You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
!<br />
!<br />
Test deg selv 5<br />
5.66<br />
Den ukjente siden (hypotenusen) har lengden x meter. Vi bruker setningen til Pytagoras:<br />
x 2 = 3,75 2 + 6,00 2<br />
x = 3,75 2 + 6,00 2<br />
x = 7,075<br />
Den tredje siden har lengden 7,08 m.<br />
(Lengden skal oppgis med tre siffer fordi de to kjente katetene som er utgangspunktet for<br />
utregningen også er oppgitt med tre siffers nøyaktighet).<br />
5.67<br />
For å kunne utføre a) og b) må vi først finne den tredje siden. Den tredje siden er en katet i en<br />
rettvinklet trekant og vi kan derfor bruke setningen til Pytagoras siden vi kjenner lengden til<br />
de to andre sidene. Den ukjente siden har lengden x meter.<br />
a)<br />
x 2 + 35 2 = 57 2<br />
x 2 = 57 2 " 35 2<br />
x = 57 2 " 35 2<br />
x = 44,99<br />
Den tredje sida til tomta har lengden 45 m. (To siffer).<br />
Omkretsen til tomta: 45 m + 35 m + 57 m = 137 m<br />
Gjerdet til tomta blir 137 m.<br />
b)<br />
Arealet til tomta:<br />
g " h<br />
2<br />
Arealet til tomta er 790 m 2 .<br />
= 45m " 35m<br />
2<br />
= 787,5m 2<br />
(Arealet ! til tomta er her oppgitt med to siffers nøyaktighet fordi målene som er utgangspunkt<br />
for utregningene er oppgitt med to siffers nøyaktighet. Skulle dette kommet tydeligere fram<br />
kunne vi ha skrevet 7,9 "10 2 m 2 , men det føles unaturlig her).<br />
5.68<br />
Vi måler lengden til den lengste siden. Vi finner at den er 5,7 cm. I virkeligheten skal den<br />
være 57 m ! = 5700 cm.<br />
Vi får: 5700 cm : 5,7 cm = 1000.<br />
Målestokken til tegningen i oppgave 5.67 er 1 : 1000.<br />
(Fasiten i boka sier 1 : 100 og det er altså feil!)
!<br />
!<br />
5.69<br />
a)<br />
! A = ! F og ! B = ! D og ! C = ! E<br />
BC AB AC 176<br />
f = = = = = 1,63<br />
DE DF EF 108<br />
Sidene i den store trekanten er 1,63 gang lengre enn i den lille.<br />
DF = 70 m! 1,63 = 114m<br />
EF = 46 m! 1,63 = 75m<br />
b) Størrelsesforholdet mellom arealene<br />
2 2<br />
= f = =<br />
1,63 2,66<br />
5.70<br />
a)<br />
Lengdene av sidene i et kvadrat er s og arealet er A1. Vi har da at A1 = s 2 . I et annet kvadrat<br />
med areal A2 er sidene doble så lange som i det første kvadratet. Disse sidene har altså lengde<br />
2s.<br />
Vi får da: A2 = 2s" 2s = 4s 2 = 4 A1 Arealet blir altså fire ganger større hvis vi dobler lengden av sidene.<br />
b) !<br />
Til løsningen av denne oppgaven bruker vi vekstfaktor i forbindelsen med prosentregningen.<br />
En økning av arealet på 50 % tilsvarer en vekstfaktor på 1,5. Vi kaller det første arealet A1 og<br />
det andre A2. Vi har da at A2 = 1,5A1.<br />
2 2<br />
og<br />
.<br />
A 1 = s 1 " s 1 = s 1<br />
Vi får da:<br />
!<br />
A 2 = s 2 " s 2 = s 2<br />
Vi kaller vekstfaktoren sidene øker med når arealet øker med 50 % for f. Vi har da at<br />
A 2 =1,5A 1<br />
s 2 " s 2 =1,5s 1 " s 1<br />
2<br />
fs1 " fs1 =1,5s 1<br />
f 2 2 2<br />
" s1 =1,5s1<br />
f 2 2<br />
" s1 2<br />
s1 f 2 =1,5<br />
f = 1,5<br />
f =1,22<br />
= 1,5s 2<br />
1<br />
2<br />
s1 Vekstfaktoren er 1,22. Det tilsvarer en økning på 22 %.<br />
Hvis arealet av et kvadrat øker med 50 %, øker lengden av sidene med 22 %.<br />
!<br />
s 2 = fs 1 .
