Innhold - Gyldendal Norsk Forlag

Innhold
Kapitlene i Vivo 3–4 4
Etikk og filosofi 6
Del A: livet og familien 8
Del B: Filosofi, læring og fellesskap 22
Jødedommen 44
Del A: Fortellinger om Moses 46
Del B: Høytider og leveregler 52
Kristendommen 64
Fortellinger fra Bibelen 66
Del A: Abraham, Isak og Jakob 66
Del B: Josef 72
Fortellinger om Jesus 78
Del A: Jesu liv og lære 78
Del B: Påsken og tiden etterpå 92
Leveregler og kristendommens historie 106
Del A: Høytider og leveregler 106
Del B: Kristendommen i norge 118
Islam 128
Del A: Fortellinger fra islam 130
Del B: Høytider og leveregler 138
Livssyn 144
Del A: Humanisme 146
Del B: leveregler og seremonier 152
Hinduismen 160
Del A: Fortellinger fra hinduismen 162
Del B: Høytider og leveregler 168
Buddhismen 176
Del A: Fortellinger fra Buddhas liv 178
Del B: Høytider og leveregler 182
Stikkordregister 190
2 InnHolD InnHolD 3

Kapitlene i Vivo 3–4
Kapitlene i Vivo 3–4 er delt
i en A- og en B-del. Hvert
kapittel begynner med en
kollasj over to sider, som
dere kan snakke om før og
etter arbeidet med kapitlet.
Hver dobbeltside i kapitlet
avsluttes med samtalespørsmål.
Underveis er
det også faktabokser, og
«Filosofen» dukker opp
innimellom. «Filosofen»
stiller spørsmål som
elevene og læreren kan
snakke sammen om.
Her skal du lære om
• livet og familien
• filosofen Sokrates
• å leve sammen
• menneskerettigheter
6
B
pilegrimsreise – reise til et
hellig sted
I Mekka kler pilegrimene på
seg hvite klær. De går rundt
en bygning som kalles Kaba.
Den er hellig for muslimer.
Kapittelåpningene
Etikk og filosofi
Dobbeltsidene i kapitlet
Høytider og leveregler
Id al-adha
Id al-adha feires etter pilegrimsreisen til Mekka
alle muslimer som har mulighet til det, skal dra på
pilegrimsreise til mekka minst én gang i livet.
muslimer fra hele verden drar til mekka.
etter at pilegrimsreisen er over, feirer muslimer i hele
verden. Høytiden kalles id al-adha eller store id. Den er til
minne om ibrahim som ville ofre sønnen sin ismail til gud.
muslimske barn har ofte fri fra skolen, og de voksne fra
arbeidet sitt. Huset vaskes og pyntes. mange kler seg
pent. De spiser god mat. Det er vanlig å dele noe av
maten med fattige.
Muslimer har regler for hva slags mat de kan spise
muslimer mener at gud har gitt dem regler for hva de har
lov til å spise. De skiller mellom mat som er halal (som
betyr tillatt), og mat som er haram (som betyr forbudt).
reglene sier blant annet at muslimer ikke skal spise kjøtt
fra gris, eller mat laget av blod.
1 Hvorfor feirer muslimer id al-adha?
2 Hvordan feirer muslimer id al-adha?
3 Hvis du skulle reise til et sted som betydde noe for
deg, hvor ville du reise da?
Hvordan er et
hellig sted?
Barn som feirer id al-adha.
138 islam
Del B: HøytiDer og leveregler
139
Hanukka er en lysfest
Del A
• Guden Vishnu kan komme til jorda for å hjelpe menneskene.
han kan for eksempel komme som Krishna eller Rama.
• som barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn.
• Rama var en ung og modig prins. Kona hans ble røvet av
demonen Ravana. Til slutt greide Rama å vinne over Ravana.
Del B
• divali er en lysfest som feires til minne om Ramas seier over
Ravana. det gode seiret over det onde.
• under pongalfeiringen viser hinduer sin glede over sola,
regnet, husdyrene sine og maten de gir.
• For hinduer er alt liv hellig. derfor skal de vise omtanke for alt
som lever.
• de fleste hinduer har et spesielt sted i hjemmet der de kan
be til gudene.
• hinduer tror at menneskene kan fødes mange ganger. Gjør de
gode gjerninger, får de det bedre i det neste livet. har de ikke
gjort gode gjerninger, får de det vanskelig i det neste livet.
hellige tekster om hinduistiske guder har inspirert kunstnere i flere
tusen år. Bildet viser Krishna og Radha som møtes. Radha var en
gjeterjente som Krishna forelsket seg i. i månelyse netter dro
gjeterjentene fra landsbyen for å danse med Krishna. de ble lokket dit
av tonene fra Krishnas fløyte og av den vakre sangen hans.
Spørsmål og oppgaver
Sammendrag og kunstverk
174 hinduismen 175
4 KAPItlEnE I vIvo 3–4
KAPItlEnE I vIvo 3–4 5
Sammendrag
Hanukka er en lysfest. I hjemmene tenner
jøder en lysestake med åtte armer. dette gjør
de til minne om et under som de mener
skjedde i tempelet for lenge siden.
Fiender hadde tatt Israel. I tempelet i Jerusalem
hadde de satt opp fremmede gudebilder.
Jødene var fortvilet. de gjorde opprør og jaget
fienden vekk. Så skulle de tenne den evige
lampen i tempelet. da oppdaget de at de
manglet olje. Likevel tente de lampen, og som
ved et under brant flammen i åtte dager, helt til
de hadde fått ny olje.
Hanukka er en gledesfest. Jødene spiser god
mat. de gir hverandre gaver. mange barn får
snurrebasser til å leke med. Snurrebassene er
pyntet med jødiske symboler.
Hanukkastaken tennes.
På bildet ser du ni lys.
Det niende lyset brukes for
å tenne de andre lysene.
1 Hvordan feirer jødene hanukka?
2 Hvilket under skjedde i tempelet?
Faktaspørsmål
Del A
(s. 46–47) 1 Hva het storesøsteren til gutten
i sivkurven?
(s. 48–49) 2 Hvor flyktet moses til?
(s. 50–51) 3 Hvorfor ville ikke farao la
israelittene dra fra egypt?
(s. 50–51) 4 Hva skjedde med egypterne som
prøvde å følge etter israelittene
over Sivsjøen?
Oppgaver
Del A
(s. 46–47) 1 a) Hva betyr moses?
b) Prøv å finne ut hva ditt eget
navn betyr.
(s. 48–49) 2 a) Lag en tegning av den brennende
tornebusken i ørkenen.
b) Hvilken stemme hørte moses
fra den brennende busken?
(s. 50–51) 3 a) Lag en tegning av da Sivsjøen
åpnet seg for israelittene.
b) Skriv en tekst til tegningen.
(s. 50–51) 4 Tenk deg at skolegården ble fylt av
frosker eller gresshopper. Hva ville
skjedd? Lag en fortelling.
60 Jødedommen Jødedommen 61

