Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag
Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag
Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Livssyn</strong><br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• lytte til og samtale om tekster<br />
og fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn<br />
• samtale om hvordan livssynshumanisme<br />
kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler og seremonier<br />
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av<br />
estetiske uttrykk knyttet til<br />
humanisme<br />
i Vivo 3–4 har vi brutt ned læreplanens<br />
mål til mer konkrete mål. Disse<br />
målene er beskrevet i veiledningen<br />
på de oppslagene de hører til.<br />
Noen viktige<br />
historiske hendelser<br />
Fra 500-tallet fvt.<br />
Kinesiske og indiske<br />
filosofer setter menneskelivet<br />
i sentrum,<br />
ikke religiøs gudstro.<br />
Best kjent er<br />
Konfutse i Kina og<br />
Buddha i india.<br />
400-tallet fvt.<br />
Flere tenkere i Hellas er opptatt<br />
av å drøfte menneskelige<br />
problemer ved hjelp av fornuften,<br />
blant annet filosofene<br />
Protagoras og sokrates og<br />
dikteren Evripedes.<br />
384–322 fvt.<br />
Aristoteles er filosof og<br />
vitenskapsmann i Hellas.<br />
Han legger vekt på<br />
å nå frem til kunnskaper<br />
som er bygd på erfaring,<br />
grundige undersøkelser<br />
og logisk tenkning.<br />
300 fvt.–200 evt.<br />
stoiske filosofer i den greskromerske<br />
verden sier at alle<br />
mennesker er like mye verdt.<br />
Grunnlaget for å tenke om rett<br />
og galt ligger i den felles menneskelige<br />
fornuften. viktige<br />
romerske tenkere er Cicero,<br />
seneca og keiser Mark Aurel.<br />
Hvit due<br />
(fred)<br />
Laboratorieassistent<br />
med<br />
forsøksdyr<br />
415<br />
Hypatia blir drept av<br />
noen fanatiske<br />
kristne. Hun har vært<br />
en ledende filosof og<br />
matematiker ved det<br />
store biblioteket i<br />
Alexandria i Egypt.<br />
Ung og gammel<br />
1400- og 1500-tallet<br />
Humanistene i renessansen<br />
ser på verden og<br />
menneskene med nysgjerrighet<br />
og beundring – både<br />
kunstnere som italienerne<br />
Leonardo da vinci og<br />
Michelangelo og tenkere<br />
som Pico della Mirandola<br />
(italia) og Erasmus fra<br />
Rotterdam (nederland).<br />
1100- og 1200-tallet<br />
Muslimske, jødiske og kristne<br />
tenkere i spania legger vekt<br />
på kunnskap og fornuft,<br />
dialog og toleranse. Blant<br />
de fremste er muslimen ibn<br />
Rushd (Averroes på latin),<br />
jøden Moses Maimonides og<br />
den kristne kongen Alfonso<br />
den vise.<br />
Elbiler Flyktninger i kø<br />
Leonardo da vinci:<br />
«Den vitruviske mann»<br />
1700-tallet<br />
Opplysningstidens<br />
tenkere vil fremme individets<br />
frihet og rettigheter,<br />
toleranse og ytringsfrihet.<br />
sentrale navn er<br />
voltaire og Diderot i<br />
Frankrike, Hume i skottland,<br />
Kant i Tyskland og<br />
Jefferson i UsA.<br />
1600<br />
Filosofen Giordano Bruno blir<br />
dømt til døden og brent på et torg<br />
i Roma. Bruno hevder at verdensrommet<br />
uendelig, og at Gud er<br />
verdenssjelen i naturen. Han får<br />
stor innflytelse på de humanistiske<br />
tenkerne spinoza i nederland<br />
og Goethe i Tyskland.<br />
Regnbue (Barn<br />
av regnbuen)<br />
Button som uttrykker<br />
en mening<br />
1751–1772<br />
verdens første leksikon<br />
blir utgitt i Paris.<br />
Målet er å samle all<br />
kunnskap og dessuten<br />
kritisere kirken<br />
og staten. De franske<br />
opplysningsfilosofene<br />
står bak, med<br />
Diderot som redaktør.<br />
1776 og 1789<br />
Den amerikanske uavhengighetserklæringen<br />
og<br />
den franske erklæringen<br />
om menneskets og borgerens<br />
rettigheter slår fast<br />
at alle mennesker har en<br />
del rettigheter som staten<br />
ikke må ta fra dem.<br />
1806–1873<br />
Den britiske filosofen<br />
John stuart Mill<br />
vil fremme demokrati,<br />
ytringsfrihet og<br />
kvinnefrigjøring. All<br />
moral bør bygge på<br />
menneskenes behov<br />
for lykke og velferd.<br />
1791–1792<br />
Kampen for kvinnenes<br />
rettigheter<br />
blir innledet med<br />
skrifter av Olympe<br />
de Gouges i<br />
Frankrike og Mary<br />
Wollstonecraft i<br />
storbritannia.<br />
1859<br />
Den britiske naturforskeren<br />
Charles<br />
Darwin gir ut boka<br />
Om artenes opprinnelse.<br />
Den legger<br />
grunnlaget for et nytt<br />
syn på mennesket,<br />
og den gir gode argumenter<br />
mot de gamle<br />
religiøse ideene<br />
om skapelsen.<br />
Fra 1870-årene<br />
Fritenkerne vil bygge<br />
på vitenskap og<br />
fornuft og tar avstand<br />
fra kristendommen.<br />
De er oftest forskere,<br />
tenkere og diktere.<br />
Eksempler i norge er<br />
Bjørnstjerne Bjørnson<br />
og Fridtjof nansen.<br />
1900–1940<br />
Arbeid for seksualopplysning,<br />
ugifte<br />
mødres stilling og<br />
retten til abort blir satt<br />
i gang av flere kvinnelige<br />
humanister, blant<br />
annet Katti Anker<br />
Møller og Elise Ottesen-Jensen<br />
i norden.<br />
1948<br />
Fns verdenserklæring om<br />
menneskerettigheter blir<br />
vedtatt, med til sammen 30<br />
punkter. Eleanor Roosevelt fra<br />
UsA leder arbeidet med erklæringen,<br />
som gir en humanistisk<br />
plattform på tvers av<br />
religioner og livssyn.<br />
144 <strong>Livssyn</strong> <strong>Livssyn</strong> 145<br />
ytringsfrihet<br />
Jordkloden<br />
Jente som er<br />
konfirmert ved<br />
humanistisk<br />
konfirmasjon<br />
1872–1970<br />
Bertrand Russell<br />
i storbritannia<br />
er matematiker,humanistisk<br />
filosof,<br />
forfatter, fredsforkjemper<br />
og<br />
en skarp religionskritiker.<br />
Presentasjon av kapitlet<br />
Kollasjen viser elementer som kommer igjen<br />
senere i kapitlet. spør elevene på forhånd<br />
om de har noen tanker om det de ser på<br />
kollasjen. noter ned alt elevene nevner.<br />
Dette kan du ta vare på og hente frem igjen<br />
når kapitlet skal oppsummeres.<br />
Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva<br />
ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner<br />
igjen på kollasjen? Fortsett så med mer<br />
detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:<br />
Hva er yrket til mannen nede til venstre?<br />
Hvorfor bærer kvinnen oppe til venstre en<br />
plakat? Hva står det på plakaten? Hva er det<br />
bilder av på småbildene i midten?<br />
1952<br />
Det humanistiskeverdensforbund,<br />
en<br />
organisasjon<br />
for alle livssynshumanister,<br />
blir stiftet<br />
i Amsterdam.<br />
1956<br />
Human-Etisk<br />
Forbund i norge<br />
blir stiftet, med<br />
Kristian Horn<br />
som leder.<br />
Forbundet blir<br />
etter hvert den<br />
sterkeste livssynshumanistiskeorganisasjonen<br />
i verden.
