Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

likT fokus: Lindboe mener det er fint at hun og barneministeren begge har utsatte barn som sentral hjertesak.
– Ja, det er også en god idé - barn må bli involvert i ansettelsen
av dem!
Særlig trekker Lindboe fram læreryrket.
– At en lærer er på nett med barn og unge er ikke selvsagt. Den
eneste måten å finne ut det på er å la dem få snakke med barna.
Barna kan ikke bytte «arbeidsplass». De er prisgitt skolen og lærerne.
De må leve med den læreren de får i flere år. For det er vanskelig
å bli kvitt en dårlig lærer som først er ansatt.
Men Lindboe understreker at barna ikke skal ha ansvaret i ansettelsessaker,
de skal ha innflytelse. Derfor synes hun kritikken mot at
barnepanelet ikke fikk det avgjørende ordet da barneombudet
skulle utnevnes, er skivebom. At de fikk komme med en grundig og
selvstendig vurdering av hver enkelt av de fire finalistkandidatene ga
dem solid innflytelse, mener hun.
helsesøster må nærmere Andre saker som ligger det nye barneombudets
hjerte nær er mobbing og det psykososiale miljøet på
skolen samt barnehelse - somatisk helse og psykisk helse.
Hun ønsker seg dit at psykisk lidelse blir like lite skambelagt som
kreft – at åpenheten rundt det blir på linje med åpenheten rundt
fysiske sykdommer.
– Det er viktig å komme inn med lavterskeltilbud på feltet psykisk
helse. Ikke alle må behandles på Bup – da har problemene ofte
blitt større enn nødvendig. Helsesøstrene er kommet for langt vekk.
Jeg ønsker meg dem tilbake – daglig og på hver enkelt skole.
Et godt fungerende barnevern kan også bidra til å hindre psykiske
problemer hos barn. Men denne institusjonen har vært i hardt
vær i sommer etter at Høyres Erna Solberg kom med utspillet om å
legge ned Buf-etat, Riksrevisjonen kom med en svært kritisk rapport
om det kommunale barnevernet og tidligere barneombud, Reidar
Hjermann, ønsket seg et barnevern overtatt av staten.
– Hva er dine tanker om barnevernet etter alt dette?
aktuelt profilen
– Barnevernet er ikke i utgangspunktet mitt fagområde, så dette
må jeg sette meg bedre inn i. Men uansett hvordan man velger å
organisere det må ikke de barnevernsansatte sitte for alene – fagmiljøene
må ikke være for små. Barneombudet har anbefalt minst fem
ansatte per kontor, forteller hun.
Det kan være vanskelig å beskylde foreldre du kjenner personlig
for omsorgsvikt, vold eller overgrep, og er fagmiljøene for små i
lokalsamfunn der alle kjenner alle kan utsatte barna miste beskyttelsen
de burde hatt.
mer adopsjon En annen ting ved barnevernet som bekymrer det
nye barneombudet er at det ofte er de yngste og mest uerfarne som
kommer opp i de mest akutte og vanskelige situasjonene.
– De unge og uerfarne mangler tyngde i møte med foreldre. En
24-åring som må ta dyptgripende avgjørelser i en akutt sak overfor
en familie er ikke bra. Den solide kompetansen og den brede erfaringen
må ligge i 1.linja, understreker hun.
Lindboe er tilhenger av at barnevernet griper inn tidlig, og av at
den biologiske tilknytningen skal være underordnet når det skal
avgjøres hvem barn skal vokse opp hos.
– I jobben min har jeg av og til grått når jeg har sett en mor med
store problemer få ta med barnet sitt hjem. Jeg har sett at dette har
måttet gå galt, men har ikke kunnet gjøre noe. Det er viktig å ta barna
fra foreldre som sliter mye mens barna er helt små – før den dysfunksjonelle
tilknytningen begynner. Der er jeg veldig kompromissløs.
Hun mener det er helt uakseptabelt at barn har seks-sju fosterhjemsplasseringer
eller tilsvarende antall institusjonsplasseringer.
– Jeg ønsker meg en mer utstrakt bruk av adopsjon – det gir mer
dedikerte voksne, og vi må tilby det beste! En fosterhjemsgutt jeg
snakket med en gang fortalte at «Joda, jeg har det ok her, men det er
jo bare en jobb for dem». Ingen skal måtte føle seg som noens
jobb! l
13
MagasiNet voksNe for barN
3/2012