Her skal du lære om
•
•
•
•
6
Etikk og filosofi
livet og familien
filosofen Sokrates
å leve sammen
menneskerettigheter

A
Satellittfoto av jordkloden.
Her ser vi Nord-Amerika og
Sør-Amerika.
Livet og familien
Livet
Jorda vår
tenk at det finnes mange millioner solsystemer.
Universet er fullt av soler, stjerner og planeter. En av
disse planetene er jorda vår.
På jorda vår er det liv. Det gror både lav og mose, gress
og blomster, busker og trær her. Et lite frø kan vokse og
bli til et stort tre som bærer frukt.
Jorda vår har også mange andre levende vesener. I havet
svømmer fiskene. I lufta flyr fuglene. På landjorda er det
krypdyr, insekter og andre småkryp, og mange tusen
andre forskjellige dyr.
Menneskene lever også på jorda. vi bor på mange ulike
steder. vi prøver å leve sammen på en god måte, både
med naturen og med hverandre.
Den blå planet
Jeg går omkring og tenker på
hvor underlig det er
med denne vakre, blå planet
at nettopp jeg er her.
Jeg kjenner solens varme lys
og regnet mot mitt kinn.
Det er så godt å vite at
den blå planet er min.
Jeg er meg selv, og like fullt
en del av det som gror
på dette fine voksested
som er vår alles jord.
når vinden drar, når bølgen slår,
har de et bud til meg:
vær varsom med den blå planet
så er den god mot deg!
3
1
Hvorfor tror du jorda kalles den blå planet?
Jeg vet jo at jeg deler den
med alt som er og gror,
med fisk og fugl og dyr og trær;
vi eier samme jord.
Det er så rart å merke at
jeg er en liten del
av det som gjør den blå planet
så vakker og så hel.
ta vare på den blå planet,
for bare den er slik
at mennesker kan bo på den,
så endeløs og rik.
Blant alle himlens stjernelys,
er jorden blitt vårt sted.
Å må vi alle leve her
i enighet og fred.
2
4
Eyvind Skeie
8 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 9
1
2
3
Hva kan vi gjøre for å leve godt sammen?
Hvordan kan vi vite at noe lever?

