24 mENiNgEr/ NYHET kroNikk Det studentstyrte universitet Dagens studenter har gitt fra seg kontrollen over universitetet og gått inn for en maktstruktur med ansatte ledere og styrer satt sammen av samfunnet utenfor. KRONIKK Ivar A. Bjørgen Professor i psykologi ved ntnU I forrige nummer av <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> antydes det nærmest som en vits at studenter i prinsippet kan søke på rektorstillingen ved Universitetet i Oslo. Etter samtale med «ansvarlige» av vikles tanken ganske fort som urealistisk. Men med litt kjennskap til universitetenes historie er tanken kanskje ikke så latterlig som den fremstilles. Studentene organiserte seg Ifølge den engelske universitetshistoriker Hastings Rashdall er utgangspunktet for betegnelsen «universitet» ganske prosaisk – eller skal vi heller si praktisk: Mest sannsynlig er navnet sprunget ut fra middelalderens laug. I Bologna var det studentenes organisasjon som ble toneangivende av flere grunner, og det var det som ga navnet til funksjonen. Betegnelsen «universitet» stammer derfor sannsynligvis fra studentenes laugsdannelse. Studentene åpnet for at også utenlandske studenter fikk fri adgang til universitetet i Bologna, på samme måte som at lærere fra andre land kunne få adgang til lærestolene. Det var studentenes maktposisjon og åpne holdning som langt på vei førte til et åpent europeisk studentmarked. Bologna trakk helt fra begynnelsen til seg studenter fra hele Europa, og det var disse utenlandske studenter som skapte studentlaugene. Studenter fra Bologna hadde borgerrettigheter, og de utenlandske studenter skaffet seg sine rettigheter gjennom laugene. Alle profesjoner hadde nemlig etter romersk lov rett til å organisere seg for å ta vare på sine interesser, og det var P a v e n som godkjente studentlaugene. Fra studentlauget utviklet universitetet sin struktur. Lauget oppnådde mange praktiske rettigheter for studentene, rettigheter både overfor staten så vel som byen Bologna. De sørget blant annet for avtaler og kontroll med prisen på utleie av hybler. De laget også avtaler om pris på spisesteder og andre varer. Den valgte lederen av lauget fikk tittel som rektor og ble valgt ved indirekte valg og en skriftlig avstemning som ble kontrollert av en dominikansk munk. Kravet for å bli valgt var å være minst 24 år og ugift. Kollegiet sprang ut fra laugsforsamlingen, allmøtet av studenter. I denne styrende forsamlingen var det tvunget frammøte og alle hadde talerett, men rektor kunne begrense taletiden for de ivrigste! Etter studentenes behov Hvordan virket så det studentstyrte u n i v e r - s i t e t e t ? Dette er av interesse, e t t e r s o m reglene fra Bologna ble norm for flere andre universitet gjennom en lang tidsperiode. Her vil jeg bare ta opp forholdet mellom student og lærer: Studentene ledet og drev universitetet. De ansatte og avsatte lærere, og kunne stille krav ut fra sine behov. Dette kunne de gjøre ut fra sin maktposisjon; det var nemlig de som lønnet lærerne. Student- ene satte selv opp eksamensordninger og Etter hvert fikk foreleserne flere praktiske oppgaver, men de var fortsatt studentenes tjenere Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen styringsregler, og lærerne måtte sverge lydighet overfor studentrektoren. Det er noe meget betydningsfullt i dette maktforholdet. Det la vekt på den lærendes ønsker og behov. Dette gjør mange forhold enklere, og gjør arbeidsdelingen mellom de to parter logisk: Læresituasjonen ble tilpasset studentenes behov gjennom kontrakter med lærerne, og disse kunne bøtelegges hvis de ikke tilfredsstilte kontrakten. Det er verdt å merke seg at rektors lønnsinntekt kom fra slike bøter! Forelesere risikerte bøter Det må jo tilføyes at behovet for lærere ved disse studentstyrte universitetene først og fremst skyldtes mangelen på bøker. Det var bøkene som lokket student- ene til lærestedene, og siden det var få bøker og mange studenter, trengtes det noen som kunne lese høyt fra bøkene. Kravet til «foreleserne» var først og fremst en høy og klar stemme. Etter hvert fikk foreleserne flere praktiske oppgaver, men de var fortsatt studentenes tjenere. Lærerne måtte ha tillatelse fra rektor og studentforsamling for å være borte en dag, og for å forlate byen måtte de legge igjen et depositum. Det var meget strenge regler om punktlighet, med bøter for å starte for sent eller å holde på for lenge. Det var bøter for å hoppe