Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag

138 s m e r t e r og smertelindring 139
5
Fra læreplanen:
H5 Eleven skal kunne
drøfte smertebegrepet.
ill 05_01 mangler. Hanne
Smerter og smertelindring
Snart slutt på arbeidsdagen, bare noen få pasienter igjen nå. Rudjana
ser ut på venterommet. Blikket faller på en ung jente som har kommet
fordi hun har smerter i underlivet og svie når hun tisser. Alvorlig nok,
tenker Rudjana, men ingen akutt fare. Da er hun mer bekymret for den
middelaldrende kvinnen som har smerter i øvre del av magen og føler seg
tungpustet. Rudjana følger litt ekstra med på reaksjonene hennes, hvordan
hun sitter, hvordan hun puster, og hudfargen og ansiktsuttrykket hennes.
Og hun har bedt pasienten om å si fra hvis smertene øker. Rudjana har
også varslet legen om symptomene til pasienten, men foreløpig holder de
seg til den oppsatte rekkefølgen på pasientene.
?
Hvorfor tror du Rudjana er mer bekymret for den
middelaldrende kvinnen enn for den unge jenta?
Som helsesekretær vet Rudjana at hun må kunne observere og vurdere
smerter hos pasientene. Nøyaktig observasjon og beskrivelse er til hjelp når
legen skal stille diagnose og vurdere pasientens tilstand. Like viktig er det
at Rudjana kan trøste og berolige pasienter som har smerter, og at hun kan
gi råd om smertelindring. Men hva er egentlig smerter?
Hva er smerte?
Smerte er noe som gjør vondt. Det er en av kroppens varslingsmekanismer, et
signal om at noe er galt. På den måten er smerte viktig for at vi skal holde oss
friske. Det er noe vi skal ta alvorlig og forholde oss til. Når vi brenner oss,
trekker vi oss unna. Hvis vi får sterke smerter i brystet, oppsøker vi lege.
Overalt på huden og i indre organer finnes det smertesanseceller. De oppfatter
smertestimuli og sender beskjed til sentralnervesystemet gjennom følenervene.
Hjernen oppfatter og tolker nerveimpulsene og setter i gang forskjellige
reaksjoner. Blant annet produserer hjernen endorfiner. Det er stoffer som
demper smerte ved å blokkere overføring av impulser i smertebanene.
Smerter kan være akutte eller kroniske. Akutte smerter oppstår plutselig og
er kortvarige. Kroniske smerter kan vare fra flere uker opp til måneder og
år, kanskje hele livet. For øvrig kan smerter være alt fra lett ubehag til intense
smerter som ikke er til å holde ut. Det har selvfølgelig sammenheng
med hva som er årsak til smertene, og ikke minst hvor i kroppen det gjør
vondt. Smertene kan også ha forskjellig karakter knyttet til årsaken. For eksempel
vil mange bruke ord som bankende eller pulserende for å beskrive
smerter som skyldes en infeksjon. I fortsettelsen skal vi se nærmere på både
hva som påvirker opplevelsen av smerte, og på hvordan du kan observere,
beskrive og vurdere smerter.
Fysisk og psykisk smerte
Smerte har både en fysisk og en følelsesmessig side. Den fysiske er at sansecellene
og nervesystemet registrerer at det gjør vondt, hvor det gjør vondt
og hvordan smertene arter seg. Smerteterskelen er grensen for den svakeste
påvirkningen kroppen registrer som smerte og har sammenheng med den
fysiske siden av smerten. Smerteterskelen varierer lite fra menneske til
menneske.
endorfiner = stoffer som produseres i hjernen og som blant annet demper
smerter
akutte smerter = smerter som oppstår plutselig og er kortvarig
kronisk smerte = langvarig smerte
smerteterskel = den svakeste påvirkningen som en person registrerer som smerte

140 s m e r t e r og smertelindring 141
E K S E M P E L
Den følelsesmessige siden av smerte handler om hvordan hver enkelt opplever
smerten, hvor sterkt ubehaget er og om hvor sterkt ønsket om å komme
unna smerten er. Dette har nær sammenheng med smertetoleransen, det vil
si grensen for hvor sterk smerte en person tåler. Her er det store variasjoner
fra menneske til menneske.
