fORkJEMpEREN - Under Dusken

32 

studentavIsa STUDENTAVISA I TRONDHEIM I trondHeIm 1914 - nr. 2008 4 NR. 95. ÅrGanG 1 94. ÅRGANG 24. februar 15. JANUAR - 9. - 28. mars JANUAR 2009 

fORkJEMpEREN 

et portrett av 

desmond tutu 

7 / GanGfelt dreper 28 / tId for sjøslaG 48 / IsfIt-ÅpnInGen

2 innhold 

8 

12 

20 

fAGTIlbUD 

Allmennlærerstudentene ved 

HiST mener høyskolen ikke 

holder det de lover. 

EkSAMEN 

Studenttinget mener det 

er forkastelig at NTNU ikke 

tilbyr psykologieksamener 

på engelsk. 

cERN 

laboratoriet i Sveits 

ønsker norske studenter 

velkommen. 

8 

32 

38 

OppHAVSRETT 

140 000 norske daglige 

brukere kan måtte se seg om 

etter nye fildelingssider. 

DESMOND TUTU 

Én for alle. 

SpIllETS REGlER 

Jakob løvstad lærer oss 

de ekte triksene. 

38 

44 

47 

56 

TVIlSOM bIllETTpRAkSIS 

Jurister mener forbrukerne 

kan ha grunn til å føle seg lurt 

av ISfiTs framgangsmåte. 

TAkkER fOR SEG 

Martin Nordvik har tilbrakt 

mer enn 10 000 timer i 

kinomørket. 

ANMElDElSER 

Vår anmelder snubler i 

kunstner Marte Aas’ 

politiske budskap. 

56 

på side 32 i adressa er det ikke et portrett med tutu. burn! 

Elgesetergate 1, 7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

Annonse: annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir 

delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett 

i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin 

redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til 

å kontakte redaksjonen. 

redaKsjon laYoutsjef 

Stine Aas paxal, Sveinung Waalengen, Tharald 

ansvarlIG redaKtør 

Ingrid Elise kirknes, tlf: 97 51 70 09 

Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes 

christian Eriksen, tlf: 98 48 83 98 

marKedsansvarlIG 

Simen paulsen, tlf: 99 43 88 89 

daGlIG leder 

Hege lind, tlf: 97 50 94 99 

nYHetsredaKtør 

Stian Mathisen, tlf: 93 24 98 62 

reportasjeredaKtør 

David bach, tlf: 41 61 51 41 

KulturredaKtør 

Marit Eline christensen, tlf: 97 62 02 26 

nettredaKtør 

karoline Rossgård Salhus, tlf: 40 23 34 89 

fotoredaKtør 

Marius Nyheim kristoffersen, tlf: 47 64 12 96 

KronIKK- oG debattansvarlIG 

kristin Møller Gabrielsen, tlf: 93 80 52 19 

øKonomIansvarlIG 

Harald Sigurdson, tlf: 48 23 98 77 

masKInIst 

Marvin bredal lillehaug, tlf: 41 16 02 21 

journalIster 

Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, 

Anniken Volden, bjørn Grimsmo, Eline Eidvin, Ella 

Wold, Hanne brønmo, Hanne Strypet, Inger 

Sodeland, Jarl Irgens, Jo Anders Sollien, karoline 

Aursland, krista Indrehus, kristin Møller Gabrielsen, 

pia farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Sara Myhren 

kornberg, Sindre leganger, Siri lillevoll, 

fotoGrafer 

Eivind Sponga, line Skjærvik, Sarah Afeef, Severin 

Sadjina, Simen Haugen Maske, Susann Jamtøy, 

Svein Halvor Halvorsen og Toril Strøm 

nett 

Alexander Stenerud, Isabel byrkjeflot Nærø, 

Mads Outzen, Maria kråkmo, karina Nilsen 

og Thomas Solberg 

Illustratører 

Asbjørn Hammervik flø, bente Aasetre, kristine 

Hovemoen Solli, lisa Solem Sæter, 

Marie Myrvang Norum og Øyvind kvarme 

GrafIsKe medarbeIdere 

brita Sandal (nyhet), Gjermund Rein Gustavsen 

(reportasje), kristin Malvik (kultur), Thea Gunnes, 

Stine krogh Hagen og katrine Elise pedersen 

annonse oG marKedsførInG 

Anette Moseng, David Sneeggen, 

leni larsen Marøen og Therese Rensel 

data 

Espen Auran Rathne, Håvard Aambø fosstveit, 

Johnny liabø, Vidar Tonaas fauske 

og Vytautas Zaleckas 

KorreKtur 

Anders berg-Hansen, Hannah Gitmark, bjørn 

Grimsmo, camilla Sun kilnes og 

kristine Vedal Størkersen 

omslaGsfoto 

Simen Haugen Maske 

GrafIsK utformInG 

Ingrid Elise kirknes 

trYKK 

Grytting

Nest best til slutt 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 

har atter gjennomført brukerundersøkelsen 

«kundetempen» blant sine studenter. 

resultatene fra 2007 ga SiT 63 poeng av 

100 mulige, og administrerende direktør 

knut Solberg bedyret at undersøkelsen 

ikke ville havne nederst i en skuff. Når tallene for 

2008 nå er klare, viser de en marginal forbedring: 

resultatet er 64 poeng. 

et raskt tilbakeblikk på det siste året viser 

framgang i flere store studentsaker. den mest 

synlige endringen som har skjedd, er at rivingen 

av Berg Studentby endelig er påbegynt. 14 år 

etter at vedtaket ble gjort ser det ut til at nye 

studentboliger vil bli en realitet, og forhåpentligvis 

stå ferdig til neste år. Nye Berg blir en kjærkommen 

avlastning i en presset boligsituasjon. dernest ser 

det ut til at planleggingen av et tredje idrettsbygg 

for Trondheims studenter begynner å nærme 

seg slutten. Behovet er skrikende, viser en ny 

undersøkelse, og Fengselstomta er igjen nevnt 

som en aktuell lokasjon for nybygg. 

Studentboliger og idrettsbygg var to av sittende 

styreleder martin Gustavsens kampsaker, og man 

kan nå konkludere med at han foreløpig har lyktes 

med disse. men det er flere områder hvor han og 

samskipnaden fremdeles stanger hodet mot veggen. 

Studentenes psykiske helse er et tema som 

det fortsatt må jobbes hardt med. Undersøkelser 

viser gang på gang at det er denne gruppen av 

befolkningen som sliter mest, med faktorer som 

stress og eksamensnerver. SiT har satt av 850 000 

kroner til dette arbeidet, og midlene har foreløpig 

ikke gitt store resultater. 

Samtidig viser brukerundersøkelsen at det er 

prisene på mat som studenter er minst fornøyde 

med. direktør Solberg påpeker at det bunner i en 

sammenligning med prisen på en vanlig matpakke, 

og ikke kafeene i byen. Og det er helt riktig. Hvis 

en baguette på SiT skal være et alternativ for den 

gjengse student annet enn en og annen gang, må 

den prismessig befinne seg i matpakkeland. 

Fredag om knappe to uker skal ny 

konsernstyreleder i SiT velges. med 64 prosent 

av studentmassen fornøyde, forlater sittende 

konsernstyreleder martin Gustavsen skuta etter 

to år i SiTs konsernstyre. For Gustavsen personlig 

vil summen være et greit resultat, spesielt med 

tanke på at SiT havner på andre plass i konkurranse 

med landets andre samskipnader. 

likevel har man mye å strekke seg etter. målet 

må være en studentmasse hvor mer enn to tredeler 

er fornøyde. 

leder 

kommentar 

TOrBJØrN HÅlANd 

Nyhetsjournalist 

www.underdusken.no 

feilslått kvoteringspolitikk 

Illustrasjon: Lisa Solem Sæter 

ntnu bruker feil virkemidler for å rekruttere jenter til siv. ing.-studiene. 

kOmmeNTAr 

28. oktober i fjor stemte studentenes sivilingeniørråd (sir) 

med stort flertall for å fjerne ordningen med kjønnspoeng 

for jenter ved opptaket til sivilingeniørstudier ved 

ntnu. rådet ønsket kun å opprettholde 

ordningen på de studiene som har 

hatt en jenteandel på mindre enn 30 

prosent de siste tre årene. Det er i dag 

jentepoeng på alle siv. ing.-studier med 

unntak av industriell kjemi og bioteknologi 

og industriell design. 

ntnu har imidlertid ingen planer 

om å endre på ordningen, med 

begrunnelsen at universitetet ikke 

forholder seg til kjønnsfordelingen 

på studiene, men kjønnsfordelingen i 

arbeidsmarkedet. ifølge prorektor Julie 

feilberg kommer ntnu til å fortsette har tatt. 

kvoteringen inntil målet om minimum 

40 prosent kvinner i disse yrkene er nådd. 

selv om universitetet har lov til å bruke kjønnspoeng 

til kvotering, betyr ikke det at det er den beste måten å 

rekruttere jenter på. ved flere av siv. ing.-studiene ved 

ntnu er kvinneandelen over 40 prosent. når flere jenter 

i tillegg blir kvotert inn, oppfattes det som urettferdig 

av guttene de tar plasser fra. ifølge samordna opptak 

er det ingen andre universiteter i norge som har en like 

Det viktigste 

er tross alt ikke 

å få en jevn fordeling 

av menn og kvinner 

i alle yrkesgrupper, 

men å få den enkelte 

til å trives med det 

studievalget man 

utbredt ordning for kvotering som ntnu. 

kjønnskvotering er ikke gunstig dersom jenter som er 

blitt kvotert inn føler seg forskjellsbehandlet, og derfor 

synes de må forsvare at de har lyktes med å komme 

inn på studiet sitt. et viktig prinsipp er at søkere bør 

velges på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke kjønn eller 

andre faktorer. 

ifølge nettsidene til prosjektet «Jenter og data» ved 

ntnu, har alle jentene som de siste årene har kommet 

inn på datateknikk og kommunikasjonsteknologi hatt 

så gode karakterer at de ikke hadde 

behøvd kvoteringspoengene. Det er 

et illustrerende eksempel som viser at 

det er andre tiltak enn kjønnskvotering 

som må til for å få opp interessen for 

ingeniørfag blant jenter. 

ntnu har hatt suksess med «Jenter 

og data», som har som formål å gjøre 

ikt-studiene ved universitetet mer 

attraktive for jenter. eksempler på slike 

tiltak er karrierenettverk, hytteturer og 

en egen datasal for jenter ved disse 

linjene. Det viktigste er tross alt ikke å få 

en jevn fordeling av menn og kvinner i 

alle yrkesgrupper, men å få den enkelte 

til å trives med det studievalget man har tatt. 

i begynnelsen av mars skal ordningen med 

jentepoeng tas opp i forvaltningsutvalget for 

sivilingeniørutdanningen (fus), som kan avgjøre 

saken. nå har sir, som består av fakultetstillitsvalgte, 

studieprogramtillitsvalgte og linjeforeningsledere fra 

alle sivilingeniørstudiene, sagt sin mening. Det bør fus 

lytte til når de nå skal ta stilling til saken. 

3

4 NYHET 

SideN SiST 

Dette har hendt: 

nye studenter til sits styrer 

17. februar valgte velferdstinget sine 

innstillinger til nye styremedlemmer 

til studentsamskipnaden i trondheims 

(sit) styrer. nye konsernstyremedlemmer 

er marius aasprong og runar sivertsen. 

aasprong har erfaring fra velferdstinget, 

og sivertsen har sittet i velferdstingets 

arbeidsutvalg. 

som styremedlemmer for sit kafe og sit 

tapir ble Gunn marit fosshaug og Harald 

sigurdson valgt. 

De nye styremedlemmene skal formelt 

velges av konsernstyret i mars, og tiltrer 

stillingene 1. april. 

frykter elitisme 

kunnskapsdepartementet har lagt fram en 

stortingsmelding om internasjonalisering 

av utdanningen. Departementet vil gi mer 

stipend til dekning av skolepenger ved 

institusjoner av høy kvalitet. 

internasjonaliseringsmeldingens sterke 

fokus på kvalitet gjør at association of 

norwegian students abroad (ansa) 

frykter en elitistisk tilnærming til 

kvalitetsbegrepet for utenlandsstudier. 

– utdanning i utlandet må ikke bli 

forbeholdt de mest akademisk- eller 

økonomisk ressurssterke studentene, sier 

president anders fjelland Bentsen i ansa 

i en pressemelding. 

Han mener regjeringens handlings- 

STUdeNTAviSer: 

forslag er få og snevre. 

– Det er overraskende at halvannet 

år med meldingsarbeid har resultert 

i en omfattende argumentasjon for 

å opprettholde prioriteringer som 

har slått feil, sier ansa-lederen i en 

pressemelding. 

Boikotter fredspris 

organisasjonen marokkanere i 

norge (min) boikotter vinneren 

av studentenes fredspris, elkouria 

amidane. Hun får studentenes 

fredspris for å kjempe mot marokkos 

okkupasjon av vest-sahara. 

min planlegger en demonstrasjon når 

vinneren kommer til trondheim 27. 

februar. 

– vi skal demonstrere utenfor 

olavshallen, sier norsk-marokkanske 

essaoudy najib til adressa. 

ifølge najib vil de fleste marokkanerne 

i trondheim, rundt 30 personer, delta i 

demonstrasjonen. 

min mener saharawiere har samme 

rettigheter som andre marokkanske 

borgere, men erkjenner at det finnes 

menneskerettighetsproblemer i marokko. 

– folk blir ikke undertrykt i det såkalte 

vest-sahara. mediene dekker bare den 

ene siden av konflikten. ingen skriver 

om marokkanerne som blir torturert og 

drept av Polisario, sier najib. 

STUdveST/BerGeN 

Konting koster millioner 

– Det er uheldig for progresjonen til studentene, og hvert eneste 

gjentak av eksamen fører ikke til noen økning i produksjonen 

av studiepoeng ved fakultetet, altså ingen økning i inntekter, 

forklarer rådgiver Jan erik Hatling ved Det juridiske fakultet 

ved universitetet i Bergen til studvest. 

et grovt overslag fra Hatling er at ved hver eksamen tar 100 

studenter den opp på nytt, noe som betyr 1600 studenter per år. 

– Bare i sensurkostnader blir det rundt 900 000 kroner. 

i tillegg kommer administrasjonskostnader, sier Hatling til 

studvest. 

fakultetet bruker dessuten over en halv million på klagesensur 

hvert år. 

Boikottes: organisasjonen marokkanere i norge skal demonstrere mot studentenes fredsprisvinner 

elkouria amidane (foto: fotogjengen). 

Polisario er en organisasjon som 

kjemper for rettighetene til saharawiere. 

kaller Bi prinsippløs 

under Dusken har tidligere skrevet om 

Bi-rektor tom Colbjørnsens ønske om 

å få 70 prosent av studielånet til Bis 

masterstudenter dekket av staten. Han 

argumenterer for at Bi er en selveid 

stiftelse, uten private eiere. under 

tittelen «Prinsippløst fra Bi» i Dagens 

næringsliv 16. februar svarer statsråd 

tora aasland på Colbjørnsens krav. 

– mulighet til å ta skolepenger gjør at 

Bi kan tilby noe annet og i teorien mer enn 

offentlige skoler. Det vil være merkelig om 

myndighetene skal betale for at en privat 

skole skal kunne tilby noe statlige skoler 

ikke kan, skriver aasland i innlegget. 

enormt lærerstudentfrafall 

en ny rapport fra nordisk råd viser at 

frafallet blant lærerstudenter i norge 

SmiS/STAvANGer 

Vil fjerne depositum 

er høyest i norden. rapporten viser et 

frafall på hele 35 prosent i norge, og at 

hver femte student faller fra allerede i 

løpet av det første året. 

– vi synes disse tallene verken er 

overraskende eller negative. mange 

finner ut i løpet av studietiden at 

dette ikke er et yrke som passer dem. 

Læreryrket er meget krevende, og 

mange innser at de faglige kravene 

blir for vanskelige, sier dekan Lasse 

skogvold isaksen ved avdeling for 

lærer- og tolkeutdanning ved Hist. 

isaksen forteller at de har tall på at 

rundt 15-20 prosent slutter etter det første 

året ved lærerutdanningen på Hist. Han 

mener likevel ikke at dette er alvorlige tall. 

– med såpass lave inntakskrav for 

lærerutdanningen i norge er det naturlig 

med et så høyt frafall. mange er for dårlig 

forberedt til utdanningen som møter dem. 

Det er bra at de så tidlig som mulig finner 

ut at dette ikke er et yrke for dem, mener 

isaksen. 

studentparlamentet ved universitetet i stavanger har vedtatt å 

arbeide for å fjerne depositumet som internasjonale studenter må 

betale ved leie av studentbolig. studentsamskipnaden i stavanger 

(sis) er uenig i parlamentets vedtak. De kommer også i framtiden 

til å kreve et depositum på 4000 kroner av internasjonale studenter. 

– Det er stadig studenter som spør meg når de kan få tilbake 

depositumet sitt. Det er vondt å måtte si til dem at de nok ikke 

får det tilbake før de flytter ut, sier leder moses o. ajetunmobi 

i international students union stavanger. 

studenttinget ønsker også depositumet fjernet. 

– Jeg ser på det som ganske alvorlig at sis bolig ikke 

følger studenttingets oppfordring, sier leder Gaute Juveth ved 

studentorganisasjonen. 

minister ønsker studentrådgivere 

olje- og energiministeren 

inviterer studenter til en 

tenketank med direktelinje 

til departementet. 

milJØ 

tekst: Jarl e. irgens 

jeirgens@underdusken.no 

foto: sveinung sundfør sivertsen 

– Dette skal være en arena for å tenke de 

utenkte tanker, uttalte olje- og energiminister 

terje riis-Johansen da han 

besøkte ntnu torsdag 12. februar. 

Han inviterte studenter ved 

universitetet til å bli med i en uortodoks 

idégruppe – en tankesmie med 

direktelinje til departementet. 

– vi trenger kloke hoder som kan 

bringe oss det neste skrittet videre. Jeg 

kan ikke tenke meg noen viktigere jobb, 

understreket riis-Johansen. 

frie tøyler 

De kloke hodene representeres av stipendiater 

fra sentrene som er utpekt av 

forskningsrådet som forskningssenter 

for miljøvennlig energi. ntnu og sintef 

er deltagende i seks av disse sentrene, 

som hver skal stille med to studenter til 

statsrådens tankesmie. 

De utvalgte studentene skal jobbe med 

problemstillingen: «Hvordan kan norge 

bidra med teknologi for å løse energi- 

og klimautfordringen?» utover dette 

har gruppen fritt spillerom, og har blitt 

oppfordret til å tenke nytt og annerledes. 

– vi trenger kreativitet, evne og vilje 

til å tenke utenfor firkanten, informerte 

statsråden. 

UNiverSiTAS/OSlO 

enerGiminister i miLJøBiL: Da ministeren besøkte ntnu tok han seg tid til å 

prøve studentenes bidrag til årets eco marathon-konkurranse. 

etableres nå 

så langt er sju studenter plukket ut 

til prosjektgruppen. Disse kommer 

fra Centre for Zero emission Buildings, 

Centre for environmental Design 

of renewable energy, energi og 

miljø-studiet ved ntnu, og senter for 

fornybar energi. 

– vi håper å få omtrent 15 studenter 

involvert i prosjektet, forhåpenligvis 

også noen fra sentrene i Bergen, på 

Ås og på kjeller, forteller tankesmiens 

prosjektkoordinator, terje mongstad. 

når gruppen er ferdig sammensatt, 

skal studentene møtes et par ganger i 

løpet av våren, før de til sommeren legger 

fram sine resultater for olje- og energiministeren. 

om alt går etter planen, vil 

gruppen sannsynligvis ha innspill til nye 

prosjekter og miljøsatsing i framtiden. 

Skadelig rektorvalg 

universitas melder at ledende personer 

i akademia mener «rektorvalgkampene 

virker ødeleggende eksternt», og at 

politikere i universitetssektoren har uttalt 

at «rektorkampen lammer uio». 

Politikere, forvaltning og næringsliv 

trekker fram de negative sidene ved valget 

i en undersøkelse gjennomført i 2008. 

tidligere stortingsrepresentant for 

krf, arne Lyngstad, etterlyser debatt om 

universitetets samfunnsrolle. 

– kandidatene må bygge et program 

som ivaretar omdømmet eksternt, og ikke 

bare fokuserer på interne prosesser. Det 

medvind 

Professor arne mathias Bredesen ved 

institutt for energi- og prosessteknikk 

tok hjertelig i mot statsråden og hans 

ønske om å opprette en tenketank for 

studentene. 

– kjære statsråd, du har medvind hele 

veien, uttalte Bredesen. 

Han hadde også en oppfordring til 

frammøtte studenter. 

– tenk på hva dere kommer til å holde 

på med om 10, 20, 30 år. Jeg klarer ikke 

en gang å forestille meg det, men jeg er 

sikker på én ting: Det kommer til å bli 

veldig bra. 

statsrådens besøk var et resultat av 

ntnu og sintefs miljøengasjement. De 

to institusjonene er sammen involvert 

i seks av åtte nye forskningssenter for 

miljøvennlig energi. UD 

blir fort slik i universitetsverdenen at man 

tror man befinner seg i sitt eget univers, 

sier han til universitas. 

Lyngstad mener forrige rektorvalg var 

et eksempel på dette. 

– Det var mye fokus på styringssystem, 

og jeg opplevde det som et tilbakesteg i 

forhold til ledelsesmodeller. Dersom man 

har valg til alle lederstillinger vil rektor bli 

svekket i forhold til gjennomføringsstyrke, 

og da blir han fort en gallionsfigur. skal 

man ha en øverste leder må han ha 

gjennomslagskraft sammen med styret 

sitt, sier Lyngstad til universitas. 

Ud FOr 


75 År 

SideN 

Hvis ivar andresen 

var av en eksotisk 

kulør og med noe 

skin av rett kunde 

kalles neger eller 

d a h o m e y a n e r , 

hadde hans konsert kanskje samlet så fullt 

hus som den fortjente, især hvis han hadde 

kunnet synge med nesen eller noe i den 

retning. men ivar andresen er oslogutt 

og har vært vårt land en glimrende representant 

på verdens største operascener 

ved sin praktfulle sangkunst som er frisk, 

mandig, uaffektert og ekte kunstnerisk følt 

og utformet. 

25 År 

SideN 

– studenttingsmøtene 

skal ikke 

være kaffeslabberas 

lenger. 

Jeg har lagt opp 

en ny struktur, 

med strengere møteledelse og hurtigere 

avvikling av møtene, sa den nye ordføreren 

til uD etter siste st-møte. 

møtet ble hurtig avviklet også. De mange 

sakene som skulle behandles ble raskt og 

effektivt klubbet igjennom av den nye 

ordføreren. så var det vel heller ikke så 

mange saker det var uenighet om. Den 

eneste gangen man kunne merke en viss 

uoverenstemmelse var under instillingen fra 

arbeidsutvalget om at lønna til st-lederen 

og de andre formennene skulle forhøyes. 

10 År 

SideN 

et halvt år etter 

det nye idrettsbygget 

åpnet 

på Dragvoll ser 

man nå at alle 

kritikker som kom på forhånd har blitt 

gjort til skamme. kritikken gikk stort 

sett på at huset ville stå ubrukt fordi 

det var for langt fra byen. tvert imot har 

medlemstallet til ntnui gått opp fra rundt 

5000 til 6500. idrettskonsulent arne Brevik 

kan berette at besøket på idrettsbygget er 

over all forventning. 

– en må bestille dagen i forveien for å 

få time på squashbanen, forteller Brevik. 

5

Ja, så må dere huske at det skal 

være ramme rundt annonsene 

da. 0,5 tjukk. 

forSKNiNgSfuNN 

farlige sebrastriper 

Det er mindre farlig å gå over veien der det ikke er gangfelt, mener ntnu-student 

som har forsket på trafikksikkerhet. 

TEKST: stian mathisen illuSTraSjon: Lisa sOLem sÆteR 

Det er mindre farlig å gå over veien der 

det ikke er gangfelt, viser nyere forskning. 

silje aaberge har forsket på temaet, og 

mener det kan skyldes at folk ikke ser 

seg for. 

– folk har retten på sin side, derfor 

går de ofte bare rett ut i gangfeltet uten 

å se seg tilstrekkelig om først, forteller 

aaberge. 

Hun har avlevert masteroppgaven 

«samanlikning av eksisterande gangfelt 

og nye gangfeltkriterium - døme 

frå trondheim» som hun gjennomførte 

som student ved institutt for bygg, 

anlegg og transport ved ntnu. trondheim 

kommune og statens vegvesen var 

også involvert i studien. 

for høy fart 

trondheim har omtrent 4000 gangfelt. 

aaberge har gjort kvantitative 

undersøkelser av 31 av disse. Gang- 

feltene befant seg i soner med fartsgrense 

fra 30 til 50 km/t, og var ikke signal- 

regulerte. Hun målte bilenes fartsnivå, 

og telte antallet fotgjengere som krysset 

veien. Dette avslørte flere problemer med 

dagens gangfeltregulering. 

– Det største problemet er bilenes fart, 

som er altfor høy, mener aaberge. 

Dårlig vedlikehold skaper også store 

problemer. 

– mange steder er oppmerkingen 

nesten slitt helt vekk. skiltingen er også 

svært dårlig – mange steder er skiltene 

skjult av vegetasjon som ikke har blitt 

beskåret, forteller hun. 

fartshumper mest effektivt 

aaberge har kommet fram til flere årsaker 

som gjør gangfeltene utrygge, og har 

kommet med forslag til endringer for 

alle overgangene hun har undersøkt. 

med enkle grep kan kommunen ta hensyn 

til dette ved utarbeiding av framtidige 

gangfelt, blant annet ved at gangfeltkonstruksjonen 

planlegges i samsvar 

med andre trafikkelementer. 

– Det er svært dårlig belysning ved 

mange gangfelt, blant annet fordi gatebelysningen 

ikke er planlagt i samsvar med 

fotgjengerovergangene, mener aaberge. 

Lengden på gangfeltene spiller også 

inn på sikkerheten. 

– mange gangfelt har kryssing over 

flere trafikkfelt. trafikkøyer midt i gangfeltet 

kan gjøre dette bedre, mener hun. 

Det mest effektive tiltaket for å bedre 

fotgjengernes sikkerhet frykter aaberge 

vil føre med seg problemer for tung- 

transporten. 

– Det mest effektive tiltaket for 

å bedre sikkerheten er fartshumper, 

men dette fører også med seg visse 

problemer, blant annet for busser og 

lastebiler, mener hun. UD 


FOrSkNiNGSNyTT 

ECSTaSYS lanGTiDSEFFEKT 

Bruk av ecstasy har en mer skadelig 

langtidseffekt enn tidligere antatt, viser 

en fersk undersøkelse fra Peninsula 

medical school i exeter i england. 

sammenlignet med de som aldri har 

brukt ecstasy, gjør brukere det dårligere 

på tester som undersøker hukommelse, 

konsentrasjon, planlegging og evnen til 

å ta avgjørelser. Brukere har også større 

sjanse for å oppleve depresjoner. 

De dårlige testresultatene oppstår 

ikke bare hos nåværende ecstasybrukere, 

men også hos tidligere brukere, 

som ikke har brukt det narkotiske stoffet 

på over et halvt år. Dette tyder på at 

helseproblemene knyttet til ecstasybruk 

er langvarige. 

FETT SKjulEr alDEr 

noen kilo ekstra fett på kroppen gjør at 

du ser yngre ut, viser en undersøkelse 

gjennomført ved Case Western Reserve 

University i Cleveland, Usa. 

Ved å sammenligne 186 tvillingpar 

har forskere funnet ut at når tvillingenes 

kroppsmasseindeks skilte seg med mer 

enn fire poeng, hadde det stor effekt på 

deres anslåtte alder. For personer under 

40 år virket den tyngste tvillingen eldst, 

men for personer over 40 år virket den 

letteste tvillingen eldst. 

