Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

18 www.nasjonalforeningen.no TV til besvær? Mor bor på skjermet enhet sammen med syv andre damer. Hver gang jeg kommer, uansett tidspunkt på dagen, står TVen på med full styrke. Damene virker ikke spesielt interessert, men pleierne påstår at det underholder dem og roer dem ned. Er dette riktig? På mange sykehjem settes dessverre TV automatisk på fra morgenen av og står og durer mer eller mindre hele dagen. For mennesker med demens kan dette være en kilde til økt forvirring og uro, fordi de fl este har redusert evne til å følge med eller tolke det de ser og hører. TV er et sterkt medium og kan bidra til for mange meningsløse stimuli for mennesker med mental svikt. Enkelte kan oppleve at situasjonen på TV foregår i stuen og at menneskene fysisk er tilstede. Det bør derfor utvises stor forsiktighet og nøye utvelgelse av programmer. Enkelte programmer kan gi glede og engasjement og særlig hvis pleiere og beboere gjør det til en hyggestund sammen. Dette sikrer også at man kan ivareta reaksjoner og kommentarer underveis. I mange tilfeller vil radio eller cd-spiller være et bedre alternativ, men også det kan bli meningsløst og overstimulere hvis den står på til enhver tid. Høy lyd i seg selv kan være plagsomt og øke forvirringen. Bilkjøring Min mann har Alzheimers sykdom og kjører fortsatt bil. Sist vi var hos legen sa han til mannen min at nå må han la bilen stå. Han fikk samtidig resept på Alzheimermedisin. Min mann tar dette svært tungt, tror det er tablettene som har skylden for at han ikke får kjøre og vil ikke ta tablettene. Hva skal jeg gjøre? I utgangspunktet er ikke medisinene årsaken til at han ikke kan kjøre bil, selv om de nok hos enkelte kan ha bivirkninger som blant annet tretthet, hodepine og svimmelhet. Det er sykdommens utvikling som ligger til grunn for legens anbefaling. Tvert imot kan man håpe på at medisinene bedrer hans mentale funksjonsevne, som oppmerksomhet, initiativ og hukommelse. Demensdiagnose fører ikke automatisk til tap av førerkort, men sykdommen vil etter hvert påvirke evnen til forsvarlig bilkjøring. Det er derfor viktig at legen ved hvert legebesøk vurderer sykdomsutviklingen med tanke på dette. Ved demens Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Her får du informasjon om behandling og omsorg for demenssyke og pårørende. Veilederne Elisabeth Bjering og Ellen Lundh Berner sender deg gjerne informasjon om demens, og gir råd om er det svært mange som kan kjøre tilfredsstillende og trygt i kjente omgivelser, men det er likevel viktig å vite at sykdommen påvirker både dømmekraft og reaksjonstid. Det er også av betydning at man ved mental svikt er mer sårbar for stress. Selv små uforutsette episoder kan redusere sjåføregenskapene og skape farlige situasjoner i trafi kken. Førerkortet vil dessverre inndras en eller annen gang i sykdomsforløpet. Hvis man er uenig i legens konklusjon om at man ikke bør kjøre lenger, kan man be om å få en vurdering av kjøreferdighetene hos biltilsynet. Frontotemporallappdemens Min mann er 52 år og har fått diagnosen frontotemporallappdemens. Det er ett år siden jeg merket de første endringene hos ham. Han begynte å si så mye rart, ikke bare til meg, men også til andre. Han kan kommentere andres utseende uten å bry seg om de hører det. Når vi spiser kan han godt forsyne seg med mesteparten uten å ta hensyn til at det blir noe igjen til andre rundt bordet. Han virker likeglad, men hukommelsen hans er stort sett like god som før. Er dette vanlig hos dem som DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006 hvordan du går fram for å få hjelp og støtte. Demenslinjens veiledere er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra 9.00 - 15.00, tors. 9.00 - 18.00. Tellerskrittene koster 55 øre det første minuttet, deretter 39 øre per minutt. har denne sykdommen? Symptomene du beskriver sees ofte hos mennesker med frontotemporallappdemens, men det er viktig å vite at symptomene varierer og man kan ikke forutse hvilke symptomer som vil utvikles hos den enkelte. Sykdommen fører svært ofte til en reduksjon i sosiale hemninger. Ofte er de første endringene familien legger merke til forandringer i humøret, med økt irritasjon, likegyldighet eller apati og passivitet. Hos noen kan det være endringer i atferd og personlighet som er fremtredende, mens andre mister interessen for familie og venner, har mangelfull selvkritikk og er selvopptatte. Symptomene skyldes at skaden sitter i et område i hjernen som styrer impulskontroll, initiativkraft, planlegging, vurdering og utholdenhet og som gjør at en mister evnen til å vurdere sine handlinger. Hukommelsen derimot kan være relativt god tidlig i forløpet. Mange mangler dessuten sykdomsinnsikt og benekter at det er problemer. Ca. fem prosent av alle som får en demenssykdom har frontotemporallappdemens og den rammer oftest personer mellom 40-60 år. Kilde: ”Frontotemporaldemens” utgitt av Alzheimerforeningen, Danmark.