Jeg lever
En gang ble jeg født et sted på denne jorda.
nå lever jeg.
Jeg puster og beveger meg.
Jeg gråter og ler.
Jeg lytter og prater.
Jeg leker og arbeider.
Jeg tenker og drømmer.
Hver dag opplever jeg nye ting.
Ingen dager er helt like.
noen dager er livet lett, og alt er fint.
Andre ganger er livet vanskelig og slitsomt.
Hele livet kan jeg lære noe.
Jeg kan lære ved å se på andre mennesker.
Jeg kan lære ved å lytte til andre mennesker.
Jeg kan lære av mine egne og andres feil.
Jeg kan lære ved å bruke sansene, kjenne på
følelsene mine og ved å tenke.
Vi kan lære ved å bruke sansene
våre, og ved å føle og ved å tenke.
Jeg tenker
Inni hodet mitt kan jeg tenke på alt mulig:
• triste ting
• glade ting
• sinte ting
• gode ting
• nifse ting
• morsomme ting
• slemme ting
Jeg kan tenke gode tanker om meg
selv og vonde tanker om meg selv.
Jeg kan tenke gode tanker om
andre og vonde tanker om andre.
Jeg kan finne løsninger på
problemer, og jeg kan finne ut hva
jeg vil gjøre og si.
når jeg tenker, finner jeg noen
ganger ut at det er noe jeg ikke vet.
Hvordan kan du vite at du lever?
10 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 11
1
2
3
4
når er det godt å leve? når kan livet være vanskelig?
Hva pleier du å tenke på?
Hva er å tenke?
Vi kan tenke gode tanker om
hverandre.
Klarer du å la være
å tenke?

Hva drømmer barna om?
Jeg drømmer
En klok konge sa en gang: «Uten drømmer dør folket.»
Kongen mente nok ikke drømmer vi har om natta. For det
å drømme er mye mer. Å drømme kan også bety å håpe
på noe eller lengte etter noe. De som har en drøm, vil at
noe skal skje. De setter seg mål som de prøver å gå mot.
vi kan ha drømmer for vårt eget liv. Men vi kan også ha
drømmer for naturen eller for andre mennesker.
Jeg vil
Da du var tre år gammel, sa de voksne at du var
i trassalderen. Du skrek og ville ha viljen din.
Små barn må lære at de ikke alltid kan få viljen
sin. Men det er viktig å ville noe.
viljen er som en motor, for den driver oss
framover. Den gjør at vi tør å prøve nye ting.
Den gir fart i livet vårt. Det hjelper ikke å tenke
og drømme gode tanker, hvis vi bare sitter på
sofaen og sløver. viljen hjelper oss til å handle
og gjøre det vi har tenkt ut.
Hva betyr det kongen sa?
12 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 13
1
2
3
4
Er å drømme en måte å tenke på?
«Sinnataggen» er en skulptur som
er laget av Gustav Vigeland.
Hvorfor kan vi ikke alltid få viljen vår?
Hvordan hadde det vært dersom vi ikke hadde vilje?

Det er mange slags familier.
Å høre til
Familien har en viktig oppgave: å gi barna et trygt og godt
sted å vokse opp. I familien lever mennesker tett sammen.
Det er mange slags familier. En familie kan være liten:
mor og barn eller far og barn, eller litt større: både mor og
far og barn. noen bor tett med besteforeldrene og
kanskje tanter, onkler, fettere og kusiner også. når mange
voksne og barn bor sammen, kalles det en storfamilie.
Kristine og Sindre
Det siste Kristine tenkte før hun sovnet den kvelden, var
at hun var glad i familien sin. Storebror Sindre hadde
vært på besøk. Han hadde sett på skolebøkene hennes
og sagt hun var flink. Da pappa skulle kjøre Sindre hjem
til mammaen sin, hilste Sindre med hånden mot lua og
sa: «Ses snart, lillesøster!»
Kristine og Sindre hadde samme pappa, men hver sin
mamma. Sindre var halvbroren til Kristine. Han bodde
hos mammaen sin, ikke langt unna. Kristine gledet seg
alltid til at Sindre skulle komme. I dag hadde hun dekket
på middagsbordet og vasket potetene. Hun hadde ryddet
rommet sitt uten at mamma måtte mase på henne.
Kristine ble sur når mamma maste.
På rommet hennes var alle lysene slukket.
«Ses snart,» hvisket Kristine ut i nattemørket.
I morgen tidlig ville hun overraske mor og far
med frokost på sengen.
Hva er en familie?
14 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 15
1
2
3
Har du noen oppgaver hjemme? Fortell om dem.
Hvordan kan du vise andre i familien din at du er glad i dem?