Forskerne antar at årsaken skyldes 

at fettet fyller ut furene i ansiktet, og 

dermed gjør at tykke personer ser yngre 

ut enn de faktisk er. 

nTnu FinnEr KrEFTDrEPErE 

Forskere ved sintef og ntnU har 

oppdaget elleve krefthemmende stoffer 

i bakterier hentet fra havet. stoffene har 

blitt testet mot leukemi og mage-, tarm- 

og prostatakreft. 

– Vi har funnet ut at det blir 

drept kreftceller og at normale celler 

består. Vi har også funnet ut at de 

ulike ekstraktene virker på ulike typer 

kreftceller, sier seniorforsker håvard 

sletta ved sintef til forskningsmagasinet 

Gemini. 

studien har også ført til oppdagelsen 

av tre bakterietyper som produserer nye 

antibiotika. 

stoffene skal nå testes på dyr i 

moskva, og dersom forsøksresultatene er 

positive, er grunnlaget lagt for et patent. 

7

8 NYHET 

studenter slutter 

i misnøye 

Lærerstudentene ved Hist fortviler over endringer i studieplanene. 

– vi ble lovet et studieforløp vi nå ikke får, sier lærerstudent. 

lærerUTdANNiNG 

tekst: inger sodeland 

ingersode@underdusken.no 

foto: marius nyheim kristoffersen 

Det siste året har fagene ved allmennlærerutdanningen 

ved Hist blitt endret 

fra å ha avsluttende eksamener hvert 

semester til ettårsenheter. 

– Dette gjør samarbeidet med ntnu, 

som har halvårsenheter og semesterutveksling 

til utlandet, vanskeligere. 

vi vil ha halvårsenhetene tilbake, sier 

tredjeårs realfagsstudent ina estensen solli 

ved aLt Hist. 

flere av de praktisk-estetiske 

fordypningsfagene ved allmennlærerutdanningen 

har dessuten blitt fjernet. 

– vi føler at vi ble lovet et studieforløp 

som vi nå ikke får. De nedprioriterer 

estetiske fag uten å spørre studentene 

hva vi vil ha. Det er rart at de legger 

ned fordypningen i kroppsøvingsfag og 

mat- og helsefag, når det er et stort fokus 

på kropp og helse i samfunnet, sier 

estensen solli. 

Ledelsen informerer ikke 

Da mat- og helsefaget ble lagt ned, ble ikke 

– misfornøyde studenter bør bytte skole 

Dekan for allmennlærerutdanningen 

mener 

studentene bør forvente 

endringer i fagtilbudet. 

ifølge dekan Lasse s. isaksen ved aLt 

Hist har alle avgjørelsene som er gjort 

vedrørende fagendringer blitt tatt opp i 

fakultetsstyret. Her har studentutvalget 

også vært representert. 

– fakultetsstyret ville beholde hatt 

studentene informert om nedleggelsen av 

skolens ledelse. 

– vi fikk ikke noen informasjon om 

at mat- og helsefaget skulle legges ned 

før vi leste om det i adresseavisen, sier 

estensen solli. 

Dette har ført til at estensen solli har 

opprettet facebook-gruppen «for oss som 

protesterer mot dekanens avgjørelser ved 

aLt Hist». 

– Det virker som om dekanen har tatt de 

fleste avgjørelsene på egen hånd. vi føler 

oss ikke hørt, ikke spurt og vet ikke hva vi 

kan gjøre, sier estensen solli. 

estensen solli og medstudent kristin 

stedje forteller at flere har byttet skole 

etter at skoleledelsen begynte å forandre 

på studieplanen. 

– Jeg har lyst til å flytte, men jeg hadde 

nok blitt værende om de hadde hatt et 

bedre tilbud, sier stedje. 

På facebook-gruppen har tidligere 

studenter skrevet at de byttet skole på 

grunn av problemene de opplevde som 

studenter. 

– Lite fleksibelt 

Leder morten sagberg Johnsen ved Lokallaget 

for pedagogstudentene ved Hist, 

er enig med estensen solli i at halvårs- 

mat- og helsefaget om midlene strakk 

til. men når ressursene ikke strekker til, 

er det min oppgave som dekan å si nei, 

sier isaksen. 

isaksen avviser at studentene ikke 

fikk god nok informasjon om fagendringene 

før han uttalte seg om dem 

i adresseavisen. 

– Høstens studieprogram ble 

presentert den første uken på nyåret. Da 

hadde studentene nesten én og en halv 

måned på å gjøre sine valg, altså fram til 

15. februar, sier isaksen. 

enhetene er mer gunstig for alle parter. 

Han synes det er synd at aLt Hist ikke kan 

tilby emnene studentene vil ha. 

– Det er svært uheldig for de som kunne 

tenkt seg å ha fordypning i eksempelvis 

gym. Jeg regner med at dette primært 

handler om økonomi, og da har vi 

studenter plutselig ikke så mye å kreve, 

sier Johnsen. 

følger stortingsmeldingen 

studentlederen mener likevel ledelsen har 

gjort mange riktige endringer i henhold til 

den nye stortingsmeldingen om allmennlærerutdaninngen 

(se faktaboks). 

– Det er viktig å prioritere kjernefagene, 

og det er viktig å legge opp til 

masterutdanning. Likevel ble denne 

endringen gjennomført vel drastisk i fjor, 

uten at studentene var særlig involvert i 

prosessen, sier Johnsen. 

Han har forståelse for at mange 

syntes endringen var unødvendig og 

frustrerende. 

– at mat- og helsefaget ble lagt ned, 

kom overraskende på oss, og informasjonen 

kunne utvilsomt vært bedre. Det 

har ikke blitt tatt godt nok hensyn til 

studentenes preferanser, mener Johnsen. 

UD 

uproblematisk flytting 

isaksen synes ikke det er problematisk 

at lærerstudentene som er misfornøyde 

med fagtilbudet 

bytter skole. Han 

forteller at det hele 

tiden er bevegelse og 

overflytting mellom 

lærerutdanningene. 

– Jeg er helt enig i 

at om vi ikke har det 

tilbudet som de vil ha, så bør de slutte. 

Det er ikke usunt for studenter å flytte 

på seg, sier isaksen. 

Han forteller at fagtilbudene ved 

høyskoler og universiteter alltid avhenger 

av ressurser og 

søkemasse. 

– fagtilbudet 

vil hele tiden være 

i endring. studentenes 

valg og 

behovene i skolen 

har endret seg. Den 

nye stortingsmeldingen gjør at lærerne 

nå må kvalifisere seg bedre, sier isaksen. 

Det er ikke usunt 

for studenter å 

flytte på seg 

Dekan Lasse Isaksen 

skuffet: allmennlærerstudentene Kristine stedje og ina estensen solli ved hist synes at valgmulighetene i fordypningsfagene har blitt for dårlige. 

framtidsrettet utdanning 

Han påpeker at flere endringer kunne 

blitt gjort i henhold til den nye stortingsmeldingen 

(se faktaboks). 

– egentlig ville det vært aktuelt å endre 

studieprogrammet enda mer i år, slik at 

vi kunne fulgt opp kravet fra regjeringen 

med en gang. vi synes at det er leit at vi 

nå utdanner lærere for gårsdagens kvalifikasjonskrav, 

og ikke for morgendagens, 

sier isaksen. 

isaksen forteller at allmennlærerutdanningen 

legges ned fra og med neste år. 

– Lærere har ikke lenger rett til å undervise 

i alle fag i alle trinn uavhengig av om 

man har noen utdanning i fagene utover 

videregående. Dette har stor betydning 

for vårt studieprogram, sier isaksen. 

Han forstår at mange studenter nok 

kan bli frustrerte fordi de hadde forventet 

en annen vei inn til læreryrket. 

– studentene ser nå at de må jobbe, og 

at kravene blir strengere. Det har nok vært 

rykter om at man bare kan laffe gjennom 

lærerutdanningen, men det kan man 

ikke nå, sier isaksen. UD 


faKTa 

STOrTiNGSmeldiNG Om Ny lærerUTdANNiNG 

Lærere ved trinn 1-7 skal normalt ha 

fire undervisningsfag med vekt på 

begynneropplæring, hvorav norsk 

og matematikk er obligatoriske. 

Lærere ved trinn 5-10 skal normalt 

ha tre undervisningsfag. ingen av 

fagene skal være obligatoriske, men 

det skal være mulighet til å velge 

spesialisering innen ett område. 

Regjeringen legger opp til 

sterkere spesialisering, både 

når det gjelder fag og trinn. 

Dagens allmennlærerutdanning 

endres derfor til en ny 

grunnskolelærerutdanning, 

inndelt i to hovedretninger. 

9

10 NYHET 

visumnekt rammer over 

hundre studenter 

– Går ut over festivalens 

mangfold, mener isfitpresidenten. 

iSFiT 

tekst: kristin møller Gabrielsen 

krimga@underdusken.no 


– søkerne greier ikke å dokumentere 

at de vil returnere til hjemlandet 

etter at festivalen er avsluttet, sier 

kommunikasjonsrådgiver Åsmund eide 

ved utlendingsdirektoratet (uDi). 

i overkant av 100 studenter som er 

invitert til isfit får ikke komme til årets 

festival. Det er spesielt studenter fra 

konfliktpregede afrikanske land, som 

sierra Leone og etiopia, som har fått 

avslag på sine søknader. 

– Generelt har søkerne til denne 

festivalen svak individuell tilknytning til 

hjemlandet, da de gjerne er unge, ugifte 

og uten jobb, forteller eide. 

Han sier uDi har instruert isfit om 

søknadsprosedyrene og hvilke kriterier 

de legger til grunn når de vurderer 

søknadene. 

– vi la vekt på at all dokumentasjon 

som kunne knytte søker til hjemlandet 

måtte vedlegges. Det siste har skjedd i 

liten grad, spesielt for søkerne fra etiopia, 

sier eide. 

uDi har hatt et nært samarbeid med 

isfit, og de anser festivalen som et viktig 

formål for å besøke norge. 

– Der det ikke er et for stort 

utvandringspotensial fra søkerens 

hjemland, vil søknadene innvilges, 

bedyrer eide. 

sterke historier forblir uhørt 

– Det er ikke til å legge skjul på at dette er 

veldig synd. Det er snakk om studenter 

som vi har invitert spesielt til festivalen, 

sier isfit-president trygve thorson. 

Han tror det vil påvirke festivalen 

at det hovedsakelig er studenter fra 

konfliktpregede områder som ikke får 

innreisetillatelse. 

Har sLuPPet inn: internasjonale studenter som har fått innvilget visum til norge venter utenfor samfundet på isFits 

åpningsdag 21. februar. i overkant av 100 studenter ble nektet visum av UDi. 

– Det går ut over mangfoldet i 

festivalen. De har sterke historier å 

fortelle, og isfit er nettopp et slikt sted 

hvor man kan bli hørt, mener thorson. 

i tillegg synes han det er synd for 

studentenes egen del. 

– Dette er ressurssterke studenter 

som har søkt seg hit for nesten et halvt 

år siden, og som både kan bli inspirert 

og lære mye av å delta på isfit, påpeker 

thorson. 

må vise returbillett 

søknadsprosessen for å få innvilget 

visum er komplisert. invitasjonsbrev fra 

isfit, studentbevis, økonomiske garantier 

og dokumentasjon på studentenes 

tilhørighet til hjemlandet må legges fram. 

å få dem til norge, forklarer Goldstein. 

Goldstein understreker at isfit har 

– fra noen land 

kreves det i tillegg 

Generelt 

informert de norske 

ambassadene om 

at de har billetter 

eller reservasjon på 

billetter til hjemturen, 

har søkerne til 

denne festivalen svak 

hva isfit er, samt 

gitt dem lister 

over hvem som er 

informerer deltagersjef 

Hanne Goldstein. 

Hun forteller at 

individuell tilknytning 

til hjemlandet, da de 

invitert fra landet 

hvor ambassaden 

ligger. 

isfit i innspurten har gjerne er unge, ugifte 

– vi har hatt en 

jobbet mye opp mot 

enkeltpersoner. og uten jobb. 

god dialog med 

uDi, men vi skulle 

– vi har selv ordnet Åsmund Eide, UDI 

selvfølgelig ønske 

billettreservasjoner for 

at det var flere 

enkelte deltakere, som et siste forsøk på deltakere fra afrikanske land, sier hun. UD

12 NYHET 

ingen språkvalg på flerva lgseksamen 

Psykologisk institutt 

tilbyr studentene 

flervalgseksamen kun 

på norsk. – forkastelig, 

mener studenttingsleder. 

ekSAmeN 

tekst: siri Lillevoll 

sirili@underdusken.no 


Det vil nå ikke være mulig å ta flervalgseksamen 

på andre målformer enn bokmål 

og nynorsk ved Psykologisk institutt ved 

ntnu. 

– Det er forkastelig at instituttet 

opererer med en slik politikk. Dette 

er veldig uheldig for internasjonale 

studenter som ikke behersker norsk 

godt nok, sier leder Bjørnar kvernevik 

ved studenttinget ntnu (sti). 

Han forsikrer at dette er et vedtak sti 

vil jobbe for å få endret. 

– Dette er en håpløs beslutning som 

vi ønsker å endre på, sier studenttingslederen. 

student påtvunget norsk 

– Da jeg skulle krysse av hvilket språk 

jeg ville ha eksamen på, kunne jeg bare 

velge mellom bokmål og nynorsk, sier 

den bulgarske studenten valentina 

atanasova. 

Hun tar en bachelorgrad i psykologi 

ved ntnu, og planlegger å være i norge 

fram til 2011, men føler at hun ikke behersker 

norsk så godt ennå. Dette semesteret 

tar hun fagene sosialpsykologi og biologisk 

psykologi. 

– Jeg tror det vil bli vanskelig for meg 

å ta eksamen på norsk i disse fagene. 

Bøkene mine er jo på engelsk, men jeg 

føler meg ikke god nok i norsk til å gjennomføre 

en eksamen på norsk, sier hun. 

atanasova legger til at det er flere som 

har reagert på at det ikke er mulig å ta 

eksamen på engelsk. 

– flere studenter, også norske, har stilt 

seg undrende til denne ordningen. Det 

har vært en del spørsmål via it’s learning, 

men svaret fra instituttet er alltid at «slik 

er det bare», sier hun.UD 

manGLer ressurser: Psykologistudentene ved Dragvoll har ikke mulighet til å få flervalgseksamen på engelsk. instituttet hevder en slik ordning er for ressurskrevende. 

– sånn er det bare 

Psykologisk institutt synes det er er for krevende å 

tilby flervalgseksamen både på norsk og på engelsk. 

seksjonsleder Åse Berg ved svt-fakultetet 

ser ingen problemer ved ikke å 

tilby eksamen på andre språk enn 

norsk. 

– Det er jo snakk om emner der fore- 

lesninger gis på norsk. Jeg kan forstå at 

et pensum på engelsk kan gi opphav til 

misforståelser, men kvalitetssikringen av 

flervalgseksamen skal være såpass høy 

at dette ikke skjer, sier Berg. 

Hun forstår at det kan være et problem 

for internasjonale studenter. 

– men sånn er det bare, sier seksjonslederen. 

krevende database 

– Å ha spørsmålsdatabasen på flere 

språk er ressursmessig krevende, men 

det er også språkmessige grunner til at 

instituttet har bestemt seg for å gi alle 

flervalgseksamenene kun på norsk, sier 

førstekonsulent vibeke aalmo ved Psykologisk 

institutt. 

aalmo forklarer at studentene ble tatt 

med på råd før avgjørelsen ble tatt. 

– studentene ble spurt før vi tok 

beslutningen. Den gang var det viktigst 

for studentene at retningslinjene 

var ensrettede og forutsigbare. Disse 

retningslinjene ligger tilgjengelig for 

alle aktuelle studenter på it’s learning, 

sier aalmo. 

studenter bør kunne norsk 

Professor arnulf kolstad er fagansvarlig 

i emnet sosialpsykologi. Han mener det 

ikke er et problem at eksamen bare blir 

gitt på norsk. 

– Det er meg bekjent at studenter på 

dette nivået skal ha bestått norsktester, 

og vi må derfor gå ut fra at de behersker 

norsk godt nok til å kunne gjennomføre 

en eksamen, sier kolstad. UD 

Å ha spørsmålsdatabasen 

på flere 

språk er ressursmessig 

krevende. 

Åse Berg, seksjonsleder 


DøDens DaL: slik ser sit for seg et idrettsanlegg i Dødens dal ved Gløshaugen. 

(Illustrasjon: SiT) 

vil ha idrettsbygg og uteanlegg 

samskipnaden sliter med overfylte lokaler ved idrettsbyggene 

Gløshaugen og Dragvoll. nå planlegger de 

nytt idrettsbygg og utendørsanlegg. 

velFerd 

tekst: Jo anders sollien 

joanders@underdusken.no 

studentsamskipnaden i trondheim (sit) 

er i siste planleggingsfase for et nytt 

idrettsbygg og utendørs idrettsanlegg. 

– Plasseringsmessig er fengselstomta 

bak samfundet ideell som bindeledd 

mellom Gløshaugen og studentene 

som bor i sentrum, sier administrerende 

direktør knut solberg i sit. 

alternative plasseringer for idrettsbygget 

er blant annet kalvskinnet og 

området rundt Lerkendal stadion. Dragvoll 

og Dødens dal er blant alternativene 

for et utendørs idrettsanlegg. 

mange muligheter 

– vi ser for oss flere mulige tilbud, både 

ved idrettsbygget og utendørsanlegget, 

sier solberg. 

Han vil ha fotballbane, basketballbane, 

volleyballbaner og klatrevegg samlet i et 

utendørs idrettsanlegg. treningsstudio, 

velværerom, spinningsal, squashceller, 

idrettshall for håndball, svømmehall og 

garderober med badstu danner grunnlaget 

i modellen for det nye idrettsbygget. 

overfylte idrettsbygg 

en rapport utarbeidet av sit viser at det 

er stort behov for et tredje idrettsbygg. 

i 2008 brukte 13 000 studenter idrettsbyggene 

ved Gløshaugen og Dragvoll. 

sit forventer at brukergruppen vil 

fortsette å øke jevnt de neste årene. 

– vi har noen flaskehalser som vi vil 

jobbe med for å bedre idrettstilbudet til 

studentene, sier solberg. 

i dag er kapasiteten fylt opp alle 

ukedager etter klokka 15.00. treningsstudioene 

er overbelastede, og det 

mangler et tilbud for spinning på idrettsbygget 

Gløshaugen. 

– timeplanene for bruk av haller 

og saler er helt fulle. Gruppetreninger 

som aerobic og spinning fylles opp tidlig. 

tilbudet svarer ikke til etterspørselen, 

sier solberg. 

undersøkelsen sit har gjennomført 

viser at av studentene som trener 

bruker 49 prosent Gløshaugens treningstilbud, 

30 prosent Dragvoll og 16 prosent 

kommersielle treningssentre. 60 prosent 

av studentene ved ntnu og 20 prosent 

av studentene ved Hist benytter sits 

idrettstilbud. UD 

13

14 NYHET 

samskipnaden nest best 

studentene er mer 

fornøyde med studentsamskipnaden 

enn 

noensinne. men 

studentene mener kantineprisene 

er for høye. 

velFerd 

tekst: tharald Giæver 

tharaldgi@underdusken.no 

foto: severin sadjina 

studentsamskipnaden i trondheim (sit) 

er nest best av studentsamskipnadene i 

norge, viser en fersk brukerundersøkelse 

hvor 64 prosent av respondentene var 

fornøyde med sits tjenester. Dermed 

gjør de det litt bedre enn i fjor, og havner 

kun bak studentsamskipnaden i agder 

på popularitet. 

konsernsjef knut solberg i sit er 

godt fornøyd med resultatene av undersøkelsen. 

– Brukerundersøkelsen er det viktigste 

måleverktøyet vi har for å finne ut hvor 

godt vi gjør det. mens bedrifter kan måle 

hvor mye penger de tjener, måler vi vår 

suksess i studentenes tilfredshet, sier 

solberg. 

Grunnen til at sit får høyere totalpoengsum 

i år enn i fjor, er hovedsaklig 

at studentene er mer fornøyde med 

informasjonsflyten. De er også mer 

tilfredse med hovedkafeene til sit. 

– vi har det siste året rustet opp 

kafeene både på Dragvoll og tunga, 

samt storkiosken på stripa. vi stod også 

på stand i høst og informerte om helsetjenestene 

våre. Disse tiltakene ser ut til 

å ha hatt effekt, sier solberg. 

matprisene ergrer mest 

På tross av at de er mer tilfredse med 

mattilbudet, er matprisene fremdeles 

det studentene er minst fornøyde med. 

solberg mener de har en utfordring framover 

med å kunne tilby måltider til en 

pris som er på linje med det studentene 

forventer. 

– Problemet er at studentene ikke 

sammenligner prisene våre med prisene 

på kafeer i byen, men med prisene på 

matpakkene sine, mener solberg. 

Han forteller at studentene nå får 

mulighet til å smøre sin egen mat i 

kafeene, og at de skal fokusere på alltid 

fokus: Daniel hammergren i Velferdstinget mener sit må fokusere på at alle ansatte skal gjøre studentene fornøyde. 

å kunne tilby rimelige retter. i tillegg har 

studentene det siste året selv fått forsyne 

seg av tilbehøret til middagene. Dette er 

en ordning sit vil videreføre. 

– vi tar prisutfordringen på alvor. vi 

skal ha tilbud både for dem som vil spise 

så rimelig som mulig, og for dem som vil 

unne seg noe ekstra, sier solberg. 

– fortsatt mulig å forbedre seg 

nestleder Daniel Hammergren i velferdstinget 

mener at toppledelsen i sit bør 

jobbe med å få ansatte lenger ned i 

systemet til å bli like studentbevisste 

som dem selv. 

– Ledelsen er veldig fokuserte på at 

studentene skal være fornøyde. om de 

fortsetter å fokusere på at alle i sit skal 

gjøre det samme, kommer de nok til å 

oppnå enda høyere poengsum ved neste 

undersøkelse, mener Hammergren. 

Han mener studentene jevnt over 

er godt fornøyde, og viser til den jevne 

framgangen siden målingene startet 

i 1998. UD

krever enGeLsk: Leder michel el Ghaba i isU trondheim er misfornøyd med at flere av ntnUs nett-tilbud ikke er på engelsk. 

Dårlig informasjon på engelsk 

internasjonale studenter finner ikke fram på ntnus 

nettsider. universitetet er enige i at nettsidene er 

for dårlige. 

TilreTTeleGGiNG 

tekst: stine Paxal 

spaxal@underdusken.no 


en fersk rapport fra internasjonal seksjon 

ved ntnu viser at de 

fleste internasjonale 

studentene i trondheim 

klager på dårlig tilrettelegging 

av informasjon 

på engelsk ved ntnu. 

Leder michel el 

Ghaba ved trondheims- 

avdelingen av international 

students’ union 

of norway (isu) har 

fått mange tilbakemeldinger 

fra internasjonale 

studenter som mener 

ntnus engelske nettsider 

er for dårlige. 

– kun halvparten av 

teksten som er tilgjengelig 

på ntnus norske 

kun halvparten 

av 

teksten som er 

tilgjengelig på 

ntnus norske 

nettsider er også 

tilgjengelig på 

engelsk. 

Michel El Ghaba, 

International 

Students Union of 

Norway 

nettsider er også tilgjengelig på engelsk. 

ntnu må oversette all informasjonen til 

engelsk, mener han. 

intranett kun på norsk 

Blant sidene som kun foreligger på norsk 

er innsida, nettportalen til ntnus interne 

nettsider. 

– ettersom innsida kun 

eksisterer på norsk, får ikke 

de internasjonale studentene 

med seg den samme 

informasjonen som de 

norske, sier Ghaba. 

engelske versjoner av 

it’s learning og ntnus 

webmail er ikke tilgjengelige 

fra ntnus engelske 

nettsider. 

– selv om både it’s learning 

og Webmail finnes 

i engelsk versjon, er de 

vanskelige å finne fram til, 

ettersom man må gjennom 

den norske innsida for å 

finne lenkene, sier han. 

Ghaba stiller seg 

bak funnene i rapporten fra interna- 

sjonal seksjon. Denne viser at både 

eksamensdatoer, forklaring for bruk av 

hjelpemidler på eksamen og registrering 

av studentkort er problematiske å finne 

fram til for internasjonale studenter på 

ntnus nettsider. 

ntnu enige i kritikk 

– Jeg er enig i at informasjonen på ntnus 

engelske nettsted har vært for dårlig. 

Høsten 2008 startet derfor informasjonsavdelingen 

et prosjekt for å forbedre 

ntnus engelske nettsted, sier informasjonssjef 

Christian fossen ved ntnu . 

Å forbedre innsida prioriteres høyt 

av informasjonsavdelingen. 

– vi har vært i samtaler med isu 

angående hva vi bør gjøre med innsida. 

vi har i år fått rom i budsjettet for å 

opprette en ny intranettløsning for 

ntnu. i forbindelse med dette prosjektet 

skal vi selvfølgelig ha fokus på intern 

kommunikasjon mellom engelskspråklige 

ansatte og studenter, sier fossen. 

Han påpeker at de eksterne nettsidene 

først og fremst skal fungere som 

rekrutteringsverktøy. 

– Det er viktig å huske at informasjonen 

på de engelske eksternwebsidene 

har eksterne målgrupper, og at de 

primært skal fungere i rekrutteringsøyemed, 

sier informasjonssjefen. UD 


miN STUdieTid 

Elin Alvestrand 

rekTOr ved drONNiNG mAUdS 

miNNe HØGSkOle (dmmH) 

FØrSkOlelærerUTdANNiNG i BOdØ, 

HOvedFAG i FØrSkOlepedAGOGikk 

ved dmmH 

Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? 

– Jeg ville ha en utdanning der jeg kunne 

arbeide med mennesker, men samtidig 

tilbringe tid ute. som førskolelærer veiledet 

jeg førskolelærerstudenter som var i praksis i 

barnehagen. Det likte jeg godt. Derfor startet 

jeg på hovedfag i førskolepedagogikk ved 

Dmmh i 1985 for å kunne undervise i førskolelærerutdanningen. 

Hvordan var du som student? 

– Jeg tror nok jeg var en litt tilbakeholden og 

beskjeden student, men fulgte opp studiene 

til tross for at jeg hadde mange gjøremål på 

fritiden, særlig i Bodø, men også en del her i 

trondheim. 

Hva er ditt beste minne fra studietiden? 

– Det er jo mange gode minner fra den tiden. 

Jeg likte særlig godt fagene musikk og pedagogikk. 

ellers er det vel alt vi fant på i fritiden 

jeg husker best. Det var jo mange soldater i 

Bodø. særlig husker jeg turene til 

sulitjelma for å gå på ski seint i april. ellers 

husker jeg hybellivet, der vi kom sammen, 

drakk te, spiste ost, brente stearinlys, strikket 

og pratet. 

og ditt verste? 

– Det må være eksamen i blokkfløyte. Jeg fikk 

en meget god karakter, men det var et 

mareritt å avlegge eksamen. Kun meg, blokkfløyta 

og to sensorer. 

Har du en morsom historie å fortelle fra 

studietiden? 

– Jeg har ikke en spesiell morsom historie å 

fortelle, men jeg glemmer ikke spenningen de 

gangene vi satt som sild i tønne i en aula på 

en skole og en som kommenterte på telefon 

fra bortekampene til Bodø/Glimt. Jeg er 

fortsatt Glimt-fan. 

Har du noen råd til dagens studenter? 

– nyt studietiden, knytt varige vennskapsbånd 

og bruk de mulighetene studiet og 

studietiden gir. 

Av Torgeir Jorem 

17

18 

australia brenner 

så langt er 209 døde og minst 7000 hjemløse. Brannene i 

australia preger samtlige innbyggere, også studentene. 

TrANSiT 

TraNSiT / foKuS PÅ uTDaNNiNg uTENfor NorgE 

HeteBøLGe: australia opplevde en hetebølge som førte til at temperaturen steg til 46 grader i forkant av brannene som har herjet landet. her ved Bunyip state Park, 125 kilometer fra melbourne (foto: AFP / Scanpix). 

tekst: anne marit Haugland Grimsbo 

grimsbo@underdusken.no 

marte ur Løvaas fra mandal studerer 

internasjonale relasjoner ved universitetet 

La trobe i melbourne. Hun kom til 

australia rett før brannene startet. 

