30.07.2013 Views

Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

I tillegg til å være kompetente låtskrivere<br />

utmerker både gitarist Lele<br />

Hofmann og keyboardist Giovanni<br />

Galfetti seg som gode solister. Galfetti<br />

får vist seg fram blant annet i<br />

Love Warchild of ‘64 som er en energisk<br />

låt med mange overraskende<br />

vendinger. I tillegg til bandet (som<br />

har “standard” besetning) hører vi<br />

gjestemusikere på den tidligere<br />

nevnte sekkepipe, fløyte og trompet<br />

– korte, men velplasserte bidrag<br />

som er med på å gjøre musikken<br />

mer interessant.<br />

Alt i alt en fin plate som trygt kan<br />

anbefales til alle som liker sin progrock<br />

mektig og pompøs – intelligent,<br />

men uten alt for mange luftige<br />

utflukter.<br />

Prog Factory<br />

P.O.Box 1339 , CH-6601 Locarno 1, Sveits<br />

www.progfactory.com<br />

SYMPHONY X<br />

the odyssey<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 2002<br />

Utgitt 2002<br />

Plateselskap InsideOut<br />

Katalog<strong>nr</strong> IOMCD 109<br />

Spilletid 66:59<br />

Jon Christian Lie<br />

t av de store flaggskipene<br />

innen prog-metall for tiden er Eutvilsomt<br />

Symphony X fra New<br />

Jersey. Denne gangen handler det<br />

om et konseptalbum titulert The<br />

Odyssey. Konseptet er basert på historien<br />

om “Odysseus reiser”.<br />

Til forskjell fra forrige album V, som<br />

var et noe mer harmonisk og symfonisk<br />

album, har de denne gangen<br />

gått inn for å skape et tyngre, råere<br />

og aggressivt sound. Det skinner<br />

klart igjennom allerede i åpningskuttet<br />

Inferno (Unleash The Fire)<br />

hvor vokalist Russel Allen har en<br />

overraskende rå metode å vrenge<br />

vokalen sin på. Det er nesten så<br />

man lurer på om det holder på å<br />

rable for fyren! Tempoet er også<br />

skrudd opp ytterligere noen hakk.<br />

Samtidig får de med seg det melodiøse.<br />

Selve høydepunktet kommer mot<br />

slutten av plata i det 24 minutter<br />

lange tittelkuttet The Oddyssey. Et<br />

spor som forener prog-metall med<br />

klassisk progrock og som preges av<br />

et grandiøst og symfonisk lydbilde<br />

som kan minne om det gruppa<br />

bedrev på sitt forrige verk V. Per-<br />

sonlig fant jeg det foregående studioalbumet<br />

til Symphony X mer oppfinnsomt<br />

og variert enn denne utgivelsen<br />

og jeg håper på et mer symfonisk<br />

album neste gang.<br />

InsideOut Music<br />

Kolpingstrasse 9-11, 47533 Kleve, Tyskland<br />

www.insideout.de<br />

TANTRA<br />

holocausto<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Portugal<br />

Innspilt 1979<br />

Utgitt 2002<br />

Plateselskap Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> FGNG 4489.AR<br />

Spilletid 43:37<br />

P<br />

Johan Dalsrud<br />

ortugals fremste symfoniske progressive<br />

ensemble hadde en rela-<br />

tivt grei oppslutning på slutten<br />

av 70 tallet. Og denne, deres andre<br />

utgivelse, ble utgitt med stor støtte i<br />

hjemlandet. Stilen er melodiøs, og<br />

småjazzete symfonisk progrock som<br />

de beste i denne klassen. Sparsommelig<br />

portugisisk vokal, og dermed en<br />

god del greie instrumentalpartier.<br />

Gjengen dro nesten på turne med<br />

Peter Gabriel i 1980, men ble vraket<br />

til fordel for de da unge og lovende<br />

guttene i Simple Minds. Der kunne<br />

eksponeringen av Tantra nådd andre<br />

europeiske marker, men slik ble det<br />

altså ikke.<br />

Etter dette gjorde bandet tabben som<br />

så mange andre på den tiden. De forenklet<br />

sitt musikalske uttrykk og la<br />

seg på en vanligere stil, begynte å<br />

synge på engelsk for å tekkes radio,<br />

og mistet sitt hjemmepublikum. Heller<br />

ingen nye fans lot seg imponere,<br />

og populariteten sank drastisk. Bandet<br />

ble oppløst i 81, men har i disse<br />

dager kommet sammen igjen for å<br />

friske opp det opprinnelige uttrykket<br />

fra ‘gamle dager’.<br />

Men i mellomtiden kan vi jo nyte<br />

denne skiva, en tidstypisk symfonisk<br />

progrock skive som føyer seg<br />

pent inn i kategorien rundt PFM,<br />

Yes og fusionbandene på denne<br />

tiden. Anbefales derfor til nostalgikere<br />

som synes alt var mye bedre på<br />

70-tallet.<br />

Musea<br />

138 Rue de Vallieères, 57070 Metz, Frankrike<br />

www.musearecords.com<br />

THE GUARDIAN’S OFFICE<br />

the guardian’s office<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Norge<br />

