Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

Tarkus anbefaler Adventures In Modern Recording. En plate som absolutt lever opp til navnet sitt. Horn er en fremragende vokalist og Downes syntetiske orkestreringer er imponerende til 1981 å være. Plata inneholder mange fine låter som med tydelighet viser duoens progressive forkjærlighet, som I Am A Camera, Lenny og Rainbow Warrior. City Boy “You don’t have to play punk to be poor”, skrev City Boy i et innlegg i musikkavisen New Musical Express som omhandlet fattigdom blant rockemusikere. Og punk spilte de såvisst ikke. Den engelske sekstetten spilte en sofistikert popmusikk I samme stil som 10cc og Supertramp. Likheten med Supertramp lå blant annet i at de hadde to solovokalister, og felles med 10cc hadde de det musikalske uttrykket og de tette vokalharmoniene. Bandet ble startet tidlig på 70-tallet og var i utgangspunktet en ganske folk-orientert kvartett. De fikk platekontrakt med Phonogram, skaffet seg en rytmeseksjon og ga ut sin første plate, City Boy, i 1975. Plata fikk brukbare kritikker, men vakte ikke særlig oppmerksomhet. De fulgte opp med Dinner At The Ritz i 1976, hvor de foredlet sin elegante, men langt fra glatte popmusikk. I 1978 fikk de en stor hit med 5-7-0-5, og albumet som fulgte, Book Early, gjorde at bandet for alvor fikk et gjennombrudd. Suksessen ble gjentatt med The Day The Earth Caught Fire i 1979 og Heads Are Rolling i 1980. Men så ble interessen for bandet mindre, og gradvis forsvant de fra mediabildet. Frontfigurene i City Boy var Steve Broughton og Lol Mason, to fine vokalister og låtskrivere. I tillegg hadde de med Max Thomas på keyboards, Mike Slamer på gitar, Chris Dunn på bass og Roger Kent (etterfulgt av Roy Ward) på trommer. Sammen skapte de en energisk poprock med små progressive avstikkere. Tarkus anbefaler Dinner At The Ritz. Frisk, fet og festlig, fra åpningen med den klart 10cc-aktige Momma’s Boy til avslutningen med den tredelte State Secrets som omhandler storpolitikk på en ganske respektløs måte. Plata er (som nesten alle gruppas utgivelser) produsert av Robert John “Mutt” Lange, og vi merker oss at Dave Jackson og Peter Hammill gjester på tittelkuttet. Colin Blunstone Da The Zombies ble oppløst i 1968 og Colin Blunstone begynte å jobbe i forsikring, hadde han ingen planer om å returnere til musikkbransjen, men det tok ikke lang tid før han ble overtalt av den spennende produsenten Mike Hurst, som ga ham et nytt navn (Neil MacArthur) og gjorde en psykedelisk nyinnspilling av The Zombies’ største hit She’s Not There. Det resulterte i en liten hit i England, og noe senere kom Blunstone påny i kontakt med sine tidligere medspillere Chris White og Rod Argent som skaffet ham platekontrakt og produserte debutalbumet One Year som kom i 1971. Plata inneholder noen låter fra Zombies’ repertoar, og han ble backet opp av gruppa Argent på flere spor. Men mesteparten av plata var kun Blunstones stemme og Chris Gunnings innovative arrangementer for strykekvartett, ganske spesielt for tidlig 70-tall! Plata vakte da også berettiget oppmerksomhet, og Blunstone fikk en fortjent hit med en versjon av Denny Laines fine Say You Don’t Mind - som The Zombies hadde hatt på sitt repertoar på slutten, men nå med Gunnings strykerarrangement som prikken over i-en. Året etter kom Ennismore, hvor Blunstone befestet sin posisjon som en av Englands aller dyktigste vokalister. Fra dette albumet kommer utsøkte innspillinger som Andorra (skrevet av Rod Argent) og I Don’t Believe In Miracles (skrevet av Argent-medlemmet Russ Ballard). Nå fulgte LPene jevnlig, på Journey (1974) samarbeidet han blant annet med vokalgruppen The King’s Singers. I 1976 kom Planes på Elton Johns Rocketselskap (med Gus Dudgeon som produsent og med en Elton John låt - Planes - med). Plata solgte likevel dårlig, og bedre gikk det ikke med oppfølgeren Never Even Thought - et ulykkelig samarbeid med den anerkjente amerikanske produsenten Phil Schnee og topp sessionmusikere håndplukket av Elton John. I 1979 kom Blunstones siste album på lang tid, men Late Nights In Soho, ble kun utgitt i Holland, og selv dyktige musikere som Simon Phillips, John Giblin og Clem Clempson kunne ikke redde et album med altfor svakt låtmateriale. Det Colin Blunstone hadde av suksess i denne perioden kom fra andre prosjekter, først og fremst gjennom hans samarbeid med Alan Parsons, blant album på albumene Pyramid og Eye In The Sky, sistnevnte ga Blunstone en hit med Old And Wise. Enda større suksess fikk han som vokalist på Dave Stewart (ex Hatfield and the North) og Barbara Gaskins nyutgave av What Becomes Of The Broken Hearted i 1981. To år senere spilte han inn en Peter Bardens-låt, Touch. Dette ledet til et videre samarbeid i gruppa Keats, som foruten Blunstone og Bardens besto av Dave Paton (ex Pilot, senere i Camel), Ian Bairnson (også han ex-Pilot) og trommeslageren Stuart Elliott. Det ble bare en plate, og resten av åttitallet brukte Blunstone på å resirkulere sine gamle hits gjennom diverse “greatest hits” tildels i nyinnspilte og i live-versjoner. Nittitallet begynte med en “gjenforening” av The Zombies (riktignok uten Rod Argent) og plata New World er faktisk en veldig bra gjennomført “voksenpop”-plate. I 1995 var Blunstone tilbake som soloartist med Echo Bridge, med stemmen i behold og bedre låter enn på veldig lenge. The Light Inside fulgte i 1998, og Blunstones siste utgivelse er den fine Out Of The Shadows (2001) sammen med Rod Argent. Mannen som på 60-tallet ble spådd en kort sangkarriere på grunn av sin meget krevende syngestil, er fremdeles i prima form, og forsvarer betegnelsen “the finest voice in pop” som han har fått. Tarkus anbefaler One Year. Colin Blunstone har aldri overgått debutalbumet når det gjelder originalitet, låtmateriale og ren og skjær estetisk nytelse. Chris Gunnings strykerarrangementer og Blunstones stemme er en perfekt kombinasjon som yter maksimal rettferdighet til begge. Crowded House Crowded House ble formet i ruinene etter New Zealands mest kjente gruppe - Split Enz. Neil Finn og Paul Hester traff Nick Seymour i et selskap i Australia, og sammen dannet de trioen The Mullanes i 1985. Navnet varte ikke lenge, og da de året etter ga ut sitt debutalbum var navnet Crowded House for lengst på plass. Albumet solgte bra, og de hentet flere singler fra den, som Something So Strong og Don’t Dream It’s Over, trioen flyttet til USA hvor begge singlene ble suksesser - i likhet med albumet. To år senere var album nr. 2 (Temple Of Low Men) ute, men den internasjonale suksessen uteble, kun i hjemlandet Australia ble suksessen gjentatt. Plata ble muligens for melankolsk og for lite kommersiell for det amerikanske markedet. Men låter som Into Temptation og I Feel Possessed er Crowded House på sitt aller beste, og Temple Of Low Men er nok på mange måter gruppas mest undervurderte plate. Den uteblivende suksessen gjorde også at gruppa slet med å produsere