– Det er dyster stemning her, sier 

sørlendingen. 

Hun kan fortelle at regjeringen samarbeider 

med røde kors for å samle inn 

penger, klær og annet som trengs. 

– Det er flere tusen som har mistet 

mange av sine venner, familiemedlemmer 

og dyr, i tillegg til at mange 

er husløse. overalt møter vi folk som 

samler inn penger. De forteller historier 

om venner som har mistet alt, sier Løvaas. 

tidvis spredte brannene seg med en 

hastighet på 250 kilometer i timen, et 

resultat av ekstrem tørke og sterk vind. 

mange prøvde desperat å redde husene 

sine. for de aller fleste gikk det ikke. 

– Jeg har registrert at sola til tider har 

vært rød. folk mener det er på grunn av 

brannene, sier hun. 

flere akademikere døde 

university World news skriver at 

professor richard Zann måtte gi tapt 

for flammene sammen med sin datter og 

kone. Han er én av et halvt dusin akademikere 

som skal være drept i brann. som 

så mange andre bestemte familien Zann 

seg for å bli hjemme og prøve å redde 

huset. flammene ga dem ingen tid. 

Professor Zann var en anerkjent foreleser 

og forsker ved La trobe, universitetet 

hvor ur Løvaas studerer. utdanningsinstitusjonen 

har campuser i rurale 

strøk av victoria, henholdsvis Bendigo og 

Beechworth. Begge ble rammet av flammene. 

andre campuser ved universitetet 

har gjort i stand senger og oppholdsrom 

for hjemløse etter brannene. nødhjelpsarbeidere 

oppholder seg også her. 

Leder for markedsavdelingen, 

Christina Buckridge ved university of 

melbourne kan melde om de samme 

tendensene. 

– to av våre professorer og en student 

som oppholdt seg i området har mistet 

livet. i tillegg har noen av våre ansatte 

hjem og gårder i området, sier Buckridge. 

universitetet har også satt en av sine 

campuser til disposisjon for folk som nå 

er husløse, og veterinærskolen har tilbudt 

seg å hjelpe skadde dyr gratis. 

– våre studenter og ansatte er dypt 

berørte av denne tragedien, som alle 

andre australiere, sier hun. 

Hele australia berørt 

selv om brannene bare herjer i delstaten 

victoria, er praktisk talt hele australia 

rammet. 

Joseph Dominguez studerer ved 

universitetet i new south Wales, men 

har for øyeblikket praksis i tasmania. selv 

er han ikke direkte berørt av tragedien, 

men forteller at folk holder på med hjelpearbeid 

og innsamling overalt. 

– De har tatt i bruk en fotballbane 

her som midlertidig campingplass for 

ofrene i skogbrannene. i tillegg har militæret 

tilbudt nødhjelp, og regjeringen har 

snakket om å bruke millioner av dollar på 

bobiler til de som nå er husløse, sier han. 

i skrivende stund er dødstallet 209. 

Det forventes å stige ytterligere. Joseph 

har hørt om familier som prøver å redde 

hus og hjem, men som må gi tapt mot 

flammene. 

– slektninger av naboen min mistet 

alt de eide, sier han. 

Hans oppfatning er at man enten 

flykter tidlig eller blir hjemme og kjemper 

for eiendelene sine. Han mener at regjeringen 

burde utvikle en evakueringsplan 

for tett befolkede områder som er i 

faresonen for skogbranner. Han har også 

hørt snakk om et alarmsystem som skal 

varsle når fare er på ferde. 

mistenker ildspåsettere 

michon fleet studerer ved universitetet 

i sydney. Hun tror ikke et alarmsystem 

vil hjelpe. 

– Hvis brannen først er i gang, kan 

du ikke stoppe den fra å ødelegge huset 

ditt. alt du kan gjøre er å redde deg selv, 

sier hun. 

© planiglobe.com 2008 

Indonesia 

Western Australia 

Northern 

Territory 

Australia 

South Australia 

hovedstad: Canberra 

Queensland 

Victoria 

New South Wales 

Flateinnhold: 7 686 850 km² 

innbyggere: 21 millioner (2007) 

Melbourne 

Består av seks delstater: new 

south Wales, Queensland, south 

australia, tasmania, Victoria og 

Western australia. 

Kilder: Caplex, australia.gov.au 

Det er ikke 

noe nytt at 

vi har skogbranner 

i australia, men det 

har aldri vært så ille 

som nå 

Michon Fleet, student 

Hun har delte meninger om folk som 

blir hjemme i desperasjon for å redde 

husene sine. 

– På den ene siden er det heltemodig 

å kjempe for hjemmet sitt, men på den 

andre siden er det mye større sjanse for 

å overleve hvis man flykter. Da ville 

det heller ikke ha vært nødvendig for 

brannmenn, politi og annen beredskap 

å risikere livene sine for å redde andre, 

mener hun. 

aftenposten melder at politiet er 

sikre på at enkelte av brannene er påsatt. 

De har pågrepet én person, og mistenker 

flere. 

– selv om brannene kanskje er påsatt 

noen plasser, tror jeg mange har startet 

naturlig, sier fleet. 

i dagene før det tok fyr opplevde 

australia en hetebølge uten sidestykke, 

og sammen med langvarig tørke ga dette 

gode forhold for skogbrann. australierne 

er nå nede på nivå fem i vannbegrensninger, 

og den langvarige tørken ser ikke 

ut til å gi seg. 

– Det er ikke noe nytt at vi har skogbranner 

i australia, men det har aldri vært 

så ille som nå, påpeker studenten. UD 

NOTerT 


irEr FrYKTEr SKolEPEnGEr 

Over 15 000 studenter demonstrerte 

i Dublins gater mot den foreslåtte 

gjeninnføringen av skolepenger for 

studenter i irland, melder University 

World news. 

For et halvt år siden mente få det 

ville være mulig å innføre avgifter for 

studenter i irland, men finanskrisen 

tvinger landets regjering til å vurdere 

om slike avgifter skal gjeninnføres fra 

og med september. 

irland avviklet ordningen med 

avgiftsbelagt høyere utdanning på 

midten av 1990-tallet. 

oVErFYlT i FranSK VEST-aFriKa 

studentmassen ved universitetene i 

de 20 fransktalende landene sør for 

sahara vil øke fra 400 000 i 2005 til to 

millioner i 2015, melder Le monde. 

i mali, Kamerun, Benin og senegal 

er det forventet at antallet studenter 

vil øke med mer enn 150 prosent. 

Både inntakskravene og 

avgiftsnivået ved universitetene i de 

fransktalende delene av afrika ligger 

lavere enn ved institusjonene der det 

foreleses på engelsk. 

DanSKEr Kan FÅ laVErE STiPEnD 

en skattereform i Danmark kan føre til 

at statlig støtte til høyere utdanning 

reduseres fra seks til fire år, melder 

University World news. motstandere 

av forslaget mener reformen vil sette 

kampen for sosial likhet tilbake med 

flere tiår. 

Danske studenter får et månedlig 

stipend på 5000 danske kroner. Dette 

tilsvarer omtrent 5930 norske kroner. 

i tillegg til stipendet kan studentene 

søke om studielån. 

inDonESErE PuBliSErEr iKKE 

Det indonesiske institutt for vitenskap 

er bekymret for at landets universiteter 

ikke publiserer nok teknologisk 

forskning, melder University World 

news. Publiseringsraten til indonesiske 

forskere er langt lavere enn kollegene 

i nabolandene singapore, malaysia, 

thailand, Filippinene og indonesia. 

et forslag som har blitt fremmet er 

å øke støtten til oversetting av tekster 

fra indonesisk til engelsk, siden mange 

forskere ikke behersker begge språk 

godt nok til å publisere på engelsk. 

19

20 

iNTervJU med 

JeNS viGeN 

LeDeR FOR BiBLiOteKet OG aRKiVet 

VeD CeRn. (COnseiL eUROPéen POUR 

La ReCheRChe nUCLéaiRe) 

DagSorDEN / faKTa og mENiNgEr om ET aKTuElT TEma 

Jakten på universets hemmelighet 

når man forsker på «the big bang», lar man seg ikke stoppe av et smell. 

dAGSOrdeN 

tekst: kristin møller Gabrielsen 

krimga@underdusken.no 

iLL.: asbjørn Hammervik flø 

Hva er egentlig Den europeiske organisasjonen 

for kjernefysisk forskning, 

bedre kjent som Cern? 

– Cern er et stort europeisk fysikklaboratorium 

som befinner seg åtte 

kilometer utenfor Genève. mandatet er 

at man skal kunne utføre partikkelfysikk- 

eksperimenter som er for kostbare til at de 

kan gjøres i forskernes hjemland. Det er 

svindyre eksperimenter som foregår her. 

Hva var grunnen til at Cern plutselig 

ble så kjent i høst? 

– Cern har gått fra å være et sært 

laboratorium til noe alle vet om, og 

det skyldes den nye store partikkel- 

akseleratoren, Large Hadron Collider 

(LHC). LHC er et unikt prosjekt. Den gjør 

det mulig å studere høyenergi-fysikk. 

vi ser på universets minste byggesteiner, 

og prøver å gjenskape den energi 

tilstanden man hadde umiddelbart etter 

«the big bang». La meg illustrere med 

et mer jordnært eksempel: alle kjenner 

at vi er påvirket av tyngdekraften. 

vel, all vår viten fungerer i dag etter 

standardmodellen (en teori som beskriver 

lovene som styrer hvordan partikler og 

krefter mellom dem oppfører seg. red. 

anm.). men den modellen har et problem, 

den tar ikke massen med i betraktning, 

og forklarer dermed ikke hvorfor vi er 

påvirket av gravitasjonskraften. men 

tyngdekraften kan vi jo kjenne og se. 

Det var professor Higgs fra skottland 

som i 1963 sa at det måtte finnes et felt 

som gir partikler ulik masse. Dette fikk 

navnet Higgsfeltet. og til dette feltet 

hører det spesielle partikler som fikk 

navnet Higgs-partikler. ved å kjøre 

partikler i motsatt retning og la dem 

kollidere, utløses det masse energi som 

så forvandler seg til partikler. Blant disse 

håper vi å finne disse Higgs-partiklene. 

men det er ikke bare forskere som jobber 

med LHC. Bare rent praktisk å kjøle ned 

en 27 kilometer lang akselerator til 271 

minusgrader krever flere typer ingeniørarbeid. 

som vi pleier å si: Cern is the 

coolest place in the universe. 

Hvorfor ble det så mye 

snakk om svarte hull i 

forbindelse med Cern? 

– et svart hull er et punkt i 

universet med en spesielt 

kraftig gravitasjon, som 

gjør at ingenting slipper 

ut. og hvis det får sugd 

til seg ting, kan det vokse 

seg større. Cern selv 

hadde tenkt på problematikken 

med et svart 

hull, i forbindelse med 

LHC, men konklusjonen 

i en rapport som kom for 

ni år siden var at det ikke 

kom til å skje. 

og i høst var likevel hele verden redd 

for at dere skulle skape et svart hull? 

– Det er egentlig ganske utrolig. Det ble 

bestemt i 1994 at LHC-akseleratoren 

skulle bygges, og arbeidet har pågått i 

14 år. men tre måneder før den var ferdig 

våknet alle «crackpotene» opp og satt 

fokus på dette med svarte hull. Disse 

pseudoforskerne timet dette perfekt, og 

det ble en interessant effekt. små barn i 

trondheim har kommet opp til meg og 

spurt «Jens, ka skjer når æ dett i et svart 

hull?». så interessen for fysikk har de i 

hvert fall bidratt til å øke. folk flest har 

vel tillitt til forskningen, vil jeg tro. 

Hva skjer med akseleratoren nå? 

– Det skjedde en elektrisk kortslutning 

da vi kjørte den første gangen, noe 

som førte til høy temperatur. Dermed 

smeltet det et hull i akseleratoren. to 

tonn flytende helium, som var nedkjølt 

til 271 minusgrader, ble varmet opp til 

romtemperatur, og det 

ekspanderte kraftig. 

Det førte til at akseleratoren 

ble ganske 

deformert. vår topprioritert 

nå er å lage et 

sikringssystem som 

skal hindre at dette 

skjer igjen. 

– Å kjøle ned 

en 27 kilometer 

lang akselerator til 

271 minusgrader 

krever flere typer 

ingeniørarbeid. som 

vi pleier å si: Cern is 

the coolest place in 

the universe. 

Hva annet foregår 

ved Cern? 

– vel, World Wide 

Web er for eksempel 

utviklet ved Cern. 

når fysikere trenger 

verktøy, er det ikke 

sikkert at det kan brukes av resten av 

verden, men World Wide Web er et 

glitrende eksempel på noe som kan 

benyttes av alle. Det ble utformet av en 

ingeniør som satt i etasjen under meg. 

Hvor lenge har Cern eksistert? 

– Det ble opprettetet i 1954, og var det 

første internasjonale samarbeidet hvor 

tyskland fikk de samme rettighetene som 

de andre landene etter andre verdens- 

krig. forskerene greide å selge ideen til 

politikerne og skaffe penger, fordi det var 

et prosjekt som fikk landene til å samles 

om noe de ikke var uenige i. 

Hvilke land deltar i dag? 

– Per i dag er det 20 medlemsland, og 

et par land er i søkeprosessen. men 

det er forskere her fra land som ikke er 

medlemmer også, fra usa, india, iran, 

irak og flere andre. vi har to og et halvt 

tusen faste ansatte, men i tillegg er det 

rundt åtte tusen vitenskapsfolk som er 

innom Cern i løpet av et år, og de er fra 

hele verden. Det er også to til tre tusen 

andre her fra diverse firmaer som leverer 

tjenester til Cern. 

Du gikk nylig ut i media og sa at det var 

for få nordmenn ved Cern? 

– Ja, og det er ikke bare et norsk fenomen. 

Danmark har for eksempel det samme 

problemet. studentene reiser ikke ut, 

fordi de har det for godt hjemme. men 

Cern tiltrekker seg blant annet store 

mengder italienere, hvorav halvparten 

er kvinner. så det må også ha noe å 

gjøre med hvordan fysikk undervises i 

skolen. Jeg var selv ntnu-student, og 

hadde det så godt at jeg ikke tenkte på å 

reise til utlandet mens jeg studerte. men 

nå forstår jeg at det er viktig å rive seg 

løs og ta et studieår ute. Her ved Cern 

får du prøvd alt, det er internasjonalt og 

utrolig lærerikt. Dessuten er det ikke bare 

fysikere her, laboratoriet er avhengig av 

en rekke andre ingeniørtjenester. Det er 

derfor stor interesse for trondheimsmiljøet. 

flere studenter fra Hist og ntnu har 

avlagt hovedoppgaver her, og det er høyt 

verdsatt. søknadsfristene går ut i mars, og 

vi trenger spesialister i alle typer felt. UD 


21

Meninger Under 

Under Dusken skriver i forrige 

utgave om antallet sensorer 

ved vurdering av avsluttende 

eksamen. Det er forbilledlig at 

Studenttinget og Under Dusken 

tar initiativ i en sak som egentlig 

skulle ha vært tatt opp høsten 

2008. Det er allikevel problematisk 

å ta stilling til saken uten 

å ta hensyn til erfaringene 

med dagens ordninger rundt 

omkring på instituttene. 

Siden starten av tiåret har 

det vært prøvd ut forskjellige 

måter å organisere sensuren 

på. Disse faller i to hovedkategorier: 

fortsatt bruk av ekstern 

sensor i tillegg til faglærer, eller 

kun faglærer som sensor. I de 

tilfellene hvor bare faglærer er 

sensor, vil det i tillegg benyttes 

et mer omfattende kvalitets- 

sikringssystem. 

Erfaringer kan tyde på at 

disse ordningene er omtrent 

like dyre. Flere fagmiljøer har 

derfor gått tilbake til to sensorer. 

Et uttrykt ønske fra studentene 

om to sensorer kan derfor føre 

til at flere deler av universitetet 

kutter ut den ordningen som har 

mest formell kvalitetssikring. 

De ulike studiekulturene 

ved NTNU har eksamener 

som vurderes med forskjellige 

grader av skjønn. Selv om det 

er noe skjønnsmessig vurdering 

på selv det tørreste realfag, så 

er det uten tvil vanskeligere å 

sensurere avlagte eksamener 

innenfor samfunns vitenskap 

og humaniora. Bruken av 

tellende innleveringer og semesterprøver 

varierer også mellom 

de forskjellige fagmiljøene, også 

internt på Gløshaugen og Dragvoll. 

Noen miljøer kan dessuten 

lett hente eksterne sensorer fra 

andre universiteter, mens andre 

må gjennom en mer omfattende 

leterunde. Slike forskjeller taler 

for at det enkelte fakultet og 

institutt må velge den sensurordningen 

som passer best for 

dem. 

Ett av målene med kvalitetsreformen 

var økt kontakt 

Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn 

inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 

1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. 

Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs 

hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: meninger@underdusken.no. Frist: onsdaG 4. Mars 

Monopol medfører ansvar 

STUDENTMEDIA 

Eirik Vikum 

styret, studentersamfundet i trondhjem 

Under Dusken (UD) har hatt 

monopol på formidlingen av 

små og store student- og studie- 

nyheter i byen siden 1914. UD 

konkurrerer med Adresseavisa 

på visse områder, men i det 

meste som blir formidlet på 

avisas 64 sider er det en monolog 

fra redaksjonen til studentene. 

I kjerneaktiviteten til Under 

Dusken finnes ingen konkurrerende 

medier, og derfor er 

det ikke mulig å nå ut til samme 

publikum med svar på kritikk 

eller vinklinger av saker, uten at 

det filtreres gjennom seksjonen 

«Meninger» i nettopp UD. 

Slik vil det alltid være, 

for det er sannsynligvis ikke 

mulig å opprettholde flere 

større studentaviser i Trond- 

Dobbelt så bra med to sensorer? 

EKSAMENSVURDERING 

Magdalon Inge Opdahl 

studenttingsmedlem 

Martin A. Sværen 

Leder av studenttinget ntnU 2007 

heim. Dette kommer særlig av 

økonomiske årsaker. Selv om 

Under Dusken for tiden går i 

overskudd, er avisa på lang sikt 

avhengig av subsidier. 

Under Duskens monopol 

påkrever en kontinuerlig kritisk 

gjennomgang av avisas rolle. Er 

dekningen bred nok, og er den 

rettferdig? 

Det kan virke 

som Under 

Dusken får med 

seg det aller 

meste som skjer 

av viktighet for 

studenter, og 

det gjør de i stor 

grad. Men dét 

er en oppfatning 

som langt på vei hjelpes 

av at det er nettopp UD som i 

størst grad setter dagsorden i vår 

studentboble. Avisa bestemmer 

hva som oppfattes som relevant, 

og det som faller utenfor står i 

UD har en 

voldsom 

makt til å forme 

oppfatningen 

av profilerte 

enkeltpersoner 

fare for å forbli i mørket. 

Dette er dog ikke det største 

problemet avisa har, for 

terskelen for å bli skrevet om i 

UD vil fortsatt være forholdsvis 

lav. UDs største utfordring er: 

Hvordan dekke balansert som 

monopolist? Ingen medier er 

objektive, og alle saker har en 

vinkling. Hvis en 

sak blir dekket av 

UD, og bare av UD, 

vil avisas vinkling 

på saken ha 

stor innflytelse 

på hvordan den 

oppfattes av den 

jevne student i 

Trondheim. 

Det er urimelig å 

forvente at Under Dusken skal 

løse subjektivitetens problem 

og få til en balansert dekning 

av alle forhold, men i enkelte 

tilfeller er det betimelig med 

særskilt forsiktighet. Som for 

eksempel i portrettintervju, 

eller andre saker som helt eller 

delvis fokuserer på personer. 

UD har en voldsom makt til å 

forme oppfatningen av profil- 

erte enkeltpersoner. 

UDs monopol på studentjournalistikk 

i Trondheim 

kommer med et ansvar for 

å dekke bredt, balansert og 

adekvat i forhold til lokale 

forhold, selv om medarbeiderne 

kanskje aspirerer til jobber 

i konkurranseutsatte og aggressive 

landsdekkende dagsaviser. 

Redaktørene i Under Dusken 

har ingen lett jobb. De skal lage 

interessant, nyhetsbasert avis to 

ganger i måneden. De får det 

likevel til, som regel uten at 

det går på bekostning av noen. 

Dette leserinnlegget er forkortet 

for Under Duskens meningsseksjon, 

og kan leses i sin helhet 

på samfundet.no. 

mellom faglærer og student 

gjennom semesteret. Dette har 

på NTNU blant annet ført til 

økt bruk av forskjellige former 

for vurdering underveis. Disse 

vurderingene gjør at avsluttende 

eksamen har mindre 

effekt på endelig karakter. 

Effekten av to sensorer på 

eksamen vil da bli mindre. 

Det NTNU trenger er en åpen 

debatt om kvalitets sikring av 

læring og vurdering, hvor vi 

ikke binder oss for tidlig til 

enkelttiltak. Denne debatten 

må være basert på det siste 

tiårs erfaringer med forskjellig 

praksis, og respekt for fag- 

miljøenes forskjellige behov. 

Investér i 

utdanning nå 

NASJONAL POLITIKK 

Anders Anundsen 

Utdanningspolitisk talsmann for Frp 

Når arbeidsledigheten stiger 

i økonomiske nedgangstider, 

velger flere å ta høyere utdanning. 

Universiteter og høyskoler 

må derfor fra høsten av være 

forberedt på å måtte ta inn 

flere studenter enn tidligere. 

Dette medfører at allerede sulte- 

fôrede utdanningsinstitusjoner 

må få økte bevilgninger. 

Fremskrittspartiet har i 

forbindelse med behandlingen 

av regjeringens krisepakke foreslått 

at det bevilges 400 millioner 

kroner ekstra til universiteter 

og høyskoler i basisbevilgning. 

Målet er å ruste opp institusjonene 

slik at de kan ta i mot flere 

studenter.Vi foreslo også å sette 

av 500 millioner kroner til kritisk 

vedlikehold ved utdanningsinstitusjonene, 

100 millioner 

kroner til bygging av flere 

studentboliger og 250 millioner 

kroner til utstyr og forskningsinfrastruktur 

til universiteter 

og høyskoler. Dette er en langt 

mer offensiv satsning enn 

regjeringen har kommet med. 

Vi kan ikke vente med å 

sørge for at universiteter og 

høyskoler blir i stand til å ta i 

mot flere studenter som følge 

av finanskrisen. Vi vet at det 

kommer til å skje, og derfor må 

vi investere i høyere utdanning 

nå. Høyere utdanning og 

en høykompetent befolkning 

er tross alt viktigste innsatsfaktor 

for å omstille oss, og for 

å sørge for økonomisk vekst når 

finanskrisen en gang går over.

24 

mENiNgEr/ NYHET kroNikk 

Det studentstyrte universitet 

Dagens studenter har gitt fra seg kontrollen over universitetet og gått inn for en 

maktstruktur med ansatte ledere og styrer satt sammen av samfunnet utenfor. 

KRONIKK 

Ivar A. Bjørgen 

Professor i psykologi ved 

ntnU 

I forrige nummer av Under Dusken 

antydes det nærmest som en vits at 

studenter i prinsippet kan søke på 

rektorstillingen ved Universitetet i Oslo. 

Etter samtale med «ansvarlige» av vikles 

tanken ganske fort som urealistisk. Men 

med litt kjennskap til universitetenes 

historie er tanken kanskje ikke så latterlig 

som den fremstilles. 

Studentene organiserte seg 

Ifølge den engelske universitetshistoriker 

Hastings Rashdall er utgangspunktet 

for betegnelsen «universitet» ganske 

prosaisk – eller skal vi heller si praktisk: 

Mest sannsynlig er navnet sprunget ut 

fra middelalderens laug. I Bologna var 

det studentenes organisasjon som ble 

toneangivende av flere grunner, og det 

var det som ga navnet til funksjonen. 

Betegnelsen «universitet» stammer 

derfor sannsynligvis fra studentenes 

laugsdannelse. Studentene åpnet for 

at også utenlandske studenter fikk fri 

adgang til universitetet i Bologna, på 

samme måte som at lærere fra andre 

land kunne få adgang til lærestolene. 

Det var studentenes maktposisjon og 

åpne holdning som langt på vei førte 

til et åpent europeisk studentmarked. 

Bologna trakk helt fra begynnelsen 

til seg studenter fra hele Europa, og det 

var disse utenlandske studenter som 

skapte studentlaugene. Studenter fra 

Bologna hadde borgerrettigheter, og 

de utenlandske studenter skaffet seg 

sine rettigheter gjennom laugene. Alle 

profesjoner hadde nemlig etter romersk 

lov rett til å 

organisere 

seg for å ta 

vare på sine 

interesser, 

og det var 

P a v e n 

som godkjente studentlaugene. 

Fra studentlauget utviklet universitetet 

sin struktur. Lauget oppnådde 

mange praktiske rettigheter for studentene, 

rettigheter både overfor staten så 

vel som byen Bologna. De sørget blant 

annet for avtaler og kontroll med prisen 

på utleie av hybler. De laget også avtaler 

om pris på spisesteder og andre varer. 

Den valgte lederen av lauget fikk 

tittel som rektor og ble valgt ved 

indirekte valg og en skriftlig avstemning 

som ble kontrollert av en dominikansk 

munk. Kravet for å bli valgt var å være 

minst 24 år og ugift. Kollegiet sprang 

ut fra laugsforsamlingen, allmøtet av 

studenter. I denne styrende forsamlingen 

var det tvunget frammøte og alle hadde 

talerett, men rektor kunne begrense taletiden 

for de ivrigste! 

Etter studentenes behov 

Hvordan virket så det studentstyrte 

u n i v e r - 

s i t e t e t ? 

Dette er av 

interesse, 

e t t e r s o m 

reglene fra 

Bologna ble 

norm for flere andre universitet gjennom 

en lang tidsperiode. Her vil jeg bare ta 

opp forholdet mellom student og lærer: 

Studentene ledet og drev universitetet. 

De ansatte og avsatte lærere, og kunne 

stille krav ut fra sine behov. Dette kunne 

de gjøre ut fra sin maktposisjon; det var 

nemlig de som lønnet lærerne. Student- 

ene satte selv opp eksamensordninger og 

Etter hvert fikk foreleserne 

flere praktiske oppgaver, men 

de var fortsatt studentenes tjenere 

Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen 

styringsregler, og lærerne måtte sverge 

lydighet overfor studentrektoren. 

Det er noe meget betydningsfullt i 

dette maktforholdet. Det la vekt på den 

lærendes ønsker og behov. Dette gjør 

mange forhold enklere, og gjør arbeidsdelingen 

mellom de to parter logisk: 

Læresituasjonen ble tilpasset studentenes 

behov gjennom kontrakter med 

lærerne, og disse kunne bøtelegges hvis 

de ikke tilfredsstilte kontrakten. Det er 

verdt å merke seg at rektors lønnsinntekt 

kom fra slike bøter! 

Forelesere risikerte bøter 

Det må jo tilføyes at behovet for lærere 

ved disse studentstyrte universitetene 

først og fremst skyldtes mangelen på 

bøker. Det var bøkene som lokket student- 

ene til lærestedene, og siden det var få 

bøker og mange studenter, trengtes det 

noen som kunne lese høyt fra bøkene. 

Kravet til «foreleserne» var først og 

fremst en høy og klar stemme. Etter hvert 

fikk foreleserne flere praktiske oppgaver, 

men de var fortsatt studentenes tjenere. 

Lærerne måtte ha tillatelse fra rektor 

og studentforsamling for å være borte en 

dag, og for å forlate byen måtte de legge 

igjen et depositum. Det var meget strenge 

regler om punktlighet, med bøter for å 

starte for sent eller å holde på for lenge. 

Det var bøter for å hoppe over noe og for 

ikke å nå bestemte punkter til fastsatt tid. 

Ja, det var til og med bøter for å utsette 

vanskelige poeng til slutten av timen. 

Det var fastsatt datoer for når de 

ulike læretekster skulle være gjennomgått. 

