Innhold - Gyldendal Norsk Forlag

web2.gyldendal.no

Innhold - Gyldendal Norsk Forlag

Innhold

Kapitlene i Vivo 3–4 4

Etikk og filosofi 6

Del A: livet og familien 8

Del B: Filosofi, læring og fellesskap 22

Jødedommen 44

Del A: Fortellinger om Moses 46

Del B: Høytider og leveregler 52

Kristendommen 64

Fortellinger fra Bibelen 66

Del A: Abraham, Isak og Jakob 66

Del B: Josef 72

Fortellinger om Jesus 78

Del A: Jesu liv og lære 78

Del B: Påsken og tiden etterpå 92

Leveregler og kristendommens historie 106

Del A: Høytider og leveregler 106

Del B: Kristendommen i norge 118

Islam 128

Del A: Fortellinger fra islam 130

Del B: Høytider og leveregler 138

Livssyn 144

Del A: Humanisme 146

Del B: leveregler og seremonier 152

Hinduismen 160

Del A: Fortellinger fra hinduismen 162

Del B: Høytider og leveregler 168

Buddhismen 176

Del A: Fortellinger fra Buddhas liv 178

Del B: Høytider og leveregler 182

Stikkordregister 190

2 InnHolD InnHolD 3


Kapitlene i Vivo 3–4

Kapitlene i Vivo 3–4 er delt

i en A- og en B-del. Hvert

kapittel begynner med en

kollasj over to sider, som

dere kan snakke om før og

etter arbeidet med kapitlet.

Hver dobbeltside i kapitlet

avsluttes med samtalespørsmål.

Underveis er

det også faktabokser, og

«Filosofen» dukker opp

innimellom. «Filosofen»

stiller spørsmål som

elevene og læreren kan

snakke sammen om.

Her skal du lære om

• livet og familien

• filosofen Sokrates

• å leve sammen

• menneskerettigheter

6

B

pilegrimsreise – reise til et

hellig sted

I Mekka kler pilegrimene på

seg hvite klær. De går rundt

en bygning som kalles Kaba.

Den er hellig for muslimer.

Kapittelåpningene

Etikk og filosofi

Dobbeltsidene i kapitlet

Høytider og leveregler

Id al-adha

Id al-adha feires etter pilegrimsreisen til Mekka

alle muslimer som har mulighet til det, skal dra på

pilegrimsreise til mekka minst én gang i livet.

muslimer fra hele verden drar til mekka.

etter at pilegrimsreisen er over, feirer muslimer i hele

verden. Høytiden kalles id al-adha eller store id. Den er til

minne om ibrahim som ville ofre sønnen sin ismail til gud.

muslimske barn har ofte fri fra skolen, og de voksne fra

arbeidet sitt. Huset vaskes og pyntes. mange kler seg

pent. De spiser god mat. Det er vanlig å dele noe av

maten med fattige.

Muslimer har regler for hva slags mat de kan spise

muslimer mener at gud har gitt dem regler for hva de har

lov til å spise. De skiller mellom mat som er halal (som

betyr tillatt), og mat som er haram (som betyr forbudt).

reglene sier blant annet at muslimer ikke skal spise kjøtt

fra gris, eller mat laget av blod.

1 Hvorfor feirer muslimer id al-adha?

2 Hvordan feirer muslimer id al-adha?

3 Hvis du skulle reise til et sted som betydde noe for

deg, hvor ville du reise da?

Hvordan er et

hellig sted?

Barn som feirer id al-adha.

138 islam

Del B: HøytiDer og leveregler

139

Hanukka er en lysfest

Del A

• Guden Vishnu kan komme til jorda for å hjelpe menneskene.

han kan for eksempel komme som Krishna eller Rama.

• som barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn.

• Rama var en ung og modig prins. Kona hans ble røvet av

demonen Ravana. Til slutt greide Rama å vinne over Ravana.

Del B

• divali er en lysfest som feires til minne om Ramas seier over

Ravana. det gode seiret over det onde.

• under pongalfeiringen viser hinduer sin glede over sola,

regnet, husdyrene sine og maten de gir.

• For hinduer er alt liv hellig. derfor skal de vise omtanke for alt

som lever.

• de fleste hinduer har et spesielt sted i hjemmet der de kan

be til gudene.

• hinduer tror at menneskene kan fødes mange ganger. Gjør de

gode gjerninger, får de det bedre i det neste livet. har de ikke

gjort gode gjerninger, får de det vanskelig i det neste livet.

hellige tekster om hinduistiske guder har inspirert kunstnere i flere

tusen år. Bildet viser Krishna og Radha som møtes. Radha var en

gjeterjente som Krishna forelsket seg i. i månelyse netter dro

gjeterjentene fra landsbyen for å danse med Krishna. de ble lokket dit

av tonene fra Krishnas fløyte og av den vakre sangen hans.

