Problemløsende metode

KAPITTEL Møtet med brukeren
WWW
O
arbeidsoppgaver
1 Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i en bruker du har møtt i praksis.
Diskuter med medelever brukermedvirkning i forhold til den brukeren.
Hva var bra? Hva kan bli bedre?
2 Lag et forslag til hvordan Espen kan praktisere brukermedvirkning i
morgenstellet hos Lars. Diskuter forslaget med medelever.
3 Drøft historien om Karin med medelever i forhold til Menneskerettig-
hetserklæringen.
4 Diskuter med medelever: Hva er et demokratisk prinsipp? Bruk eksem-
pler fra pleie- og omsorgstjenesten.
5 Finn fem brukerorganisasjoner og beskriv hva de arbeider med.
6 Gå sammen i grupper. Lag en veggavis som illustrerer innholdet i pasien-
trettighetsloven.
7 Gå til www.lovdata.no og finn ut hva som står om individuell plan i
pasientrettighetsloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven,
spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernlov.
8 Gå til nettstedet til kommunen og finn ut hva som står der om individuell
plan.
9 Gi eksempler på brukere som kan ha behov for individuell plan.
brukermedvirkning, pasientrettigheter, pasientrettighetsloven,
individuell plan, Statens helsetilsyn, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon,
Lovdata
Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di?
Kapittel
4
Fra LærepLanen
KAPITTEL Problemløsende metode
Problemløsende metode
Målet med opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes
i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer
Familien Berg har nettopp flyttet. De hadde gledet seg til å flytte
inn i nytt hus, men Caroline på 0 år er ikke særlig fornøyd.
«Det er ingen som vil leke med meg,» sier hun.
Hun sier at ingen erter eller plager henne. Foreldrene Randi
og Geir foreslår at de snakker med kontaktlæreren hennes om
problemet. Caroline synes det er greit. Hun sier at læreren er
snill, og at det er lett å snakke med ham. De ringer til ham samme
ettermiddag. Læreren har heller ikke observert at noen plager eller

KAPITTEL Problemløsende metode
O
O
relevant =
som vedkommer
saken, som har
betydning i den
sammenhengen det
er snakk om
ressurs = her:
styrke eller fordeler i
en gitt situasjon, for
eksempel egenskaper,
interesser og
ferdigheter hos en
person. Det kan
også være positive
faktorer i miljøet
erter Caroline, men han lover at han skal holde et øye med
hvordan hun har det sammen med de andre elevene. Så foreslår
han at Caroline kan arbeide i gruppe sammen med noen av jentene
som bor i nærheten av henne. De blir enige om å snakke sammen
igjen om en ukes tid.
Etter en uke er Caroline fremdeles mye alene i friminuttene.
«Jeg tør ikke spørre om å få leke med de andre,» sier hun. Hun
leker heller ikke med de jentene hun er i gruppe sammen med.
Læreren spør om hvilke interesser Caroline har. Hun forteller at
hun spilte fotball der de bodde før. Hun er faktisk ganske flink.
Læreren sier at flere av jentene i klassen spiller fotball. Han foreslår
at Caroline tar kontakt med fotballgruppa i idrettslaget. Dessuten
kan de spille fotball neste gang de har kroppsøving. Da får Caroline
leke sammen med de andre i en situasjon som hun behersker
og føler seg trygg i. Randi spør om Caroline har lyst til å invitere
jentene i klassen på en liten innflyttingsfest.
Hva skjer?
Caroline trives ikke på det nye stedet. Randi og Geir bekymrer seg for
datteren sin når de ser at hun ikke trives. De tar kontakt med læreren for å få
hjelp til å løse situasjonen. Det som skjer videre, kan vi oppsummere slik:
• De samler inn data.
• De kartlegger Carolines ressurser og behov, og de finner ut hva som er
problemet.
• De setter mål.
• De planlegger og gjennomfører tiltak.
• De vurderer situasjonen på nytt.