En studentkomité overvåket dette, 

og bøtene ble trukket fra et på forhånd 

innlevert depositum. Når straff først 

skal bringes inn i læresituasjonen, er 

dette den mest logiske og riktige plasseringen! 

Studentene skapte et ordnet 

system – det var i deres interesse. Noe 

å tenke på! Mange av våre tradisjoner 

og seremonier blir meningsfylte – eller 

meningsløse – først når de blir sett i og 

satt i sitt historiske perspektiv! 

Stat og kirke overtok 

De studentledede universitetene dominerte 

i Europa på 1100- og 1200-tallet, og 

noen steder fortsatte det slik til henimot 

1500-tallet. Men disse fristeder for tanken 

ga ofte grunnlag for farlige ideer som 

sto i steil kontrast til maktforholdene 

utenfor. Etter hvert som nasjonalstatene 

utviklet seg, søkte de kontroll 

over universitetetene og virksomheten 

der – studium generale og «ius ubique 

docendi» – retten til å drive slik virksomhet. 

Denne retten ble etter hvert 

regulert av øvrigheten, men med noe 

uklare lederforhold, siden både pave og 

keiser hevdet å ha slik myndighet – og 

disse to var ikke alltid enige! Lærerne ble 

statens tjenere, og læringsstoffet ble ikke 

lenger styrt av studentenes interesser, 

men ut fra statens og kirkens ønsker. 

Fra et læringsperspektiv var dette 

langt på vei en tragedie. Valg av 

problemstilling 

og læringsmåte 

ut fra studentenes 

interesser 

virker svært fjern 

i dag, men er fortsatt 

naturlig fra 

en læringsforskers 

synspunkt. 

Og det at studentene 

skulle ha en 

avgjørende styring av universitetet er 

for mange fremmed og uansvarlig etter 

mange hundre års fravær. 

Selv opplevde jeg som én av to studentrepresentanter 

ved HF-fakultetet i Oslo 

på 1950-tallet at dekanus Einarsen så 

smilende ned på oss og sa: «Nå skal vi 

På denne bakgrunn 

kan det være 

noe vanskelig å forstå 

studentrepresentantenes 

holdning til styringen av 

deres universitet i dag 

snakke om noe viktig, nå må nok guttene 

gå på gangen!» Det var oss unge universitetslærere 

som kjempet gjennom at 

studenter og andre ansatte skulle delta 

i universitets ledelse. Her i Trondheim 

snakkes det ikke om studentopprøret, 

men om dosentopprøret! 

Må gjenvinne kontrollen 

På denne bakgrunnen kan det være 

noe vanskelig å forstå studentrepresentantenes 

holdning til styringen 

av deres universitet 

i dag. De har gått 

inn for en autoritær 

maktstruktur med 

ansatte ledere på 

alle nivå og styrer 

satt sammen fra 

samfunnet utenfor, 

særlig bedriftsledere. 

Det er studentenes 

selvfølgelige rett å 

mene og handle slik, men det vekker 

nysgjerrighet og et ønske om å forstå. 

Jeg opplever at universitets studentene 

på dette punkt i dag ligger ett hakk etter 

studentene på nivået under videre- 

gående skole. Gjennom et utbredt demokratisk 

organisasjon på skolene fra hele 

Les også kronikken «Glemte konflikter» på underdusken.no 



landet representerer Elevorganisasjonen 

for videregående skole (EO) i dag en slagkraftig 

yrkesorganisajon for 150 000 

elever som det blir lyttet til. Studentene 

på NTNU viker nå bort fra slikt ansvar og 

vil ha fast styring, uansett innhold og 

retning. Også de ansatte viker ofte tilbake 

fra deltagelse i demokratiske prosesser 

som krever engasjement og innsats. 

Men autoritære systemer kan være 

farlige. De kan skape grunnlag for 

misbruk av makt. Vennlig lytting til 

ansatte og studenters synspunkter er 

ikke demokrati. Og om de i lengden er 

mer effektive enn fristedene av den type 

som studentene styrte for 1000 år siden 

gjenstår å se. Jeg tror både studenter 

og forskere bør søke sammen og gjenvinne 

kontrollen over universitetet: I 

pendlingen mellom kontroll og frihet 

holder jeg som læringsforsker på at frihet 

også gir det mest effektive og det mest 

«skapende universitetet!» 

Send din kronikk til 

meninger@underdusken.no 

25

Fargerik 

geometri 

Ekkoet av det siste klikket fra en løst Rubiks kube 

kan fremdeles høres på Gløshaugen. 

Reportasje 

28 

32 

38 



Fildelingskrigen 

Pirater er under beskytning. Paradigmeskiftet kommer. 

Livsglad erkebiskop 

Desmond Tutu framstår sliten helt til det øyeblikket han 

«bumper» knoker med ungdommen. 

Sjekkingens ABC 

Spillet fra teori til praksis; to historier fra virkeligheten. 

36 

Foto: Svein Halvor Halvorsen 

27

28 

rEporTasjE 

Paradigmeskifte pågår 

The Pirate Bay-saken har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. 

Ikke så merkelig, den omhandler vår framtid som kulturbrukere. 

TEKST: david BaCH oG CHristian EriKsEn FOTO: Eivind sPonGa IllUSTrASjOn: GjErMUnd rEin GUstavsEn 

VENTER FORANDRING: Forsker Hendrik spilker tror og håper en legalisering av fildeling vil tvinge seg fram. 

Det knatrer i tastaturet mens en over gjennomsnittet 

musikkinteressert gutt på nitten 

år sitter med øynene festet på skjermen. 

Den fungerer som rommets eneste lyskilde. Tastetrykkene 

staver ut «thepiratebay.org», og tegningen 

av en piratskute og et søkefelt fyller skjermen. Han 

bestemmer seg for å søke opp den nyeste skiva til 

favorittbandet sitt, og finner knappen som åpner 

porten til all verdens kulturrikdommer: «Download 

torrent». 

I drøyt fem år har The Pirate Bay herjet med 

film- og platebransjen verden 

kommende dokumentarfilmen Urospredere. 

Siden den mye omtalte razziaen mot hovedkvarteret 

deres i 2007, har svenske myndigheter 

jobbet med å bygge en sak mot Sunde og et av 

verdens største fildelingsnettsteder. Mandag i forrige 

uke begynte den historiske rettssaken. 

– STIMULERER KREATIVITETEN. 

Sosiolog Hendrik Spilker ved Institutt for sosiologi 

og statsvitenskap ved NTNU har forsket på utviklingen 

i bruk av fildeling for musikk og film siden 

2004. Han mener at det 

over. Med den svenske loven 

i hånd har fildelerne gjort det 

hundrevis av andre nettsider 

Vi må innse at tiden der 

folk er selektive og kjøper 

mest interessante ved 

digital musikkdistribusjon 

foregår i skyggen 

verden over ikke har fått lov til 

å gjøre: å vise til hvor man kan 

finne opphavsbeskyttet mate- 

ett og ett album i butikken 

definitivt er over. 

av nedlastningskrigen. 

Småskaladeling, altså 

fildeling mellom venner 

riale. 

– Vi gjør ingenting som er 

Hendrik Spilker, sosiolog 

og bekjente, er den lovlige 

formen. 

ulovlig, vi linker bare til folk 

– Et viktig funn jeg 

som selv har sagt at de har noe. I Sverige er det ikke har gjort er hvor mye lek og kreativitet det er rundt 

ulovlig å linke til materiale, opphavsbeskyttet eller musikknedlastningen. Så mange som 20 prosent 

ikke, sier den norskfinske Pirate Bay-bakmannen av de som laster ned ser ut til å begynne å eksperi- 

Peter Sunde Kolmisoppi i et intervju i den 

mentere med musikk og utvikle seg som musikere, 


forteller Spilker. 

Han forteller at det er storskaladeling, som 

tilfellet er i forbindelse med The Pirate Bay, som 

er ulovlig. 

– Men vi må innse at tiden der folk er selektive og 

kjøper ett og ett album i butikken definitivt er over. 

Han tror en domfellelse av The Pirate Bay kan 

ha store ringvirkninger. Blant annet kan det bety 

inntektstap i millionklassen for teleselskapene, 

mener sosiologen. 

Hvis en rettssak mot The Pirate Bay skulle føre 

fram, tror Spilker teleselskapene blir offeret for neste 

søksmål fra interesseorganisasjonene. 

– Men hvorfor skal teleselskapene saksøkes? 

– Film- og platebransjen har lenge krevd at teleselskapene 

skal stenge muligheten for ulovlig 

fildeling. SiT og NTNU gjør det med sine nett – de 

mottar daglig trusler om søksmål fra bransjen i USA, 

og da finner de ut hvem som laster ned ulovlig, sier 

Spilker. 

ARROGANTE PIRATER. I Stockholm sitter 

fire menn på tiltalebenken. Fredrik Neij, Gottfrid 

Swartholm Warg, Peter Sunde og Carl Lundström 

virker tilsynelatende upåvirket av stundens alvor. 

29

30 

rEporTasjE 

NYE LØSNINGER: Professor trond aalberg ved ntnU mener film- og platebransjen må tenke nytt. 

De er grunnleggerne av nettstedet The Pirate Bay og 

saksøkes for medvirkning til opphavsrettsbrudd, med 

påstand om to års fengsel og krav om 115 millioner 

svenske kroner i erstatning. Likevel sitter latteren 

merkelig løst. Hvordan kan de være så selvsikre? 

Samtidig, på studenthybelen, er en nittenåring i 

ferd med å bryte norsk lov. På forsiden vises, i stedet 

for den karakteristiske piratskuten, en karikatur 

av Tom Cruise og filmbransjens advokat i saken, 

Monique Wadsted. De flankerer djevelen selv, en 

klar beskjed om hva bakmennene synes om saken 

og saksøkerne. Han er på leting etter nye kulturelle 

tilskudd, og søkeordet treffer med en gang: Den 

Oscar-nominerte, opphavsrettsbeskyttede filmen, 

i form av en datafil, vises 

tilgjengelig som en såkalt 

torrent. Han laster den ikke 

ned fra siden, men henvises 

til mennesker andre steder i 

verden som besitter filen og 

gladelig vil dele. 

NEKTER Å BLOKKERE 

TILGANG. Tele selskapene 

har allerede fått merke konsekvenser av den pågående 

jakten på fildelingsnettverkene. Det danske 

selskapet Sonofon, som eies av Telenor, ble sammen 

med landets øvrige teleleverandører pålagt av dansk 

rett å stenge tilgangen til The Pirate Bay i Danmark. 

Norsk film- og platebransje har uttrykt sterke ønsker 

om å få til det samme. 

I et brev til Telenor har Interesseorganisasjonen 

for norske fonogramprodusenter (IFPI) Norge bedt 

selskapet om å blokkere tilgangen til The Pirate Bay 

Spørsmålet kommer når 

man eventuelt blåser i 

basunene neste gang, hva skal 

da stenges ute? 

Leif T. Aanensen, Datatilsynet 

for norske brukere. Dette er noe Telenor så langt 

ikke har rettet seg etter. 

– Nå skal vi først se nøye på brevet fra IFPI, før vi 

vurderer hva vi skal gjøre videre, sier informasjonssjef 

Elisabeth Evjen i Telenor. 

– Hvis man først blokkerer én side, har man skapt presedens 

for framtiden. Er dette noe dere ønsker å gjøre? 

– Det er en av tingene vi er engstelige for. Uansett 

synes vi det er skummelt at en operatør skal begynne 

å sperre innhold, sier Evjen. 

OPP TIL STORTINGET. Avdelingsleder Leif 

T. Aanensen ved tilsyns- og sikkerhetsavdelingen 

i Datatilsynet, støtter Telenor i deres vurdering av 

om nettsiden bør sperres eller 

ikke. 

– Man må huske at 

fildeling i seg selv ikke er 

lovstridig, kun eventuelle 

brudd på intellektuelle rettigheter. 

Vi tror dette er en farlig 

vei å gå, da slike selskaper 

i praksis vil være en form 

for nettpoliti som skal skille 

mellom rett og galt, sier Aanensen. 

– Spørsmålet kommer når man eventuelt blåser i 

basunene neste gang, hva skal da stenges ute? I bunn 

og grunn beror hele saken på folks respekt for hva 

som er rett og galt, noe den til enhver tid sittende 

lovgivende forsamling må avgjøre. Vi andre bør 

akseptere deres valg, vi har tross alt valgt dem selv. 

Altså er dette opp til Stortinget. Men, sett i 

lys av Datatilsynets siste årsrapporter, er ikke dét 

nødvendigvis betryggende. I Under Dusken i fjor 

uttalte Georg Apenes at i løpet av hans 19 år som 

direktør i Datatilsynet kunne han ikke med hånden 

på hjertet si at ett eneste år hadde blitt bedre enn 

året før, når det gjelder personvernet i landet. 

Avdelingsleder Aanensen ser ikke bort fra at 

Telenor kan bli tvunget til å sperre tilgangen til The 

Pirate Bay, slik det er gjort i Danmark. 

– Vi blir stadig overrasket over hvor langt man 

er villig til å gå i såkalt kriminalitetsbekjempelse. 

Hvis rettighetshaverne greier å påvise at et overveiende 

flertall av de 140 000 som besøker nettstedet 

driver ulovlig aktivitet, vil det gjøre noe med oddsen, 

sier han. 

KAN SKJE OGSÅ I NORGE. Marte Thorsby 

er direktør i IFPI Norge. Hun tror ikke det er mulig 

å stoppe fildeling, uansett hvor mange som blir dømt. 

– Vi håper og tror at det kan begrenses. Men da 

trenger vi drahjelp fra myndighetene, som må håndheve 

rammevilkårene, sier Thorsby. 

Thorsby trekker i likhet med Aanensen linjer til 

det som har skjedd i Danmark. Likevel er hun klar 

på at det er myndighetene som må ta tak. 

– Telenor har fått et pålegg som de ikke har rettet 

seg etter, og selv om vi nå sannsynligvis kommer til 

å gå til søksmål rettet mot Telenor, så er det myndighetene 

som må ta avgjørelsen, sier Thorsby. 

En dom mot Telenor for medvirkning til opphavsrettsbrudd 

vil kunne sørge for et liknende utfall her 

i Norge, i form av at The Pirate Bay og andre nettsteder 

for storskaladeling blir blokkert. 

ET VELKJENT SKJERMLYS fyller et mørkt 

rom, og studenten er igjen på vei til sin favorittskute 

på nett. 140 000 norske brukere benytter seg daglig 

av denne nettsiden. En undersøkelse gjort av Statistisk 

sentralbyrå i andre kvartal i 2008 viste at 78 

prosent i aldersgruppen 16 til 24 år hadde lastet ned 

musikk over internett i løpet av de siste tre månedene. 

I gruppen 25 til 34 år var prosentandelen 58. 

Men denne dagen er noe forandret. Nettleseren 

laster ikke siden, den drøvtygger på adressen, stanger 

hodet mot veggen. En melding fra nettleverandøren 

forteller at siden han prøver å nå ikke er tilgjengelig. 

Ingen forklaring. Ingen beskjed om at problemet skal 

løses. «Har det skjedd..?» 

INGENTING TIL OVERS FOR DEM. – Jeg 

har forståelse for begge parter, men det er ikke opp 

til hvem som helst å distribuere. Man skal ha respekt 

for opphavsretten. Samtidig skal det være mulighet 

for rettferdig bruk (med tanke på kopisperrer og 

lignende, red. anm.). Forhåpentligvis vil musikk- 

og filmbransjen tilpasse seg, sier førsteamanuensis 

Trond Aalberg ved Institutt for datateknikk og 

informasjonsvitenskap ved NTNU. 

Som både musikk- og datainteressert er det 

naturlig å se for seg at Aalberg har lastet ned sin 

del av musikk fra nettet siden Napster-tiden. Men 

Aalberg har ingenting til overs for piratkopi- 

ering. Derfor laster verken han eller barna hans ned 

ulovlig opphavsbeskyttet materiale, forteller han. 

– Tror du det har skjedd en holdningsendring til opphavsrett 

de siste ti årene? 

– Nei, man har alltid vært tilbøyelige til å kopiere 

HVEM ER NESTE?: Leif t. aanensen i datatilsynet er skeptisk til å sperre 

the Pirate Bay. (Foto: Berit Roald / Scanpix) 

og bryte opphavsretten. Underholdningsindustrien 

oppfattes som en grisk industri, og det er derfor man 

tillater seg å gjøre dette i stor stil. 

Aalberg tror kommersielle tjenester er framtiden 

for kultur og underholdning på internett, og at Pirate 

Bay i så måte har bremset utviklingen. 

– De må finne nye modeller for å tjene penger. 

Filmbransjen gjør det slik at filmen først går på kino, 

deretter kommer den ut for leie, så som kjøpefilm. 

Dermed kan de tjene penger i alle ledd. Men det er 

mange forskjellige modeller man kan tenke seg, og 

det er på tide at bransjen ser på en mer rettferdig 

fordeling av inntektene, sier Aalberg. 

– Jeg tror vi vil se en spennende utvikling når det 

gjelder musikkindustrien på nett. 

FILDELING KAN 

BLI OVERFLØDIG. 

Eirik Solheim i teknologibloggen 

NRK Beta er 

enig. Han håper at fildeling 

i større grad kan opphavsretten. 

brukes til å distribuere 

innhold lovlig, slik NRK 

i dag deler serier ved NTNU 

hjelp av torrent-teknologi. 

– Industrien er nødt til å lage bedre og mer 

brukervennlige alternativer som er lovlige, og finne 

nye forretningsmodeller som ikke baserer seg på 

verdien av ett nedlastbart eksemplar, påpeker han. 

– Hvordan vil fildeling gjøres i framtiden? 

– Det kommer an på hvor langt fram man ser. 

Jeg håper fildeling blir unødvendig fordi vi er såpass 

online hele tiden at vi ikke trenger å lagre filene selv. 

For eksempel er Spotify en tjeneste som plutselig 

gjorde musikksamlingen min unyttig. Gode tjenester 

som gjør medieinnhold tilgjengelig «on demand» kan 

gjøre fildeling overflødig. 

Det er ikke opp til hvem 

som helst å distribuere. 

Man skal ha respekt for 

Førsteamanuensis Trond Aalberg ved 

NESTE STEG. Rettssalen i Stockholm står tom, 

forlatt av fire piratsjefer dømt for medvirkning til 

opphavsrettsbrudd. Som dominobrikker faller nettleverandører 

verden over for kravene stilt av bransjen 

om å stenge tilgangen til slike nettsteder. Samtidig 

jobber myndighetene med å åpne for lignende aktiviteter 

for vår nitten år gamle venn. Fra nå av må han 

dog betale for det han mottar. 

Avdelingsleder Leif T. Aanensen i Datatilsynet 

mener fildeling vil vedvare, men at den illegale 

virksomheten vil avta eller forsvinne. 

– Fildeling kommer alltid til å eksistere, det er 

både nødvendig og legalt. Men hvis du spør om man 

i framtiden kan laste ned musikk og filmer uten å 

betale rettighetshaverne et øre, tror jeg oddsene er 

dårlige. Man kan godt mene at de 

forsyner seg for godt i dag, men 

det har i stor grad å gjøre med 

kostbare distribusjonskanaler, sier 

han. 

Aanensen har håp om en mer 

idealistisk framtid hva gjelder 

nedlastning av opphavsrettbeskyttet 

materiale. 

– I framtiden tror jeg veien 

mellom skaper og forbruker er langt kortere. I likhet 

med at man klapper for en god tale, tror jeg de fleste 

vil gi skaperne en liten slant for gleden produktet 

gir. Dette ser vi jo allerede starten på ved at mange 

programmer kan tas i bruk gratis, men at man kan 

donere om man er tilfreds, sier Aanensen. 

FORSKER HENDRIK SPILKER er enig, og har 

en klar mening om hvorfor fildeling bør fortsette. 

– Fildeling stimulerer kulturlivet, for å si det med 

store ord. Det stimulerer flere til å bli aktive kulturbrukere. 

I utgangspunktet må det jo betraktes som 

positivt. Aldri før har så mange hatt et aktivt forhold 


DELER FILER LOVLIG: Eirik solheim og nrK deler serier med folket. 

(Foto: Svein Aronsen) 

til audiovisuell kultur. 

Han håper og tror en legalisering av fildeling vil 

tvinge seg fram. 

– Lovverket strider med praksisen og lovfølelsen 

til store deler av befolkningen, og da har det ikke 

hensikt. Lovverk som kriminaliserer store deler av 

befolkningen er et dårlig lovverk, mener Spilker. 

– Skulle bransjen lykkes, ville det være et tap. UD 

Ulovlig fildEliNg 

napster kom i 1999 og var den første fildelingstjenesten 

av betydelig popularitet. 

Musikkbransjen fikk stanset napster i 2001, 

på et punkt da tjenesten hadde rundt 85 

millioner brukere. 

Fildelingstjenesten Kazaa stengte i 2005 

etter flere års rettsaker. de betalte 800 

millioner kroner i erstatning til platebransjen. 

nå pågår en rettsak mot grunnleggerne 

av nettstedet the Pirate Bay, som film- 

og platebransjen mener tilrettelegger for 

ulovlig fildeling. En dom er ventet fredag 

6. mars. 

tapene fra fildeling blir av norsk musikkbransje 

anslått til 250 til 300 millioner 

kroner i året 

Kilder: dagsavisen, Wikipedia, Hendrik spilker 

31

32 

rEporTasjE 

TI MINUTTER MED 

TUTU 

Sin høye alder til tross, Desmond Tutu har en 

meget tettpakket timeplan. 

Klerksdorp den 7. oktober. En liten 

gull gruveby, 200 kilometer utenfor 

Johannes burg. 1931. Gruvearbeiderne på 

jobb denne dagen vet det antageligvis ikke, men 

byen har funnet gull. En stor klump faktisk. Erkebiskop 

Desmond Tutu blir født som nummer to av 

tre søsken, og som den eneste gutten. En gutt som 

skal vokse opp til å bli et ikon for håp for millioner 

– om ikke milliarder av mennesker. Hans far, 

Zacheriah Zililo Tutu, jobbet som lærer, og hans 

mor Aletta Tutu som vaskehjelp og kokk på en 

skole for blinde. De visste det nok heller ikke. 

ETT kvarTEr sENErE enn forventet 

ankommer han Selskapssiden. Et par utstrakte og 

muligens noe klamme hender venter ham idet går 

inn gjennom døren, men de imøtekommes ikke. I 

hvert fall ikke på tradisjonell måte. Han knytter i 

stedet neven og strekker ut armen. Hilsenen, som 

hadde passet perfekt inn i en hvilken som helst 

musikkvideo innenfor sjangeren rap, kommer overraskende. 

Erkebiskopen som har beskrevet vår 

egen Kronprins Haakon som kul, fortjener definitivt 

den samme beskrivelsen. 

– Heeeeellooo, sier han nærmest syngende med 

et bredt smil om munnen. 

dE som Har sETT ham, vet at han fortsatt 

skinner. Enten man har sett ham på tv, Youtube 

eller sittende harmonisk i en skinnsofa i de nyopppussede 

lokalene til Selskapssiden på Samfundet, 

er det tydelig. Et mer vinnende vesen finnes ikke. 

Gløden av godhet i øynene hans, smilet og den 

varme latteren kan lure enhver, men veien til der 

TEKST: aLExandEr stEnErUd FOTO: siMEn MasKE 

Desmond Tutu befinner seg i dag har definitivt ikke 

vært uten hindringer. Han innrømmer at han har 

mindre energi nå enn før, etter en mannsalder med 

kamp mot urettferdighet. 

– Jeg er sliten. Veldig sliten. Jeg sovner, sier han 

og smiler. 

Han folder hendene, legger dem langs høyre kinn 

og later som han sover. Igjen kommer smilet. Han har 

en sjarmerende sans for humor. 

– Nei da, men jeg er oftere sliten nå enn før. 

Heldigvis får jeg ny energi når jeg møter unge 

mennesker. De inspirerer meg. De er fantastiske. Jeg 

forsøker å benytte meg av hver anledning jeg har til å 

møte dem. 

som 12-ÅriNg flYTTET han med familien til 

Johannesburg. Situasjonen for svarte mennesker der, 

som i Sør-Afrika generelt, var preget av dyp urettferdighet. 

I likhet med mange andre svarte i Sør-Afrika 

på den tiden var ikke Desmond Tutus familie velstående. 

Familien bodde i en hytte hvor elektrisitet og 

vanntilførsel var uoppnåelig luksus. Det er ingen tvil 

om hva han anser som det største problemet i verden. 

Han avbryter spørsmålet halvveis. 

– Fattigdom! Fattigdom, fattigdom, fattigdom. 

Ansiktet hans får et mer alvorlig uttrykk. 

– Jeg mener fattigdom er den verste av våre 

fiender. Det er det som gjør mennesker mest desperate. 

Når man er fattig, har man ikke mulighet til å 

skaffe seg en god utdanning, opprettholde en god 

helse, eller ha et brukbart hjem. Ikke et godt måltid. 

Det er den største utfordringen vi står overfor, fordi 

det skaper mange av de konfliktene vi ser i dag, 

sier han. 


33

34 

rEporTasjE 

aT HaN Er ET arbeidsjern av dimensjoner er 

det ingen tvil om. 

Men man kan likevel møte på problemer når 

man forsøker å forestille seg en Desmond Tutu som 

forøker å friste forbipasserende med ferske peanøtter 

for å tjene litt penger. 

Og kanskje enda vanskeligere er det å forestille 

seg ham som caddy. En av verdens mest anerkjente 

fredsforkjempere, tuslende rundt på golfbanen bak 

noen rike hvite menn en varm solfylt dag. 18 lange 

hull, med en av herremennenes bag på ryggen. Han 

skal snart gjøre nytte for seg ved å gi mannen køllen 

han ber om, samtidig som mannen sammen med sin 

kompanjong diskuterer valg av køller som om det 

var dagens u-landsproblem. Men Tutu brydde seg 

nok ikke så mye. Det er tross alt snakk om mannen 

som lever for tilgivelse og forståelse. Mannen som 

med sin ubuntu-filosofi oppfordrer til godhet for sin 

neste og samhold, framfor hat og individualitet. 

– Ubuntu er på en måte essensen av det å være et 

menneske. Man kan ikke være en person isolert fra 

andre mennesker. En person er en person gjennom 

andre personer. Vi er en familie alle sammen, sier 

han, og stråler av optimisme. 

da TUTU voksTE opp, drømte han om å 

bli lege, noe familiens mangel på ressurser satte en 

stopper for. Det ble i stedet til at han fulgte i sin fars 

fotspor og ble lærer. Han fant det likevel umulig å 

fortsette i yrket da regjeringen i Sør-Afrika innførte 

«Bantu Education Act», en lov som blant annet 

medførte at lærere med vilje skulle holde kunnskap 

tilbake fra svarte elever. Dette stemte ikke overens 

med Tutus syn om elever som skulle kunne handle 

og tenke fritt, så han valgte en ny vei. Den kristne 

veien. Og ifølge ham selv er det der kilden til hans 

motivasjon ligger. 

– Folk ber for meg. Jeg hører til kirken, og jeg 

er støttet av mange, mange, mange mennesker. Og 

siden jeg jobber for kirken, håper jeg jo selvsagt at 

jeg får litt styrke fra Gud. 

Han ler godt igjen. Det er nesten underlig hvor 

glad han er. Enhver setning avsluttes enten med et 

smil, latter eller en morsom mine. Hvor er alle de 

vonde minnene? 

Han har opplevd grusomhetene under apartheid. 

Han har engasjert seg i saker som kampen mot 

AIDS, fattigdom, kampen for homofiles rettigheter, 

og så mye mer. Likevel virker det som om han har 

det fint. Hans evne til å se positivt på selv de verste 

hendelser ser ut til å fungere. 

– Det var ikke bare de svarte som led under 

apartheid. De hvite var ikke frie, de heller. De trodde 

de var frie. De brukte så mye tid på å holde oss nede, 

at de ikke satte pris på sin egen frihet. De var som 

læreren som straffer eleven med gjensitting, noe 

som da medfører at også læreren må sitte igjen. Du 

straffer deg selv også. Jeg sa det til dem, at så lenge 

det svarte folk ikke er frie, vil ikke dere være det 

heller. I 1994 ble vi alle frie. 

