fORkJEMpEREN - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

50 Kultur Reklameregler mykes opp Trond Giske foreslår mer fleksible regler for å regulere reklame på tv. TV2 tror det vil gi mer variert innhold og flere norske dramaserier, men mediesosiolog er skeptisk. reklAMe TEKST: Hanne Strypet hanns@underdusken.no FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen Hensikten med å myke opp dagens regler skal være å styrke de norske tv-kanalenes konkurranseevne. – Endringer av regelverket vil gi oss konkurransevilkår som er mer lik TV3s, mener salgsdirektør i TV2, Bjørn Gunnar Rossvoll. I et forslag som for tida er til høring, foreslår Kultur- og kirkedepartementet (KKD) å gjøre reglene for tv-reklame mer fleksible. Mengden reklame, som i dag er på maks tolv minutter per time, skal ikke økes. Derimot kan en del av reklamen som i dag er plassert mellom programmene for eksempel bli flyttet til ei lengre reklamepause midt i serien eller filmen. Spår mer norsk drama Rossvoll tror mer fleksible reklameavbruddsregler vil komme forbrukeren til gode. – Det blir mer variasjon i innholdet og type programmer, siden det blir lettere for oss å bryte av med reklame i serier, filmer og timesdrama som Hvaler. Det er vanskelig for oss å lage slike drama nå. Jeg tror at de nye reglene vil føre til mer norskprodusert VIl foRTSATT REgulERE: leder i trondheim ap mener det er på plass med en oppmyking av reglementet, men at man fortsatt må ha en tidsbegrensing på reklameavbrudd i fjernsyn. drama generelt, sier Rossvoll. Sigurd Sandvin, kommunikasjonsdirektør i NRK, tror også på mer drama produsert i Norge. – En styrket dramaproduksjonsbransje i Norge kan gi bedre kvalitet. Vi er avhengig av gode produksjonsmiljøer, siden vi kjøper inn serier fra dem, sier Sandvin. Han presiserer samtidig at NRK ikke har tatt noe standpunkt for eller mot nye reklameregler ennå. Råder til varsomhet Førsteamanuensis i mediesosiologi ved NTNU, Hendrik Spilker, tror ikke tv-tilbudet blir mer variert. Han er heller ikke like optimistisk som TV2 og NRK når det gjelder mengde norsk drama. – Det er mulig det blir mer lønnsomt å sende norsk drama, men jeg er skeptisk til om utslagene blir så store. Kostnadene med å produsere dette vil fremdeles være større enn å kjøpe inn ferdig- produsert fra utlandet, sier Spilker. Han synes det er god grunn til å være på vakt overfor nye regler for tv- reklame. – Oppmyking av reglene kan fort komme i konflikt med forbrukeren. I dag føler folk at reklamen er plassert noenlunde forutsigbart. TV2 og TV- Norge har en stor og stabil bruker- - Avbrekkene må holdes korte Lederen for Trondheim Arbeiderparti, Rune Olsø, mener nye og mer fleksible regler er på sin plass. Han tror likevel man må være forsiktig med å tillate store mengder reklame midt i programmer. I høringsforslaget blir dagens tidsbegrensning på 60 sekunder foreslått opphevet, uten at en ny begrensning er foreslått. – Vi ønsker å ta en runde på reklameavbruddsreglene for mer fleksibilitet, men mener det fortsatt bør være en grense for hvor mye reklame det skal være midt i et program, sier Olsø. Olsø understreker at det viktigste for Trondheim Ap er at den totale mengden reklame ikke øker. Han mener at så lite reklameavbrudd som mulig, vil være en konkurransefordel for den norske tv-bransjen, siden det tydelig skiller dem fra kanalene som sender fra utlandet. – Om jeg ser film på TV2, får jeg faktisk se filmen. Når jeg ser film på TV3, får jeg nesten like mye reklame som film. Da velger jeg TV2, eksemplifiserer han. Olsø mener det er viktig å styrke de norske kanalene som sender fra Norge for å sikre et godt tilbud, men også for å ha mulighet til å ettergå programmer og stille noen til ansvar for innholdet. – Vi kan ikke bli mer katolske enn Paven. Så vi må legge til rette for at norske kanaler kan sende fra Norge og at de er konkurransedyktige. Et system der alle kanalene i Norge sender fra utlandet er ikke ønskelig. Da har vi ikke mulighet til å regulere reklamen i det hele tatt, sier Olsø. UD gruppe i forhold til de utenlandske