De samler inn data
Sammen prøver de å få fram opplysninger om hva som virker inn på trivselen
til Caroline. Eksempler på relevante data de samler inn, er at Caroline
• nettopp har flyttet og kjenner ingen på det nye stedet
• som regel er alene i friminuttene
• er sjenert overfor de andre i klassen
• ikke blir ertet eller plaget
• har tillit til læreren
Kartlegging
De kartlegger Carolines ressurser og behov, og de finner ut hva som er
problemet. De vurderer opplysningene eller datasamlingen. En ressurs er at
Caroline har tillit til læreren sin. Det er heller ingen som erter eller plager
henne. Derfor tror ikke læreren at noen misliker henne. De har bare ikke blitt
ordentlig kjent med henne ennå. Problemet er at Caroline ikke har noen å leke
med. Det er et udekket behov. Hun er så sjenert at hun trenger hjelp til å bli
kjent med klassekameratene.
De setter mål
Hva er det Caroline, Randi og Geir ønsker å oppnå når de tar kontakt med
læreren til Caroline? Det viktigste er at Caroline skal ha det bra, at hun
trives. For å trives må hun føle at de andre i klassen liker henne og vil være
venner med henne – sagt med Carolines ord: Hun må ha noen å leke med.
Eksempel på kortsiktig mål
Caroline leker med de andre i friminuttene.
KAPITTEL Problemløsende metode
Eksempel på langsiktig mål
Caroline trives på skolen og har gode venner som hun er sammen med både
på skolen og i fritiden.
De planlegger og gjennomfører tiltak
Hva kan de gjøre for å nå målene? I første omgang får Caroline arbeide i
gruppe sammen med noen som bor i nærheten av henne. Kanskje vil problemet
løse seg hvis hun blir kjent med dem og blir trygg på dem.
De vurderer situasjonen på nytt
Etter en uke snakker Caroline og foreldrene med læreren igjen. De vurderer
situasjonen. Den har ikke blitt bedre for Caroline. Det var ikke nok at hun
kom i gruppe sammen med noen av de andre jentene. De må gjøre noe mer.
Læreren får vite at Caroline er flink til å sparke fotball. Det er en ny opplysning
til datasamlingen. Opplysningen sier noe om Carolines ressurser, noe
hun liker og er flink til.
Caroline har flere ressurser som de ikke har utnyttet. Hun har foreldre
som vil hjelpe henne. De har en god familiesituasjon. Caroline, læreren og
foreldrene bestemmer flere tiltak som de gjennomfører:
• Caroline tar kontakt med fotballgruppa i idrettslaget.
• Klassen spiller fotball neste gang de har kroppsøving.
• Caroline inviterer jentene i klassen på innflyttingsfest.
6 7

KAPITTEL Problemløsende metode
8
O
Har du opplevd
situasjoner hvor det
kunne ha hjulpet deg
å bruke problemløsende
metode?
prosess =
utvikling, forløp der
det som skjer eller
det vi gjør, påvirker
den videre utviklingen.
Vi lærer av og
bygger videre på de
erfaringene vi gjør
underveis
De er fremdeles enige om at målet må være at Caroline skal ha lekekamera-
ter og trives på skolen. I tiden framover må både foreldrene til Caroline og
læreren observere hvordan situasjonen utvikler seg. Det er viktig at Caroline
selv forteller hvordan hun har det. Fører tiltakene til at Caroline får venner
og trives? Hvis ikke, må de prøve å finne ut hvorfor. Er det noe de ikke vet
om forholdet mellom Caroline og de andre i klassen? Burde de ha gått fram
på annen måte?
Problemløsende metode
– en prosess
I eksemplet med Caroline ser vi hvordan hun, foreldrene og læreren går inn i
en prosess for å løse problemet. De
• setter ord på problemet
• setter opp mål
• forsøker å finne ut hva det er best å gjøre
• lærer underveis og bygger videre på de erfaringene de gjør
Deretter
• skaffer de nye opplysninger til datasamlingen
• vurderer de målene på nytt
• gjennomfører de nye tiltak
• vurderer de hele situasjonen en gang til
De punktene vi brukte for å beskrive utviklingen, er trinnene i det vi kaller
problemløsende metode. Metoden blir brukt på flere områder innenfor
samfunn og næringsliv for å sikre målrettet styring, sikre hensiktsmessige
arbeidsmetoder og lære av og bygge videre på de erfaringene en gjør.