Spørsmål og oppgaver

Sammendrag og kunstverk

174 hinduismen 175

4 KAPItlEnE I vIvo 3–4

KAPItlEnE I vIvo 3–4 5

Sammendrag

Hanukka er en lysfest. I hjemmene tenner

jøder en lysestake med åtte armer. dette gjør

de til minne om et under som de mener

skjedde i tempelet for lenge siden.

Fiender hadde tatt Israel. I tempelet i Jerusalem

hadde de satt opp fremmede gudebilder.

Jødene var fortvilet. de gjorde opprør og jaget

fienden vekk. Så skulle de tenne den evige

lampen i tempelet. da oppdaget de at de

manglet olje. Likevel tente de lampen, og som

ved et under brant flammen i åtte dager, helt til

de hadde fått ny olje.

Hanukka er en gledesfest. Jødene spiser god

mat. de gir hverandre gaver. mange barn får

snurrebasser til å leke med. Snurrebassene er

pyntet med jødiske symboler.

Hanukkastaken tennes.

På bildet ser du ni lys.

Det niende lyset brukes for

å tenne de andre lysene.

1 Hvordan feirer jødene hanukka?

2 Hvilket under skjedde i tempelet?

Faktaspørsmål

Del A

(s. 46–47) 1 Hva het storesøsteren til gutten

i sivkurven?

(s. 48–49) 2 Hvor flyktet moses til?

(s. 50–51) 3 Hvorfor ville ikke farao la

israelittene dra fra egypt?

(s. 50–51) 4 Hva skjedde med egypterne som

prøvde å følge etter israelittene

over Sivsjøen?

Oppgaver

Del A

(s. 46–47) 1 a) Hva betyr moses?

b) Prøv å finne ut hva ditt eget

navn betyr.

(s. 48–49) 2 a) Lag en tegning av den brennende

tornebusken i ørkenen.

b) Hvilken stemme hørte moses

fra den brennende busken?

(s. 50–51) 3 a) Lag en tegning av da Sivsjøen

åpnet seg for israelittene.

b) Skriv en tekst til tegningen.

(s. 50–51) 4 Tenk deg at skolegården ble fylt av

frosker eller gresshopper. Hva ville

skjedd? Lag en fortelling.

60 Jødedommen Jødedommen 61


Her skal du lære om





6

Etikk og filosofi

livet og familien

filosofen Sokrates

å leve sammen

menneskerettigheter


A

Satellittfoto av jordkloden.

Her ser vi Nord-Amerika og

Sør-Amerika.

Livet og familien

Livet

Jorda vår

tenk at det finnes mange millioner solsystemer.

Universet er fullt av soler, stjerner og planeter. En av

disse planetene er jorda vår.

På jorda vår er det liv. Det gror både lav og mose, gress

og blomster, busker og trær her. Et lite frø kan vokse og

bli til et stort tre som bærer frukt.

Jorda vår har også mange andre levende vesener. I havet

svømmer fiskene. I lufta flyr fuglene. På landjorda er det

krypdyr, insekter og andre småkryp, og mange tusen

andre forskjellige dyr.

Menneskene lever også på jorda. vi bor på mange ulike

steder. vi prøver å leve sammen på en god måte, både

med naturen og med hverandre.

Den blå planet

Jeg går omkring og tenker på

hvor underlig det er

med denne vakre, blå planet

at nettopp jeg er her.

Jeg kjenner solens varme lys

og regnet mot mitt kinn.

Det er så godt å vite at

den blå planet er min.

Jeg er meg selv, og like fullt

en del av det som gror

på dette fine voksested

som er vår alles jord.

når vinden drar, når bølgen slår,

har de et bud til meg:

vær varsom med den blå planet

så er den god mot deg!

3

1

Hvorfor tror du jorda kalles den blå planet?

Jeg vet jo at jeg deler den

med alt som er og gror,

med fisk og fugl og dyr og trær;

vi eier samme jord.

Det er så rart å merke at

jeg er en liten del

av det som gjør den blå planet

så vakker og så hel.

ta vare på den blå planet,

for bare den er slik

at mennesker kan bo på den,

så endeløs og rik.

Blant alle himlens stjernelys,

er jorden blitt vårt sted.

Å må vi alle leve her

i enighet og fred.

2

4

Eyvind Skeie

8 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 9

1

2

3

Hva kan vi gjøre for å leve godt sammen?

Hvordan kan vi vite at noe lever?


Jeg lever

En gang ble jeg født et sted på denne jorda.

nå lever jeg.

Jeg puster og beveger meg.

Jeg gråter og ler.

Jeg lytter og prater.

Jeg leker og arbeider.

Jeg tenker og drømmer.

Hver dag opplever jeg nye ting.

Ingen dager er helt like.

noen dager er livet lett, og alt er fint.

Andre ganger er livet vanskelig og slitsomt.

Hele livet kan jeg lære noe.

