Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

«deT å bli bedre er vikTigere enn å bli besT, og å bli
besT er mindre vikTig enn reTT og sleTT å ha deT gØy
med venner.»
et tilbakevendende spørsmål i barneidretten er hvorvidt
fokus er å vinne eller ha det gøy. Og hele tiden søke å bli en bedre
utøver, utvikle ferdighetene sine og å konkurrere for å vinne settes
gjerne opp som en motsetning til det å delta i idrett for å ha det gøy.
Denne motsetningen finnes blant barna, blant foreldre, og innad i
idrettsklubbene. «Det er ikke morsomt å drive med idrett når man
bare taper», er et ofte brukt argument, og det er sikkert mye rett i
det. Men kanskje er det sånn at det å vinne ikke er like viktig for alle
barn og unge. At det å bli bedre er viktigere enn å bli best, og å bli
best er mindre viktig enn rett og slett å ha det gøy med venner.
Nokså mange barn er faktisk helt fornøyde med kampen – både når
de vinner og taper. Utfordringen idretten har, i likhet med skolen, er
å gi et tilbud som ivaretar begge leirene – som kan gi utfordringer
både til de som sikter mot å bli blant de beste – og de som synes det
er gøy å spille ball med venner. Spørsmålet «hvem vant» kan noen
ganger være både trivielt og banalt og ikke være i nærheten av å
fange opp opplevelsen av det å delta. Andre ganger er spørsmålet
helt presist og nødvendig.
Men hvem var det egentlig som vant i sommer? Vel, det var
håndballjentene og Eirik Veras Larsen som vant norsk OL-gull og
engelskmannen Bradley Wiggins som vant Tour de France.
Romfolket i Oslo vant noen slag, men tapte nok mer enn de vant. På
Ekebergsletta ble det mange stolte cupmestre. Men vår klare vinnerfavoritt
er uten tvil det tapende jentelaget. Laget som enda hadde
mye å øve på, men som hadde viste frem mengder pågangsmot,
innsatsvilje, som aldri ga seg og som stort sett var i godt humør når
kampene ble blåst av. l
39
MagasiNet voksNe for barN
3/2012