Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

1
Versjon 28.1
Løsningen av timeplanproblemet
Av
Dr.Techn Harald Michalsen
Copyright: Harald Michalsen

2
Forord til TPLAN versjon 28.1 ............................................................7
Kort om denne håndbok. ....................................................................10
De siste programmodifikasjoner.........................................................11
1 GRUNNLEGGENDE DEFINISJONER, ULIKE
TIMEPLANMODELLER OG ULIKE TIMEPLANPRINSIPPER ...13
1.1 FAG, AKTIVITETER OG BLOKKER .................................................... 13
1.2 TIMEPLANPROBLEMET ....................................................................... 16
1.2.1 PERIODEKRAV ................................................................................................... 16
1.2.2 DAGKONFLIKTER.............................................................................................. 17
1.2.3 SEKVENSKRAV. ................................................................................................. 17
1.2.4 DAGSAMMENFALL-KRAV............................................................................... 17
1.2.5 KONTINUITETSKRAV (SAMMENHENGENDE PLAN)................................. 18
1.2.6 KANTPLASSERINGER. ...................................................................................... 18
1.2.7 INTERVALLKRAV.............................................................................................. 19
1.2.8 INDIVIDUELLE KRAV OG ØNSKER (FORHÅNDSPLASSERING OG
BLOKKERING) ............................................................................................................. 19
1.2.9 DEFINISJON AV TIMEPLANPROBLEMET..................................................... 20
1.3 VIDEREGÅENDE TIMEPLANLEGGING ............................................. 21
1.3.1 10-DAGERS (TO UKERS) TIMEPLANER......................................................... 22
1.3.2 ANNENHVER-UKES UNDERVISNING OG KONSENTRASJONSLESING.. 22
1.3.3 KOMPONENTMEKANISMEN (ALTERNATIV GRUPPERING:
PROSJEKTARBEID, SKRIFTLIGE FAG ,LINJEDELING) ....................................... 23
1.3.4 PAUSEKRAV ....................................................................................................... 24
1.3.5 20 MINUTTERS MODULER............................................................................... 25
1.3.6 "ABSOLUTT" HULLTIMETETNING FOR LÆRERE...................................... 25
1.3.7 NABOSPERRING AV POSISJONER.................................................................. 25
1.3.8 DELTE SKOLER (SPLIT-SITE) .......................................................................... 25
1.4 KORT TEORETISK GRUNNLAG .......................................................... 26
1.4.1 PRINSIPPET OM SAMSVARENDE GRUPPERING OG SIDEFORSKYVING.
........................................................................................................................................ 27
1.4.1.1 Samsvarende lærergrupperinger....................................................................... 27
1.4.1.2 Ikke samsvarende lærergruppering .................................................................. 27
1.4.1.3 Lærerlag av ulik størrelse og sideforskyving ................................................... 28
1.4.1.4 Formulering av samsvarprinsippet................................................................... 30
1.4.1.5 Lærergrupperinger i relasjon til tidsrammen.................................................... 30
1.4.1.6 Vekselvirkning mellom tvungen fritid og sideforskyving. .............................. 31
1.4.1.7 Samsvarende gruppering for lærere med blandet fagkrets.............................. 33
1.4.1.8 Klassegrupperinger........................................................................................... 34
1.4.1.9 Klassegrupperinger som ikke er i samsvar....................................................... 34
1.4.1.10 Horisontale og vertikale bånd ........................................................................ 35
1.4.1.12 Arbeidsenhetsstruktur..................................................................................... 35
1.4.1.13 Vekselvirkning mellom lærer- og klassegrupperinger ................................... 37
1.4.1.14 Romgrupperinger ........................................................................................... 39
1.4.1.15 Periodelengden og tidsrammen ...................................................................... 40
1.4.2 KLARERINGSTEKNIKK .................................................................................... 41
1.4.2.1 Prinsippet for klarering..................................................................................... 41
1.4.2.2 Eksempel 1: Klarering av lærere som bruker samme spesialrom .................... 42