EvNEN Til Å sE lys i selv de lengste tunneler 

har kommet ham til gode ved flere anledninger. I 

1996, tolv år etter at han hadde vunnet Nobels Fredspris 

for sitt bidrag til nedkjempelsen av apartheid, 

ble Desmond Tutu diagnostisert med kreft. Øynene 

gløder når spørsmålet kommer på bordet. 

– Man blir jo først sjokkert når man får høre om 

kreft. Alle tror det er en dødsdom, men jeg opplevde 

faktisk at det endret måten jeg tenkte på positivt. Det 

fikk meg til å innse at jeg var dødelig. Og det fikk 

meg til å sette mer pris på ting. Min kones kjærlighet, 

mine barnebarns latter, solskinn. Jeg tenkte at dette 

kanskje er siste gang jeg ser disse tingene. Og ja, det 

får en til å innse hvor velsignet man er, sier han. 

Han ble friskmeldt etter en vellykket operasjon 

og kunne fortsette med sitt enorme engasjement. Et 

engasjement verden har hatt behov for. Men nobelprisvinneren 

setter ikke seg selv i høysetet, selv om 

han, om noen, hadde kunnet gjøre det. Etter alt han 

har gjennomført, skulle det vel neppe overraske noen 

om han hadde en direktelinje til mannen i overetasjen. 

Karma kan ikke sies å være annet enn på 

hans side. Likevel er han svært ydmyk når han skal 

fortelle om hva han anser å være det største han har 

oppnådd. 

– Det var da vi jobbet sammen. Da Sør-Afrika ble 

et fritt land, og jeg fikk stemme for første gang, i en 

alder av 62 år. Jeg ga et lite bidrag, men jeg var bare 

én av mange. Andre mennesker ble sendt i fengsel, 

torturert og drept. 

Det virker som en umulighet for ham bare å tenke 

på sin egen innsats. Han legger vekt på det kollektive. 

Ubuntu. 

dEsmoNd TUTU Er en aktiv fredsforkjemper, 

på tross av sine 77 år. Det kommer han mest sannsynlig 

til å fortsette med, til det ikke lar seg gjøre 

lenger. Og dersom man skal tolke gløden og engasjementet 

hans for menneskers rettigheter, ser det ut til 

å bli en stund til. For tiden leder han en gruppe kalt 

De eldre. De tolv medlemmene som utgjør De eldre, 

er mennesker som har bidratt til å gjøre verden til 

et bedre sted. Nelson Mandela, Kofi Annan, Jimmy 

Carter, Aung San Suu Kyi og også vår egen Gro 

Harlem Brundtland for å nevne noen. The Fantastic 

Twelve. De eldre er ikke funnet opp av fantasielskere. 

De er ekte, og deres arbeid kan gjøre en forskjell 

i verden. 

Det er snakk om minutter før han skal ut i rampelyset 

igjen. Han skal holde tale i forbindelse med 

åpningsseremonien til ISFiT. Tutu tar seg tid til 

et siste spørsmål, selv om ISFiTs presseansvarlige 

nok helst skulle sett at han avsluttet. Spørsmålet er 

heldigvis kort. 

– Hva gjør deg glad? 

Svaret sjokkerer ingen. 

– Å se andre mennesker som er glade, sier han. 

EN sTappfUll sTorsal klapper som gale 

når navnet hans blir ropt opp. Studenter fra over 100 

forskjellige land har øynene sine festet på ham. Han 

går trappetrinnene opp til scenen. Introduserer seg 

selv. Holder en liten takketale, og demonstrerer igjen 

sansen for humor og selvironi. 

– Noen mennesker kom bort til meg og spurte 

hva som måtte til for å vinne Nobels fredspris. «Man 

trenger tre ting,» svarte jeg. 

Tilhørerne er lutter øre, og respekten er til å ta 

og føle på. 

– Først av alt må man ha en stor nese. Så må man 

ha et lett navn. 

Han gjentar navnet sitt et antall ganger, 

Storsalen ler. 

– Så dro jeg opp buksebena og sa til dem: «And 

sexy legs.» UD 

dEsmoNd TUTU 

Gift med nomalizo Leah shenxane, fire barn 

Ble i 1979 valgt som første svarte generalsekretær 

for sør-afrikas kirkeråd 

vant nobels Fredspris i 1984 

diagnotisert med kreft i 1996 

Er leder for gruppen the Elders 

(Foto: Marius Nyheim Kristoffersen) 

Kilder for hele saken: www.wikipedia.no, www.dadalos.org, 

www.tutuheritagesa.co.za, www.nobelpeaceprize.org, www.southafrica.info 

TRONDHEIMS STØRSTE DATABUTIKK! 

PC problemer? 

Har PC-en falt i gulvet? Cola 

i tastaturet? Eller kanskje 

ville den den bare ikke starte 

da du skulle bruke den. 

Uansett 

er sjansen stor for at 

vi kan hjelpe deg! 

Vårt verksted 

utfører det meste 

av reparasjoner og 

datagjenoppretting. 

Koss Red Hot Porta PRO 

• 3,5 millimeter minijack-plugg 

• 101dB følsomhet 

• 1,2 meter kabel 

• Veier kun 80 gram 

395,- 

Xbox 360 Pro Bundle 

• Trådløs kontroller 

• Inneholder 2 spill 

• 60GB harddisk 

2 550,- 

Logitech QuickCam 

• Til bærbare PCer 

• Med autofokus 

• 8 Megapiksler kamera 

• Skrivebordsstativ 

895,- 

Mamoz Nardo 

Nardoveien 16b 

09-20 (10-16) 

Mamoz Mercur 

Mercursenteret 

10-20 (10-18) 

Sony Ericsson F305 

Tilbudene gjelder t.o.m 28.02.2009 eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. 

• Bluetooth 

• 2 megapiksler 

*Minste total pris med 

• FM-radio 

NetCom YoungTalk er 2401,-. 

• E-post 

299,-* 

*Priser på mobil gjelder kun ved kjøp i butikk. 

Sony Ericsson W350i 

• Bluetooth 

• 1,3 megapiksler 

• FM-radio 

• Walkman 

*Minste total pris med 

Telenor Djuice er 2601,-. 

1,-*

36 

rEporTasjE 

SPEEDCUBING: Henrik Buus aagaard viser fram ferdighetene i den klassiske rubiks kube. 

Kubemesterne 

I et bortgjemt auditorium på Gløshaugen ble det denne måneden satt 

en rekke norgesrekorder. 

TEKST: torBjørn HåLand FOTO: svEin HaLvor HaLvorsEn 

A 

uditorium R3 i Realfagbygget, en ordinær 

lørdag ettermiddag i februar. Ved første 

øyekast er det lite ved dette arrangementet 

som minner om en konkurranse, 

kanskje med unntak av de fire røde stoppeklokkene 

som er plassert ved hvert sitt bord, helt fremst 

i rommet. Et trettitalls tilskuere med hver sin kube 

sitter spredt rundt i rommet, og fyller det med 

en skrivemaskinaktig bakgrunnslyd. Helt fremst 

gjør fire deltakere seg klare til finale, det er tid for 

5x5-kuben – den største det skal konkurreres om å 

løse raskest. Én av konkurrentene er Henrik Buus 

Aagaard. Han er allerede forhåndsfavoritt i de aller 

fleste kubegrenene, og har nå muligheten til å ta 

førsteplassen også her. 

UTENfor sTÅr Vidar Klungre, en av arrangørene 

bak Norwegian Open i Rubiks kube. Han 

er også selv deltaker i flere av grenene, deriblant 

Rubiks kube løst med føtter(!). For det er ikke bare 

den klassiske 3x3-kuben det konkurreres i; det finnes 

også deltakere i 2x2-, 4x4- og 5x5-kube. I tillegg er en 

gren med bind for øynene, med én hånd og i andre 

«kuber» i alle slags former. Samtlige av disse grenene 

har imidlertid én fellesnevner: De har en rekord som 

skal slås. 

Tilskuerne i rommet kan nok også sies å være noe 

over middels interessert i Rubiks kube. Flesteparten 

sitter oppslukt med sin egen kube i pausene mellom 

konkurransene. Selv de yngste publikummerne, som 

trolig ikke er stort eldre enn ti år, ser ut til å trives 

med en kube mellom hendene. 

EN av grENENE det konkurreres i er Rubiks 

magic, en slags flat variant av Rubiks kube hvor det 

er om å gjøre å få bildet av tre separate ringer til å 

forme en kjede. Klungre forsøker å forklare en interessert 

tilskuer hvordan det skal gjøres, men overlater 

ansvaret til favoritten Buus Aagaard. Det blir lett 

match: I løpet av omtrent ett sekund har han vrengt 

brettet fram og tilbake fire-fem ganger, og ringene 

har smeltet sammen. 

Det viser seg at Henrik er dansk, og det er tydelig 

at han ikke har særlig stor tiltro til at han vil bli 

gjengitt korrekt, for han slår umiddelbart over til 

engelsk når han forteller om sitt forhold til den fargerike 

kuben. 

– Jeg begynte for rundt fire år siden, og syntes 

det var kjekt å holde hendene opptatt med noe. 

Den første konkurransen jeg deltok i var vel i 2006, 

forklarer han. 

Henrik forteller at det vanskeligste med disse 

konkurransene er å holde seg konsentrert lenge av 

gangen. 

– Skal jeg løse en kube med bind for øynene, tar 

det flere minutter. Det er en utfordring å holde på så 

lenge uten å miste konsentrasjonen. 

For at en rekord skal være offisiell må den være 

beregnet som gjennomsnittet av fem omganger, 

der den beste og dårligste tiden strykes. Verdens- 

rekorden for den klassiske 3x3-kuben målt på denne 

måten er 11,36 sekunder. 

– Mitt beste resultat for den klassiske er vel på 

rundt 16-17 sekunder. Det er noe av det som driver 

deg, å hele tiden prøve å gjøre det fortere. 

iNNErsT i rommET står et lite, enslig matbord 

med en vannkoker, en pose med sukker og fire halvfulle 

pakker pulverkaffe. For alle drikker kaffe. I 

et hjørne, bak et bord, sitter Sunniva Fonn og gjør 

klar kubene til konkurranse. For å sørge for fullstendig 

rettferdighet blir kubene sortert i henhold til 

til feldige, datagenererte mønstre. 

Klungre gjør seg igjen klar til kamp. Denne 

gangen er det finale i Rubiks kube løst med føttene. 

– Alle rekordene som blir satt her er offisielle, 

siden reglene og utstyret som brukes er godkjent av 

The World Cube Association, forteller han, før han 

setter seg ned ved stoppeklokkene. 

Etter å ha studert kuben i noen sekunder, setter 

deltakerne i gang. Det viser seg å være ganske mye 

mer krevende å løse kuben på denne måten, men 

etter ett minutt og 38 sekunder har vår mann greid 

oppgaven. Det er ny norgesrekord. 

Hemmeligheten bak å løse den kryptiske kuben 

er ikke helt hemmelig, forteller Klungre. 

– Det er vanlig å benytte seg av den såkalte 

Friedrich-metoden, som er en algoritme basert på 

mønstre man kjenner igjen. 

Han forklarer ivrig, mens han viser oss hvordan 

metoden kan brukes til å løse kuben i praksis. 

– Først har man krysset, deretter lager man fire 

F2L-par... 

«Orientation» og «permitation of last layer» 

er andre begrep på veien til løsningen, mens han 

sorterer kuben. Det vil være en overdrivelse å si 

at det er enklere ut enn det ser ut til. 

– Dessuten handler det selvfølgelig mye om 

trening. Og det å ha en rask kube. 

Vidar viser fram en kasse med forskjellige 

oljesprayer som brukes til å smøre kubene i forbindelse 

med konkurranser. Et halvt sekund kan utgjøre 

forskjeller mellom en ny rekord og et glemt øyeblikk. 

TilBakE Til 5x5-finalen. Deltakerne tar plass 

ved hver sin klokke, og får utlevert en lukket boks 

med en ferdig stokket kube. Presset ligger på Henrik, 

han har mulighet til å sette ny dansk rekord, men da 

må han komme under to minutter. Etter å ha studert 

kubene i noen få, lange sekunder, startes stoppeklokkene. 

Raskere enn øyet greier å oppfatte bevegelsene, 

endrer kubenes mønster seg, ett steg nærmere 

løsningen for hver permutasjon. Det er likevel en 

relativt tidkrevende prosess, og etter ett minutt ser 

det ikke ut til at noen av deltakerne har fått til stort. 

Klokken tikker nådeløst videre mens deltakerne 

jobber på spreng: 1:20, 1:30, 1:40. Plutselig skjer det 

noe med Henriks kube: Det som før tilsynelatende 

bare var tilfeldige farger, ser nå ut til å forme et 

mønster. Klokken viser 1:50. Flere og flere sider tar 

form, og noen sekunder senere slår Henrik kuben 

i bordet. 

– Jess! 

En reservert jubel vitner om at han har greid det. 

Klokken har stoppet på 1:55.65. Foran ham ligger 

kuben, sortert i seks farger. UD 

3 


1: vidar Klungre løste rubiks kube med føttene på ett minutt og 38 sekunder. 2: verdensrekorden for løsning av 

denne typen kube er på drøyt elleve sekunder. 3: vidar Klungre viser fram noe av smøreutstyret som brukes. 

RUBIKS KUBE 

1 

Mekanisk puslespill oppfunnet av den 

ungarske arkitekten Ernõ rubik i 1974. 

Per i dag verdens mest solgte puslespill, med 

over 350 millioner solgte kuber. 

Kuben kan totalt ta 43 milliarder milliarder 

(4,3*10^19) posisjoner. 

2 

verdensrekorden for én enkelt løsning 

tilhører nederlandske Erik akkersdijk med 

tiden 7,08 sekund. 

norwegian open er en offisiell konkurranse 

som avholdes i norge, men deltakere fra alle 

land kan delta. 

37

38 

rEporTasjE 

FRA TEORI TIL PRAKSIS: jakob Løvstad, hans kjæreste og Fredrik Warren forteller vår mann «spyro» (t.h.) de siste knepene før lærdommen tas i bruk. 

Arven etter Don Juan 

Glem glatte sjekkelinjer og promillebehov. Selvtillit er nøkkelen. 

TEKST: PEr MaGnUs nordrUM risEnG & siMEn PaULsEn FOTO: siMEn MasKE 

BI Trondheim, lørdag formiddag: En sjefsskriker 

er hentet opp fra benkeradene. Jakob Løvstad gir 

instrukser. 

– Nå vil jeg at du skal skrike så høyt du kan. 

Sjefsskrikeren nøler ikke. 

– Aaaaaargh! 

– Flott. Så vil jeg at alle sammen skal skrike. 

– AAAAAARGH! 

Seksti stemmer roper av full hals. Noen av ropene 

er fra BI-stereotyper med sleik og skjorte, andre brøl 

tilhører karer av den breiskuldra, kortklipte sorten. 

Et dusin jenter skriker også. Felles for alle er at de 

har gjort seg en hundrelapp fattigere i bytte mot en 

fem (jepp, fem) timer lang innføring i sjekkekunst. 

Læremester er Jakob Løvstad, forfatter av boken 

Alfa: En manual. Midt blant de lærevillige sitter jeg, 

undrende over hva all skrikingen var godt for. 

– Dette er ikke et teorikurs. Dere kan like gjerne 

forberede dere på at dere må prøve ting i praksis 

nå, jeg kommer til å bryte alle komfortsonene deres 

uansett. Teori uten praksis er mental masturbasjon, 

sier Løvstad. 

Aha. I kveld skal min makker Spyro utfordre sine 

komfortsoner. 

LØRDAG KVELD. - Okey, «Spyro». I dag skal du få låne 

damene våre og gå rundt med de andre på utestedet. Det gir 

deg masse sosial verdi for damene på utestedet, og gjør ting 

mye enklere. Hva tror du folk tenker når de ser deg med disse 

damene? 

Jeg svarer ikke på spørsmålet, men ser ydmykt på kjærestene 

til to av Norges beste sjekkekunstnere. På et vors i 

midtbyen har jeg møtt Jakob og en av gjesteforeleserne fra 

sjekkekurset, Fredrik Warren. Han sier han er kjent som 

«Rockstar» i sjekkemiljøet, og skal coache meg på byen 

sammen med Jakob. Dette bør bli en bra kveld. 

En halvtime senere er sjekkekunstneren «Spyro» født. 

Føler jeg i alle fall. Fredrik har engasjert fortalt meg om 

ulike leker jeg kan ha med damene på utestedet, som for 

eksempel tommelleken, som er den enkleste. 

– Og husk «bros before hoes»! Når vi kommer bort til 

deg som kompisene dine, må du ikke bare klikke og si at du 

sjekker. Snakk med oss, snu deg bort fra dama. 

Aha. Det forklarer en god del av tidligere mislykkede 

sjekkeforsøk. Enda en god del instruksjoner og repetisjoner 

senere begynner Jakob å innse at jeg skal huske noe også, og 

avslutter briefingen. Utestedet Crash er kveldens arena. Let 

the game begin. 

TEmaET Er Hva vi tiltrekkes av. Løvstad spør 

jentene i salen hva det er som gjør gutter attraktive. 

– Håret, svarer en. 

Så blir det tyst en god stund, før noen flere våger 

seg frampå. 

– Selvtillit. 

Kropp, lukt og glimt i øyet kommer også opp, 

og de tynnhårede puster lettet ut. Løvstad forteller 

om fysiske fitnessindikatorer som muskler, penis, 

symmetri og om hvordan den viktigste av alle er 

hjernen. Sjekkesjefen vil vise hvilken makt det ligger 

i en god hjerne, og illustrerer med et eksempel fra 

musikkverdenen: Rockestjerner får ikke automatisk 

draget – det er de som har draget som blir rockestjerner. 

Dette skal selvsagt demonstreres i praksis. 

Fire frivillige reiser seg, og jeg er en av dem. 

– Dere fire skal gå ut, og når dere kommer inn 

skal dere spille og mime som om dere er rockestjerner. 

Og dere i salen skal klappe som om dere 

var på den største jævla rockekonserten. 

Jeg er bassist. Introen til «Thunderstruck» av 

AC/DC ljomer fra høyttalerne, og vi går på scenen. 

Vokalisten «synger», gitaristen spiller luftgitar, 

tromissen trommer, og jeg fomler fælt med min 

imaginære bassgitar. Det hele ser ganske tafatt ut, 

men salen er fra seg av begeistring. Jeg tenker at det 

blir lenge til jeg havner i en så absurd situasjon igjen. 

HELE UTESTEDET STIRRER på meg. Argusøyne fra 

alle kanter. Med et kanskje litt for påtatt smil går jeg rundt 

på utestedet med to smellvakre damer – én på hver arm. Alle 

flytter seg for oss, og jeg føler meg som kongen av alle konger. 

Det florerer av pene damer, men jeg er nølende. «Approach 

anxiety», eller tilnærmingsangst på klønete norsk, sammenlignes 

av sjekkere med dødsangst. Noe som ikke er så langt 

unna sannheten. Pulsen stiger, men jeg manner meg opp og 

tar med meg damene bort til en pen blond jente og venninnene 

hennes. 

– Hallo du, vi har diskutert en sak lenge, men klarer ikke 

å bli enige. Heter det jernteppe eller hjerneteppe? 

– Jernteppe, sier dama selvsikkert. 

– Seriøst?! Det er sykt få som sier det, men jeg er også 

bombesikker på at det er riktig. Veldig bra svart, du bare må 

være en spesiell person, sier jeg. 

Dama smiler bredt og rekker ut hånden. 

– Jeg heter Tone, hvem er du? 

«Wingdamene» mine avbryter høyt og ivrig: «Vi må på 

do, men vær her, vent på oss, ikke gå noen steder!» og trekker 

seg tilbake. Jeg begynner å like 

dette. 

klokkEN NÆrmEr 

sEg fire på ettermiddagen, 

og fem 

innholdsrike timer går mot 

slutten. Jakob Løvstads ord 

oppsummerer grunntanken 

i kurset. 

– Dere bestemmer selv hvilken tilstand dere er i. 

Tar dere med dere en god følelse og holdning, kan 

dere få til hva dere vil. 

Rockeseansen var et eksempel på dette: Du kan 

visstnok føle deg som en rockestjerne når som helst. 

Det er viktig å eskalere, så du 

ikke sitter der og snakker i to 

timer uten å ha tatt på dama. Da blir 

alt bare jævlig ekkelt. 

Jakob Løvstad, sjekkeguru 

GIFT DEG MED MEG: Først må du sjarmere henne. 

LÆREMESTEREN: jakob Løvstad har lært oss triksene. 

Vi har lært å gå med brystet først, sitte avslappet 

(ikke for avslappet) og vi har lært at vi skal se selvsikre 

og glade ut («smilet er det universelle hvite 

flagget»). Øyekontakt fra en jente i mer enn to 

sekunder er invitasjon til å komme bort, og skal du ta 

kontakt med henne, still deg sidelengs. 

«WINGDAMENE» 

MINE OG JEG går for 

å finne en ny jente jeg kan 

sjekke opp. Jeg er veldig i 

stemning og går rett bort 

til ei jeg vil snakke med, 

enda søtere enn den forrige. 

Dødsangsten er heldigvis 

borte. Etter å ha åpnet 

samtalen gir jeg en stor klem til venninna hennes. Så jeg 

begynner å snakke litt med henne i stedet, og etter hvert blir 

øyekontakten veldig dyp. Det er tid for tommelleken, og hun 

er med. Vinneren må spandere øl, bestemmer vi. 

– En to tre, tommelen skal ned! 


jENTEr – det lyser som dollartegn i øynene på 

nyopplærte Don Juan-er på vei ut av auditoriet. 

Apropos, jentene på kurset har da fungert mest som 

kulisser i diverse sjekke-rollespill? Jeg spør en jente 

hva hun egentlig gjorde på et kurs i damesjekking. 

– Jeg visste ikke at det var beregnet på gutter. De 

sa ikke noe om det på forhånd. 

– HVORDAN FØLER DU det går, spør Jakob. 

– Husk å føle på når du skal dra det videre. Det er viktig 

å eskalere, så du ikke sitter der og snakker i to timer uten å 

ha tatt på dama. Da blir alt bare jævlig ekkelt. 

Jeg henger litt med Jakob og kameratene hans, og etter 

hvert sniker klokka seg mot stengetid. En liten runde i lokalet 

fører til øyekontakt med en av jentene jeg snakket med tidligere. 

«Eskalere, eskalere, eskalere.» 

– Hei, skal vi leke igjen, spør jeg. 

Jeg får ikke svar, men øyekontakten sier alt. I kveld 

heter jeg «Spyro». Og i morgen våkner jeg verken hjemme 

eller alene. UD 

39

40 

rEporTasjE 

Gud er et rasshøl 

Dersom Gud finnes, er det ikke han som trenger beskyttelse mot 

menneskene. Det er menneskene som trenger beskyttelse mot Gud. 

TEKST: stian MatHisEn IllUSTrASjOn: niCLas daMErELL 

Med den siste tiden har uenighetene om blasfemi- 

paragrafen og debatten om homofile kirkebryllup 

vist at det finnes et enormt engasjement blant folk 

for å beskytte kristendommen. Hva er det man til 

sist beskytter når man beskytter kristendommen? 

Jo, man beskytter Gud. Jeg mener det heller er vi 

mennesker som bør beskyttes mot Gud, og Bibelen 

er boken som beviser hvorfor. 

Gud ber menneskene, som kalles barna hans, om 

å elske ham. Ikke noe rart i det, alle foreldre vil at 

barna deres skal være glade i dem. Men det foreldre 

flest ikke gjør, er å tvinge barna sine til å være glade 

i dem, med trusler om å bli satt fyr på dersom man 

ikke gjør det. 

ET aNNET EksEmpEl på hvordan Gud 

behandler dem som ikke oppfører seg som han vil, 

er måten han vil at samaritanerne i Bibelen skal 

behandles. Fordi de har gjort opprør mot Gud, skal 

deres gravide kvinner kuttes opp med sverd og deres 

småbarn knuses mot bakken. Det samme gjelder for 

babylonerne: «Lykksalig er den som griper og knuser 

dine spede barn imot klippen,» står det skrevet om 

dem i Bibelen. 

En annen grunn til at vi trenger beskyttelse mot 

Gud, er at han tillater at mennesker selges som sexslaver. 

Slaveeiere har dessuten rett til å slå slavene 

sine til døde. Som Bibelen sier: «De er jo hans 

eiendom.» 

jEsUs var ET TalErØr for flere av Guds 

ideer som menneskene bør beskyttes mot. Blant 

annet fortalte Jesus om evnukkregelen. Denne 

regelen gjør det klart at dersom du er evnukk, 

kommer du rett til himmelen, uavhengig av om noen 

andre har gjort deg til evnukk, eller om du har gjort 

det mot deg selv. Prøv å sette deg i Guds sted. Du 

har skapt alt som finnes, og du har skapt alle lover 

og regler for hvordan ting fungerer. Hva gjør du så? 

Hvis du er et skikkelig rasshøl, lager du en regel som 

sier at dersom barna dine kutter av seg testiklene 

sine, ja da skal de få komme hjem og bo hos deg. 

EN gaNg gUd og saTaN satt og snakket 

med hverandre (det hender de henger litt sammen, 

selv om de ikke liker hverandre så godt) skrøt Gud 

av Job, som var den mest trofaste tilhengeren hans. 

Job hadde et godt liv, en stor familie, mange sauer og 

kameler, og levde i sus og dus. Satan mente dette var 

den eneste grunnen til at han var så trofast mot Gud. 

Gud fnøs av djevelens påstand, og for å bevise 

Jobs hengivenhet lot Gud djevelen drepe alle Jobs 

sauer og kameler, og lot et hus rase sammen og ta 

livet av alle sønnene hans. Deretter infiserte han Job 

med en koppesykdom fra topp til tå. Job tok det hele 

veldig rolig, og forble hengiven til Gud. Gud ble så 

fornøyd over å vinne veddemålet med djevelen at 

han ga Job tilbake det dobbelte av alt han eide, som 

et plaster på såret. 

Takken du får for å være Guds mest trofaste 

tilhenger er altså at Gud ødelegger livet ditt og 

dreper familien din, for å bevise et poeng for 

djevelen. En fyr som finner på noe slikt er rett og 

slett ikke til å stole på, selv om han rydder opp etter 

seg etterpå. 

Dersom du fremdeles ikke er enig i at det er vi 

mennesker som bør beskyttes mot Gud, anbefaler jeg 

deg å plukke opp en bibel og lese hva som står i den. 

Det er hårreisende lesning. UD

Kultur 


Dansen når nye 

høyder 

42 

44 

49 

52 

Trondhjemmer Kristin Berg er en av flere utflyttede 

dansere som vurderer retur til et dansemiljø i vekst. 

Krig, hjerteinfarkt og uvær 

Språkbruken i finanskrisa avsporer debatten. 

43 

ISFiT rask på avtrekkeren 

jurister mener det er uheldig at konsertbilletter har blitt 

solgt i forkant av programslipp. 

Studenter nominert til Grammy 

trondheimsolistene merker allerede positive 

ettervirkninger. 

Kulturtegn 

Folk klamrer seg til hitlistene til tross for stadig bredere 

tilgang på musikk. 

41 

FOTO: LINE SKJÆRVIK

42 Kultur 

Som man reder 

Når børsprognosene framstår like uforutsigbare som værvarslene, har metaforbruken i fi nanskrisa løpt løpsk. 

MArit eline 

CHriStenSen 

kulturredaktør 

«Vi skal ut i hardt vær, men skuta er godt rigget og solid 

bygd»; «Verdens finansnæring har fått hjerteinfarkt»; 

«Mirakelkurer for en vintersyk norsk økonomi»; 

«Regjeringa hevder å ha mer ubrukt ammunisjon på 

lager». Slik lyder noen av de metaforrike formuleringene 

fra de siste måneders aviser. 

