fORkJEMpEREN - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

42 Kultur Som man reder Når børsprognosene framstår like uforutsigbare som værvarslene, har metaforbruken i fi nanskrisa løpt løpsk. MArit eline CHriStenSen kulturredaktør «Vi skal ut i hardt vær, men skuta er godt rigget og solid bygd»; «Verdens finansnæring har fått hjerteinfarkt»; «Mirakelkurer for en vintersyk norsk økonomi»; «Regjeringa hevder å ha mer ubrukt ammunisjon på lager». Slik lyder noen av de metaforrike formuleringene fra de siste måneders aviser. Når slike meteorologiske, medisinske og krigerske metaforer får dominere mediedebatten om finanskrise og tiltakspakker, framstilles markedet som utenfor menneskers kontroll. Slik skapes en retorisk illusjon som gagner tilhengerne av systemet krisa oppsto i. Man laster nemlig ingen dersom godværsdagene uteblir om sommeren, eller om en person får hjerteinfarkt. Når økonomisk krise kles i språkdrakt fra disse meningsfeltene, framstår også økonomi og marked som noe mennesker ikke har herredømme over. Dermed fraskrives ansvar og krisa framstilles som uforskyldt. Oppsiktsvekkende er det at også politiske organisasjoner plassert langt ut på venstresida, benytter et språk som indirekte rettferdiggjør en markedsliberalistisk orientert økonomi. Når Attaclederen bruker begrepet «frimarked» uten ironisk snert, viser det tydelig at det verdiladde begrepet er innarbeidet og tatt for gitt. Ved å bruke begrepet, framstiller Attac, trolig mot sin hensikt, statlig styring som et upassende «inngrep» i «det frie marked». Slik fungerer særlig de døde metaforene: som ord og vendinger vi tar i vår munn uten å tenke over at de opprinnelig er metaforiske. «Sannheter er illusjoner hvis illusoriske natur er glemt», som Nietzsche sa det så treffende. «Stortingsproposisjon 37» er kanskje det minst meningsladde navnet på et av de hyppigst omtalte fenomenene den siste måneden. Bedre kjent er «tiltakspakken», «redningspakken» eller «krisepakken». Disse begrepene utløser ulike konnotasjoner, og det er derfor heller ingen tilfeldighet at regjeringa stadig Illustrasjon: Øyvind Kvarme velger det første, og opposisjonen det siste. Tiltak er positivt og kontrollert, krise er hysterisk og ute av kontroll. Hva gjenstår så hvis man forsøker å fjerne alle metaforene i en tekst? Ikke så mye. Metaforene gjennomsyrer språket, og uten dem ville det vært fattigere. Det er også funksjonelt, samt en grunnleggende pedagogisk læresetning, at man tar i bruk begreper fra det kjente og nære for å forklare det fjerne og uforståelige. Derfor er det heller ikke rart at man kler den komplekse og abstrakte finanskrisa i mer begripelige termer. Utstrakt metaforbruk forutsetter imidlertid at mediebrukeren er en våken leser som ikke sluker billedspråket rått. Journalister, politikere og andre må være bevisste på hvilke implisitte antakelser de legger til grunn, når de bruker språket. Metaforer rommer virkelighetsforståelser, kan tilsløre årsaksforhold og avspore debatten. For selv å ta i bruk et tynnslitt ordspråk, så kan det være på sin plass å konstatere at som man reder, ligger man. Og at man ikke alltid kan skylde på værgudene. Dansen blomstrer For ti år siden lå dansemiljøet i Trondheim brakk. Nå sprer dansefeberen seg og fl ere frafl yttede dansere vurderer å komme tilbake. DAnS TEKST: Eline Eidvin eidvin@underdusken.no FOTO: Line Skjærvik I 1997 ga Kristin Berg opp dansekarrieren i Trondheim, og flyttet til Oslo. Når hun nå er på gjestevisitt for å danse i musikalen Chicago på Trøndelag Teater, merker hun at dansemiljøet har bedret seg. Ifølge Berg er Trondheim som danseby på frammarsj. – Situasjonen er helt annerledes enn da jeg flyttet herfra. Det viktigste som har skjedd er opprettelsen av Dansekunst i Trondheim (Dansit), sier hun. Nytt lokale – nye muligheter Tone Pernille Østern, som sitter i styret i Dansit, kan bekrefte de gode tidene. Hun forteller om vekst og bedre organisering innenfor miljøet i Trondheim, spesielt de siste to-tre årene. Dansit er et pilotprosjekt i Norge, og støttes av fagforeningen Norske dansekunstnere. – Dansemiljøet i Trondheim sto svakt på slutten av nittitallet, da Dansens Hus ble nedlagt, og vi ble stående på gata. De kommunale bevilgningene var minimale, og det var da vi skjønte at vi måtte organisere oss, sier Østern. Målet med Dansit er å fungere som et samlende organ som kan støtte og styrke det sceniske dansekunstfeltet i Trondheim og Midt-Norge. Østern er veldig glad for det nye tilholdsstedet de har fått i de nyåpnede kultur- og næringslokalene på Svartlamon. – For oss betyr det at vi endelig har fått et eget sted. I alt er vi omlag 25 profesjonelle dansere som bor fast i Trondheim. Hun forteller at hun har snakket med flere trønderske dansere bosatt utenbys som nå vurderer å flytte tilbake for å leve av dansen. Østern er også kunstnerisk leder for et nyoppstartet dansekompani HAR TRuA: kristin berg er en av mange trønderske dansere som nå vurderer å flytte tilbake til et trøndersk dansemiljø i vinden. kOMMentAr som Skal vi danse og Dansefeber har og initiativtaker for dansefestivalen Multiplié, som arrangeres annethvert år. Til tross for framgangen understreker Østern at dansemiljøet fortsatt er avhengig av videre utvikling. Trofaste ildsjeler er også uunnværlige. – Det er fortsatt lite penger å søke om, og vi trenger bedre infrastruktur for å skape, produsere og formidle dans. Dette er ting vi jobber aktivt opp mot både Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet for å forbedre. Lite medieoppmerksomhet Kristin Berg synes det er et problem at dans får så lite oppmerksomhet i media. – Men det skal sies at tv-programmer gjort dansekunst mer tilgjengelig, og jeg merket faktisk en økende interesse og mer publikum akkurat i periodene hvor disse programmene gikk på tv, sier hun. Berg er glad for at Trøndelag Teater har satset på forestillinger med danseroller de siste årene, og gleder seg over at dansemiljøet i hjembyen hennes har fått vind i seilene. – Kunne du tenkt deg å flytte tilbake til Trondheim nå som dansemiljøet har tatt seg opp? – Absolutt. Jeg har veldig lyst til å være med og utvikle dansemiljøet i Trondheim, sier hun.UD www.underdusken.no www.underdusken.no Min AnBeFAling Leiv-Erik Ødegaard nYvAlgt leDer FOr StuDenterSAMFunDet FILM Da må jeg si Så som i himmelen. Det er en veldig gripende film. Det er litt vanskelig å sette ord på hvorfor, men jeg tror det er fordi det er en film man kjenner seg igjen i. MUSIKK Jeg har en allsidig musikksmak, og liker det aller meste. Hvis jeg må nevne noe konkret, vil jeg si national bank. Come On Over To The Other Side er blant mine favorittalbum. BOK Det er ikke lenge siden jeg leste Señor Peregrino av cubanske Cecilia samartin. Den handler om en jente som forsøker å flykte til Usa for å få et bedre liv. Der får hun jobb på et psykiatrisk sykehus, hvor hun passer en eldre mann som kaller seg señor Peregrino. Peregrino forandrer livet hennes. en veldig bra bok, synes jeg. TEATER Jeg så Den Unge Hamsun i kristiansund forrige helg, og jeg synes det var et ganske greit stykke. AVIS Jeg abonnerer på aftenposten og adresseavisen, så de leser jeg vanligvis hver dag. TV Jeg ser lite på tv, men fulgte med på E6 – en reise gjennom nordmenns hverdag. Det er et morsomt konsept hvor truls svendsen kjører langs hele norge i en bobil for å møte helt vanlige nordmenn. ellers er Nytt på Nytt en klassiker. Av Torgeir Jorem 43
44 Kultur kOMMentAr tOrGEIr aaNEs Kulturjournalist Utydelig samspill ISFiT opplyser ikke på sine nettsider om at flere konserter allerede har vært i salg lenge før programslippet. Det er en glipp som først og fremst er uheldig for festivalens egen profil. Det er beundringsverdig at ISFiT har fått til et samarbeid med gode konsertscener som Dokkhuset og Blæst, og det viser også at de tar sikte på å være en festival for hele Trondheim. Denne utviklingen er positiv, både for festivalen og for kulturmiljøet i byen generelt. Likevel er det grunn til å sette spørsmålstegn ved presentasjonen av dette samarbeidet, eller rettere sagt den manglende presentasjonen av det. ISFiT opplyser ikke om at noen konserter har vært i salg lenge, eller om at det er få billetter igjen på grunn av dette. Samtidig informerer heller ikke Dokkhuset eller Blæst om at høyprofilerte konserter med artister som Kari Bremnes, Lars Winnerbäck og Marit Larsen, har noen som helst forbindelse med ISFiT. En link til festivalens hjemmeside, eller noen få ord om hva ISFiT er, kunne synliggjort koblingen hos konsertscenene. På samme måte kunne festivalen gjort mer for å informere brukerne om hvor lenge billetter har vært i salg til de aktuelle arrangementene. Grep som dette ville kanskje gitt mer oppmerksomhet og positiv PR for både festivalen og konsertscenene. Det er forståelig at barnesykdommer kommer og går i en festival som ISFiT; det ligger i naturen til et prosjekt som regelmessig må bygges opp igjen av nye mennesker. Det er viktig å huske på at denne dynamikken også er med på å gi festivalen mye av dens særegne energi og evne til forandring. Men ISFiT sikter også høyt, noe festivalens gjesteliste og tematikk vitner om. Det burde være et mål at denne profesjonaliteten gjenspeiles i informasjonen som formidles ut til potensielle festivalgjester. Samarbeidet med byens fremste konsertscener bør videreføres neste gang festivalen arrangeres. Samtidig bør samspillet mellom aktørene gjøres mer tydelig. Det har både ISFiT og festivalens framtidige samarbeidspartnere mye å tjene på. Billettkrøll for ISFiT ISFiT skilter med fl ere arrangementer som har vært i salg lenge før programslippet. – En praksis man bør stille spørsmålstegn ved, mener jurist. BillettSAlg TEKST: Mads Outzen madsout@underdusken.no FOTO: Stian Mathisen Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), som startet på fredag, har et omfattende kulturprogram. Blant de mange arrangementene festivalen samarbeider med andre om, har flere vært i salg gjennom samarbeidspartnerne, før de ble sluppet som del av ISFiTs program. Dette opplyses det ikke om, verken i programmet eller på nettsidene til festivalen. Ifølge jurist og førstelektor Monica Viken ved Handelshøyskolen BI, er det en skjønnsmessig vurdering om festivalens framgangsmåte strider med dagens regelverk for markedsføring. Hun mener likevel forbrukerne kan ha grunn til å føle seg lurt. – Den nye markedsføringsloven som trer i kraft i juni, gjør denne typen praksis ulovlig. Alle som driver med markedsføring bør, først som sist, sette seg grundig inn i dette, sier Viken, som er spesialist i markedsføringsrett. Få billetter igjen ved slipp Blant konsertene som ble lagt ut for salg i forkant av programslippet, er henholdsvis Lars Winnerbäck og Marit Larsen som arrangeres på Blæst. Billettene til Winnerbäck, som ble utsolgt bare dager etter ISFiT-slippet, ble eksempelvis lagt ut for salg mer enn en måned før ISFiT slapp sitt program. Ifølge daglig leder ved Blæst, Sjalg Olav Hoel, er det vanskelig å si eksakt hvor mange billetter som var igjen til Winnerbäck-konserten da programmet til ISFiT ble sluppet. – Men det var ikke mange, og den ble utsolgt veldig raskt, sier han. – Kan føle seg lurt Viken mener det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved ISFiTs markedsføring av arrangementene. – Dersom det gis gale opplysninger, eller det mangler informasjon som kan være av betydning for kjøp, kan man si at man lurer forbrukerne, sier hun. Hun presiserer at hun ikke kjenner den spesifikke saken i detalj, men synes behandlingen av forbrukerne skurrer. Også jurist Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukerombudet uttaler seg på generelt grunnlag, når hun sier seg enig med Viken i at forbukerne kan ha grunn til å føle seg lurt. – Hvis ISFiT markedsfører konserter som sine, når de har vært i salg lenge og uavhengig av deres arrangement, vil dette kunne reise spørsmål om hvorvidt markedsføringen er villedende. Skjelbostad sier det er en generell retningslinje for markedsføring at forbrukerne skal få tilstrekkelig informasjon om vilkår og pris til å kunne ta en velfundert beslutning. – Hvis ISFiT gir inntrykk av at konsertene er ekslusive for dem, kan man spørre seg om det er urimelig i forhold til forbrukerne, sier hun.UD Uenig i kritikken Kultursjef Ane Wennevold i ISFiT mener forholdet er en følge av den nye satsningen ved årets festival. – Grunnen er at vi har inngått samarbeid med blant annet Blæst og Dokkhuset, og da er det de selv som står som arrangører for de ulike arrangementene. Når de lanserer konsertene før vi slipper programmet vårt, er det et valg de har tatt, sier hun. Wennevold synes ikke ISFiT har opptrådt urimelig, og opplyser at ingen arrangementer var utsolgt da programmet ble sluppet. – Vi har oppdaterte nettsider som forteller om konserter er utsolgt. For eksempel opplyses det om konserten til Lars Winnerbäck. Siden den ikke var utsolgt da programmet gikk i trykken, står det naturlig nok ikke noe om det der, forklarer hun. Omkring 450 studenter fra hele verden tar i år turen til festivalen. Deltakersjef Hanne Goldstein ønsker ikke å kommentere hvordan forsalget til ulike kulturarrangementer påvirker BIllETTBlEMME: Fredagens konsert med lars Winnerbäck er en av konsertene som var i salg i forkant av programslippet til isFit. de tilreisende deltakernes mulighet til å skaffe seg billetter. Hun mener de tilreisende har blitt tatt hensyn til. – På en del av arrangementene holder vi av billetter til de tilreisende deltakerne. Dette gjelder møtene og andre viktige arrangementer. Vi har generelt tatt deltakerne med i betraktningen, med tanke på at de skal ha mulighet til å være med på det meste, sier hun.UD Den nYe lOvgivningen trer i kraft 1. juni 2009. innebærer strengere krav til markedsføring. tar utgangspunkt i regel fra eU-direktiv om urimelig handelspraksis. brudd på loven vil kunne medføre ileggelse av overtredelsesgebyr. kilde: Jurist monica Viken www.underdusken.no www.underdusken.no 45
Page 1 and 2: 32 studentavIsa STUDENTAVISA I TRON
Page 3 and 4: Nest best til slutt Studentsamskipn
Page 5 and 6: Ja, så må dere huske at det skal
Page 7 and 8: 10 NYHET visumnekt rammer over hund
Page 9 and 10: 14 NYHET samskipnaden nest best stu
Page 11 and 12: 18 australia brenner så langt er 2
Page 13 and 14: Meninger Under Under Dusken skriver
Page 15 and 16: Fargerik geometri Ekkoet av det sis
Page 17 and 18: 30 rEporTasjE NYE LØSNINGER: Profe
Page 19 and 20: 34 rEporTasjE aT HaN Er ET arbeidsj
Page 21 and 22: 38 rEporTasjE FRA TEORI TIL PRAKSIS
Page 23: Kultur www.underdusken.no Dansen n
Page 27 and 28: 48 Kultur Feststemt åpning av ISFi
Page 29 and 30: 52 Hvem legger lista? Med stadig ny
Page 31 and 32: 56 Kultur / aNmEldElsEr Kontant og
Page 33: Returadresse Under Dusken Postboks

fORkJEMpEREN - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?