JEG MÅ JO KLAPPE MENS JEG HUSKER DET!” - Kirka i Bodø

8
En kvinne ba om en samtale. Hun hadde mistet ektemannen sin for ikke så lenge siden. Sorg,
ensomhet, angst- det var hennes hverdag nå. Da jeg spurte henne om hva det nå var som ga
trøst, kom det uten nøling; ” Å be til Gud når jeg har lagt meg”. Hun hadde ikke vært noen
kirkegjenger, hadde levd et stillferdig og noe tilbaketrukket liv. Men bønn var det som hjalp.
Dette hadde hun ikke fortalt til noen andre, sa hun. Det ville altså ikke kommet til uttrykk på
noe inntaksskjema, uansett hvor detaljert utformet det hadde vært. Men fordi jeg som prest
var regelmessig på besøk på sykehjemmet, våget hun be om denne samtalen.
Åndelig omsorg handler om respekt og om å gi verdighet til de trosuttrykk den enkelte
har. Det kan dreie seg om spørsmål på et inntaksskjema og hvordan dette formidles, det kan
være å formidle kontakt med prest/diakon. Det er å våge å være nær den som trenger omsorg,
holde ut smerten, dele gleden, lytte til ord så vel som til andre former for kommunikasjon.
Åndelig omsorg er del av helhetlig omsorg. Og den kan selvsagt hindres både av usikkerhet,
av tidsmangel, av usikkerhet hos den som møter personen. Men dette handler først og fremst
om den andres behov og at disse behov er i sentrum, blir tatt på alvor.
I prosjektet har vi laget en bok ”Blott en dag. Salmer, bønner og bibeltekster til glede og
trosbekreftelse” som inneholder salmer, bønner og bibelsteder som skal bekrefte den tro som
lever i et menneske som ikke selv kan uttrykke dette lenger. Den er ment å være til hjelp for å
gi nettopp åndelig omsorg. Innlæringens tid er forbi. Men det som kan bekrefte og gi glede og
trygghet, skal vi lete etter. Vi har fått gode tilbakemeldinger om at denne boken brukes aktivt
i flere sykehjem, både til glede i hverdagen og til støtte og hjelp på syke- og dødsleiet. 9
I den forbindelse har jeg gjort en undersøkelse blant åtte personer over åtti som var
regelmessige kirkegjengere i Rønvik menighet. Jeg ba dem finne de salmene de var mest glad
i og skrive ned disse. Det ble mange interessante samtaler ut av disse møtene. Jeg ønsker å
bruke salmer som er kjent for den aldersgruppen det er flest av på sykehjem både i nevnte bok
og under andaktene. Salmer er en form for trosbekreftelse som kan nå inn til andre lag enn det
kognitive.
Samtale. Leif har et bilde av Meløy kirke på rommet. Jeg har lest i bakgrunnsopplysningene
at han er fra Meløy. Leif har ikke lenger verbalt språk. De pårørende har som sagt ikke
skrevet noe om hans tilknytning til kirke og tro. Men når jeg peker på bildet og sier at det er
Meløy kirke og sier at ”Der har du nok vært mange ganger ,Leif!” så lyser han opp og vil
fortelle noe. Vi kommuniserer rundt bildet, og han har lys i øynene.
Når vi har anledning og kjenner noe av livshistorien, av steder som har vært viktige, knytter vi
an til dette. Dermed er vi med på å gi verdi til levd liv og til styrking av identitet. På Mørkved
sykehjem gis det regelmessig tilbud om samtale i ukene mellom gudstjenestene. Dette er det
svært bra og godt benyttet tilbud fra menighetens side.
9 Boken kan bestilles på www.kirken.bodo.no