fORkJEMpEREN - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

krever enGeLsk: Leder michel el Ghaba i isU trondheim er misfornøyd med at flere av ntnUs nett-tilbud ikke er på engelsk. Dårlig informasjon på engelsk internasjonale studenter finner ikke fram på ntnus nettsider. universitetet er enige i at nettsidene er for dårlige. TilreTTeleGGiNG tekst: stine Paxal spaxal@underdusken.no foto: marius nyheim kristoffersen en fersk rapport fra internasjonal seksjon ved ntnu viser at de fleste internasjonale studentene i trondheim klager på dårlig tilrettelegging av informasjon på engelsk ved ntnu. Leder michel el Ghaba ved trondheims- avdelingen av international students’ union of norway (isu) har fått mange tilbakemeldinger fra internasjonale studenter som mener ntnus engelske nettsider er for dårlige. – kun halvparten av teksten som er tilgjengelig på ntnus norske kun halvparten av teksten som er tilgjengelig på ntnus norske nettsider er også tilgjengelig på engelsk. Michel El Ghaba, International Students Union of Norway nettsider er også tilgjengelig på engelsk. ntnu må oversette all informasjonen til engelsk, mener han. intranett kun på norsk Blant sidene som kun foreligger på norsk er innsida, nettportalen til ntnus interne nettsider. – ettersom innsida kun eksisterer på norsk, får ikke de internasjonale studentene med seg den samme informasjonen som de norske, sier Ghaba. engelske versjoner av it’s learning og ntnus webmail er ikke tilgjengelige fra ntnus engelske nettsider. – selv om både it’s learning og Webmail finnes i engelsk versjon, er de vanskelige å finne fram til, ettersom man må gjennom den norske innsida for å finne lenkene, sier han. Ghaba stiller seg bak funnene i rapporten fra internasjonal seksjon. Denne viser at både eksamensdatoer, forklaring for bruk av hjelpemidler på eksamen og registrering av studentkort er problematiske å finne fram til for internasjonale studenter på ntnus nettsider. ntnu enige i kritikk – Jeg er enig i at informasjonen på ntnus engelske nettsted har vært for dårlig. Høsten 2008 startet derfor informasjonsavdelingen et prosjekt for å forbedre ntnus engelske nettsted, sier informasjonssjef Christian fossen ved ntnu . Å forbedre innsida prioriteres høyt av informasjonsavdelingen. – vi har vært i samtaler med isu angående hva vi bør gjøre med innsida. vi har i år fått rom i budsjettet for å opprette en ny intranettløsning for ntnu. i forbindelse med dette prosjektet skal vi selvfølgelig ha fokus på intern kommunikasjon mellom engelskspråklige ansatte og studenter, sier fossen. Han påpeker at de eksterne nettsidene først og fremst skal fungere som rekrutteringsverktøy. – Det er viktig å huske at informasjonen på de engelske eksternwebsidene har eksterne målgrupper, og at de primært skal fungere i rekrutteringsøyemed, sier informasjonssjefen. UD www.underdusken.no miN STUdieTid Elin Alvestrand rekTOr ved drONNiNG mAUdS miNNe HØGSkOle (dmmH) FØrSkOlelærerUTdANNiNG i BOdØ, HOvedFAG i FØrSkOlepedAGOGikk ved dmmH Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? – Jeg ville ha en utdanning der jeg kunne arbeide med mennesker, men samtidig tilbringe tid ute. som førskolelærer veiledet jeg førskolelærerstudenter som var i praksis i barnehagen. Det likte jeg godt. Derfor startet jeg på hovedfag i førskolepedagogikk ved Dmmh i 1985 for å kunne undervise i førskolelærerutdanningen. Hvordan var du som student? – Jeg tror nok jeg var en litt tilbakeholden og beskjeden student, men fulgte opp studiene til tross for at jeg hadde mange gjøremål på fritiden, særlig i Bodø, men også en del her i trondheim. Hva er ditt beste minne fra studietiden? – Det er jo mange gode minner fra den tiden. Jeg likte særlig godt fagene musikk og pedagogikk. ellers er det vel alt vi fant på i fritiden jeg husker best. Det var jo mange soldater i Bodø. særlig husker jeg turene til sulitjelma for å gå på ski seint i april. ellers husker jeg hybellivet, der vi kom sammen, drakk te, spiste ost, brente stearinlys, strikket og pratet. og ditt verste? – Det må være eksamen i blokkfløyte. Jeg fikk en meget god karakter, men det var et mareritt å avlegge eksamen. Kun meg, blokkfløyta og to sensorer. Har du en morsom historie å fortelle fra studietiden? – Jeg har ikke en spesiell morsom historie å fortelle, men jeg glemmer ikke spenningen de gangene vi satt som sild i tønne i en aula på en skole og en som kommenterte på telefon fra bortekampene til Bodø/Glimt. Jeg er fortsatt Glimt-fan. Har du noen råd til dagens studenter? – nyt studietiden, knytt varige vennskapsbånd og bruk de mulighetene studiet og studietiden gir. Av Torgeir Jorem 17
