Jødedommen - Gyldendal Norsk Forlag

Jødedommen 

Mål 

Kunnskapsløftet etter 4. trinn 

mål for opplæringen er at eleven skal 

kunne 

• fortelle om liv og virke til moses, 

åpenbaringen av Toraen og innholdet 

i sentrale deler av Toraen 

• samtale om jødedom og hvordan 

religiøs praksis kommer til uttrykk 

gjennom leveregler, bønn, Toralesing, 

matregler og høytider 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av 

estetiske uttrykk knyttet til jødedommen 

I Vivo 3–4 har vi brutt ned læreplanens 

mål til mer konkrete mål. disse 

målene er beskrevet i veiledningen 

på de oppslagene de hører til. 

Noen viktige 

historiske hendelser 

Ca. 1800 fvt. 

Abrahams vandringer. 

Abraham, Isak og 

Jakob bosetter seg i 

Kanaan (Israel). 

1200-tallet fvt. 

moses leder folket ut av egypt 

og får Toraen på Sinaifjellet. 

ørkenvandring i 40 år. Innvandringen 

i Kanaan. 

900-tallet fvt. 

Kong david erobrer 

Jerusalem. Sønnen 

hans, kong Salomo, 

bygger det første 

tempelet der. 

Pyramide 

moses 

Sinaifjellet 

moses 

og Aron 

520–515 fvt. 

Tempelet i Jerusalem 

blir bygget opp igjen. 

586 fvt. 

Tempelet i Jerusalem blir 

ødelagt av babylonerne. 

mange av jødene blir tvunget 

til å flytte til Babylon. de som 

vil, får vende hjem i 538 fvt. 

moses og den 

brennende 

tornebusken 

66–70 

Jødisk opprør mot romerne. 

den romerske hæren vinner 

tilbake Jerusalem og ødelegger 

tempelet i år 70. når jødene 

feirer bryllup, skal brudgommen 

tråkke på et vinglass og 

knuse det. Slik blir alle minnet 

om at tempelet er ødelagt. 

164 fvt. 

Grekerne hersker i Jerusalem, og 

de har brukt tempelet til å dyrke 

greske guder. men et jødisk 

opprør lykkes, slik at tempelet 

kan bli innviet på nytt. Høytiden 

hanukka er til minne om 

denne hendelsen. 

dronning ester 

og kong Xerxes 

Torarull 

Familie som 

feirer pesach 

Ca. 700–1300 

I år 711 erobrer muslimene 

en stor del av 

Spania. det blir gode 

forhold for jøder i landet, 

særlig i den muslimske 

delen, etter hvert 

også i kristne områder. 

500-tallet 

Talmud blir skrevet ferdig. 

Talmud er jødenes største 

skriftsamling, der Toraen blir 

tolket, forklart og diskutert 

på mange måter. 

Hebraisk skrift 

Fra 1200-tallet 

det blir stadig vanskeligere 

å være jøde i europa. de som 

nekter å gå over til kristendommen, 

står i fare for å bli 

drept. Jødene får skylden for 

ulykker og pest. de blir utvist i 

land etter land. 

1492 

de kristne herskerne får 

full kontroll over hele 

Spania, og muslimene 

må flykte. Alle jøder som 

bor i landet, blir nå utvist. 

Frosk (en av de ti landeplagene 

Gud sendte over egypt) 

Fra 1880-årene 

Jødeforfølgelser i Russland og 

andre land i øst-europa. mange 

jøder flykter til Vest-europa, 

USA og Sør-Amerika. noen 

velger å dra til Palestina. 

1700-tallet 

opplysningstiden og den 

amerikanske og franske revolusjon 

fører til at jødene i noen 

land får de samme rettighetene 

som andre innbyggere. 

det skjer blant annet i USA, 

Frankrike og nederland. 

1896 

Theodor Herzl utgir boka Jødestaten. 

Han og noen andre lager en 

organisasjon som skal arbeide 

for å opprette en jødisk stat i 

Palestina. denne bevegelsen blir 

kalt sionismen. Sion er et gammelt 

jødisk navn på Jerusalem. 

1938 

Krystallnatten i Tyskland. 

Fra 9. til 10. november 

plyndrer nazistene mange 

tusen jødiske butikker 

og knuser vinduene. 

Synagogene blir satt i 

brann. 

Presentasjon av kapitlet 

Kollasjen viser elementer som kommer igjen 

senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd 

om de har noen tanker om det de ser på 

kollasjen. noter ned alt elevene nevner. 

dette kan du ta vare på og hente frem igjen 

når kapitlet skal oppsummeres. 

Begynn gjerne med åpne spørsmål: 

Hva ser dere på kollasjen? er det noe dere 

kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med 

mer detaljerte spørsmål. eksempler kan 

være: Hva slags bygning ser dere nederst til 

venstre? Hva gjør personen vi ser silhuetten 

av? Hvem tror dere det er? Hva gjør gutten 

nederst til høyre? Jenta øverst til høyre? 

Hva gjør familien på et av fotografiene? 

Hva står på skriftrullen? Hva slags bygning 

ser dere på det ene fotografiet? Hvorfor er 

det en frosk på kollasjen? 

1939–1945 

Under den andre verdenskrigen 

myrder 

nazistene seks millioner 

av europas jøder. målet 

er å utrydde jødene. 

1948 

etter et vedtak i Fn blir den 

jødiske staten Israel grunnlagt. 

mange palestinere må 

flykte. I årene etter strømmer 

jøder fra ulike steder i verden til 

den nye staten. 

44 Jødedommen Jødedommen 45 

moses i 

sivkurven 

davidsstjerne 

Jente som 

tenner 

hanukkastake 

Synagoge 

i oslo 

Gutt som ber 

ved Klagemuren

Barnet i 

sivkurven 

Mål 



kunne fortelle om liv og virke til 

moses, åpenbaringen av Toraen og 

innholdet i sentrale deler av Toraen. 

Konkrete mål i vivo 3–4 

elevene skal kunne fortelle om da 

moses ble funnet av faraos datter. 

Bakgrunnsstoff 

Jødedommen er den eldste av de tre 

monoteistiske verdensreligionene, som 

er jødedom, kristendom og islam. de 

monoteistiske religionene kjennetegnes 

ved troen på én Gud. Både i jødisk, 

kristen og islamsk tradisjon regnes 

Abraham som den første monoteist. 

men historisk bibelforskning har kommet 

frem til at jødene ble et monoteistisk folk 

først på 500-tallet. Abraham og andre 

ledere av israelsfolket sa ikke at det 

fantes bare én gud, men at Jahve er vår 

eneste gud (se f.eks. dommerne 11,24). 

Jødenes historie begynner med 

patriarkene Abraham, Isak og Jakob. det 

jødiske folk opplever seg som etterkommere 

av Abraham. Fortellingene om 

moses foregår i det 13. århundre fvt. 

med moses og åpenbaringen av Toraen 

på Sinaifjellet begynner jødedommen. 

Ifølge jødedommen har Gud opprettet 

en pakt med det jødiske folk som går ut 

på at de skal være Guds utvalgte folk. 

barnet i sivKurven 

Vi leser om moses i mosebøkene, som 

er de fem første bøkene i den hebraiske 

bibel. I 1. mosebok fortelles det om 

skapelsen og menneskenes urhistorie. 

det fortelles om Abraham, jødenes 

stamfar, og hvordan hans etterkommere, 

Jakob og hans sønner, måtte søke 

tilflukt i egypt. Fortellingene om moses i 

Bibelen er jødenes religiøse tolkning av 

sin egen historie. de skisserer et dramatisk 

bakteppe for fødselen hans: Farao 

(sannsynligvis Ramses 2.) hadde kommandert 

at alle nyfødte guttebarn av 

israelittisk slekt skulle drepes. Tiden er 

ca. 1300 fvt. Israelittene var slaver i 

egypt og hadde ikke noe de skulle ha 

sagt i samfunnslivet. de ble også diskriminert 

på grunn av religion. 