Hva er<br />
humanisme?<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• lytte til og samtale om tekster<br />
og fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn<br />
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av<br />
estetiske uttrykk knyttet til<br />
humanisme<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• forklare hva ordet humanisme<br />
betyr si noe om hva som er viktig<br />
for humanister<br />
Utstyr<br />
• Gråpapirrull<br />
• PC-er med internett-tilgang<br />
Bakgrunnsstoff<br />
<strong>Livssyn</strong>shumanister tror at mennesket<br />
har blitt til som en del av naturens utvikling.<br />
Derfor er menneskets bevissthet<br />
knyttet til kroppen og kjemiske prosesser<br />
i hjernen. Mennesket har derfor ikke<br />
noe bevisst liv etter døden. Livet nå blir<br />
dermed det sentrale.<br />
i humanismen blir hvert menneske<br />
verdifullt nettopp fordi det har en bevissthet.<br />
Bevisstheten gir mennesket<br />
mulighet til å erkjenne ulike sinnstilstander<br />
som håp, frykt, ønsker, følelser<br />
og minner. Mennesket kan vurdere og<br />
reflektere over dem. Fornuften er en<br />
betingelse for vår evne til å gjøre valg og<br />
trekke ut kunnskap basert på bevissthetens<br />
tanker, opplevelser og refleksjoner.<br />
Humanister tror at mennesket har et<br />
ansvar for å bruke sine evner og fornuften<br />
til å skape et godt liv for alle som<br />
lever nå og i kommende generasjoner.<br />
vitenskap og forskning spiller derfor en<br />
svært viktig rolle. vitenskapen kan bru-<br />
kes til å løse en del av de problemene<br />
som menneskene har. For eksempel<br />
gjennom å finne nye medisiner eller mer<br />
miljøvennlige drivstoff. vitenskapen må<br />
alltid brukes i samråd med fornuften og<br />
til det beste for alle mennesker.<br />
Humanister mener ikke at fornuften<br />
er ufeilbarlig. Etter hvert som mennesket<br />
får kjennskap til ny kunnskap, må<br />
det som er vedtatt, etterprøves. Det som<br />
noen trodde var riktig til en tid, kan ved<br />
senere forskning vise seg å ikke stemme.<br />
Humanismen innebærer underforstått<br />
et kritisk forhold til vedtatte dogmer<br />
og læresetninger. ifølge humanismens<br />
verdigrunnlag kan ikke noe aksepteres<br />
som ikke kan etterprøves med den<br />
menneskelige fornuft og kunnskap.<br />
Presentasjon av tema<br />
• samtale: «Hva mener dere er verdens<br />
viktigste oppfinnelse?» Elevene kommer<br />
med forslag. Lærer kan f.eks.<br />
•<br />
•<br />
•<br />
fortelle om hjulet: «Hjulet regnes som<br />
en svært viktig oppfinnelse. Det er<br />
funnet rester av 5500 år gamle hjul fra<br />
Mesopotamia (ca. 3500 fvt.). i Egypt<br />
ble hjul tatt i bruk for ca. 4500 år<br />
siden. Hva er det som gjør at vi kan<br />
finne opp ting? Humanister mener at<br />
mennesket er spesielt verdifullt fordi<br />
vi kan bruke fornuften vår.»<br />
Bruk Leonardos skisse på side 146<br />
som en del av oppstarten. Hva viser<br />
skissen? Fortell litt om at Leonardo<br />
var spesielt opptatt av mennesket og<br />
menneskekroppen. Fortell videre om<br />
at humanister er spesielt opptatt av<br />
mennesket. For læreren kan artikkel<br />
om Leonardo da vinci på snl.no<br />
anbefales.<br />
Førlesing: Les alle overskriftene på<br />
opp slaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
Les hele teksten høyt i klassen.<br />
Bearbeiding av tema<br />
samtale<br />
• Hva mener humanister er den viktigste<br />
evnen når? Hvorfor mener humanister<br />
at dette er den viktigste evnen?<br />
• vet noen hvem Leonardo da vinci<br />
var? Har noen hørt om bilder han har<br />
malt? For eksempel Mona Lisa og<br />
nattverden (se side 93 i grunnboka).<br />
• Humanismen ble til i Europa på<br />
1400–1600-tallet. Omtrent hvor<br />
lenge siden er det?<br />
• Hvorfor har humanister vært spesielt<br />
opptatt av vitenskap og nye oppfinnelser?<br />
• Har noen forslag til oppfinnelser som<br />
kan gjøre livet vårt bedre og lettere?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• svar på faktaspørsmål og oppgaver<br />
på side 157.<br />
• Lage tankekart med ordet humanisme<br />
i sentrum. Gjerne på tavla.<br />
Gjør eventuelt det samme med<br />
Leonardo, hvis dere har arbeidet<br />
spesielt med ham.<br />
Finn ut mer om Leonardo da vinci.<br />
Hvem var han? Hvor levde han? Hva<br />
arbeidet han med? når levde han?<br />
Hvor lenge siden er det? Tips til bøker<br />
for barn: sean Connolly: Leonardo da<br />
Vinci (Damm 2001) og Antony Mason:<br />
Leonardo da Vinci (Damm 2004).<br />
Gjør gjerne bildesøk på internett<br />
og finn bilder av Leonardo da vinci.<br />
Andre forslag til kjente oppfinnere:<br />
Alexander Graham Bell (telefon),<br />
Karl Benz (en av oppfinnerne av<br />
bilen) og Alexander Fleming<br />
(penicillin).<br />
Lag en liste over ideer til smarte<br />
oppfinnelser som kan gjøre livet vårt<br />
lettere og bedre. se også oppgave 1<br />
side 157.<br />
Fotoet side 147 viser en mann i hvit<br />
frakk med en laboratorierotte. Fotoet<br />
kan gjerne brukes som et utgangspunkt<br />
for en etisk samtale som<br />
146 <strong>Livssyn</strong> DEL A: HUMAnisME 147<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
handler om bruk av dyr i forsøk eller<br />
ikke. vær klar over at dette er et tema<br />
som bør forberedes godt. Lærer kan<br />
for eksempel lese tekster fra dyrebeskyttelsen.no<br />
og artikler på forskning.no,<br />
ved å søke på dyreforsøk.<br />
Gruppearbeid. Elevene skriver ned i<br />
løpet av f.eks. ti min alle de smarte<br />
oppfinnelsene de kan komme på.<br />
Forslagene samles til en felles liste.<br />
Gruppene skal så plukke ut og rangere<br />
de fem «beste» oppfinnelsene.<br />
De skal begrunne valget sitt. Deretter<br />
stemmer klassen over de fem beste<br />
forslagene. samtale etterpå: Er det<br />
noen av disse oppfinnelsene som<br />
også har ført til ting som ikke er så<br />
bra for menneskene?<br />
skrive pent i bok eller på ark:<br />
«Humanisme betyr menneskelig.»<br />
Tegne/male ordet humanisme med<br />
menneskeformede bokstaver. Klarer<br />
klassen å skrive humanisme med<br />
kroppene sine?<br />
Kopiperm: Oppgave om hva<br />
humanisme er.<br />
sang: Du har noe ingen andre har<br />
illustrasjoner<br />
• side 146: Leonardos skisse av et<br />
nakent menneske kalles «Den vitruviske<br />
mann». i renessansen, som i<br />
antikken, var det vanlig å fremstille<br />
mennesket nakent. skissen er et<br />
eksempel på at Leonardo var spesielt<br />
opptatt av menneskets anatomi.<br />
Leonardo kalles et universalgeni fordi<br />
han var kunstner, billedhugger, arkitekt,<br />
oppfinner og vitenskapsmann.<br />
Han laget tegninger av blant annet<br />
helikopter, stridsvogn, lommeregner<br />
og bruk av solenergi. Få av oppfinnelsene<br />
ble prøvd ut i virkeligheten.<br />
• side 147: se forslag til bruk av foto<br />
over. samtale om elbiler: Hvorfor har<br />
vi funnet opp slike biler? Hvorfor er<br />
elektrisitet bedre for miljøet enn<br />
bensin? Hvorfor har ikke alle elbiler?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• Hva kan det bety at mennesket er<br />
viktigst? Alle skriver et svar i skriveboka.<br />
Gjennomfør en samtale på<br />
bakgrunn av svarene.<br />
• Refleksjon: Hva vil det si å gjøre mest<br />
mulig ut av livet? Er all forandring av<br />
livet her og nå til det bedre?
Humanismen er<br />
også et livssyn<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne lytte til og samtale om tekster<br />
og fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn.<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• samtale om hva humanisme er<br />
• fortelle om livssynshumanismen<br />
som et ikke-religiøst livssyn<br />
• fortelle om Margarete Bonnevie<br />
Bakgrunnsstoff<br />
Humanismen som livssyn<br />
Et livssyn kan være verdslig eller religiøst.<br />
Et livssyn kjennetegnes ved at det<br />
har et perspektiv på menneskets erkjennelse<br />
av verden, et menneskesyn og en<br />
etikk. (Kilde: Lingås, Lars Gunnar 2001,<br />
Skape en Himmel her? Humanisme og<br />
andre verdslige livssyn, Høyskoleforlaget)<br />
Et humanistisk livssyn innebærer at<br />
vi kun kan forholde oss til det som kan<br />
bevises med konkret erfaring og vitenskapelige<br />
analyser. Overnaturlige forklaringer<br />
blir dermed sett på som myter.<br />
Teoretisk sett skilles det i livssynshumanismen<br />
gjerne mellom ateister og agnostikere.<br />
Ateister fornekter troen på<br />
det overnaturlige som f.eks. guder.<br />
Agnostikere mener at vi verken kan<br />
bekrefte eller avkrefte guddommelig<br />
eksistens. Fordi vi ikke kan vite om det<br />
finnes noen guder eller ikke, må vi leve/<br />
oppføre oss som det ikke finnes noen.<br />
<strong>Livssyn</strong>shumanismen forholder seg<br />
dermed kun til livet før døden.<br />
synet på mennesket er at det er en<br />
del av naturen. Mennesket står likevel i<br />
en særstilling fordi det er et bevisst<br />
vesen. Hvert menneske er verdifullt,<br />
unikt og har en fri vilje. Mennesket har<br />
ansvar og rettigheter fordi det er et fritt<br />
og selvstendig individ.<br />
Etikk innebærer bevisste valg av normer<br />
på grunnlag av verdier. Moral er<br />
etterlevelsen av disse normene. verdigrunnlaget<br />
til humanismen baserer seg<br />
på at mennesket av natur er godt og<br />
medmenneskelig. Fordi det har evnen til<br />
å sette seg inn i andres situasjon, kan<br />
det selv avgjøre hva som er riktig eller<br />
galt.<br />
Det er imidlertid viktig å ta hensyn<br />
til at livssynshumanister ikke ønsker en<br />
autorativ norm som alle humanister<br />
slutter seg til.<br />
margarete bonnevie<br />
Margarete Bonnevie ble født i 1874 og<br />
døde i 1970. Hun var forfatter og kvinnesaksforkjemper.<br />
i perioden 1936–<br />
1946 var hun leder for norsk Kvinnesaksforening.<br />
Margarete Bonnevie<br />
arbeidet aktivt for kvinnesaken og var<br />
særlig opptatt av gifte kvinners muligheter<br />
til å jobbe utenfor hjemmet, samt<br />
reformer i lønnssystemet som likelønn<br />
og forsørgertillegg. Hun var med på å<br />
stifte Human-Etisk Forbund og satt i<br />
styret de to første årene.<br />
Presentasjon av tema<br />
• samtale: se på bildet på side 148.<br />
Hva ser elevene? Hva synes de om<br />
bildet? Har de sett slike bilder før?<br />
Fortell at mange livssyn, også humanismen,<br />
er opptatt av at alle mennesker<br />
skal ha det bra. Humanister<br />
mener at alle mennesker er like mye<br />
verd uansett hvor i verden de er født.<br />
• Førlesing: Les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• Lesing i grunnboka: Les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
• Hva er et livssyn? La elevene komme<br />
med forslag som dere samler i et<br />
tankekart på tavla. se på det igjen<br />
når økten er over. Må dere legge til<br />
noe? Fjerne noe?<br />
Bearbeiding av tema<br />
samtale<br />
• Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker<br />
på jorda har det like godt?<br />
• Har elevene forslag til noe som kan<br />
gjøres for å skape mer rettferdighet?<br />
Diskuter forslagene.<br />
• Hvem var Margarete Bonnevie? Hva<br />
kjempet hun for?<br />
• Margarete Bonnevie ble født i 1874<br />
og døde i 1970. Hvor gammel ble<br />
hun?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• skriv en fortelling om en av personene<br />
på bildet side 148.<br />
• Del et tegneark i to. På den ene siden<br />
skal elevene tegne eller skrive det<br />
som gjør at ikke alle mennesker har<br />
det like bra. Eksempler: krig, sult,<br />
fattigdom, sykdom, mobbing, vold,<br />
rusmidler etc. På den andre siden av<br />
arket tegner elevene hvordan de<br />
ønsker at det skal være for alle mennesker.<br />
snakk om hva kan vi gjøre for<br />
å hjelpe til slik at alle har det best<br />
mulig. Elevene kommer med forslag<br />
som skrives opp på tavla.<br />
• Lage et tankekart om urettferdighet.<br />
Elevene bruker tankekartet til<br />
å skrive dikt om temaet.<br />
• Let etter mer informasjon om<br />
Margarete Bonnevie i oppslagsverk<br />
og på internett.<br />
illustrasjoner<br />
• side 148: Fotoet viser flyktninger<br />
som står i matkø under borgerkrigen<br />
i somalia som brøt ut i 1991.<br />
• side 149: Maleriet «Hjula veveri» er<br />
av den norske kunstneren Wilhelm<br />
Peters (1851–1935). Wilhelm Peters<br />
har blant annet vært overlærer ved<br />
statens håndverks- og kunstindustriskole<br />
(1885–1923). i tillegg til malerier<br />
(ofte portretter) har han laget<br />
flere glassmalerier, ett av dem til st.<br />
Olav Domkirke i Oslo.<br />
• Hjula veveri var en tekstilfabrikk som<br />
lå ved Hjulafossen ved Akerselva i<br />
Oslo. Det var norges største industribedrift<br />
og den første som satset på<br />
industrielle maskiner. Det var tøffe<br />
arbeidsforhold. Det var kvinner/barn<br />
helt ned i 14-årsalderen som hadde<br />
lange arbeidsdager fra klokken seks<br />
om morgenen til klokken seks eller<br />
åtte om kvelden. De tjente fra 80 til<br />
120 øre dagen (ca. 1880). Det var<br />
halvparten så mye som en mannlig<br />
arbeider kunne tjene.<br />
FilosoFisK samtale<br />
• Refleksjon: Har alle mennesker et<br />
livssyn, enten de vet det eller ikke,<br />
eller er det mulig å leve uten noe<br />
bestemt syn på livet? Lurer alle<br />
mennesker på vanskelige spørsmål,<br />
eller er det noen som aldri lurer på<br />
vanskelige spørsmål?<br />
• samtale om å gjøre livet bedre: Hvordan<br />
vet man at noe blir bedre? Hva<br />
vil det si å gjøre livet bedre? At man<br />
får mer penger? Mindre bekymringer?<br />
At alle er snille med hverandre? At<br />
man lærer noe nytt? At alle kan gjøre<br />
det de har lyst til? At alle har de<br />
samme rettighetene?<br />
• «Filosofen»: Lag to kolonner på tavla.<br />
Be elevene komme med forslag til<br />
