19.09.2013 Views

Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

16<br />

ulike aktiviteter, f.eks. slik at den enkelte elev får en balansert veksling mellom "vanskelige"<br />

og "lette" fag.<br />

1.2 TIMEPLANPROBLEMET<br />

Innledningsvis, anta at alle aktiviteter kan plasseres innen tidsrammen, slik at kravet om<br />

samtidig tilgjengelighet av bestemte ressurser for alle aktiviteter er oppfylt. Sannsynligheten<br />

for at en nå har konstruert en akseptabel timeplan er minimal. I de foregående avsnitt viste vi<br />

at det må stilles krav til den relative plassering av ulike aktiviteter. Typiske eksempler på<br />

dette er: En aktivitet skal ikke undervises i mer enn 1 posisjon pr. dag, eller et antall<br />

aktiviteter må plasseres sekvensielt på en dag for at ett fag skal få en lengre sammenhengende<br />

undervisning. Slike krav kan ofte knyttes til den blokk aktiviteten inngår i.<br />

Det vil også være aktuelt å stille krav til den relative plassering av større sett aktiviteter(flere<br />

blokker) for eksempel: Alle aktiviteter for en bestemt klasse skal fordeles på ulike dager på en<br />

slik måte at elevene får en jevn arbeidsbyrde fra dag til dag, eller alle aktiviteter for en lærer<br />

skal fordeles på en slik måte at læreren får en fridag.<br />

Krav til timeplanen kan deles i to grupper:<br />

1. Absolutte krav: Krav som må være oppfylt for at timeplanen er akseptabel.<br />

2. Ønskelige krav: Krav som bør være oppfylt så godt som mulig.<br />

Ethvert krav (ønske) til timeplanen kan formuleres slik:<br />

En delmengde av det totale antall aktiviteter skal plasseres, slik at den er i samsvar med et<br />

bestemt mønster i relasjon til tidsrammen. Begrepet mønster kan være en presis definisjon,<br />

eller det kan være en vag antydning om hvordan aktivitetene bør plasseres. Eksempler:<br />

1. Presise mønstre: Aktivitetene skal plasseres slik at lærer AB har fri onsdag ettermiddag<br />

samt at gymsalen er ledig på fredag og bestemte valgfagaktiviteter for årstrinn 9 skal<br />

plasseres på mandag.<br />

2. Relativt presise mønstre: Visse aktiviteter må plasseres på samme dag, eller alternativt<br />

visse aktiviteter må plasseres på forskjellige dager. Lærer AB ønsker en halv fridag.<br />

3. Upresise mønstre: Arbeidsbyrden for elever og lærere skal fordeles jevnt over uken, og<br />

ingen aktiviteter bør få bare "dårlig" undervisningstid.<br />

Vi skal omtale de krav (ønsker) som er mest vanlige:<br />

Et sentralt moment er at intet fag skal ha mer enn en sammenhengende<br />

undervisningsperiode på en dag.<br />

(Mer generelt : Alle elever i klassen bør bli undervist i de samme fag i løpet av en<br />

dag.)<br />

Kravet ovenfor er knyttet til det enkelte fag, men når vi betrakter hele skolemodellen må,<br />

dette omformes til relasjoner mellom aktiviteter, først og fremst mellom aktiviteter i samme<br />

blokk. Kravet ovenfor omformes til:<br />

1.2.1 PERIODEKRAV<br />

Ved definisjonen av aktivitet sa vi at denne består av et gitt antall tidsintervall av gitt lengde<br />

m.a.o. at alle aktiviteter har en periodeinndeling. (En aktivitet består f.eks. av 7 posisjoner,<br />

og en forlanger at aktiviteten skal plasseres som en trippeltime, en dobbeltime og to<br />

enkeltimer). Vi velger denne konvensjon: Ingen aktivitet skal ha mer enn en<br />

sammenhengende undervisningsperiode på samme dag.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!