Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

144 s m e r t e r og smertelindring 145 Ofte må du hjelpe pasienten med å finne ord. Det kan du gjøre ved å stille konkrete spørsmål: • Hvor gjør det vondt? Sitter smerten på samme sted, eller flytter den på seg? Stråler den ut til flere steder? Et kroppskart kan være et nyttig hjelpemiddel. Det er en tegning av en menneskekropp sett forfra og bakfra. Pasienten kan merke av hvor smertene er og hvor det gjør mest vondt. • Hva slags smerte er det? Ord for å beskrive kan være stikkende, borende, skjærende, murrende, brennende, bankende, verkende, klemmende eller liknende. • Er smerten konstant eller kommer den i tak eller bølger? • Hva utløser smerten? Er det spesielle situasjoner, bevegelser eller liknende som utløser smertene? I tilfelle hvilke? • Hvor sterk er smerten? Det er vanlig å beskrive med ord som lett, moderat, sterk og uutholdelig. Av og til kan det være nyttig at pasienten merker av smertegraden på en skala eller linjal. Det vanligste er å bruke en skala som går fra 1 til 10, der 1 er «ingen smerte» og 10 er «verst tenkelig smerte». Det finnes egne linjaler for barn, der tallene kan være erstattet med ansiktsuttrykk. Barnet kan velge det uttrykket som passer best til slik han eller hun opplever smerten. 05_04 grunnlag kommer! Smerteskala svake ubehagelige plagsomme sterke uutholdelige Gjengi pasientens ord så nøyaktig som mulig når du rapporterer videre. Beskriv det du har observert, ikke hvordan du tolker observasjonene. Å lindre og forebygge smerte Det finnes flere metoder som kan lindre smerter. Her har vi valgt å dele dem inn i smertestillende behandling og omsorg og trygghet. Smertestillende behandling er i hovedsak tiltak som retter seg mot den fysiske siden av pasientens smerter. Omsorg og trygghet tar mer hensyn til den følelsesmessige siden og faktorer som kan påvirke selve opplevelsen av smertene. Metodene er ikke «enten–eller». De beste resultatene får vi ofte ved å kombinere dem. Smertestillende behandling Smerter kan behandles med smertestillende medikamenter eller andre mer spesialiserte tiltak, for eksempel transkutan elektronisk nervestimulering (TENS), akupunktur og kirurgiske inngrep. Avhengig av årsaken til smertene vil mange ha god effekt av fysioterapi, kiropraktikk eller psykoterapi. I mange tilfeller vil behandlingen kombinere flere metoder. Det finnes mange forskjellige medikamenter. De vanligste hovedgruppene er opiater (morfin og morfinliknende stoffer) og preparater med paracetamol eller acetylsalisylsyre. Det er også mange forskjellige måter å ta medikamentene på, for eksempel tabletter, stikkpiller, miksturer og injeksjoner. Les mer om legemidler i kapittel 7. Pasienter som har sterke, kroniske smerter, kan bruke smertepumpe. Gjennom den kan de få kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikamenter. Det er ikke alltid lett for legen å vite hva som virker best. Derfor er det viktig å ikke gi opp, selv om pasienten ikke blir smertefri i første omgang. Det kan være nødvendig å forandre doser, tidsintervaller, valg av medikament, og på hvilken måte pasienten skal ta medikamentet. Pasienter som bruker medisiner for kroniske smerter, bør ta en ny dose før virkningen av den forrige dosen er ute av kroppen. Hvis de venter til smerten er på topp, trenger de større dose for å bli smertefrie, og det blir vanskeligere å oppnå full smertefrihet. De fleste litt større sykehus har personale som har spesialisert kroppskart = tegning av kroppen sett forfra og bakfra, der pasientene kan merke av hvor de har smerter og hvor vondt det gjør konstant smerte = smerte som er der hele tiden, og som ikke forandrer seg. kronisk = langvarig, vedvarende kontinuerlig = fortløpende, som pågår hele tiden transkutan elektrisk nervestimulering, TENS = smertebehandling ved å sende svake elektriske impulser fra et lite, batteridrevet apparat gjennom huden opiater = legemidler som er laget av opium, for eksempel morfin og morfinliknende stoffer akupunktur = behandlingsmetode som går ut på å stikke nåler inn i huden etter et bestemt mønster ut fra hvor smerten sitter intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet
146 s m e r t e r og smertelindring 147 seg på smertebehandling. Hos dem kan man søke hjelp og veiledning når det er vanskelig å gjøre pasienten smertefri. Å observere og forebygge bivirkninger De fleste legemidler kan gi bivirkninger. Det bør du kjenne til, slik at du kan informere og veilede pasientene. Mange smertestillende medikamenter øker faren for forstoppelse. Spesielt gjelder dette Paralgin forte og andre opiater. Derfor er det ekstra viktig å forebygge forstoppelse med fysisk aktivitet, fiberrik kost og rikelig drikke. En annen bivirkning kan være munntørrhet. Det kan forebygges eller lindres ved tannpuss, ved å drikke ofte eller ved å bruke sukkerfrie pastiller. Opiater kan også påvirke pusterytmen og bevissthetsnivået. Pasienten kan begynne å puste uregelmessig. I verste fall kan han eller hun få respirasjonsstans. Opiater blir ofte gitt i form av injeksjoner. Når pasienten får intramuskulær injeksjon, for eksempel i låret eller setet, tar det litt tid før medikamentet når blodbanen og gir effekt. Men hvis pasienten reiser seg og begynner å gå, øker blodsirkulasjonen, og oppsugingen går fortere. Det kan føre til akutt anfall av svimmelhet og omtåkethet, men det trenger ikke å bety at pasienten får for store doser. Som helsesekretær må du vite at det kan skje, blant annet for å forebygge at pasienten faller og skader seg. Kvalme og brekninger er en annen vanlig bivirkning av opiater. Derfor må mange pasienter få kvalmestillende medikamenter samtidig. Ofte kan bevegelse utløse eller forverre kvalmen. For en som plages med kvalme, kan det hjelpe å unngå sterke lukter og å sørge for at det er frisk luft i rommet der personen oppholder seg. Reseptfrie medikamenter kan også gi bivirkninger. Noen reagerer allergisk på acetylsalisylsyre. Og acetylsalisylsyre kan gi pustebesvær ved for høye doser. Det kan også føre til blødninger. Derfor bør vi ikke kombinere disse preparatene med alkohol eller bruke dem som smertestillende etter for eksempel en tanntrekking. Paracetamol kan føre til leverskade ved overdosering eller stort inntak over lang tid. Omsorg og trygghet Omsorg og trygghet er viktig for å lindre smerter. Som helsesekretær bør du derfor prøve å virke trygg og rolig. Snakk med dempet stemme og bruk rolige bevegelser. Ikke la deg rive med hvis pasienten er engstelig. Samtidig er det viktig at du ikke bagatelliserer det han eller hun opplever. intramuskulær injeksjon = sprøyte som blir satt i en muskel, vanligvis i låret eller setet REPETISJONSSPØRSMÅL Fysisk miljø Lett berøring eller massasje kan hjelpe på noen smerter. Det samme gjelder kalde og varme omslag, men vi skal aldri bruke varme omslag hvis det er snakk om en betennelsestilstand. Det forverrer situasjonen. Mange har god effekt av dempet belysning og rolig, dempet musikk eller sang. Romtemperaturen bør også være behagelig for pasienten. Det hjelper hvis pasienten greier å møte smerten med å slappe av og puste dypt og regelmessig. Pasienten kan trene på å slappe av i etapper ved å konsentrere seg om én kroppsdel om gangen. Smerter som kommer i bølger, bør han eller hun forsøke å møte med å slappe av, ikke spenne seg. For lite eller for mye eller «feil» bevegelser kan virke negativt. Informer pasienten om å tenke gjennom hvilke bevegelser som kan forverre plagene. SØKEORD: akupunktur, felleskatalogen, paracetamol, acetylsalisylsyre, bivirkninger, kiropraktikk, smertelindring, smertelinjal, smertepoliklinikk, smerter, smerteskala, smerteteam 1 Hvilke forhold virker inn på hvordan vi opplever og reagerer på smerter? 2 Forklar hvordan angst og smerte kan virke inn på hverandre. 3 Hvilket ansvar har du som helsesekretær i forhold til pasienter som har smerter? 4 Hva kan du observere hos en pasient som har sterke smerter? 5 Hvordan kan du hjelpe pasienten med å sette ord på smerteopplevelsen? evt finne et foto her, flytte ordforklaringer til siden og flytte over repetisjonsspørsmål på neste oppslag? Hanne 6 Mange pasienter får smertestillende medikamenter. Hva bør du kunne veilede og gi råd om i den forbindelse? 7 Smertestillende medikamenter kan gi bivirkninger. Nevn noen bivirkninger som det er viktig å være oppmerksom på og forbygge. 8 Hva kan du som helsesekretær bidra med for å lindre plagene til en bruker som har smerter?
Page 1 and 2: 138 s m e r t e r og smertelindring
Page 3: 142 s m e r t e r og smertelindring

Smerter og smertelindring - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?