hva de forbinder med henholdsvis<br />
«livssyn» og «religion», og skriv forslagene<br />
i hver sin kolonne. se forslagene<br />
i sammenheng med hverandre:<br />
er det noe overlapp mellom kolonnene?<br />
Er det mest som er felles, eller<br />
er det mest som er likt mellom det å<br />
ha en religion og det å ha et livssyn?<br />
Kan man si at et livssyn er en<br />
r eligion, eller omvendt?<br />
148 <strong>Livssyn</strong> DEL A: HUMAnisME 149
Menneskerettighetene<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• lytte til og samtale om tekster og<br />
fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn<br />
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk<br />
av estetiske uttrykk knyttet til<br />
humanisme<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• fortelle om menneskerettighetene<br />
• forklare hvorfor menneskerettighetene<br />
er viktige for humanister<br />
Utstyr<br />
• sikkerhetsnåler<br />
• Lim<br />
• Papp/tykt papir<br />
• Papp og pinner til plakat<br />
Bakgrunnsstoff<br />
<strong>Livssyn</strong>shumanismen, uttrykt av<br />
Human-Etisk Forbund, baserer sitt<br />
menneskesyn på Fns menneskerettserklæring:<br />
«Alle mennesker er født frie<br />
og med samme menneskeverd og<br />
menneskerettigheter. De er utstyrt med<br />
fornuft og samvittighet og bør handle<br />
mot hverandre i brorskapets ånd.»<br />
Menneskerettighetene og Fns barnekonvensjon<br />
er sentrale dokumenter<br />
for humanistisk arbeid. saker som<br />
livssynshumanister har vært spesielt<br />
opptatt av, er at alle mennesker skal<br />
ha ytringsfrihet og livssynsfrihet.<br />
se fakta om menneskerettighetene<br />
på side 38–41.<br />
Presentasjon av tema<br />
• Lærer kommer inn i klasserommet<br />
med plakat: «Alle må ha rett til å gå<br />
på skole» og går i «demonstrasjonstog»<br />
rundt i klasserommet. snakk<br />
om: i noen land går ikke alle på skole,<br />
selv om det er en menneskerettighet.<br />
Alle får heller ikke lov til å si og<br />
mene det de vil. i noen land kan<br />
man bli arrestert dersom man går i<br />
demonstrasjonstog. i noen land kan<br />
man bli arrestert dersom man viser at<br />
man har en annen religion enn flertallet<br />
i landet har. Plakatteksten kan<br />
skrives på tavla i stedet for på plakat.<br />
• Førlesing: Les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• Lesing i grunnboka: Les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding av tema<br />
samtale<br />
• Hvorfor er menneskerettighetene<br />
viktige for humanister?<br />
• Hvorfor tror dere sangen på side 151<br />
heter «Barn av regnbuen»?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• Lage buttoner med saker elevene har<br />
lyst til å si meningene sine om. Klipp<br />
ut sirkler. Bruk dobbelt lag av tykt<br />
papir/papp og sikkerhetsnåler.<br />
• stillingstagnings-lek: skyv vekk pulter<br />
og stoler. La en maskeringsteip<br />
dele klasserommet i to. Alle starter<br />
med å stå på streken. Lærer kommer<br />
med en påstand. De som er uenige i<br />
påstanden, stiller seg i den delen<br />
som er nærmest tavla. De som er<br />
enige, stiller seg på andre siden av<br />
streken. snakk om at alle skal kunne<br />
få si meningene sine uten å være<br />
redd for reaksjoner fra de andre.<br />
Forslag til påstander: sjokoladekake<br />
er bedre enn bløtkake. Jeg leser heller<br />
tegneserier enn bøker. Jeg krangler<br />
aldri med foreldrene mine. Jeg er<br />
redd for spøkelser. Liverpool er bedre<br />
enn Manchester United. Trekk gjerne<br />
inn alvorligere temaer: Det er alltid<br />
galt å stjele. Jeg ville aldri lyve osv.<br />
samtale: Hvordan kan barn si ifra om<br />
meningene sine? Tips: elevråd, snakke<br />
med foreldrene, skrive til aviser,<br />
klassering etc.<br />
Elevene skriver et brev til statsministeren<br />
om hva de synes han skal gjøre<br />
for at alle mennesker skal få det like<br />
bra.<br />
skriv et brev til rektor om noe elevene<br />
vil ha endret på skolen de går på.<br />
Lag bevegelser eller dans til sangen<br />
«Barn av regnbuen».<br />
Arrangere et demonstrasjonstog.<br />
Gruppene kan skrive plakater og<br />
finne på kamprop. Demonstrer f.eks.<br />
i skolegården i storefri eller for andre<br />
klasser.<br />
150 <strong>Livssyn</strong> DEL A: HUMAnisME 151<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
• Hvilke farger er det i en regnbue? Lag<br />
en regnbue ved å la lys gå igjennom<br />
et forstørrelsesglass og ned på en<br />
mørk flate. For eksempel et mørkt<br />
ark. Eventuelt bruke overhead og et<br />
prisme. Elevene maler sine egne<br />
regnbuer. snakk om hva regnbuen er<br />
et symbol for i sangen «Barn av regnbuen».<br />
• Kopiperm: Oppgave om menneskerettigheter.<br />
• sanger: Barn av regnbuen, Din tanke<br />
er fri (begge i kopiperm)<br />
illustrasjoner<br />
side 150: Buttoner med ulike budskap,<br />
samt demonstrasjonstog som viser<br />
plakat for likestilling mellom kvinner og<br />
menn. Hvilke meninger uttrykte du på<br />
de ulike buttonene og på plakaten?<br />
Hvordan sier kvinnen på bildet sine<br />
meninger? Hva menes med det som står<br />
på plakaten? Hva betyr tegnene? Hvorfor<br />
tror du kvinnen er opptatt av dette?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• Refleksjon: Hva vil det si å være født<br />
fri? Betyr det at ingen mennesker er<br />
avhengige av noe(n)? Hvordan kan et<br />
nyfødt barn være fritt, hvis det er<br />
avhengig av foreldrene sine?<br />
• samtale om menneskerettighetene:<br />
Hvorfor har vi Menneskerettighetene<br />
og ingen Menneskepliktene? Har du<br />
noen rettigheter? Har du noen plikter?<br />
vil du helst ha enda flere rettigheter,<br />
eller vil du ha flere plikter?<br />
Begrunn svaret.<br />
• Øvelse i å se flere perspektiver: Alle<br />
skriver ned minst én grunn til at alle<br />
mennesker er like mye verd. Kan dere<br />
finne noen grunner til at noen mennesker<br />
er mer verd enn andre? Eller<br />
finne eksempler på mennesker som<br />
gjør mye godt? Og omvendt: finnes<br />
det grunner for å si at noen er mindre<br />
verdt, og har vi eksempler på mennesker<br />
som gjør mye vondt? Hvis<br />
noen mennesker gjør mye godt for<br />
andre mennesker, mens andre gjør<br />
mye vondt: Hvordan kan vi likevel si<br />
at de er like mye verd?<br />
• Refleksjon: Er det slik at vi alltid sier<br />
det vi mener? Bør vi alltid si hva vi vil,<br />
selv om det gjør at andre blir lei seg?