kanalene, og bør forsøke å holde på det som skiller dem fra de utenlandske, mener Spilker. Han har ett råd til de norske reklamefinansierte kanalene: – Vær ekstremt varsom med å sette andre hensyn til side for å få mer reklameinntekter. UD kkD FOreSlår oppheve dagens tidsbegrensning på reklameavbrudd i fiksjonsbaserte serier. i dag er grensa på 60 sekunder. oppheve dagens regel om at reklameavbrudd i film må følges av et avbrekk på 20 minutter. Åpne for nye reklameteknikker og gjøre det mulig å sende reklame på én del av skjermen mens programmet går på en annen del. Den totale mengden reklame skal fortsatt være tolv minutter per time, og ikke overstige 15 prosent av sendetida. Høringsfrist for forslaget er 11. mars 2009. Kilde: Kultur- og kirkedepartementet Klassens beste. Med MacBook har du alt du trenger, på ett sted. Prøv MacBook selv hos Eplehuset. Med MacBook kan du få alt – fra Microsoft Of ce ® til innebygd Wi-Fi og fra videochatting til iTunes. Besøk butikken vår, og spør oss om studentrabatter og de praktiske MacBook-maskinene. Eplehuset Trondheim Bassengbakken 1, Nedre Elvehavn trondheim@eplehuset.no www.eplehuset.no © 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple og Apple-logoen er registrerte varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Microsoft Office og Windows selges separat.
52 Hvem legger lista? Med stadig nye distribusjonssteder på internett, er tilgang på musikk mindre begrenset enn noensinne. Likevel, eller kanskje derfor, lar folk seg veilede av hitlistene. kulturtegn Kultur TEKST: Anne Skalleberg Gjerde anneska@underdusken.no FOTO: Kristine Hovemoen Solli For musikkinteresserte på skattejakt handler det om å snuble over en uslepen diamant på Myspace eller Urørt, sjekke ut andre brukeres favoritter på nettradioen Last.fm, og spore opp gamle klassikere på Youtube. For folk flest handler det om å ikke miste motet i jungelen av musikk på internett. Siste skudd på stammen er det svenskproduserte programmet Spotify, som fungerer som en database der brukerne lovlig kan streame en enorm mengde musikktitler. For å få boltre seg fritt i musikken til verdens største plateselskaper, må man enten få en invitasjon, eller betale en hundrelapp i måneden. I dag finnes det millioner av låttitler i biblioteket. – Vil ha det enkelt Valgfriheten på Spotify er altså enorm, ja, til tider overveldende. Likevel vitner programmets liste over de ti mest spilte låtene om noe helt annet enn et bredt tilbud: Lady Gaga, Coldplay, Britney Spears, The Killers og Katy Perry er alle representert. Likheten med toppsjiktet på VG-lista er slående. Thomas Vold er universitetslektor i mediepsykologi ved NTNU. Han forklarer ensartetheten med folks behov for navigeringshjelp i de enorme mengdene musikk. – Flertallet av det norske folk vil ha det enkelt, og foretrekker å få det nyeste på Folk trenger rett og slett veiledning noen ganger Thomas Vold mediepsykolog musikkfronten servert på fat. For disse blir hitlister og markedsføring viktige informasjons- og inspirasjonskilder. Vold mener det ikke er spesielt problematisk at plateselskaper plukker ut, og noen ganger konstruerer, band som skal nå en spesiell målgruppe og selge mest mulig plater. – Hvor går grensen mellom å få inspirasjon fra bransjefolk, og å bli kontrollert av sterke markedskrefter? – Jeg mener det er for kynisk å si at folks musikksmak er et resultat av en nøye kalkulert markedsføring. Det er ikke farlig å kjøpe en plate selv om det har blitt reklamert for den på tv. Folk trenger rett og slett veiledning noen ganger. Kvantitet kontra kvalitet I likhet med Vold, beskriver Trygve Øyasæter, butikksjef ved Platekompaniet i Trondheim, musikksmaken til folk flest som lettvint. Øyasæter mener «mest populære»-lister er et greit verktøy for de som vil ha lettsvelgelig musikk, helst uten å anstrenge seg. Resultatet er at alle topplister likner på hverandre. – Veldig mange kommer inn døra hos oss, og strener rett bort til nummer én på veggen der vi har Platekompaniets bestselgerliste, forteller han. – Selger en plate mer når den