Jente som passer lillebroren sin.
Å ta ansvar i familien
I en familie har de voksne ansvar for at de som bor
sammen, har det bra, men alle som kan bør hjelpe til.
Det er som regel de voksne som bestemmer. De passer
på at barna vet hvordan det skal være hjemme. Det er de
voksne som bestemmer når du skal legge deg, selv om
du har lyst til å være mye lenger oppe! De voksne sier
du skal spise sunn mat, selv om du har lyst på godteri!
når de er med på å bestemme over deg, er det fordi de
bryr seg om deg, og vil at du skal føle deg trygg.
Av og til har barna en helt annen mening enn mor og far.
De vet selv hvordan de har det, og de vet selv hva de
tenker, og sier det til de voksne. Barna kan sammen med
de voksne finne ut hvordan de vil ha det sammen.
Mor og far kan også være uenige om noe, og krangle.
Søsken kan krangle med hverandre og med foreldrene
sine. Det er ikke alltid dumt å krangle. vi får sagt det vi
vil, og kan finne nye løsninger på noe som har vært
vanskelig. Sammen kan barn og voksne finne ut hvordan
de kan hjelpe hverandre. Barna i forskjellige familier kan
ha ulike oppgaver og regler de skal følge, og de kan lære
forskjellige ting om hva som er viktig for sin familie.
Hva synes du familien kan være med på å bestemme
sammen?
16 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 17
1
2
3
4
Er det noe dere liker å gjøre sammen i familien?
Hva kan vi lære i en familie?
Hva kan søsken krangle om?
Rene, tørre klær legges
her! Alle hjelper til.

Å føle seg forlatt
noen ganger kan vi kjenne oss triste og ensomme.
Du kan grue deg til friminuttene fordi du ikke har noen
å være sammen med. Kanskje har du opplevd at den
beste vennen din har fått en ny bestevenn. Det er vondt
å se hvordan de to leker sammen, uten at de ser til den
kanten du står. Du skulle ønske du var usynlig, for ingen
skal skjønne hvordan du har det.
Inni deg tenker du: «Kom og lek med meg!» Men du sier
det ikke høyt. Du skulle ønske at vennens nye bestevenn
flyttet! Akkurat som du skulle ønske at du ikke hadde fått
en bror! For mor og far bryr seg bare om han som nettopp
har lært å gå, og sier morsomme ord.
Isak skal flytte
Det var bare rot i det store huset med hage rundt.
nå bar flyttefolkene ut sofaen. Snart var stua helt tom.
På kjøkkenet sto komfyren igjen, slik at de fikk laget seg
litt mat. Isak satt på husken som hang i det store, gamle
epletreet. Han gynget sakte fram og tilbake og så på
hagen han kjente så godt – hvert gjemmested under
buskene, den gamle sandkassen. I nabohusene bodde
kameratene hans.
Han var lei seg, og sint. Kanskje han skulle gjemme
seg, så mamma ikke fant ham? Pappa hadde flyttet.
Mor og han kunne ikke bo alene i det store huset.
Hun hadde kjøpt en liten leilighet der hun og Isak
skulle bo.
Hva tenkte Isak på da han satt på husken?
18 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 19
1
2
3
4
Det er fint å sveve på en huske
når du trenger å tenke.
Har du måttet flytte fra noen du er glad i?
Kan man være sint på noen og glad i dem samtidig?
Kan det være noe som er fint med å flytte?

Når det hender noe vondt
«En gang var mor så lei seg at hun lå i sengen sin i mange
dager. Det var da lillesøsteren min døde. Hun døde rett
etter at hun ble født, så jeg kjente henne ikke. Jeg var også
lei meg, og trodde at de voksne ikke var glad i meg lenger.»
Trine, 9 år
Det gjør forferdelig vondt når noen vi er glad i, dør.
En plass er tom, og vi vet at den som er død, aldri kommer
tilbake. Da er det godt å snakke med noen som kan trøste.
Alt som er tungt, blir lettere når vi deler det med noen.
Mange får trøst når de besøker graven til den som er død.
På graven kan de tenne lys og sette blomster.
Det er ikke bare når noen dør, at vi kjenner sorg og savn.
vi kjenner sorg når vi føler oss ensomme og utrygge, eller
når noen er alvorlig syke. vi kan kjenne sorg når noen
svikter oss, og når de voksne ikke har tid til oss.
«når de voksne krangler, er det som om de ikke ser meg.»
Emre, 8 år
noen barn er mye alene. Kanskje greier ikke de voksne i
familien å ta seg godt av dem. Men mange kan greie seg
fint likevel. De kan ha andre som er snille mot dem.
De kan ha gode venner. Kanskje de er blitt veldig flinke
til å tenke på noe som gjør dem glad.
Hvorfor tenkte trine at de voksne ikke var glad i henne
lenger?
20 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 21
1
2
3
Hvordan kan du få hjelp når du sørger?
Kjenner du noen du er glad i, som ikke er i familie med deg?
Noen ganger kan vi føle
oss alene.

