You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I tillegg til å være kompetente låtskrivere<br />
utmerker både gitarist Lele<br />
Hofmann og keyboardist Giovanni<br />
Galfetti seg som gode solister. Galfetti<br />
får vist seg fram blant annet i<br />
Love Warchild of ‘64 som er en energisk<br />
låt med mange overraskende<br />
vendinger. I tillegg til bandet (som<br />
har “standard” besetning) hører vi<br />
gjestemusikere på den tidligere<br />
nevnte sekkepipe, fløyte og trompet<br />
– korte, men velplasserte bidrag<br />
som er med på å gjøre musikken<br />
mer interessant.<br />
Alt i alt en fin plate som trygt kan<br />
anbefales til alle som liker sin progrock<br />
mektig og pompøs – intelligent,<br />
men uten alt for mange luftige<br />
utflukter.<br />
Prog Factory<br />
P.O.Box 1339 , CH-6601 Locarno 1, Sveits<br />
www.progfactory.com<br />
SYMPHONY X<br />
the odyssey<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap InsideOut<br />
Katalog<strong>nr</strong> IOMCD 109<br />
Spilletid 66:59<br />
Jon Christian Lie<br />
t av de store flaggskipene<br />
innen prog-metall for tiden er Eutvilsomt<br />
Symphony X fra New<br />
Jersey. Denne gangen handler det<br />
om et konseptalbum titulert The<br />
Odyssey. Konseptet er basert på historien<br />
om “Odysseus reiser”.<br />
Til forskjell fra forrige album V, som<br />
var et noe mer harmonisk og symfonisk<br />
album, har de denne gangen<br />
gått inn for å skape et tyngre, råere<br />
og aggressivt sound. Det skinner<br />
klart igjennom allerede i åpningskuttet<br />
Inferno (Unleash The Fire)<br />
hvor vokalist Russel Allen har en<br />
overraskende rå metode å vrenge<br />
vokalen sin på. Det er nesten så<br />
man lurer på om det holder på å<br />
rable for fyren! Tempoet er også<br />
skrudd opp ytterligere noen hakk.<br />
Samtidig får de med seg det melodiøse.<br />
Selve høydepunktet kommer mot<br />
slutten av plata i det 24 minutter<br />
lange tittelkuttet The Oddyssey. Et<br />
spor som forener prog-metall med<br />
klassisk progrock og som preges av<br />
et grandiøst og symfonisk lydbilde<br />
som kan minne om det gruppa<br />
bedrev på sitt forrige verk V. Per-<br />
sonlig fant jeg det foregående studioalbumet<br />
til Symphony X mer oppfinnsomt<br />
og variert enn denne utgivelsen<br />
og jeg håper på et mer symfonisk<br />
album neste gang.<br />
InsideOut Music<br />
Kolpingstrasse 9-11, 47533 Kleve, Tyskland<br />
www.insideout.de<br />
TANTRA<br />
holocausto<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Portugal<br />
Innspilt 1979<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGNG 4489.AR<br />
Spilletid 43:37<br />
P<br />
Johan Dalsrud<br />
ortugals fremste symfoniske progressive<br />
ensemble hadde en rela-<br />
tivt grei oppslutning på slutten<br />
av 70 tallet. Og denne, deres andre<br />
utgivelse, ble utgitt med stor støtte i<br />
hjemlandet. Stilen er melodiøs, og<br />
småjazzete symfonisk progrock som<br />
de beste i denne klassen. Sparsommelig<br />
portugisisk vokal, og dermed en<br />
god del greie instrumentalpartier.<br />
Gjengen dro nesten på turne med<br />
Peter Gabriel i 1980, men ble vraket<br />
til fordel for de da unge og lovende<br />
guttene i Simple Minds. Der kunne<br />
eksponeringen av Tantra nådd andre<br />
europeiske marker, men slik ble det<br />
altså ikke.<br />
Etter dette gjorde bandet tabben som<br />
så mange andre på den tiden. De forenklet<br />
sitt musikalske uttrykk og la<br />
seg på en vanligere stil, begynte å<br />
synge på engelsk for å tekkes radio,<br />
og mistet sitt hjemmepublikum. Heller<br />
ingen nye fans lot seg imponere,<br />
og populariteten sank drastisk. Bandet<br />
ble oppløst i 81, men har i disse<br />
dager kommet sammen igjen for å<br />
friske opp det opprinnelige uttrykket<br />
fra ‘gamle dager’.<br />
Men i mellomtiden kan vi jo nyte<br />
denne skiva, en tidstypisk symfonisk<br />
progrock skive som føyer seg<br />
pent inn i kategorien rundt PFM,<br />
Yes og fusionbandene på denne<br />
tiden. Anbefales derfor til nostalgikere<br />