Demensdiagnose før 65 Moren til Tor Atle Rosness fikk Alzheimer da hun var 56 år. Da var Tor Atle 19 år. Hun døde av sykdommen seks år etter. – Det var sånn jeg, som pårørende, kom i kontakt med hukommelsesklinikken, forteller han. I dag er han assistentlege ved samme klinikk og arbeider i tillegg med sin doktorgradstudie der yngre personer med demens og deres barn står i fokus. – Vi forstod ikke så mye da min mor fi kk Alzheimer. Da var det nytt for oss, og man visste mye mindre enn hva vi gjør i dag. Det tok lang tid før vi kom gjennom, men vi ga oss ikke. Så jeg har erfart noe av dette selv, sier lege og stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Tor Atle Rosness. Han har fått støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen Demensforbundet til forprosjektet til sin påbegynte doktorgradsstudie. I doktorgradsstudien fokuserer han på den psykiske innvirkningen på ektefeller og barn til yngre personer som rammes av demens. – Dette er en svært omfattende studie som aldri før har blitt gjennomført i Norge. Og fordi ingen har gjort det før må vi trø varsomt, sier Rosness. Han er prosjektleder for studien og med seg har han professor Knut Engedal, også fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Engedal er veileder og prosjektansvarlig. Per Kristian Haugen og Aase-Marit Nygård er prosjekt- medarbeidere, og begge er spesialister i klinisk alderspsykologi ved kompetansesenteret. Prosjektet Det overordnede målet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan anvendes slik at unge personer med mistanke om demens raskest mulig skal få en korrekt diagnose, dersom demens foreligger. Diagnosen er en forutsetning for at gode tiltak kan settes inn for å gjøre livet bedre for pasientene og deres pårørende. – De tre minst berørte områdene innen demensforskningen er frontotemporallappdemens (FTLD), barn som pårørende til yngre personer med demens og unge personer som får demens. – Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Rosness. – Vi ønsker å fi nne forklaringer på hvorfor det tar så lang tid å sette en riktig demensdiagnose hos personer under 65 år. Vi vil fi nne ut hvilken belastning barn og ektefeller til yngre personer med demens har, ■ Intervjuet – psykisk innvirkning på ektefeller og barn Tekst: Jannicke Bardo Stavseng Tor Atle Rosness • Lege og stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. • Assistentlege ved Hukommelsesklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Prosjektleder for doktorgradstudie. • Aktuell nå med doktorgradstudie: Demensdiagnose før 65 år – psykisk innvirkning på ektefeller og barn. • Har fått støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i to år til forprosjektet til doktorgraden. Pengene er fra overskuddet etter Demensaksjonen. DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006 19 ➤
Page 1 and 2: demens tema: En pårørende fortell
Page 3 and 4: Som ringer i vann Dette nummeret av
Page 5 and 6: - Tiltaksguiden er en honnør til o
Page 7 and 8: Sansehagekurs på Hamar I sommer ho
Page 9 and 10: H. Lundbeck A/S Lysaker Torg 10 Pos
Page 11 and 12: ng Praktisk erindringsarbeid Det vi
Page 13 and 14: I resepsjonen på Manglerudhjemmet
Page 15 and 16: Ordet gir kanskje noen bilder i hod
Page 17: Inger Grønvolds mor Ester Johansen
Page 21 and 22: linje der de kan dele sine tanker o
Page 23 and 24: glemmer Når mamma glemmer Informas

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?