B
22
Athen
Filosofi, læring og fellesskap
Hvordan er en god venn?
EtIKK oG FIloSoFI
Sokrates
Sokrates stilte mange spørsmål
Sokrates levde i Athen for ca. 2400 år siden. Han fikk
høre at han var den viseste mannen i Athen. Dette syntes
Sokrates var rart: Han visste da ikke så mye? Han syntes
faktisk ikke han visste noen ting! For selv om han tenkte
mye, visste han ikke om det han tenkte, var riktig.
Derfor stilte han mange spørsmål, for eksempel:
lyver man hvis man
ikke forteller sannheten?
Hva vil det si å være modig?
Sokrates var filosof
Sokrates var filosof. En filosof er «en som elsker visdom».
Sokrates elsket visdom, han ville vite hva som var sant og
riktig. Den som tror hun vet hva som er sant og riktig, er
derfor ikke filosof slik Sokrates var. Filosofer synes det er
bedre å lete etter visdom enn å ha visdom.
Sokrates ville lete etter kunnskap og visdom. og han
trengte hjelp. Derfor spurte han de klokeste menneskene
i Athen. Men hver gang ble han skuffet. De klarte ikke
å svare på spørsmålene hans.
Sokrates ble dømt til døden
Sokrates ble dømt til døden på grunn
av alle spørsmålene han stilte. Han fikk
viktige mennesker til å virke dumme når
de ikke kunne svare, og da ble de sinte
på ham.
1
2
3
4
Hvem var Sokrates?
Hva er en filosof?
Hvorfor måtte Sokrates dø?
Sokrates kalte seg en klegg,
fordi folk ble irriterte av
spørsmålene hans.
Hva betyr det å «elske» noe?
visdom – klokskap. Å være
vis er nesten det samme som
å være klok.
Kan vi både vite og
ikke vite den samme
tingen samtidig?
DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP
23

Sokrates gikk rundt og pratet
med mennesker.
Sokrates hjalp andre til å forstå mer
Mennesker får «tankebarn»
Sokrates pleide å vandre rundt i gatene for å finne
mennesker å snakke med. Han mente at den beste måten
å bli vis på er å tenke over vanskelige spørsmål sammen
med andre.
når Sokrates stilte spørsmål, var det ikke bare for å bli vis
selv. Han ville hjelpe andre mennesker til å forstå mer,
slik at de også kunne bli vise. Moren til Sokrates var
jordmor, og Sokrates sa at han var en jordmor han også.
Han hjalp ikke mennesker med å føde vanlige barn, men
«tankebarn». Et «tankebarn» er et svar på et spørsmål.
når noen kom med et svar, undersøkte Sokrates om
svaret var riktig, akkurat som en ordentlig jordmor
undersøker det nyfødte barnet for å se om det er friskt.
Bli kjent med deg selv
Sokrates mente at det viktigste er å bli kjent med
oss selv. For hvis vi kjenner oss selv, kan vi lettere
forandre oss og bli bedre mennesker.
Du kan bli kjent med deg selv når du legger merke
til hva du liker, hva du gjør når du er glad i noen eller
redd for noe. Men så må du tenke deg om, finne ut
hva dette forteller om deg. når du har lært noe om
deg selv, har du kanskje lært noe om andre
mennesker også?
Hvorfor kalte Sokrates seg «jordmor»?
24 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 25
1
2
3
Hvordan er et menneske som har visdom?
Hvordan vet vi at vi kjenner noen?
Når du er sint, kan det være lurt å telle til ti
før du gjør noe. Det er fordi sinnet kan få deg
til å gjøre noe som du egentlig vet er dumt.

Sokrates ville ha sagt:
Hvis du vil ha det bra med deg
selv, må du dele med andre.
Vi kan lære av Sokrates
Den som vet det rette, vil gjøre det rette
Sokrates mente at dersom vi vet hva som er sant og
riktig, vil vi også gjøre det. Kanskje du skulle ønske at du
var like modig som fetteren din? Da kan du tenke på hva
det er som gjør at fetteren din er modig, og prøve å gjøre
det samme som ham.
Men gjør vi alltid det som vi vet er riktig? For eksempel vet
jeg at det er riktig å dele med andre, men hvis jeg har
bare litt godteri, er det fristende å spise alt selv. Men, sier
Sokrates: Hvis du tenker slik, da vet du ikke egentlig hva
som er riktig. Da hadde du visst at det aller viktigste er å
ha det bra med seg selv. og hvis du vil ha det bra med
deg selv, må du dele med andre. Har du forstått dette,
innerst inne, så klarer du ikke å la være å dele!
Mange vil være som Sokrates i dag
Det er lenge siden Sokrates levde. Men mange
mennesker prøver å lære av den måten han snakket med
mennesker på, og gjøre det samme selv. Både i
barnehager, på mange skoler og andre steder har de
«filosofiske samtaler». Kanskje har dere slike samtaler i
klassen deres også?
Hvordan kan vi vite hva som er riktig å gjøre?
26 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 27
1
2
3
Hvordan er en «filosofisk samtale», tror du?
Er det mulig å forandre seg, å bli et bedre menneske?
Også barn kan undersøke
filosofiske spørsmål.

