Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

➤ 16 Tid for Boccia i hagen. Fra venstre Gerd Flesvik, Marion Nordby og Reidun Larsen. kastet krykkene. De har lyst å gjøre noe og tar selv initiativ til å bidra med hagearbeid. Det er veldig fl ott å oppleve! Mange snakker mye mer når de er i hagen og når vi snakker om hagen. Det er helt tydelig, det har jeg merket mange ganger. Da hører jeg litt av hvert, ler Anne. Sansehager har også en positiv effekt på ansatte. I prosjektet til Ellen- Elisabeth har nesten alle ansatte rapportert at hagen betyr svært mye eller mye for miljøet på avdelingen. – Hagene påvirker også forholdet mellom primærkontakt og beboer. Av pasientene har over halvparten gitt uttrykk for glede og humøret blir bedre. De viser større interesse for omgivelsene og de virker roligere og snakker mer. Det som blir kommentert hyppigst er helt klart været, smiler Ellen-Elisabeth. Interessen for sansehager har blitt større og større de siste årene. Mange ser verdien av et tilgjengelig uteareal og at man skal bruke utearealet som en del av den daglige miljøbehandlingen. – Vi ønsker at man skal oppfatte utearealet som en mulighet. Det tar tid å fl ytte seg ut og det krever ressurser, men gevinsten er stor. Saltdal sykehjem i Rognan er et godt eksempel på hvordan en hage kan utnyttes. Når frisøren kommer, sitter de ute og blir klippet. Fotmassasjen og kroppsøvingen fl ytter de også ut, så sant været tillater det. Dette gir hagen en økt verdi, og både de ansatte og beboerne får en ekstra dimensjon. Jeg tror vi må hjelpe hverandre til å se muligheter for bruk av sansehagene! DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006 En duft av syrin En del av beboerne har sammen med noen pleiere startet en rundtur på stiene i hagen og kommer ruslende i retning av Marie. – Nei, se der kommer senilgjengen, ler hun, – da er det vel bare å slå seg med på en liten gåtur, smiler Marie og kommer seg opp fra benken ved hjelp av krykken. Jeg slår følge. Vi går og småprater på den lille asfalterte stien som etter hvert tar oss tilbake til start. – Nei, se der er en hvit tulipan. Det har jeg aldri sett før, utbryter Marie i forundring. Har du sett! Ved syrintreet som står i full blomst stopper Marie opp: – For en deilig duft det er av syrin. Det minner meg om da jeg var liten. Vi smiler til hverandre og rusler videre. Det er ikke alltid så mye som skal til.
Inger Grønvolds mor Ester Johansen (70) hadde hatt Parkinsons sykdom i fem år da hun begynte å få hallusinasjoner og oftere ble deprimert sommeren 2000. – Demens etter Parkinsons – Til å begynne med var vi usikre på hva det var. Mor tok nemlig medisiner som kunne gi hallusinasjoner. Vi kontaktet geriatrisk poliklinikk, som tok vekk en del av medisinene mor fi kk. Det ble også gjennomført en demenstest. Den viste ganske gode resultater, så det var ikke mulig å slå fast at det dreide seg om demens. Men situasjonen ble ikke bedre av at hun ikke lenger fi kk medisinene som kunne gi hallusinasjoner. Funksjonsevnen ble derimot dårligere, og forverret seg raskt, forteller Inger. Kraftige symptomer – Hjemme holdt far på å bli gal av de kraftige symptomene. Når mor skulle lage kaffe kunne hun bruke potetmos i stedet for kaffe. Når hun skulle koke middag, la hun kopper og kar opp i gryta, og trodde det var poteter. Far ble etter hvert veldig sliten, og reagerte med å bli sint i stedet for å hjelpe til. Mor holdt seg heller ikke hjemme hele tiden. Hun stakk av, og vi fant henne igjen forkommen. Demens med Levy legeme – Allerede i julen 2000 var det kommet så langt at hun ikke gjenkjente meg, forteller Inger. Etter jul ble det tatt en ny demenstest. Den viste vesentlig dårligere resultater. Mor hadde fått demens med Levy legeme, som kan være en følge av Parkinsons sykdom. Symptomene på sykdommen er stivhet i armer og ben, treghet i bevegelsene, periodevise synshallusinasjoner, vrangforestillinger og hukommelsesvikt. – Vonde hallusinasjoner gjorde tilværelsen vanskelig for mor. Hun så mye stygt og var ofte redd. Hun kunne for eksempel se svartkledde menn bakfra. Far kunne være en fremmed mann i huset som hun var redd for, mens hun trodde at far var ute en tur. Hun gikk inn og ut av forvirringen. Kontrasten var stor til den aktive og glade damen moren alltid hadde vært. Dårlig oppfølging Det ble snart klart at det trengtes mer hjelp for å kunne takle situasjonen. Hun fi kk plass på et sykehjem, uten skjermet enhet, i nærheten av hjemmet i april 2001. Bemanningen var liten, og oppfølgingen var dårlig. – Mamma rotet mye rundt på sykehjemmet, gikk feil etter toalettbesøk, En pårørende forteller Navn: Inger Grønvold (44). Pårørende til: Moren Ester Jonassen. Ingers far og mor i en god stund. Foto: Privat. Tekst: Olav-Johan Øye og hallusinasjonene ble verre. Det ble snart klart at det bare gikk en vei, forteller Inger. – Vi fi kk svært lite informasjon om hvorfor hun ble dårligere, og hvorfor hun fi kk medisiner som for eksempel penicillin. At vi ikke fi kk informasjon, og måtte spørre om alt, var en grusom opplevelse for pappa. Det ble også en vond avslutning på livet til mor, som døde i slutten av mai, etter en måned på sykehjemmet. Etterpå kom skyldfølelsen. Inger, som er psykiatrisk hjelpepleier, har bebreidet seg selv: – Jeg skulle ha klart dette bedre, tenkte jeg. Jeg fi kk dårlig samvittighet for det jeg ikke greide. Og faren min så ikke mening i det som skjedde før lenge etter på. Men i dag husker han henne mer som hun var da hun var frisk. Det gjør Inger også. DEMENSNYTT NR 3 – AUGUST 2006 17
Page 1 and 2: demens tema: En pårørende fortell
Page 3 and 4: Som ringer i vann Dette nummeret av
Page 5 and 6: - Tiltaksguiden er en honnør til o
Page 7 and 8: Sansehagekurs på Hamar I sommer ho
Page 9 and 10: H. Lundbeck A/S Lysaker Torg 10 Pos
Page 11 and 12: ng Praktisk erindringsarbeid Det vi
Page 13 and 14: I resepsjonen på Manglerudhjemmet
Page 15: Ordet gir kanskje noen bilder i hod
Page 19 and 20: Demensdiagnose før 65 Moren til To
Page 21 and 22: linje der de kan dele sine tanker o
Page 23 and 24: glemmer Når mamma glemmer Informas

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?