Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

More documents

Recommendations

Info

Mor ble alvorlig psykisk syk Når uNgeNe var velDig sMå. familien gjorde det som var vanlig – De sNakket ikke oM Det. Starten på livet var vanskelig for småjentene Hulda Dòra og Hanna. Hulda var bare to og et halvt år og søsteren Hanna var fire måneder da mammaen ble syk. Pappa Styrmir Gunnarsson var travel redaktør for en av de største avisene på Island, da konas psyk iske sykdom rammet familien i 1968. Heldigvis kunne besteforeldrene hjelpe, så barna bodde i perioder hos dem. – Vi ønsket å beskytte jentene, og da mente vi at det var det beste ikke å snakke om sykdommen. Det har tatt mange år før vi har forstått at det var veldig feil, fortalte Styrmir Gunnarsson da hele familien gjestet NoFoCif-konferansen (Nordic Forum – Children in Focus) i Oslo i mai. Voksne for Barn var vertskap for den årlige, nordiske nettverkssamlingen. erfaringene i bokform – Vi skulle ha snakket med barna tidligere, men vi gjorde bare det som var vanlig, sa Gunnarsson. Han understreket at han ikke klandrer helsevesenet, fordi man rett og slett ikke visste bedre på den tiden. Ingen forsto den gang at også familien trengte hjelp når den ene forelderen ble så syk. Styrmir Gunnarsson er klar i sitt budskap til dagens helsevesen: Barna bør behandles som en del av den voksne pasientens behandling. – Psykisk sykdom er et skjult, men stort problem i det islandske samfunnet. Vi vil gjerne bidra med åpenhet for å hjelpe andre i samme situasjon. Familien har gitt ut boka «Grenseløs fortid – historie om psykisk sykdom» (Ómunatíð Saga um geðveiki) på Island, om sine 40 år med psykisk sykdom i familien. tok tidlig ansvar i familien – Jeg har to mødre, min mor og min syke mor. Når noen dør, er det avsluttende, og en sorg som går over. Å leve med sykdom er en evig sorg, fortalte eldstedatteren Hulda Dóra. – I 40 år har jeg levd med skam på grunn av samfunnets uvitenhet om psykisk sykdom og hvordan det påvirker familien, sårene er dype, innrømmet hun. Hulda Dóra husker erting, og den alltid tilstedeværende følelsen av å være ukomfortabel fordi noe var unormalt. Hun tok tidlig ansvar for praktiske oppgaver i hjemmet, som for eksempel juleforberedelsene. Som eldst følte hun også mye ansvar 20 MagasiNet voksNe for barN 3/2012 40 år med forTielse tekst heidi kristiansen foto birthe bratvold og visir.is og omsorg overfor søsteren Hanna. Å ha venner hjemme på besøk var hun aldri komfortabel med. – Jeg skjønte jo at min mor ikke var som de andres, hun var uforutsigbar og jeg visste aldri hvordan hun ville reagere. Men ingen ga oss informasjon om mors diagnoser schizofreni og bipolar lidelse, og hva det innebærer. Eneste forklaring vi fikk var at mor var syk i hodet. var redd moren skulle dø Fra sykehusbesøkene husker hun med glede ei dukke, og hvordan den så ut. Ellers har hun ikke så mange minner derfra, mer følelser. Som følelsen av redsel over at mor skulle dø. – Jeg har mye sinne og sorg i meg mot helsevesenet og mot sykdommen. Men jeg har akseptert det og jobber meg gjennom disse følelsene. Jeg måtte velge ikke å la sykdommen ta kontroll og påvirke mitt liv. Videre fortalte Hulda Dóra om tausheten som skjulte usikkerhet, frykt og skam. – Det er fortsatt vanskelig å gjøre det jeg gjør her i dag, men det er min måte å avvise tausheten på. Hun var voksen før hun første gang snakket med kjæresten og noen venner om morens sykdom. familie og venner støttet opp Hulda Dòra fortalte at hun har klart seg bra i livet, tross familiens utfordringer. Hun pekte på storfamilien, gode venner og en støttende lærer som viktige faktorer som har bidratt til det. – Det har