Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

140 s m e r t e r og smertelindring 141 E K S E M P E L Den følelsesmessige siden av smerte handler om hvordan hver enkelt opplever smerten, hvor sterkt ubehaget er og om hvor sterkt ønsket om å komme unna smerten er. Dette har nær sammenheng med smertetoleransen, det vil si grensen for hvor sterk smerte en person tåler. Her er det store variasjoner fra menneske til menneske. Du har sikkert også hørt uttrykket psykisk smerte. Psykisk smerte brukes om plager og ubehag knyttet til psyken eller sinnet. Den har altså ingen fysisk årsak, men kan akkurat som fysiske smerter ha forskjellig varighet og intensitet. I dette kapitlet er det først og fremst fysiske smerter vi går inn på, men du vil se at psykiske faktorer har betydning her også. Hvorfor opplever og reagerer vi forskjellig på smerte? Rudjana har ofte undret seg over hvor forskjellig pasientene kan oppleve smerter. De har så ulik toleranse, tenker hun. Ofte har hun opplevd at pasienter ikke har vært så skadet eller syke som både de og hun har trodd, til tross for sterke smerter. Andre ganger har hun sett det motsatte: pasienter med langt større skader enn forventet ut fra hvor smertepåvirket de har vært. Ok å ha ill 05_03 i marg? Hanne En rekke forskjellige forhold virker inn på hvordan vi opplever og reagerer på smerte: Sosial og kulturell bakgrunn Oppvekst og kulturell bakgrunn påvirker måten vi er på, og hva vi formidler til andre om hvordan vi har det. For noen er det naturlig å si klart fra og kanskje gråte når de har vondt et sted. Andre biter smerten i seg og sier ingen ting. Noen blir irritable og aggressive, mens andre trekker seg tilbake og isolerer seg. Det fysiske miljøet De fleste opplever smerten verre hvis de samtidig blir utsatt for skarpt lys, mye støy eller sterk kulde eller varme. Fullstendig mangel på stimuli virker også negativt. Smerten dominerer enda mer når ingen ting avleder oppmerksomheten. For eksempel har det vist seg at mange opplever smertelindring ved å lytte til musikk. Motsatt kan smerte forsterkes om natta, for eksempel hos en person som ikke får sove. Fysiologiske forhold Kvalme eller trøtthet kan forsterke smerteopplevelsen. Mens høy aktivitet kan gjøre at vi ikke merker smerte. Høy fysisk aktivitet får hjernen til å produsere mer endorfiner. Det typiske er løperen som ikke merker gnagsåret før etter at han eller hun har kommet i mål. Kunnskap, informasjon og motivasjon Det hjelper å vite noe om årsaken til smerten, og om hva pasienten selv kan gjøre for redusere den. Som regel hjelper det også å være forberedt på smerte som skal komme. Derfor bør alle som skal gjennomgå en smertefull undersøkelse eller behandling, få realistisk informasjon på forhånd. De fleste tåler også mer når smerten har en hensikt, for eksempel ved en fødsel, enn når den er uten formål eller kjent årsak. Sinnsstemning og livssituasjon Hvis hverdagen er tung og trøstesløs, kan smerte være en ekstra stor belastning. Men vi kan også se at enkelte i sterk psykisk ubalanse ikke kjenner smerte i det hele tatt. Angst og smerte henger sammen. Smerte skaper angst. Jo sterkere smerten er, desto reddere blir vi. Når vi blir redde, binder vi oss og spenner musklene. Det som er vondt, blir enda vondere. Hvis du er redd og gruer deg for smerte, blir gjerne smerteopplevelsen mer intens enn den trenger å bli. Det fører til at du blir enda reddere, og alt blir mye vondere. Når vi skal hjelpe mennesker med smerter, er det viktig å bryte denne sirkelen. smertetoleranse = den sterkeste smerten en person kan tåle
