Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag

Sammendrag
og kunst
Mål
Kunnskapsløftet etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til
humanismen.
Utstyr
i tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil
det være utvalgte kunstbilder i en
egen bildebase i «Lærerrommet» på
www.gyldendal.no.
Sammendrag/
oppsummering
se på bildene i venstre marg side 158.
Husker elevene hvilke tekster bildene
hører til? Øverst (bilde 1): Utsnitt av
Leonardos skisse av mennesket, side
146. Bilde 2: Utsnitt av fotoet side 147.
Bilde 3: Fra teksten om humanismen
som livssyn side 150–151. Bilde 4: Fra
fortellingen om Åsne side 152–153.
se gjennom alle sidene i kapitlet om
livssyn. Les overskriftene og se på bildene.
Elevene oppsummerer litt på egen
hånd. Les så sammendraget høyt
sammen.
Gå sammen tre og tre. Den ene lager
spørsmål til punktene i sammendraget.
De andre to svarer så godt de kan. Hjelp
hverandre med å huske viktige ting.
Bytt på hvem som lager spørsmål.
Oppsummeringsring: Elevene stiller
seg i en stor ring. Hver elev sier en
faktasetning fra kapitlet om livssyn.
La det gå på omgang rundt i ringen.
Fortsett med nye omganger. Den som
ikke vet mer, setter seg ned. så går
faktasetningene videre med dem som er
igjen. Læreren er dommer som sier fra
hvis noe er galt eller noe har vært sagt
før. Etter hvert setter flere og flere elever
seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor
mange faktating klarte klassen å huske
fra kapitlet? noen må telle. Gi ros til
klassen.
Lag en time om humanisme for en
annen klasse. La alle plakatene dere har
laget, henge oppe. noen elever kan
dramatisere, og noen kan fortelle
fortellinger fra kapitlet. noen kan også
guide elevene gjennom utstillingen av
plakatene.
Fleip eller fakta. Læreren leser opp
mange påstander fra kapitlet. noen er
rette, og noen er gale. Alle elevene må
krysse av på et skjema hva de tror er
rett.
Kunst som gjenspeiler
humanismen
av Geir Winje
i det følgende gis noen eksempler på
«ulike kunst- og musikkuttrykk som
gjenspeiler humanisme», som det heter
i læreplanen for RLE. i motsetning til
religionenes kunst kan vi ikke like entydig
snakke om «humanismens kunst».
vi kan imidlertid peke på kunst som
innfrir minst ett av følgende kriterier:
1) Kunst som reflekterer humanismens
fremvekst gjennom historien, 2) kunst
som formidler ideer eller verdier som
korresponderer med humanistiske ideer
og verdier, 3) kunst som tas i bruk i
ritualer og annet innenfor livssynshumanismen.
Kunstens HensiKt
Om vi avgrenser oss til disse tre kriteriene,
kan vi enkelt si at kunst som er
aktuell i forbindelse med undervisning
om humanistisk livssyn på 1.–4. årstrinn
i RLE, opprinnelig har hatt ulike hensikter.
Mye av den aktuelle kunsten er kirkekunst,
men vi finner også eksempler på
mer ikke-religiøs kunst. samtidig kan f.
eks. en del buddhistisk kunst koples på
humanismen, siden den noen ganger
tydelig tematiserer mennesket og dets
muligheter. Kunst som trekkes frem i det
følgende, kan samtidig tillegges én,
felles hensikt, nemlig å vise hvor godt og
verdifullt mennesket er.
bilde og sKulptur
Det er vanlig å ta utgangspunkt i antikken
når en skal presentere humanismens
røtter. Gammel gresk og romersk
kunst egner seg i den forbindelse, blant
annet på grunn av det naturalistiske
preget som innebærer at menneskekroppen
tilskrives en estetisk verdi (jf.
Protagoras, som er kjent for setningen:
«Mennesket er alle tings målestokk»).
De antikke idealene tas opp og videreføres
i tidlig buddhistisk kunst så vel som
i europeisk renessansekunst. Leonardos
portretter gir eksempler på hvordan
mennesket tillegges en form for individualitet,
som vi ikke finner i kristen
middelalderkunst, der mennesket
snarere fremstilles som type.
Gjennom den senere kunsthistorien
– frem til 19.–20. århundre – kan vi følge
humanismen som ett av mange spor,
ofte kombinert med andre «ismer», så
som naturalisme, sosialisme eller kristendom.
i kunst med humanistiske innslag
kritiseres f.eks. skjev fordeling av
goder, sverdmisjon og religiøs og politisk
maktmisbruk. Ett av mange eksempler er
Goyas 3. mai 1808 (fra 1814), der sympatien
ligger hos spanske sivilister som
henrettes av franske soldater.
i tiden etter Darwin har store deler
av kulturlivet beveget seg i en mer ateistisk
retning, og den humanistiske impulsen
har i mindre grad inngått i en religiøs
kontekst. som i litteratur og andre
kulturuttrykk gjenspeiles dette også i
bildekunst. særlig på 1930-tallet fremstår
mye humanistisk kunst med en
tydelig profil. Det henger sammen med
kampen som ble ført mot samtidens
totalitære regimer. Ett av mange eksempler
– også dette spansk – er Picassos
Guernica (1937).
i nyere tid kan vi også ane en front
mot mer postmoderne og pessimistiske
kulturstrømninger (se kapittel 1.7 i
Winje: Valg og vurdering av kunstbilder
i KRL på www-bib.hive.no/tekster/
hveskrift/rapport/2003–02/rapport2
–2003.pdf). Bilder som er tatt i bruk i
forbindelse med livssyklusritualer i regi
av Human-Etisk Forbund, er blant andre
Munchs Solen (1914–16) og Ekelands
Frihetens søstre (1956).
musiKK
i likhet med bildekunst kan «musikk som
gjenspeiler humanisme» være så mangt.
sanger og musikkstykker som oppleves
kommuniserende og menneskelige, som
ikke virker manipulerende, men fremmer
en forståelse av mennesket som autonomt
og potensielt godt, kan trekkes
frem her. noen sanger, som Brechts
«Fredssang», kan entydig forstås som
humanistiske. Andre sanger, f.eks. «vi
har ei tulle med øyne blå», som ofte
synges ved humanistisk navnefest, kan
også inngå i en humanistisk sangkrets.
Rent historisk kan vi si at musikk, i likhet
med bildekunst, gradvis har frigjort seg
fra religion i tiden etter renessansen.
Hus
En humanistisk arkitektur kan defineres
på flere måter (se Aas: Humanisme via
arkitektur på www.rlnett.no/art/index.
php?vis=55&nid=1). Blant annet kan en
med humanistisk arkitektur sikte til
praktbygg som ikke er knyttet til religion.
stortingsbygningen anskueliggjør
f.eks. demokratiske idealer, mens universitetsbygningen
signaliserer den
status forskning og rasjonelt arbeid
tillegges innenfor humanismen. På den
annen side kan en trekke frem bygninger
som er tilpasset mennesket og menneskets
behov, altså bygninger som
ikke nødvendigvis er storslagne. Elevene
kan i forbindelse med arbeid med
humanismen f.eks. besøke eller se bilder
av ulike hus fra forskjellige kulturer
og delta i en samtale om menneskets
158 Livssyn sAMMEnDRAG OG KUnsT 159