Du har sikkert også hørt uttrykket psykisk smerte. Psykisk smerte brukes
om plager og ubehag knyttet til psyken eller sinnet. Den har altså ingen fysisk
årsak, men kan akkurat som fysiske smerter ha forskjellig varighet og
intensitet. I dette kapitlet er det først og fremst fysiske smerter vi går inn på,
men du vil se at psykiske faktorer har betydning her også.
Hvorfor opplever og reagerer vi forskjellig på smerte?
Rudjana har ofte undret seg over hvor forskjellig pasientene kan oppleve smerter.
De har så ulik toleranse, tenker hun. Ofte har hun opplevd at pasienter ikke
har vært så skadet eller syke som både de og hun har trodd, til tross for sterke
smerter. Andre ganger har hun sett det motsatte: pasienter med langt større skader
enn forventet ut fra hvor smertepåvirket de har vært.
Ok å ha ill
05_03 i marg?
Hanne
En rekke forskjellige forhold virker inn på hvordan vi opplever og reagerer
på smerte:
Sosial og kulturell bakgrunn
Oppvekst og kulturell bakgrunn påvirker måten vi er på, og hva vi formidler
til andre om hvordan vi har det. For noen er det naturlig å si klart fra og
kanskje gråte når de har vondt et sted. Andre biter smerten i seg og sier
ingen ting. Noen blir irritable og aggressive, mens andre trekker seg tilbake
og isolerer seg.
Det fysiske miljøet
De fleste opplever smerten verre hvis de samtidig blir utsatt for skarpt lys,
mye støy eller sterk kulde eller varme. Fullstendig mangel på stimuli virker
også negativt. Smerten dominerer enda mer når ingen ting avleder oppmerksomheten.
For eksempel har det vist seg at mange opplever smertelindring
ved å lytte til musikk. Motsatt kan smerte forsterkes om natta, for
eksempel hos en person som ikke får sove.
Fysiologiske forhold
Kvalme eller trøtthet kan forsterke smerteopplevelsen. Mens høy aktivitet
kan gjøre at vi ikke merker smerte. Høy fysisk aktivitet får hjernen til å produsere
mer endorfiner. Det typiske er løperen som ikke merker gnagsåret
før etter at han eller hun har kommet i mål.
Kunnskap, informasjon og motivasjon
Det hjelper å vite noe om årsaken til smerten, og om hva pasienten selv kan
gjøre for redusere den. Som regel hjelper det også å være forberedt på
smerte som skal komme. Derfor bør alle som skal gjennomgå en smertefull
undersøkelse eller behandling, få realistisk informasjon på forhånd. De
fleste tåler også mer når smerten har en hensikt, for eksempel ved en fødsel,
enn når den er uten formål eller kjent årsak.
Sinnsstemning og livssituasjon
Hvis hverdagen er tung og trøstesløs, kan smerte være en ekstra stor belastning.
Men vi kan også se at enkelte i sterk psykisk ubalanse ikke kjenner
smerte i det hele tatt. Angst og smerte henger sammen. Smerte skaper angst.
Jo sterkere smerten er, desto reddere blir vi. Når vi blir redde, binder vi oss og
spenner musklene. Det som er vondt, blir enda vondere. Hvis du er redd og
gruer deg for smerte, blir gjerne smerteopplevelsen mer intens enn den trenger
å bli. Det fører til at du blir enda reddere, og alt blir mye vondere. Når vi
skal hjelpe mennesker med smerter, er det viktig å bryte denne sirkelen.
smertetoleranse = den sterkeste smerten en person kan tåle

142 s m e r t e r og smertelindring 143
E K S E M P E L
Holdninger og reaksjoner fra omgivelsene
Holdninger og reaksjoner fra omgivelsen påvirker også hvordan vi reagerer
på smerter. Hvilke erfaringer har pasienten fra før, hvilke reaksjoner har
han eller hun fått? Noen har «lært» at ingen bryr seg om at de har smerter,
eller at det ikke er hjelp å få. Da har det ingen hensikt å si fra. For andre kan
smerter være det eneste de får oppmerksomhet på. Da er det mye å oppnå
ved å si fra om selv svake smerter.