Det er godt å ha en venn
å dele hemmeligheter med.
Er det riktig av meg?
noen ganger har vi en følelse av hva som er rett, og hva
som er galt. Andre ganger er det ikke så enkelt. og noen
ganger tar vi feil. Derfor kan vi spørre oss selv: var det
riktig det jeg gjorde nå? For vi har alltid muligheten til å
gjøre noe annerledes en annen gang.
Du kan for eksempel velge hvordan du vil være mot andre
mennesker. Du kan velge å snu ryggen til noen fordi du
tenker at de er forskjellige fra deg, eller du kan velge å bli
kjent med dem og være sammen med dem.
Hva kan vi gjøre?
vi kan si fra hvis noe er urettferdig.
vi kan si fra når noen forteller en løgn om andre.
vi kan velge å snakke sant.
vi kan hjelpe hverandre, og dele med hverandre.
vi kan vise ansvar for hverandre.
vi kan ta vare på naturen vår som vi trenger for å leve.
Er det noen ting vi ikke kan velge?
28 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 29
•
•
•
•
•
•
når du ser en venn
når du ser en venn som trenger
hjelp og trøst og gode ord,
er det du som har fått sjansen
til å være venn og bror.
1
2
3
1
når du ser en venn som gråter
for at andre gikk sin vei,
skal du rekke hånden fram og si:
Kom hit og lek med meg.
Frank Nordli
Har du noen gang ment noe annet enn vennene du
har vært sammen med?
Hvorfor trengs det mot til å stå alene med en mening?
2
Det er godt å ha en venn å le
sammen med.

Bli med, da vel!
Den gylne regel
vi har en regel som sier: Det du vil at andre skal gjøre mot
deg, skal du gjøre mot dem. Denne regelen kalles den
gylne regel.
Hvis du vil følge denne regelen, må du først vite hvordan
du vil at andre skal være mot deg. når vi kjenner våre
egne følelser, er det lettere å kjenne igjen disse følelsene
hos andre. Da forstår vi bedre hvordan de har det når de
er lei seg, når de er glade, eller når de er redde. og når vi
ser og skjønner hvordan andre har det, kan vi gjøre noe
med det. vi kan trøste en som er lei seg. vi kan være
glade sammen med vennene våre fordi de har det bra.
Kanskje kan vi prøve å forstå hvordan andre tenker også?
Da blir det lettere å vite hvordan vi kan snakke sammen,
selv når vi tenker forskjellig. Hvis du vil at andre skal høre
hva du har å si, kan du prøve å høre godt etter hva de har
å si. Hvis du vil at andre skal forstå deg, kan du prøve å
forstå dem.
Fortell om en gang det var spesielt godt å ha en god venn.
30 EtIKK oG FIloSoFI
DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 31
1
2
3
Skriv ned følelser du kjenner igjen på deg selv.
Er den gylne regel en god regel? Hvorfor?
Er det noe du vil fortelle meg?

En trofast venn
er som en skatt.
Sokrates mente at det var
viktigere å ha gode venner enn
en god familie.
Å leve i fellesskap
Vennskap
vennskap er viktig for menneskene, fordi det skaper
glede.
Mange tror det er viktig å ha mange venner. Andre tenker
at det viktige er å ha noen gode venner. Men hvordan kan
du vite om noen du kjenner, er en venn? og hvordan kan
du vite om det er en god venn? Kanskje er en god venn en
som du kan prate med, gjøre ting sammen med, dele
med. Kanskje er en god venn en som hjelper og trøster
når du er lei deg.
Eller kanskje er det aller viktigste at vennen er trofast, slik
det står ved siden av?
Ensomhet
Det er ikke alle som har lett for å få venner, selv om
de har veldig lyst. og hvis vi ikke har venner, lærer vi
kanskje ikke hvordan vi bør være mot hverandre.
Elias er ensom. Ingen spør om han vil leke. Elias er
beskjeden og stille. Han tør ikke prate så mye, derfor
overser de andre ham. Inni ham skriker det: «Kan vi
leke sammen? Kan vi være venner?» Men ut av
munnen kommer ingen lyd.
nora er ensom. Ingen vil være sammen med henne.
Hver dag maser hun om å bli med på leken. når hun
får lov, begynner hun alltid å krangle. Hun er sint og
sur og ødelegger hele leken. Da går de andre sin vei.
Å være ensom er vondt. Å ikke ha venner er trist.
Men det finnes veier ut av ensomheten. Det gjelder
å lete etter dem og ikke gi opp.
Hvordan er en god venn?
32 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 33
1
2
3
4
Hvordan kan vi få nye venner?
Hvordan kan vi ta vare på vennene våre?
Edvard Munch (1863–1944):
«Ung kvinne på stranden»
Hva kan Elias og nora gjøre for å få venner?