Problemer
Hvilke behov har
brukeren og eventuelt
familien problemer med å
få oppfylt? Hva er det de
har problemer med fysisk,
psykisk, sosialt, åndelig
eller kulturelt?
Ressurser
Hvilke evner, muligheter
og ubrukte ressurser
(fysiske, psykiske, sosiale,
åndelige og kulturelle)
har brukeren og familien?
Dataanalyse
rekkefølgen av
punktene?
Problemløsende metode
Data
Hvilke fysiske, psykiske,
sosiale, åndelige og
kulturelle opplysninger
har du om brukeren og
familien?
KAPITTEL Problemløsende metode
Mål
Hva vil brukeren, familien
og du arbeide fram mot?
Vil de kortsiktige og
langsiktige målene være
like?
Tiltak
Ta utgangspunkt i behov
og ressurser. Hva vil
du gjøre sammen med
brukeren og eventuelt
familien for å løse
problemene?
Evaluering
Hva vil du, brukeren og
eventuelt familien gjøre
for å avklare om målene
er nådd? Hvordan vil
dere komme videre?

KAPITTEL Problemløsende metode
0
Problemløsende metode
i sykepleie
e
Alle brukere er forskjellige. Om noen har samme sykdom, betyr ikke det
at de trenger akkurat samme hjelp. Derfor er det ikke nok å ha oppskrifter
på hva vi skal gjøre i bestemte situasjoner. Vi må tenke helhetlig og tilpasse
hjelpen til hver enkelt. Det gjør vi ved å ta hensyn til ressursene, behovene
og hvilke aktiviteter som er viktige for hver enkelt.
På 1960- og 1970-tallet begynte man å ta i bruk problemløsende metode i
forbindelse med sykepleie. Her blir metoden ofte omtalt som sykepleiepro-
sessen. Den beskriver hvordan vi kan gå fram for å sikre helhetlig og indivi-
duell sykepleie.
Vi skal gå gjennom trinnene på nytt for å se hvordan vi kan bruke pro-
blemløsende metode til å planlegge og utføre hjelp og pleie til brukere som
trenger det.
roger Larsen, 85 år, bor på Vang bo- og servicesenter. I går og i dag har det
vært vått av urin i senga hans om morgenen, noe han er tydelig brydd over.
Samle inn data
Å samle inn data innebærer å få fram alle opplysninger som betyr noe i
denne situasjonen. Det gjør vi ved å
• snakke med brukeren
• observere brukeren
• observere det fysiske miljøet til brukeren
• snakke med pårørende
• utveksle informasjon på rapportmøter
• lese skriftlige rapporter, pleieplaner og eventuelt journaler
• lese faglitteratur
Som helsefagarbeider vil du bruke mye tid sammen med brukeren.
Å observere og rapportere er en viktig del av ansvarsområdet ditt.
Du kan lese mer om dette i boka God kommunikasjon.
Kan 2 linjer kuttes?
e
e
I dag snakket helsefagarbeider Marit med Larsen om hva han tror er problemet
med vannlating om natten. etterpå snakker personalet sammen på
rapportmøtet. Larsen har aldri hatt «uhell» på dagtid. Han trenger heller ikke
hjelp for å gå på toalettet. Men han bruker litt lang tid fordi han er dårlig til
beins og avhengig av stokk.
Kartlegge brukerens ressurser og behov
– formulere problemet
Vi vurderer alle opplysningene (datasamlingen). Det gir oss et bilde av hva
som er brukerens problem, eller hvilke hjelpebehov han har. Vi må ta hensyn
til samspillet mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige faktorer. Det er
viktig at vi finner ut hva som er brukerens styrke (ressurser) i forhold til problemet,
slik at vi kan ta hensyn til dem når vi planlegger hva vi skal gjøre.