3
1.4.2.3 Eksempel 2: Klarering av arbeidsenheter og lærerlag ..................................... 44
1.4.3. AVSLUTTENDE KOMMENTAR ...................................................................... 47
2 Tplan -miljøet ..................................................................................48
2.1 Bruk av mus ............................................................................................... 50
2.2 Knapperad .................................................................................................. 51
2.3 Faneblad i hovedvindu.............................................................................. 54
2.4 Menyvalgene i menyrad............................................................................. 56
2.4.1 Filmeny .................................................................................................................. 56
2.4.2 Redigermeny.......................................................................................................... 58
2.4.3 Formater................................................................................................................. 59
2.4.4 Funksjoner ............................................................................................................. 60
2.4.5 Oversikter............................................................................................................... 62
2.4.6 Kontrollmeny......................................................................................................... 67
2.4.7 Kjøremenyen.......................................................................................................... 68
2.4.8 Se på / Skrive ut ............................................................................................... 69
2.4.9 Vedlikehold............................................................................................................ 71
2.4.10 Komprimert meny og Klartekstmeny .................................................................. 74
2.4.11 Hjelpmeny............................................................................................................ 77
3 REGISTRERING AV DATA .........................................................78
3.1 START AV TPLAN ................................................................................. 78
3.2 OBLIGATORISKE OPPLYSNINGER. ................................................... 79
3.3 LÆRERE ................................................................................................... 81
3.4 REGISTRERING AV ROM...................................................................... 82
3.4.1 EKSEMPEL PÅ REGISTRERING AV ROM...................................................... 84
3.5 KLASSER.................................................................................................. 86
3.6 FAG............................................................................................................ 87
3.7 BLOKKLEGGING.................................................................................... 92
3.8 SPESIELLE AKTIVITETER.................................................................. 100
3.8.1 Eksempel 1. Konferansetimer for lærere. ............................................................ 100
3.8.2 Eksempel 2: Fritid for klasser og lærere.............................................................. 100
3.8.3 Eksempel 3: Administrative gjøremål. ................................................................ 101
3.8.3 Eksempel 4: Støttesenter (fri periodisering). ....................................................... 101
3.9 POSISJONSDIREKTIVER (KRAV OG ØNSKER).............................. 102
3.10 DIVERSE REGISTRE .......................................................................... 105
3.10.1 AKTIVITETER ................................................................................................. 106
3.10.2 DAGKONFLIKT,SEKVENS,DAGSAMMENFALL (MØNSTERDIREKTIV)
...................................................................................................................................... 108
3.10.3 FORBUDTE(UØNSKETE) STARTPOSISJONER (INTERVALLDIREKTIV)
...................................................................................................................................... 109
3.10.4 ØVRIGE DIREKTIV ........................................................................................ 111
3.10.5 RINGETIDER ................................................................................................... 113
3.10.6 TTT-DIREKTIV................................................................................................ 113
3.10.7 AKT.-REFERANSER ....................................................................................... 113
3.10.8 KLASSENES FAG............................................................................................ 115
3.10.9 REGISTER FOR SPESIELLE AKTIVITETER. .............................................. 115
3.10.10 REGISTER FOR Å FJERNE MANGE AKT.................................................. 115
3.10.11 REGISTER FOR LØNNSOPPLYSNINGER. ................................................ 115

4
3.10.12 REGISTER FOR TEAMLÆRERE................................................................. 115
3.10.13 REGISTER FOR ELEVER. ............................................................................ 115
3.10.14 REGISTER FOR LÆRERS FAG.................................................................... 115
3.10.15 NOTATER....................................................................................................... 115
3.11 SPESIELLE ORGANISERINGER AV TIMEPLANEN ..................... 116
3.11.1 To ukers (10 dagers) timeplaner ........................................................................ 116
3.11.1.1 Fagregisteret................................................................................................. 116
3.11.1.2 Blokklegging ................................................................................................ 120
3.11.1.3 Posisjonsdirektiver ....................................................................................... 123
3.11.2 Annenhver ukes undervisning og halvårlige planer. ......................................... 124
3.11.2.1 Registrering av a/b- aktiviteter..................................................................... 125
3.11.2.2 Kjøring av skoler med annenhverukes undervisning (og halvårs
undervisning).............................................................................................................. 128
3.11.3 Vekslende gruppering , komponenter (Prosjektarbeid og organisering av mindre
elevgrupper )................................................................................................................. 132
3.11.3.1 Registrering av fagene ved hjelp av komponenter....................................... 133
3.11.3.2 Kjøring av timeplaner med vekslende gruppering (prosjektarbeid)............. 137
3.11.3.3 Oppsummering av organisering av prosjektarbeid og vekslende grupperinger.
(komponenter) ............................................................................................................ 139
4 KONTROLL .................................................................................140
• Når registreringsarbeidet er avsluttet, skal man kontrollere register for klasser,
lærere, rom og fag. Se avsnitt 4.1. Før man går til kontroll av nye data, må disse
overføres i Kjøremenyen............................................................................................ 140
4.1 KONTROLL AV REGISTRE FOR KLASSER, LÆRERE, ROM OG
FAG................................................................................................................ 141
4.1.1 Kontroll av klasser............................................................................................... 142
4.1.2 Kontroll av lærere ................................................................................................ 143
4.1.3 Kontroll av rom.................................................................................................... 144
4.1.4 Kontroll av fag..................................................................................................... 144
4.2 KONTROLL AV TIMEPLANJUSTERINGER ..................................... 144
4.2.1 Kontrollarbeidet ved interaktiv legging............................................................... 146
4.3 KONTROLL AV KLARTEKSTER........................................................ 147
4.4Lønnsberegning......................................................................................... 148
5 TIMEPLANLEGGING (Kjøre-menyen) ................................151
1 OVERFØRE REGISTRE .......................................................................................... 151
2. ANALYSEPROGRAM............................................................................................ 152
3. LEGGINGSPROGRAM (HOVEDPROGRAM) ..................................................... 152
4 ROMFORDELING.................................................................................................... 153
5 NY KOMPRIMERT PLAN OG NY KLARTEKST................................................. 154
6 ENDELIG UTSKRIFT.............................................................................................. 154
5.1 OVERFØRE REGISTRE : ...................................................................... 155
5.1.1 INNLEDNING...................................................................................... 155
5.1.2 ”GRAMMATIKK SJEKK” AV REGISTRENE. ................................ 155
5.1.3 NORMALUTSKRIFTER OG FEILVARSLER. ................................. 155
5.1.4 FEILVARSLER VED GENERERING AV AKTIVITETSREGISTER
........................................................................................................................ 156
5.1.5 OVERSIKT OVER DUBLERINGER ................................................. 157