18 australia brenner så langt er 209 døde og minst 7000 hjemløse. Brannene i australia preger samtlige innbyggere, også studentene. TrANSiT TraNSiT / foKuS PÅ uTDaNNiNg uTENfor NorgE HeteBøLGe: australia opplevde en hetebølge som førte til at temperaturen steg til 46 grader i forkant av brannene som har herjet landet. her ved Bunyip state Park, 125 kilometer fra melbourne (foto: AFP / Scanpix). tekst: anne marit Haugland Grimsbo grimsbo@underdusken.no marte ur Løvaas fra mandal studerer internasjonale relasjoner ved universitetet La trobe i melbourne. Hun kom til australia rett før brannene startet. – Det er dyster stemning her, sier sørlendingen. Hun kan fortelle at regjeringen samarbeider med røde kors for å samle inn penger, klær og annet som trengs. – Det er flere tusen som har mistet mange av sine venner, familiemedlemmer og dyr, i tillegg til at mange er husløse. overalt møter vi folk som samler inn penger. De forteller historier om venner som har mistet alt, sier Løvaas. tidvis spredte brannene seg med en hastighet på 250 kilometer i timen, et resultat av ekstrem tørke og sterk vind. mange prøvde desperat å redde husene sine. for de aller fleste gikk det ikke. – Jeg har registrert at sola til tider har vært rød. folk mener det er på grunn av brannene, sier hun. flere akademikere døde university World news skriver at professor richard Zann måtte gi tapt for flammene sammen med sin datter og kone. Han er én av et halvt dusin akademikere som skal være drept i brann. som så mange andre bestemte familien Zann seg for å bli hjemme og prøve å redde huset. flammene ga dem ingen tid. Professor Zann var en anerkjent foreleser og forsker ved La trobe, universitetet hvor ur Løvaas studerer. utdanningsinstitusjonen har campuser i rurale strøk av victoria, henholdsvis Bendigo og Beechworth. Begge ble rammet av flammene. andre campuser ved universitetet har gjort i stand senger og oppholdsrom for hjemløse etter brannene. nødhjelpsarbeidere oppholder seg også her. Leder for markedsavdelingen, Christina Buckridge ved university of melbourne kan melde om de samme tendensene. – to av våre professorer og en student som oppholdt seg i området har mistet livet. i tillegg har noen av våre ansatte hjem og gårder i området, sier Buckridge. universitetet har også satt en av sine campuser til disposisjon for folk som nå er husløse, og veterinærskolen har tilbudt seg å hjelpe skadde dyr gratis. – våre studenter og ansatte er dypt berørte av denne tragedien, som alle andre australiere, sier hun. Hele australia berørt selv om brannene bare herjer i delstaten victoria, er praktisk talt hele australia rammet. Joseph Dominguez studerer ved universitetet i new south Wales, men har for øyeblikket praksis i tasmania. selv er han ikke direkte berørt av tragedien, men forteller at folk holder på med hjelpearbeid og innsamling overalt. – De har tatt i bruk en fotballbane her som midlertidig campingplass for ofrene i skogbrannene. i tillegg har militæret tilbudt nødhjelp, og regjeringen har snakket om å bruke millioner av dollar på bobiler til de som nå er husløse, sier han. i skrivende stund er dødstallet 209. Det forventes å stige ytterligere. Joseph har hørt om familier som prøver å redde hus og hjem, men som må gi tapt mot flammene. – slektninger av naboen min mistet alt de eide, sier han. Hans oppfatning er at man enten flykter tidlig eller blir hjemme og kjemper for eiendelene sine. Han mener at regjeringen burde utvikle en evakueringsplan for tett befolkede områder som er i faresonen for skogbranner. Han har også hørt snakk om et alarmsystem som skal varsle når fare er på ferde. mistenker ildspåsettere michon fleet studerer ved universitetet i sydney. Hun tror ikke et alarmsystem vil hjelpe. – Hvis brannen først er i gang, kan du ikke stoppe den fra å ødelegge huset ditt. alt du kan gjøre er å