Larsens problem er at han ikke kommer seg raskt nok til wc om natten.
ressursene er at han kjenner trang til å late vannet, og at han har full kontroll
og er selvhjulpen på dagtid.
Sette mål
Vi må vite hva brukeren ønsker å oppnå før vi bestemmer hvilke tiltak vi
skal gjennomføre. Alvorlig syke eller sterkt pleietrengende brukere kan ikke
alltid vurdere det selv. Da kan vi samarbeide med familien om å lage et mål
for dem. Målsettingen skal tjene flere hensikter. Derfor må formuleringen av
målene tilfredsstille visse krav.
Hensikt
Målet skal
• virke samlende, slik at alle arbeider i samme retning
• virke motiverende
• være et utgangspunkt for å evaluere det som blir gjort
Krav
Målet må
• forholde seg til problemet (være relevant)
• beskrive en ønsket tilstand eller aktivitet
• være realistisk, men samtidig noe å strekke seg etter
• være oppnåelig i overskuelig framtid
• være konkret (målbart)
• ha tidsangivelse
Det kan være nødvendig å ha både langsiktige og kortsiktige mål.
KAPITTEL Problemløsende metode

KAPITTEL Problemløsende metode
2
e
Mål i forhold til Larsens problem er at innen en uke
• slipper Larsen å oppleve at det kommer urin i senga
• er Larsen selvhjulpen med vannlatingen, også om natten
Planlegge og gjennomføre tiltak
Tiltak er det som brukeren, personalet og eventuelt familien gjør for å nå
målene. Vi bestemmer tiltakene ut fra en bred, faglig vurdering. Her er det
flere hensyn å ta, blant annet:
• Hvilke ressurser har brukeren? Hva kan han gjøre selv?
• Hvordan kan vi legge det ytre miljøet til rette på best mulig måte?
• I hvor stor grad er det naturlig og ønskelig å trekke inn familie og nære
venner?
Vi må bestemme
• hva som skal gjøres
• hvordan det skal gjøres
• hvem som skal gjøre det
• når vi skal gjøre det
Det viktigste er hva brukeren selv mener. Derfor må han delta i beslutningene
i størst mulig grad.
Som helsefagarbeider har du viktige oppgaver og stort ansvar for å gjennomføre
tiltakene. Ut fra brukerens evne til egenomsorg vil du gi pleie på tre
ulike nivåer. Du skal
• informere, veilede og støtte, slik at brukeren kan utføre alle aktivitetene
selv
eller
• gi praktisk hjelp, så brukeren kan utføre deler av aktivitetene selv
eller
• utføre aktiviteter for brukeren når han eller hun ikke greier det selv
O
pleieplan =
den skriftlige
planen for pleien
til en bestemt
bruker
e
e
KAPITTEL Temperaturregulering
I samarbeid bestemte Larsen og personalet:
• Larsen får en urinflaske i stativ på sengekanten om natten.
• personalet informerer om at han bør sitte oppreist ved vannlating og
hvorfor.
• Etter vannlating tilkaller Larsen nattpersonalet, slik at han får ny urinflaske.
Evaluere sykepleien
Vi må vurdere om det vi gjør, fører til ønsket resultat. Det gjør vi fortløpende
både i samarbeid med brukeren og tverrfaglig i personalgruppa. Arbeidet
fortsetter som planlagt hvis problemet fremdeles er aktuelt, og det ser ut til
at tiltakene fører til målet. I motsatt fall må vi se nærmere på hvorfor vi ikke
når målet. Årsakene kan ligge i alle leddene av den problemløsende prosessen,
for eksempel hvis
• brukerens tilstand eller situasjon har endret seg
• innsamlingen av data har vært utilstrekkelig
• vi har et feilaktig bilde av brukerens ressurser, behov og problemer
• målet var urealistisk
• tiltakene ikke var hensiktsmessige eller ikke ble utført slik det var tenkt
Morgenen etter at de iverksatte tiltakene, var senga tørr. Larsen gav uttrykk
for at han var fornøyd. Han hadde brukt flasken bare én gang. Etterpå trakk
han i ringesnora og la seg til å sove videre. Faktisk sov han nesten allerede da
Jan kom stille inn for å skifte urinflaske.