Ifølge jødenes egen religiøse historiefortelling 

og deres mytiske tolkning 

av de religiøse beretningene, kommanderte 

farao at alle nyfødte guttebarn av 

israelittisk slekt skulle drepes. 

det fortelles videre at moses ble lagt 

i en kurv av sivrør, og i den drev han 

nedover nilen. Religionshistorikere 

peker på at dette har preg av å være en 

mytisk fortelling om heltens fødsel, 

antagelig med en velkjent egyptisk myte 

som mal. 

I mosebøkene står det at faraos 

datter så kurven og tok moses til seg. 

moses vokste opp ved faraos hoff og 

fikk god kjennskap til egyptisk samfunnsliv 

og politikk. Samtidig er det 

hans biologiske mor som er hans 

amme, og som følger ham og oppdrar 

ham som et av Israels barn. 

Presentasjon av tema 

• elevene studerer oppslaget. Studer 

tegningen, les overskrift og ordforklaring. 

Hva kan elevene fortelle om hva 

stykket handler om? 

• Fortellerstoff/litteratur: Marikken i 

junibakken av Astrid lindgren. 

• lærer kan også være mirjam, og 

fortelle historien om livet i egypt og 

om farao og hans befaling og den 

ulykken som da rammet familien. Så 

kan lærer være faraos datter, som 

lever beskyttet ved slottet, og som 

ser moses komme mot seg i en sivkurv. 

• læreren forteller om moses, utdyper 

tekstene i grunnboka med bl.a. bakgrunnsstoff 

fra Lærerens bok. 

Bearbeiding av tema 

samtale 

• Hvordan tror du mirjam hadde det da 

hun så at faraos datter og tjenestepikene 

hennes løftet kurven med 

moses opp fra elven? 

• Går det an å være både glad og lei 

seg samtidig? 

• Hvordan gikk det til at mirjam og 

familien hennes fikk holde kontakt 

med moses? 

• På hvilken måte tror du mirjam og 

moses levde forskjellige liv? 

• elevene gjenforteller historien ved 

å spørre: Hvem handler stykket om? 

Hva skjer? Hvor utspiller handlingen 

seg? 

aKtiviteter/videre arbeid 

• Klassen kan lage et ritual når fortellingene 

om moses tas opp: Klassen 

sitter rundt noen kubbelys på gulvet. 

(eller ute i naturen rundt et bål.) 

lysene forestiller israelittenes leirbål. 

For hver historie om moses legges 

det frem en gjenstand, og ut fra den 

fortelles historiene om moses. nå: en 

kurv. 

• elevene dramatiserer historien om 

moses i sivkurven. (dukke innhyllet i 

et teppe som ligger i en kurv, antyde 

en elv osv.) 

• Brett sammen papir og stift det 

sammen til en bok. Stivere «permer» 

rundt. lag en dekorert forside med 

tittel til boka. 

• elevene skriver nøkkelord fra teksten 

og skriver historien i arbeidsboka ut 

fra disse. 

• elevene lager fem spørsmål hver som 

de stiller de andre elevene. 

• Kopiperm: oppgave der elevene skal 

gjøre ferdig og fargelegge en tegning 

av barnet i sivkurven. dette er en 

oppgave som kan utløse fritak. 

illustrasjoner 

• Se på tegningen på s. 46–47. Studer 

ansiktsuttrykkene til kvinnene: Hva 

tenker de i denne situasjonen? Hvordan 

har moses det i sivkurven? 

FilosoFisK samtale 

• Samtale om makt og antall: Hva er 

«makt»? Hvem har makt? Hva kan 

man ha makt til? er det alltid en fin 

ting å ha makt? Hvorfor kan noen 

være redd for å miste makt? Kan en 

slave ha makt? I tilfelle: Hvordan? 

er det alltid slik at mange mennesker 

har makt, bare fordi de er mange? 

• Samtale om medlidenhet: Prinsessen 

syntes synd på moses. Hva er 

det som gjør at man synes synd på 

noen? er det lettere å synes synd på 

et lite barn enn et voksent menneske? 

I tilfelle: Hvorfor? Betyr dette at 

det er mindre synd på voksne enn på 

barn? 

• Samtale om familie: er det alltid 

riktig at et barn får vokse opp hos 

moren og/eller faren sin? 

46 Jødedommen del A: FoRTellInGen om JoSeF 47

Moses og den 

brennende 

tornebusken 

Mål 







elevene skal kunne gjenfortelle historien 

om moses og den brennende 

tornebusken. 


det står i Toraen at moses forlot farao og 

hans hoff etter at han hadde slått i hjel 

en egyptisk soldat som mishandlet en 

israelitt. Han flyktet til den andre siden 

av Rødehavet, til Sinaifjellene. der arbeidet 

han som gjeter hos en prest ved 

navn Jetro. Han giftet seg med Jetros 

datter Sippora. Han var landflyktig, og 

var nok ikke forberedt på den oppgaven 

Gud la på ham: Å føre sitt folk ut av 

egypt og slaveriet. men han fikk god 

kjennskap til området israelittene la sin 

fluktrute gjennom. 

Vi kan lese i Toraen (mosebøkene) 

at Gud grep inn. en dag moses var ute 

på gjetertur, fikk han se en brennende 

tornebusk som ikke brant ned. Han 

forsto at det var Gud som talte til ham. 

moses fikk en oppgave han vegret seg 

svært for å ta på seg. (2. mosebok, 3. 

kap.) Gud sa: «Jeg sender deg til farao. 

du skal føre mitt folk, israelittene, ut av 

egypt.» 

det fortelles videre at moses kom 

med mange unnskyldninger i sin samtale 

med Gud for å slippe å være den 

som bar dette budskapet frem for farao. 

det føltes nok ikke ærerikt, men som en 

stor belastning. Til slutt ga moses likevel 

etter. Han fikk slippe inn til farao, 

sannsynligvis pga. hans posisjon ved 

hoffet før han flyktet. 


• elevene studerer overskrifter og bilder 

på oppslaget. Hva tror dere disse 

sidene handler om? minner tegningen 

deg om noe du selv har opplevd? 

• lærer leser utdrag fra litteratur som 

handler om det å stå overfor noe 

hellig, f. eks. Løven, heksa og klesskapet 

av C.S. lewis: møtet med 

løven Aslan. 

• Film: Prinsen av Egypt. 

• lærer forteller historien for elevene. 


samtale 

• Hvorfor ble moses rasende? 

• Hvordan tror dere det var for moses å 

komme tilbake til sitt eget folk, på 

den andre siden av Rødehavet? 

• Hva tror dere moses tenkte da han 

sto foran en tornebusk som ikke ville 

brenne opp? 

• Har du noen gang fått en oppgave 

som du synes er for stor, og som du 

har grudd deg veldig til? 









fortelles historiene om moses. nå: 

en kniv. elevene forteller historien 

om moses og egypteren som slo en 

israelitt. Så tennes et nytt, stort 

kubbelys, gjenstand to. Historien 

om den brennende tornebusken 

fortelles. (elevene kan også samles 

ute rundt et bål.) 

elevene skriver videre i boka si om 

moses (se side 46). 

Tegn/riv i silkepapir, lag et bilde av 

den brennende tornebusken. 

48 Jødedommen del A: FoRTellInGen om JoSeF 49 

• 

• 


• Fortell hva som skjer på tegningen på 

side 48. 