5
5.1.6 OVERSIKT OVER MØNSTERDIREKTIV........................................ 157
5.1.7 OVERSIKT OVER DIMENSJONSPARAMETERE.......................... 159
5.1.8 VARSLER FRA POSISJONSDIREKTIVER...................................... 159
5.2 ANALYSEPROGRAM........................................................................... 160
5.2.1 OVERSIKTER, VARSLER OG KONSEKVENSER ......................... 160
5.2.2 KLASSIFISERING AV AKTIVITETER ............................................ 162
5.2.3 ROMBELASTNING ............................................................................ 163
5.2.4 EN KOMMENTAR TIL GRUNNLAGET FOR DEN LOGISKE
ANALYSE..................................................................................................... 164
5.2.5 NORMALUTSKRIFTER FRA LOGISK ANALYSE ........................ 166
5.2.6 EKSEMPEL PÅ FEILVARSLER FRA LOGISK ANALYSE............ 169
5.2.7 ANALYSE AV ÅRSAKENE FOR ULIKE TK-er.............................. 175
5.2.8 NYE DIREKTIVER TIL LOGISK ANALYSE .................................. 178
5.3 LEGGINGSPROGRAM (HOVEDPROGRAM FOR
TIMEPLANLEGGING) ................................................................................ 178
5.3.1 VANLIGE STYREDIREKTIV ............................................................ 183
5.3.2 EKSEMPLER PÅ STYREDIREKTIVER ........................................... 186
5.3.3 KORTFATTET OM DET ALGORITMISKE GRUNNLAG FOR
TPLAN........................................................................................................... 193
5.3.4 FRIHETSGRADEN.............................................................................. 197
5.3.5 KOMPRIMERT PLANER FRA HOVEDPROGRAM ....................... 199
5.3.6 OVERSIKT OVER UPLASSERTE AKTIVITETER (UTSPARK) ... 201
5.3.7 LEGGINGSJOURNAL, NORMALUTSKRIFTER ............................ 201
5.3.8 BRUK AV LEGGINGSJOURNAL ..................................................... 206
5.3.9 ULIKE AVSLUTTENDE OVERSIKTER .......................................... 207
5.4 ROMFORDELING.................................................................................. 209
5.4.1 KORT OM PRINSIPPENE FOR ROMFORDELINGEN................... 210
5.4.1.1 Leggingsjournal for romfordelingen................................................................. 214
5.4.2 NORMALUTSKRIFT FRA ROMFORDELING ................................ 216
5.4.2.1 VARSLER ........................................................................................................ 217
5.4.2 NYE DIREKTIV TIL ROMFORDELING .......................................... 217
5.5 TILLEGGSDIREKTIV TIL KJØREMENYEN ..................................... 219
5.6 LITT FØRSTEHJELP FOR Å FINNE FEIL I TPLAN.......................... 223
5.7 ET PAR GENERELLE OBSERVASJONER. ........................................ 225
5.8. ENDELIG KLARTEKST SOM VANLIGE TEKSTFILER. ................ 225
5.8.1 GENERELT OM Å SKRIVE UT TEKSTFILER. .............................................. 226
5.8.2 UTSKRIFTSFORMAT ....................................................................................... 226
5.8.3 EKSEMPLER PÅ FORMATERING AV PLANER........................................... 229
6 Interaktive teknikker......................................................................234
Arbeid med komprimert plan og klartekstplan.................................234
6.1 Presentasjon av timeplanen: KomprGrid og SkemaGrid ........................ 234
6.2 Celleinnholdet i KomprGrid og SkemaGrid............................................ 236
6.3 Fanebladene: Komprimert og Klartekst................................................... 238

6
6.4 De grunnleggende timeplanoperasjoner , P1, P2, P4 og F2 .................... 239
6.4.1 P4: Utvalg /Fargelegging (Avansert utvalg)........................................................ 239
6.4.2 P1 : Plassere/ fjerne aktivitet (skjemabit) ............................................................ 244
6.4.3 P2: Flytte/Rokere en aktivitet (skjemabit)........................................................... 246
6.4.4 F2: Redigering av skjemabiter (aktiviteter)......................................................... 249
6.4.5 Timeplanjusteringer i klartekst (Ctrl + M og Ctrl + R) ....................................... 254
6.4.6 Arbeid med KlarGrid........................................................................................... 256
6.4.7 Arbeide med utvalg i SkemaGrid ........................................................................ 257
6.4.8 Timeplanen på listeformat, KlarGrid, Jupos og Jumod ....................................... 258
6.5 Eksempler på justering av komprimerte planer....................................... 261
6.5.1 Eksempel 1 : Standard legging. ........................................................................... 262
6.5.2 Eksempel 2 : Samme som eksempel 1 men nå interaktiv legging....................... 271
6.5.3 Eksempel 3: Gymnas med yrkesfaglige studieretninger...................................... 273
6.5.4 Eksempel 4: En liten ungdomsskole med deletimer og støtteundervisning. ....... 280
6.4.5 Eksempel 5: En meget stram liten ungdomsskole (”Rubics kube”) .................... 284
6.5.6 Eksempel 6: En skole som er for stramt spesifisert............................................. 288
6.5.7 Eksempel 7: Et dansk gymnas med 10 dagers uke og 4 pos. pr. dag .................. 292
6.5.8 Avsluttende kommentar til eksemplene............................................................... 295
6.6 SPESIELLE AKTIVITETER.................................................................. 295
6.6.1 BYTTE DAGER, ROTERE TIMENE PÅ EN DAG .......................................... 296
6.7 FJERNE MANGE AKTIVITETER ........................................................ 297