Pleieplan
Problemløsende prosess er en god metode når du skal hjelpe andre mennesker.
Men det er ikke mulig å huske på alle planer og alt som skjer. Derfor må
vi skrive ned mye av det som foregår. En pleieplan er den skriftlige planen
for pleien til en bestemt bruker. Den bør inneholde
• informasjon om brukerens behov eller problem og om ressursene
• mål for brukeren
• konkrete og detaljerte tiltak
• rapport om observasjoner og hendelser som har betydning for det
aktuelle problemet eller behovet
• evaluering

KAPITTEL Problemløsende metode KAPITTEL Problemløsende metode
En god pleieplan tar utgangspunkt i brukerens individuelle behov og ressur-
ser samtidig som den tar hensyn til diagnose og symptomer. Den bidrar til
• individuell og helhetlig pleie
• flyt i informasjon og kommunikasjon mellom brukeren og personalet og
personalet imellom
• å dokumentere pleien
• å evaluere pleien fordi det er gunstig å ha et skriftlig utgangspunkt i
denne delen av prosessen
• å bevisstgjøre personalet i forhold til å sette brukerne i sentrum
Eksempel på oppsett
Dato Problem Ressurser Mål Tiltak Rapport og
evaluering
Over ser du et eksempel på en administrativ pleieplan. Pleieplanen kalles
administrativ fordi vi bruker den til å administrere sykepleien til en bestemt
bruker. Som regel bruker vi spesielt tilpassede skjemaer eller dataprogrammer.
De fire første rubrikkene beskriver planlegging og forhold i situasjonen
til brukeren i øyeblikket. I den siste rubrikken er det plass til å notere
observasjoner, rapport og evaluering.
For å lære å skrive pleieplan trenger du å trene på det gjennom hele læretiden.
Ofte vil utgangspunktet være en beskrivelse av situasjonen til en tenkt
bruker – en case. Da kan du ikke bruke den siste rubrikken på samme måte
som i en administrativ pleieplan. Derimot vil du lære mye av å skrive ned
den faglige begrunnelsen for de tiltakene du foreslår. Dette kalles en pedagogisk
pleieplan.
Dato Problem Ressurser Mål Tiltak Begrunnelse
for tiltak
Du må alltid skrive en datasamling først for å ha tilstrekkelig grunnlag til å
lage pleieplan.
Problemløsende metode
kan ha andre navn
Problemløsende metode er en måte å tenke på når vi skal velge framgangsmåte
i en gitt situasjon. Vi har vist hvordan vi kan bruke metoden i
forbindelse med sykepleie. På samme måte kan vi bruke den i andre
sammenhenger der vi tilbyr hjelp til en person.
ADL og aktivitetsanalyse
ADL er en forkortelse for det engelske «Activities of Daily Living». Det betyr
aktiviteter i dagliglivet. Det er det vi må gjøre regelmessig for å greie oss i
hverdagen. Eksempler på slike aktiviteter er å
• vaske og stelle seg
• velge riktige klær i forhold til vær og temperatur
• rydde og vaske i huset eller leiligheten
• planlegge og gjøre innkjøp
• lage mat og spise
• være sammen med andre
• ta ansvar for egen økonomi
• forholde seg til klokka og holde avtaler
Som helsefagarbeider vil du treffe mange brukere som trenger hjelp til å
utføre aktiviteter i dagliglivet – ADL. Alle trenger å være aktive på en eller
annen måte, men ikke alle greier det uten hjelp. Da blir det din oppgave å
hjelpe dem med å finne de riktige aktivitetene. Bli enig med brukeren om
hva hun greier å gjøre selv, og hva andre må gjøre for henne. Også her kan
du bruke problemløsende metode. I denne sammenhengen kaller vi det
aktivitetsanalyse.