Når slike meteorologiske, medisinske og krigerske 

metaforer får dominere mediedebatten om finanskrise 

og tiltakspakker, framstilles markedet som utenfor 

menneskers kontroll. Slik skapes en retorisk illusjon 

som gagner tilhengerne av systemet krisa oppsto i. 

Man laster nemlig ingen dersom godværsdagene 

uteblir om sommeren, eller om en person får 

hjerteinfarkt. Når økonomisk krise kles i språkdrakt fra 

disse meningsfeltene, framstår også økonomi og marked 

som noe mennesker ikke har herredømme over. Dermed 

fraskrives ansvar og krisa framstilles som uforskyldt. 

Oppsiktsvekkende er det at også politiske 

organisasjoner plassert langt ut på venstresida, 

benytter et språk som indirekte rettferdiggjør en 

markedsliberalistisk orientert økonomi. Når Attaclederen 

bruker begrepet «frimarked» uten ironisk 

snert, viser det tydelig at det verdiladde begrepet 

er innarbeidet og tatt for gitt. Ved å bruke begrepet, 

framstiller Attac, trolig mot sin hensikt, statlig styring 

som et upassende «inngrep» i «det frie marked». Slik 

fungerer særlig de døde metaforene: som ord og 

vendinger vi tar i vår munn uten å tenke over at de 

opprinnelig er metaforiske. «Sannheter er illusjoner 

hvis illusoriske natur er glemt», som Nietzsche sa det 

så treffende. 

«Stortingsproposisjon 37» er kanskje det minst 

meningsladde navnet på et av de hyppigst omtalte 

fenomenene den siste måneden. Bedre kjent er 

«tiltakspakken», «redningspakken» eller «krisepakken». 

Disse begrepene utløser ulike konnotasjoner, og det 

er derfor heller ingen tilfeldighet at regjeringa stadig 

Illustrasjon: Øyvind Kvarme 

velger det første, og opposisjonen det siste. Tiltak er 

positivt og kontrollert, krise er hysterisk og ute av 

kontroll. 

Hva gjenstår så hvis man forsøker å fjerne alle 

metaforene i en tekst? Ikke så mye. Metaforene 

gjennomsyrer språket, og uten dem ville det 

vært fattigere. Det er også funksjonelt, samt en 

grunnleggende pedagogisk læresetning, at man tar 

i bruk begreper fra det kjente og nære for å forklare 

det fjerne og uforståelige. Derfor er det heller ikke rart 

at man kler den komplekse og abstrakte finanskrisa i 

mer begripelige termer. 

Utstrakt metaforbruk forutsetter imidlertid at 

mediebrukeren er en våken leser som ikke sluker 

billedspråket rått. Journalister, politikere og andre må 

være bevisste på hvilke implisitte antakelser de legger 

til grunn, når de bruker språket. Metaforer rommer 

virkelighetsforståelser, kan tilsløre årsaksforhold og 

avspore debatten. 

For selv å ta i bruk et tynnslitt ordspråk, så kan det 

være på sin plass å konstatere at som man reder, ligger 

man. Og at man ikke alltid kan skylde på værgudene. 

Dansen blomstrer 

For ti år siden lå 

dansemiljøet i 

Trondheim brakk. Nå 

sprer dansefeberen 

seg og fl ere frafl yttede 

dansere vurderer å 

komme tilbake. 

DAnS 

TEKST: Eline Eidvin 

eidvin@underdusken.no 

FOTO: Line Skjærvik 

I 1997 ga Kristin Berg opp dansekarrieren i 

Trondheim, og flyttet til Oslo. Når hun nå 

er på gjestevisitt for å danse i musikalen 

Chicago på Trøndelag Teater, merker 

hun at dansemiljøet har bedret seg. 

Ifølge Berg er Trondheim som danseby 

på frammarsj. 

– Situasjonen er helt annerledes enn 

da jeg flyttet herfra. Det viktigste som har 

skjedd er opprettelsen av Dansekunst i 

Trondheim (Dansit), sier hun. 

Nytt lokale – nye muligheter 

Tone Pernille Østern, som sitter i styret i 

Dansit, kan bekrefte de gode tidene. Hun 

forteller om vekst og bedre organisering 

innenfor miljøet i Trondheim, spesielt 

de siste to-tre årene. Dansit er et 

pilotprosjekt i Norge, og støttes av 

fagforeningen Norske dansekunstnere. 

– Dansemiljøet i Trondheim sto svakt 

på slutten av nittitallet, da Dansens Hus 

ble nedlagt, og vi ble stående på gata. 

De kommunale bevilgningene var 

minimale, og det var da vi skjønte at vi 

måtte organisere oss, sier Østern. 

Målet med Dansit er å fungere som 

et samlende organ som kan støtte og 

styrke det sceniske dansekunstfeltet i 

Trondheim og Midt-Norge. 

Østern er veldig glad for det nye 

tilholdsstedet de har fått i de nyåpnede 

kultur- og næringslokalene på 

Svartlamon. 

– For oss betyr det at vi endelig har 

fått et eget sted. I alt er vi omlag 25 

profesjonelle dansere som bor fast i 

Trondheim. 

Hun forteller at hun har snakket med 

flere trønderske dansere bosatt utenbys 

som nå vurderer å flytte tilbake for å leve 

av dansen. 

Østern er også kunstnerisk leder 

for et nyoppstartet dansekompani 

HAR TRuA: kristin berg er en av mange trønderske dansere som nå vurderer å flytte 

tilbake til et trøndersk dansemiljø i vinden. 

kOMMentAr som Skal vi danse og Dansefeber har 

og initiativtaker for dansefestivalen 

Multiplié, som arrangeres annethvert år. 

Til tross for framgangen understreker 

Østern at dansemiljøet fortsatt er 

avhengig av videre utvikling. Trofaste 

ildsjeler er også uunnværlige. 

– Det er fortsatt lite penger å søke om, 

og vi trenger bedre infrastruktur for å 

skape, produsere og formidle dans. Dette 

er ting vi jobber aktivt opp mot både 

Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet 

for å forbedre. 

Lite medieoppmerksomhet 

Kristin Berg synes det er et problem at 

dans får så lite oppmerksomhet i media. 

– Men det skal sies at tv-programmer 

gjort dansekunst mer tilgjengelig, og 

jeg merket faktisk en økende interesse 

og mer publikum akkurat i periodene 

hvor disse programmene gikk på tv, sier 

hun. 

Berg er glad for at Trøndelag Teater har 

satset på forestillinger med danseroller 

de siste årene, og gleder seg over at 

dansemiljøet i hjembyen hennes har 

fått vind i seilene. 

– Kunne du tenkt deg å flytte tilbake 

til Trondheim nå som dansemiljøet har 

tatt seg opp? 

– Absolutt. Jeg har veldig lyst til å være 

med og utvikle dansemiljøet i Trondheim, 

sier hun.UD 



Min AnBeFAling 

Leiv-Erik 

Ødegaard 

nYvAlgt leDer FOr 

StuDenterSAMFunDet 

FILM 

Da må jeg si Så som i himmelen. Det 

er en veldig gripende film. Det er 

litt vanskelig å sette ord på hvorfor, 

men jeg tror det er fordi det er en 

film man kjenner seg igjen i. 

MUSIKK 

Jeg har en allsidig musikksmak, 

og liker det aller meste. Hvis jeg 

må nevne noe konkret, vil jeg 

si national bank. Come On Over 

To The Other Side er blant mine 

favorittalbum. 

BOK 

Det er ikke lenge siden jeg leste 

Señor Peregrino av cubanske Cecilia 

samartin. Den handler om en jente 

som forsøker å flykte til Usa for å få 

et bedre liv. Der får hun jobb på et 

psykiatrisk sykehus, hvor hun passer 

en eldre mann som kaller seg señor 

Peregrino. Peregrino forandrer livet 

hennes. en veldig bra bok, synes jeg. 

TEATER 

Jeg så Den Unge Hamsun i 

kristiansund forrige helg, og jeg 

synes det var et ganske greit stykke. 

AVIS 

Jeg abonnerer på aftenposten 

og adresseavisen, så de leser jeg 

vanligvis hver dag. 

TV 

Jeg ser lite på tv, men fulgte med 

på E6 – en reise gjennom nordmenns 

hverdag. Det er et morsomt konsept 

hvor truls svendsen kjører langs 

hele norge i en bobil for å møte helt 

vanlige nordmenn. ellers er Nytt på 

Nytt en klassiker. 

Av Torgeir Jorem 

43

44 Kultur 

kOMMentAr 

tOrGEIr 

aaNEs 

Kulturjournalist 

Utydelig samspill 

ISFiT opplyser ikke på sine nettsider om at 

flere konserter allerede har vært i salg lenge 

før programslippet. Det er en glipp som 

først og fremst er uheldig for festivalens 

egen profil. 

Det er beundringsverdig at ISFiT har fått 

til et samarbeid med gode konsertscener 

som Dokkhuset og Blæst, og det viser også 

at de tar sikte på å være en festival for hele 

Trondheim. Denne utviklingen er positiv, 

både for festivalen og for kulturmiljøet i 

byen generelt. 

Likevel er det grunn til å sette 

spørsmålstegn ved presentasjonen av 

dette samarbeidet, eller rettere sagt den 

manglende presentasjonen av det. ISFiT 

opplyser ikke om at noen konserter har vært 

i salg lenge, eller om at det er få billetter 

igjen på grunn av dette. Samtidig informerer 

heller ikke Dokkhuset eller Blæst om at 

høyprofilerte konserter med artister som Kari 

Bremnes, Lars Winnerbäck og Marit Larsen, 

har noen som helst forbindelse med ISFiT. 

En link til festivalens hjemmeside, 

eller noen få ord om hva ISFiT er, kunne 

synliggjort koblingen hos konsertscenene. 

På samme måte kunne festivalen gjort mer 

for å informere brukerne om hvor lenge 

billetter har vært i salg til de aktuelle 

arrangementene. Grep som dette ville kanskje 

gitt mer oppmerksomhet og positiv PR for 

både festivalen og konsertscenene. 

Det er forståelig at barnesykdommer 

kommer og går i en festival som ISFiT; det 

ligger i naturen til et prosjekt som regelmessig 

må bygges opp igjen av nye mennesker. Det 

er viktig å huske på at denne dynamikken 

også er med på å gi festivalen mye av dens 

særegne energi og evne til forandring. 

Men ISFiT sikter også høyt, noe festivalens 

gjesteliste og tematikk vitner om. Det burde 

være et mål at denne profesjonaliteten 

gjenspeiles i informasjonen som formidles 

ut til potensielle festivalgjester. 

Samarbeidet med byens fremste 

konsertscener bør videreføres neste 

gang festivalen arrangeres. Samtidig bør 

samspillet mellom aktørene gjøres mer 

tydelig. Det har både ISFiT og festivalens 

framtidige samarbeidspartnere mye å 

tjene på. 

Billettkrøll for ISFiT 

ISFiT skilter med fl ere arrangementer som har vært 

i salg lenge før programslippet. – En praksis man bør 

stille spørsmålstegn ved, mener jurist. 

BillettSAlg 

TEKST: Mads Outzen 

madsout@underdusken.no 

FOTO: Stian Mathisen 

Den internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim (ISFiT), som startet på fredag, 

har et omfattende kulturprogram. Blant 

de mange arrangementene festivalen 

samarbeider med andre om, har flere vært 

i salg gjennom samarbeidspartnerne, 

før de ble sluppet som del av ISFiTs 

program. Dette opplyses det ikke om, 

verken i programmet eller på nettsidene 

til festivalen. 

Ifølge jurist og førstelektor Monica 

Viken ved Handelshøyskolen BI, er 

det en skjønnsmessig vurdering om 

festivalens framgangsmåte strider med 

dagens regelverk for markedsføring. 

Hun mener likevel forbrukerne kan ha 

grunn til å føle seg lurt. 

– Den nye markedsføringsloven 

som trer i kraft i juni, gjør denne typen 

praksis ulovlig. Alle som driver med 

markedsføring bør, først som sist, sette 

seg grundig inn i dette, sier Viken, som 

er spesialist i markedsføringsrett. 

Få billetter igjen ved slipp 

Blant konsertene som ble lagt ut for 

salg i forkant av programslippet, 

er henholdsvis Lars Winnerbäck og 

Marit Larsen som arrangeres på Blæst. 

Billettene til Winnerbäck, som ble 

utsolgt bare dager etter ISFiT-slippet, 

ble eksempelvis lagt ut for salg mer enn 

en måned før ISFiT slapp sitt program. 

Ifølge daglig leder ved Blæst, Sjalg 

Olav Hoel, er det vanskelig å si eksakt 

hvor mange billetter som var igjen til 

Winnerbäck-konserten da programmet 

til ISFiT ble sluppet. 

– Men det var ikke mange, og den ble 

utsolgt veldig raskt, sier han. 

– Kan føle seg lurt 

Viken mener det kan være grunn 

til å sette spørsmålstegn ved ISFiTs 

markedsføring av arrangementene. 

– Dersom det gis gale opplysninger, 

eller det mangler informasjon som kan 

være av betydning for kjøp, kan man si 

at man lurer forbrukerne, sier hun. 

Hun presiserer at hun ikke kjenner 

den spesifikke saken i detalj, men synes 

behandlingen av forbrukerne skurrer. 

Også jurist Tonje Hovde Skjelbostad 

i Forbrukerombudet uttaler seg på 

generelt grunnlag, når hun sier seg 

enig med Viken i at forbukerne kan ha 

grunn til å føle seg lurt. 

– Hvis ISFiT markedsfører konserter 

som sine, når de har vært i salg lenge 

og uavhengig av deres arrangement, 

vil dette kunne reise spørsmål om 

hvorvidt markedsføringen er villedende. 

Skjelbostad sier det er en generell 

retningslinje for markedsføring 

at forbrukerne skal få tilstrekkelig 

informasjon om vilkår og pris til å kunne 

ta en velfundert beslutning. 

– Hvis ISFiT gir inntrykk av at 

konsertene er ekslusive for dem, kan man 

spørre seg om det er urimelig i forhold 

til forbrukerne, sier hun.UD 

Uenig i kritikken 

Kultursjef Ane 

Wennevold i ISFiT mener 

forholdet er en følge av 

den nye satsningen ved 

årets festival. 

– Grunnen er at vi har inngått samarbeid 

med blant annet Blæst og Dokkhuset, 

og da er det de selv som står som 

arrangører for de ulike arrangementene. 

Når de lanserer konsertene før vi 

slipper programmet vårt, er det et valg 

de har tatt, sier hun. 

Wennevold synes ikke ISFiT har 

opptrådt urimelig, og opplyser at 

ingen arrangementer var utsolgt da 

programmet ble sluppet. 

– Vi har oppdaterte nettsider som 

forteller om konserter er utsolgt. For 

eksempel opplyses det om konserten 

til Lars Winnerbäck. Siden den ikke var 

utsolgt da programmet gikk i trykken, 

står det naturlig nok ikke noe om det 

der, forklarer hun. 

Omkring 450 studenter fra hele 

verden tar i år turen til festivalen. 

Deltakersjef Hanne Goldstein ønsker 

ikke å kommentere hvordan forsalget 

til ulike kulturarrangementer påvirker 

BIllETTBlEMME: Fredagens konsert med lars Winnerbäck er en av konsertene som var i salg i forkant av programslippet til isFit. 

de tilreisende deltakernes mulighet 

til å skaffe seg billetter. Hun mener de 

tilreisende har blitt tatt hensyn til. 

– På en del av arrangementene holder 

vi av billetter til de tilreisende deltakerne. 

Dette gjelder møtene og andre viktige 

arrangementer. Vi har generelt tatt 

deltakerne med i betraktningen, med 

tanke på at de skal ha mulighet til å være 

med på det meste, sier hun.UD 

Den nYe lOvgivningen 

trer i kraft 1. juni 2009. 

innebærer strengere krav til 

markedsføring. 

tar utgangspunkt i regel fra eU-direktiv 

om urimelig handelspraksis. 

brudd på loven vil kunne medføre 

ileggelse av overtredelsesgebyr. 

kilde: Jurist monica Viken 



45

Penge 

søk sponsoravtale med SiT Tapir 

Søknadsfrist 1. mars 

sit.no/sponsing 

spørsmål sendes til kulturstyret@velferdstinget.no 

nød? 

Lay-out: Tapir Uttrykk 2009/Illustrasjon: Ingvild Fagerberg 

Kultur / KulturINtErVJuEt 

TRIVAST I MØRKET: martin nordvik har sett nærare 9000 filmar - og meldt dei fleste av dei. 

Framleis kritisk 

Martin Nordvik er nypensjonert etter å ha jobba som 

film- og teatermeldar i Adresseavisa i 44 år. Han er 

likevel ikkje heilt klar for å gi stafettpinnen vidare. 

TEKST: sara myHren kornberg FOTO: toril strøm 

Nordvik har meldt nesten alle 

oppsetjingar ved Trøndelag Teater i 

ein mannsalder, og sett nærare 200 

filmar i året. Nyleg gjekk han av med 

pensjon, men han jobbar framleis som 

frilansmeldar. 

– Kulturredaktøren spurte om eg 

kunne halde fram som teatermeldar ei 

stund til, og det gjer eg med glede, seier 

han. 

Få kan seiast å kjenne Trondheim sitt 

kulturliv så godt som Nordvik, som har 

ei lang karriere å sjå attende på. Noko av 

det han hugsar best var då Apokalypse 

nå! og Blikktrommen delte Gullpalmen 

på Filmfestivalen i Cannes i 1979. 

– Det gløymer eg aldri. Filmane 

har totalt ulike måtar å skildre 

krig på. På den tida var problemstillinga 

brennaktuell. 

Eit anna høgdepunkt var då han 

på ein av sine første Cannes-festivalar 

møtte Jack Nicholson. 

– Slike møter er håplause i dag, sidan 

stjernene blir så godt skjerma, men på 

70-talet var det mogleg. 

Aldri ferdigutdanna 

Interessa for film og teater har han 

hatt så lenge han kan hugse. 

– Der eg vaks opp, i Ålvundeid på 

Nordmøre, var det verken teater eller kino. 

Men i avisa var det alltid meldingane 

eg tykte var mest interessante. 

Dagens kulturjournalistikk tykkjer 

han generelt er god. 

– Men meldingane er på vikande 

front fordi aviser, fjernsyn og radio 

samlar interessa meir om det som 

foregår rundt, og ikkje hovudsaken, 

nemleg sjølve kunstverket. Det 

hender at stjerneintervju og premiere- 

reportasjar får dominere på kostnad av 

analyse og kritikk. 

Han advarar mot det han kallar 

kosekultur, der ein berre blir passive 

mottakarar. 

– Etter eit realityshow på fjernsynet 

føler iallefall eg meg ganske tom. Slikt 

stel sendetid frå meir meiningsfylte 

kulturtilbod. 

Det personlege og subjektive er det 

viktigaste for ein god kritikk, meiner 

Nordvik. Men han har inga oppskrift 

på ei god melding. Han er positiv til 

masterutdanninga kulturformidling 

og kunstkritikk ved NTNU, som 

mellom anna utdannar kritikarar. 

– Eg kjenner opplegget dårleg, men 

tykkjer i prinsippet at utdanninga er eit 

pluss. Eg hadde nok prøvd meg på noko 

liknande, dersom eit slikt tilbod hadde 

eksistert då eg studerte. 

Nordvik meiner likevel det er ei viss 

fare for at ein kan få eit sjikt av like 

kritikarar. 

– Og då kan ein like gjerne tilsetje 

ein meldar i NTB, og la han sende ut 

meldingane sine til alle, humrar han. 

Nordvik meinar at all slags kunnskap 

kjem til nytte når ein er kritikar. Og at 

ein aldri blir ferdigutdanna. 

– Når ein melder må ein by på seg 

sjølv der og då, og ta inn inntrykka som 

blir formidla. 

Vil halde fram 

Når det gjeld det mykje omtalte Hamsunnektet 

på Trøndelag Teater, innrømmer 

Nordvik at han nok ikkje ville gjort det 

same sjølv. 

– Men det er teatersjef Otto Homlung 

sin fulle rett, og eg ser poenget. Teateret 

har jo eit veldig spesielt forhold til 

krigstida, og det positive i oppstyret 

rundt Homlung, er at ein nok ein gong 

blir minna om rolla teateret hadde 

under krigen. 

Trøndelag Teater vart starta i 1937, og 

dåverande teatersjef Henry Gleditsch 

heldt ein markert anti-nazistisk profil 

på teateret. 

– Han fekk ofte reprimandar fordi 

han sette opp provoserande stykke, 



noko som til slutt førte til at han vart 

avretta av tyskarane i 1942. I lys av dette 

er det ikkje rart at Homlung vel ikkje å 

hylle Hamsun, konkluderer Nordvik. 

Han trur ikkje han kjem til å slutte å 

melde med det første. Det blir ein altfor 

brå overgang for den ungdommelege 

pensjonisten. 

– Eg kjem til å halde fram med å 

melde teater – og kanskje ein og annan 

film. Men eg ser ikkje mørkt på at yngre 

krefter etter kvart tek over.UD 

kulturintervjuet: 

MArtin nOrDvik 

alder: 68 

bakgrunn: byrja som 

frilansjournalist i adressa 

sommaren 1964, vart fast 

tilsett i 1966. Den første leiaren 

då adressa oppretta ei eiga 

kulturavdeling i 1983. Har jobba i 

avisa i tilsaman 44 år. 

aktuell som: gjekk nyleg av med 

pensjon, etter ein mannsalder 

som kulturkritikar i trondheim. er 

no frilansmeldar. 

tilrår i vinter: kosmorama 

filmfestival som startar 5. mars. 

47

48 Kultur 

Feststemt åpning av ISFiT 

I en Storsal fylt til randen av trondheimsstudenter og gjester fra 100 nasjoner, åpnet det tiende ISFiT lørdag. 

iSFit 

TEKST: Marit Eline Christensen og 

Hanne Brønmo 

FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen 

– I dag skal negative fordommer brytes 

ned, og kunnskap og forståelse bygges 

opp, sa ISFiT-president Trygve Thorson 

i sin åpningstale. 

Festivaltemaet fredsbygging preget 

velkomsttalen, og Thorson snakket 

blant annet om at Trondheim var 

først ute med å forene stemmer fra 

øst og vest etter Berlinmurens fall. 

Han understreket viktigheten av 

festivalen som en møteplass hvor 

studentenes stemme blir hørt på 

nøytral grunn. 

– Dialog kan bygge en framtid hvor 

folk kan leve i fred, sa Thorson, og 

oppfordret deltagerne til å bruke tiden 

under festivalen på nettopp dialog. 

Arve Tellefsen, mannskoret 

Pirum og Trondhjems Kvinnelige 

Studentersangforening var blant de som 

sørget for feststemning under åpninga. 

Hovedattraksjonen var naturlig nok 

fredsprisvinner Desmond Tutu, som 

sjarmerte publikum i senk med sin korte, 

utvider i krisetid Fra Storås til Familien 

Adresseavisens eier Polaris Media har kjøpt 

Sunnmørsposten i Ålesund og Romsdals 

Budstikke i Molde, i tillegg til Edda Medias 

trykkeri i Ålesund. Prislappen er på 675 

millioner kroner. 

Tormod Ellingsen, klubbleder i 

Adresseavisens redaksjon, stiller seg 

positiv til eierselskapets oppkjøp, til 

tross for at avisa må nedbemanne på 

grunn av dårlig økonomi. 

– Vi er i en situasjon hvor vi enten 

slår oss sammen eller blir spist opp. 

Dette kjøpet gagner alle i Polaris Mediagruppen, 

sier han til Under Dusken. 

Storås utested skifter navn til «Familien» 

fra og med 1. april 2009, melder avisa 

Sør-Trøndelag. Dermed bryter utestedet 

med Storåsfestivalen. 

– Vi på utestedet må slippe å fungere 

som gratisreklame. Utestedet har vært en 

levende reklameplakat for festivalen med 

men gnistrende tale. 

– Dagens unge har et enestående 

engasjement for å få slutt på krig og 

verdens elendighet, mente Tutu. 

Han oppfordret til å holde fast på 

drømmene om å utslette fattigdom. 

– Som morgendagens ledere må 

dere strekke dere mot stjernene, og 

aldri gi opp, messet den sørafrikanske 

erkebiskopen. UD 

logoer, bilder og merkenavn, sier eier 

Sveinung Sundli til avisa. 

Han presiserer overfor Under Dusken 

at det ikke ligger noen konflikt bak 

navneskiftet, men at utestedet ønsker 

å etablere seg som et eget konsept, 

uavhengig av festivalen. 

Studenter nominert 

Orkesteret Trondheimsolistene 

var nylig 

nominert til Grammy. 

En tredjedel av orkesteret 

er studenter. 

MuSikk 

TEKST: Hege Lind 

hegeli@underdusken.no 

FOTO: Severin Sadjina 

– Studentene i orkesteret er helt 

uvurderlige, mener kunstnerisk leder 

Øyvind Gimse. 

Kammerorkesterets plate 

Divertimenti fra 2007 ble i desember 

nominert til ikke mindre enn tre 

Grammy-priser, i kategoriene 

beste ensembleopptreden, beste 

lydproduksjon og beste surround. Nylig 

ble det klart at de ikke vant. 

– Selv om prisene uteble, er 

nominasjonen alene en begivenhet 

som har gitt oss masse oppmerksomhet. 

Å være nominert til Grammy er et 

kvalitetskriterium i seg selv, sier Gimse. 

Han forteller at de ser ettervirkninger 

på mange plan. 

– Internasjonalt har plateselskapet 

Naxos bestemt seg for å bruke sitt 

distribusjonsnettverk til å selge plata, 

og de tar også inn resten av katalogen 

til plateselskapet vårt til USA. 

Treningsarena for studenter 

– Studentsegmentet er kjempeviktig for 

oss, særlig med tanke på rekruttering 

og det å gi musikere solid erfaring tidlig 

i karrieren. Men også fordi de tilfører en 

unik energi til gruppa, sier kunsterisk 

leder for Trondheimsolistene, Øyvind 

Gimse. 

Trondheimsolistene ble etablert i 

Skandalerockere til Pstereo radiokonsesjonen utsettes 

Under Urørt-finalen på Samfundet laget 

bergensbandet Fjorden Baby så mye bråk 

at de ble utestengt på livstid. Det har ikke 

skremt Pstereo som nå har booket bandet 

til sommerens festival. 

Som følge av det de omtalte som «flere 

tilfeller av vold og bruk av narkotiske 

VAR noMInERT: student Åse Våg aaknes er en de grammy-nominerte i trondheimsolistene. 

1988, og har hele tiden fungert både 

som profesjonelt orkester og som 

treningsarena for studentene ved 

NTNUs Institutt for musikk (tidligere 

Musikkonservatoriet). Til enhver tid 

utgjør studenter omtrent en tredjedel 

av orkesterets besetning. 

– Den gløden og sulten de bidrar med, 

er nødvendig for at Trondheimsolistene 

skal kunne være det vi er, sier Gimse. 

– Gir lyst til å satse 

– For min del har opplevelsene i 

Trondheimsolistene virkelig gitt meg 

lyst til å fortsette med musikkstudiene 

og satse på å bli musiker, sier fiolinist og 

student Kristoffer Gjærde. 

Medstudent Åse Våg Aaknes er snart 

ferdig med sin bachelor i utøvende 

musikk ved NTNU, og har spilt i 

Trondheimsolistene mer eller mindre 

jevnlig i tre og et halvt år. 

– Det er en helt unik mulighet 

stoffer», advarte Samfundet flere av 

landets konsertarrangører mot rockerne. 

I etterkant har flere arrangører 

uttalt at de ikke akter å ta Samfundets 

advarsel til følge. 

– Vi tenker ikke mer på denne saken, 

sier festivalsjef Frode Halvorsen. 

for musikkstudentene i Trondheim 

til å bli kjent med det profesjonelle 

musikerlivet. Man lærer ting man 

aldri lærer på øvingsrommet, sier 

hun, og framhever erfaringen hun har 

fått av samspill og arbeid med større 

produksjoner, som Divertimenti. 

Begge opplever at Grammynominasjonen 

har gitt orkesteret en 

ekstra oppmerksomhet. 