7
Forord til TPLAN versjon 28.1
Da jeg satte meg ned for å skrive dette forordet, leste jeg først igjennom hva jeg tidligere
hadde skrevet av forord. Jeg kom på tanken om å utgi en omfattende pamflett med tittelen:
”My collected prefaces for user’s manuals for school timetabling”. Jeg skal ikke gjenta alt
dette her men gir dere bare kortversjonen:
• Jeg presenterte Tplan som en av de mest omfattende systemeringsoppgaver som
noensinne er blitt løst, og med tanke på at det har tatt 40 år til utviklingen har jeg nok
en viss dekning for denne påstand.
• Ved enhver anledning erklærte jeg meg meget tilfreds med kvaliteten av de timeplaner
Tplan la sammenliknet med enhver annen maskinell eller manuell metode.
• Jeg la for dagen en frustrasjon over skoleverkets manglende evne til å følge opp
begeistrete festtaler med handling samt økonomi for å realisere skikkelig
timeplanlegging i praksis.
• Jeg ga også uttrykk for en frustrasjon over hva ulike programvareleverandører forsøkte
å presentere som timeplansystemer, og som jeg enkelt kunne vise var mindreverdige.
Det hele reduserte seg til en kamp om å presentere ulike fiksfakserier som det er så
enkelt å gjøre med en datamaskin men som har intet å gjøre med egentlig
timeplanlegging.
Dette får være nok om den generelle bakgrunn, og jeg vil kommentere dette litt i dagens
situasjon. Jeg forstår egentlig skolene når de har vansker med å ta i bruk et program for
timeplanlegging. For det første har de blitt presentert en rekke mindreverdige systemer.
Dernest fins det lite samlende kunnskap om timeplanprinsippene. De personer som legger
timeplanen har de senere årene blitt skiftet hyppigere, og nesten alle må starte på bar bakke
uten å kunne bygge på andres erfaringer. Skolene har hatt dårlig med økonomiske midler til å
få lagt timeplanen. Det som forbauser her er at sentrale skolemyndigheter ikke har sett den
økonomiske verdi av en god timeplanlegging. I skoleverket er det en stadig kamp om
økonomiske midler til det ene eller annet formål. Jeg har bare en lekmanns oppfatning om
dette, men sett fra mitt synspunkt er den faktiske problemstilling følgende: Når det er fattet
en beslutning om hvilke midler en skole har til disposisjon, hvordan skal man da gjøre
det beste ut av den situasjon som FAKTISK foreligger. Er jeg den eneste som ser at
skikkelig timeplanlegging kan spare skoleverket for betydelige midler?
Når det gjelder status av alternative systemer til Tplan må jeg også få lov til å reservere meg
litt. Det er korrekt at jeg nøye vurderte potensielle konkurrenter til langt ut på 90–tallet, og at
jeg var svært lite imponert over det jeg så. Jeg har de senere årene ikke hatt ork, interesse eller
tid til å kunne følge med hva andre gjør, jeg har hatt mer enn nok med å kunne utvikle Tplan.
Derfor må jeg uttrykke meg mer diplomatisk når det gjelder kvalitet av alternative produkter,
og jeg vil uttrykke meg på en slags omvendt måte: Jeg er meg meget bevisst kvalitetene til
Tplan og hvis det fins et annet system som kan lage tilsvarende resultater, vil jeg
uttrykke min største beundring. Jeg vet hvilket arbeid som ligger bak noe slikt!
The story of my life
Jeg vil gi et lite historisk tilbakeblikk av hva jeg opplevd ved utviklingen av Tplan, dette er jo
en liten del av datahistorien. Mitt første møte med datamaskiner var i 1960, og det var
analogmaskiner som vel ingen av mine lesere har brukt. Vi satt i et rom så stor som en
fotballbane og koplet ledninger for å kunne løse differensial likninger. Vi satt i ukevis med et
kaos av ledninger for en eneste oppgave. Jeg gikk raskt over til digitale maskiner og i 64/65
var disse av en noenlunde bra størrelse. Ved årsskiftet 65/66 ga jeg meg i kast med
timeplanproblemet, og jeg har jobbet minst 100 % med dette frem til i dag. Jeg oppnådde
raskt praktiske resultater, men selvsagt var disse programversjoner ganske primitive. Det