oppfølgeralbumet. Plateselskapet var ikke fornøyd med det de hørte, og gruppa gikk i en slags dvale mens Neil Finn startet et plateselskapet med broren Tim - enda en tidligere Split Enz-musiker. Etter fire år, kombinerte de deler av det skrinlagte Crowded House-albumet med låter fra Finn-prosjektet, og resultatet, Woodface (1991), ble et noe ujevnt album, men med kanskje de aller fineste enkeltlåtene gruppa gjorde. Høydepunkter som Four Seasons In One Day og Weather With You kommer herfra. Selv om de ikke klarte å gjenta suksessen fra debutalbumet, var Crowded House godt etablert i toppsjiktet innen popmusikk. To år senere, uten Tim Finn, men med ny keyboardist, Mark Hart, reiste de tilbake til hjemlandet New Zealand for å spille inn det som skulle bli deres siste plate. Together Alone er på samme måte som de øvrige Crowded House-albumene varierende i kvaliteten, men reddes av flotte enkeltlåter (som Pineapple Head og Distant Sun). Together Alone ble deres minst suksessfulle album, og etter ytterligere tre år annonserte gruppa at de ga seg. Som en avslutning ga de ut et “best of” album, Recurring Dream, som inneholder fire spor fra hver av de fire albumene, samt tre nye låter. Side 6 Tarkus nr. 23
Det er vanskelig ikke å sammenligne Crowded House med Beatles, og da særlig John Lennon. Både Neil Finns stemme, låtskrivingen og arrangementene henter mye fra perioden Rubber Soul til White Album. Mitchell Froom som produserte de tre første albumene ga dog gruppa et langt mer sofistikert uttrykk (men så var det jo gått drøye 20 år siden Beatles også), og en slepen eleganse, ofte med diskret, men utsøkt velplassert bruk av Mellotron/Chamberlin (sjekk spesielt ut Into Temptation). Med sine hyppige doble vokalstemmer låter Crowded House ofte nesten som en slags pop-progressiv utgave av Everly Brothers Tarkus anbefaler Recurring Dream. Alle gruppas fire album inneholder flotte låter og mindre vellykkede ting, men oftest er de individuelle delene bedre en summen av dem. Nettopp derfor er den ultimate Crowded House-plata en plate som plukker de beste enkelt-låtene. I tillegg er de tre nyinnspilte låtene av bra standard. Dave Stewart & Barbara Gaskin “Pop Music for grown-ups” står det øverst på Stewart & Gaskins internettsider, men Dave Stewarts bakgrunn er så absolutt progressiv nok. Egg, Khan, Hatfield and the North, National Health, Bruford, lista er lang og imponerende. Barbara Gaskin hadde sin fortid i folkbandet Spirogyra. Stewarts ry som nyskapende keyboardist er stort, men etter mer enn 10 år som fulltids bandmedlem, brøt han over tvert med ønske om å gjøre noe helt annet. Og dette helt annet ble i første omgang singlen What Becomes Of The Broken Hearted sammen med Colin Blunstone, noe som ga dem en stor hit i England. Like etter slo han seg sammen med Barbara Gaskin og gjorde en morsom, men intelligent cover av nok en 60-talls-hit, It’s My Party. Denne gikk til nr. 1 på singellistene i England, og transformeringen fra eksperimentell organist til fullblods popmusiker var fullført. Fra 1982 til 1985 ga duoen ut flere førsteklasses singler på sitt eget selskap Broken Records (som fikk navnet etter den første utgivelsen), og etter flere forsinkelser kom endelig det første albumet ut på Rykodisk i 1986 - Up From The Dark. Her gir de begrepet “intelligent popmusikk” en ny dimensjon. Plata er en blanding av egne låter og coverversjoner av de utroligste ting; Peggy Lee og Sonny Burkes Siamese Cat Song (fra Lady og landstrykeren) og