Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

10 ■ Tips til pårørende Sanser og erindri Enkelte sykehjemsbeboere har tilbud om organisert erindringsarbeid, for eksempel i forbindelse med en sansehage. Dette er til stor glede for mange, og det er ingen grunn til at denne kunnskapen ikke skal tas i bruk av hjemmeboende og deres pårørende. Tekst: Randi Kiil Illustrasjon: Karl Gundersen Hensikten med erindringsarbeid er å gi personer med demens mulighet til å hygge seg og delta i aktiviteter som er kjent for dem. Opplevelsen av gjenkjennelse og mestring gir trygghet, selvtillit og trivsel – noe som alle, uansett livssituasjon, har behov for. Demens innebærer kognitiv svikt, men det betyr ikke nødvendigvis at sanseapparatet er redusert. Det er evnen til å tolke og integrere sanseinntrykkene som kan være svekket på grunn av sykdommen. Menneskets sanser består av syn, hørsel, følelse ved berøring, lukt og smakssans. Disse sansene endrer seg ikke annerledes for mennesker med demens enn for andre eldre, bortsett fra luktesansen. Skjerp våkenheten Demens medfører gradvis svekkelse av ulike funksjoner og ferdigheter, som oppmerksomhet, hukommelse og språk. Samtidig får mange problemer med å tolke sanseinntrykk og gjenkjenne objekter. Stimulering av sansene kan medvirke til økt våkenhet i hjernen. Pårørende og andre kan lett bistå personer med demens til å stimulere sansene. For dem som kjenner den syke godt vil det ofte være enkelt å fi nne fram til situasjoner som kan vekke positive minner, enten det er hagearbeid, baking, snekring eller annet. Enkelte situasjoner har mulighet til å gi positive opplevelser for de fl este, gåsunger om våren, markjordbær om sommeren, stein, skjell og bark. Noe så enkelt som sand og jord kan gi mange sterke og positive minner fra barndommen og senere i livet. Hva er erindring? Erindring er å se tilbake, noe de aller fl este har glede av. Det er godt å dele minner med andre, og det skaper sammenheng og forbindelse i livet. Personer med demens har vansker med å hente fram disse minnene ved egen hjelp, og de trenger hjelp fra omgivelsene. Erindringsarbeid bør fokusere på de gode opplevelsene i livet, men det er også viktig å takle vonde minner som kommer fram, påpeker Randi L. Olstad, kulturleder ved Paulus sykehjem. – Det er viktig å snakke om DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006 vanskelige og tunge minner, men ta kontakt med en sjelesørger, prest eller andre den syke har tillit til dersom situasjonen blir vanskelig, anbefaler hun. De aller fl este eldre opplever mange tap, ikke minst de som får en demenssykdom. Erindringsarbeid kan være god medisin. Den som minnes er ekspert på egne opplevelser, og prosessen kan styrke både identitet og selvfølelse. Når vi snakker om minner bidrar det til å fortelle både andre og oss selv om hvem vi er.
ng Praktisk erindringsarbeid Det viktige er å komme ut i naturen, der muligheten for sanseopplevelser er så mye større enn innendørs. Spesielt gjelder dette for mennesker som bor i sterile institusjonsomgivelser, men selv hjemmeboende kan oppleve det begrensende å bevege seg innenfor de samme husveggene mesteparten av tiden. Bare det å kjenne ulike temperaturer, vær og vind kan være godt. For dem som ikke kan bevege seg ut noe særlig lenger, kan en hyggelig samtale være godt erindringsarbeid. Gode hjelpemidler kan være billedbø- ker med avisillustrasjoner fra gamle dager, bilder av kongefamilien, kunnskap om den sykes interesser og aktiviteter tidligere i livet. Personer med demens trenger gjerne sterkere minnevekkere enn andre. Å se på illustrasjoner eller bilder kan være til god hjelp. Å holde i gamle gjenstander er enda bedre. Å bruke gamle gjenstander er aller best. En sydvest på hodet vekker minner om høst og regnvær. Å male kaffe på håndkvern, lage pletter på takke eller vaske klær for hånd, er fi ne aktiviteter. Der ordene ikke når fram, kan syn, lukt, smak og bevegelser gi gjenkjennelse, samhandling, glede og trivsel. Å snakke sammen om minner kan skape mer meningsfylt samvær. Når vi deler minner er det lettere å se den sykes ressurser istedenfor deres funksjonssvikt. Det er både hyggelig og spennende å snakke med eldre om deres erfaringer fra tidligere tider. Det er en mulighet til å komme i berøring med levende kulturhistorie. Kilder: Vibeke Hasselø: Sansestimulering i behandling av personer med demens, i Demens, vol.7/nr.1 2003 Bengt-Ole Nordström: Huskehåndboka, Nasjonalforeningen for folkehelsen ISBN 82-91231-06-0 Sansene våre Det er gjennom sansene vi opplever verden. Noen er godt kjent for de fleste, andre har vi kanskje ikke reflektert så mye over nytten av. Synssansen registrerer lys/mørke og fargekonturer. Det er viktig å kartlegge synet og ha tilpassete briller eller tilrettelegge med farger. Noen kan også ha plager som dybdesyn, synsutfall og annet. Hørselssansen registrerer lydbølger. Det er viktig å få tilpasset høreapparater, jevnlig sjekke at de virker og huske på at deprimerte og personer med demens kan være overfølsomme for støy. Luktesansen er den sansen som kan svekkes først hos demensrammede. Allerede tidlig i sykdommen. Luktimpulsen kommer ikke opp på det bevisste plan, derfor kan man ikke beskrive en duft uten samtidig å få et bilde eller en lyd. Smakssansen registrer søtt, surt, salt og bittert. Ved aldring bevares oppfattelsen av det søte lengst. Følesansen forteller om vi blir berørt, hvor vi blir berørt og er avgjørende for opplevelsen av et avgrenset ”jeg”. Denne sansen er avgjørende for viljestyring av bevegelser og er med på å bestemme hvor mye vi skal reagere dersom vi opplever smerte, temperatur og lignende. Ledd- og muskelsansen er viktig for oppfatningen av musklenes og leddenes spenningstilstand, stilling og bevegelse. Den er med på å bestemme hastigheten, samordningen og retningen og kraften i våre bevegelser. Balansesansen har reseptorene liggende i det indre øret, i balanseorganene. Sansen er viktig for evnen til å holde seg oppreist. Nedsatt funksjon kan føre til svimmelhet, dårlig balanse, ruggende bevegelser og grovmotoriske vanskeligheter. Kilde: Geria-tema nr. 5 2005 DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006 11
Page 1 and 2: demens tema: En pårørende fortell
Page 3 and 4: Som ringer i vann Dette nummeret av
Page 5 and 6: - Tiltaksguiden er en honnør til o
Page 7 and 8: Sansehagekurs på Hamar I sommer ho
Page 9: H. Lundbeck A/S Lysaker Torg 10 Pos
Page 13 and 14: I resepsjonen på Manglerudhjemmet
Page 15 and 16: Ordet gir kanskje noen bilder i hod
Page 17 and 18: Inger Grønvolds mor Ester Johansen
Page 19 and 20: Demensdiagnose før 65 Moren til To
Page 21 and 22: linje der de kan dele sine tanker o
Page 23 and 24: glemmer Når mamma glemmer Informas

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?