Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

18
www.nasjonalforeningen.no
TV til besvær?
Mor bor på skjermet enhet
sammen med syv andre
damer. Hver gang jeg
kommer, uansett tidspunkt
på dagen, står TVen på med
full styrke. Damene virker
ikke spesielt interessert,
men pleierne påstår at det
underholder dem og roer
dem ned. Er dette riktig?
På mange sykehjem settes
dessverre TV automatisk
på fra morgenen av og står
og durer mer eller mindre
hele dagen. For mennesker
med demens kan dette
være en kilde til økt forvirring
og uro, fordi de fl este
har redusert evne til å følge
med eller tolke det de ser
og hører. TV er et sterkt
medium og kan bidra til
for mange meningsløse
stimuli for mennesker
med mental svikt. Enkelte
kan oppleve at situasjonen
på TV foregår i stuen og
at menneskene fysisk er
tilstede. Det bør derfor
utvises stor forsiktighet og
nøye utvelgelse av programmer.
Enkelte programmer
kan gi glede og engasjement
og særlig hvis pleiere
og beboere gjør det til
en hyggestund sammen.
Dette sikrer også at man
kan ivareta reaksjoner og
kommentarer underveis.
I mange tilfeller vil radio
eller cd-spiller være et
bedre alternativ, men også
det kan bli meningsløst og
overstimulere hvis den står
på til enhver tid. Høy lyd i
seg selv kan være plagsomt
og øke forvirringen.
Bilkjøring
Min mann har Alzheimers
sykdom og kjører fortsatt
bil. Sist vi var hos legen sa
han til mannen min at nå
må han la bilen stå. Han
fikk samtidig resept på
Alzheimermedisin. Min
mann tar dette svært tungt,
tror det er tablettene som har
skylden for at han ikke får
kjøre og vil ikke ta tablettene.
Hva skal jeg gjøre?
I utgangspunktet er ikke
medisinene årsaken til at
han ikke kan kjøre bil, selv
om de nok hos enkelte kan
ha bivirkninger som blant
annet tretthet, hodepine
og svimmelhet. Det er sykdommens
utvikling som
ligger til grunn for legens
anbefaling. Tvert imot kan
man håpe på at medisinene
bedrer hans mentale funksjonsevne,
som oppmerksomhet,
initiativ og hukommelse.
Demensdiagnose fører
ikke automatisk til tap av
førerkort, men sykdommen
vil etter hvert påvirke evnen
til forsvarlig bilkjøring. Det
er derfor viktig at legen ved
hvert legebesøk vurderer
sykdomsutviklingen med
tanke på dette. Ved demens
Nasjonalforeningens Demenslinje
er et tilbud til alle med spørsmål
om demens. Her får du informasjon
om behandling og omsorg for demenssyke
og pårørende. Veilederne
Elisabeth Bjering og Ellen Lundh
Berner sender deg gjerne informasjon
om demens, og gir råd om
er det svært mange som
kan kjøre tilfredsstillende
og trygt i kjente omgivelser,
men det er likevel viktig å
vite at sykdommen påvirker
både dømmekraft og
reaksjonstid. Det er også av
betydning at man ved mental
svikt er mer sårbar for
stress. Selv små uforutsette
episoder kan redusere sjåføregenskapene
og skape farlige
situasjoner i trafi kken.
Førerkortet vil dessverre
inndras en eller annen
gang i sykdomsforløpet.
Hvis man er uenig i legens
konklusjon om at man ikke
bør kjøre lenger, kan man
be om å få en vurdering av
kjøreferdighetene hos biltilsynet.
Frontotemporallappdemens
Min mann er 52 år
og har fått diagnosen
frontotemporallappdemens.
Det er ett år siden jeg
merket de første endringene
hos ham. Han begynte å
si så mye rart, ikke bare til
meg, men også til andre.
Han kan kommentere
andres utseende uten å bry
seg om de hører det. Når vi
spiser kan han godt forsyne
seg med mesteparten uten
å ta hensyn til at det blir
noe igjen til andre rundt
bordet. Han virker likeglad,
men hukommelsen hans er
stort sett like god som før.
Er dette vanlig hos dem som
DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006
hvordan du går fram for å få hjelp
og støtte. Demenslinjens veiledere
er helsepersonell med taushetsplikt,
og bemanner telefontjenesten
mandag til fredag fra 9.00 - 15.00,
tors. 9.00 - 18.00. Tellerskrittene
koster 55 øre det første minuttet,
deretter 39 øre per minutt.
har denne sykdommen?
Symptomene du beskriver
sees ofte hos mennesker
med frontotemporallappdemens,
men det er viktig å
vite at symptomene varierer
og man kan ikke forutse
hvilke symptomer som vil
utvikles hos den enkelte.
Sykdommen fører svært
ofte til en reduksjon i sosiale
hemninger. Ofte er de
første endringene familien
legger merke til forandringer
i humøret, med økt irritasjon,
likegyldighet eller
apati og passivitet. Hos
noen kan det være endringer
i atferd og personlighet
som er fremtredende, mens
andre mister interessen
for familie og venner, har
mangelfull selvkritikk og er
selvopptatte. Symptomene
skyldes at skaden sitter i et
område i hjernen som styrer
impulskontroll, initiativkraft,
planlegging, vurdering
og utholdenhet og som
gjør at en mister evnen til
å vurdere sine handlinger.
Hukommelsen derimot
kan være relativt god tidlig
i forløpet. Mange mangler
dessuten sykdomsinnsikt
og benekter at det er problemer.
Ca. fem prosent av alle
som får en demenssykdom
har frontotemporallappdemens
og den rammer oftest
personer mellom 40-60 år.
Kilde: ”Frontotemporaldemens”
utgitt av Alzheimerforeningen,
Danmark.