vært, og er et privilegium å få være mammas datter. Jeg har utviklet styrker som jeg kanskje ellers ikke ville ha hatt. Sykdommen har gjort meg mer tolerant, empatisk og vidsynt enn mange andre. Det har riktignok vært en høy pris for disse ferdighetene, erkjente eldstedatteren. Hun forteller at hun også har mange gode familieminner, for eksempel fra ferier. Det var gode stunder for familien som ga viktig styrke til dem alle. – Jeg er så glad for at mor ikke ga opp, at hun har overlevd sykdommen i 40 år nå, tross alt det vanskelige. I gode perioder er mamma en god støtte som bestemor for mine barn, fortalte Hulda Dòra. Hun synes det islandske helsevesenet i dag gjør mer enn før for barn som er pårørende, men det støttes fortsatt ikke nok opp om barna. – Det er som at en familie faller i en elv og holder på å drukne,
uTfordringer: Familien Gunnarsson har levd med psykisk sykdom i 40 år. Nå snakker de om det. ved en virkelig ulykke ville man jo reddet barna også! barn med spesielle behov Minstejenta Hanna ble født fem måneder før mor ble diagnostisert. Hun har slitt mye med skyldfølelse og spurt seg selv om det var hennes feil at moren ble syk, siden det startet da hun ble født». – I dag vet man mer om at det kan skade barnets utvikling senere om det ikke får tilknytning til mor de første 18 månedene. Ingen forsto den gangen at vi var barn som hadde spesielle behov. Hun synes det har vært tøft å delta i familiens bokutgivelse, men også veldig nyttig for bearbeiding av egne følelser. Hanna mener det var et godt valg at barna fikk være hos besteforeldrene når de var små. – Når mor var syk, levde jeg med kronisk stress. Det var dramatisk når hun ble veldig syk. Hun mistet seg selv, og behandlingene den gangen var sjokkerende i seg selv. Noen ganger voldelige. Jeg var konstant urolig for hva det neste skulle bli. Mors sykdom er hele tiden uforutsigbar, man vet aldri. – Pappa er uten tvil en mann som har sterk motstandskraft. Han har gjort en utrolig innsats, under utrolige omstendigheter, fortalte Hanna. Også Hanna har en klar melding til helsevesenet. – Det er i dag opprettet krise- og rehabiliteringsteam til familier etter ulykker og katastrofer. Det må komme et lignende apparat også til pårørende av psykisk syke. l RYGG & REHAB naprapatklinikk Vi hjelper deg med plager i muskler og ledd grundig utredning kort ventetid akuttvakt kveldsåpent hver dag Avd. Røyken: 3128 0051 online booking Avd. Sætre: 3279 0051 www.rygg-rehab.no Avd. Heggedal (åpner i sommer) man-fre: 08-20 Søm & Idestua DA Sentrumsvegen 120, 3550 Gol Telefon: 32 07 42 29 • Mobil:908 23 581 Selskapsklær, Brudeklær, Bunad 21 MagasiNet voksNe for barN 3/2012
Page 1 and 2: Tema Nr. 3 // 2012 91. årgaNg MAGA
Page 3 and 4: hva er egenTlig åpeNhet? 10. oktob
Page 5 and 6: de bryr seg i NitteDal Da NitteDal
Page 7 and 8: kort vei fra bunn til topp i kommun
Page 9 and 10: «drØmmevergen er en som har hJerT
Page 11 and 12: BILLEDTEKST:xxxxxxxxxx «Jeg Trenge
Page 13 and 14: likT fokus: Lindboe mener det er fi
Page 15 and 16: foto: thiNkstock Å skjønne unger
Page 17 and 18: Ønsker seg barn selv: Sammen med s
Page 19: - Sørg for at åpenheten ikke blir
Page 23 and 24: Frivillig 1. hvorfor har du engasje
Page 25 and 26: leTT TilgJengelig: Huba.no gjør de
Page 27 and 28: «The fuTure›s so brighT, i´ve g
Page 29 and 30: - Vi kommer sikkert til å snakke m
Page 31 and 32: med fokus på den alvorlighetssgrad
Page 33 and 34: hvordan snakke med barn om foreldre
Page 35 and 36: I Bekymringstjenesten Voksne for Ba
Page 37 and 38: verdensdagen for psykisk helse 10.
Page 39 and 40: «deT å bli bedre er vikTigere enn

Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?