– Folk utenfor har vært veldig 

opptatt av nominasjonen. De spør ofte 

hvordan det er mulig at et orkester 

som Trondheimsolistene gjør det så 

stort internasjonalt. Jeg tror det har å 

gjøre med en blanding av unik kjemi i 

gruppa og fantastisk god hjelp fra 

plateselskapet, sier Gjærde. 

Ingen har fast plass i 

Trondheimsolistene, men 25 strykere 

utgjør i dag en kjernegruppe, i tillegg 

til de 50-60 andre som er innom i løpet 

av et år. UD 

Radio Revolt, studentradioen i Trondheim, 

får tidligst lov å sende døgnkontinuerlig 

fra 31. desember 2009, vel å merke om 

de blir tildelt konsesjonen. 

Kultur- og kirkedepartementet (KKD) 

har nemlig utsatt oppstarten fra 1. juli til 

31. desember, for de som måtte bli tildelt 



– Føles bra 

Den nyvalgte Samfundetlederen 

vil bruke tiden 

framover til å skaffe seg 

mer erfaring fra 

Det runde røde. 

SAMFunDet 

TEKST: Pia Farstad Eriksen 

piakarol@underdusken.no 

Onsdag 18. februar ble 20 år gamle 

Leiv-Erik Ødegaard valgt som ny leder av 

Studentersamfundet. 

– Nå føles det veldig godt, men det 

ble en slitsom valgduell. Når det nå er 

noen dager siden valget, begynner 

resultatet å synke inn, forteller han. 

Ødegaard vant valget med 175 av 

341 stemmer, der 54 var blanke, over 

motkandidat Kine Renate Olsen. 

Veien framover vil for Ødegaard 

bestå av mye læring. Han er for 

tiden engasjert i Den internasjonale 

studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), 

men har utover det ingen erfaring som 

gjengmedlem på Samfundet. 

– Jeg mener at lederen må kjenne 

Huset. Under valget lovet jeg å være 

sammen med hver gjeng én dag på 

jobb, men ser nå at det kan bli litt 

vanskelig, siden det er så mange gjenger. 

Likevel vil han prøve så godt han kan 

å være litt hos alle. 

– Det er viktig å få innspill fra de ulike 

gjengene. Det handler om å bli kjent, se 

hvordan de jobber og høre hvilke tanker 

de har om utviklingen til Samfundet. 

Slike innspill kan jeg bruke videre i mitt 

arbeid, sier han. 

Ødegaard har for tiden hektiske 

dager i arbeidet med ISFiT, men er 

innstilt på at Samfundet vil ta opp mye 

tid når festivalen er over. 

– Jeg skal følge sittende leder 

Marie Stølen, for å få innblikk i hva 

lederjobben går ut på. 

Offisielt settes Ødegaard inn som 

leder 17.mai. UD 

konsesjon i vårens tildelingsrunde. Dette 

gjøres for å sikre en god behandling 

av søknadene, og for å få tilstrekkelig 

tid mellom tildeling og iverksettelse, 

melder KKD. 

Dagens midlertidige konsesjoner blir 

dermed forlenget til 31. desember. 

49

50 Kultur 

Reklameregler mykes opp 

Trond Giske foreslår 

mer fleksible regler for 

å regulere reklame på 

tv. TV2 tror det vil gi 

mer variert innhold og 

flere norske dramaserier, 

men mediesosiolog er 

skeptisk. 

reklAMe 

TEKST: Hanne Strypet 

hanns@underdusken.no 

FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen 

Hensikten med å myke opp dagens 

regler skal være å styrke de norske 

tv-kanalenes konkurranseevne. 

– Endringer av regelverket vil gi 

oss konkurransevilkår som er mer lik 

TV3s, mener salgsdirektør i TV2, Bjørn 

Gunnar Rossvoll. 

I et forslag som for tida er til høring, 

foreslår Kultur- og kirkedepartementet 

(KKD) å gjøre reglene for tv-reklame 

mer fleksible. Mengden reklame, som i 

dag er på maks tolv minutter per time, 

skal ikke økes. Derimot kan en del av 

reklamen som i dag er plassert mellom 

programmene for eksempel bli flyttet 

til ei lengre reklamepause midt i serien 

eller filmen. 

Spår mer norsk drama 

Rossvoll tror mer fleksible 

reklameavbruddsregler vil komme 

forbrukeren til gode. 

– Det blir mer variasjon i innholdet 

og type programmer, siden det blir 

lettere for oss å bryte av med reklame 

i serier, filmer og timesdrama som 

Hvaler. Det er vanskelig for oss å lage 

slike drama nå. Jeg tror at de nye 

reglene vil føre til mer norskprodusert 

VIl foRTSATT REgulERE: leder i trondheim ap mener det er på plass med en oppmyking av reglementet, men at man fortsatt må 

ha en tidsbegrensing på reklameavbrudd i fjernsyn. 

drama generelt, sier Rossvoll. 

Sigurd Sandvin, kommunikasjonsdirektør 

i NRK, tror også på mer drama 

produsert i Norge. 

– En styrket dramaproduksjonsbransje 

i Norge kan gi bedre kvalitet. Vi er 

avhengig av gode produksjonsmiljøer, 

siden vi kjøper inn serier fra dem, sier 

Sandvin. Han presiserer samtidig at NRK 

ikke har tatt noe standpunkt for eller mot 

nye reklameregler ennå. 

Råder til varsomhet 

Førsteamanuensis i mediesosiologi 

ved NTNU, Hendrik Spilker, tror ikke 

tv-tilbudet blir mer variert. Han er heller 

ikke like optimistisk som TV2 og NRK 

når det gjelder mengde norsk drama. 

– Det er mulig det blir mer lønnsomt 

å sende norsk drama, men jeg er skeptisk 

til om utslagene blir så store. Kostnadene 

med å produsere dette vil fremdeles 

være større enn å kjøpe inn ferdig- 

produsert fra utlandet, sier Spilker. 

Han synes det er god grunn til å 

være på vakt overfor nye regler for tv- 

reklame. 

– Oppmyking av reglene kan fort 

komme i konflikt med forbrukeren. I 

dag føler folk at reklamen er plassert 

noenlunde forutsigbart. TV2 og TV- 

Norge har en stor og stabil bruker- 

- Avbrekkene må holdes korte 

Lederen for Trondheim Arbeiderparti, 

Rune Olsø, mener nye og mer fleksible 

regler er på sin plass. Han tror likevel 

man må være forsiktig med å tillate 

store mengder reklame midt i 

programmer. I høringsforslaget 

blir dagens tidsbegrensning på 60 

sekunder foreslått opphevet, uten at 

en ny begrensning er foreslått. 

– Vi ønsker å ta en runde på 

reklameavbruddsreglene for mer 

fleksibilitet, men mener det fortsatt bør 

være en grense for hvor mye reklame det 

skal være midt i et program, sier Olsø. 

Olsø understreker at det viktigste for 

Trondheim Ap er at den totale mengden 

reklame ikke øker. 

Han mener at så lite reklameavbrudd 

som mulig, vil være en konkurransefordel 

for den norske tv-bransjen, siden det 

tydelig skiller dem fra kanalene som 

sender fra utlandet. 

– Om jeg ser film på TV2, får jeg faktisk 

se filmen. Når jeg ser film på TV3, får jeg 

nesten like mye reklame som film. Da 

velger jeg TV2, eksemplifiserer han. 

Olsø mener det er viktig å styrke de 

norske kanalene som sender fra Norge 

for å sikre et godt tilbud, men også for å 

ha mulighet til å ettergå programmer og 

stille noen til ansvar for innholdet. 

– Vi kan ikke bli mer katolske enn 

Paven. Så vi må legge til rette for at norske 

kanaler kan sende fra Norge og at de er 

konkurransedyktige. Et system der alle 

kanalene i Norge sender fra utlandet er 

ikke ønskelig. Da har vi ikke mulighet til 

å regulere reklamen i det hele tatt, sier 

Olsø. UD 

gruppe i forhold til de utenlandske 

kanalene, og bør forsøke å holde på det 

som skiller dem fra de utenlandske, 

mener Spilker. Han har ett råd til de 

norske reklamefinansierte kanalene: 

– Vær ekstremt varsom med å 

sette andre hensyn til side for å få mer 

reklameinntekter. UD 

kkD FOreSlår 

oppheve dagens tidsbegrensning 

på reklameavbrudd i 

fiksjonsbaserte serier. i dag er 

grensa på 60 sekunder. 

oppheve dagens regel om at 

reklameavbrudd i film må følges av 

et avbrekk på 20 minutter. 

Åpne for nye reklameteknikker og 

gjøre det mulig å sende reklame 

på én del av skjermen mens 

programmet går på en annen del. 

Den totale mengden reklame skal 

fortsatt være tolv minutter per 

time, og ikke overstige 15 prosent 

av sendetida. 

Høringsfrist for forslaget er 11. 

mars 2009. 

Kilde: Kultur- og kirkedepartementet 

Klassens 

beste. 

Med MacBook har du alt 

du trenger, på ett sted. 

Prøv MacBook selv hos Eplehuset. 

Med MacBook kan du få alt – fra Microsoft Of ce ® til innebygd Wi-Fi og fra videochatting til iTunes. 

Besøk butikken vår, og spør oss om studentrabatter og de praktiske MacBook-maskinene. 

Eplehuset Trondheim 

Bassengbakken 1, Nedre Elvehavn 

trondheim@eplehuset.no 

www.eplehuset.no 

© 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple og Apple-logoen er registrerte varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Microsoft Office og Windows selges separat.

52 

Hvem legger lista? 

Med stadig nye distribusjonssteder på internett, er tilgang på musikk mindre begrenset enn noensinne. 

Likevel, eller kanskje derfor, lar folk seg veilede av hitlistene. 

kulturtegn 

Kultur 

TEKST: Anne Skalleberg Gjerde 

anneska@underdusken.no 

FOTO: Kristine Hovemoen Solli 

For musikkinteresserte på skattejakt 

handler det om å snuble over en uslepen 

diamant på Myspace eller Urørt, sjekke ut 

andre brukeres favoritter på nettradioen 

Last.fm, og spore opp gamle klassikere 

på Youtube. For folk flest handler det 

om å ikke miste motet i jungelen av 

musikk på internett. 

Siste skudd på stammen er det 

svenskproduserte programmet Spotify, 

som fungerer som en database der 

brukerne lovlig kan streame en enorm 

mengde musikktitler. For å få boltre 

seg fritt i musikken til verdens største 

plateselskaper, må man enten få en 

invitasjon, eller betale en hundrelapp 

i måneden. I dag finnes det millioner 

av låttitler i 

biblioteket. 

– Vil ha det enkelt 

Valgfriheten på Spotify er altså enorm, 

ja, til tider overveldende. Likevel vitner 

programmets liste over de ti mest spilte 

låtene om noe helt annet enn et bredt 

tilbud: Lady Gaga, Coldplay, Britney 

Spears, The Killers og Katy Perry er alle 

representert. Likheten med toppsjiktet 

på VG-lista er slående. 

Thomas Vold er universitetslektor 

i mediepsykologi ved 

NTNU. Han forklarer 

ensartetheten med 

folks behov for 

navigeringshjelp i de 

enorme mengdene 

musikk. 

– Flertallet av det 

norske folk vil ha det 

enkelt, og foretrekker 

å få det nyeste på 

Folk trenger 

rett og slett 

veiledning noen 

ganger 

Thomas Vold 

mediepsykolog 

musikkfronten servert på fat. For disse 

blir hitlister og markedsføring viktige 

informasjons- og inspirasjonskilder. 

Vold mener det ikke er spesielt 

problematisk at plateselskaper plukker 

ut, og noen ganger konstruerer, band 

som skal nå en spesiell målgruppe og 

selge mest mulig plater. 

– Hvor går grensen mellom å 

få inspirasjon fra bransjefolk, 

og å bli kontrollert 

av sterke markedskrefter? 

– Jeg mener det er for kynisk å si at 

folks musikksmak er et resultat av en 

nøye kalkulert markedsføring. Det er 

ikke farlig å kjøpe en plate selv om det har 

blitt reklamert for den på tv. Folk trenger 

rett og slett veiledning noen ganger. 

Kvantitet kontra kvalitet 

I likhet med Vold, beskriver Trygve 

Øyasæter, butikksjef 

ved Platekompaniet i 

Trondheim, musikksmaken 

til folk flest som lettvint. 

Øyasæter mener 

«mest populære»-lister 

er et greit verktøy for de 

som vil ha lettsvelgelig 

musikk, helst uten å 

anstrenge seg. Resultatet 

er at alle topplister likner 

på hverandre. 

– Veldig mange kommer inn døra 

hos oss, og strener rett bort til nummer 

én på veggen der vi har Platekompaniets 

bestselgerliste, forteller han. 

– Selger en plate mer når den blir 

presentert som bestselger i 

butikken? 

– Helt klart. Den har jo solgt en god 

del for å komme på topp, men selger uten 

tvil enda mer når den får ett-tallet ved 

siden av seg, sier Øyasæter. 

Som Norges største platebutikkjede 

har Platekompaniet stor definisjonsmakt 

i musikkjungelen. 

– Utfordringen for oss er å 

opprettholde en balansegang mellom 

salgsvirksomhet og rollen som 

kulturformidler. Vi som jobber her er 

jo musikkinteresserte, og blir veldig 

glade hvis vi kan bidra til at kundene 

får øynene opp for gode band. Men 

samtidig, fordi vi driver en business, 

blir vi også på sett og vis fornøyde når 

vi selger masse plater av for eksempel 

Lady Gaga. 

Søker det smale 

Wolfgang Wee er musikkprodusent i 

NRK P3. Han skrev et kritisk blogginnlegg 

like før jul i fjor der han anklaget 

eksperter og anmeldere for å være mer 

opptatt av å finne noe som er utenfor 

hitlistene, enn å finne god musikk. 

– Genuint musikkinteresserte legger 

ofte mye innsats i å finne smal musikk. 

For dem daler interessen med en gang 

musikken begynner å selge, og dukke opp 

på topplistene, hevder Wee. 

Han deler ikke musikkfanatikernes 

higen etter det sære, og er heller ikke 

enig med skeptikerne som anklager 

plateselskapene for å monopolisere 

musikksmak. 

– Personlig er jeg ikke så opphengt i 

makt og plateselskaper. For meg spiller 

det ingen rolle om det er en flashy 

puppeartist eller et ukjent indieband, 

så lenge de lager musikk jeg liker. 

Wee mener flinke og ambisiøse 

artister vil finne en måte å komme seg 

opp og fram på, uansett nedlastnings- 

og streamingtrender. 

– Hvordan kan mannen i gata oppdage 

ny musikk? 

– Det tar ofte lang tid før den nyeste 

musikken blir lagt ut på Spotify, så jeg 

bruker det først og fremst til å spore 

opp gamle klassikere. Et tips er 

å følge med på utenlandske 

radiostasjoners spillelister, da 

kan man snappe 

om musikk som ikke har kommet til 

Norge ennå. Men skal man virkelig 

oppdage ny musikk, kreves det mye 

tid og interesse. 90 prosent av oss har 

verken tid eller lyst til å sitte i timesvis 

på nettet hver dag og lete, sier Wee. 

Flokkmentalitet 

Om tabloidpressens, musikkbutikkenes 

og radiostasjonenes hitlister ikke 

frister, er lister likevel umulig å unngå. 

På Spotify kan man enkelt dele sine 

egne spillelister med omverdenen. 

Flere nettsider består kun av spillelister 

brukerne selv har laget, som kan lastes 

ned og spilles av i ens egen Spotify. 

Mediepsykolog Vold mener 

disse listene kan ha en vel så 

stor påvirkningskraft som de 

kommersielle. 

– Musikk er et sosialt 

medium for mange. Musikksmak 

sender ut sterke signaler 

om gruppetilhørighet, 

særlig blant unge 

mennesker. Vennegjengen kan ha svært 

stor påvirkningskraft her. 

– Hvor sterk tilhørighet føler man til 

de andre som hører på for eksempel Lady 

Gaga? 

– De som hører på Lady Gaga 

kommuniserer en distanse til de andre 

som ikke liker henne, og dermed kan man 

si at det oppstår en slags gruppeidentitet. 

I dette eksempelet blir det gjerne 

ungdommer som signaliserer avstand 

fra voksne ved hjelp av musikksmak. 

Men gruppetilhørigheten blir nok 

enda tydeligere markert av de som tar 

avstand fra listemusikken. 

For dem blir det en 

protest mot de som 

følger flertallet. UD 



53

54 Kultur / aNmEldElsEr 

Jazzen lever! 

KONSeRt 

MAchINA - DOKKhUSet - 19. FeBRUAR / tekst: ragnHilD nabben 

ragnhildna@underdusken.no Foto: eiVinD sPonga 

Dokkhuset har åpnet for et nytt konsept: 

Én gang i måneden vies scenen til unge 

og lovende jazzartister. Torsdag kveld var 

det gruppa Machinas tur til å overta roret 

og sette kursen. Det resulterte i en stor 

jazzopplevelse. 

Etter flere års studier ved Institutt 

for musikk i Trondheim er klientellet 

på scena mildt sagt bevandret innenfor 

jazzsjangeren. Machina åpner konserten 

med et instrumentalt brak: I første låt 

kjører musikerene et hasardiøst løp 

som nærmest blokkerer for hørbare 

melodilinjer. Allikevel gjør presisjon 

og intensitet i vendinger og toneføring 

at det tidlig skapes et inntrykk som 

varer løpet ut: Dette er utøvere med et 

suverent godt grep om blåseinstrumenter, 

stikker og strenger. 

Foruten gitar og slagverk, består gruppa 

Machina av to saksofoner og, originalt 

nok, en tuba. Samspillet musikerne 

imellom fungerer flytende og fint fra 

første stund. Utøverne har inngående 

kjennskap til improvisasjonskunsten, 

som først og fremst dreier seg om å lytte 

til hverandre, for dernest å svare på en 

måte som gjør at musikksamtalen tar 

nye, virile vendinger. Slikt blir det driv av! 

Låta «Zapparett» er et naturlig 

høydepunkt. Her dras det bærende 

temaet i gang med en gang. Deretter 

følger et løst og ledig parti hvor gitaristen 

stadig tryller fram nye motiver. Med ett 

rykker saksofonister og tubaist inn med 

fullt trykk, og igjen er det slagkraftige 

temaet tilbake i alle ledd. Et effektivt 

grep Machina ofte benytter seg av er 

halsbrekkende improvisasjon blandet 

med enkelte presist innøvde partier. Dette 

resulterer i et sprekt, men stramt lydbilde. 

Og for de som skulle lure på det: En tuba 

i en jazzbesetning funker så det griner. 

Mot slutten av settet gir Machina oss 

«Kvar dag», kveldens kanskje fineste 

låt. Motoren i låta er en solid og vakker 

melodilinje som stadig varieres over. Her 

følger bandet en oppskrift som fungerer 

såre godt: La saksofonistene bedrive litt 

profesjonell leking i starten, legg på en 

anelse visping mot trommesettet, tilsett 

et godt tema som gjerne dras i gang 

med gitaristen, og pynt det hele med 

en stilsikker tubaist som setter delene 

sammen med stødig hånd. 

Hva får man ved å kombinere finslipte, 

samstemte melodilinjer med utstyrlige 

frijazzpartier? Foruten jazz på sitt beste, 

får man et skjerpet publikum som nærmest 

sitter på nåler. Stemninga er spent og 

tent hele veien, for når Machina trår opp 

løypa, er ingen vending eller avstikker 

gitt på forhånd. Dette musikklandskapet 

er akkurat så uforutsigbart som det skal 

være i en jazzframføring. 

Opptredener av kveldens kaliber 

fungerer som hyllest til jazz-sjangeren 

i sin helhet: Både artister og publikum 

fikk erfare at jazzen boltret og utfoldet 

seg, ja rett og slett levde, på Dokkhuset 

denne torsdagskvelden. 

Framtida for jazz i Trondheim ser 

særdeles lys ut. Det kan konstateres 

etter å ha hørt jazzgruppa Machina på 

Dokkhuset. 

Fast i fisken 

MAt 

BAKLANDet SKYDSStAtION/ tekst: ryPe 

Foto: saFran 

safran sitter allerede ved et sjarmerende slitt bord, lesende 

på ei avis, når rype entrer lokalet på bakklandet. en gang 

i tida var dette en ordentlig skysstasjon, men i dag er det 

kun innredninga og den husmannskostinspirerte menyen 

som vitner om dette. 

– oj, her var det mye fisk på menyen, sier rype henrykt. 

Hun bestiller en bacalao til 198 kroner av den hyggelige 

servitrisen, som tydelig kan sine saker. 

safran føler seg mer i det indiske grytehjørnet, og velger 

bakklandsmasala med oksekjøtt og tsatziki, også den til 198 

kroner. begge er på vannvogna denne dagen, men registrerer 

at man kan få middagspakker med øl og akevitt. Dog til en 

stivere pris. 

– Jeg trodde det skulle smake mer, sier safran mellom 

to munnfuller oksekjøtt, en anelse skuffet over den tamme 

masala-smaken. 

– men det er en god gryte, konstaterer hun. 

rype er veldig fornøyd med sin portugisiske fiskerett. 

– ikke for sterk. både potet og fisk er fast og fin, og ikke 

en overkokt smørje, sier rype fornøyd. 

begge stusser de over garnityret til de to rettene: salat 

til bacalaoen, og noen appelsinskiver på masalaen, som 

safran hurtig plukker av. 

Uhåndgripelig amatørspill 

teAteR 

teAteR KIMeRA - GRÅKALL MOUNTAIN - NI MUSeR 

- 18. FeBRUAR / tekst: anniken VolDen annikenvol@underdusken.no 

Foto: toril strøm 

i stykket Gråkall Mountain tar amatørene i teater kimera 

oss med tilbake til middelalderen, der død, kjærlighet 

og brutal vold er sentrale tema. Historiens kjerne utspiller 

seg rundt Håkon, som har blitt hentet til norge fra england 

for å bli konge. Han vil misjonere om kristendommen i 

landet, og ser dronning margrethe som sin allierte i 

oppdraget. Ved hans side står den onde alv, som i motsetning 

til Håkon ikke er av kristen tro, men ute etter å ta over makten 

på uærlig vis. Vi blir vitne til krig og blodige drap, begjær og 

kjærlighet – men først og fremst Håkons kamp for det gode, 

og hans møte med hedninger og overnaturlige vesner. alv og 

Håkons møte med den mektige gudinnen geira blir stykkets 

store vendepunkt, da hun dreper alv for at Håkon skal få 

komme til makten som konge. 

stykket er en innviklet historie i krysningen mellom 

middelalder- og fantasysjangeren, som det til tider kan 

være vanskelig å forstå. Den lille teatergruppen har et 

knippe talenter som klarer å leve seg fullt inn i rollene som 

skalder, hester og soldater. men nivået på skuespillerne er 

varierende, og det er ikke mange av prestasjonene på 

scenen som lykkes i å overbevise. når man i tillegg har 

tre grantrær og en kasse med pils som rekvisitter, samt 

en lyssetting som stort sett består av taklamper, må man 

virkelig legge godviljen til for å klare å leve seg inn i en så 

innviklet og spesiell historie. Fantasi er vel og bra, men i 

– Dette er vel ikke helt normalt, er det vel, spør safran. 

– og når det står «frisk salat» i menyen, forventer jeg litt 

mer enn issalat og paprika, sier rype. 

safran er likevel tilfreds med måltidet, og brekker av enda 

en bit av det hjemmelagde brødet som følger med den 

indiske retten. 

Deilig avslappa av den rolige stemninga, og med mette 

mager, begynner de å oppsummere opplevelsen de har hatt 

dette tilfellet blir det for mye av det gode. 

Det skal likevel nevnes at manuset er skrevet av en av 

skuespillerne, noe som i seg selv er beundringsverdig. Det er 

mye tung tekst disse skuespillerne har lært seg utenat, men 

dette går på bekostning av skuespillernes formidlingsevne, 

og resulterer i tidvis mer oppramsing av tekst, enn virkelig 

skuespill. 

Forestillingen framstår som et hjemmelaget teater, 

som formidles til publikum på en sjarmerende måte, med 



på skydsstationen. maten smakte veldig godt, synes de, men 

prisen er en anelse stiv for en slunken studentlommebok. 

– Dette er ikke en typisk middagsrestaurant, men heller 

en kafé og et lunsj-sted, tror rype. 

Å spise på Baklandet Skydsstation gir en spesiell opplevelse 

utenom det vanlige. Stedet er hyggelig, med masse sjarm 

og god mat. Menyen er spennende, men prisen litt for høy. 

selvlagde kostymer og få rekvisitter. De skal ha kreditt for å 

sette sammen en komplisert historie til en forestilling, og 

ikke minst skal de belønnes for å ha mot til å sette opp et 

stykke i en så original og snever sjanger. teater kimera har i 

dette tilfellet tatt seg vann over hodet, og da når de ikke ut 

til publikum på en god måte. 

Gråkall Mountain er et innviklet stykke, som til tross for 

dets kreativitet blir vanskelig å la seg engasjere av. 

55

56 Kultur / aNmEldElsEr 

Kontant og presist 

PLAte 

SKAMBANKt - HARDT REGN - tUBA RecORDS / tekst: 

sVeinUng Waalengen sveinungwa@underdusken.no 

la meg først få si at jeg aldri i mitt liv 

som musikkinteressert har vært borti en 

vanskeligere cd-innpakning enn denne. 

Da jeg omsider hadde fått separert 

pappomslaget fra skambankts nye plate 

og satt den på, føltes det heldigvis ikke 

forgjeves. Dessuten hadde aggressiviteten 

steget et par hakk, noe som passet fint. 

For Hardt Regn, bandets tredje 

fullengder, er som tittelen tilsier energiske 

saker. rogalandsbandet beveger seg 

musikalsk et sted mellom hardrock, punk 

og stonerrock. De elleve låtene på platen 

er likevel svært melodiøse, og man kan ikke 

fri seg fra å føle at bandet har utviklet seg 

siden debutplaten, som kom for fem år siden. 

Hardt Regn er en gjennomført plate. 

tekstene til vokalist ted Winters 

(terje Winterstø røthing) er destruktive 

og negative, og til tider balanserer han 

helt på grensa til det parodiske. bandets 

meloditeft og selvtillit gjør imidlertid 

at deres dialektrock holder seg albumet 

Gripende om 

hukommelsen 

FILM 

JAKTEN PÅ HUKOMMELSEN - ReGI: thOMAS LIeN - 

MeRKUR FILMPRODUKSJON AS/ tekst: anniken VolDen 

annikenvo@underdusken.no 

Dokumentarfilmen Jakten på hukommelsen 

er historien om øyvind aamot, som våknet 

opp på et tog i kina uten å vite hvor han var, 

hvem han var eller hvor han skulle. Hele hans 

27-årige liv hadde plutselig blitt slettet fra 

hukommelsen, av uforklarlig grunn. 

Filmen tar oss tilbake til da han fikk 

hukommelsestapet, og skildrer videre 

hjemreisen og bisarre gjensyn med familie 

og venner. moren hans er sentral i filmen, 

og hun forteller hvordan aamodt taklet 

hukommelsestapet og møtet med sitt gamle, 

mennå ukjente, liv. 

Filmen veksler fint mellom intervju med 

aamodts mor, vennene hans, besøk hos 

psykologen og hans egne refleksjoner rundt 

situasjonen han befinner seg i. regissør 

thomas lien har klart å skildre aamodts 

historie på en engasjerende måte, ved at 

settingen kontinuerlig skifter mellom ulike 

igjennom. til tross for dette blir låtene for 

like til at Hardt Regn blir virkelig stor. Jeg 

savner flere låter som skiller seg ut. ofte 

kjennetegnes gode album av at de fungerer 

som en helhet og ikke inneholder soleklare 

favoritter, men det betyr ikke at man ikke 

trenger et helstøpt låtmateriale. 

om man skal plukke ut noen spor, må det 

bli den heseblesende og fengende «slukk 

meg (for eg brenner)» og singelen «malin». 

Åpningsporet «Vår bør» er også vel verdt 

å merke seg, der linjene «alt håp komme 

te å svinna hen/frå de som prøve å gjør 

det bra» setter standarden for et album i 

desperasjonens tegn. 