• Se på bildet på side 49. Hvordan har 

kunstneren fått tornebusken til å 

skinne? 

• Se på ansiktsuttrykket til moses. Hva 

tror du moses tenker idet han hører 

Guds stemme? 


• Refleksjon: moses slo en egypter i 

hjel fordi han plaget andre. er dette 

en god grunn til å slå noen i hjel? Kan 

det noen ganger være riktig å slå 

noen i hjel? 

• logisk øvelse: a) Hvis Gud sa at han 

ville være med moses også når han 

talte, betyr dette at moses ikke 

snakket før? b) Hvis Gud sa at han 

ville være med moses når han talte, 

kunne moses vite om Gud ville være 

med ham hvis han (moses) sang?

Israelsfolket 

flykter fra 

Egypt 

Mål 







elevene skal kunne 

• fortelle om israelsfolket som flykter 

fra egypt 

• fortelle om reisen gjennom egypt 

• fortelle om åpenbaringen av Toraen 


landeplagene 

et nytt dramatisk høydepunkt i den bibelske 

fortellingen er de mange beretningene 

som fortelles om landeplagene Gud 

sendte over egypt for å få farao til å løslate 

israelittene. en landeplage brukes i 

Toraen/Bibelen (2. mosebok, 7, 11–14) 

om plager som Gud sender over mennesker, 

dyr og avlinger. egypts ti landeplager 

er mest kjent. den siste av de ti landeplagene 

Gud sendte, var utslagsgivende for 

at farao ga etter. Blodet fra lammet som 

israelittene hadde strøket på dørstolpene, 

var tegnet på at de skulle spares 

for Guds straff, og Herren skulle gå forbi. 

utFerden Fra egypt 

Utferden fra egypt er så viktig for jødene 

at den er årsak til den jødiske pesachfeiringen. 

Pesach betyr «å gå forbi». 

Ritualer og måltider symboliserer hendelser 

rundt utferden. Påskelammet 

spiller en viktig rolle. 

Farao ombestemte seg og satte etter 

med en stor hær. Han valgte den vanlige 

handelsveien langs middelhavet. moses 

hadde valgt en annen vei, mot fjellene 

på den andre siden av Rødehavet. det 

tok tre dager før farao tok israelittene 

igjen. da sto de ved det som sannsynligvis 

var en grunn innsjø, Sivsjøen. 

I mosebøkene står det at moses rakte 

staven sin over sjøen, og den delte seg 

så israelittene kunne gå igjennom. da 

faraos hær kom, druknet alle. 

mosebøkene forteller at israelittene 

møtte mange utfordringer på sin vandring 

i ørkenen, og de klaget til moses. 

de var misfornøyde med den situasjonen 

han hadde ført dem opp i. 

Videre fortelles det hvordan Gud 

grep inn og reddet dem fra sult og tørst 

(2. mosebok 16): «da det så ble kveld, 

kom det en slik mengde med vaktler at 

de dekket leiren, og om morgenen lå det 

dugg rundt omkring leiren. da duggen 

gikk bort, fikk de se et fint, kornet lag 

bortover ørkenen. det var som fint rim 

på marken. da israelittene så det, sa de 

til hverandre: «Hva er det?» For de visste 

ikke hva det var. da sa moses til dem: 

«det er det brødet Herren har gitt dere 

til mat.»» Uttrykket «manna i ørkenen» 

kommer fra denne fortellingen. 

I mosebøkene står det at moses og 

folket i ørkenen laget en kiste til å ha de 

to steintavlene i. 

det står at Gud talte til moses: «Kle 

kisten med rent gull både innvendig og 

utvendig, og sett en gullkant omkring 

den!» (2. mosebok, 25, 11) denne kisten, 

paktkisten, bar de med seg under 

sin vandring i ørkenen. de bar den på 

stenger av tre kledd med gull. På lokket 

satt to kjeruber, engler, også de av gull. 

På de to steintavlene var risset inn 

«de ti bud», innskrevet av Gud selv. de 

ti budene er grunnlaget for både kristen 

og jødisk etikk, men inndelingen av 

budene er forskjellig. Forbudet i andre 

bud mot å lage bilder er sløyfet i den 

protestantiske og katolske tradisjon. 

I stedet har de, for å få ti bud, delt det 

tiende budet i to. det fortelles i Andre 

Samuelsbok (kapittel 6) at paktkisten 

kom til Jerusalem. det var kong david 

som førte den dit. Sønnen Salomo bygde 

tempelet der paktkisten ble plassert 

i det innerste tempelrommet, det aller 

helligste. (1. Kongebok, Kap. 6–8) 

Fagstoff om hellige skrifter på 

www.gyldendal.no/vivo 


• elevene studerer oppslaget ved å se 

på overskrifter, bilder og faktaboks. 

• læreren forteller om moses og utdyper 

teksten i grunnboka ved hjelp av 

bakgrunnsstoff. 

• læreren kan være moses som kommer 

tilbake til svigerfaren, Jetro, og 

forteller om samtalen han hadde 

med farao, og hva han følte da han 

ba om å la folket gå. 


samtale 

• Hvorfor var det ikke lenger godt for 

israelittene å bo i egypt? 

• Hva gjør et land godt å bo i? 

• moses gikk til farao og ba for folket 

sitt. Hva er det å være modig? 

• Hvordan tror du det må være å reise 

fra et land du har vokst opp i? 

• Har du vært veldig sulten og tørst 

noen gang? 


• elevene gjenforteller historien ved 

hjelp av nøkkelord. 

• elevene skriver nøkkelord og leser 

opp. de andre elevene forteller det 

de forbinder med ordet. 

• elevene arbeider videre med boka si 

om moses. 








fortelles historiene om moses. nå: en 

ryggsekk. elevene forteller historien. 

lag et gruppebilde som henges på 

veggen: ørkenen, Sinaifjellet, gullkalven, 

steintavlene og menneskene. 

Arbeidsbok side 14 og 15 oppsummerer 

sidene om moses i grunnboka. 

Kopiperm: oppgave om israelittenes 

vandring samt quiz som oppsummerer 

tekstene om moses. 

Sanger: Go down, moses, la mitt folk 

få dra! (begge i kopiperm) 

50 Jødedommen del A: FoRTellInGen om JoSeF 51 

• 

• 

• 

• 


• Hva ser du på bildet side 50? Hvordan 

har kunstneren fått frem at overrekkelsen 

av tavlene er en stor og 

hellig handling? 


• øvelse i å begrunne: Alle skriver et 

svar på spørsmålet: «Burde farao 

gjøre det moses bad ham om?» i 

skriveboka si. Svarene skal ha formen 

«Ja, fordi …» eller «nei, fordi …» 

Sammenlign svarene og begrunnelsene 

i klassen. Hvis alle har det samme 

svaret: prøv å finne noen grunner 

til å svare annerledes. 

• Samtale om å bli passet på: Hvordan 

kunne israelsfolket vite at Gud passet 

på dem? er det en fin ting å bli 

passet på? er det noen ganger det er 

best ikke å bli passet på? Hvem trenger 

å bli passet på, og når? Hva om vi 

hadde snudd det på hodet: at det var 

israelsfolket som passet på Gud. 

Hadde det gått an? Hvorfor/hvorfor 

ikke? 

• øvelse i sortering/rangering: Be 

elevene gå sammen i grupper. Gi 

dem i oppgave å lage en liste over de 

ti plagene over egypt slik at den verste 

plagen kommer først, så den nest 

verste osv. Hver gruppe presenterer 

sin liste i klassen og forklarer hvorfor 

de har valgt akkurat den rekkefølgen.