8
viktigste resultat jeg oppnådde, var at jeg hadde en meget lykkelig hånd med den datastruktur
og tilhørende operatorer jeg valgte. Dette var logiske matriser og vektorer som er helt
nødvendige for å kunne løse timeplanproblemet. Denne formalisme er like frisk og levende i
dag og den er allmenngyldig. Noe som jeg muligens beklager er at jeg ikke publiserte dette
skikkelig sent 60- tall eller tidlig 70- tall. Da kunne kanskje dataverdenen sett noe annerledes
ut. I begynnelsen var mitt program noe hemmet av at vi måtte bruke assemblerkode som den
gang var spesifikt for de ulike maskinvareleverandører. I 70/71 lanserte vi Tplan som et
kommersielt produkt og i 1972 tok jeg min doktorgrad om timeplanlegging. Når jeg ser på
dette i ettertid, vil jeg si at min avhandling hadde noen gode anslag som fremdeles har
gyldighet, men akk hvor naiv jeg var når jeg trodde jeg var nær løsningen av
timeplanproblemet. Jeg måtte velge en formalisme for å beskrive et da ukjent problemområde,
og jeg gjorde vel en dårlig jobb her, for det var nesten ingen som forstod hva jeg skrev.
Etter en viss innkjøring fikk vi en orden på den kommersielle siden av Tplan. På det meste la
vi sentralt ca. 500 planer årlig for en rekke land, men dette kunne ikke vare.
Arbeidsbelastningen var enormt skjevt fordelt over året, og timeplanlegging er absolutt ikke et
problem som skal løses sentralt på en stormaskin. Dette visste vi også på 60/70 – tallet. Vi
drømte om PC-er, men de fantes jo ikke. I mellomtiden la vi Tplan stadig over til nye
maskintyper pga. assemblerkoden. Jeg har vært med på flere programkonverteringer og
rekompileringer enn jeg liker å tenke på.
I 79/80 besluttet jeg å drive utviklingen av Tplan videre som et enmannsforetak. Jeg innså at
sentral legging med stormaskin ikke var tingen. Samtidig så jeg at jeg hadde et godt
økonomisk grunnlag for å drive videre på egen hånd og utvikle Tplan i den retning jeg selv
ønsket. Først i 84/85 fikk vi PC-er som var store nok for Tplan. Samtidig lyktes vi med å
gjøre assemblerkoden maskinuavhengig hvilket var et viktig skritt fremover. Som
systemutvikler merket jeg sterkt hvordan PC-er påvirket min egen skaperkraft, og Tplan ble
vesentlig forbedret tidlig 90-tall..
Omkring 1990 kan vi summere opp situasjonen slik: Jeg hadde et ok marked for mitt lille
firma. Jeg tror at alle var fornøyd med kvaliteten av de planer som ble lagt, men jeg nådde
ikke den utbredelse jeg håpet på. Noe skyldtes skolenes dårlige økonomi, og noe skyldtes at
skolene syntes at Tplan var for komplisert å bruke. Dette sist nevnte må jeg egentlig si meg
helt enig i, men jeg tar ikke på meg skylden for dette alene. På den tid hadde vi ikke den
skjermteknikk vi har i dag og jeg hadde heller ikke prioritert dette nok. Jeg laget et nytt
brukergrensesnitt og brukerdokumentasjon som ble avsluttet våren -94. Dette vil jeg
fremdeles forsvare som et ganske bra system den dag i dag., men det var dog en rent DOS-
basert løsning.
På denne tid fikk vi det jeg kaller Windows hysteriet: Det spilte ingen rolle om et system
kvalitetsmessig ikke holdt mål, bare det kjørte under Windows. Nå har jeg alltid vært en varm
tilhenger av standardisering. Jeg mener at innføring av Windows er en av de viktigste
nyvinninger vi har hatt i dataverdenen, mens Windows på sitt verste var en ren forbannelse i
startfasen. På den tid satte det utviklingen av fornuftig programvare flere år tilbake og mange
gode systemer gikk til grunne, men i ettertid ser jeg kanskje at dette var en prosess vi måtte
igjennom.
Jeg måtte tilpasse meg den nye tid, og dumt nok laget jeg nytt brukergrensesnitt i DOS hvor
jeg simulerte Windows funksjonaliteten. Dette var ferdig i -97, og nå opplevde jeg en virkelig
stor frustrasjon. Jeg presenterte stolt mitt produkt til potensielle kunder. Disse hadde lite
kunnskap om timeplanlegging, men de kunne dog så mye om PC-er at de kunne kommentere:
”Men dette er jo ikke ren Windows”. Dermed snublet min påtenkte presentasjon av Tplans
kvaliteter i startgropen som vi aldri kom oss ut av. I 1999/2000 var det også klart at den
versjon av Tplan som jeg hadde, ikke ville virke for fremtidige Windows versjoner.

9
I en mørk situasjon lekte jeg med tanken om å lage en fullverdig Windows versjon. Mitt store
hell da var at jeg kom i kontakt med Lasse Storr-Hansen som uten å vite hva han ga seg i kast
med lovet å lage et Windows grensesnitt. Jeg vet ikke hva jeg selv hadde klart eller orket, men
det ville helt sikkert ikke blitt så bra som det Lasse gjorde.
Denne versjon forelå våren 2002, og nå burde vel jeg kunne sette et punktum for mitt arbeid,
og så smått tenke på markedsføring som hadde ligget brakk i mange år? Fordi jeg endelig var
kvitt alle mine problemer med Windows problematikken, opplevde jeg en ren ”brainstorm”:
Jeg så endelig at den problematikk jeg hadde arbeidet med i nesten 40 år, muligens kunne
generaliseres vesentlig. Jeg kunne ikke styre meg for dette, og jeg så på det hele som en Vinn
eller Vinn – situasjon: Hvis mine nye ideer ikke ga noen vesentlig forbedring, kunne jeg trøste
meg med at det jeg hadde arbeidet med i alle år egentlig var ganske bra. Hvis de nye ideer ga
en forbedring, ja så var jo min hensikt oppnådd. Først nå i 2005 kan Tplan versjon 28.1
presenteres for markedet. Resultatet overgår alle mine forventninger. I det ytre er versjon
26 og 28.1 ganske like. Versjon 28.1 representerer dog et kvantesprang i algoritmisk
forbedring samtidig som selve skjermteknikken er vesentlig forbedret. Det er med en
viss stolthet jeg presenterer versjon 28.1 for mine brukere.
Ved utvikling av Tplan har jeg møtt mengder av meget dyktige timeplanleggere (og et antall
mindre dyktige). Mange av disse har hatt en stor betydning for det Tplan har blitt til i dag. Jeg
vil ikke nevne navn slik at ingen blir glemt, men det er dog to navn som står i en særstilling.
Lasse Storr- Hansen. Med takk for at han laget Windows- delen av Tplan. Dette system var
ikke noe dårlig system da han første gang møtte dette i 99/00. Det ville dog uten Lasses
assistanse vært en fullstendig død (men bra) ide i dag.
Min kone, Bodil. Hun har ikke betydd så mye faglig for utviklingen av Tplan, men hvis hun
ikke hadde tatt over masse av de plikter som vi to burde delt, hadde det vært fullstendig
umulig for meg å skape Tplan.
Til slutt vil jeg kommentere om det å skape Tplan virkelig var verdt anstrengelsen. Jeg er
fornøyd med at jeg har funnet løsningen på et bitte lite tannhjul i samfunnsmaskineriet. Hvis
jeg klarer å formidle mine kunnskaper slik at fremtidige timeplanleggere ikke starter på bar
bakke når de skal legge en timeplan, ja så var det verdt anstrengelsen.
Jeg vil også kommentere litt om fremtiden. I dagens skolesituasjon er det visse
skoleorganiseringer som er mer løse i strukturen og som kanskje ikke trenger Tplan. Jeg vil
ikke gi meg inn på en argumentasjon om dette. For all del, ikke bruk Tplan hvis du ikke
trenger det. Jeg er dog overbevist om det alltid vil finnes skoler som virkelig har bruk for
Tplan. I all ubeskjedenhet mener jeg å ha funnet det endelige algoritmiske grunnlag for
løsning av timeplanproblemet. Jeg ser for meg at om et antall år må den kode som Lasse har
skrevet lages på nytt, mens min egen kode representerer nærmest evigvarende sannheter. Jeg
har et problem hvordan dette skal formidles videre. Pytagoras fant opp sine trekanter men han
kunne ikke for evig tid ha monopol på disse. I en meget beskjeden grad har jeg et liknende
problem: Jeg kan ikke for evig tid sitte og ha monopol på noe som nærmest er en naturlov
The lessons of my life:
Any conclusions you can draw about the logical and combinatorial aspects of nature are
extremely simple, trivial, obvious, straightforward and banal. However, things behave that
way in a very complex manner, in particular when the various conclusions start to interact.