Vi trenger<br />
regler<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• lytte til og samtale om tekster og<br />
fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn<br />
• samtale om hvordan livssynshumanisme<br />
kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler og seremonier<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• fortelle om hvordan humanister<br />
mener vi kan finne ut hva som er<br />
rett og galt<br />
• forklare hvorfor humanister mener<br />
vi trenger regler<br />
• gjengi innholdet i gjensidighetsregelen<br />
Bakgrunnsstoff<br />
<strong>Livssyn</strong>shumanister mener at hvert<br />
enkelt menneske må ta utgangspunkt i<br />
seg selv for å finne ut om noe er rett<br />
eller galt. De tar avstand fra religiøse<br />
forestillinger om en guddom og autorative<br />
skrifter som forteller hva som er det<br />
beste for menneskene. Mennesket har<br />
en fri vilje. Mennesket er selv i stand til<br />
å finne ut hva som er rett og galt.<br />
ved å bruke fornuften og tenke over<br />
konsekvensene av sine valg har menneskene<br />
i seg selv en iboende mulighet<br />
til å ta selvstendige valg. Hva er konsekvensene<br />
av det jeg gjør?<br />
<strong>Livssyn</strong>shumanister er likevel opptatt<br />
av at slike valg ikke alene kan baseres<br />
på fornuften. Menneskets erfaring og<br />
følelser må også spille inn. Det er med<br />
følelsene vi kan sette oss inn i situasjonen<br />
til andre mennesker. slik kan mennesket<br />
kjenne seg igjen i og identifisere<br />
seg med hva andre føler og tenker. Hva<br />
ville jeg at noen skulle gjort mot meg?<br />
ved hjelp av fornuften og følelsene<br />
kan mennesket ifølge livssynshumanismen<br />
skille mellom rett og galt. Mennesket<br />
har ikke bare rett til å leve i henhold<br />
til et slikt skille, men et ansvar som<br />
medmenneske for å gjøre det.<br />
Det enkelte menneske har også rett<br />
til beskyttelse. Derfor trenger samfunnet<br />
normer og regler for mellommenneskelig<br />
adferd.<br />
Mer aktuelt fagstoff til dette oppslaget<br />
står på side 144–145.<br />
Presentasjon av tema<br />
• Lærer kan sitte foran klassen og<br />
holde seg på magen, sukke og bite<br />
negler: «Uff, jeg angrer så …» spør så<br />
elevene: Hva tror dere var i veien<br />
med denne personen?<br />
• Les eller fortell om Åsne på side 152–<br />
153. Hele fortellingen finnes i kopipermen.<br />
snakk sammen om fortellingen.<br />
Hvorfor stjeler Åsne tyggegummi<br />
fra tanten sin? vet ikke Åsne at det er<br />
galt å stjele? Hvorfor blir Åsne varm i<br />
kinnene? Hvordan vet Åsne at moren<br />
har avslørt henne? Hvorfor får Åsne<br />
dårlig samvittighet? Hva er samvittighet?<br />
Har du noen gang opplevd å ha<br />
dårlig samvittighet?<br />
• Førlesing: Les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• Lesing i grunnboka: Les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding av tema<br />
samtale<br />
• se «Presentasjon av tema» for<br />
spørsmål til teksten «Åsne stjeler».<br />
• nevn to ting på bokstaven f som<br />
humanister mener det er viktig å<br />
bruke når vi skal avgjøre om noe er<br />
rett eller galt.<br />
• Hvordan kan mennesket bruke fornuften<br />
til å finne ut om noe er riktig?<br />
• Hvordan kan mennesket bruke følelsene<br />
til å finne ut om noe er riktig?<br />
• Hvorfor mener humanister at vi<br />
trenger regler og lover?<br />
• Hva kalles en av de viktigste reglene<br />
for humanister?<br />
• Ligner regelen på noe du har hørt<br />
om før når dere har arbeidet med<br />
religioner?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• Lag rollespill i grupper med tema:<br />
noen som ikke gjør det som er riktig.<br />
• Del et ark i tre kolonner. Overskrifter<br />
er: Regler i norge, Regler på skolen<br />
og Regler hjemme. Lag en liste over<br />
de ulike reglene som dere kommer<br />
på. sammenlign listene. samtale:<br />
Hva skjer om vi bryter reglene?<br />
i landet? På skolen? Hjemme?<br />
• Tegn og/eller skriv: Jeg får god<br />
samvittighet når jeg … Jeg får dårlig<br />
samvittighet når jeg …<br />
• skriv fortelling: Dagen uten regler.<br />
statsministeren gir alle i landet «nørgø»<br />
en uventet nyttårsgave. Første<br />
januar skal alle få lov til å slippe alle<br />
lover og regler i landet. skriv om<br />
hvordan første januar var i «nørgø».<br />
• skriv gjensidighetsregelen så pent<br />
du kan på ark eller i skrivebok.<br />
• Gjør noe mot andre, som du vil at<br />
andre skal gjøre mot deg, sier gjensidighetsregelen.<br />
Bli enige i klassen<br />
om minst én ting klassen eller den<br />
enkelte kan gjøre for andre i løpet<br />
av uka.<br />
• Hemmelig venn: Alle elevene trekker<br />
et navn på en i klassen de skal være<br />
ekstra hyggelig mot i løpet av den<br />
følgende uken. Den hemmelige<br />
vennen skal ikke avsløres før uken<br />
er omme.<br />
• Gruppeoppgave: De fem viktigste<br />
reglene i landet. Lek at dere er regjeringen<br />
og bestemmer i deres eget<br />
land. Det er bare lov til å lage fem<br />
regler. Bli enige om hvilke fem regler<br />
som landet skal ha.<br />
• sang: vi rekker våre hender (kopiperm)<br />
FilosoFisK samtale<br />
• samtale om fornuft og samvittighet:<br />
Er det mulig at fornuften forteller oss<br />
at noe er riktig å gjøre, mens samvittigheten<br />
forteller oss at det er galt<br />
å gjøre dette (eller omvendt)? i tilfelle<br />
ja: Be elevene finne eksempler på<br />
situasjoner hvor de føler for å gjøre<br />
én ting, men hvor det er mer fornuftig<br />
å gjøre noe annet. Hvis fornuften sier<br />
en ting, og samvittigheten noe annet:<br />
Hvilken bør vi høre på?<br />
• Refleksjon: Er det å leve rett det<br />
samme som å leve godt?<br />
• Refleksjon: Bør vi alltid prøve å forstå<br />
andre mennesker? selv hvis noen<br />
truer deg?<br />
• «Filosofen»: Be elevene skrive et kort<br />
svar i bøkene sine, og ha en samtale<br />
med utgangspunkt i svarene.<br />
152 <strong>Livssyn</strong> DEL B: LEvEREGLER OG sEREMOniER 153
HumanEtisk<br />
Forbund<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• lytte til og samtale om tekster og<br />
fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn<br />
• samtale om hvordan livssynshumanisme<br />
kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler og seremonier<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne fortelle om<br />
Human-Etisk Forbund.<br />
Utstyr<br />
• Ark og vannmaling, eventuelt filt,<br />
nål og tråd<br />
• Leksikon og/eller PC-er med<br />
internett-tilgang<br />
Bakgrunnsstoff<br />