Busy Doing Nothing (skrevet av James van Heusen i 1949 og opprinnelig sunget av Bing Crosby) er bare to av dem. Gjestemusikere som Jakko Jakczsyk, Pip Pyle og Phil Miller er med på å gi plata solid musikalsk kvalitet, og resultatet er et herlig fyrverkeri av en plate hvor oppfinnsomhet og lekenhet står i høysetet. Året etter dukket en del av disse låtene opp i en japansk spesialutgivelse med navnet Broken Records - The Singles. Av nye ting kunne vi høre gangster-parodien Johnny Rocco og titler som The Emperor’s New Guitar og The Hamburger Song. Begge disse platene gjennomsyres av Stewarts skrudde engelske humor, og den er fremdeles tilstede i fullt monn på neste plate, The Big Idea (1990) selv om humoren har fått selskap av en mer seriøs side. Plata åpner med den sorgmuntre (og geniale) Levi Stubb’s Tears (skrevet av Billy Bragg) hvor de (selvfølgelig) inkorporerer toner fra Reach Out I’ll Be There. Av andre coverlåter merker vi oss Bob Dylans Subterranean Homesick Blues og Dave Berrys The Crying Game, en stor hit midt på 60-tallet. Men Stewarts egne komposisjoner er de som virkelig bærer plata, den kjappe Deep Underground, den vakre Mr Theremin (en hyllest til oppfinneren av instrumentet Theremin) og det voldsomme eposet New Jerusalem som avslutter plata, en låt som kunne ha gjort et hvilket som helst prog-album bedre. Stewart & Gaskin har alltid tatt seg god tid med platene, og derfor er også Spin fra 1991 så langt duoens siste utgivelse. Også denne består av omtrent like deler coverlåter og egne komposisjoner, og den er også bygget opp med raske og rolige låter annenhver gang, noe som faktisk fungerer rett så bra. Blant høydepunktene er festlige coverversjoner av Rufus Thomas’ Walking The Dog og en medley av Cast Your Fate To The Wind og Louie Louie. Og av Stewarts egne låter kommer man ikke forbi den rørende hyllesten til plateprodusenten Joe Meek (Your Lucky Star) og den ultravakre Star Blind med Jimmy Hastings på fløyte. Tarkus anbefaler Up From The Dark. Alle Stewart & Gaskin-platene er sprudlende overskuddsprodukter med høydepunktene i kø, og det er nesten umulig å plukke en favoritt. Men må man først gjøre det blir det nok debuten på grunn av sin naivitet, sjarme og friskhet. Og så var det den platen som gjorde at jeg kjøpte min første CDspiller i 1985. Finn Coren Finn Coren må være en av norsk popmusikks best bevarte hemmeligheter. Oppvokst på Vestlandet ble han allerede som ung gutt kraftig påvirket av Beatles i deres senere periode. Engelsk psykedelia og glamrock er to andre påvirkningskilder, og det kan til dels høres godt. Hans første utgivelse var en single, My Life Is My Art i 1987 og det første albumet kom to år senere, The Echoing Green. All musikk og tekster var skrevet av Coren selv og Erling Christie. I 1990 gjorde Coren et prosjekt sammen med Trond Tornes (Trøst). De kalte seg A Full Moon In March og satte musikk til et utvalg tekster av W B Yeats. De fikk hjelp av et strykeorkester og såpass ulike musikere som Aage Kvalbein på cello og Rolf Recknagel (ex. Matchstick Sun) på gitar. Musikken på plata er småpsykedelisk, både leken og sørgmodig, både vakker og støyende, og har tidvis store likheter med David Bowie - ikke minst gjennom Corens stemme som låter som en blanding av Bowie og Donovan. Plata ble gitt ut på Kirkelig Kulturverksted med støtte fra Norsk Kulturråd. Corens neste prosjekt var å sette musikk til tekster av William Blake (han kalte det da også The Blake Project), først