Fans av hard, norsk rock vil nok 

være fornøyde, og det med god grunn. 

skambankt vet hva de driver med. men 

Hardt Regn blir litt for ensformig – det er 

ingen kurve, bare hardt og kontant hele 

veien. Det er en svakhet, men forhindrer 

ikke at dette er en plate som befinner seg 

godt over midten på treet. 

Hardt Regn er en selvsikker og gjennomført plate, men mangler variasjonen som trengs 

for virkelig å treffe blink. 

intervjuobjekter og nostagiske stillbilder 

fra barndommen. Han har tillatt seg 

mange nærbilder, og den gjennomgående 

filmingen av aamodts stirrende, fortapte 

øyne fungerer som en slags rød tråd gjennom 

dokumentaren. 

Den virkelige jakten på hukommelsen 

starter når aamodt drar tilbake til kina 

for å finne ut hva som virkelig skjedde da 

hukommelsen forsvant for så mange år 

siden. gjensynet med fortiden blir en sterk 

opplevelse for ham, og vi får et rørende 

innblikk i hans håpløse søken etter en 

forståelse av hva som har skjedd. 

Historien om denne langhårede mannen 

er en film til ettertanke. Filmen gir innblikk 

i hvilken unik og uvirkelig situasjon han 

befinner seg i, og det hele skildres på en 

gripende måte. 

Jakten på hukommelsen er en fascinerende og forunderlig dokumentar, som vil feste 

seg til minnet for lang tid. 

Politiske hekker 

KUNSt 

KUNStUtStILLING - GRÅMØLNA - 14. FeBRUAR/ tekst: eline 

eiDVin eidvin@underdusken.no Foto: sVein HalVor HalVorsen 

Det er to måter å se utstillingen til marte 

aas på gråmølna på. Du kan enten la være 

å lese arket du får utdelt ved ankomst, med 

de politiske baktankene hennes, eller du 

kan gjøre som anmelderen og lese det før 

du har forstått skadevirkningen. Hvis du 

går for det første alternativet, bør du slutte 

å lese her. 

Utstillingen består av to arbeider, 

Screens and Hedges, som er fotografier av 

trær, hekker og hus, og en film som heter 

Torshovtoppen. På arket kan du lese at 

«utstillingen berører almenne temaer som 

ofte skaper debatt når områder, bygg og 

dets funksjoner skal endres eller fjernes». 

Jaså, du. Fotografiene minner om bilder fra 

boligannonser hvor vekstene er viktigere 

enn huset. Dette er ikke nødvendigvis en 

estetisk nytelse, hvis du ikke er gartner. og 

så var det det politiske budskapet, da. kan 

det være at naboen til den store hekken 

er sint fordi den skygger for morgensola? 

Utenfor inngangen til filmen 

Torshovtoppen henger det en lang forklaring 

om kampen for å bevare stedets eneste 

grøntområde. Filmen starter idet man går 

inn i rommet, og man blir usikker på om det 

er en stumfilm med en usedvanlig bråkete 

framviser, eller om det er en ekstremt dårlig 

lydsatt film. Det er en god blanding av noe som 

ligner på fuglekvitter, torden og en gammel 

traktor, som fyller rommet. lydbildet skaper 

i beste fall en sterk kontrast til parken som 

sakte glir forbi på lerretet. kameraet filmer 

hovedsakelig råtne blader fra i fjor, en og 

annen hundelufter og noen unger som 

ruller på en skitten snøball. man synes synd 

på befolkningen på Torshovtoppen fordi de 

ikke har et bedre sted å oppholde seg, ingen 

tvil om det, men «verkets» formål er altså å 

kjempe for at de ødelagte piggtrådgjerdene 

skal få stå uberørt. Fotballbanen har visst til 

og med blitt til parkeringsplass, står det på 

plakaten utenfor. 

Uten alle ordene ville man kanskje greie 

å sette pris på strukturene og fargenyansene 

en buskvekst kan ha. På en god dag kan det 

til og med hende at man hadde frydet seg 

over den flotte grønnfargen fotografen har 

greid å fange. billedutsnittene er òg ganske 

interessante, men det blir en overdrivelse å 

påstå at de er originale. Den mest givende 

aktiviteten å anbefale på denne utstillingen er 

å sette seg på benken midt i utstillingslokalet 

og vifte med tærne. imens kan man prøve å 

forestille seg hvem som bor bak hekkene, eller 

prøve å huske flest mulig tresorter. men for 

all del, les ikke teksten. 

Bildene er skarpe, hekkene er rette – hadde bare det politiske budskapet nådd fram 

uten bruksanvisning, ville Marte Aas’ utstilling kanskje ha vært inspirerende. 

24. februar - 10. mars/Uren klutkalender 

Tirsdag 24. februar 

Samfundet: Kl 19.00 spilles 

bestillingsverket Night-Days. 

Menneskerettighetsforkjemper Shirin Ebadi 

kommer til Storsalen for å snakke om 

kvinnerollen i Midtøsten kl 20.00. Disney- 

Killer i regi av Studentersamfundets Interne 

Teater spilles på Knaus kl 20.00. 

Dokkhuset: Åpen masterclass med Albrect 

Mayer, en av verdens mest etterspurte 

oboister kl 15.00. 

Kafé 3B: Stå opp kl 18.00 med komikere 

fra Stand-Up Trondheim. 

Onsdag 25. februar 

Samfundet: Kl 17.30 forteller Henrik 

Placht om prosessen med å etablere en 

kunstskole i Palestina. Storsalmøte om 

fredsforhandlinger kl 19.00, gjest er 

Lars Erik Skaansar fra FNs koordinasjon 

av humanitær hjelp. Skuespillet The 

Spontaneous Sculpture of the Poo 

framføres på Knaus kl 19.30. 

Nidarosdomen: Nidarosdomens fasade 

innhylles i lysprosjektert kunst kl 19.00. 

Inni katedralen spiller Magnet kl 21.00. 

Dokkhuset: Luftforsvarets Musikkorps 

tolker begrepet «brød og sirkus» i samarbeid 

med sirkusartister kl 19.30. 

Blæst: Husbråk arrangeres av Rockforum 

for å få nye band opp fra jorden, denne 

gangen spiller Leland og Drain The Blood 

kl 21.00 i Smia. 

Olavshallen: Vamp spiller opp med 

materiale fra nytt album kl 19.00. De har 

også ny vokalist. 

Royal Garden Hotel: The Lovell Sisters 

spiller en blanding av folk, country og pop 

fra kl 20.30. 

Bybroen Antikvariat: Forfatteren Gunnar 

Wærness setter musikk til sine dikt kl 

18.00. 

Torsdag 26. februar 

Samfundet: Japansk danseworkshop fra 

koreografen Ken Mai kl 13.00 på Knaus. 

Påmelding til workshopen i Kontrollkontoret. 

Møte om masseødeleggelsesvåpen i Storsalen 

kl 15.00, gjest er selveste Hans Blix, kjent 

som leder for FNs våpeninspektører i Irak. 

Ettermiddagen fortsettes med speeddating 

på Lyche kl 17.30. Samtidig er det 

interaktivt teater på Knaus, og Ken Mai 

danser på Klubben. Fredsbygging er temaet 

i teaterstykket Night-Days kl 19.00 i Storsalen. 

Blæst: Det engelske punkbandet UK Subs var 

et av de opprinnelige bandene i den britiske 

punk-bølgen. Før og etter konserten med 

punklegendene, er Karl Martin fra The School 

dj. Det hele starter kl 22.00. 

Storås Utested: Nachspiel-punk med 

nordtrønderne i Rama Lama – das 

Pönkabteilung kl 22.00. 

Brukbar/Supa: Kl 21.00 spiller Dødpopkollektivet 

i sjangeren Skwee, en blanding 

av elektronika, RnB og dub. 

Kafé 3B: Inspirert av ISFiT kaster Nina 

og Stine seg på bølgen: Historiens første 

Tuturama-festival går av stabelen fem 

minutter før stengetid, og de to «studinene» 

forsøker å få fred og forsoning med det faktum 

at de aldri vil finne fast følge. 

Fredag 27. februar 

Samfundet: Richard Horsey fra Burma, Jonas 

Gahr Støre og Tomm Krististiansen kommer 

for å snakke om FNs rolle i verden kl 15.00 

i Storsalen. Det svenske indie pop-bandet 

Vapnet spiller kl 22.00 på Klubben, før Einar 

Stray avslutter kvelden med melankolsk pop 

på Knaus kl 23.59. 

Dokkhuset: Svensker møter nordmenn i jazzbandet 

Atomic,som spiller kl 21.00. 

Blæst: Skambankt spiller, med Emergent 

Sea som oppvarming, kl 20.00. Før og etter 

er Even Granås fra New Violators og Mooving 

Oos dj. 

Brukbar/Supa: Trondheim Elektroverksted 

presenterer The New Wine fra Bergen kl 

21.00. Drop The Lime fra USA har gjort seg 

bemerket som remikser for blant annet Moby. 

De spiller kl 21.00. 

Rica Nidelven Hotell: Spellemennene i 

Madcon er for tiden ute på landsomfattende 

turné, og spiller kl 21.00 i kveld. 

Olavshallen: Christine Koht står på scenen 

kl 19.00 både fredag og lørdag i Lille sal. 

Trondheim kino: Premiere på filmatiseringen 

av Jostein Gaarders Appelsinpiken. 

Lørdag 28. februar 

Samfundet: Nobelprisvinner Betty Williams 

er gjest når ISFiT diskuterer studenters rolle i 

fredsbygging i Storsalen kl 18.00. Den franske 

duoen Herman Dune spiller på klubben kl 

23.00, før Leiv Reed avslutter kvelden på 

Knaus kl 23.59. 

Dokkhuset: Green Serene møter Per 

Jørgensen tilen allsidig musikkaften kl 21.00. 

Blæst: Konsert med Marit Larsen kl 20.00. 

Tirsdag 3. mars 

Samfundet: Mannsrollen i samfunnet 

diskuteres på Excenteraften på Klubben kl 

19.00. 

Onsdag 4. mars 

Samfundet: Forfatter Levi Henriksen 

kommer til Klubben kl 19.00. 

Blæst: Zoom-vinner Norma Sass og Urørtvinner 

Pony The Pirate spiller kl 20.00 og 

22.00. 

Torsdag 5. mars 

Samfundet: Filmen Man Bites Dog vises 

kl 20.00. 

Dokkhuset: Lemur består av akustiske 

improvisatører innenfor samtidsmusikkfeltet. 

De spiller kl 20.00. 

Blæst: Run Through the Desert rocker kl 

20.00. 

Olavshallen: Arven fra Beethoven spilles av 

fiolinist Seiki Ueno kl 19.30. 

Fredag 6.mars 

Samfundet: Danko Jones spiller kl 22.00 i 

Storsalen, Celeste spiller kl 23.59 på Knaus. 

Lørdag 7. mars 

Samfundet: Lederne for de største 

ungdomspartiene kommer for å presentere 



4. 

sitt budskap i Storsalen kl 19.00. Åge 

Aleksandersen og Sambandet spiller samme 

sted kl 22.00, Little Hands of Asphalt 

avslutter kvelden på Knaus kl 23.59. 

Dokkhuset: Jazz med Dabrhahi fra Bergen 

kl 21.00. 

Blæst: Improkompaniet Ramp synes manus 

er for pingler kl 19.30. 

Olavshallen: Konsertforestilling med 

Rasmus og Verdens Beste Band kl 18.00. 

Stumfilmkonsert til Charlie Chaplins The 

Circus kl 19.30. 

Søndag 8. mars 

Samfundet: Volver er søndagsfilmen; den 

vises i Storsalen kl 20.00 

Dokkhuset: Komponist, musiker og produsent 

Malika Makouf Rasmussen kl 20.00. 

Olavshallen: Akustisk konsert med Minor 

Majority kl 21.00. 

Tirsdag 10. mars 

Samfundet: Konflikten i Vest-Sahara 

diskuteres på Klubben i regi av Café Nordsør 

kl 19.00. 

Dokkhuset: Vår tids største samiske artist, 

Mari Boine, holder akustisk konsert kl 20.00. 

Se din favorittdistributør lobbe aviser 

i stativene fra lavt hold, men med stor 

presisjon. Han har med seg en ny utgave av 

din trofaste studentavis. 

ARKIVFOTO: TORIL STRØM 

57

24. februar – 9.mars 2009 / Årgang 10,3 / Nr 4 / Spit (frå låglatin): elitistisk, hoven, arrogant / Etablert 1998 av bokmyser Spit D. Vergen 

Morgenspiten registrerer: 

...at Morgenbladet øker mest, fordi de ifølge 

dem selv ikke undervurderer leserne 

...at Spitposten alltid overvurderer leserne 

...at VG har svaret på hvor mange polakker 

det må til for å stjele fire stridsvogner 

...at det forøvrig ikke har noe med antallet 

som skal til for å skru inn en lyspære 

...at Samfundet har ny leder 

...at ingen av kandidatene var i stand til å 

si r 

...at det heller ikke denne gangen ble en 

glamourmodell 

...at vi mener selvfølgelig glamoujmodell 

...at Storsalen på ingen måte er overfladisk, 

i så måte 

...at det Storsalen var mest oppsatt på å 

finne ut, var hvorvidt kandidatene hadde 

egenskaper 

...at apropos egenskaper, eventuelt 

mangelen på disse, Jens Stoltenbergs 

fremste mål med stimuluspakken visstnok 

var å stimulere sin egen lønnsvekst 

...at apropos stimulert vekst, Spitposten 

merker at vi igjen blir forsøkt orientalisert 

og seksualisert, denne gangen av Marie 

Stølens kokette hårkast i propagandavideoen 

for ledervalget 

...at apropos sunn norsk ungdom med arisk 

stamtavle, vår nye Führer er en gutt med 

mørkeblå tiltro til landet 

...at denne samme freidige guttebassen 

erklærte at han gjerne vil tilbringe en dag 

med hver gjeng på Samfundet 

...at Pirum sporenstreks fikk stimulert sine 

kollektive vekster 

...at drittblekka fikk kjenne på nettopp disse 

under et overraskende kveldsbesøk 

...at Ødegaard også ble temmelig engasjert 

... at det etter onsdagens leiarval ble vedtatt 

å gjøre bruken av ordet «engasjement» 

forbudt i Samfundets lokaler 

...at ein av parasittbilaget Under Dusken 

sine underredaktørar har eit uavklara slektskapsforhold 

til Madammen i M 

...at kjendismagasinet Dagbladet kan 

informere om at rekordmange frir på Valentinsdagen 

14. februar 

...at når skal nokon fri i Spitposten? 

...at «den man elsker, tukter man» 

...at det er nok den eigentlege grunnen til 

Alex Hansen sitt Ivar Aasen-hat 

...at «sexmølje» er ei morosam omsetjing av 

«gangbang» 

...at vi gjerne vil øke vår omsetning av 

gangbang 

...at det der var litt tHarveleg 

...at vi mente selvfølgelig tajvelig 

...at apjopos lav seksualmojal og stoje 

folkemengdej, musikkbjansjehojefesten 

Spy:Lajm ej godt igang 

...at musikkbransjens egen hore, Jon Bing, 

nylig gjestet byen for å blæste arrangementet 

og si: don’t copy that floppy! 

...at det er lov å klappe 

...at alt er lov 

...at iallefall påstår reklameplakatane til 

Trondheim Torg det 

...at rrrrrrrrrrr 

Minibank gir makrell i 

tomat 

Flere studenter har i det siste 

kontaktet Spitposten med 

spørsmål om hvor det har blitt 

av minibanken på Dragvoll. 

– Vi har yttet den 

til Gløshaugen, forteller 

økonomidirektør Frank 

Arntsen ved NTNU. 

Ved å ha minibanken 

nærmere ind. øk.-studentene 

forventer Arntsen at minibanken 

vil generere større 

inntekter for NTNU. 

– Hvordan kan en minibank 

generere inntekter for 

universitetet? 

– Jeg har lært om noe som 

kalles skimming av onkelen 

min, det fungerer kjempebra, 

forteller økonomidirektøren 

med så stort engasjement at 

han blir helt rød i ansiktet. 

Inntektene fra minibank 

yttingen planlegger 

økonomidirektøren å bruke 

til et bygg på Fengselstomta. 

Men det er ikke nybygget til 

Samfundet som skal bygges. 

– Vi skal bygge en makrell 

i tomat-fabrikk, eller MITfabrikk, 

som rektor kaller 

det. Denne skal forsyne hele 

Realfagbygget og deler av 

Kjemiblokkene med fersk 

makrell i tomat til lunsjen hver 

torsdag, forklarer økonomidirektøren. 

BUGG 

Rektors Blogikk 

Torbjørn ”Griffin” Digernes 

Usynlig rektor 

18. februar 2009 

Alien Repair Guy - ein 

dokumentar! 

– Under Dusken har totalt 

misforstått, ropar produsent 

av Alien Repair Guy, Gisle 

Normann Melhus, fortvila 

på telefon til Spitposten. 

– Alien Repair Guy er ikkje 

ein science ction- lm, men 

ein dokumentar! 

– Under Dusken har gått 

ut frå at det er studentar ved 

Institutt for produktdesign 

som har laga UFOen, men 

dette stemmer ikkje. Dei var 

kun involverte fordi dei laga 

ein liten plattform romvesenet 

kunne lande på. 

Det er vanleg å tru at 

romvesen ligg mange steg 

framfor oss når det gjeld 

teknologi, men det er ifølge 

Melhus heilt feil. 

– Alien Repair Guy kom 

til jorda for å få hjelp - ikkje 

omvendt. 

No fryktar Melhus at 

trykkleifen i Under Dusken 

kan få store konsekvensar. 

– Tykkjer du det hadde 

vore gøy om alle trudde du 

var ein ktiv karakter, kanskje, 

seier Melhus frekt til Spitposten 

sin journalist. 

FULLKORN 

Mediesky presseansvarlig 

for IFPI 

Kan hende det er den internasjonale 

forkortelsen, kan 

hende hun har telefonskrekk, 

Stikkord: , , MIT, , , , 

Lagret under: NTH4eva, Skrytelista, Offisielle Dagbok; Min, Internett 

« 

Ukens sitat 

Dette er Marte 

Thorsbys telef 

o n s v a r e r . 

Vennligst legg igjen en 

beskjed etter pipetonen» 

IFPI-DIREKTØR MARTE 

THORSBY 

kan hende hun ikke har sett 

den grønne knappen; uansett 

hva som feiler: IFPI-direktør 

Marte orsby er totalt utilgjengelig. 

– Jaså, så dere lager sak 

om ldeling dere også, svarer 

Øystein Rudjord når vi 

endelig får kontakt med noen 

i e International Federation 

of the Phonographic 

Industry (IFPI). 

– Men hvis dette gjelder 

en uttalelse fra oss så må du 

snakke med Marte orsby, 

fortsetter han, som om 

Spitposten ikke har en 

heltidsansatt sivilarbeider 

som har spist, sovet, avført 

og reprodusert ved telefonapparatet 

de siste tretten ukene 

i sin evige søken etter IFPIs 

leder. 

Bare hun kan svare på noe 

som helst, må vi vite. Selv om 

hun ikke gjør det. 

DISIMILIS 

VIKTIG MELDING: Det vil i løpet av de to neste ukene ikke komme flere oppdateringer i rektors 

weblogg. Årsaken til dette er at rektor Torbjørn Digernes har blitt usynlig, og det har ikke lyktes 

noen av rektoratets medarbeidere å spore ham opp. 

UKENS TALL 

Utilgjengelige direktører 

2 003 345 

Tellerskritt brukt på telefonsvareren 

til Marte 

Thorsby. 

Metafokuserte søksmål 

100 000 

Kroner avkrevd re 

unge gutter som bare 

skulle lage en internettside. 

Hvordan kunne det 

forventes at informasjonen 

på siden til slutt 

ble brukt på dels grensesøkende 

deling av noe 

delgreier? 

Ytterligere utilgjengelighet 

153 

Mail sendt til Marte 

Thorsby timen før deadline. 

Mangelfull eller totalt 

fraværende respons. 

Rikskjendis 

2 

Personer som vet hvem 

Marte Thorsby er (inkludert 

Marte Thorsby) 

Hihi, jeg er blitt 

usynlig. Nå skal 

jeg spille spøkefuglen 

prorektor 

Astrid Lægreid 

et pek. Finurlig, 

ikke sant? Har 

du et forslag 

til hva jeg kan 

gjøre? Send det 

til meg. Torbjørn Digernes 

SUSER AVGÅRDE: Leiv-Erik Ødegaards framtidsvisjon for Samfundet. I bakgrunnen ser vi det planlagte Studiefl y1 suse av gårde. 

Blå mann i det røde huset 

Leiv-Erik Ødegaard ble ny leder av Samfundet. Men kritiske 

røster mener hans konservative bakgrunn kan føre til store 

omveltninger. 

– Ja, jeg tenkej å endje på mye, mye, 

mye, ler en hoppende glad Ødegaard. 

Ødegaard trakk under utspørringen 

før valget frem kommunisme som ett 

av de store problemene Samfundet må 

få bukt med. Og til MorgenSpiten er 

han ganske klar i sitt forhold til det 

ytre venstre. 

– Jeg likej ikke jødt. Jødt ej ekkelt, og 

bjingej automatisk tankej om misbjuk, 

kojjupsjon og jufsete jøveje, hyler 

På tross av at han nylig ble 

utestengt fra Samfundet på livstid, 

dukket Magnus Carlsen opp på 

NM i rubiks kube sist helg. 

Carlsen ankom lørdag svært uanstendig 

antrukket sammen med bandet Fjorden 

Baby! til Gløshaugen, der hundrevis av 

håpefulle skulle til å gi seg i kast med 

kubene sine. Han klarte å sette en uhyggelig 

Ødegaard gjennom sin nyinnkjøpte 

ledermegafon. 

– Det at Samfundet ej jødt, ej en 

skam foj hele Tjondheim. Jeg vil male 

det gult i en ovejgangsfase, og så skal 

det bli blått foj alltid, og da menej jeg 

alltid, roper Ødegaard gjennom den 

lille megafonen mens han hopper fra 

fot til fot. 

– Men hvorfor har du egentlig så 

mye i mot venstresiden i norsk poli- 

Sjakkpøbel ble kubekødd 

tone med en gang, forteller en anonym 

NM-deltaker til Spitposten. 

– Han valzet inn som om han eide 

ztedet, og zlengte zpydige kommentarer 

om zeg som en organizk vannzpreder. 

Deretter dyttet han vår yngzte deltager 

på 7 år av ztolen, og ga seg i kazt med 

kuben hanz, forteller ”CoOlBoi91” til Spitposten 

over mIRC. 

Men det gikk slett ikke bra med kubeløsingen, 

og etter et par minutter reiste 

Carlsen seg opp og slengte kuben med full 

tikk, Ødegard? 

– Alle bøj væje jedde foj den jøde 

faje! Jøde pejsonej ej destjuktive, og 

vil ta a alle oss hajdtajbeidende, 

sunne høyjemenneskej levebjødet. 

Og siden Samfundet nå kalles «Den 

junde jøde», yktej jeg at studentene 

tjoj at Samfundet pjøvej å stjele a 

dem, og bjuke pengene på seg selv, 

roper Ødegaard. 

Men Ødegaard klarer å roe seg 

litt ned i det han oppdager et speil 

på veggen. 

– Se på meg. Jeg ej blitt jød i ansiktet! 

Dette ej ikke bja. Slike jøde ansiktej 

kra inn i dommerpanelet. Så skal han 

ha ropt «Rubiks er for raringer! Sjakk er 

for sjefene!» Og idet han satte seg inn i 

bandbilen igjen, oppdaget de forskrekkede 

tilskuerne at Carlsen ikke hadde på 

seg truse under skjørtet. 

– Jeg frykter vi har fått Norges svar på 

Britney Spears, grøsser Vidar Klungre i 

arrangementskomiteen. 

Han bekre er at Carlsen nå er utestengt 

fra NM i Rubiks kube på livstid. 

– Den eneste måten den typen pakk 

skapej ikke tiltjo blandt folk. Jeg ej 

sannelig glad du ej den eneste som 

sej meg nå. Tenk om jeg skulle ledet 

løjdagsmøtet med slike jøde kinn. Alle 

hadde tjodd jeg vaj en fojjædej! Nei, 

nå må jeg ta meg en pille, mumler 

Ødegaard før han vandrer opp den 

røde løperen langs veggen til kontoret 

sitt. 

– Denne løpejen hetej fojjesten Wall 

Stjeet a nå av, og baje jeg fåj gå dej, 

roper Ødegaard før han slamrer igjen 

døra til kontoret. 

THIMEN THÆTRE 

kan lære noe, er gjennom den strengeste 

stra en. Vi får se hvor gøy det blir ALDRI 

å få være med på profesjonell Rubiks kubekonkurranse 

igjen, hånler Klungre. 

ANMELDELSE 

THØMMI HALSEN 

NM i Rubiks kube 

Auditorium R3, Gløshaugen, 14. februar

Returadresse 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

ØYEBLIKK – Bilder fra medarbeidere i Under Dusken 

sola i håret 

BAKTANKER 

Eg vil ete markjordbær i frå strå, sa ho. Ho kunne i alle fall ha funne på å seie det. Eg 

hugser enno sola i håret hennar, og kor inderleg eg ønskjer eg hadde halde hardare fast. 

Kan hende kjem det fl eire somrar. 

Fotograf: Asbjørn Hammervik Flø 

Barndomen 

I dag er ein av dei dagane der eg igjen ser ut 

glaset, sukkar og vert deprimert. Skal aldri snøen 

forsvinne? Eg stirrar ut, og kvir meg for å vandre 

i den slapsete asfaltjungelen. Men kva var det? 

Sikkert berre eit gjenskin i vindauget. Det likna 

på ein liten jentunge. Ho var solbrun og blond, 

og såg ut som om ho smilte. Jaja. Vel er det 

glissent og ufyseleg å vere ute no, men eg veit 

at det har vore betre ein gong, ein annan stad. 

Jentungen fekk meg til å tenke på den gongen 

eg låg på marka i vika, under lauvtunge tre og 

steikande sol. Fuglane sang, og elva suste evig i skogen. 

Ein varm og kjærleg bris løfta forsiktig på håret mitt, og eg 

hadde berre shorts og singlet på. Eg låg på ryggen og kjente 

graset under meg, studerte taket over meg - skyfritt og blått! 

Når natta kom vart det ikkje mørkt. Sola gjorde fjella 

rosa før ho gav opp og gjekk ned, og skogane nedanfor låg 

i mørkeblå skugge. Huset, stabburet, fjøsen og låven låg 

framleis på toppen av bakken, med lysegrøne enger bak. 

Fuglane gjekk til ro, men hjortane våga seg fram. Dei kom 

i flokk, spissa øyrene, såg seg rundt og byrja å ete graset. 

Når eg reiste meg og gjekk, vart føtene våte av dogg. Og 

suset frå elva var alltid til stades. 

Eg hugsar korleis det var å vere lita i vika. Eg hugsar 

korleis det var å gå opp til sommarfjøsen i lag med Besta 

eller Tanta og plukke blåbær som skulle i fôret til kyrne. 

Eg sat på ein fôrsekk og såg på medan dei mjølka. Av og 

til fekk eg prøve sjølv. Var forsiktig så kyrne ikkje skulle 

sparke. Spenninga på veg ned att, kanskje vi skulle få treffe 

den flokken med hjortar? Besta og Tanta bar tunge spann 

fulle av mjølk, men eg slapp å bere. Eg kunne springe berrføt 

ned bakkane, mot huset og gardfjøsen. 

Jentungen står i kulissane. Eg har sett ho i heile dag. Då 

eg sklei på isen, fekk snø i nakken, og nesten frøys fingrane 

av meg, såg eg ho. «Det er februar, den siste vintermånaden», 

sa ho, og rekte ut handa. Då kjenner eg ho igjen. 

Det solbrune andletet hennar sprekk opp i eit varmande 

smil. Det er mange år sidan eg såg ho sist. 

Huldre

fORkJEMpEREN - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?