initiativtager til Human-Etisk Forbund<br />
var Kristian Horn. Han reagerte på hvordan<br />
kirken, ifølge hans egen mening,<br />
monopoliserte alt som hadde med etikk<br />
og moral og gjøre. Han så hvordan vitenskapelige<br />
tenkemåter kunne danne<br />
grunnlaget for et livssyn. Han var først<br />
med på å starte «Foreningen for borgerlig<br />
konfirmasjon» som senere utviklet<br />
seg til Human-Etisk Forbund, dannet i<br />
1956. Den første dagen meldte det seg<br />
inn 245 personer, i dag er det over<br />
74 000 medlemmer (2009). Det humanistiske<br />
verdensforbundet, Humanist<br />
and Ethical Union, hadde blitt opprettet<br />
fire år tidligere.<br />
Kristian Horn var leder for Human-<br />
Etisk Forbund de første 20 årene. Fra<br />
1966 opprettet organisasjonen, som<br />
hadde base i Oslo, lokale lag rundt<br />
omkring i landet. nå finnes det ca. 140<br />
lokallag og fylkeslag (2009). De lokale<br />
lagene arrangerer blant annet seremo-<br />
nier, sosiale treff og tar opp spørsmål<br />
angående livssynsrettigheter i sitt<br />
geografiske område.<br />
Human-Etisk Forbund blir styrt av et<br />
hovedstyre. Den daglige driften styres<br />
av en generalsekretær. Hvert år arrangeres<br />
det et landsmøte der hovedlinjene i<br />
organisasjonens politikk fastsettes. På<br />
landsmøtet møtes hovedstyret, generalsekretær<br />
og representanter fra de ulike<br />
fylkeslagene.<br />
Forbundet arbeider for å videreutvikle<br />
humanismen og at alle kan praktisere<br />
sitt humanistiske livssyn. På nettstedet<br />
www.human.no definerer<br />
Human-Etisk Forbund sitt livssyn slik:<br />
• Humanismen er et livssyn som setter<br />
mennesket i sentrum og fremhever<br />
den enkeltes menneskeverd,<br />
selvstendighet, ukrenkelighet og<br />
iboende verdighet.<br />
• Humanister anser at moralske verdier<br />
har sin basis i menneskets natur og<br />
erfaringer, og at de har forståelse og<br />
•<br />
•<br />
•<br />
omsorg for andre som grunnlag. vi<br />
har en naturlig evne til å leve oss inn<br />
i andres situasjon som kommer til<br />
uttrykk gjennom vår samvittighet, og<br />
som gjør oss til moralske vesener.<br />
Humanismens menneskesyn kommer<br />
til uttrykk i Fns menneskerettighetserklæring:<br />
«Alle mennesker er<br />
født frie og like i verdighet og rettigheter.<br />
De er utstyrt med fornuft og<br />
samvittighet og bør handle mot<br />
hverandre i brorskapets ånd.»<br />
Humanismens virkelighetsforståelse,<br />
etikk og menneskesyn er basert på<br />
fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk<br />
tenkning, empati og medmenneskelighet.<br />
sentralt i humanismen er at<br />
mennesker alltid skal behandles<br />
som mål i seg selv. i norge er dette<br />
livssynet også kjent som humanetikk.<br />
Humanismen er uten forestillinger<br />
om guder eller andre overnaturlige<br />
makter, men understreker verdien av<br />
respekt for andre menneskers livs-<br />
synsvalg og toleranse for innholdet i<br />
deres livssyn. Humanister kjemper<br />
for livssynsfrihet, som også inkluderer<br />
retten til frihet fra religion.<br />
Presentasjon av tema<br />
• samtale: Hvilke klubber/organisasjoner<br />
er elevene med i? Fotballag,<br />
svømmeklubb, kor etc. Hva har de<br />
som er med i en klubb, felles? Det<br />
finnes også foreninger som folk er<br />
med i fordi de tror på det samme. De<br />
har det samme livssynet eller religionen.<br />
Human-Etisk Forbund er en<br />
organisasjon for dem som er livssynshumanister.<br />
De tror ikke på en<br />
Gud eller et liv etter døden. Mange<br />
organisasjoner har sitt eget symbol<br />
eller merke. se på side 154. Hva tror<br />
dere symbolet for Human-Etisk Forbund<br />
er? Hva ser det ut som? Elevene<br />
kan tegne «Happy man» på tavla<br />
eller på white-board.<br />
• Førlesing: Les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• Lesing i grunnboka: Les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding av tema<br />
samtale<br />
• Hvor lenge siden er det Human-Etisk<br />
Forbund ble startet?<br />
• Kan du si navnet på noen som var<br />
med på å starte Human-Etisk<br />
Forbund?<br />
• Hva slags symbol har Human-Etisk<br />
Forbund?<br />
• nevn noen saker som Human-Etisk<br />
Forbund er opptatt av.<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• Lag et tankekart om Human-Etisk<br />
Forbund.<br />
• skriv faktasetninger om Human-Etisk<br />
Forbund.<br />
• søk etter informasjon om Human-<br />
Etisk Forbund på internett (www.<br />
human.no). Lærer bør hjelpe til med<br />
å sortere ut relevant informasjon.<br />
• Tegn/mal eller sy i filt en egen<br />
«Happy man».<br />
• Finn ut informasjon om Kristian Horn<br />
i leksikon eller på internett.<br />
• Hvis det er snø ute, kan elevene gå ut<br />
og lage sine egne «Happy man» i<br />
snøen (snøengler).<br />
illustrasjoner<br />
• side 154: symbolet for Human-Etisk<br />
Forbund. symbolet brukes også som<br />
symbol for andre humanistiske organisasjoner<br />
rundt omkring i verden,<br />
om enn i litt ulik utførelse. samtale:<br />
Kan du se symbolet, eller noe som<br />
ligner på symbolet, for «Happy man»<br />
andre steder i boka? Hvordan tror du<br />
jentene på bildet har det? «Happy<br />
man» er et engelsk uttrykk. Hva blir<br />
det dersom du oversetter til norsk?<br />
• side 155: Bilde fra Disha i india. Der<br />
arbeider humanister for oppfyllelse<br />
av menneskerettighetene. Humanister<br />
er med på å støtte flere ulike<br />
hjelpearbeider, f.eks. gjennom Fn.<br />
Betingelsen de stiller, er at hjelpearbeidet<br />
ikke skal ha noen form for<br />
religiøs tilknytning. samtale: Hvorfor<br />
er det viktig at alle skal få gå gratis<br />
på skole?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• samtale om tanke og tro: Er det å tro<br />
og tenke det samme? Hvis nei: Hva er<br />
forskjellen? Kan noen hindre oss i å<br />
tro og tenke det vi vil? i tilfelle: Hvordan?<br />
• Refleksjon: Er det mulig å være lykkelig<br />
selv om man er avhengig av<br />
noe(n)? Hva kan begrense menneskers<br />
frihet? Hva kan begrense menneskers<br />
lykke? Er det mulig å være<br />
helt fri, eller helt lykkelig?<br />
• Refleksjon: Hvorfor gifter menneskene<br />
seg?<br />
• Refleksjon: To norske ordtak er:<br />
«Forskjeller tiltrekker hverandre», og<br />
«Krake søker make». Har disse ordtakene<br />
noe med homofili og heterofili<br />
å gjøre?<br />
154 <strong>Livssyn</strong> DEL B: LEvEREGLER OG sEREMOniER 155
Humanistiske<br />
seremonier<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• lytte til og samtale om tekster og<br />
