Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

hvordan snakke med barn
om foreldre som har
psykiske helseproblemer
410 000 barN har forelDre MeD psykiske liDelser i Norge (torvik & rognmo 2011).
av Disse er Det beregNet at 115 000 har alvorlige lidelser. Det er 1,1 MillioNer
barN i Norge uNDer 18 år soM iNNebærer at 37,3 proseNt av alle
barN har eN eller begge forelDre MeD psykiske liDelser. konsekvensene
for barna kan være store.
illustrasjoNsFoto colourbox
vi vet at psykiske lidelser hos foreldrene
representerer en risikofaktor
for utvikling av psykiske lidelser hos
barna. Årsakene kan være av arvelig art,
at kvaliteten på samspillet mellom foreldrene
og barna forringes som følge av foreldrenes
sykdom eller kombinasjoner av disse to
årsaksfaktorene. I tillegg kan barnas opplevelse
av å ha psykisk syke foreldre påvirke
deres psykiske helse. Noen barn blir redde
når de ikke får informasjon om foreldrenes
psykiske sykdom. De observerer forandringer
i dagliglivet. De faste rutinene som
måltider, stell, innkjøp og at foreldrene går
og kommer tilbake fra jobb svikter. De blir
engstelige for om foreldrene noen gang blir
friske eller i verste fall kan dø. Reaksjonsmåtene
fra barna er ganske forskjellige.
Noen forsøker å ta ansvar, går inn i omsorgsrollen
og påtar seg et ansvar som barn ikke
skal ha. Andre trekker seg tilbake, deltar ikke
i det sosiale liv i familien og mister derved
familien som trygg base og nært nettverk.
Begge rollene kan bidra til psykiske helseplager,
ofte i form av depresjon og angst.
(Haugland, Ytterhus & Dyregrov, 2012).
helsepersonelloven fikk nye bestemmelser
i § 10a i 201, som trådte i kraft 1.1.
2010: Helsepersonells plikt til å bidra til å
ivareta barn som pårørende. Her lovfestes det
at helsepersonell skal bidra til å ivareta det
behovet for informasjon og nødvendig opp-
følging som mindreårige barn av pasient
med psykisk sykdom (samt rusavhengighet
og somatisk sykdom) kan ha som følge av
forelderens tilstand. Spesialisttjenestelovens
§ 3-7a møter denne bestemmelsen med å
pålegge alle helseinstitusjoner å ha barneansvarlig
personell med ansvar for å fremme
og koordinere oppfølging av mindreårige
barn med psykiske syke pasienter (samt
rusmiddelavhengige, somatisk sykdom og
skadde). Lovendringene tar hensyn til den
kunnskapen vi har om barns behov for
kunnskap. Barn har ikke forutsetninger for å
forstå sammenhenger de ikke blir forklart.
De konstruerer i stedet sammenhenger som
ikke er riktige. En ubetydelig krangel med
mor kan i barnets fantasiverden bli årsaken
til at mor ligger hele dagen og ikke vil snakke.
Krangelen blir årsaken til mors depresjon og
barnet får dårlig samvittighet og føler skyld.
Barnet trenger derfor hjelp til å se de reelle
sammenhengene mellom mors sykdom og
sine egne opplevelser og erfaringer.
i prinsippet kan man snakke med barn om
alt. Samtalene må tilpasses barnets alder og
utviklingsnivå. Det vil imidlertid kunne
være detaljer om en hendelse som barn ikke
trenger å vite. Det viktigste målet med å
snakke med barn om vanskelige tema er å
skape trygghet (Raundalen & Schultz 2008).
I samtaler om foreldres psykiske lidelser vil
det handle om at barnet kjenner igjen
v
Willy-Tore Mørch
er psykolog og professor i
barn og unges psykiske
helse. Han er ansatt ved
Universitetet i Tromsø, og
er ærestalsperson for
Voksne for Barn.
33
MagasiNet voksNe for barN
3/2012