over noe og for ikke å nå bestemte punkter til fastsatt tid. Ja, det var til og med bøter for å utsette vanskelige poeng til slutten av timen. Det var fastsatt datoer for når de ulike læretekster skulle være gjennomgått. En studentkomité overvåket dette, og bøtene ble trukket fra et på forhånd innlevert depositum. Når straff først skal bringes inn i læresituasjonen, er dette den mest logiske og riktige plasseringen! Studentene skapte et ordnet system – det var i deres interesse. Noe å tenke på! Mange av våre tradisjoner og seremonier blir meningsfylte – eller meningsløse – først når de blir sett i og satt i sitt historiske perspektiv! Stat og kirke overtok De studentledede universitetene dominerte i Europa på 1100- og 1200-tallet, og noen steder fortsatte det slik til henimot 1500-tallet. Men disse fristeder for tanken ga ofte grunnlag for farlige ideer som sto i steil kontrast til maktforholdene utenfor. Etter hvert som nasjonalstatene utviklet seg, søkte de kontroll over universitetetene og virksomheten der – studium generale og «ius ubique docendi» – retten til å drive slik virksomhet. Denne retten ble etter hvert regulert av øvrigheten, men med noe uklare lederforhold, siden både pave og keiser hevdet å ha slik myndighet – og disse to var ikke alltid enige! Lærerne ble statens tjenere, og læringsstoffet ble ikke lenger styrt av studentenes interesser, men ut fra statens og kirkens ønsker. Fra et læringsperspektiv var dette langt på vei en tragedie. Valg av problemstilling og læringsmåte ut fra studentenes interesser virker svært fjern i dag, men er fortsatt naturlig fra en læringsforskers synspunkt. Og det at studentene skulle ha en avgjørende styring av universitetet er for mange fremmed og uansvarlig etter mange hundre års fravær. Selv opplevde jeg som én av to studentrepresentanter ved HF-fakultetet i Oslo på 1950-tallet at dekanus Einarsen så smilende ned på oss og sa: «Nå skal vi På denne bakgrunn kan det være noe vanskelig å forstå studentrepresentantenes holdning til styringen av deres universitet i dag snakke om noe viktig, nå må nok guttene gå på gangen!» Det var oss unge universitetslærere som kjempet gjennom at studenter og andre ansatte skulle delta i universitets ledelse. Her i Trondheim snakkes det ikke om studentopprøret, men om dosentopprøret! Må gjenvinne kontrollen På denne bakgrunnen kan det være noe vanskelig å forstå studentrepresentantenes holdning til styringen av deres universitet i dag. De har gått inn for en autoritær maktstruktur med ansatte ledere på alle nivå og styrer satt sammen fra samfunnet utenfor, særlig bedriftsledere. Det er studentenes selvfølgelige rett å mene og handle slik, men det vekker nysgjerrighet og et ønske om å forstå. Jeg opplever at universitets studentene på dette punkt i dag ligger ett hakk etter studentene på nivået under videre- gående skole. Gjennom et utbredt demokratisk organisasjon på skolene fra hele Les også kronikken «Glemte konflikter» på underdusken.no www.underdusken.no www.underdusken.no landet representerer Elevorganisasjonen for videregående skole (EO) i dag en slagkraftig yrkesorganisajon for 150 000 elever som det blir lyttet til. Studentene på NTNU viker nå bort fra slikt ansvar og vil ha fast styring, uansett innhold og retning. Også de ansatte viker ofte tilbake fra deltagelse i demokratiske prosesser som krever engasjement og innsats. Men autoritære systemer kan være farlige. De kan skape grunnlag for misbruk av makt. Vennlig lytting til ansatte og studenters synspunkter er ikke demokrati. Og om de i lengden er mer effektive enn fristedene av den type som studentene styrte for 1000 år siden gjenstår å se. Jeg tror både studenter og forskere bør søke sammen og gjenvinne kontrollen over universitetet: I pendlingen mellom kontroll og frihet holder jeg som læringsforsker på at frihet også gir det mest effektive og det mest «skapende universitetet!» Send din kronikk til meninger@underdusken.no 25
Fargerik geometri Ekkoet av det siste klikket fra en løst Rubiks kube kan fremdeles høres på Gløshaugen. Reportasje 28 32 38 www.underdusken.no www.underdusken.no Fildelingskrigen Pirater er under beskytning. Paradigmeskiftet kommer. Livsglad erkebiskop Desmond Tutu framstår sliten helt til det øyeblikket han «bumper» knoker med ungdommen. Sjekkingens ABC Spillet fra teori til praksis; to historier fra virkeligheten. 36 Foto: Svein Halvor Halvorsen 27
Change language