fortellinger som uttrykker et<br />
humanistisk livssyn<br />
• samtale om hvordan livssynshumanisme<br />
kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler og seremonier<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne nevne de fire<br />
humanistiske seremoniene som vi<br />
har i norge.<br />
Bakgrunnsstoff<br />
Human-Etisk Forbund tilbyr humanistiske<br />
seremonier ved viktige milepæler i<br />
livet, slik som navnefest, konfirmasjon,<br />
vigsel og gravferd. seremoniene, unntatt<br />
humanistisk vielse, er for alle som<br />
ønsker dette. ved humanistisk vielse må<br />
minst den ene av dem som skal vies,<br />
være medlem. seremoniene er ment<br />
som verdige markeringer som reflekterer<br />
et ikke-religiøst humanistisk livssyn. De<br />
regnes derfor ikke som livssynsnøytrale.<br />
navneFest<br />
navnefest er en feiring av barnet, der det<br />
ønskes velkommen og navnet blir «offentlig»<br />
kjent. Familie og venner samles<br />
gjerne i f.eks. et samfunnshus eller lignende<br />
lokale. Her er det kulturelle innslag<br />
som sang, diktlesing eller musikk.<br />
Det holdes en tale, og navnebarnet får en<br />
navnetavle til minne om markeringen.<br />
HumanistisK KonFirmasjon<br />
Humanistisk konfirmasjon er et kurs for<br />
ungdom i 14–15-årsalderen. Kurset tar<br />
for seg temaer som for eksempel livssyn,<br />
humanisme, menneskerettigheter og<br />
etiske problemstillinger. Kurset avsluttes<br />
med en felles høytidelig seremoni på et<br />
humanistisk grunnlag. Her er det taler og<br />
kulturinnslag som for eksempel sang,<br />
musikk og dans, samt utdeling av kursbevis.<br />
Mange velger å ha en markering i<br />
hjemmet etter seremonien med middag,<br />
taler og gaver til konfirmanten.<br />
HumanistisK vigsel/vielse<br />
En humanistisk vigsel er en høytidelig<br />
seremoni for å feire at to mennesker har<br />
valgt hverandre. Her bekrefter paret den<br />
juridiske og etiske avtalen de har inngått<br />
med hverandre og samfunnet.<br />
Minst én av dem som skal vies, må være<br />
medlem i Human-Etisk Forbund.<br />
Paret velger selv stedet og program<br />
for vielsen med f.eks. musikk, sang og/<br />
eller diktlesing. Human-Etisk Forbund<br />
har egne sertifiserte vigslere som er<br />
godkjent av fylkesmannen. Denne<br />
personen har ansvar for å godkjenne<br />
programmet. vigsleren holder også en<br />
personlig tale til brudeparet og erklærer<br />
dem som ektefeller.<br />
HumanistisK gravFerd<br />
Humanistisk gravferd er en seremoni på<br />
humanistisk grunnlag til minne om den<br />
avdøde. seremonien holdes uten representanter<br />
fra kirken eller religiøse ritualer.<br />
En representant fra Human-Etisk<br />
Forbund kan veilede i forbindelse med<br />
program for gravferden og holder en<br />
personlig rettet tale. Musikk, tale, dikt og<br />
kransepåleggelse er ofte en del av seremonien.<br />
Alle begravelsesbyråer skal<br />
kunne bistå ved humanistiske gravferder.<br />
Presentasjon av tema<br />
• Tegn et hjerte på tavla. Fortelling:<br />
Lise og Christoffer var veldig forelsket.<br />
De hadde vært kjærester i fire<br />
og et halvt år. De hadde kjøpt seg et<br />
hus sammen. nå hadde de lyst til å<br />
feire at de ville leve sammen som en<br />
familie. De ville gifte seg. siden ingen<br />
av dem tror at det finnes noen<br />
gud, ville de ikke gifte seg i en kirke.<br />
Christoffer er med i Human-Etisk<br />
Forbund. Derfor fant de ut at de ønsket<br />
at en fra Human-Etisk Forbund<br />
kunne komme og ha en humanistisk<br />
vielse. Et år senere, en solrik dag i<br />
mai, giftet Lise og Christoffer seg.<br />
Både Lise og Christoffer svarte ja til å<br />
behandle hverandre med respekt og<br />
kjærlighet. Etterpå hadde de en stor<br />
fest for familie og venner med en<br />
kjempestor hvit bryllupskake. Den<br />
var pyntet med hjerter.<br />
• Førlesing: Les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
Lesing i grunnboka: Les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
156 <strong>Livssyn</strong> <strong>Livssyn</strong> 157<br />
•<br />
Bearbeiding av tema<br />
samtale<br />
• Har noen vært med når noen gifter<br />
seg, i en begravelse eller en navnefest<br />
(dåp)?<br />
• Hvordan opplevdes det?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• Elevene arbeider i grupper. velg ut én<br />
av de fire seremoniene og finn ut mer<br />
om denne. Bruk f.eks. informasjon<br />
på www.humanist.no. Presenter for<br />
klassen eller noen andre.<br />
• intervju: Lag spørsmål til noen som<br />
har hatt humanistisk navnefest, konfirmasjon<br />
eller vielse.<br />
• sanger: Det står ein friar ute gar’e,<br />
norsk folkevise, fra «Dikt og sanger<br />
til store festdager», Humanist forlag,<br />
Vi har ei tulle med øyne blå, synges<br />
ofte ved humanistisk navnefest<br />
( kopiperm).<br />
illustrasjoner<br />
• stort bilde: Jente i bunad. Hun har<br />
hatt humanistisk konfirmasjon. i hånden<br />
holder hun et bevis/diplom hun<br />
har fått utdelt. Bildet er noen år gammelt.<br />
Tidligere het det borgerlig konfirmasjon.<br />
nå har seremonien byttet<br />
navn til humanistisk konfirmasjon.<br />
• Lite bilde: Et ektepar som har humanistisk<br />
vielse utendørs. Mannen som<br />
står foran dem, er vigsler fra Human-<br />
Etisk Forbund. samtalespørsmål: Hva<br />
tror du personene på bildene føler?<br />
Hvordan ser vi at det er noen som<br />
konfirmeres og noen som gifter seg<br />
på bildene?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• sorteringsøvelse: Hva er forskjellene/<br />
likhetene mellom en seremoni og en<br />
fest? Lag to sirkler på tavla. i den ene<br />
skriver dere inn eksempler på seremonier,<br />
i den andre eksempler på<br />
fester. Kanskje overlapper sirklene<br />
hverandre, slik at noen av eksemplene<br />
er både seremonier og fester?<br />
• samtale om feiringer: Hvorfor feirer<br />
vi? Hvilke hendelser i livet er verdt å<br />
feire? Første gangen du klarer et vanskelig<br />
mattestykke? Første gangen du<br />
leser ferdig en bok? Andre gangen du<br />
hopper fra 5-meteren? Hvorfor feirer vi<br />
bare noen ting og ikke andre ting?<br />
Feirer vi en begravelse?<br />
Fasit til faktaspørsmål<br />
1 Mennesket.<br />
2 Menneskelig.<br />
3 Kvinner.<br />
4 Retten til å si meningene sine<br />
(ytringsfrihet).<br />
5 Fordi vi ikke alltid velger det rette.<br />
6 Gjør mot andre det du vil at andre<br />
skal gjøre mot deg.<br />
7 Kristian Horn og Margarete Bonnevie.<br />
8 Humanistisk navnefest, konfirmasjon,<br />
vielse og begravelse.