Pesach 

Mål 


mål for opplæringen er at elevene 

skal kunne samtale om jødedom og 

hvordan religiøs praksis kommer til 

uttrykk gjennom leveregler, bønn, 

Tora-lesing, matregler og høytider. 


elevene skal kunne fortelle og snakke 

sammen om hvordan og hvorfor 

pesach feires. 


På www.gyldendal.no/vivo ligger det en 

mer utfyllende fagtekst om pesach i 

«lærerrommet». 

Pesach er en av de viktigste høytidsfeiringene 

i jødedommen. Alle de andre 

høytidene har elementer som henviser 

til denne. Pesach feires fra solnedgang 

den 15. dagen i måneden nisan ifølge 

den jødiske kalenderen (les mer om 

jødisk festkalender f.eks. på snl.no 

(Store norske leksikon på nett). Feiringen 

varer i sju dager i Israel, åtte dager 

dersom en bor i andre deler av verden. 

Feiringen faller omtrent sammen med 

den kristne påskefeiringen. 

Pesach betyr «å gå forbi». dette 

peker på fortellingen om moses og utferden 

fra egypt (exodus) som en finner 

i Toraen. der står det at Herren gikk forbi 

hjemmene der israelsfolket hadde ofret 

et lam og malt merke i blod på dørkarmene, 

slik Herren hadde bedt dem. 

livet til de førstefødte guttene i disse 

husene ble spart. Fortellingen kan leses 

i 2 mos 12–14. 

Pesach har også flere navn, for eksempel 

frihetsfesten og vårfesten. Pesach 

er en høytidsfeiring som ikke bare 

har en historisk bakgrunn, men som 

også har et opphav knyttet til jordbruk. 

det usyrede brøds høytid 

Pesach kalles også for «det usyrede 

brøds» høytid. Usyret brød er brød som 

ikke er gjæret. Før i tiden var surdeig en 

vanlig måte å få brødet til å heve på. 

Surdeig er deig som er laget av varmt 

vann og mel. deigen har fått lov til å 

ligge og syrne. da utvikles det melkesyrebakterier 

og gjærsopp som får brødet 

til å heve. en bit av surdeigen blandes i 

ny deig for å lage brød som kan heves. 

det usyrede brødet, matzah, er et 

viktig element i feiringen av pesach. 

derfor har vi valgt å fokusere på dette i 

elevboken. matzah er laget av mel og 

vann og stekt kort tid etter baking. mat- 

zahbrødet er flatt og kan minne om 

«Kapteinkjeks» i smaken. meningen 

med matzahbrødet er at det skal ligne 

det brødet jødene laget da de flyktet fra 

egypt. de hadde ikke tid til å la brødet 

heve, siden avreisen skjedde så brått. 

I tiden før pesach gjøres hele huset 

grundig rent. en skal forsikre seg om at 

det ikke er en eneste brødsmule igjen. 

Alt servise og kjøkkenutstyr som det 

serveres eller lages mat med, skal også 

byttes ut til høytiden. 

Kvelden før pesach har mange familier 

en «brødsmulejakt». lyset blir slått 

av, og med bare brennende stearinlys, 

en treskje og en fjær leter barna i familien 

etter smuler. de aller siste brødsmulene, 

som regel er de lagt igjen med 

vilje, brennes. I noen familier leter man 

etter chametz morgenen før pesach 

starter. Fra nå av er det bare lov å spise 

matzah så lenge feiringen varer. Forbudet 

mot gjæret mat gjelder ikke bare 

brød, men all gjæret mat og pasta. Slik 

mat kalles chametz og er tillatt å spise 

ellers i året. 

den første og den siste dagen i 

pesach er «helligdager». dersom en er 

utenfor Israel, er det de to siste og de 

to første. da skal det ikke utføres noe 

arbeid. dagene imellom er fortsatt en 

del av høytiden, men det er lov å gå på 

jobb og å utføre arbeid. den første kvelden 

i pesach (de to første kveldene 

dersom en bor utenfor Israel) har man et 

måltid i hjemmet. denne kvelden kalles 

seder aften. Seder betyr orden eller rekkefølge. 

det er fordi måltidet er fullt av 

ritualer som utføres i en bestemt rekkefølge. 

Hensikten med måltidet er å leve 

seg inn i fortellingen om utferden fra 

egypt. Alle skal ha en følelsesmessig 

tilknytning til hendelsene i fortellingen 

som om det er noe de personlig har 

opplevd. I tillegg er det viktig å formidle 

historien videre til kommende generasjoner. 


• Bruk overhead eller projektor til 

å vise bilde av familien som spiser 

pesachmåltid sammen 

(fra bildebasen i «lærerrommet» 

på www.gyldendal.no/vivo). 

la elevene komme inn i klasserommet. 

dekk et bord med duk og tente 

lys, og sett frem persille og en skål 

med saltvann i. dypp persillen i saltvannet 

og la elevene se at det ligner 

tårer. 

• Se på bildene og les overskriftene i 

grunnboka sammen i klassen. Hva 

tror elevene at de vil lære om på 

disse sidene? 


samtale 

• Hva husker dere om moses? det kan 

være lurt å ha en samtale med elevene 

om hvor mye de husker fra fortellingene 

om moses. Høytiden er nært 

knyttet til disse fortellingene. dersom 

fortellingene ikke er arbeidet 

med på en stund, bør de leses eller 

fortelles for elevene. 

• Hva er en høytid? 

• Hvilke høytider feirer elevene i 

klassen? 

• Hva er det som er fint med høytider? 

• Hva tror dere jødiske barn gleder seg 

til under pesach-feiringen? 

• er pesach en glad eller en trist høytid? 

elevene vil sikkert komme med 

gode argumenter for og imot. den er 

trist, for mange av tingene en gjør, 

minner om hvor trist det var å være i 

fangenskap. dessuten ble egyptere 

og egyptiske barn drept. den er glad, 

fordi den feires til minne om at det 

endte godt. Jødene ble et fritt folkeslag. 


• lag tankekart om pesach. Tankekartet 

kan benyttes til å lage faktasetninger. 

Faktasetningene kan med 

fordel presenteres for andre. 

• lag usyret brød. det er viktig 

å poengtere for elevene at brødet 

ikke er laget på «riktig» jødisk måte. 

• Fortelling. På www.gyldendal.no/vivo 

er det en fortelling som kan brukes i 

undervisningen hvis ønskelig. 

• elevene kan dramatisere historien 

om utferden fra egypt og samtidig 

fortelle litt om jødedommen for foresatte/andre 

klasser. 

• Kopiperm: Fire oppgavealternativer 

om pesach. 


• Se på bildene sammen i klassen. 

Se spesielt på bildet av familien som 

spiser pesachmåltid. Still gjerne 

spørsmål som vekker elevenes interesse 

og får dem til å reflektere. Hva 

ser de på bildet? Hva slags stemning 

er det på bildet? når sitter ofte så 

mange sammen og spiser? 

52 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 53

Historisk oversikt: 

Tempelet 

Mål 



kunne samtale om jødedom og 






• forklare hvorfor Klagemuren er så 

viktig for jødene 

• samtale om hva bønn er 


990 fvt. Kong david foreslo å bygge 

tempelet. 

954 fvt. Kong Salomo bygde tempelet 

på høyden moria. det var 30 meter 

langt, 27 meter bredt og 13,5 meter 

høyt. Han brukte 7 år på å bygge det. 

Han kledde det med gull. det var delt 

inn i to store saler, det hellige og det 

aller helligste. 

I det aller helligste var det to store 

engler av gull. mellom dem sto paktkisten 

med budene i. ypperstepresten gikk 

inn dit en gang i året for å gjøre soning 

for folkets synder. 

Tempelet sto i nesten 400 år. 