Jeg kan lære ved å se på andre mennesker.

Jeg kan lære ved å lytte til andre mennesker.

Jeg kan lære av mine egne og andres feil.

Jeg kan lære ved å bruke sansene, kjenne på

følelsene mine og ved å tenke.

Vi kan lære ved å bruke sansene

våre, og ved å føle og ved å tenke.

Jeg tenker

Inni hodet mitt kan jeg tenke på alt mulig:

• triste ting

• glade ting

• sinte ting

• gode ting

• nifse ting

• morsomme ting

• slemme ting

Jeg kan tenke gode tanker om meg

selv og vonde tanker om meg selv.

Jeg kan tenke gode tanker om

andre og vonde tanker om andre.

Jeg kan finne løsninger på

problemer, og jeg kan finne ut hva

jeg vil gjøre og si.

når jeg tenker, finner jeg noen

ganger ut at det er noe jeg ikke vet.

Hvordan kan du vite at du lever?

10 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 11

1

2

3

4

når er det godt å leve? når kan livet være vanskelig?

Hva pleier du å tenke på?

Hva er å tenke?

Vi kan tenke gode tanker om

hverandre.

Klarer du å la være

å tenke?


Hva drømmer barna om?

Jeg drømmer

En klok konge sa en gang: «Uten drømmer dør folket.»

Kongen mente nok ikke drømmer vi har om natta. For det

å drømme er mye mer. Å drømme kan også bety å håpe

på noe eller lengte etter noe. De som har en drøm, vil at

noe skal skje. De setter seg mål som de prøver å gå mot.

vi kan ha drømmer for vårt eget liv. Men vi kan også ha

drømmer for naturen eller for andre mennesker.

Jeg vil

Da du var tre år gammel, sa de voksne at du var

i trassalderen. Du skrek og ville ha viljen din.

Små barn må lære at de ikke alltid kan få viljen

sin. Men det er viktig å ville noe.

viljen er som en motor, for den driver oss

framover. Den gjør at vi tør å prøve nye ting.

Den gir fart i livet vårt. Det hjelper ikke å tenke

og drømme gode tanker, hvis vi bare sitter på

sofaen og sløver. viljen hjelper oss til å handle

og gjøre det vi har tenkt ut.

Hva betyr det kongen sa?

12 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 13

1

2

3

4

Er å drømme en måte å tenke på?

«Sinnataggen» er en skulptur som

er laget av Gustav Vigeland.

Hvorfor kan vi ikke alltid få viljen vår?

Hvordan hadde det vært dersom vi ikke hadde vilje?


Det er mange slags familier.

Å høre til

Familien har en viktig oppgave: å gi barna et trygt og godt

sted å vokse opp. I familien lever mennesker tett sammen.

Det er mange slags familier. En familie kan være liten:

mor og barn eller far og barn, eller litt større: både mor og

far og barn. noen bor tett med besteforeldrene og

kanskje tanter, onkler, fettere og kusiner også. når mange

voksne og barn bor sammen, kalles det en storfamilie.

Kristine og Sindre

Det siste Kristine tenkte før hun sovnet den kvelden, var

at hun var glad i familien sin. Storebror Sindre hadde

vært på besøk. Han hadde sett på skolebøkene hennes

og sagt hun var flink. Da pappa skulle kjøre Sindre hjem

til mammaen sin, hilste Sindre med hånden mot lua og

sa: «Ses snart, lillesøster!»

Kristine og Sindre hadde samme pappa, men hver sin

mamma. Sindre var halvbroren til Kristine. Han bodde

hos mammaen sin, ikke langt unna. Kristine gledet seg

alltid til at Sindre skulle komme. I dag hadde hun dekket

på middagsbordet og vasket potetene. Hun hadde ryddet

rommet sitt uten at mamma måtte mase på henne.

Kristine ble sur når mamma maste.

På rommet hennes var alle lysene slukket.

«Ses snart,» hvisket Kristine ut i nattemørket.

I morgen tidlig ville hun overraske mor og far

med frokost på sengen.

Hva er en familie?

14 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 15

1

2

3

Har du noen oppgaver hjemme? Fortell om dem.

Hvordan kan du vise andre i familien din at du er glad i dem?


Jente som passer lillebroren sin.

Å ta ansvar i familien

I en familie har de voksne ansvar for at de som bor

sammen, har det bra, men alle som kan bør hjelpe til.

Det er som regel de voksne som bestemmer. De passer

på at barna vet hvordan det skal være hjemme. Det er de

voksne som bestemmer når du skal legge deg, selv om

du har lyst til å være mye lenger oppe! De voksne sier

du skal spise sunn mat, selv om du har lyst på godteri!

når de er med på å bestemme over deg, er det fordi de

bryr seg om deg, og vil at du skal føle deg trygg.

Av og til har barna en helt annen mening enn mor og far.