Smertens kvalitet
Hva slags smerter, hvor det gjør vondt, varigheten og hvor intense smertene
er betyr mye for hvordan vi opplever dem og reagerer på dem. Hvor det gjør
vondt? Hvor intens er smerten? Avtar eller øker smerten? For de fleste er det
lettere å takle smerter i foten enn i brystet. Det er lettere å tåle smerte som du
vet går over. Kroniske smerter ser det ut til at mennesker ikke venner seg til,
slik mange tror. Tvert imot opplever de at smertene blir mer uutholdelige.
Opplevelsen av hva som gjør vondt, og hvor vondt det gjør, varierer altså fra
menneske til menneske. Og én og samme person kan oppleve smerte forskjellig
i ulike situasjoner. Dessuten kan to personer som kanskje opplever en
smerte likt, reagere helt forskjellig – de viser ulik atferd i smerteopplevelsen.
Å observere, beskrive og vurdere
Rudjana har jobbet som helsesekretær i flere år, både i sykehus, på helsestasjon
og nå på legesenter. Mange ganger har hun opplevd at pasienter har ringt og
fortalt om smerter for så å spørre henne om de bør komme til legen, eller om de
kan se situasjonen an litt. Det hjelper å ha litt erfaring, tenker hun, og vite hva
jeg skal spørre om for å kunne gi gode råd til pasientene.
Som helsesekretær må du kunne observere, beskrive og til en viss grad vurdere
smerter hos pasientene. Du må også kunne gi råd om hvordan pasienten
selv kan forebygge og lindre smerter. Mange pasienter får dessuten
smertelindrende medikamenter og annen smertebehandling og kan trenge
informasjon og veiledning i forbindelse med det.
For å observere smerter kan du se på, snakke med og lytte til pasienten. Det
å se og legge merke til er spesielt viktig når det er pasienter som ikke greier
å si fra at de har vondt, for eksempel spedbarn, afasirammede og mange aldersdemente.
Noen har også problemer med å finne de riktige ordene på
norsk. Men hva skal du se og lytte etter?
afasi = taleforstyrrelser
Øyne og ansiktsuttrykk
Mange får et anspent ansiktsuttrykk ved smerter. Ved akutte smerteanfall
kan vi i tillegg se rykninger, spesielt rundt munn og øyne. Kanskje kommer
det tårer i øynene. Pasienter med vedvarende smerter vil ofte se trøtte og
slitne ut etter en tid
Huden
Sterke smerter fører ofte til kaldsvette og blek hud.
Respirasjon og puls
Vi puster ofte raskere og mer overflatisk ved sterke smerter. Kanskje gisper
pasienten eller holder pusten i korte perioder. Når smerten sitter i brystet,
ryggen eller magen, kan du merke at pasientene forsøker å «holde igjen»
hvis de må hoste. Pulsen blir raskere.
Kroppsholdning og bevegelser
Smerter påvirker hele kroppsholdningen. Pasientene virker mer anspent,
trekker kanskje opp skuldrene og kan få en litt foroverbøyd, lut holdning
når de står eller går. Mange vil uvilkårlig ta seg til det stedet der det gjør
vondt. Hvis smerten sitter i beina eller ryggen, påvirker det ofte måten å gå
på. Pasienter som ligger eller sitter, kan reagere med uro eller med å være
helt urørlige.
Følgetilstander
Smerter, spesielt sterke og kroniske smerter, virker negativt inn på hele livssituasjonen.
Mange blir urolige og rastløse. Ofte fører det også til søvnproblemer
og humørsvingninger. Irritabilitet og engstelse er vanlig. Mange
bruker så mye energi på å takle smertene at de ikke har krefter igjen til å
være sammen med andre. De kan isolere seg og etter hvert bli ensomme og
deprimerte. Smerter går også ut over matlysten, samtidig som sterke smerter
kan gi kvalme. Allmenntilstanden blir dårligere, og på lengre sikt vil det
svekke immunapparatet.