Mobbing er å plage noen over tid
Hva tror du har skjedd her?
Det er mange måter å mobbe på. noen erter, sier
kallenavn, dytter, slår og stenger ute. Andre sprer rykter,
sender vonde blikk, gjør grimaser, tar ting eller ødelegger
ting. Hvis noe av dette skjer med samme person mange
ganger, kaller vi det mobbing.
Den som mobber, har ofte noen med seg. De mobber når
ingen ser det. Den som blir mobbet, føler seg alene og vet
ikke hva han skal gjøre. Det er vondt å bli mobbet.
Det er alltid viktig å si fra, enten en blir mobbet selv eller
vet om andre som blir det. Den som sier fra, er modig.
Å stille opp for andre er viktig
noen mennesker er bare opptatt av seg selv. De bryr seg
ikke om at andre har det vondt, eller at ting er urettferdig.
Men noen er modige. De sier fra når noe er galt.
De hjelper og støtter dem som blir plaget. De stiller
opp og forsvarer dem som blir urettferdig behandlet.
I alle land er det folk som kjemper for at mennesker
skal få det bedre. Men det er fremdeles altfor mye
urettferdighet i verden og altfor få som bryr seg.
Hva er mobbing?
Det er fint når noen støtter dem
som blir plaget.
Nelson Mandela fra Sør-Afrika
kjempet for at alle mennesker
skulle behandles likt.
34 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 35
1
2
3
Hva er forskjellen på å sladre og å si fra?
Hva betyr det å stille opp for andre?

toleranse – å tåle noe
Toleranse, respekt og konfliktløsning
Gode venner.
Toleranse betyr å tåle noe
På jorda vår lever menneskene på mange forskjellige
måter. vi tenker forskjellig, vi tror forskjellig, og vi synes
forskjellige ting er viktig. Toleranse betyr at vi godtar at
andre tenker annerledes enn oss. toleranse betyr ikke at
vi må mene det samme, eller at alt er like bra. Det er lov
å være uenig.
Respekt
når vi respekterer noe, bryr vi oss om det. vi kan ha
respekt for mennesker, men vi kan også ha respekt for dyr,
planter eller ting. Da behandler vi dem pent. Hvis
menneskene viser hverandre respekt, tar vi hensyn til
hverandre. Da blir det kanskje lettere å leve godt sammen.
Konfliktløsning
Konflikter som oppstår, kan som regel løses. Men det
finnes mange måter å gjøre det på. Her er et forslag.
Sett gode mål. Sett dere gode mål. Målene bør si noe om
hvordan dere vil ha det.
Hva skjedde? når noe går galt og det blir en konflikt, kan
dere beskrive det som har skjedd. Hva så dere? Hva hørte
dere? Hva føler dere? Hva tenker dere? Fortell og lytt til
andre som var der.
Hva er problemet? Finn ut hva problemet er. Er det erting,
slåssing, dytting eller utestenging? tenk etter: Hvordan
ødelegger dette for målene våre?
Finn løsninger. let etter forskjellige løsninger. Hva kan
dere gjøre for å løse konflikten? lag en liste.
Prøv en løsning. velg en løsning som ikke skader noen,
og prøv den ut. Se om den virker. Hvis ikke, prøv en ny.
Skriv opp det som virket, så husker dere det til neste gang.
Kan vi være venner med noen som har andre
meninger enn oss?
36 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 37
1
2
3
4
Hva kan skje når vi ikke viser respekt for hverandre?
Kan klasseregler hjelpe til med å løse konflikter?
Hvordan vet vi at noen lytter?
Vi kan! Vi vil!

Carl Larsson (1853–1919):
«Frokost i det grønne»
Rettferdighet for alle
Det er stor forskjell på hvordan vi har det i verden. noen
har det de trenger for å leve et godt liv. Det er fred i landet
der de bor, og de har mat, klær og medisiner. De får gå på
skole. De har et sted å bo, sammen med noen de er glad i.
Andre lever i land der det er krig. De sulter, de har ingen
steder å bo, og kanskje har de mistet familien sin. Mange
barn må tigge og stjele for å overleve. Det er ikke slik det
skal være. Alle har rett til et godt liv, med like rettigheter.
Derfor skrev de fleste land i verden under på
verdenserklæringen om menneskerettighetene. Den ble
vedtatt av De forente nasjoner, Fn, i 1948. Den handler
om hvordan vi mennesker skal være mot hverandre.
Menneskerettighetene skal beskytte og hjelpe alle.
Menneskerettighetserklæringen
Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt etter at det
hadde vært krig i verden fra 1939 til 1945. Det var den andre
verdenskrig. Alle gode mennesker var enige om at dette aldri
måtte skje igjen. ledere for mange land møttes og laget en
organisasjon som skulle arbeide for fred. organisasjonen
kalte de for De forente nasjoner (Fn).
I menneskerettighetene står det blant annet at alle
mennesker er født frie og har like stor verdi. vi skal bruke
fornuften vår og kjenne på samvittigheten, slik at vi er
gode mot hverandre.
vi vet at det er mye ufred i
verden, og at mange mennesker
lider. Menneskerettighetene gir
oss et håp for framtiden:
at alle mennesker skal få like
muligheter til å ha det godt.
nevn noe du synes det er viktig å ha for å ha et godt liv.
38 EtIKK oG FIloSoFI
DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 39
1
2
3
4
nevn noe du tror du ikke kunne klart deg uten.
Hva betyr det at alle er like mye verdt?
Hva er en rettighet?
To barn sitter foran det som
var et hjem, og som er ødelagt
av krig.