De vet selv hvordan de har det, og de vet selv hva de

tenker, og sier det til de voksne. Barna kan sammen med

de voksne finne ut hvordan de vil ha det sammen.

Mor og far kan også være uenige om noe, og krangle.

Søsken kan krangle med hverandre og med foreldrene

sine. Det er ikke alltid dumt å krangle. vi får sagt det vi

vil, og kan finne nye løsninger på noe som har vært

vanskelig. Sammen kan barn og voksne finne ut hvordan

de kan hjelpe hverandre. Barna i forskjellige familier kan

ha ulike oppgaver og regler de skal følge, og de kan lære

forskjellige ting om hva som er viktig for sin familie.

Hva synes du familien kan være med på å bestemme

sammen?

16 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 17

1

2

3

4

Er det noe dere liker å gjøre sammen i familien?

Hva kan vi lære i en familie?

Hva kan søsken krangle om?

Rene, tørre klær legges

her! Alle hjelper til.


Å føle seg forlatt

noen ganger kan vi kjenne oss triste og ensomme.

Du kan grue deg til friminuttene fordi du ikke har noen

å være sammen med. Kanskje har du opplevd at den

beste vennen din har fått en ny bestevenn. Det er vondt

å se hvordan de to leker sammen, uten at de ser til den

kanten du står. Du skulle ønske du var usynlig, for ingen

skal skjønne hvordan du har det.

Inni deg tenker du: «Kom og lek med meg!» Men du sier

det ikke høyt. Du skulle ønske at vennens nye bestevenn

flyttet! Akkurat som du skulle ønske at du ikke hadde fått

en bror! For mor og far bryr seg bare om han som nettopp

har lært å gå, og sier morsomme ord.

Isak skal flytte

Det var bare rot i det store huset med hage rundt.

nå bar flyttefolkene ut sofaen. Snart var stua helt tom.

På kjøkkenet sto komfyren igjen, slik at de fikk laget seg

litt mat. Isak satt på husken som hang i det store, gamle

epletreet. Han gynget sakte fram og tilbake og så på

hagen han kjente så godt – hvert gjemmested under

buskene, den gamle sandkassen. I nabohusene bodde

kameratene hans.

Han var lei seg, og sint. Kanskje han skulle gjemme

seg, så mamma ikke fant ham? Pappa hadde flyttet.

Mor og han kunne ikke bo alene i det store huset.

Hun hadde kjøpt en liten leilighet der hun og Isak

skulle bo.

Hva tenkte Isak på da han satt på husken?

18 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 19

1

2

3

4

Det er fint å sveve på en huske

når du trenger å tenke.

Har du måttet flytte fra noen du er glad i?

Kan man være sint på noen og glad i dem samtidig?

Kan det være noe som er fint med å flytte?


Når det hender noe vondt

«En gang var mor så lei seg at hun lå i sengen sin i mange

dager. Det var da lillesøsteren min døde. Hun døde rett

etter at hun ble født, så jeg kjente henne ikke. Jeg var også

lei meg, og trodde at de voksne ikke var glad i meg lenger.»

Trine, 9 år

Det gjør forferdelig vondt når noen vi er glad i, dør.

En plass er tom, og vi vet at den som er død, aldri kommer

tilbake. Da er det godt å snakke med noen som kan trøste.

Alt som er tungt, blir lettere når vi deler det med noen.

Mange får trøst når de besøker graven til den som er død.

På graven kan de tenne lys og sette blomster.

Det er ikke bare når noen dør, at vi kjenner sorg og savn.

vi kjenner sorg når vi føler oss ensomme og utrygge, eller

når noen er alvorlig syke. vi kan kjenne sorg når noen

svikter oss, og når de voksne ikke har tid til oss.

«når de voksne krangler, er det som om de ikke ser meg.»

Emre, 8 år

noen barn er mye alene. Kanskje greier ikke de voksne i

familien å ta seg godt av dem. Men mange kan greie seg

fint likevel. De kan ha andre som er snille mot dem.

De kan ha gode venner. Kanskje de er blitt veldig flinke

til å tenke på noe som gjør dem glad.

Hvorfor tenkte trine at de voksne ikke var glad i henne

lenger?

20 EtIKK oG FIloSoFI DEl A: lIvEt oG FAMIlIEn 21

1

2

3

Hvordan kan du få hjelp når du sørger?

Kjenner du noen du er glad i, som ikke er i familie med deg?

Noen ganger kan vi føle

oss alene.


B

22

Athen

Filosofi, læring og fellesskap

Hvordan er en god venn?

EtIKK oG FIloSoFI

Sokrates

Sokrates stilte mange spørsmål

Sokrates levde i Athen for ca. 2400 år siden. Han fikk

høre at han var den viseste mannen i Athen. Dette syntes

Sokrates var rart: Han visste da ikke så mye? Han syntes

faktisk ikke han visste noen ting! For selv om han tenkte

mye, visste han ikke om det han tenkte, var riktig.

