fORkJEMpEREN - Under Dusken

Nest best til slutt
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)
har atter gjennomført brukerundersøkelsen
«kundetempen» blant sine studenter.
resultatene fra 2007 ga SiT 63 poeng av
100 mulige, og administrerende direktør
knut Solberg bedyret at undersøkelsen
ikke ville havne nederst i en skuff. Når tallene for
2008 nå er klare, viser de en marginal forbedring:
resultatet er 64 poeng.
et raskt tilbakeblikk på det siste året viser
framgang i flere store studentsaker. den mest
synlige endringen som har skjedd, er at rivingen
av Berg Studentby endelig er påbegynt. 14 år
etter at vedtaket ble gjort ser det ut til at nye
studentboliger vil bli en realitet, og forhåpentligvis
stå ferdig til neste år. Nye Berg blir en kjærkommen
avlastning i en presset boligsituasjon. dernest ser
det ut til at planleggingen av et tredje idrettsbygg
for Trondheims studenter begynner å nærme
seg slutten. Behovet er skrikende, viser en ny
undersøkelse, og Fengselstomta er igjen nevnt
som en aktuell lokasjon for nybygg.
Studentboliger og idrettsbygg var to av sittende
styreleder martin Gustavsens kampsaker, og man
kan nå konkludere med at han foreløpig har lyktes
med disse. men det er flere områder hvor han og
samskipnaden fremdeles stanger hodet mot veggen.
Studentenes psykiske helse er et tema som
det fortsatt må jobbes hardt med. Undersøkelser
viser gang på gang at det er denne gruppen av
befolkningen som sliter mest, med faktorer som
stress og eksamensnerver. SiT har satt av 850 000
kroner til dette arbeidet, og midlene har foreløpig
ikke gitt store resultater.
Samtidig viser brukerundersøkelsen at det er
prisene på mat som studenter er minst fornøyde
med. direktør Solberg påpeker at det bunner i en
sammenligning med prisen på en vanlig matpakke,
og ikke kafeene i byen. Og det er helt riktig. Hvis
en baguette på SiT skal være et alternativ for den
gjengse student annet enn en og annen gang, må
den prismessig befinne seg i matpakkeland.
Fredag om knappe to uker skal ny
konsernstyreleder i SiT velges. med 64 prosent
av studentmassen fornøyde, forlater sittende
konsernstyreleder martin Gustavsen skuta etter
to år i SiTs konsernstyre. For Gustavsen personlig
vil summen være et greit resultat, spesielt med
tanke på at SiT havner på andre plass i konkurranse
med landets andre samskipnader.
likevel har man mye å strekke seg etter. målet
må være en studentmasse hvor mer enn to tredeler
er fornøyde.
leder
kommentar
TOrBJØrN HÅlANd
Nyhetsjournalist
www.underdusken.no
feilslått kvoteringspolitikk
Illustrasjon: Lisa Solem Sæter
ntnu bruker feil virkemidler for å rekruttere jenter til siv. ing.-studiene.
kOmmeNTAr
28. oktober i fjor stemte studentenes sivilingeniørråd (sir)
med stort flertall for å fjerne ordningen med kjønnspoeng
for jenter ved opptaket til sivilingeniørstudier ved
ntnu. rådet ønsket kun å opprettholde
ordningen på de studiene som har
hatt en jenteandel på mindre enn 30
prosent de siste tre årene. Det er i dag
jentepoeng på alle siv. ing.-studier med
unntak av industriell kjemi og bioteknologi
og industriell design.
ntnu har imidlertid ingen planer
om å endre på ordningen, med
begrunnelsen at universitetet ikke
forholder seg til kjønnsfordelingen
på studiene, men kjønnsfordelingen i
arbeidsmarkedet. ifølge prorektor Julie
feilberg kommer ntnu til å fortsette har tatt.
kvoteringen inntil målet om minimum
40 prosent kvinner i disse yrkene er nådd.
selv om universitetet har lov til å bruke kjønnspoeng
til kvotering, betyr ikke det at det er den beste måten å
rekruttere jenter på. ved flere av siv. ing.-studiene ved
ntnu er kvinneandelen over 40 prosent. når flere jenter
i tillegg blir kvotert inn, oppfattes det som urettferdig
av guttene de tar plasser fra. ifølge samordna opptak
er det ingen andre universiteter i norge som har en like
Det viktigste
er tross alt ikke
å få en jevn fordeling
av menn og kvinner
i alle yrkesgrupper,
men å få den enkelte
til å trives med det
studievalget man
utbredt ordning for kvotering som ntnu.
kjønnskvotering er ikke gunstig dersom jenter som er
blitt kvotert inn føler seg forskjellsbehandlet, og derfor
synes de må forsvare at de har lyktes med å komme
inn på studiet sitt. et viktig prinsipp er at søkere bør
velges på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke kjønn eller
andre faktorer.
ifølge nettsidene til prosjektet «Jenter og data» ved
ntnu, har alle jentene som de siste årene har kommet
inn på datateknikk og kommunikasjonsteknologi hatt
så gode karakterer at de ikke hadde
behøvd kvoteringspoengene. Det er
et illustrerende eksempel som viser at
det er andre tiltak enn kjønnskvotering
som må til for å få opp interessen for
ingeniørfag blant jenter.
ntnu har hatt suksess med «Jenter
og data», som har som formål å gjøre
ikt-studiene ved universitetet mer
attraktive for jenter. eksempler på slike
tiltak er karrierenettverk, hytteturer og
en egen datasal for jenter ved disse
linjene. Det viktigste er tross alt ikke å få
en jevn fordeling av menn og kvinner i
alle yrkesgrupper, men å få den enkelte
til å trives med det studievalget man har tatt.
i begynnelsen av mars skal ordningen med
jentepoeng tas opp i forvaltningsutvalget for
sivilingeniørutdanningen (fus), som kan avgjøre
saken. nå har sir, som består av fakultetstillitsvalgte,
studieprogramtillitsvalgte og linjeforeningsledere fra
alle sivilingeniørstudiene, sagt sin mening. Det bør fus
lytte til når de nå skal ta stilling til saken.
3