Å snakke med og lytte til pasienten
Mange pasienter sier fra hvis de har vondt et sted. Andre sier ikke noe uten
at du spør først. Derfor må du være oppmerksom på signaler og spørre pasientene
hvis noe tyder på at de har smerter. Du kan gjerne ta utgangspunkt
i det du har observert, for eksempel: «Jeg la merke til at du holdt pusten da
du reiste deg. Hvor gjorde det vondt?» Det er viktig at pasienten beskriver
smertene så konkret og nøyaktig som mulig. Da blir det lettere å finne årsaken.
Samtidig blir det mulig å vurdere hvordan smertene utvikler seg, og
om smertelindrende tiltak virker.

144 s m e r t e r og smertelindring 145
Ofte må du hjelpe pasienten med å finne ord. Det kan du gjøre ved å stille
konkrete spørsmål:
• Hvor gjør det vondt? Sitter smerten på samme sted, eller flytter den
på seg? Stråler den ut til flere steder? Et kroppskart kan være et nyttig
hjelpemiddel. Det er en tegning av en menneskekropp sett forfra og
bakfra. Pasienten kan merke av hvor smertene er og hvor det gjør mest
vondt.
• Hva slags smerte er det? Ord for å beskrive kan være stikkende, borende,
skjærende, murrende, brennende, bankende, verkende, klemmende eller
liknende.
• Er smerten konstant eller kommer den i tak eller bølger?
• Hva utløser smerten? Er det spesielle situasjoner, bevegelser eller
liknende som utløser smertene? I tilfelle hvilke?
• Hvor sterk er smerten? Det er vanlig å beskrive med ord som lett,
moderat, sterk og uutholdelig. Av og til kan det være nyttig at pasienten
merker av smertegraden på en skala eller linjal. Det vanligste er å bruke
en skala som går fra 1 til 10, der 1 er «ingen smerte» og 10 er «verst
tenkelig smerte». Det finnes egne linjaler for barn, der tallene kan være
erstattet med ansiktsuttrykk. Barnet kan velge det uttrykket som passer
best til slik han eller hun opplever smerten.
05_04 grunnlag kommer!
Smerteskala
svake ubehagelige plagsomme sterke uutholdelige
Gjengi pasientens ord så nøyaktig som mulig når du rapporterer videre.
Beskriv det du har observert, ikke hvordan du tolker observasjonene.
Å lindre og forebygge smerte
Det finnes flere metoder som kan lindre smerter. Her har vi valgt å dele
dem inn i smertestillende behandling og omsorg og trygghet. Smertestillende
behandling er i hovedsak tiltak som retter seg mot den fysiske siden
av pasientens smerter. Omsorg og trygghet tar mer hensyn til den følelsesmessige
siden og faktorer som kan påvirke selve opplevelsen av smertene.
Metodene er ikke «enten–eller». De beste resultatene får vi ofte ved å kombinere
dem.
Smertestillende behandling
Smerter kan behandles med smertestillende medikamenter eller andre mer
spesialiserte tiltak, for eksempel transkutan elektronisk nervestimulering
(TENS), akupunktur og kirurgiske inngrep. Avhengig av årsaken til smertene
vil mange ha god effekt av fysioterapi, kiropraktikk eller psykoterapi.
I mange tilfeller vil behandlingen kombinere flere metoder.
Det finnes mange forskjellige medikamenter. De vanligste hovedgruppene
er opiater (morfin og morfinliknende stoffer) og preparater med paracetamol
eller acetylsalisylsyre. Det er også mange forskjellige måter å ta medikamentene
på, for eksempel tabletter, stikkpiller, miksturer og injeksjoner.
Les mer om legemidler i kapittel 7. Pasienter som har sterke, kroniske smerter,
kan bruke smertepumpe. Gjennom den kan de få kontinuerlig tilførsel
av smertestillende medikamenter.