Derfor stilte han mange spørsmål, for eksempel:

lyver man hvis man

ikke forteller sannheten?

Hva vil det si å være modig?

Sokrates var filosof

Sokrates var filosof. En filosof er «en som elsker visdom».

Sokrates elsket visdom, han ville vite hva som var sant og

riktig. Den som tror hun vet hva som er sant og riktig, er

derfor ikke filosof slik Sokrates var. Filosofer synes det er

bedre å lete etter visdom enn å ha visdom.

Sokrates ville lete etter kunnskap og visdom. og han

trengte hjelp. Derfor spurte han de klokeste menneskene

i Athen. Men hver gang ble han skuffet. De klarte ikke

å svare på spørsmålene hans.

Sokrates ble dømt til døden

Sokrates ble dømt til døden på grunn

av alle spørsmålene han stilte. Han fikk

viktige mennesker til å virke dumme når

de ikke kunne svare, og da ble de sinte

på ham.

1

2

3

4

Hvem var Sokrates?

Hva er en filosof?

Hvorfor måtte Sokrates dø?

Sokrates kalte seg en klegg,

fordi folk ble irriterte av

spørsmålene hans.

Hva betyr det å «elske» noe?

visdom – klokskap. Å være

vis er nesten det samme som

å være klok.

Kan vi både vite og

ikke vite den samme

tingen samtidig?

DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP

23


Sokrates gikk rundt og pratet

med mennesker.

Sokrates hjalp andre til å forstå mer

Mennesker får «tankebarn»

Sokrates pleide å vandre rundt i gatene for å finne

mennesker å snakke med. Han mente at den beste måten

å bli vis på er å tenke over vanskelige spørsmål sammen

med andre.

når Sokrates stilte spørsmål, var det ikke bare for å bli vis

selv. Han ville hjelpe andre mennesker til å forstå mer,

slik at de også kunne bli vise. Moren til Sokrates var

jordmor, og Sokrates sa at han var en jordmor han også.

Han hjalp ikke mennesker med å føde vanlige barn, men

«tankebarn». Et «tankebarn» er et svar på et spørsmål.

når noen kom med et svar, undersøkte Sokrates om

svaret var riktig, akkurat som en ordentlig jordmor

undersøker det nyfødte barnet for å se om det er friskt.

Bli kjent med deg selv

Sokrates mente at det viktigste er å bli kjent med

oss selv. For hvis vi kjenner oss selv, kan vi lettere

forandre oss og bli bedre mennesker.

Du kan bli kjent med deg selv når du legger merke

til hva du liker, hva du gjør når du er glad i noen eller

redd for noe. Men så må du tenke deg om, finne ut

hva dette forteller om deg. når du har lært noe om

deg selv, har du kanskje lært noe om andre

mennesker også?

Hvorfor kalte Sokrates seg «jordmor»?

24 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 25

1

2

3

Hvordan er et menneske som har visdom?

Hvordan vet vi at vi kjenner noen?

Når du er sint, kan det være lurt å telle til ti

før du gjør noe. Det er fordi sinnet kan få deg

til å gjøre noe som du egentlig vet er dumt.


Sokrates ville ha sagt:

Hvis du vil ha det bra med deg

selv, må du dele med andre.

Vi kan lære av Sokrates

Den som vet det rette, vil gjøre det rette

Sokrates mente at dersom vi vet hva som er sant og

riktig, vil vi også gjøre det. Kanskje du skulle ønske at du

var like modig som fetteren din? Da kan du tenke på hva

det er som gjør at fetteren din er modig, og prøve å gjøre

det samme som ham.

Men gjør vi alltid det som vi vet er riktig? For eksempel vet

jeg at det er riktig å dele med andre, men hvis jeg har

bare litt godteri, er det fristende å spise alt selv. Men, sier

Sokrates: Hvis du tenker slik, da vet du ikke egentlig hva

som er riktig. Da hadde du visst at det aller viktigste er å

ha det bra med seg selv. og hvis du vil ha det bra med

deg selv, må du dele med andre. Har du forstått dette,

innerst inne, så klarer du ikke å la være å dele!

Mange vil være som Sokrates i dag

Det er lenge siden Sokrates levde. Men mange

mennesker prøver å lære av den måten han snakket med

mennesker på, og gjøre det samme selv. Både i

barnehager, på mange skoler og andre steder har de

«filosofiske samtaler». Kanskje har dere slike samtaler i

klassen deres også?

Hvordan kan vi vite hva som er riktig å gjøre?

26 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 27

1

2

3

Hvordan er en «filosofisk samtale», tror du?

Er det mulig å forandre seg, å bli et bedre menneske?

Også barn kan undersøke

filosofiske spørsmål.


Det er godt å ha en venn

å dele hemmeligheter med.

