You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
24 KAPITTEL 1<br />
Vinterstid opptrer kråker<br />
i fl okker.<br />
søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles<br />
overnatting i tette fl okker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De<br />
store, støyende kråkefl okkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har<br />
blitt mange fl ere kråker. Men har det egentlig det?<br />
Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra<br />
år til år. De verste fi endene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis<br />
bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger<br />
kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring,<br />
og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et<br />
hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får<br />
ikke hekke i det hele tatt. Disse danner fl okker. Så snart et territorium blir<br />
ledig, rykker paret med høyest rang inn.<br />
For mange kråker er vinteren en fl askehals. De kommer seg ikke<br />
gjennom vinteren hvis de ikke greier å fi nne nok mat. Kråkene er altetende<br />
og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok<br />
mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer<br />
sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om<br />
høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke<br />
sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi<br />
har inntrykk av at det er mange fl ere kråker nå enn før, er det kanskje mest<br />
fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.
Change language