Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Hva er humanisme? Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn • gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • forklare hva ordet humanisme betyr si noe om hva som er viktig for humanister Utstyr • Gråpapirrull • PC-er med internett-tilgang Bakgrunnsstoff Livssynshumanister tror at mennesket har blitt til som en del av naturens utvikling. Derfor er menneskets bevissthet knyttet til kroppen og kjemiske prosesser i hjernen. Mennesket har derfor ikke noe bevisst liv etter døden. Livet nå blir dermed det sentrale. i humanismen blir hvert menneske verdifullt nettopp fordi det har en bevissthet. Bevisstheten gir mennesket mulighet til å erkjenne ulike sinnstilstander som håp, frykt, ønsker, følelser og minner. Mennesket kan vurdere og reflektere over dem. Fornuften er en betingelse for vår evne til å gjøre valg og trekke ut kunnskap basert på bevissthetens tanker, opplevelser og refleksjoner. Humanister tror at mennesket har et ansvar for å bruke sine evner og fornuften til å skape et godt liv for alle som lever nå og i kommende generasjoner. vitenskap og forskning spiller derfor en svært viktig rolle. vitenskapen kan brukes til å løse en del av de problemene som menneskene har. For eksempel gjennom å finne nye medisiner eller mer miljøvennlige drivstoff. vitenskapen må alltid brukes i samråd med fornuften og til det beste for alle mennesker. Humanister mener ikke at fornuften er ufeilbarlig. Etter hvert som mennesket får kjennskap til ny kunnskap, må det som er vedtatt, etterprøves. Det som noen trodde var riktig til en tid, kan ved senere forskning vise seg å ikke stemme. Humanismen innebærer underforstått et kritisk forhold til vedtatte dogmer og læresetninger. ifølge humanismens verdigrunnlag kan ikke noe aksepteres som ikke kan etterprøves med den menneskelige fornuft og kunnskap. Presentasjon av tema • samtale: «Hva mener dere er verdens viktigste oppfinnelse?» Elevene kommer med forslag. Lærer kan f.eks. • • • fortelle om hjulet: «Hjulet regnes som en svært viktig oppfinnelse. Det er funnet rester av 5500 år gamle hjul fra Mesopotamia (ca. 3500 fvt.). i Egypt ble hjul tatt i bruk for ca. 4500 år siden. Hva er det som gjør at vi kan finne opp ting? Humanister mener at mennesket er spesielt verdifullt fordi vi kan bruke fornuften vår.» Bruk Leonardos skisse på side 146 som en del av oppstarten. Hva viser skissen? Fortell litt om at Leonardo var spesielt opptatt av mennesket og menneskekroppen. Fortell videre om at humanister er spesielt opptatt av mennesket. For læreren kan artikkel om Leonardo da vinci på snl.no anbefales. Førlesing: Les alle overskriftene på opp slaget sammen. se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? vet dere noe om dette fra før? Les hele teksten høyt i klassen. Bearbeiding av tema samtale • Hva mener humanister er den viktigste evnen når? Hvorfor mener humanister at dette er den viktigste evnen? • vet noen hvem Leonardo da vinci var? Har noen hørt om bilder han har malt? For eksempel Mona Lisa og nattverden (se side 93 i grunnboka). • Humanismen ble til i Europa på 1400–1600-tallet. Omtrent hvor lenge siden er det? • Hvorfor har humanister vært spesielt opptatt av vitenskap og nye oppfinnelser? • Har noen forslag til oppfinnelser som kan gjøre livet vårt bedre og lettere? aKtiviteter/videre arbeid • svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 157. • Lage tankekart med ordet humanisme i sentrum. Gjerne på tavla. Gjør eventuelt det samme med Leonardo, hvis dere har arbeidet spesielt med ham. Finn ut mer om Leonardo da vinci. Hvem var han? Hvor levde han? Hva arbeidet han med? når levde han? Hvor lenge siden er det? Tips til bøker for barn: sean Connolly: Leonardo da Vinci (Damm 2001) og Antony Mason: Leonardo da Vinci (Damm 2004). Gjør gjerne bildesøk på internett og finn bilder av Leonardo da vinci. Andre forslag til kjente oppfinnere: Alexander Graham Bell (telefon), Karl Benz (en av oppfinnerne av bilen) og Alexander Fleming (penicillin). Lag en liste over ideer til