JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKER DET!” - Kirka i Bodø

More documents

Recommendations

Info

26 Mørkved sykehjem Her har de samarbeidsmøte mellom Bodin menighet og sykehjemmet hver høst og legger opp programmet. Har en fast kontakt på sykehjemmet som menigheten kan henvende seg til. De har laget en laminert plakat som opplyser om gudstjenesten og bak på den står det som må stelles i stand fra sykehjemmets side. De understreker at det er viktig å lage så tydelige og klare rutiner at alle ansatte kan stelle i stand. Faste arrangement Gudstjeneste kl.11.00 to ganger i måneden. En av disse med nattverd. Prest og diakon kommer en time tidligere, kl.10.00, og snakker med/inviterer til gudstjeneste. En frivillig fra menigheten er også med i tillegg til kantor (organist). Denne er det Sanitetsforeningen som har ansvaret for, både dekking og bevertning. De har laget en nøye instruksjon slik at enhver ansatt skal kunne stelle i stand til gudstjeneste. Samtaler De ukene det ikke er gudstjeneste, kommer presten og har samtaler med dem som ønsker det. Eldres kirkedag Det viste seg at det ikke var lett å få til dette arrangementet på søndag til vanlig gudstjenestetid. Mangel på betjening var et problem høymessetid. Nå er Eldres kirkedag lagt til aktivitetsuka på sykehjemmet. Den uka er det mange arrangement, et av disse er altså kirkedagen. Kirken har opplegget: Forkortet høymesse og en kaffekopp i kirkebenken etterpå. Lions betaler busstransport. Det er jo viktig med transporten, at den fungerer. Det er nok litt forskjellige erfaringer med akkurat denne delen. KONKLUSJON Vi har i denne rapporten trukket fram eksempler på det vi kaller åndelige behov og hvordan vi som kirke og helsevesen kan møte disse i forhold til personer med demens. Vi har også sett hvordan disse behov er forsøkt møtt ved noen sykehjem her i Bodø. Det som er klart for meg etter å ha hatt denne prosjektstillingen, er at behovene er så mye større enn ressurssene. Da tenker jeg på behovet for en person fra kirkens side som kan ivareta og koordinere arbeidet for å møte behovene for åndelig omsorg for denne gruppen mennesker: Personer med demens. Disse behovene vil slik alle prognoser og statistikker forteller oss øke dramatisk de neste årtier. Sykehjemsprest Anne Jørstads mottok i 2010 Olavsstipendet for et prosjekt om tro og
27 demens. Hun intervjuet ti personer med demens om deres liv og tro, seks av disse bodde på sykehjem. Hun skriver om prosjektet : ”Orienteringssansen og hukommelsen er altså ikke intakt. Men informantenes verdier og ønsker er som tidligere: Gudstjenester og møter er viktige arrangementer som de vil delta i…….De vil informeres, inviteres og hjelpes dit når det er nødvendig. Selv om informantene blander nåværende og tidligere praksis, kan de gjøre rede for hva de mener er viktig og givende ved å delta.” 32 Det er en utfordring for kirke og kommune å se disse behovene og å bevilge midler til at en sykehjemsprest kan ansettes med spesielt ansvar for å møte disse behovene. Menighetsprester og diakoner bør ha det daglige og lokale ansvar, men en sykehjemsprest ville kunne trå inn i rådgivende og koordinerende virksomhet i kommunen. Denne presten ville også kunne ha en rådgivende funksjon i forhold til sykehjem og hjemmetjeneste. Behovet for dette er, slik jeg håper rapport fra prosjektleder så vel som fra virksomhetsleder ved Vollsletta viser, tydelig tilstede. Som hun sa, kvinnen vi siterte i innledningen til denne rapporten: ”Jeg må jo få klappe mens jeg husker det!” Det er vårt ansvar som kirke og kommune å legge til rette for at gleden ved øyeblikket, også ved trosuttrykkenes øyeblikk, kan verdsettes og ivaretas. BIBLIOGRAFI Andersson, B. (2005): Så lenge jeg kan vil jeg fortelle Oslo: Luther Forlag Cars, J. og Zander, B. (2002): Samvær med demente Råd til pårørende og hjelpepleiere Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS Dahle, S. og Torgauten, T. I. (2010) Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse Rettigheter og tilrettelegging Oslo: Universitetsforlaget Degnæs, B. (2003) Året med tusen dager Trondheim: Gyldendal Norsk Forlag Eidsvåg, I. (2010): Minnene ser oss Trondheim: Cappelen Damm Engedal, K. og Haugen, P. K. (2006): Lærebok demens Fakta og utfordringer 4. utgave Tønsberg: Forlaget Aldring og helse Fangen, K ( 2010) Deltagende observasjon 2.utg Fagbokforlaget Feil, N. (1993) The Validation Breakthrough Baltimore: Health Professions Press Helse- og omsorgsdepartementet (2007): Demensplan 2015 ”Den gode dagen”. Delplan til Omsorgsplan 2015 32 Jørstad ( 2011)
Page 1 and 2: ”JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKE
Page 3 and 4: 3 Innholdsfortegnelse FORORD ......
Page 5 and 6: 5 kommuniserer, bare noen få enkel
Page 7 and 8: 7 definerer det. Olga Tvedt og Anne
Page 9 and 10: 9 ÅNDELIG LIV OG OMSORG SOM RETTIG
Page 11 and 12: 11 KUNNSKAP OM DEMENS Terje er oppe
Page 13 and 14: 13 Reminisens og validering. Remini
Page 15 and 16: 15 En andaktsform som tar i bruk de
Page 17 and 18: 17 I prosjektet inviterte vi pårø
Page 19 and 20: 19 Personlig har jeg tro på slik j
Page 21 and 22: 21 I Bibelen stilles spørsmålet h
Page 23 and 24: 23 vi både i Det gamle og Det nye
Page 25: 25 Salmer Vi bruker ofte de salmene
Page 29: 29 Disse kan også leses Bondevik,

JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKER DET!” - Kirka i Bodø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?