Sammendrag<br />
og kunst<br />
Mål<br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
Mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk<br />
av estetiske uttrykk knyttet til<br />
humanismen.<br />
Utstyr<br />
i tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil<br />
det være utvalgte kunstbilder i en<br />
egen bildebase i «Lærerrommet» på<br />
www.gyldendal.no.<br />
Sammendrag/<br />
oppsummering<br />
se på bildene i venstre marg side 158.<br />
Husker elevene hvilke tekster bildene<br />
hører til? Øverst (bilde 1): Utsnitt av<br />
Leonardos skisse av mennesket, side<br />
146. Bilde 2: Utsnitt av fotoet side 147.<br />
Bilde 3: Fra teksten om humanismen<br />
som livssyn side 150–151. Bilde 4: Fra<br />
fortellingen om Åsne side 152–153.<br />
se gjennom alle sidene i kapitlet om<br />
livssyn. Les overskriftene og se på bildene.<br />
Elevene oppsummerer litt på egen<br />
hånd. Les så sammendraget høyt<br />
sammen.<br />
Gå sammen tre og tre. Den ene lager<br />
spørsmål til punktene i sammendraget.<br />
De andre to svarer så godt de kan. Hjelp<br />
hverandre med å huske viktige ting.<br />
Bytt på hvem som lager spørsmål.<br />
Oppsummeringsring: Elevene stiller<br />
seg i en stor ring. Hver elev sier en<br />
faktasetning fra kapitlet om livssyn.<br />
La det gå på omgang rundt i ringen.<br />
Fortsett med nye omganger. Den som<br />
ikke vet mer, setter seg ned. så går<br />
faktasetningene videre med dem som er<br />
igjen. Læreren er dommer som sier fra<br />
hvis noe er galt eller noe har vært sagt<br />
før. Etter hvert setter flere og flere elever<br />
seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor<br />
mange faktating klarte klassen å huske<br />
fra kapitlet? noen må telle. Gi ros til<br />
klassen.<br />
Lag en time om humanisme for en<br />
annen klasse. La alle plakatene dere har<br />
laget, henge oppe. noen elever kan<br />
dramatisere, og noen kan fortelle<br />
fortellinger fra kapitlet. noen kan også<br />
guide elevene gjennom utstillingen av<br />
plakatene.<br />
Fleip eller fakta. Læreren leser opp<br />
mange påstander fra kapitlet. noen er<br />
rette, og noen er gale. Alle elevene må<br />
krysse av på et skjema hva de tror er<br />
rett.<br />
Kunst som gjenspeiler<br />
humanismen<br />
av Geir Winje<br />
i det følgende gis noen eksempler på<br />
«ulike kunst- og musikkuttrykk som<br />
gjenspeiler humanisme», som det heter<br />
i læreplanen for RLE. i motsetning til<br />
religionenes kunst kan vi ikke like entydig<br />
snakke om «humanismens kunst».<br />
vi kan imidlertid peke på kunst som<br />
innfrir minst ett av følgende kriterier:<br />
1) Kunst som reflekterer humanismens<br />
fremvekst gjennom historien, 2) kunst<br />
som formidler ideer eller verdier som<br />
korresponderer med humanistiske ideer<br />
og verdier, 3) kunst som tas i bruk i<br />
ritualer og annet innenfor livssynshumanismen.<br />
Kunstens HensiKt<br />
Om vi avgrenser oss til disse tre kriteriene,<br />
kan vi enkelt si at kunst som er<br />
aktuell i forbindelse med undervisning<br />
om humanistisk livssyn på 1.–4. årstrinn<br />
i RLE, opprinnelig har hatt ulike hensikter.<br />
Mye av den aktuelle kunsten er kirkekunst,<br />
men vi finner også eksempler på<br />
mer ikke-religiøs kunst. samtidig kan f.<br />
eks. en del buddhistisk kunst koples på<br />
humanismen, siden den noen ganger<br />
tydelig tematiserer mennesket og dets<br />
muligheter. Kunst som trekkes frem i det<br />
følgende, kan samtidig tillegges én,<br />
felles hensikt, nemlig å vise hvor godt og<br />
verdifullt mennesket er.<br />
bilde og sKulptur<br />
Det er vanlig å ta utgangspunkt i antikken<br />
når en skal presentere humanismens<br />
røtter. Gammel gresk og romersk<br />
kunst egner seg i den forbindelse, blant<br />
annet på grunn av det naturalistiske<br />
preget som innebærer at menneskekroppen<br />
tilskrives en estetisk verdi (jf.<br />
Protagoras, som er kjent for setningen:<br />
«Mennesket er alle tings målestokk»).<br />
De antikke idealene tas opp og videreføres<br />
i tidlig buddhistisk kunst så vel som<br />
i europeisk renessansekunst. Leonardos<br />
portretter gir eksempler på hvordan<br />
mennesket tillegges en form for individualitet,<br />
som vi ikke finner i kristen<br />
middelalderkunst, der mennesket<br />
snarere fremstilles som type.<br />
Gjennom den senere kunsthistorien<br />
– frem til 19.–20. århundre – kan vi følge<br />
humanismen som ett av mange spor,<br />
ofte kombinert med andre «ismer», så<br />
som naturalisme, sosialisme eller kristendom.<br />
i kunst med humanistiske innslag<br />
kritiseres f.eks. skjev fordeling av<br />
goder, sverdmisjon og religiøs og politisk<br />
maktmisbruk. Ett av mange eksempler er<br />
Goyas 3. mai 1808 (fra 1814), der sympatien<br />
ligger hos spanske sivilister som<br />
henrettes av franske soldater.<br />
i tiden etter Darwin har store deler<br />
av kulturlivet beveget seg i en mer ateistisk<br />
retning, og den humanistiske impulsen<br />
har i mindre grad inngått i en religiøs<br />
kontekst. som i litteratur og andre<br />
kulturuttrykk gjenspeiles dette også i<br />
bildekunst. særlig på 1930-tallet fremstår<br />
mye humanistisk kunst med en<br />
tydelig profil. Det henger sammen med<br />
kampen som ble ført mot samtidens<br />
totalitære regimer. Ett av mange eksempler<br />
– også dette spansk – er Picassos<br />
Guernica (1937).<br />
i nyere tid kan vi også ane en front<br />
mot mer postmoderne og pessimistiske<br />
kulturstrømninger (se kapittel 1.7 i<br />
Winje: Valg og vurdering av kunstbilder<br />
i KRL på www-bib.hive.no/tekster/<br />
hveskrift/rapport/2003–02/rapport2<br />
–2003.pdf). Bilder som er tatt i bruk i<br />
forbindelse med livssyklusritualer i regi<br />
av Human-Etisk Forbund, er blant andre<br />
Munchs Solen (1914–16) og Ekelands<br />
Frihetens søstre (1956).<br />
musiKK<br />
i likhet med bildekunst kan «musikk som<br />
gjenspeiler humanisme» være så mangt.<br />
sanger og musikkstykker som oppleves<br />
kommuniserende og menneskelige, som<br />
ikke virker manipulerende, men fremmer<br />
en forståelse av mennesket som autonomt<br />
og potensielt godt, kan trekkes<br />
frem her. noen sanger, som Brechts<br />
«Fredssang», kan entydig forstås som<br />
humanistiske. Andre sanger, f.eks. «vi<br />
har ei tulle med øyne blå», som ofte<br />
synges ved humanistisk navnefest, kan<br />
også inngå i en humanistisk sangkrets.<br />
Rent historisk kan vi si at musikk, i likhet<br />
med bildekunst, gradvis har frigjort seg<br />
fra religion i tiden etter renessansen.<br />
Hus<br />
En humanistisk arkitektur kan defineres<br />
på flere måter (se Aas: Humanisme via<br />
arkitektur på www.rlnett.no/art/index.<br />
php?vis=55&nid=1). Blant annet kan en<br />
med humanistisk arkitektur sikte til<br />
praktbygg som ikke er knyttet til religion.<br />
stortingsbygningen anskueliggjør<br />
f.eks. demokratiske idealer, mens universitetsbygningen<br />
signaliserer den<br />
status forskning og rasjonelt arbeid<br />
tillegges innenfor humanismen. På den<br />
annen side kan en trekke frem bygninger<br />
som er tilpasset mennesket og menneskets<br />
behov, altså bygninger som<br />
ikke nødvendigvis er storslagne. Elevene<br />
kan i forbindelse med arbeid med<br />
humanismen f.eks. besøke eller se bilder<br />
av ulike hus fra forskjellige kulturer<br />
og delta i en samtale om menneskets<br />
158 <strong>Livssyn</strong> sAMMEnDRAG OG KUnsT 159
Change language