Er det riktig av meg?

noen ganger har vi en følelse av hva som er rett, og hva

som er galt. Andre ganger er det ikke så enkelt. og noen

ganger tar vi feil. Derfor kan vi spørre oss selv: var det

riktig det jeg gjorde nå? For vi har alltid muligheten til å

gjøre noe annerledes en annen gang.

Du kan for eksempel velge hvordan du vil være mot andre

mennesker. Du kan velge å snu ryggen til noen fordi du

tenker at de er forskjellige fra deg, eller du kan velge å bli

kjent med dem og være sammen med dem.

Hva kan vi gjøre?

vi kan si fra hvis noe er urettferdig.

vi kan si fra når noen forteller en løgn om andre.

vi kan velge å snakke sant.

vi kan hjelpe hverandre, og dele med hverandre.

vi kan vise ansvar for hverandre.

vi kan ta vare på naturen vår som vi trenger for å leve.

Er det noen ting vi ikke kan velge?

28 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 29







når du ser en venn

når du ser en venn som trenger

hjelp og trøst og gode ord,

er det du som har fått sjansen

til å være venn og bror.

1

2

3

1

når du ser en venn som gråter

for at andre gikk sin vei,

skal du rekke hånden fram og si:

Kom hit og lek med meg.

Frank Nordli

Har du noen gang ment noe annet enn vennene du

har vært sammen med?

Hvorfor trengs det mot til å stå alene med en mening?

2

Det er godt å ha en venn å le

sammen med.


Bli med, da vel!

Den gylne regel

vi har en regel som sier: Det du vil at andre skal gjøre mot

deg, skal du gjøre mot dem. Denne regelen kalles den

gylne regel.

Hvis du vil følge denne regelen, må du først vite hvordan

du vil at andre skal være mot deg. når vi kjenner våre

egne følelser, er det lettere å kjenne igjen disse følelsene

hos andre. Da forstår vi bedre hvordan de har det når de

er lei seg, når de er glade, eller når de er redde. og når vi

ser og skjønner hvordan andre har det, kan vi gjøre noe

med det. vi kan trøste en som er lei seg. vi kan være

glade sammen med vennene våre fordi de har det bra.

Kanskje kan vi prøve å forstå hvordan andre tenker også?

Da blir det lettere å vite hvordan vi kan snakke sammen,

selv når vi tenker forskjellig. Hvis du vil at andre skal høre

hva du har å si, kan du prøve å høre godt etter hva de har

å si. Hvis du vil at andre skal forstå deg, kan du prøve å

forstå dem.

Fortell om en gang det var spesielt godt å ha en god venn.

30 EtIKK oG FIloSoFI

DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 31

1

2

3

Skriv ned følelser du kjenner igjen på deg selv.

Er den gylne regel en god regel? Hvorfor?

Er det noe du vil fortelle meg?


En trofast venn

er som en skatt.

Sokrates mente at det var

viktigere å ha gode venner enn

en god familie.

Å leve i fellesskap

Vennskap

vennskap er viktig for menneskene, fordi det skaper

glede.

Mange tror det er viktig å ha mange venner. Andre tenker

at det viktige er å ha noen gode venner. Men hvordan kan

du vite om noen du kjenner, er en venn? og hvordan kan

du vite om det er en god venn? Kanskje er en god venn en

som du kan prate med, gjøre ting sammen med, dele

med. Kanskje er en god venn en som hjelper og trøster

når du er lei deg.

Eller kanskje er det aller viktigste at vennen er trofast, slik

det står ved siden av?

Ensomhet

Det er ikke alle som har lett for å få venner, selv om

de har veldig lyst. og hvis vi ikke har venner, lærer vi

kanskje ikke hvordan vi bør være mot hverandre.

Elias er ensom. Ingen spør om han vil leke. Elias er

beskjeden og stille. Han tør ikke prate så mye, derfor

overser de andre ham. Inni ham skriker det: «Kan vi

leke sammen? Kan vi være venner?» Men ut av

munnen kommer ingen lyd.

nora er ensom. Ingen vil være sammen med henne.

Hver dag maser hun om å bli med på leken. når hun

får lov, begynner hun alltid å krangle. Hun er sint og

sur og ødelegger hele leken. Da går de andre sin vei.

Å være ensom er vondt. Å ikke ha venner er trist.

Men det finnes veier ut av ensomheten. Det gjelder

å lete etter dem og ikke gi opp.

Hvordan er en god venn?

32 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 33

1

2

3

4

Hvordan kan vi få nye venner?

Hvordan kan vi ta vare på vennene våre?

Edvard Munch (1863–1944):

«Ung kvinne på stranden»

Hva kan Elias og nora gjøre for å få venner?


Mobbing er å plage noen over tid

Hva tror du har skjedd her?

Det er mange måter å mobbe på. noen erter, sier

kallenavn, dytter, slår og stenger ute. Andre sprer rykter,

sender vonde blikk, gjør grimaser, tar ting eller ødelegger

ting. Hvis noe av dette skjer med samme person mange

ganger, kaller vi det mobbing.