Similarly, the ultimate criteria of a useful algorithm are its simplicity, however, simple in a
very complex manner. Any devious design not sticking firmly with some simple basic
conclusions is bound to end up with utter disappointment.
10
Harald Michalsen April 2005
Kort om denne håndbok.
Aldri før har det blitt laget en slik omfattende håndbok i bruken om Tplan. Denne foreligger i
to utgaver:
• Vanlig håndbok som et Word (eller PDF) – dokument
• Som en online hjelpefil til Tplan som skrittvis blir mer og mer integrert med Tplan.
Disse to håndbøker er nesten, men ikke helt, identiske av ulike redigeringsmessige hensyn.
Selv om jeg føler meg ganske trygg ved å skrive vanlige håndbøker, er det sistnevnte nytt for
meg. Fordelen med å lage håndboken som en hjelpefil på en CD er at jeg ikke trenger å
bekymre meg om sidetallet på manualen, og jeg trenger ikke å bekymre meg om det
omfattende antall figurer som jeg mener trenges (og som er kostbart å reprodusere på papir).
Videre vil det bli meget enkelt å oppdatere manualen etter hvert. Ulempen kan muligens bli
hvor enkelt brukeren synes det er å finne frem til den informasjon man etterlyser. Her er jeg
sterkt avhengig av en tilbakemelding fra mine brukere, slik at jeg kan gjøre livet så enkelt som
mulig for dere alle. Vedlikehold av dokumentasjonen vil selvsagt være en løpende prosess.
Jeg tilhører en generasjon som foretrekker trykte håndbøker, men jeg vil foreløpig bare trykke
ut et meget begrenset antall papirkopier, og forventer egentlig at den enkelte bruker ved behov
lager sin egen kopi av boken.(Det går sikkert med en fargepatron til dette.)
Jeg har måttet sette en praktisk grense for de ting jeg maktet å dokumentere. For følgende
temaer henviser jeg til den tilleggsdokumentasjon som Lasse Storr- Hansen vil lage:
• Import av data til Tplan fra andre skoleadministrative systemer
• Mer utfyllende omtale av klartekstjusteringer som jeg behandler mer summarisk.
• Endelig utskrift av timeplanene som jeg også behandler mer summarisk
• Eksport av Tplan’s data til andre systemer
April 2005
Harald Michalsen
Dr. Techn.

11
De siste programmodifikasjoner.
Det er ikke uvanlig at det legges til nye ting helt på slutten av prosessen med å levere en
omfattende ny versjon. Vanligvis orienterer jeg ikke om dette, men denne gang har jeg gjort
en så pass dramatisk omlegging i siste liten at alle må orienteres om dette:
Jeg har integrert versjon 28.1 og den tidligere versjon 26 til en eneste versjon. Den eldre
versjon 26 kjører nå helt uendret som et underbruk av versjon 28, og versjon 26 har
sluttet å ha en selvstendig eksistens.
Uansett alle ting må de være en stor fordel at vi leverer en eneste enhetlig versjon, men
beslutningen er dypere fundert enn dette: Denne våren har vi hatt et antall introduksjonskurs
om den nye versjon 28 og noe av den umiddelbare respons var en viss skuffelse. Man var vant
med den gamle versjon 26 som raskt og hurtig leverte et meget bra resultat, mens det første
møte med versjon 28 var et program som arbeidet meget tungt og omstendelig. Nå vil versjon
28 gå raskere etter hvert, men den vil dog aldri kunne arbeide så hurtig som versjon 26 for
ambisjonsnivået i disse to versjoner vesentlig forskjellige. Jeg nærer en ikke ubegrunnet frykt
om at man vil la seg blende av versjon 26 sin hurtighet og aldri oppdage kvalitetene til versjon
28. Slik jeg nå har gjort det, har man et helt fritt valg om hvilken versjon man vil bruke dvs.
man kan helt fritt velge om man vil bruke leggingsprogrammet i versjon 26 eller versjon
28 mens alle andre operasjoner i Tplan selvsagt er langt bedre i versjon 28.
Man kaller leggingsprogrammet i versjon 26 på følgende måte:
Gå til Funksjoner > Innstillinger > Legging
Følgende dialog kommer fram på skjermen:

12
Hvis du haker av for
Kjør i hurtigleggingstilstand
– liksom versjon 26
vil det neste leggingsprogram bli utført eksakt likt den tidligere versjon 26. Før man forsøker
dette bør
man ha formelt korrekte data, og feilsjekkene er vesentlig bedre i versjon 28 enn i
26.
Jeg har hatt fornøyelsen av å gjennomføre et meget stort antall sammenliknende kjøringer
av
de to versjoner. Jeg skal senere lage et notat som kvantitativt utrykker forskjellene mellom de
to versjoner. Foreløpig gir jeg bare følgende mer kvalitative konklusjoner:
• I min redegjørelse for
bruk av Tplan har jeg sagt at man alltid skal gjøre et antall
innledende kjøringer i standard modus. Disse innledende kjøringer kan man like
gjerne gjøre i versjon
26 pga. hurtigheten til denne versjon. Hvis disse innledende
kjøringer fører til en ”slagmark av utspark”, er det ingen som helst grunn til å tro at
versjon
28 gir noe særlig bedre resultater. Jeg vil selv bruke versjon 26 for dette
formål.
• Hvis man har
en relativt enkel timeplan og man begrenser seg til slik opplagte krav
som færrest mulige utspark og
tette elevplaner, gir versjon 28 bare marginalt bedre
resultater en versjon 26. I slike situasjoner kan man egentlig like gjerne bruke versjon
26.
• Straks de kombinatoriske problemer blir noe større, men dog innen
rimelighetens grense, vil man erfare at versjon 28 gir vesentlig bedre resultater,
både fordi algoritmene er bedre samt de muligheter som følger av interaktiv teknikk.
• Hvis man er opptatt av ulike kvalitative krav til planen og ikke bare at man vil
ha en løsning så raskt som mulig, er versjon 28 langt å foretrekke. Eksempler på
slike kvalitative krav er: Balanse og tetthet av klasseplaner, minimere hulltimer for
lærere, fridager for lærere, fagenes fordeling over skoleuken(dvs. nabosperring),
romutnyttelsen etc.
• Etter hvert vil det komme nye fasiliteter i Tplan. Disse er forbeholdt versjon 28. For
versjon 26 begrenses vedlikeholdet til retting av opplagte feil.
Mine kunder får selv avgjøre hvor de befinner seg i dette landskapet. Personlig er jeg
strålende fornøyd med å ha skapt versjon 28. For meg er det egentlig likegyldig om at et antall
skoler er tilfreds med de resultater versjon 26 gir. Det er tross alt det nest beste
timeplansystem som fins.
Dermed ønsker jeg dere til lykke med den fortsatte timeplanlegging enten dere nå bruker
versjon 28 eller versjon 26
April 2005
Harald Michalsen
Dr. Techn.

1 GRUNNLEGGENDE DEFINISJONER, ULIKE
TIMEPLANMODELLER OG ULIKE TIMEPLANPRINSIPPER
13
1.1 FAG, AKTIVITETER OG BLOKKER
Den viktigste forutsetning for å kunne behandle timeplanproblemet er en formalisme som gjør
det mulig å beskrive klart, enkelt og entydig ulike krav og ønsker som skal være oppfylt i den
endelige timeplan. Tradisjonelt beskriver man timeplanproblemet som en plan for hvordan
klassene blir undervist i ulike fag med ulike lærere i løpet av skoleuken. En slik beskrivelse er
mangelfull og lite presis, først og fremt fordi den sier lite om den organisatoriske forbindelse
mellom ulike fag.
Vi skal formulere timeplanproblemet ved hjelp av to begrep som vi betegner AKTIVITET og
BLOKK. Disse begrep er sentrale uansett hvilken metode en bruker for å få lagt timeplanen.
Grunndefinisjoner:
RESSURSER:
DET TOTALE SETT AV GRUNNELEMENTER SOM EN SKAL LEGGE TIMEPLANEN
FOR. Dette er settet av lærere, rom og klasser (elevgrupper) som skolen består av.
AKTIVITET:
ET SETT HENDELSER SOM KREVER AT EN BESTEMT DELMENGDE AV DE
TOTALE RESSURSER ER TILGJENGELIGE SAMTIDIG I ET GITT ANTALL
TIDSINTERVALL AV GITTE LENGDER.
BLOKK:
ET SETT AKTIVITETER SOM SAMLET BESKRIVER FULLSTENDIG EN DEL AV
SKOLENS ORGANISERING TILNÆRMET UAVHENGIG AV RESTEN AV
UNDERVISNINGEN. I TILLEGG TIL AKTIVITETSDEFINISJONER VIL EN BLOKK
DEFINERE KRAV OM DEN RELATIVE PLASSERING AV DISSE AKTIVITETER I
SKOLEUKEN
Det vesentlige ved aktivitetsbegrepet er kravet om samtidig tilgjengelighet av visse
ressurser, og videre at dette krav er identisk alle steder hvor en aktivitet forekommer. Det
vesentligste ved blokkbegrepet er at det beskriver en del av skolemodellen fullstendig men
da de ulike krav om relativ plassering er til dels forskjellige, blir ikke en blokk en like presis
matematisk definisjon som en aktivitet. Begge begreper er sentrale for å behandle timeplanen,
og vi gjør et skille mellom de ulike begrep slik:
1. Timeplanen beskrives enklest vha. fag og blokker.
2. Timeplanen legges enklest ved å plassere et antall aktiviteter etter nærmere bestemte
regler.
3. I en sluttfase er det enklest å arbeide med det enkelte fag fordi rammen for
skolemodellen nå er fastlagt.
Noen eksempler viser forskjellen på begrepene: Fag, aktivitet og blokk.

