Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

Kommentar:
34
Fig.1.4.11: Isolert sett er fig. 1.4.11 lite tilfredsstillende. Det kreves nå 30 posisjoner
sammenliknet med 24 i fig. 1.4.10. Sideforskyvningen er meget dårlig i fig. 1.4.11. Derimot
er organiseringen av lærerne D, E og F slik at en har et samsvar mellom de to fagseksjoner
hvor disse inngår.
Eksemplet foran er langt fra en teoretisk lek: I et bestemt skoleslag var organiseringen slik at
man slo sammen naturfaglige fag i blokker (matematikk, naturfag, biologi, fysikk, kjemi).
Man laget også en samfunnsfaglig blokk (samfunnsfag, historie, geografi, etc.). Dette passet
bra med fagkretsen til de fleste lærere. Det viste seg imidlertid at en del lærere hadde
kompetanse i for eksempel fagene biologi + geografi dvs. de skulle vekselvis inngå i begge
typer blokker og skapte betydelige organisatoriske problemer, så store at man ikke ønsket å
ansette lærere med en slik fagkrets. Fig 1.4.11 skisserer hvordan man kan omgå problemene
med slike kombinerte fagkretser.
1.4.1.8 Klassegrupperinger
Reglene for å gruppere klasser i arbeidsenheter er omtrent identiske med reglene for å
gruppere lærere i lærerlag. (for eksempel fig. 1.4.1 kunne like gjerne være et eksempel på en
god klassegruppering som på en god lærergruppering).
En viss forskjell får en p.g.a:
• En klasse inngår som regel ikke i mange ulike arbeidsenheter mens en lærer ofte
inngår i en rekke ulike lærerlag.
• En klasse har som regel tett plan, og en kan ikke tillate grupperinger som fører til
tvungen fritid.
pkt. 1 fører til at det blir enklere a finne en korrekt gruppering av klassene sammenliknet med
gruppering av lærere mens pkt. 2 fører til:
Ved sammensetning av klasser til arbeidsenheter må en mer konsekvent følge reglene for
samsvarende grupperinger.
En ideell organisering er at hver elev inngår i et hierarki av arbeidsenheter slik: Halvklasse,
helklasse, parvise klasser, fire klasser osv., og arbeidsenhetene på hvert nivå skal være
samsvarende. Når antall klasser i et årstrinn er et odde tall, klarer en ikke å gjennomføre dette
arrangementet fullstendig fordi en i visse aktiviteter ønsker parvis kopling av klasser. En må
ordne seg slik at årstrinnet er en blanding av 2 og 3 (eventuelt (2 + 2 + 1)) klasser som
arbeidsenhet. I de aktiviteter hvor en ønsker parvis kopling av klasser, får en gjøre spesielle
arrangementer for den tredje (overskytende) klassen. Det beste er at denne klasse er alene i
slike aktiviteter, men hvis en er tvunget til å slå sammen klasser fra ulike arbeidsenheter, bør
en ordne seg slik at en slår sammen parvis de «overskytende» klasser fra to arbeidsenheter
(disse kan eventuelt være i forskjellige årstrinn).
1.4.1.9 Klassegrupperinger som ikke er i samsvar
Fig 1.4.12 viser den enkleste form for dette:
8A 8B 8C 8D Kommentar
A1 A1 A2 A2 Arbeidsenheter i for eksempel engelsk
A3 A4 A3 A4 Arbeidsenheter i for eksempel gymnastikk
Fig. 1.4.12