!<br />
!<br />
5.71<br />
Figuren er en rettvinklet trekant, men vi kan ikke benytte oss av Pytagoras siden bare lengden<br />
av én side er kjent. Derimot kjenner vi størrelsen på en vinkel utenom den rette. Vi kan derfor<br />
bruke en av de trigonometriske funksjonene. Vi kjenner lengden av hypotenusen og den<br />
ukjente lengden vi skal finne er motstående katet til den kjente vinkelen. Vi kan derfor bruke<br />
sinusfunksjonen til å finne x. Vi får:<br />
x<br />
= sin25°<br />
25<br />
x " 25<br />
= 25 " sin25°<br />
25<br />
x = 25 " sin25°<br />
x =10,57<br />
x er 10,6 m<br />
5.72<br />
Vi kjenner lengden av de to katetene og kan derfor finne tangens til vinkelen v.<br />
Tangens til vinkelen er<br />
v = tan<br />
!<br />
"1 ( 7,5<br />
) = 40,76°<br />
8,7<br />
Vinkelen er 41 grader<br />
5.73<br />
7,5<br />
. Når vi kjenner tangens kan vi finne vinkelen ved hjelp av<br />
8,7<br />
a) Frihåndstegning av ei fyrstikkeske i parallellperspektiv<br />
!<br />
tan "1 .
)<br />
c)<br />
OPPRISS<br />
GRUNNRISS<br />
OPPRISS<br />
GRUNNRISS<br />
SIDERISS<br />
SIDERISS
!<br />
5.74<br />
a)<br />
b)<br />
29,7<br />
= 1, 4 " ! Nei, forholdet mellom sidelengdene er forskjellig fra 1,618.<br />
21<br />
29,7 29,7 ! x<br />
29,7 1,618 ! x<br />
= 1,618 "<br />
= 1,618!<br />
x " =<br />
x<br />
x<br />
1,618 1,618<br />
A4-arket måtte vært 21,0cm – 18,4 cm = 2,6 cm smalere.<br />
5.75<br />
a) Vinklene til en regulær femkant = 180<br />
o<br />
360<br />
! = 108<br />
5<br />
Vinklene til en regulær tikant = 180° " 360°<br />
10 =144°<br />
o o<br />
" x =<br />
18, 4<br />
Prøver en kombinasjon med en tikant: 360° "144° = 216° 216° :108° = 2<br />
Dette ser lovende ut. Det er mulig å lage et fullstendig hjørne med én regulær tikant og<br />
to regulære femkanter. ! Dessverre er det likevel ikke mulig å fylle planet med slike.<br />
Det oppdager en ved prøving.<br />
!<br />
!<br />
Det er ikke mulig å fylle hele planet med regulære fem- og tikanter.<br />
b) Prøver med trekanter og kvadrater.<br />
o<br />
o 360 o<br />
Vinklene til en regulær trekant = 180 ! = 60<br />
3<br />
o<br />
o 360 o<br />
Vinklene til et kvadrat = 180 ! = 90<br />
4<br />
° ° °<br />
2! 90 + 3! 60 = 360 To kvadrater og tre regulære trekanter går.<br />
Prøver med trekanter og sekskanter.<br />
o<br />
o 360 o<br />
Sidekantene til en regulær sekskant = 180 ! = 120<br />
6<br />
° ° °<br />
2! 120 + 2! 60 = 360 To regulære sekskanter og to regulære trekanter går.<br />
(En regulær sekskant og fire regulære trekanter går også).<br />
Prøver med trekanter, kvadrater og sekskanter.<br />
1"120° + 2" 90° +1" 60° = 360°<br />
En regulære sekskant, to regulære firkanter og en regulær trekant går.