som synes alt var mye bedre på<br />
70-tallet.<br />
Musea<br />
138 Rue de Vallieères, 57070 Metz, Frankrike<br />
www.musearecords.com<br />
THE GUARDIAN’S OFFICE<br />
the guardian’s office<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Cyclops<br />
Katalog<strong>nr</strong> CYCL 128<br />
Spilletid 46:59<br />
B<br />
Jon Christian Lie<br />
ak det merkverdige bandnavnet<br />
Guardian’s Office skjuler<br />
det seg medlemmer fra Fruit-<br />
cake og Dionysos. Med andre ord<br />
nok et tilskudd på den hjemlige<br />
progfronten. Bandet består av Tony<br />
Johannessen (vokal, keyboards, backing<br />
vokal), Morten Eriksen (gitarer,<br />
bass) - begge fra Dionysos, samt<br />
Frøydis Maurtvedt (bass, bass-pedaler)<br />
og Pål Søvik (trommer, backing<br />
vokal), sistnevnte fra Fruitcake.<br />
Vi lar det være sagt med en gang.<br />
Denne plata låter ikke helt ulikt<br />
Fruitcake. Det kan være ulike grunner<br />
til det. For det første er albumet<br />
innspilt i det studioet som Fruitcake<br />
benytter seg av, med Pål Søvik bak<br />
spakene. Der har de tilgang til<br />
mange av de samme instrumentene<br />
som nevnte band tar i bruk, som<br />
f.eks. minimoog og basspedaler.<br />
Søvik er også en sentral aktør på<br />
låtskriverfronten i Guardian’s Office.<br />
Den mest markante forskjellen<br />
mellom disse to bandene er nok det<br />
faktum at Tony Johannessen tar seg<br />
av hovedvokalen i Guardian’s Office.<br />
Ifølge forhåndsomtalen høres Guardian’s<br />
Office ut som en krysning<br />
mellom Deep Purple og Genesis. Det<br />
er nok mye sannhet i den beskrivelsen.<br />
Her finner vi knallhard 70talls<br />
inspirert tungrock i god Deep<br />
Purple-ånd, mer balladepreget progrock<br />
og storslått symfonisk rock<br />
som glimtvis kan minne om Genesis.<br />
Gjennomgående i lydbildet ligger<br />
hammondorgelet og svever og tilfører<br />
geniun 70-tallsstemning. Noen<br />
av de mer proggete kuttene har<br />
også litt spenstig rytmikk, ikke helt<br />
ulikt Gentle Giant. Gitarspillet kan<br />
minne om alt fra Richie Blackmore<br />
til Jan Akkermann, og er i god klassisk<br />
70-tallstradisjon.<br />
Et absolutt oppløftende bidrag til<br />
norsk prog som sikkert vil falle i<br />
smak hos de som har sans for Fruitcake<br />
og Deep Purple.<br />
Cyclops<br />
33a Tolworth Park Road, Tolworth,<br />
Surrey KT6 7RL, England<br />
www.gft-cyclops.co.uk<br />
THE WATCH<br />
ghost<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Italia<br />
Innspilt 2000-2001<br />
Utgitt 2001<br />
Plateselskap Lizard<br />
Katalog<strong>nr</strong> Lizard 022<br />
Spilletid 47:08<br />
D<br />
Rikard A Toftesund<br />
ette er arvtagerne til gruppen<br />
The Night Watch, som spilte<br />
relativt pregløs symfonisk<br />
rock etter forbildene KC. Ghost trekker<br />
snarere på Genesis, med en tro<br />
Gabriel-klone bak mikrofonen, messende<br />
metafysiske lyriske budskap<br />
på engelsk – i grunnen et uvanlig<br />
trekk for et italiensk progband.<br />
Og dette blir kanskje deres bane.<br />
Albumet har faktisk et overskudd av<br />
gode melodiske, harmoniske og<br />
dynamiske ideer, iblant også flere<br />
finurlige innfall på arrangementsiden,<br />
parret av utsøkt instrumentalt<br />
håndverk og klokkeklare studioverdier.<br />
Disse erkjennelsene undergraves<br />
dog av gruppens transparente artisteri;<br />
The Watch vil liksom ikke bare<br />
LYDE som noen andre – de låter som<br />
om målet faktisk er å VÆRE Genesis.<br />
Ergo lekker luften ut av ballongen<br />
på en CD som kunne vært noe helt<br />
for seg selv.<br />
Lizard<br />
Via AIDO, 27, 31022 Preganziol TV/I, Italia<br />
TIRED TREE<br />
changing sides<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 2001<br />
Utgitt 2001<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4443.AR<br />
Spilletid 50:37<br />
Johan Dalsrud<br />
ak navnet Tired Tree skjuler<br />
seg den <strong>23</strong> år gamle Mattias BHolmgren.<br />
Han har bakgrunn<br />
som trommis i en del svenske metal<br />
Side 38 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>23</strong>