Den som mobber, har ofte noen med seg. De mobber når

ingen ser det. Den som blir mobbet, føler seg alene og vet

ikke hva han skal gjøre. Det er vondt å bli mobbet.

Det er alltid viktig å si fra, enten en blir mobbet selv eller

vet om andre som blir det. Den som sier fra, er modig.

Å stille opp for andre er viktig

noen mennesker er bare opptatt av seg selv. De bryr seg

ikke om at andre har det vondt, eller at ting er urettferdig.

Men noen er modige. De sier fra når noe er galt.

De hjelper og støtter dem som blir plaget. De stiller

opp og forsvarer dem som blir urettferdig behandlet.

I alle land er det folk som kjemper for at mennesker

skal få det bedre. Men det er fremdeles altfor mye

urettferdighet i verden og altfor få som bryr seg.

Hva er mobbing?

Det er fint når noen støtter dem

som blir plaget.

Nelson Mandela fra Sør-Afrika

kjempet for at alle mennesker

skulle behandles likt.

34 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 35

1

2

3

Hva er forskjellen på å sladre og å si fra?

Hva betyr det å stille opp for andre?


toleranse – å tåle noe

Toleranse, respekt og konfliktløsning

Gode venner.

Toleranse betyr å tåle noe

På jorda vår lever menneskene på mange forskjellige

måter. vi tenker forskjellig, vi tror forskjellig, og vi synes

forskjellige ting er viktig. Toleranse betyr at vi godtar at

andre tenker annerledes enn oss. toleranse betyr ikke at

vi må mene det samme, eller at alt er like bra. Det er lov

å være uenig.

Respekt

når vi respekterer noe, bryr vi oss om det. vi kan ha

respekt for mennesker, men vi kan også ha respekt for dyr,

planter eller ting. Da behandler vi dem pent. Hvis

menneskene viser hverandre respekt, tar vi hensyn til

hverandre. Da blir det kanskje lettere å leve godt sammen.

Konfliktløsning

Konflikter som oppstår, kan som regel løses. Men det

finnes mange måter å gjøre det på. Her er et forslag.

Sett gode mål. Sett dere gode mål. Målene bør si noe om

hvordan dere vil ha det.

Hva skjedde? når noe går galt og det blir en konflikt, kan

dere beskrive det som har skjedd. Hva så dere? Hva hørte

dere? Hva føler dere? Hva tenker dere? Fortell og lytt til

andre som var der.

Hva er problemet? Finn ut hva problemet er. Er det erting,

slåssing, dytting eller utestenging? tenk etter: Hvordan

ødelegger dette for målene våre?

Finn løsninger. let etter forskjellige løsninger. Hva kan

dere gjøre for å løse konflikten? lag en liste.

Prøv en løsning. velg en løsning som ikke skader noen,

og prøv den ut. Se om den virker. Hvis ikke, prøv en ny.

Skriv opp det som virket, så husker dere det til neste gang.

Kan vi være venner med noen som har andre

meninger enn oss?

36 EtIKK oG FIloSoFI DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 37

1

2

3

4

Hva kan skje når vi ikke viser respekt for hverandre?

Kan klasseregler hjelpe til med å løse konflikter?

Hvordan vet vi at noen lytter?

Vi kan! Vi vil!


Carl Larsson (1853–1919):

«Frokost i det grønne»

Rettferdighet for alle

Det er stor forskjell på hvordan vi har det i verden. noen

har det de trenger for å leve et godt liv. Det er fred i landet

der de bor, og de har mat, klær og medisiner. De får gå på

skole. De har et sted å bo, sammen med noen de er glad i.

Andre lever i land der det er krig. De sulter, de har ingen

steder å bo, og kanskje har de mistet familien sin. Mange

barn må tigge og stjele for å overleve. Det er ikke slik det

skal være. Alle har rett til et godt liv, med like rettigheter.

Derfor skrev de fleste land i verden under på

verdenserklæringen om menneskerettighetene. Den ble

vedtatt av De forente nasjoner, Fn, i 1948. Den handler

om hvordan vi mennesker skal være mot hverandre.

Menneskerettighetene skal beskytte og hjelpe alle.

Menneskerettighetserklæringen

Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt etter at det

hadde vært krig i verden fra 1939 til 1945. Det var den andre

verdenskrig. Alle gode mennesker var enige om at dette aldri

måtte skje igjen. ledere for mange land møttes og laget en

organisasjon som skulle arbeide for fred. organisasjonen

kalte de for De forente nasjoner (Fn).

I menneskerettighetene står det blant annet at alle

mennesker er født frie og har like stor verdi. vi skal bruke

fornuften vår og kjenne på samvittigheten, slik at vi er

gode mot hverandre.

vi vet at det er mye ufred i

verden, og at mange mennesker

lider. Menneskerettighetene gir

oss et håp for framtiden:

at alle mennesker skal få like

muligheter til å ha det godt.

nevn noe du synes det er viktig å ha for å ha et godt liv.