586 fvt. Kong nebukadnesar fra Babylon 

inntok landet med en hær. Hæren 

brente og ødela tempelet. Alle skattene 

ble ført bort. Folket ble tatt med som 

fanger til Babylon. 

539 fvt. Perserkongen Kyros tar hele det 

babylonske riket. Han lar israelittene 

vende tilbake til sitt land etter nesten 

50 år i Babylon. noen ble likevel igjen 

og bosatte seg rundt om i det store 

Perserriket. 

Jødene som vendte tilbake, bygger 

opp igjen tempelet. da grunnmuren var 

lagt, jublet folket, men de gamle gråt. 

det nye tempelet var mye enklere. Alt 

gullet og paktkisten var borte. dette 

tempelet sto i 500 år. 

167 fvt. Grekerne tok Jerusalem. de 

vanhelliget tempelet og begynte å dyrke 

den olympiske guden Zevs der. 

Presten mattatias og sønnene reiste 

seg til kamp. den 3. sønnen hans, 

Judas, ledet opprøret og fikk tilnavnet 

makkabeeren (hammeren) fordi han var 

så sterk. etter tre og et halvt år kunne de 

rense tempelet og innvie det på nytt. 

Hanukka feires til minne om dette. 

63 fvt. Romerne tok Jerusalem. 

20 fvt. Herodes den store utvidet og 

fornyet tempelet. 

66 Jødene gjorde opprør. 

70 Romerne vant tilbake Jerusalem. 

de brente ned tempelet og ødela byen. 

Siden har det ikke vært noe tempel der. 

132 et nytt opprør ga byen tilbake til 

jødene. men den romerske keiser 

Hadrian knuste opprøret året etter. Han 

plyndret byen og bygde en ny by på 

ruinene til ære for Zevs. 

638 Islam kom til byen seks år etter 

muhammads død. Klippedomen ble 

bygget i 692 og al-Aqsa-moskeen i 701. 

1099–1299 Byen kom under korsfarernes 

styre. 

1515–1917 landet kom under ottomansk 

(tyrkisk) styre. 

1948 Israel erklæres som egen stat. 

I kampene som fulgte, tok Israel halvparten 

av Jerusalem. Jordan tok den 

andre halvparten og gjennomførte 

muslimsk styre der. 

1967 Under 6-dagerskrigen inntok Israel 

øst-Jerusalem og fikk dermed fri adgang 

til Klagemuren, som antagelig er en av 

støttemurene for det gamle tempelet. 


• motivasjon: lag en tidslinje og fortell 

om tempelet. Se også bakgrunnsstoff. 

la tidslinjen gå over 3000 år. 

marker årene 1000 fvt., 0, 1000 og 

2000 (pass på at linjen går litt lenger). 

Vis hvilket år vi har nå. marker 

også hvert hundreår mellom tusenårene 

med svakere strek. mens du 

forteller, markerer du sterkt år 954 

fvt. (tempelet bygges), 586 fvt. 

(babylonerne ødelegger tempelet), 

539 fvt. (tempelet bygges opp igjen), 

70 (tempelet ødelegges for godt av 

romerne),1967 (Israel inntar østlige 

deler av Jerusalem, og dermed får 

jødene fri adgang til det som er igjen 

av tempelet, Klagemuren). 

Førlesing: les alle overskriftene på 

opp slaget sammen. Se på bildene og 

les bildeteksten. Hva tror dere dette 

handler om? Vet dere noe om dette 

fra før? 

lesing i grunnboka: les hele teksten 

høyt i klassen. 

54 Jødedommen del B: HøyTIdeR oG leVeReGleR 55 

• 

• 


samtale 

• Snakk sammen om spørsmålene på 

oppslaget. 

• Snakk sammen om hva bønn er. 


• lag en faktaplakat om Klagemuren. 

Skriv for eksempel ut et bilde av 

muren fra Internett, eller tegn og mal. 

lag små bønnelapper. Brett dem og 

lim dem på bildet. 

• lag en stor tegneserie om tempelets 

historie. Gå eventuelt sammen i 

grupper. del tidsperiodene på elevgruppene. 

lag faktabokser til hver 

tegning. Sett tegningene sammen og 

heng dem opp. 

• lag spørrekort om Klagemuren og 

tempelet. Skriv svar på baksiden. 

• mål opp grunnarealet for tempelet 

ute, 30 m x 27 m. 

• lytt til Slavekoret på Cd. 

• Arbeidsbok side 16. 

• Kopiperm: oppgave der elevene skal 

skrive bønner på bønnelapper, samt 

et alternativ til arbeidsbokas oppgave 

om tempelet. 


• Hva symboliserer bildene i skjemaet? 

Se på fotoet fra Klagemuren. Hva ser 

du? Hva tror du de skriver på bønnelappene 

sine? 


• Samtale om templer: Hva er et tempel? 

må et tempel se ut på en bestemt 

måte for å være et tempel? Kan 

man bo i et tempel? Hvorfor bygger vi 

templer? Hvorfor skulle noen ville 

ødelegge et tempel? Har vi noen 

«templer» i norge i dag? 

• Refleksjon: det første israelsfolket 

gjorde da de kom tilbake til landet 

sitt, var å bygge opp tempelet igjen. 

Hva hadde vært det første vi hadde 

bygget opp i norge? Hva ville du ha 

bygget først? 

• «Filosofen»: elevene foreslår grunner 

til å være opptatt av noe. Undersøk 

om noen av disse grunnene kan være 

et svar på spørsmålet.

Purim 

Mål 









• fortelle om dronning ester 

• samtale om hvordan og hvorfor 

jødene feirer purim 


Fortellingen om ester står i esters bok. 

Strengt tatt er ingen av personene i 

esters bok kjent fra andre kilder, heller 

ikke hendelsene. I den hebraiske teksten 

står det om kong Ahasverus, og 

mange har gjettet at det er en jødisk 

skrivemåte av Xerxes. dette er den 

eneste forbindelsen til en historisk kontekst. 

men esters bok har fra gammelt 

av spilt en stor rolle og hatt en enorm 

appell i jødedommen. 

perserKongen 

Kong Xerxes 1 var barnebarn av kong 

Kyros. Han satt på tronen i perioden 

485–465 fvt. Kongens slott var i borgen 

Susa. Slottshagen var stor og meget 

vakker. Fordi dronning Vasti fornærmet 

ham, ble kongen anbefalt å velge ny 

dronning. det ble lett i alle provinsene i 

riket etter vakre unge piker. Valget falt 

på ester. les hele historien på www. 

bibelen.no. Trykk på Esters bok. 

esters gjestebud 

Absolutt ingen hadde lov til å gå inn i 

den innerste slottsgården uten å være 

tilkalt av kongen. da måtte de dø. men 

hvis kongen rakte ut sitt gullsepter mot 

dem, kunne de gå inn. ester skulle ikke 

innkalles dit på 30 dager da mordekai 

fortalte henne om Hamans planer. dette 

kunne bli farlig, men hun måtte snakke 

med kongen nå. ester fastet først i 3 

dager. For å få oppmerksomhet kledde 

hun seg i fullt dronningskrud og stilte 

seg ved slottsgården. Kongen fikk se 

henne og fikk godvilje for henne. Han 

rettet sitt septer mot henne. Hun fikk 

komme inn og fikk dermed invitert 

kongen på gjestebud. 

vaKter vil drepe Kongen 

en tilleggshistorie til det som står i 

grunnboka: like etter at ester er blitt 

dronning, overhører mordekai noen 

vakter som snakker om å drepe kongen. 