Det er ikke alltid lett for legen å vite hva som virker best. Derfor er det viktig
å ikke gi opp, selv om pasienten ikke blir smertefri i første omgang. Det
kan være nødvendig å forandre doser, tidsintervaller, valg av medikament,
og på hvilken måte pasienten skal ta medikamentet. Pasienter som bruker
medisiner for kroniske smerter, bør ta en ny dose før virkningen av den forrige
dosen er ute av kroppen. Hvis de venter til smerten er på topp, trenger
de større dose for å bli smertefrie, og det blir vanskeligere å oppnå full
smertefrihet. De fleste litt større sykehus har personale som har spesialisert
kroppskart = tegning av kroppen sett forfra og bakfra, der pasientene kan merke av hvor de har smerter og
hvor vondt det gjør
konstant smerte = smerte som er der hele tiden, og som ikke forandrer seg.
kronisk = langvarig, vedvarende
kontinuerlig = fortløpende, som pågår hele tiden
transkutan elektrisk
nervestimulering, TENS = smertebehandling ved å sende svake elektriske impulser fra et lite, batteridrevet apparat
gjennom huden
opiater = legemidler som er laget av opium, for eksempel morfin og morfinliknende stoffer
akupunktur = behandlingsmetode som går ut på å stikke nåler inn i huden etter et bestemt mønster ut fra
hvor smerten sitter
intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet

146 s m e r t e r og smertelindring 147
seg på smertebehandling. Hos dem kan man søke hjelp og veiledning når
det er vanskelig å gjøre pasienten smertefri.
Å observere og forebygge bivirkninger
De fleste legemidler kan gi bivirkninger. Det bør du kjenne til, slik at du kan
informere og veilede pasientene. Mange smertestillende medikamenter
øker faren for forstoppelse. Spesielt gjelder dette Paralgin forte og andre
opiater. Derfor er det ekstra viktig å forebygge forstoppelse med fysisk aktivitet,
fiberrik kost og rikelig drikke. En annen bivirkning kan være munntørrhet.
Det kan forebygges eller lindres ved tannpuss, ved å drikke ofte
eller ved å bruke sukkerfrie pastiller. Opiater kan også påvirke pusterytmen
og bevissthetsnivået. Pasienten kan begynne å puste uregelmessig. I verste
fall kan han eller hun få respirasjonsstans. Opiater blir ofte gitt i form av injeksjoner.
Når pasienten får intramuskulær injeksjon, for eksempel i låret
eller setet, tar det litt tid før medikamentet når blodbanen og gir effekt. Men
hvis pasienten reiser seg og begynner å gå, øker blodsirkulasjonen, og oppsugingen
går fortere. Det kan føre til akutt anfall av svimmelhet og omtåkethet,
men det trenger ikke å bety at pasienten får for store doser. Som
helsesekretær må du vite at det kan skje, blant annet for å forebygge at pasienten
faller og skader seg.
Kvalme og brekninger er en annen vanlig bivirkning av opiater. Derfor må
mange pasienter få kvalmestillende medikamenter samtidig. Ofte kan bevegelse
utløse eller forverre kvalmen. For en som plages med kvalme, kan det
hjelpe å unngå sterke lukter og å sørge for at det er frisk luft i rommet der
personen oppholder seg.
Reseptfrie medikamenter kan også gi bivirkninger. Noen reagerer allergisk
på acetylsalisylsyre. Og acetylsalisylsyre kan gi pustebesvær ved for høye
doser. Det kan også føre til blødninger. Derfor bør vi ikke kombinere disse
preparatene med alkohol eller bruke dem som smertestillende etter for eksempel
en tanntrekking. Paracetamol kan føre til leverskade ved overdosering
eller stort inntak over lang tid.
Omsorg og trygghet
Omsorg og trygghet er viktig for å lindre smerter. Som helsesekretær bør du
derfor prøve å virke trygg og rolig. Snakk med dempet stemme og bruk rolige
bevegelser. Ikke la deg rive med hvis pasienten er engstelig. Samtidig er
det viktig at du ikke bagatelliserer det han eller hun opplever.
intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet
REPETISJONSSPØRSMÅL
Fysisk miljø
Lett berøring eller massasje kan hjelpe på noen smerter. Det samme gjelder
kalde og varme omslag, men vi skal aldri bruke varme omslag hvis det er
snakk om en betennelsestilstand. Det forverrer situasjonen.
Mange har god effekt av dempet belysning og rolig, dempet musikk eller
sang. Romtemperaturen bør også være behagelig for pasienten. Det hjelper
hvis pasienten greier å møte smerten med å slappe av og puste dypt og regelmessig.