Aktivitetsanalyse består av
• analyse av brukerens situasjon, der vi blant annet kartlegger fysiske,
psykiske og sosiale ressurser
• analyse av aktiviteten, der vi kan dele aktiviteten inn i mindre delaktiviteter
for å finne ut hva brukeren kan greie selv, og hva hun trenger hjelp
til.

KAPITTEL Problemløsende metode KAPITTEL Problemløsende metode
Hovedpunkter
• Problemløsende metode er en måte å tenke og arbeide på som bidrar til å
gi individuelt tilpasset hjelp og omsorg. Metoden består av datasamling,
kartlegging av brukerens ressurser og hjelpebehov eller problemer,
målsetting, planlegging og gjennomføring av tiltak og vurdering og
evaluering av tiltakene.
• Når vi bruker problemløsende metode, kan vi skrive ned i en pleieplan
det vi tenker og gjør. En pleieplan er den skriftlige planen for hvordan vi
hjelper en bestemt bruker.
• Vi skiller mellom administrative og pedagogiske pleieplaner. Adminis-
trative pleieplaner blir brukt i forhold til virkelige brukere. Pedagogiske
pleieplaner blir mest brukt i undervisning.
• Problemløsende metode kan også ha andre navn, for eksempel aktivi-
tetsanalyse. Navnet på den skriftlige dokumentasjonen kan være aktivi-
tetsplan eller tiltaksplan
Kan jeg?
1 Hva er problemløsende metode, og hva er hensikten med å bruke den?
2 Hva er trinnene i den problemløsende metoden?
3 Forklar hva vi mener med at metoden skaper en prosess.
4 Forklar kort hvordan vi kan bruke problemløsende metode i sykepleie.
5 Hva er en pleieplan, og hva bør den inneholde?
6 Nevn fordeler med å bruke pleieplaner i sykepleie.
7 Hva er forskjellen mellom en administrativ og en pedagogisk pleieplan?
8 Hva er aktivitetsanalyse?
Oppgaver
1 Snakk sammen to og to. Forklar hverandre etter tur hva vi mener med:
– problemløsende metode
– datasamling
– ressurser
6 7
WWW
O
– mål
– tiltak
– begrunnelse for tiltak
– evaluering
2 Ta utgangspunkt i eksemplet med Roger Larsen og hans problem med
vannlating om natten. Bruk de opplysningene som kommer fram gjen-
nom bruk av problemløsende metode, og lag en pedagogisk pleieplan i
forhold til dette problemet. Hvilke opplysninger skal stå i hvilke rubrik-
ker? Hvordan vil du begrunne tiltakene? Hvordan vil det se ut hvis du
lager en administrativ pleieplan? Sammenlikn og drøft dette i klassen.
3 Del dere inn i grupper på tre til fire elever. Ta utgangspunkt i deres
egen skolehverdag. Diskuter om og eventuelt hvordan dere kan bruke
problemløsende metode i skolearbeidet. Presenter et forslag for de andre
gruppene.
4 Du arbeider som hjelpepleier på et bo- og servicesenter. En av beboerne
er Amanda Berg, en enke på 88 år som er her for å trene seg opp etter at
hun brakk lårhalsen. Det ser ut til å gå bra, og om en uke reiser hun hjem.
Det gleder hun seg til. Hun er vant til å greie seg selv, og hun har flere
gode venninner i nabolaget. De besøker hverandre og går turer sammen.
Nå kommer Amanda Berg til deg og klager over at «magen har blitt så
treg».
Lag en pedagogisk pleieplan som viser hvordan du vil gå fram for å
hjelpe Amanda Berg med dette problemet. (Bruk de kunnskapene du har
fra før. Du kan også lese på egen hånd om forstoppelse, men det er ikke
disse kunnskapene som er det viktigste i forhold til denne oppgaven.
Poenget er at du får et innblikk i hvordan du kan skrive en pleieplan.)
ADL, aktivitetsanalyse, problemløsende metode, sykepleieprosessen
Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di?