Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag
Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag
Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
144 s m e r t e r <strong>og</strong> <strong>smertelindring</strong> 145<br />
Ofte må du hjelpe pasienten med å finne ord. Det kan du gjøre ved å stille<br />
konkrete spørsmål:<br />
• Hvor gjør det vondt? Sitter smerten på samme sted, eller flytter den<br />
på seg? Stråler den ut til flere steder? Et kroppskart kan være et nyttig<br />
hjelpemiddel. Det er en tegning av en menneskekropp sett forfra <strong>og</strong><br />
bakfra. Pasienten kan merke av hvor smertene er <strong>og</strong> hvor det gjør mest<br />
vondt.<br />
• Hva slags smerte er det? Ord for å beskrive kan være stikkende, borende,<br />
skjærende, murrende, brennende, bankende, verkende, klemmende eller<br />
liknende.<br />
• Er smerten konstant eller kommer den i tak eller bølger?<br />
• Hva utløser smerten? Er det spesielle situasjoner, bevegelser eller<br />
liknende som utløser smertene? I tilfelle hvilke?<br />
• Hvor sterk er smerten? Det er vanlig å beskrive med ord som lett,<br />
moderat, sterk <strong>og</strong> uutholdelig. Av <strong>og</strong> til kan det være nyttig at pasienten<br />
merker av smertegraden på en skala eller linjal. Det vanligste er å bruke<br />
en skala som går fra 1 til 10, der 1 er «ingen smerte» <strong>og</strong> 10 er «verst<br />
tenkelig smerte». Det finnes egne linjaler for barn, der tallene kan være<br />
erstattet med ansiktsuttrykk. Barnet kan velge det uttrykket som passer<br />
best til slik han eller hun opplever smerten.<br />
05_04 grunnlag kommer!<br />
Smerteskala<br />
svake ubehagelige plagsomme sterke uutholdelige<br />
Gjengi pasientens ord så nøyaktig som mulig når du rapporterer videre.<br />
Beskriv det du har observert, ikke hvordan du tolker observasjonene.<br />
Å lindre <strong>og</strong> forebygge smerte<br />
Det finnes flere metoder som kan lindre smerter. Her har vi valgt å dele<br />
dem inn i smertestillende behandling <strong>og</strong> omsorg <strong>og</strong> trygghet. Smertestillende<br />
behandling er i hovedsak tiltak som retter seg mot den fysiske siden<br />
av pasientens smerter. Omsorg <strong>og</strong> trygghet tar mer hensyn til den følelsesmessige<br />
siden <strong>og</strong> faktorer som kan påvirke selve opplevelsen av smertene.<br />
Metodene er ikke «enten–eller». De beste resultatene får vi ofte ved å kombinere<br />
dem.<br />
Smertestillende behandling<br />
<strong>Smerter</strong> kan behandles med smertestillende medikamenter eller andre mer<br />
spesialiserte tiltak, for eksempel transkutan elektronisk nervestimulering<br />
(TENS), akupunktur <strong>og</strong> kirurgiske inngrep. Avhengig av årsaken til smertene<br />
vil mange ha god effekt av fysioterapi, kiropraktikk eller psykoterapi.<br />
I mange tilfeller vil behandlingen kombinere flere metoder.<br />
Det finnes mange forskjellige medikamenter. De vanligste hovedgruppene<br />
er opiater (morfin <strong>og</strong> morfinliknende stoffer) <strong>og</strong> preparater med paracetamol<br />
eller acetylsalisylsyre. Det er <strong>og</strong>så mange forskjellige måter å ta medikamentene<br />
på, for eksempel tabletter, stikkpiller, miksturer <strong>og</strong> injeksjoner.<br />
Les mer om legemidler i kapittel 7. Pasienter som har sterke, kroniske smerter,<br />
kan bruke smertepumpe. Gjennom den kan de få kontinuerlig tilførsel<br />
av smertestillende medikamenter.<br />
Det er ikke alltid lett for legen å vite hva som virker best. Derfor er det viktig<br />
å ikke gi opp, selv om pasienten ikke blir smertefri i første omgang. Det<br />
kan være nødvendig å forandre doser, tidsintervaller, valg av medikament,<br />
<strong>og</strong> på hvilken måte pasienten skal ta medikamentet. Pasienter som bruker<br />
medisiner for kroniske smerter, bør ta en ny dose før virkningen av den forrige<br />
dosen er ute av kroppen. Hvis de venter til smerten er på topp, trenger<br />
de større dose for å bli smertefrie, <strong>og</strong> det blir vanskeligere å oppnå full<br />
smertefrihet. De fleste litt større sykehus har personale som har spesialisert<br />
kroppskart = tegning av kroppen sett forfra <strong>og</strong> bakfra, der pasientene kan merke av hvor de har smerter <strong>og</strong><br />
hvor vondt det gjør<br />
konstant smerte = smerte som er der hele tiden, <strong>og</strong> som ikke forandrer seg.<br />
kronisk = langvarig, vedvarende<br />
kontinuerlig = fortløpende, som pågår hele tiden<br />
transkutan elektrisk<br />
nervestimulering, TENS = smertebehandling ved å sende svake elektriske impulser fra et lite, batteridrevet apparat<br />
gjennom huden<br />
opiater = legemidler som er laget av opium, for eksempel morfin <strong>og</strong> morfinliknende stoffer<br />
akupunktur = behandlingsmetode som går ut på å stikke nåler inn i huden etter et bestemt mønster ut fra<br />
hvor smerten sitter<br />
intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet