fORkJEMpEREN - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

20 iNTervJU med JeNS viGeN LeDeR FOR BiBLiOteKet OG aRKiVet VeD CeRn. (COnseiL eUROPéen POUR La ReCheRChe nUCLéaiRe) DagSorDEN / faKTa og mENiNgEr om ET aKTuElT TEma Jakten på universets hemmelighet når man forsker på «the big bang», lar man seg ikke stoppe av et smell. dAGSOrdeN tekst: kristin møller Gabrielsen krimga@underdusken.no iLL.: asbjørn Hammervik flø Hva er egentlig Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning, bedre kjent som Cern? – Cern er et stort europeisk fysikklaboratorium som befinner seg åtte kilometer utenfor Genève. mandatet er at man skal kunne utføre partikkelfysikk- eksperimenter som er for kostbare til at de kan gjøres i forskernes hjemland. Det er svindyre eksperimenter som foregår her. Hva var grunnen til at Cern plutselig ble så kjent i høst? – Cern har gått fra å være et sært laboratorium til noe alle vet om, og det skyldes den nye store partikkel- akseleratoren, Large Hadron Collider (LHC). LHC er et unikt prosjekt. Den gjør det mulig å studere høyenergi-fysikk. vi ser på universets minste byggesteiner, og prøver å gjenskape den energi tilstanden man hadde umiddelbart etter «the big bang». La meg illustrere med et mer jordnært eksempel: alle kjenner at vi er påvirket av tyngdekraften. vel, all vår viten fungerer i dag etter standardmodellen (en teori som beskriver lovene som styrer hvordan partikler og krefter mellom dem oppfører seg. red. anm.). men den modellen har et problem, den tar ikke massen med i betraktning, og forklarer dermed ikke hvorfor vi er påvirket av gravitasjonskraften. men tyngdekraften kan vi jo kjenne og se. Det var professor Higgs fra skottland som i 1963 sa at det måtte finnes et felt som gir partikler ulik masse. Dette fikk navnet Higgsfeltet. og til dette feltet hører det spesielle partikler som fikk navnet Higgs-partikler. ved å kjøre partikler i motsatt retning og la dem kollidere, utløses det masse energi som så forvandler seg til partikler. Blant disse håper vi å finne disse Higgs-partiklene. men det er ikke bare forskere som jobber med LHC. Bare rent praktisk å kjøle ned en 27 kilometer lang akselerator til 271 minusgrader krever flere typer ingeniørarbeid. som vi pleier å si: Cern is the coolest place in the universe. Hvorfor ble det så mye snakk om svarte hull i forbindelse med Cern? – et svart hull er et punkt i universet med en spesielt kraftig gravitasjon, som gjør at ingenting slipper ut. og hvis det får sugd til seg ting, kan det vokse seg større. Cern selv hadde tenkt på problematikken med et svart hull, i forbindelse med LHC, men konklusjonen i en rapport som kom for ni år siden var at det ikke kom til å skje. og i høst var likevel hele verden redd for at dere skulle skape et svart hull? – Det er egentlig ganske utrolig. Det ble bestemt i 1994 at LHC-akseleratoren skulle bygges, og arbeidet har pågått i 14 år. men tre måneder før den var ferdig våknet alle «crackpotene» opp og satt fokus på dette med svarte hull. Disse pseudoforskerne timet dette perfekt, og det ble en interessant effekt. små barn i trondheim har kommet opp til meg og spurt «Jens, ka skjer når æ dett i et svart hull?». så interessen for fysikk har de i hvert fall bidratt til å øke. folk flest har vel tillitt til forskningen, vil jeg tro. Hva skjer med akseleratoren nå? – Det skjedde en elektrisk kortslutning da vi kjørte den første gangen, noe som førte til høy temperatur. Dermed smeltet det et hull i akseleratoren. to tonn flytende helium, som var nedkjølt til 271 minusgrader, ble varmet opp til romtemperatur, og det ekspanderte kraftig. Det førte til at akseleratoren ble ganske deformert. vår topprioritert nå er å lage et sikringssystem som skal hindre at dette skjer igjen. – Å kjøle ned en 27 kilometer lang akselerator til 271 minusgrader krever flere typer ingeniørarbeid. som vi pleier å si: Cern is the coolest place in the universe. Hva annet foregår ved Cern? – vel, World Wide Web er for eksempel utviklet ved Cern. når fysikere trenger verktøy, er det ikke sikkert at det kan brukes av resten av verden, men World Wide Web er et glitrende eksempel på noe som kan benyttes av alle. Det ble utformet av en ingeniør som satt i etasjen under meg. Hvor lenge har Cern eksistert? – Det ble opprettetet i 1954, og var det første internasjonale samarbeidet hvor tyskland fikk de samme rettighetene som de andre landene etter andre verdens- krig. forskerene greide å selge ideen til politikerne og skaffe penger, fordi det var et prosjekt som fikk landene til å samles om noe de ikke var uenige i. Hvilke land deltar i dag? – Per i dag er det 20 medlemsland, og et par land er i søkeprosessen. men det er forskere her fra land som ikke er medlemmer også, fra usa, india, iran, irak og flere andre. vi har to og et halvt tusen faste ansatte, men i tillegg er det rundt åtte tusen vitenskapsfolk som er innom Cern i løpet av et år, og de er fra hele verden. Det er også to til tre tusen andre her fra diverse firmaer som leverer tjenester til Cern. Du gikk nylig ut i media og sa at det var for få nordmenn ved Cern? – Ja, og det er ikke bare et norsk fenomen. Danmark har for eksempel det samme problemet. studentene reiser ikke ut, fordi de har det for godt hjemme. men Cern tiltrekker seg blant annet store mengder italienere, hvorav halvparten er kvinner. så det må også ha noe å gjøre med hvordan fysikk undervises i skolen. Jeg var selv ntnu-student, og hadde det så godt at jeg ikke tenkte på å reise til utlandet mens jeg studerte. men nå forstår jeg at det er viktig å rive seg løs og ta et studieår ute. Her ved Cern får du prøvd alt, det er internasjonalt og utrolig lærerikt. Dessuten er det ikke bare fysikere her, laboratoriet er avhengig av en rekke andre ingeniørtjenester. Det er derfor stor interesse for trondheimsmiljøet. flere studenter fra Hist og ntnu har avlagt hovedoppgaver her, og det er høyt verdsatt. søknadsfristene går ut i mars, og vi trenger spesialister i alle typer felt. UD www.underdusken.no 21
Meninger Under Under Dusken skriver i forrige utgave om antallet sensorer ved vurdering av avsluttende eksamen. Det er forbilledlig at Studenttinget og Under Dusken tar initiativ i en sak som egentlig skulle ha vært tatt opp høsten 2008. Det er allikevel problematisk å ta stilling til saken uten å ta hensyn til erfaringene med dagens ordninger rundt omkring på instituttene. Siden starten av tiåret har det vært prøvd ut forskjellige måter å organisere sensuren på. Disse faller i to hovedkategorier: fortsatt bruk av ekstern sensor i tillegg til faglærer, eller kun faglærer som sensor. I de tilfellene hvor bare faglærer er sensor, vil det i tillegg benyttes et mer omfattende kvalitets- sikringssystem. Erfaringer kan tyde på at disse ordningene er omtrent like dyre. Flere fagmiljøer har derfor gått tilbake til to sensorer. Et uttrykt ønske fra studentene om to sensorer kan derfor føre til at flere deler av universitetet kutter ut den ordningen som har mest formell kvalitetssikring. De ulike studiekulturene ved NTNU har eksamener som vurderes med forskjellige grader av skjønn. Selv om det er noe skjønnsmessig vurdering på selv det tørreste realfag, så er det uten tvil vanskeligere å sensurere avlagte eksamener innenfor samfunns vitenskap og humaniora. Bruken av tellende innleveringer og semesterprøver varierer også mellom de forskjellige fagmiljøene, også internt på Gløshaugen og Dragvoll. Noen miljøer kan dessuten lett hente eksterne sensorer fra andre universiteter, mens andre må gjennom en mer omfattende leterunde. Slike forskjeller taler for at det enkelte fakultet og institutt må velge den sensurordningen som passer best for dem. Ett av målene med kvalitetsreformen var økt kontakt Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: meninger@underdusken.no. Frist: onsdaG 4. Mars Monopol medfører ansvar STUDENTMEDIA Eirik Vikum styret, studentersamfundet i trondhjem Under Dusken (UD) har hatt monopol på formidlingen av små og store student- og studie- nyheter i byen siden 1914. UD konkurrerer med Adresseavisa på visse områder, men i det meste som blir formidlet på avisas 64 sider er det en monolog fra redaksjonen til studentene. I kjerneaktiviteten til Under Dusken finnes ingen konkurrerende medier, og derfor er det ikke mulig å nå ut til samme publikum med svar på kritikk eller vinklinger av saker, uten at det filtreres gjennom seksjonen «Meninger» i nettopp UD. Slik vil det alltid være, for det er sannsynligvis ikke mulig å opprettholde flere større studentaviser i Trond- Dobbelt så bra med to sensorer? EKSAMENSVURDERING Magdalon Inge Opdahl studenttingsmedlem Martin A. Sværen Leder av studenttinget ntnU 2007 heim. Dette kommer særlig av økonomiske årsaker. Selv om Under Dusken for tiden går i overskudd, er avisa på lang sikt avhengig av subsidier. Under Duskens monopol påkrever en kontinuerlig kritisk gjennomgang av avisas rolle. Er dekningen bred nok, og er den rettferdig? Det kan virke som Under Dusken får med seg det aller meste som skjer av viktighet for studenter, og det gjør de i stor grad. Men dét er en oppfatning som langt på vei hjelpes av at det er nettopp UD som i størst grad setter dagsorden i vår studentboble. Avisa bestemmer hva som oppfattes som relevant, og det som faller utenfor står i UD har en voldsom makt til å forme oppfatningen av profilerte enkeltpersoner fare for å forbli i mørket. Dette er dog ikke det største problemet avisa har, for terskelen for å bli skrevet om i UD vil fortsatt være forholdsvis lav. UDs største utfordring er: Hvordan dekke balansert som monopolist? Ingen medier er objektive, og alle saker har en vinkling. Hvis en sak blir dekket av UD, og bare av UD, vil avisas vinkling på saken ha stor innflytelse på hvordan den oppfattes av den jevne student i Trondheim. Det er urimelig å forvente at Under Dusken skal løse subjektivitetens problem og få til en balansert dekning av alle forhold, men i enkelte tilfeller er det betimelig med særskilt forsiktighet. Som for eksempel i portrettintervju, eller andre saker som helt eller delvis fokuserer på personer. UD har en voldsom makt til å forme oppfatningen av profilerte enkeltpersoner. UDs monopol på studentjournalistikk i Trondheim kommer med et ansvar for å dekke bredt, balansert og adekvat i forhold til lokale forhold, selv om medarbeiderne kanskje aspirerer til jobber i konkurranseutsatte og aggressive landsdekkende dagsaviser. Redaktørene i Under Dusken har ingen lett jobb. De skal lage interessant, nyhetsbasert avis to ganger i måneden. De får det likevel til, som regel uten at det går på bekostning av noen. Dette leserinnlegget er forkortet for Under Duskens meningsseksjon, og kan leses i sin helhet på samfundet.no. mellom faglærer og student gjennom semesteret. Dette har på NTNU blant annet ført til økt bruk av forskjellige former for vurdering underveis. Disse vurderingene gjør at avsluttende eksamen har mindre effekt på endelig karakter. Effekten av to sensorer på eksamen vil da bli mindre. Det NTNU trenger er en åpen debatt om kvalitets sikring av læring og vurdering, hvor vi ikke binder oss for tidlig til enkelttiltak. Denne debatten må være basert på det siste tiårs erfaringer med forskjellig praksis, og respekt for fag- miljøenes forskjellige behov. Investér i utdanning nå NASJONAL POLITIKK Anders Anundsen Utdanningspolitisk talsmann for Frp Når arbeidsledigheten stiger i økonomiske nedgangstider, velger flere å ta høyere utdanning. Universiteter og høyskoler må derfor fra høsten av være forberedt på å måtte ta inn flere studenter enn tidligere. Dette medfører at allerede sulte- fôrede utdanningsinstitusjoner må få økte bevilgninger. Fremskrittspartiet har i forbindelse med behandlingen av regjeringens krisepakke foreslått at det bevilges 400 millioner kroner ekstra til universiteter og høyskoler i basisbevilgning. Målet er å ruste opp institusjonene slik at de kan ta i mot flere studenter.Vi foreslo også å sette av 500 millioner kroner til kritisk vedlikehold ved utdanningsinstitusjonene, 100 millioner kroner til bygging av flere studentboliger og 250 millioner kroner til utstyr og forskningsinfrastruktur til universiteter og høyskoler. Dette er en langt mer offensiv satsning enn regjeringen har kommet med. Vi kan ikke vente med å sørge for at universiteter og høyskoler blir i stand til å ta i mot flere studenter som følge av finanskrisen. Vi vet at det kommer til å skje, og derfor må vi investere i høyere utdanning nå. Høyere utdanning og en høykompetent befolkning er tross alt viktigste innsatsfaktor for å omstille oss, og for å sørge for økonomisk vekst når finanskrisen en gang går over.
Page 1 and 2: 32 studentavIsa STUDENTAVISA I TRON
Page 3 and 4: Nest best til slutt Studentsamskipn
Page 5 and 6: Ja, så må dere huske at det skal
Page 7 and 8: 10 NYHET visumnekt rammer over hund
Page 9 and 10: 14 NYHET samskipnaden nest best stu
Page 11: 18 australia brenner så langt er 2
Page 15 and 16: Fargerik geometri Ekkoet av det sis
Page 17 and 18: 30 rEporTasjE NYE LØSNINGER: Profe
Page 19 and 20: 34 rEporTasjE aT HaN Er ET arbeidsj
Page 21 and 22: 38 rEporTasjE FRA TEORI TIL PRAKSIS
Page 23 and 24: Kultur www.underdusken.no Dansen n
Page 25 and 26: 44 Kultur kOMMentAr tOrGEIr aaNEs K
Page 27 and 28: 48 Kultur Feststemt åpning av ISFi
Page 29 and 30: 52 Hvem legger lista? Med stadig ny
Page 31 and 32: 56 Kultur / aNmEldElsEr Kontant og
Page 33: Returadresse Under Dusken Postboks

fORkJEMpEREN - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?