142 s m e r t e r og smertelindring 143 E K S E M P E L Holdninger og reaksjoner fra omgivelsene Holdninger og reaksjoner fra omgivelsen påvirker også hvordan vi reagerer på smerter. Hvilke erfaringer har pasienten fra før, hvilke reaksjoner har han eller hun fått? Noen har «lært» at ingen bryr seg om at de har smerter, eller at det ikke er hjelp å få. Da har det ingen hensikt å si fra. For andre kan smerter være det eneste de får oppmerksomhet på. Da er det mye å oppnå ved å si fra om selv svake smerter. Smertens kvalitet Hva slags smerter, hvor det gjør vondt, varigheten og hvor intense smertene er betyr mye for hvordan vi opplever dem og reagerer på dem. Hvor det gjør vondt? Hvor intens er smerten? Avtar eller øker smerten? For de fleste er det lettere å takle smerter i foten enn i brystet. Det er lettere å tåle smerte som du vet går over. Kroniske smerter ser det ut til at mennesker ikke venner seg til, slik mange tror. Tvert imot opplever de at smertene blir mer uutholdelige. Opplevelsen av hva som gjør vondt, og hvor vondt det gjør, varierer altså fra menneske til menneske. Og én og samme person kan oppleve smerte forskjellig i ulike situasjoner. Dessuten kan to personer som kanskje opplever en smerte likt, reagere helt forskjellig – de viser ulik atferd i smerteopplevelsen. Å observere, beskrive og vurdere Rudjana har jobbet som helsesekretær i flere år, både i sykehus, på helsestasjon og nå på legesenter. Mange ganger har hun opplevd at pasienter har ringt og fortalt om smerter for så å spørre henne om de bør komme til legen, eller om de kan se situasjonen an litt. Det hjelper å ha litt erfaring, tenker hun, og vite hva jeg skal spørre om for å kunne gi gode råd til pasientene. Som helsesekretær må du kunne observere, beskrive og til en viss grad vurdere smerter hos pasientene. Du må også kunne gi råd om hvordan pasienten selv kan forebygge og lindre smerter. Mange pasienter får dessuten smertelindrende medikamenter og annen smertebehandling og kan trenge informasjon og veiledning i forbindelse med det. For å observere smerter kan du se på, snakke med og lytte til pasienten. Det å se og legge merke til er spesielt viktig når det er pasienter som ikke greier å si fra at de har vondt, for eksempel spedbarn, afasirammede og mange aldersdemente. Noen har også problemer med å finne de riktige ordene på norsk. Men hva skal du se og lytte etter? afasi = taleforstyrrelser Øyne og ansiktsuttrykk Mange får et anspent ansiktsuttrykk ved smerter. Ved akutte smerteanfall kan vi i tillegg se rykninger, spesielt rundt munn og øyne. Kanskje kommer det tårer i øynene. Pasienter med vedvarende smerter vil ofte se trøtte og slitne ut etter en tid Huden Sterke smerter fører ofte til kaldsvette og blek hud. Respirasjon og puls Vi puster ofte raskere og mer overflatisk ved sterke smerter. Kanskje gisper pasienten eller holder pusten i korte perioder. Når smerten sitter i brystet, ryggen eller magen, kan du merke at pasientene forsøker å «holde igjen» hvis de må hoste. Pulsen blir raskere. Kroppsholdning og bevegelser Smerter påvirker hele kroppsholdningen. Pasientene virker mer anspent, trekker kanskje opp skuldrene og kan få en litt foroverbøyd, lut holdning når de står eller går. Mange vil uvilkårlig ta seg til det stedet der det gjør vondt. Hvis smerten sitter i beina eller ryggen, påvirker det ofte måten å gå på. Pasienter som ligger eller sitter, kan reagere med uro eller med å være helt urørlige. Følgetilstander Smerter, spesielt sterke og kroniske smerter, virker negativt inn på hele livssituasjonen. Mange blir urolige og rastløse. Ofte fører det også til søvnproblemer og humørsvingninger. Irritabilitet og engstelse er vanlig. Mange bruker så mye energi på å takle smertene at de ikke har krefter igjen til å være sammen med andre. De kan isolere seg og etter hvert bli ensomme og deprimerte. Smerter går også ut over matlysten, samtidig som sterke smerter kan gi kvalme. Allmenntilstanden blir dårligere, og på lengre sikt vil det svekke immunapparatet. Å snakke med og lytte til pasienten Mange pasienter sier fra hvis de har vondt et sted. Andre sier ikke noe uten at du spør først. Derfor må du være oppmerksom på signaler og spørre pasientene hvis noe tyder på at de har smerter. Du kan gjerne ta utgangspunkt i det du har observert, for eksempel: «Jeg la merke til at du holdt pusten da du reiste deg. Hvor gjorde det vondt?» Det er viktig at pasienten beskriver smertene så konkret og nøyaktig som mulig. Da blir det lettere å finne årsaken. Samtidig blir det mulig å vurdere hvordan smertene utvikler seg, og om smertelindrende tiltak virker.
Page 1: 138 s m e r t e r og smertelindring
Page 5 and 6: 146 s m e r t e r og smertelindring

Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?