Han får sagt det til ester, som igjen sier 

det til kongen. noe senere oppdager 

kongen at det var mordekai som varslet 

om dette, og at kongen ikke hadde fått 

gitt ham noen ære for dette. Akkurat 

da kommer Haman inn fra den ytre 

slottsgården for å be kongen om å få 

mordekai hengt. men før Haman får 

spurt, spør kongen Haman om hva man 

bør gjøre for en mann som skal æres. 

Haman legger ut, for han tror det gjelder 

ham selv. etter at han har talt ferdig, 

sier kongen: Skynd deg og gjør dette 

mot jøden mordekai. og glem ikke noe 

av det du har sagt. Så kommer historien 

om esters andre gjestebud der ester 

forteller om Hamans planer. 


• motivasjon: Ta med et gullsepter (kle 

en pinne med sølvpapir/gullpapir) 

og ta på «kongekrone». Ha et fint 

teppe over skuldrene. 

• Fortell om deg selv: «Jeg er kong 

Xerxes 1 av Persia. min morfar Kyros 

den store tok hele Babylon. Perserriket 

strekker seg nå fra India i øst til 

Hellas i vest og nubia (eller Sudan) i 

sør. Som min morfar har jeg sagt at 

alle i mitt rike skal få ha sin tro og 

kultur i fred. Jeg bor i et stort slott 

med fine hager rundt. Jeg har det 

siste året sett etter en ny dronning. 

nå har jeg valgt ester. da jeg giftet 

meg, visste jeg ikke at hun var jøde.» 

Fortell eller les videre fra grunnboka. 

• Førlesing: les alle overskriftene. Se 

på bildene og les bildeteksten. Hva 

tror dere dette handler om? Vet dere 

noe om dette fra før? 

• lesing i grunnboka: les hele teksten 



samtale 

• Snakk sammen om spørsmålene 

på oppslaget. 

• Hva tenker elevene etter å ha hørt 

historien? Snakk om tanker og 

følelser de sitter igjen med. 


• dramatiser historien. 

• lag dukketeater. lag små tegninger 

av personene i fortellingen, fargelegg, 

klipp ut, lim en liten grillpinne 

på baksiden. Spill stykket med 

dukkene. 

• lag skrangleinstrumenter. 

• lag og skriv en fortelling om en som 

er modig og redder andre. 

• Bruk læringsstrategien hvem – hvor 

– hva. øv på å fortelle til hverandre. 

Skriv punktene. 

• mal eller tegn slottet med fine hager 

rundt. mal kongen eller dronning 

ester i hele sin skrud. 

• Tegn ester, Hanuman, mordekai og 

kongen. Fargelegg og klipp ut figurene. 

lim en grillpinne e.l. på baksiden. 

lag dukketeater av fortellingen. 

• Kopiperm: oppgaveark om purim, 

samt kart over kong Xerxes’ rike som 

elevene skal skrive inn dagens land 

på. 


• Se på maleriet av dronning ester og 

kongen på side 16. Hva ser elevene 

på bildet? Bildet er fra en utgave av 

esters bok. På bildet ber ester kongen 

om nåde for det jødiske folk. 

• Se på fotografiet side 57. Hvem har 

barna kledd seg ut som? Jenta har 

kledd seg ut som ester, gutten som 

Haman. 


• Samtale om å minnes noe som har 

hendt: Jødiske feiringer handler ofte 

om å minnes noe som har hendt for 

lenge siden. Kan vi lære noe av historien? 

I tilfelle: hva? Kan det være 

andre grunner til å minnes noe som 

har hendt? når er det en god ting 

å minnes noe, og når er det ikke? 

er det noen ting det er vanskelig 

å glemme? 

• «Filosofen»: Alle skriver et svar på 

spørsmålet. Sammenlign svarene i 

klassen. 


Leveregler 

Mål 


mål for opplæringen er at elevene 

skal kunne samtale om jødedom og 






• fortelle hvor de jødiske levereglene 

står 

• forklare og presentere noen av de 

matreglene som gjelder ifølge 

jødisk tro 


jødisKe leveregler 

det å være jøde ses ikke kun på som et 

valg av tro. det er også en måte å leve 

på. Selv personer av jødisk opprinnelse 

som anser seg selv som ikke-religiøse, 

kan velge å følge alle eller enkelte leveregler 

og påbud. 

Jødene anser seg selv som et utvalgt 

folk. Gud har gitt dem lover og regler å 

leve etter. I Toraen finnes det 613 lover. 

248, like mange som det er bein i menneskekroppen, 

handler om hva man skal 

gjøre. 365, like mange som det er dager i 

året, handler om hva man ikke skal gjøre. 

det er store forskjeller på hvor strengt 

lovene og reglene etterfølges fra person 

til person med jødisk tro og bakgrunn. 

det er også store forskjeller mellom de 

ulike jødiske trossamfunnene. 

Siden tempelet i Jerusalem ble ødelagt 

for siste gang i år 70, ble mange av 

feiringene og ritualene knyttet til jødedommen 

flyttet til hjemmet. måltidet har 

derfor en sentral plass i jødedommen. 

mange av høytidene, slik som pesach og 

sabbat, innebærer å samles til et måltid 

som en sentral del av markeringen. 

jødisKe matregler 

Siden reglene for mat er en del av Toraen, 

ble spisereglene ifølge tradisjonen 

gitt til moses på Sinai samtidig med 

moseloven. de jødiske matreglene gjelder 

hva slags mat som kan spises, hvordan 

dyrene skal slaktes, og hvordan 

maten skal spises. mat som er lov å 

spise, kalles kosher. Kosher er hebraisk 

og betyr tillatt. I Toraen finnes reglene 

for hva som er tillatt å spise (3 mos 11). 

Jøder spiser ikke kjøtt og mat laget 

av melk i samme måltid. de som overholder 

spisereglene strengest, venter 

opptil seks timer mellom hver gang de 

spiser mat laget av melk og mat laget av 

kjøtt. det er vanlig blant ortodokse jøder 

å ha ulikt servise til mat laget av melk 

og mat laget av kjøtt. mange har delt inn 

kjøkkenet i to ulike deler, med eget 

servise og med egne redskap til henholdsvis 

kjøtt- og melkemat. Bakgrunnen 

er at det på tre ulike steder i mosebøkene 

står: «du skal ikke koke et kje i 

melken fra dets egen mor» (5 mos 14, 

21, 2 mos 23, 19 og 2 mos 34, 26). 

det finnes også regler for hva slags 

kjøtt det er lov å spise. det er tillatt å 

spise kjøtt fra dyr som er drøvtyggere, 

og som har spaltede klover. Kjøtt fra 

gris, hare og hest er ikke tillatt. Fisk som 

har skjell og finner, kan spises, men 

ikke skalldyr (inkludert skjell). Kjøtt fra 

rovfugler, insekter og småkryp er heller 

ikke tillatt. 

dyrene man spiser, skal dessuten 

være slaktet på rituelt vis av en jødisk 

slakter. det vil si at dyrene blir slaktet 

ved at de skjæres i halsen slik at alt 

blod renner ut. dette kalles sjekting. I 

norge er dette ikke tillatt, og slikt kjøtt 

må derfor importeres. Jøder skal ikke 

spise mat som har blod i seg eller er 

laget av blod. Kjøttet saltes og vannes 

slik at en kan være sikker på at alle 

rester av blod er borte (jf. 5 mos 12, 23: 

«Kun må du avholde deg fra å ete blodet. 

Blodet er sjelen, og du må ikke ete 

sjelen med kjøttet.»). 

mer fagstoff på 

www.gyldendal.no/vivo 


• Se på overskriftene sammen. Hva 

tror elevene sidene handler om? 

• Ta med et smykkeskrin, og fortell at i 

et slikt skrin legges smykker som er 

dyrebare for den som eier disse 

smykkene. 

• Fortell at jødene har fine bokser/ 

holdere som de legger verdifulle og 

dyrebare ord i. 

• Finnes det regler for mat i noen andre 

religioner elevene kjenner til? 

• er det ting som spises i norge, som 

ikke er vanlig å spise andre steder? 

• Vet elevene om noe som spises andre 

steder i verden, men som ikke så 

mange spiser i norge? Hvorfor spiser 

vi ikke disse tingene her? 


samtale 

• Hva husker elevene? 

• dilemma: når kan det være vanskelig 

å følge sin tro dersom den har regler 

for hva slags mat som kan spises? 

• drøft med elevene om hvordan det 

kan være på SFo, i bursdager og å 

være på besøk hos noen. Få med en 

positiv vinkling på det hele – hvordan 

kan en gjøre det lettere dersom 

en selv følger spiseregler, eller man 

er venn/har noen i klassen som 

følger spiseregler? 

• elevene kan holde et foredrag, skrive 

tankereferat, logg, om tanker til noen 

av problemstillingene nevnt ovenfor. 


• elevene kan skrive viktige ord, bud 

og regler de ønsker seg, på små, fine 

lapper. disse kan rulles sammen. 

• lag en eske som pyntes fint. Bruk en 

tom fyrstikkeske. Klipp ut farget 

papir eller stoff, og lim oppå. Tell 

sidene. Hvor mange sider har en 

eske? er noen like store? elevene kan 

legge sine egne lapper oppi esken. 

• Planlegging av måltid. Se arbeidsoppgaver 

i elevboken. denne oppgaven 

kan med fordel utvides. meny 

kan lages, og kanskje kan dere lage 

noe av maten også? 

• maten, enten det er meny eller niste, 

presenteres for andre, og eleven 

forklarer hvordan han/hun har tenkt 

for å komme frem til dette. 

• elevene kan lage en plakat med tegninger 

som viser hva slags dyr som 

kan spises og ikke spises dersom en 

er jøde. 

• elevene kan arbeide i grupper med 

å lage kollasjer. Finn bilder, for eksempel 

ved å gjøre et bildesøk på 

Internett. det kan være bilder av mat 

som kan spises ifølge de jødiske 

mat reglene. 

• Kopiperm: oppgave om å lage en kipa. 


• Side 58: Under morgenbønnen har 

mange jødiske menn på seg 2 små, 

sorte bokser som de fester med sorte 

skinnremmer til pannen og armen. 

oppi boksene ligger 4 håndskrevne 

bud, blant annet 5 mos 6, 4–9. der 

står det om budene at de skal bindes 

om hånden som et merke og festes 

på pannen som en minneseddel. 

den første forpliktelsen en gutt har 

etter bar mitzva (jødisk konfirmasjon), 

er å ha boksene på seg under 

morgenbønnen. 


• øvelse i å lage spørsmål: elevene 

leser teksten i grunnboka sammen, 

og får i oppgave å lage spørsmål som 

dere kan samtale om. Ha en avstemning 

over forslagene, og gjennomfør 

samtale. den som har foreslått det 

valgte spørsmålet, begynner samtalen 

med å fortelle hvorfor han/hun 

har lyst til å finne ut av dette spørsmålet. 


Hanukka er en 

lysfest 

Mål 









• fortelle historien om lysunderet 

• forklare hva en hanukkastake er 


greKerne tar jerusalem 

Året er 167 fvt. Antiokius epifanes innfører 

kampleker rett nedenfor tempelet. 

Han vanhelliger tempelet og begynner 

å dyrke den olympiske guden Zevs der. 

Presten mattatias og sønnene reiste 

seg til kamp. den 3. sønnen hans, 

Judas, ledet opprøret og fikk tilnavnet 

makkabeeren (hammeren) fordi han var 

så sterk. etter 3,5 år kunne de rense 

tempelet og innvie det på nytt. 

(Hanukka) 

hanuKKastaKen 

Hanukkastaken har ofte et hjelpelys i 

midten som man tenner først, og som 

man tenner alle de andre fra. Staken 

omtales som både 8-armet og 9-armet 

lysestake. 

hanuKKaFeiring 

Hanukka feires på nesten samme tid 

som den kristne jul. de spiser god mat, 

sender hanukkakort til hverandre og gir 

hverandre gaver. ofte spiser de mat 

som er stekt i olje. Smultringer er en 

favoritt. ellers leker barn mye med en 

dreidel, som er en slags snurrebass. 

men for jødene har denne festen selvsagt 

ingenting med den kristne julen å 

gjøre. det er ikke «en slags jul», det er 

hanukka. 


• motivasjon: Tenn et stearinlys eller ta 

med en oljelampe. Fortell hvordan 

veken før måtte ligge i olje for å brenne 

og lyse. Gjenfortell historien om 

underet i tempelet. Se grunnboka. 

• Førlesing: les alle overskriftene på 

oppslaget sammen. Se på bildene og 

les bildeteksten. Hva tror dere dette 

handler om? Vet dere noe om dette 

fra før? 

• lesing i grunnboka: les hele teksten 


Fasit til faktaspørsmål 

10 mirjam. 

11 Sinaifjellene, på den andre siden av Rødehavet. 

12 Han ville bruke dem til slavearbeid. 

13 de druknet. 

14 matzah. 

15 Kong Salomo. 

16 Kongen av Persia. 

17 613. 

18 Åtte. 


samtale 

• Snakk sammen om teksten og spørsmålene 

på oppslaget. Hva husker 

elevene? 

• Hva tenker elevene etter å ha hørt 

historien? Snakk om tanker og følelser 

de sitter igjen med. 


• Syng Hevenu shalom a’leychem 

(kopiperm). 

• Skriv nøkkelord til fortellingen om 

lysunderet. Gjenfortell for en i klassen 

ved å bruke disse nøkkelordene. 

• lag et tankekart om hanukka. 

• Tegn en hanukkastake. 

• lag hanukkakort. 

• lag en hanukkastake ved å brette et 

ark i to, tegn så en stake med halvparten 

av lysene, klipp ut og brett ut. 

Hvor mange lys blir det nå? Aktiviteten 

finnes også som kopiark. 

• lag en hanukkastake der du lager 

prikker der det skal tegnes streker. 

Skriv f.eks. svarene i 3-gangen ved 

prikkene som skal følges. la en 

annen løse oppgaven ved å tegne 

streker mellom svarene i 3-gangen. 

• Søk etter bilder på Internett fra 

hanukkafeiring. 

• Arbeidsbok side 17. Her presenteres 

historien om oljelampen i tempelet, 

med oppgaver. 

• Kopiperm: oppgave om å lage og 

dekorere hanukkastake. 


• Studer bildet. Hva ser dere? Hva 

forteller ansiktsuttrykket hennes? 


• Samtale om å minnes noe som har 

hendt: Jødiske feiringer handler ofte 

om å minnes noe som har hendt for 

lenge siden. Kan vi lære noe av historien? 

I tilfelle: hva? Kan det være 

andre grunner til å minnes noe som 

har hendt? når er det en god ting å 

minnes noe, og når er det ikke? er 

det noen ting det er vanskelig å 

glemme? 

Fasit til faktaspørsmål 

1 mirjam. 

2 Sinaifjellene, på den andre siden av 

Rødehavet. 

3 Han ville bruke dem til slavearbeid. 

4 de druknet. 

5 matzah. 

6 Kong Salomo. 

7 Kongen av Persia. 

8 613. 

9 Åtte. 

60 Jødedommen Jødedommen 61

Sammendrag 

og kunst 

Mål 



kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk 

av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen. 

Utstyr 

I tillegg til kunst brukt i grunnboka, 

vil det være utvalgte kunstbilder i en 

egen bildebase i «lærerrommet» på 

www.gyldendal.no. 

