Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

hva er egenTlig åpeNhet?
10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Tema i år er «Bli
med! Spre kunnskap og snakk sammen.» Et av hovedargumentene
bak Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) var å skape
større åpenhet om psykisk helse. Formidling av at alle har en psykisk
helse – noen ganger er den bra, andre ganger dårlig. Livet går
opp og ned, og for å skape større forståelse er det ønskelig med
åpenhet om hvordan man har det. Så langt var alle enig. Likevel
deltok jeg i mange diskusjoner underveis omkring hva åpenhet
betydde, om hva skulle man være åpen om og overfor hvem, og
ville det bidra til at vi fikk det bedre sånn umiddelbart?
Jeg tror det er viktig at man har klart for seg hva som menes når
ordet åpenhet benyttes. Viktigst for alle oss som arbeider med og
for psykisk helse, er å få bort det tabubelagte og skammen som
tidligere var forbundet med psykiske problemer og sykdom. Å
være åpen om hvordan man har det kan bidra til å ta bort det
skjulte, mystiske og myteomspunnende – men ikke nødvendigvis.
I vår iver etter å alminneliggjøre psykiske vansker så kan vi ta for
lettvint på smerten og bagatellisere opplevelsen som den som er syk
har. Her ligger en fallgruve. En annen er at vi tror åpenhet i seg selv
endrer menneskers holdninger.
Likevel vil jeg hevde at det er helt nødvendig at vi åpner opp for
å snakke om og gi riktig, tilpasset informasjon om hva psykisk helse
er, og hva den betyr for den enkelte av oss. Det er alminnelig
helse opplysning som alle bør få. De siste tiårene har endret befolkningens
oppfatning av psykisk helse betydelig. Det vet vi som
arbeider i feltet.
«deT er vikTig aT man har klarT for seg hva
som menes når ordeT åpenheT benyTTes.»
iNNspill kRONIkk kronikk
randi talseth
Generalsekretær, Voksne for Barn
Generalsekretær i Mental Helse Ungdom – Adrian Tollefsen –
sier i vårt intervju med ham at han synes det er for mye åpenhet.
Det er bekymringer vi må ta på alvor. Et barn skal få lov til å være
barn. Voksne for Barn har arbeidet for at barn som pårørende av
psykisk syke ellerrusmiddelavhengige foreldre skal få den hjelp og
støtte de trenger. Vi må tilpasse det vi sier og gjør til barnet selv.
Riktig informasjon har de rett på, men ikke la sykdommen dominere
hele familien. Når vi sier vi skal være åpne overfor barna om
psykisk sykdom så betyr ikke det at vi skal snakke om det hele tida
– tvert i mot. Åpenhet må ikke forveksles med hovedfokus. Å leve
så normalt som mulig er et godt utgangspunkt.
Adrian var heldig fordi han hadde andre voksne rundt seg som
tillot at han kunne ha et barns hverdag i stor grad. Det er det mange
i hans situasjon som ikke har, og de må ha mer hjelp enn bare
informasjon. Motsatsen til åpen er å være lukket – i denne
sammen heng ikke å si noe om situasjonen. Fortielse har aldri
hjulpet noen, men hva man er åpen om må man velge med omhu
og ut ifra hvem det gjelder og situasjonen man står i. l
Foto: christopher olssøN
3
MagasiNet voksNe for barN
3/2012