JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKER DET!” - Kirka i Bodø

More documents

Recommendations

Info

16 PÅRØRENDE Det oppleves ofte tungt å være pårørende til en person med demens. Pårørende har behov for å bli sett og regnet med i omsorgen rundt sine kjære. Berit på vel seksti var ny beboer på en skjermet avdeling. Hun hadde barn i tenårene og yrkesaktiv ektefelle. Hennes egen sorg over forandringene som skjedde og familiens fortvilelse var vanskelig å møte. Anna hadde vært på sykehjem i nærmere ti år med en demenssykdom. Ektemannen kom og besøkte henne nesten hver dag. ”Nå kjenner hun meg ikke lenger, det virker ikke som om hun reagerer når jeg kommer, så vidt jeg kan forstå” ”Og likevel kommer du?” Han så på meg: ”Hva annet kan jeg gjøre?” 24 ”Moren min”, sa hun, datteren som opplevde at moren ble mer og mer dement, ”det er som om moren min er gjemt bak et tåkeslør. Samme mor, men det er blitt så mye tåke i dett landskapet som er livet hennes. Og det blir uklart landskap både for den som er inne i tåken og for den som er utenfor og ser inn. Men” fortsatte hun, ”jeg kjenner jo landskapet, har vært sammen med henne der så mange ganger. Det er jo moren min. Hun er den samme, selvom tåken tykner. Hun er den samme, der inne.” Demens og sorg hører sammen. Ikke like sterkt for alle. Ikke hele tiden. Men det er så mange som sørger. Sørger over at den de er glad i forsvinner som inn i et tåkete landskap. De tre eksemplene ovenfor handler om forskjellige mennesker. Men fellesnevneren er at de handler om sorg og om noen som sørger. Sorg over eget liv som forandres, over ektefelle, over mor. Åndelig omsorg handler også om å ta denne sorgen på alvor. Det er svært vanskelig fordi ingen så langt har funnet noen behandling som kan helbrede demens. Sorg er personlig- og samtidig helt alminnelig. Alminnelig fordi sorgen har mange fellestrekk. Personlig fordi vi sørger med vår historie, våre tidligere tap, med den sårbarheten som livet har påført oss eller som kanskje er i vår personlighet. Og ut fra det forholdet vi har hatt til den vi sørger over. Det meste som er skrevet om sorg, er skrevet i forbindelse med dødsfall. Men det kommer etter hvert mange beretninger om hvordan det oppleves å sørge når den kjære enda lever og fortellinger fra pårørende som har mistet sine. 25 I tillegg til egen sorg bærer pårørende også sorgen til den de mister som en person de har kjent. Det blir en dobbel sorg. Selv om sorgen ved å ha en nær person med demens er forskjellig fra sorg ved dødsfall så er det også mye som likt. I begge situasjoner handler det om reaksjoner vi kan få når vi lengter etter et menneske som aldri kommer tilbake som den vi kjente. 24 Hunden (2009) 25 Eksempler på slik litteratur: Andersson (2005), Degnæs (2003), Hunden (2009), Lanes og Olsen (2009) Simpson (1999)
17 I prosjektet inviterte vi pårørende til møte for å orientere om at jeg skulle være tilknyttet sykehjemmet en tid. Pårørende til to av atten kom. Ved et annet sykehjem ga vi tilbud om samtaler med pårørende en ettermiddag i uka, til en fastsatt tid. Det ble gitt grundig orientering om dette. Ingen tok kontakt. Dette forteller at det er en lang vei å gå for at vi som kirke kan vinne tillit og oppleves som samtalepartner for pårørende i denne situasjonen. Vi må lete etter anledninger og veier. Jeg tror en fast sykehjemsprest eller diakon kan være svært viktig i dette. Det har med tillit og det å orke å åpne seg å gjøre. I forbindelse med prosjektet intervjuet jeg fire personer med pårørende-efaring. Jeg ville inne ut hvordan behovet for åndelig omsorg ble ivaretatt da deres foreldre kom på sykehjem. Foreldrene hadde alle en uttalt kristen tro. De fortalte hvor glade de ble når de forsto at personalet husket å synge for deres. De understreket alle at dette var personavhengig, at enkelte ansatte hadde sterkere syn for dette behovet enn andre. En av dem nevnte hvor stort inntrykk det gjorde på henne at en i personalet lette og lette etter en salmebok til hun fant den. Datteren hadde spurt etter salmebok, fordi moren var så glad i salmer. En annen fortalte om radiogudstjenesten som var viktig for moren, og at denne ble skrudd på. Før vi går over til å snakke om grunnlaget for det jeg kaller ”en trosbekreftelsesreform”, vil jeg ta med en stemme fra de som tok imot meg på Vollssletta slik at jeg kunne gjøre de erfaringene som er det viktigste grunnlaget for denne rapporten, nemlig Vollsletta sykehjem med sin virksomhetsleder Randi Huus. ERFARINGER FRA VOLLSSLETTA Av virksomhetsleder Randi Huus Vollsletta Sykehjem har deltatt i prosjektet siden vår 2009. Først med planlegging og deretter med ”Anne Prest” inne i 20 % stilling. I perioden har vi hatt ulike varianter av tilstedeværelse av Anne, avhenging av hvilken fase prosjektet har vært i. Hele dager pr avdeling: Disse dagene har vært svært positive sett fra sykehjemmets side. Man var på forhånd spent på hvordan tilstedeværelsen av en fremmed person i avdelingen ville bli møtt av både beboere og personalet. Jeg deler erfaringene her sett i forhold til beboere og sett i forhold til ansatte: Beboere: Denne pasientgruppen har store utfordringer i sin hverdag knyttet til den nedsatte kognitive funksjonen. Det ble derfor viktig at Anne var kledd som prest for å hjelpe på gjenkjenningen. Det ble også hengt opp bilde av henne på avdelingen i den hensikt at hun skulle være et kjent fjes. For noen ble det slik at man forstod hennes funksjon, mens andre ikke oppfattet dette. Mange mangler språk og det blir da vanskelig å danne et godt bilde av hva de forstår. Vi har likevel erfart at enkelte beboere har stoppet opp ved bildet og gjort tegn til positive assosiasjoner. Det er mange faktorer som er viktig i demensomsorgen. Trygghet, ro og tid nevnes som særs vesentlig. Mange reagerer negativt på stimuli da de rett og slett ikke har mental kapasitet til å håndtere det de oppfatter. Beboerne kan lite gi tilbakemelding på hvordan de opplevde Annes
Page 1 and 2: ”JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKE
Page 3 and 4: 3 Innholdsfortegnelse FORORD ......
Page 5 and 6: 5 kommuniserer, bare noen få enkel
Page 7 and 8: 7 definerer det. Olga Tvedt og Anne
Page 9 and 10: 9 ÅNDELIG LIV OG OMSORG SOM RETTIG
Page 11 and 12: 11 KUNNSKAP OM DEMENS Terje er oppe
Page 13 and 14: 13 Reminisens og validering. Remini
Page 15: 15 En andaktsform som tar i bruk de
Page 19 and 20: 19 Personlig har jeg tro på slik j
Page 21 and 22: 21 I Bibelen stilles spørsmålet h
Page 23 and 24: 23 vi både i Det gamle og Det nye
Page 25 and 26: 25 Salmer Vi bruker ofte de salmene
Page 27 and 28: 27 demens. Hun intervjuet ti person
Page 29: 29 Disse kan også leses Bondevik,

JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKER DET!” - Kirka i Bodø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?