Sammendrag/ 

oppsummering 

Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen 

av kapitlet. Kan elevene 

fortelle mer om punktene enn det som 

står i selve sammendraget? 

Følgende sider i arbeidsboka kan 

benyttes som en del av oppsummeringen 

av kapitlet: 18 og 19. 

oppgaver i kopiperm som egner seg 

som en del av oppsummeringen: Kryssord 

om jødedommen, quiz om jødedommen 

samt kapittelprøver til del a og b. 

Se gjennom alle sidene om jødedommen. 

les overskriftene og se på bildene. 

elevene oppsummerer litt på egen hånd. 

les så sammendraget høyt sammen. 

Gå sammen tre og tre. den ene lager 

spørsmål til punktene i sammendraget. 

de andre to svarer så godt de kan. Hjelp 

hverandre med å huske viktige ting. Bytt 

på hvem som lager spørsmål. 

oppsummeringsring: elevene stiller 

seg i en stor ring. Hver elev sier en fakta- 

setning om jødedommen. la det gå på 

omgang rundt i ringen. Fortsett med nye 

omganger. den som ikke vet mer, setter 

seg ned. Så går faktasetningene videre 

med dem som er igjen. læreren er dommer 

som sier fra hvis noe er galt eller 

noe har vært sagt før. etter hvert setter 

flere og flere elever seg ned. Hvem blir 

igjen til slutt? Hvor mange faktating 

klarte klassen å huske om jødedommen? 

noen må telle. Gi ros til klassen. 

lag en time om jødedommen for en 

annen klasse. la alle plakatene dere har 

laget, henge oppe. noen elever kan dramatisere, 

og noen kan fortelle fra livet til 

moses. noen kan også guide elevene 

gjennom utstillingen av plakatene. 

Kunst i jødedommen 

av Geir Winje 

I det følgende gis en oversikt over noen 

sentrale kunstuttrykk knyttet til det 

rituelle livet i synagogen. Avgrensnin- 

gene er gjort i lys av hva elever på 1.–4. 

årstrinn skal arbeide med i Rle. 

Kunstens hensiKt 

Til forskjell fra religioner der statuer og 

bilder kan representere Gud, er kunst 

mindre sentral i jødisk (og muslimsk) 

kult. I stedet viser jødedommens kunst 

til jødenes historie, som handler om 

hvordan Gud gang på gang har frelst 

dette folket fra fiender og farer. Vi kan 

derfor si at kunstens funksjon er å tydeliggjøre 

– og dermed aktualisere – den 

pakten som er opprettet mellom Gud og 

israelsfolket. 

når elever arbeider med religioner i 

Rle, er det viktig at hver religion får stå 

frem på egne premisser og ikke ukritisk 

formidles som tilnærmet parallelle størrelser. 

en forståelse av kunstens status i 

jødedommen som annerledes enn 

kunstens status i mange andre religioner, 

kan bidra til at elevene forstår hvor 

forskjellige religionene faktisk er. 

objeKt og symbol 

de ti bud omfatter et forbud mot religiøs 

bruk av skulpturer og bilder (2. mos. 

20,4f), så jødisk bildekunst omfatter i 

hovedsak symboler som smykker rituelle 

objekter. de smykkes i tillegg gjerne med 

hebraiske bokstaver (se Winje: Guddommelig 

skjønnhet, Universitetsforlaget 

2001, for en grundigere oversikt). 

de viktigste objektene i synagogen er 

torarullene, de fem mosebøkene håndskrevet 

på pergament. de oppbevares i 

arken eller skapet fremst i gudstjenesterommet. 

På toppen av stengene som 

rullene er viklet rundt, er det vanlig å ha 

kongekroner, som et uttrykk for Toraens 

kongelige status. Toraen er nemlig det 

nærmeste vi i jødedommen kommer noe 

som representerer Gud selv. 

Synagogen ved St. Hanshaugen i 

oslo er askenasisk (tysk), det vil si preget 

av jødedommen slik den har utviklet 

seg i den kristne kulturkrets. Her er 

torarullene gjerne svøpt i et klede som 

er smykket med bilder av steintavler (de 

ti bud), menora (sjuarmet lysestake, se 

2. mos. 25), davidsstjerne (heksagram) 

eller andre tradisjonelle jødiske symboler. 

I sefardiske (spanske) synagoger, 

det vil si synagoger preget av muslimsk 

kultur, er det vanligere å oppbevare 

torarullene i utsmykkede beholdere. 

I synagogene finnes også andre 

betydningsfulle gjenstander, f.eks. lysestaker. 

de kan være utformet på måter 

som gir assosiasjoner til menoraen i 

jødenes tempel, lysestaken som ble 

ødelagt av romerne i år 70. de kan også 

assosieres med den åttearmede lysestaken, 

som brukes rituelt ved høytiden 

hanukka. nevnes kan også mizrahen, 

en dekorert plate plassert på veggen 

som vender mot Jerusalem eller mot øst. 

Her finner vi mange av de samme symbolene 

som på andre gjenstander. 

Vegger, vinduer og annet kan også 

være smykket med tekster og symboler. 

I tillegg til eksemplene ovenfor kan 

nevnes hender (Guds virksomhet), tallerkener 

(påske- og sabbatsmåltidet), 

planter og i noen tilfeller fugler (liv 

skapt av Gud), samt byen Jerusalem og 

tempelet som sto der. når jødiske menn 

ifører seg tallit (bønnesjal) og tefillin 

(lærbeholdere for nedskrevne tekster fra 

Toraen som knyttes på armen og pannen, 

se 2. mos. 13,16), gjelder symbolikken 

budene som skal overholdes. 

musiKK 

I synagogegudstjenesten spilles det ikke 

på instrumenter. det eneste unntaket er 

lyden av sjofaren (bukkehornet) ved 

høytidene rosh hashana (nyttår) og jom 

kippur (botsdagen). Sjofaren kan bl.a. 

forstås i lys av fortellingen om Abraham 

og Isak (1. mos. 22). det synges imidlertid 

bønner og andre sanger, og det musikalske 

uttrykket kan ha sine røtter i gammel 

arabisk musikk. I askenasiske synagoger 

har mange melodier også fellestrekk 

med kristen, europeisk sang. 

den viktigste formen for musikalsk 

aktivitet er imidlertid resitasjonen eller 

«syngelesingen» som finner sted under 

den viktigste delen av gudstjenesten, 

når det leses fra torarullen som er båret 

frem. en oversikt, samt eksempler på 

både synagogesang og jødisk musikk i 

andre settinger, finnes på nettstedet 

Religionenes musikk på Internett 

(www.rlnett.no). 

synagoge 

en askenasisk synagoge kan minne om 

en kirke, mens en sefardisk synagoge 

ligner mer på en moské – blant annet 

har kun førstnevnte benker til å sitte på. 

en synagoge kan tas i bruk som en slags 

pedagogisk tekst, som elevene kan 

knytte sine kunnskaper om jødedommen 

til. Bygningen tydeliggjør Toraens 

sentrale plass i religionen – både når 

den oppbevares i arken, og når den 

bæres frem til bimaen (bordet eller 

plattformen midt i rommet) når det skal 

leses fra den. Foran toraskapet brenner 

et evig lys som tegn på det helliges 

nærvær. Synagogen er også et hus for 

bønn. Gudstjenesten ledes av kantoren 

(forsangeren) som en representant for 

menigheten, mens rabbineren har en 

mer tilbaketrukket rolle i det kultiske 

livet. Se for øvrig Winje: Synagogen 

(Aschehoug 2003). 

62 Jødedommen SAmmendRAG oG KUnST 63

Jødedommen - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?