Hvorfor står du ute?
Barn har egne rettigheter
Barn fortjener det aller beste menneskene rundt dem
kan gi. De fortjener en lykkelig barndom. Menneskerettighetene
gjelder både for voksne og barn. I tillegg laget
Fn erklæringen om barnas rettigheter, som gjelder spesielt
for barn. Disse rettighetene ble vedtatt av Fn i 1959.
noe av det barnerettighetene handler om er at alle barn
har rett til trygghet og til å gå på skole. De har rett til fritid
og lek. De har rett til omsorg og kjærlighet. Alle barn har
rett til nok og skikkelig mat, skikkelig hus og forsvarlig
helsetjeneste.
1
2
3
Hvordan er en
lykkelig barndom?
Fortell om noe du synes det er viktig at barn har rett til.
Hva betyr det at barn har rett til forsvarlig helsetjeneste?
Er du enig i at alle fortjener en lykkelig barndom?
Hvorfor?
Faktaspørsmål
Oppgaver
Del A
1 tenk litt på hva vi mennesker greier
å gjøre. Hva tror du at vi ikke kan
greie?
2 Skriv ned det du synes er viktig for
at du skal ha det bra i familien din.
Snakk med noen andre, og se om
dere er enige.
3 Hva vil det si å være med på å ta
ansvar i en familie? Skriv noen
stikkord.
4 Er det noe du er uenig med mor eller
far om? lag en liste.
5 Kan du tenke deg noen ganger det
er godt å være alene?
Del B
6 Skriv den gylne regel så pent du
kan, på et ark eller i skriveboka di.
lag en tegning eller bord.
7 Hvordan kan du vise en venn at du
bryr deg om ham/henne? Skriv en
liten historie om vennskap.
8 Hva er nelson Mandela kjent for?
9 tror du at gutter og jenter, unge og
gamle, fattige og rike, får samme
respekt? Snakk sammen.
0 Hvordan kan menneske rettighetene
være med på å skape en bedre
verden?
40 EtIKK oG FIloSoFI EtIKK oG FIloSoFI 41
(s. 8–9)
(s. 12–13)
(s. 14–15)
(s. 18–19)
(s. 20–21)
(s. 10–13)
(s. 14–15)
(s. 16–17)
(s. 16–17)
(s. 18–19)
Del A
1 Hva slags liv finner vi på jorda?
2 Hva er et annet ord for å håpe på
noe eller lengte etter noe?
3 Hva er en storfamilie?
4 Hvorfor syntes Isak det var leit å
flytte fra det store huset?
5 Hvorfor var moren til trine så lei
seg?
(s. 22–23)
(s. 22–23)
(s. 30–31)
(s. 38–39)
(s. 38–39)
(s. 30–31)
(s. 32–33)
(s. 34–35)
(s. 36–37)
(s. 38–39)
1
1
Del B
6 når og hvor levde Sokrates?
7 nevn et eksempel på spørsmål som
Sokrates stilte.
8 Hvordan er den gylne regel?
9 når ble menneskerettighetene
vedtatt?
0 Hva var grunnen til at menneskerettighetene
ble vedtatt?

Sammendrag
Del A
• På jorda er det mange former for liv som vi har ansvar for
å ta vare på.
•
•
Barn og voksne lever sammen i familier.
Det er viktig for menneskene å tenke, drømme og ville noe.
Del B
• Sokrates var en filosof som levde for ca. 2400 år siden.
En filosof er «en som elsker visdom».
•
•
•
•
•
•
Sokrates stilte mange spørsmål for å hjelpe andre til å bli
klokere.
Den gylne regel: Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal
du gjøre mot dem.
Respekt for andre mennesker er viktig for fred.
Hvis noen er uenige om noe og ikke greier å finne en
løsning, kalles det en konflikt. Mange konflikter kan løses.
Alle mennesker har rett til et godt liv. Menneske rettighetene
handler om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.
Det finnes også en oversikt over egne rettigheter for barn.
Erik Werenskiold (1855–1938): «Solstreif»
Erik Werenskiold var en norsk maler og tegner. Han er kjent for sine
tegninger til norske folkeeventyr. Han har også laget tegninger til andre
kjente bøker og malt bilder av kjente personer. På dette maleriet er det
ei jente som viser omsorg for en gutt og gir ham en blomst.
42 EtIKK oG FIloSoFI 43