redde deg selv, sier hun. © planiglobe.com 2008 Indonesia Western Australia Northern Territory Australia South Australia hovedstad: Canberra Queensland Victoria New South Wales Flateinnhold: 7 686 850 km² innbyggere: 21 millioner (2007) Melbourne Består av seks delstater: new south Wales, Queensland, south australia, tasmania, Victoria og Western australia. Kilder: Caplex, australia.gov.au Det er ikke noe nytt at vi har skogbranner i australia, men det har aldri vært så ille som nå Michon Fleet, student Hun har delte meninger om folk som blir hjemme i desperasjon for å redde husene sine. – På den ene siden er det heltemodig å kjempe for hjemmet sitt, men på den andre siden er det mye større sjanse for å overleve hvis man flykter. Da ville det heller ikke ha vært nødvendig for brannmenn, politi og annen beredskap å risikere livene sine for å redde andre, mener hun. aftenposten melder at politiet er sikre på at enkelte av brannene er påsatt. De har pågrepet én person, og mistenker flere. – selv om brannene kanskje er påsatt noen plasser, tror jeg mange har startet naturlig, sier fleet. i dagene før det tok fyr opplevde australia en hetebølge uten sidestykke, og sammen med langvarig tørke ga dette gode forhold for skogbrann. australierne er nå nede på nivå fem i vannbegrensninger, og den langvarige tørken ser ikke ut til å gi seg. – Det er ikke noe nytt at vi har skogbranner i australia, men det har aldri vært så ille som nå, påpeker studenten. UD NOTerT www.underdusken.no irEr FrYKTEr SKolEPEnGEr Over 15 000 studenter demonstrerte i Dublins gater mot den foreslåtte gjeninnføringen av skolepenger for studenter i irland, melder University World news. For et halvt år siden mente få det ville være mulig å innføre avgifter for studenter i irland, men finanskrisen tvinger landets regjering til å vurdere om slike avgifter skal gjeninnføres fra og med september. irland avviklet ordningen med avgiftsbelagt høyere utdanning på midten av 1990-tallet. oVErFYlT i FranSK VEST-aFriKa studentmassen ved universitetene i de 20 fransktalende landene sør for sahara vil øke fra 400 000 i 2005 til to millioner i 2015, melder Le monde. i mali, Kamerun, Benin og senegal er det forventet at antallet studenter vil øke med mer enn 150 prosent. Både inntakskravene og avgiftsnivået ved universitetene i de fransktalende delene av afrika ligger lavere enn ved institusjonene der det foreleses på engelsk. DanSKEr Kan FÅ laVErE STiPEnD en skattereform i Danmark kan føre til at statlig støtte til høyere utdanning reduseres fra seks til fire år, melder University World news. motstandere av forslaget mener reformen vil sette kampen for sosial likhet tilbake med flere tiår. Danske studenter får et månedlig stipend på 5000 danske kroner. Dette tilsvarer omtrent 5930 norske kroner. i tillegg til stipendet kan studentene søke om studielån. inDonESErE PuBliSErEr iKKE Det indonesiske institutt for vitenskap er bekymret for at landets universiteter ikke publiserer nok teknologisk forskning, melder University World news. Publiseringsraten til indonesiske forskere er langt lavere enn kollegene i nabolandene singapore, malaysia, thailand, Filippinene og indonesia. et forslag som har blitt fremmet er å øke støtten til oversetting av tekster fra indonesisk til engelsk, siden mange forskere ikke behersker begge språk godt nok til å publisere på engelsk. 19
Page 1 and 2: 32 studentavIsa STUDENTAVISA I TRON
Page 3 and 4: Nest best til slutt Studentsamskipn
Page 5 and 6: Ja, så må dere huske at det skal
Page 7 and 8: 10 NYHET visumnekt rammer over hund
Page 9: 14 NYHET samskipnaden nest best stu
Page 13 and 14: Meninger Under Under Dusken skriver
Page 15 and 16: Fargerik geometri Ekkoet av det sis
Page 17 and 18: 30 rEporTasjE NYE LØSNINGER: Profe
Page 19 and 20: 34 rEporTasjE aT HaN Er ET arbeidsj
Page 21 and 22: 38 rEporTasjE FRA TEORI TIL PRAKSIS
Page 23 and 24: Kultur www.underdusken.no Dansen n
Page 25 and 26: 44 Kultur kOMMentAr tOrGEIr aaNEs K
Page 27 and 28: 48 Kultur Feststemt åpning av ISFi
Page 29 and 30: 52 Hvem legger lista? Med stadig ny
Page 31 and 32: 56 Kultur / aNmEldElsEr Kontant og
Page 33: Returadresse Under Dusken Postboks

fORkJEMpEREN - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?