smarte oppfinnelser som kan gjøre livet vårt lettere og bedre. se også oppgave 1 side 157. Fotoet side 147 viser en mann i hvit frakk med en laboratorierotte. Fotoet kan gjerne brukes som et utgangspunkt for en etisk samtale som 146 Livssyn DEL A: HUMAnisME 147 • • • • • • • • handler om bruk av dyr i forsøk eller ikke. vær klar over at dette er et tema som bør forberedes godt. Lærer kan for eksempel lese tekster fra dyrebeskyttelsen.no og artikler på forskning.no, ved å søke på dyreforsøk. Gruppearbeid. Elevene skriver ned i løpet av f.eks. ti min alle de smarte oppfinnelsene de kan komme på. Forslagene samles til en felles liste. Gruppene skal så plukke ut og rangere de fem «beste» oppfinnelsene. De skal begrunne valget sitt. Deretter stemmer klassen over de fem beste forslagene. samtale etterpå: Er det noen av disse oppfinnelsene som også har ført til ting som ikke er så bra for menneskene? skrive pent i bok eller på ark: «Humanisme betyr menneskelig.» Tegne/male ordet humanisme med menneskeformede bokstaver. Klarer klassen å skrive humanisme med kroppene sine? Kopiperm: Oppgave om hva humanisme er. sang: Du har noe ingen andre har illustrasjoner • side 146: Leonardos skisse av et nakent menneske kalles «Den vitruviske mann». i renessansen, som i antikken, var det vanlig å fremstille mennesket nakent. skissen er et eksempel på at Leonardo var spesielt opptatt av menneskets anatomi. Leonardo kalles et universalgeni fordi han var kunstner, billedhugger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han laget tegninger av blant annet helikopter, stridsvogn, lommeregner og bruk av solenergi. Få av oppfinnelsene ble prøvd ut i virkeligheten. • side 147: se forslag til bruk av foto over. samtale om elbiler: Hvorfor har vi funnet opp slike biler? Hvorfor er elektrisitet bedre for miljøet enn bensin? Hvorfor har ikke alle elbiler? FilosoFisK samtale • Hva kan det bety at mennesket er viktigst? Alle skriver et svar i skriveboka. Gjennomfør en samtale på bakgrunn av svarene. • Refleksjon: Hva vil det si å gjøre mest mulig ut av livet? Er all forandring av livet her og nå til det bedre?
Humanismen er også et livssyn Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • samtale om hva humanisme er • fortelle om livssynshumanismen som et ikke-religiøst livssyn • fortelle om Margarete Bonnevie Bakgrunnsstoff Humanismen som livssyn Et livssyn kan være verdslig eller religiøst. Et livssyn kjennetegnes ved at det har et perspektiv på menneskets erkjennelse av verden, et menneskesyn og en etikk. (Kilde: Lingås, Lars Gunnar 2001, Skape en Himmel her? Humanisme og andre verdslige livssyn, Høyskoleforlaget) Et humanistisk livssyn innebærer at vi kun kan forholde oss til det som kan bevises med konkret erfaring og vitenskapelige analyser. Overnaturlige forklaringer blir dermed sett på som myter. Teoretisk sett skilles det i livssynshumanismen gjerne mellom ateister og agnostikere. Ateister fornekter troen på det overnaturlige som f.eks. guder. Agnostikere mener at vi verken kan bekrefte eller avkrefte guddommelig eksistens. Fordi vi ikke kan vite om det finnes noen guder eller ikke, må vi leve/ oppføre oss som det ikke finnes noen. Livssynshumanismen forholder seg dermed kun til livet før døden. synet på mennesket er at det er en del av naturen. Mennesket står likevel i en særstilling fordi det er et bevisst vesen. Hvert menneske er verdifullt, unikt og har en fri vilje. Mennesket har ansvar og rettigheter fordi det er et fritt og selvstendig individ. Etikk innebærer bevisste valg av normer på grunnlag av verdier. Moral er etterlevelsen av disse normene. verdigrunnlaget til humanismen baserer seg på at mennesket av natur er godt og medmenneskelig. Fordi det har evnen til å sette seg inn i andres situasjon, kan det selv avgjøre hva som er riktig eller galt. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at livssynshumanister ikke ønsker en autorativ norm som alle humanister slutter seg til. margarete bonnevie Margarete Bonnevie ble født i 1874 og døde i 1970. Hun var forfatter og kvinnesaksforkjemper. i perioden 1936– 1946 var hun leder for norsk Kvinnesaksforening. Margarete Bonnevie arbeidet aktivt for kvinnesaken og var særlig opptatt av gifte kvinners muligheter til å jobbe utenfor hjemmet, samt reformer i lønnssystemet som likelønn og forsørgertillegg. Hun var med på å stifte Human-Etisk Forbund og satt i styret de to første årene. Presentasjon av tema • samtale: se på bildet på side 148. Hva ser elevene? Hva synes de om bildet? Har de sett slike bilder før? Fortell at mange livssyn, også humanismen, er opptatt av at alle mennesker skal ha det bra. Humanister mener at alle mennesker er like mye verd uansett hvor i verden de er født. • Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? vet dere noe om dette fra før? • Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. • Hva er et livssyn? La elevene komme med forslag som dere samler i et tankekart på tavla. se på det igjen når økten er over. Må dere legge til noe? Fjerne noe? Bearbeiding av tema samtale • Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker på jorda har det like godt? • Har elevene forslag til noe som kan gjøres for å skape mer rettferdighet? Diskuter forslagene. • Hvem var Margarete Bonnevie? Hva kjempet hun for? • Margarete Bonnevie ble født i 1874 og døde i 1970. Hvor gammel ble hun? aKtiviteter/videre arbeid • skriv en fortelling om en av personene på bildet side 148. • Del et tegneark i to. På den ene siden skal elevene tegne eller skrive det som gjør at ikke alle mennesker har det like bra. Eksempler: krig, sult, fattigdom, sykdom, mobbing, vold, rusmidler etc. På den andre siden av arket tegner elevene hvordan de ønsker at det skal være for alle mennesker. snakk om hva kan vi gjøre for å hjelpe til slik at alle har det best mulig. Elevene kommer med forslag som skrives opp på tavla. • Lage et tankekart om urettferdighet. Elevene bruker tankekartet til å skrive dikt om temaet. • Let etter mer informasjon om Margarete Bonnevie i oppslagsverk og på internett. illustrasjoner • side 148: Fotoet viser flyktninger som står i matkø under borgerkrigen i somalia som brøt ut i 1991. • side 149: Maleriet «Hjula veveri» er av den norske kunstneren Wilhelm Peters (1851–1935). Wilhelm Peters har blant annet vært overlærer ved statens håndverks- og kunstindustriskole (1885–1923). i tillegg til malerier (ofte portretter) har han laget flere glassmalerier, ett av dem til st. Olav Domkirke i Oslo. • Hjula veveri var en tekstilfabrikk som lå ved Hjulafossen ved Akerselva i Oslo. Det var norges største industribedrift og den første som satset på industrielle maskiner. Det var tøffe arbeidsforhold. Det var kvinner/barn helt ned i 14-årsalderen som hadde lange arbeidsdager fra klokken seks om morgenen til klokken seks eller åtte om kvelden. De tjente fra 80 til 120 øre dagen (ca. 1880). Det var halvparten så mye som en mannlig arbeider kunne tjene. FilosoFisK samtale • Refleksjon: Har alle mennesker et livssyn, enten de vet det eller ikke, eller er det mulig å leve uten noe bestemt syn på livet? Lurer alle mennesker på vanskelige spørsmål, eller er det noen som aldri lurer på vanskelige spørsmål? • samtale om å gjøre livet bedre: Hvordan vet man at noe blir bedre? Hva vil det si å gjøre livet bedre? At man får mer penger? Mindre bekymringer? At alle er snille med hverandre? At man lærer noe nytt? At alle kan gjøre det de har lyst til? At alle har de samme rettighetene? • «Filosofen»: Lag to kolonner på tavla. Be elevene komme med forslag til hva de forbinder med henholdsvis «livssyn» og «religion», og skriv forslagene i hver sin kolonne. se forslagene i sammenheng med hverandre: er det noe overlapp mellom kolonnene? Er det mest som er felles, eller er det mest som er likt mellom det å ha en religion og det å ha et livssyn? Kan man si at et livssyn er en r eligion, eller omvendt? 148 Livssyn DEL A: HUMAnisME 149
Page 1: Livssyn Mål Kunnskapsløftet etter
Page 5 and 6: Vi trenger regler Mål Kunnskapslø
Page 7 and 8: Humanistiske seremonier Mål Kunnsk

Livssyn - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?