38 EtIKK oG FIloSoFI

DEl B: FIloSoFI, lÆRInG oG FEllESSKAP 39

1

2

3

4

nevn noe du tror du ikke kunne klart deg uten.

Hva betyr det at alle er like mye verdt?

Hva er en rettighet?

To barn sitter foran det som

var et hjem, og som er ødelagt

av krig.


Hvorfor står du ute?

Barn har egne rettigheter

Barn fortjener det aller beste menneskene rundt dem

kan gi. De fortjener en lykkelig barndom. Menneskerettighetene

gjelder både for voksne og barn. I tillegg laget

Fn erklæringen om barnas rettigheter, som gjelder spesielt

for barn. Disse rettighetene ble vedtatt av Fn i 1959.

noe av det barnerettighetene handler om er at alle barn

har rett til trygghet og til å gå på skole. De har rett til fritid

og lek. De har rett til omsorg og kjærlighet. Alle barn har

rett til nok og skikkelig mat, skikkelig hus og forsvarlig

helsetjeneste.

1

2

3

Hvordan er en

lykkelig barndom?

Fortell om noe du synes det er viktig at barn har rett til.

Hva betyr det at barn har rett til forsvarlig helsetjeneste?

Er du enig i at alle fortjener en lykkelig barndom?

Hvorfor?

Faktaspørsmål

Oppgaver

Del A

1 tenk litt på hva vi mennesker greier

å gjøre. Hva tror du at vi ikke kan

greie?

2 Skriv ned det du synes er viktig for

at du skal ha det bra i familien din.

Snakk med noen andre, og se om

dere er enige.

3 Hva vil det si å være med på å ta

ansvar i en familie? Skriv noen

stikkord.

4 Er det noe du er uenig med mor eller

far om? lag en liste.

5 Kan du tenke deg noen ganger det

er godt å være alene?

Del B

6 Skriv den gylne regel så pent du

kan, på et ark eller i skriveboka di.

lag en tegning eller bord.

7 Hvordan kan du vise en venn at du

bryr deg om ham/henne? Skriv en

liten historie om vennskap.

8 Hva er nelson Mandela kjent for?

9 tror du at gutter og jenter, unge og

gamle, fattige og rike, får samme

respekt? Snakk sammen.

0 Hvordan kan menneske rettighetene

være med på å skape en bedre

verden?

40 EtIKK oG FIloSoFI EtIKK oG FIloSoFI 41

(s. 8–9)

(s. 12–13)

(s. 14–15)

(s. 18–19)

(s. 20–21)

(s. 10–13)

(s. 14–15)

(s. 16–17)

(s. 16–17)

(s. 18–19)

Del A

1 Hva slags liv finner vi på jorda?

2 Hva er et annet ord for å håpe på

noe eller lengte etter noe?

3 Hva er en storfamilie?

4 Hvorfor syntes Isak det var leit å

flytte fra det store huset?

5 Hvorfor var moren til trine så lei

seg?

(s. 22–23)

(s. 22–23)

(s. 30–31)

(s. 38–39)

(s. 38–39)

(s. 30–31)

(s. 32–33)

(s. 34–35)

(s. 36–37)

(s. 38–39)

1

1

Del B

6 når og hvor levde Sokrates?

7 nevn et eksempel på spørsmål som

Sokrates stilte.

8 Hvordan er den gylne regel?

9 når ble menneskerettighetene

vedtatt?

0 Hva var grunnen til at menneskerettighetene

ble vedtatt?


Sammendrag

Del A

• På jorda er det mange former for liv som vi har ansvar for

å ta vare på.



Barn og voksne lever sammen i familier.

Det er viktig for menneskene å tenke, drømme og ville noe.

Del B

• Sokrates var en filosof som levde for ca. 2400 år siden.

En filosof er «en som elsker visdom».







Sokrates stilte mange spørsmål for å hjelpe andre til å bli

klokere.

Den gylne regel: Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal

du gjøre mot dem.

Respekt for andre mennesker er viktig for fred.

Hvis noen er uenige om noe og ikke greier å finne en

løsning, kalles det en konflikt. Mange konflikter kan løses.

Alle mennesker har rett til et godt liv. Menneske rettighetene

handler om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.

Det finnes også en oversikt over egne rettigheter for barn.

Erik Werenskiold (1855–1938): «Solstreif»

Erik Werenskiold var en norsk maler og tegner. Han er kjent for sine

tegninger til norske folkeeventyr. Han har også laget tegninger til andre

kjente bøker og malt bilder av kjente personer. På dette maleriet er det

ei jente som viser omsorg for en gutt og gir ham en blomst.

42 EtIKK oG FIloSoFI 43

More magazines by this user
Similar magazines