blir presentert som bestselger i butikken? – Helt klart. Den har jo solgt en god del for å komme på topp, men selger uten tvil enda mer når den får ett-tallet ved siden av seg, sier Øyasæter. Som Norges største platebutikkjede har Platekompaniet stor definisjonsmakt i musikkjungelen. – Utfordringen for oss er å opprettholde en balansegang mellom salgsvirksomhet og rollen som kulturformidler. Vi som jobber her er jo musikkinteresserte, og blir veldig glade hvis vi kan bidra til at kundene får øynene opp for gode band. Men samtidig, fordi vi driver en business, blir vi også på sett og vis fornøyde når vi selger masse plater av for eksempel Lady Gaga. Søker det smale Wolfgang Wee er musikkprodusent i NRK P3. Han skrev et kritisk blogginnlegg like før jul i fjor der han anklaget eksperter og anmeldere for å være mer opptatt av å finne noe som er utenfor hitlistene, enn å finne god musikk. – Genuint musikkinteresserte legger ofte mye innsats i å finne smal musikk. For dem daler interessen med en gang musikken begynner å selge, og dukke opp på topplistene, hevder Wee. Han deler ikke musikkfanatikernes higen etter det sære, og er heller ikke enig med skeptikerne som anklager plateselskapene for å monopolisere musikksmak. – Personlig er jeg ikke så opphengt i makt og plateselskaper. For meg spiller det ingen rolle om det er en flashy puppeartist eller et ukjent indieband, så lenge de lager musikk jeg liker. Wee mener flinke og ambisiøse artister vil finne en måte å komme seg opp og fram på, uansett nedlastnings- og streamingtrender. – Hvordan kan mannen i gata oppdage ny musikk? – Det tar ofte lang tid før den nyeste musikken blir lagt ut på Spotify, så jeg bruker det først og fremst til å spore opp gamle klassikere. Et tips er å følge med på utenlandske radiostasjoners spillelister, da kan man snappe om musikk som ikke har kommet til Norge ennå. Men skal man virkelig oppdage ny musikk, kreves det mye tid og interesse. 90 prosent av oss har verken tid eller lyst til å sitte i timesvis på nettet hver dag og lete, sier Wee. Flokkmentalitet Om tabloidpressens, musikkbutikkenes og radiostasjonenes hitlister ikke frister, er lister likevel umulig å unngå. På Spotify kan man enkelt dele sine egne spillelister med omverdenen. Flere nettsider består kun av spillelister brukerne selv har laget, som kan lastes ned og spilles av i ens egen Spotify. Mediepsykolog Vold mener disse listene kan ha en vel så stor påvirkningskraft som de kommersielle. – Musikk er et sosialt medium for mange. Musikksmak sender ut sterke signaler om gruppetilhørighet, særlig blant unge mennesker. Vennegjengen kan ha svært stor påvirkningskraft her. – Hvor sterk tilhørighet føler man til de andre som hører på for eksempel Lady Gaga? – De som hører på Lady Gaga kommuniserer en distanse til de andre som ikke liker henne, og dermed kan man si at det oppstår en slags gruppeidentitet. I dette eksempelet blir det gjerne ungdommer som signaliserer avstand fra voksne ved hjelp av musikksmak. Men gruppetilhørigheten blir nok enda tydeligere markert av de som tar avstand fra listemusikken. For dem blir det en protest mot de som følger flertallet. UD www.underdusken.no www.underdusken.no 53
Page 1 and 2: 32 studentavIsa STUDENTAVISA I TRON
Page 3 and 4: Nest best til slutt Studentsamskipn
Page 5 and 6: Ja, så må dere huske at det skal
Page 7 and 8: 10 NYHET visumnekt rammer over hund
Page 9 and 10: 14 NYHET samskipnaden nest best stu
Page 11 and 12: 18 australia brenner så langt er 2
Page 13 and 14: Meninger Under Under Dusken skriver
Page 15 and 16: Fargerik geometri Ekkoet av det sis
Page 17 and 18: 30 rEporTasjE NYE LØSNINGER: Profe
Page 19 and 20: 34 rEporTasjE aT HaN Er ET arbeidsj
Page 21 and 22: 38 rEporTasjE FRA TEORI TIL PRAKSIS
Page 23 and 24: Kultur www.underdusken.no Dansen n
Page 25 and 26: 44 Kultur kOMMentAr tOrGEIr aaNEs K
Page 27: 48 Kultur Feststemt åpning av ISFi
Page 31 and 32: 56 Kultur / aNmEldElsEr Kontant og
Page 33: Returadresse Under Dusken Postboks

fORkJEMpEREN - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?