Innspilt 2002<br />

Utgitt 2002<br />

Plateselskap Cyclops<br />

Katalog<strong>nr</strong> CYCL 128<br />

Spilletid 46:59<br />

B<br />

Jon Christian Lie<br />

ak det merkverdige bandnavnet<br />

Guardian’s Office skjuler<br />

det seg medlemmer fra Fruit-<br />

cake og Dionysos. Med andre ord<br />

nok et tilskudd på den hjemlige<br />

progfronten. Bandet består av Tony<br />

Johannessen (vokal, keyboards, backing<br />

vokal), Morten Eriksen (gitarer,<br />

bass) - begge fra Dionysos, samt<br />

Frøydis Maurtvedt (bass, bass-pedaler)<br />

og Pål Søvik (trommer, backing<br />

vokal), sistnevnte fra Fruitcake.<br />

Vi lar det være sagt med en gang.<br />

Denne plata låter ikke helt ulikt<br />

Fruitcake. Det kan være ulike grunner<br />

til det. For det første er albumet<br />

innspilt i det studioet som Fruitcake<br />

benytter seg av, med Pål Søvik bak<br />

spakene. Der har de tilgang til<br />

mange av de samme instrumentene<br />

som nevnte band tar i bruk, som<br />

f.eks. minimoog og basspedaler.<br />

Søvik er også en sentral aktør på<br />

låtskriverfronten i Guardian’s Office.<br />

Den mest markante forskjellen<br />

mellom disse to bandene er nok det<br />

faktum at Tony Johannessen tar seg<br />

av hovedvokalen i Guardian’s Office.<br />

Ifølge forhåndsomtalen høres Guardian’s<br />

Office ut som en krysning<br />

mellom Deep Purple og Genesis. Det<br />

er nok mye sannhet i den beskrivelsen.<br />

Her finner vi knallhard 70talls<br />

inspirert tungrock i god Deep<br />

Purple-ånd, mer balladepreget progrock<br />

og storslått symfonisk rock<br />

som glimtvis kan minne om Genesis.<br />

Gjennomgående i lydbildet ligger<br />

hammondorgelet og svever og tilfører<br />

geniun 70-tallsstemning. Noen<br />

av de mer proggete kuttene har<br />

også litt spenstig rytmikk, ikke helt<br />

ulikt Gentle Giant. Gitarspillet kan<br />

minne om alt fra Richie Blackmore<br />

til Jan Akkermann, og er i god klassisk<br />

70-tallstradisjon.<br />

Et absolutt oppløftende bidrag til<br />

norsk prog som sikkert vil falle i<br />

smak hos de som har sans for Fruitcake<br />

og Deep Purple.<br />

Cyclops<br />

33a Tolworth Park Road, Tolworth,<br />

Surrey KT6 7RL, England<br />

www.gft-cyclops.co.uk<br />

THE WATCH<br />

ghost<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Italia<br />

Innspilt 2000-2001<br />

Utgitt 2001<br />

Plateselskap Lizard<br />

Katalog<strong>nr</strong> Lizard 022<br />

Spilletid 47:08<br />

D<br />

Rikard A Toftesund<br />

ette er arvtagerne til gruppen<br />

The Night Watch, som spilte<br />

relativt pregløs symfonisk<br />

rock etter forbildene KC. Ghost trekker<br />

snarere på Genesis, med en tro<br />

Gabriel-klone bak mikrofonen, messende<br />

metafysiske lyriske budskap<br />

på engelsk – i grunnen et uvanlig<br />

trekk for et italiensk progband.<br />

Og dette blir kanskje deres bane.<br />

Albumet har faktisk et overskudd av<br />

gode melodiske, harmoniske og<br />

dynamiske ideer, iblant også flere<br />

finurlige innfall på arrangementsiden,<br />

parret av utsøkt instrumentalt<br />

håndverk og klokkeklare studioverdier.<br />

Disse erkjennelsene undergraves<br />

dog av gruppens transparente artisteri;<br />

The Watch vil liksom ikke bare<br />

LYDE som noen andre – de låter som<br />

om målet faktisk er å VÆRE Genesis.<br />

Ergo lekker luften ut av ballongen<br />

på en CD som kunne vært noe helt<br />

for seg selv.<br />

Lizard<br />

Via AIDO, 27, 31022 Preganziol TV/I, Italia<br />

TIRED TREE<br />

changing sides<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Sverige<br />

Innspilt 2001<br />

Utgitt 2001<br />

Plateselskap Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4443.AR<br />

Spilletid 50:37<br />

Johan Dalsrud<br />

ak navnet Tired Tree skjuler<br />

seg den <strong>23</strong> år gamle Mattias BHolmgren.<br />

Han har bakgrunn<br />

som trommis i en del svenske metal<br />

Side 38 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>23</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!