Spring i 1997 etterfulgt av Spring - The Appendix i 1998. Umiddelbart kanskje noe mer pop-aktig i uttrykket, men Coren jobber mye med musikere fra mange ulike leire og bruker det bevisst i skapingsprosessen, slik at resultatet ofte blir ganske variert og uforutsigbart. Han anser da også seg selv mer som en multimediakunstner enn en rockemusiker. I 1999 kom Corens så langt siste utgivelse, Lovecloud (riktignok er enkelte av innspillingene gjort så langt tilbake som 1991), og her tar han den nesten helt ut som psykedelisk popmusiker med perler som In The Trenches, Tears of Joy, Everything And More og Dwarfman. Låtene er relativt neddempet, fremdeles er Bowie og Beatles klare referanser, men paralleller kan også trekkes til norske band som Last James og Babel Fish, spesielt på de mer Mellotron-tunge delene. Tarkus anbefaler Lovecloud. Stemningsfull som få, flott framført og produsert - en nytelse for øret, og med noen av de beste låtene som har kommet fra en norsk penn. Frankie Goes to Hollywood Hvis det er et band som virkelig satte spor etter seg på åttitallet, så måtte det være det britiske bandet Frankie Goes to Hollywood. Med sitt åpenlyse homoimage, provoserende videoer og pompøse lydbilde vakte de stor oppsikt på midten av åttitallet. Alt dette ble så sydd sammen i studio av produsent Trevor Horn. Horn var kjent fra duoen Buggles med låta Video Killed the Radio Star samt som vokalist i den omdiskuterte Yesbesetningen som sto bak skiva Drama i 1980. Han jobbet også som produsent på Yes sitt siste virkelige bra album 90125 i 1983. FGTH’s debutalbum Welcome to the Pleasure Dome (1984) var ei skive som vakte enorm oppsikt med sin symfoniske pop. Bandet var på alles lepper, men det skulle vise seg å bli umulig å følge opp debutskiva, og andre(og siste) skive, Liverpool fra 1986, viste at bandet var ingenting uten Trevor Horns produksjon og låtskriving. Her ville de vise hva de kunne på egenhånd. Men det kom etter hvert fram at bandet besto av folk som knapt kunne spille et instrument og hadde vært helt prisgitt studioets muligheter. Bandet gikk i oppløsning i 1988 etter masse krangling, og det er bare vokalist Holly Johnson som klarte å komme opp med noe som kunne minne om dugendes popmusikk. Tarkus nr. 23 Side 7
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: En skikkelig King Crimson fan drar
Page 5: Nå tar vi skrittet helt ut og skri
Page 9 and 10: Men turnélivet begynte å ta på o
Page 11 and 12: - Saft sin “flørt” med folkemu
Page 13 and 14: Foto: Sven Eriksen Ur Kur ut av sin
Page 15 and 16: Første band ut i ilden på festiva
Page 17 and 18: Tarkus: Hender det at enkeltmedlemm
Page 19 and 20: Vi tyner de siste dråpene ut av pr
Page 21 and 22: Tarkus snoker i platesamlingen til
Page 23 and 24: Hillage. Her har han med seg mange
Page 25 and 26: delig, men det finnes utsøkte godb
Page 27 and 28: ART ZOYD metropolis Format 2CD Nasj
Page 29 and 30: KING CRIMSON happy with what you…
Page 31 and 32: intensitet som røper stor kjærlig
Page 33 and 34: smått så legendariske musikeren,
Page 35 and 36: PANZERPAPPA hulemysteriet Format CD
Page 37 and 38: STEVE HOWE skyline Format CD Nasjon
Page 39 and 40: and. Men dette er langt fra metal,
Page 41 and 42: “snek” progressiv rock inn i de
Page 43 and 44: Prog eller ikke prog - spiller det
Page 45 and 46: kjente personer. Jeg fikk assosiasj
Page 47 and 48: …og hva hører vi på da? Redaksj

Tarkus nr. 23 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?