Pasienten kan trene på å slappe av i etapper ved å konsentrere
seg om én kroppsdel om gangen. Smerter som kommer i bølger, bør han
eller hun forsøke å møte med å slappe av, ikke spenne seg. For lite eller for
mye eller «feil» bevegelser kan virke negativt. Informer pasienten om å
tenke gjennom hvilke bevegelser som kan forverre plagene.
SØKEORD:
akupunktur, felleskatalogen, paracetamol, acetylsalisylsyre, bivirkninger,
kiropraktikk, smertelindring, smertelinjal, smertepoliklinikk, smerter,
smerteskala, smerteteam
1 Hvilke forhold virker inn på hvordan vi
opplever og reagerer på smerter?
2 Forklar hvordan angst og smerte kan virke
inn på hverandre.
3 Hvilket ansvar har du som helsesekretær i
forhold til pasienter som har smerter?
4 Hva kan du observere hos en pasient som
har sterke smerter?
5 Hvordan kan du hjelpe pasienten med å
sette ord på smerteopplevelsen?
evt finne et foto her, flytte ordforklaringer til siden
og flytte over repetisjonsspørsmål på neste oppslag?
Hanne
6 Mange pasienter får smertestillende medikamenter.
Hva bør du kunne veilede og gi råd
om i den forbindelse?
7 Smertestillende medikamenter kan gi bivirkninger.
Nevn noen bivirkninger som det er
viktig å være oppmerksom på og forbygge.
8 Hva kan du som helsesekretær bidra med
for å lindre plagene til en bruker som har
smerter?

148 s m e r t e r og smertelindring 149
OPPGAVER
1 Arbeid sammen to og to. Tenk tilbake på en
gang du hadde smerter. Hvordan opplevde
du situasjonen? Hvordan oppførte du deg,
og hvordan ga du uttrykk for smertene? Fortell
hverandre etter tur og sammenlikn hvordan
dere opplever det.
2 Snakk med en medelev. Forklar hverandre
etter tur hvordan dere kan bruke hjelpemidlene
kroppskart og smerteskala for å observere
smerter hos en bruker.
3 Les eksemplet om Rudjana i starten av dette
kapitlet. Snakk sammen om hvorfor Rudjana
er mer bekymret for den middelaldrende
kvinnen enn den unge jenta. Hva bør Rudjana
være spesielt oppmerksom på når det
gjelder denne kvinnens tilstand?
4 Ta utgangspunkt i repetisjonsspørsmål 1.
Gjør rede for hvordan de ulike forholdene
kan påvirke smerteopplevelsen. Gi konkrete
eksempler.
5 Gjør rede for hva og hvordan du kan observere
en pasient som har smerter.
6 På kryss og tvers om smerter og smertebehandling.
Finn ord fra innholdet i dette kapitlet.
7 Bruk et stort ark og lag tankekart. Skriv «Hva
påvirker smerteopplevelsen?» midt på arket.
Lag stråler ut til hvert hovedpunkt og nye
stråler ut fra hovedpunktene, der du skriver
utfyllende opplysninger. Heng arket opp i
klasserommet.
8 Dette rollespillet kan gjerne foregå på
øvingslaben. En av dere er helsesekretær.
Den andre er pasient med smerter. Du kan ta
utgangspunkt i smerter du har opplevd, eller
du kan bruke fantasien. Helsesekretæren observerer
og stiller spørsmål til pasienten.
Skriv deretter en kort rapport som beskriver
pasientens smerter og opplevelsen av dem.
Bytt roller. Les og vurder hverandres rapport
til slutt.
a b c d e f g h i j k l m n o
1 S M E R T E L I N D R I N G O
2 Q M R K E O I R B T U U O L I
3 R U E D N P M A S S A S J E Y
4 R S F R S E K L T A U I S B H
5 V I G S T A S R A S H N A I N
6 B K V T V E O A G F E N V V T
7 N K Y X C P S J I T F S R I R
8 M L R Y P B A K U T T S E R A
9 T F K A K O U B A E D T S K K
10 P H R K E N D E W L Æ E B N S
11 Ø K R O N I S K J K A M O I P
12 G R E S P I R A S J O N O N P
13 F A K U P U N K T U R I I G O
14 P A R A C E T A M O L N L S R
15 P U L S S F G Y U V N G M M K