14
4A REL
AB
1 2
fig 1.1
REL
Faget religion undervises i 4A av lærer AB i to timer. Denne hendelse kan en også betegne en
aktivitet, og fag og aktivitet er synonyme begrep i dette enkle tilfellet. Når et fag undervises
for seg selv, er det bare forvirrende å si at dette også er en blokk. De blokker vi definerer vil
(normalt) ikke bestå av bare ett fag .
1 2 3
8A Eng Eng Eng
AA AA AA
8B Eng Eng Eng
BB BB BB
8C Eng Eng Eng
CC CC CC
8ABC Eng Eng Eng
DD DD DD
fig 1.2
Faget engelsk består av 3 timer.8A undervises av lærer AA, 8B av BB og 8C av CC. Samtidig
skal noen elever fra hver av de tre klassene ha et spesielt undervisningstilbud i engelsk, og
dette undervises av lærer DD. Dette krever at engelsk blir undervist samtidig i de 3 klasser
(ellers floker organiseringen av engelsk seg inn i organiseringen av andre fag). Pr. definisjon
er fig.1.2 en aktivitet som består av 3 klasser, 4 lærere og 4 rom. En kan si at fig.1.2 definerer
et parallellagt fag, men allerede nå blir begrepet fag upresist. I vår terminologi vil vi si at fig
1.2 består av 4 fag og 1 blokk (aktivitet og blokk er identiske i dette enkle tilfellet).
Fig.1.3 viser forskjellene mer tydelig:
1 2 3 4 5 6
8A Mat Mat Eng Eng No No
AA AA BB BB CC CC
No No Mat Mat Eng Eng
CC CC AA AA BB BB
8B Eng Eng No No Mat Mat
BB BB CC CC AA AA
Fig 1.3
I 6 timer blir elevene i 8A og 8B integrert (dvs. omgruppert) i fagene Matematikk (lærer AA),
Engelsk (lærer BB) og Norsk (lærer CC). I hver av timene har vi 3 grupper som blir undervist
i 3 forskjellige fag. De 6 timene er imidlertid en aktivitet som består av 2 klasser, 3 lærere og
3 rom. I fig.1.3 er det ikke enkelt å beskrives hvilket "fag" lærer AA underviser. En kan si
læreren underviser 6 timer matematikk i klassene 8A og 8B, eller at han underviser 3 fag i 8A
og 8B i 2 timer hver. Uansett, det blir nødvendig med en omstendelig forklaring om hvordan
undervisningen er organisert når det tradisjonelle begrep fag er grunnlaget for beskrivelsen.
Aktivitetsbegrepet tillater derimot en enkel definisjon av modellen i fig.1.3, men det er meget
mangelfullt å beskrive fig 1.3 med en aktivitet. En vil velge å beskrive den ved hjelp av 3
aktiviteter for de 3 undervisningssituasjoner. (Time 1 og 2 er identiske. Det samme gjelder
AB

15
time 3 og 4 samt time 5 og 6.) Ved å spesifisere fig.1.3 som 3 aktiviteter kan en f.eks. definere
at time 1 og 2 må plasseres på ulike dager, mens time 1, 3 og 5 kan (skal) plasseres på samme
dag. Vi konstaterer at en aktivitet kan representere en rekke ulike fag. Vi konstaterer også at
aktivitetene skal plasseres i et visst mønster i forhold til hverandre. I vår terminologi består
fig 1.3 av:
9 fag, 3 aktiviteter og 1 blokk (det kan være ytterligere timer i fagene.)
Det kan også være nødvendig å bruke flere aktiviteter for å beskrive undervisningen i ett fag.
Fig.1.4 viser et vanlig tilfelle:
1 2 3
Hk Hk Hk
6D AA AA AA
6D Mat Eng No
BB CC DD
Fig 1.4
Klasse 6D skal ha en trippeltime i heimkunnskap (Hk) (lærer AA). Det er bare halve klassen
som har heimkunnskap. Den andre halvpart av klassen har i samme tidsrom 1t.Mat (lærer BB)
1t.Eng (lærer CC) og 1t.No (DD). Kravet om samtidig tilgjengelighet av ressurser er
forskjellig for alle 3 timene i fig.1.4. Modellen må spesifiseres som 3 aktiviteter, og faget Hk
går igjen i alle 3. Dette sistnevnte viser at aktivitetsbegrepet alene ikke gir en fullstendig
beskrivelse av modellen i fig. 1.4. På ett eller annet vis må en definere at de tre aktivitetene
skal plasseres sekvensielt på samme dag, slik at faget Hk blir trippeltime. Videre vil klasse 6D
ha flere timer i fagene matematikk, engelsk og norsk, og disse må ikke plasseres på samme
dag som trippeltimen i Hk. Det er nødvendig at en kan definere krav (og ønsker) om den
relative plassering av ulike aktiviteter. Dette gjøres ved å kalle fig 1.4 en blokk og definere
krav om den relative plassering av enkelt- aktivitetene.
Generelt vil en aktivitet være et samlebegrep for en rekke ulike fag, og samtidig kan det være
nødvendig å beskrive ett fag med flere aktiviteter. Et sett aktiviteter som plasseres etter et
nærmere bestemt mønster danner en blokk. Organiseringen av valgfrie fag i planen viser
dette tydelig, og fig.1.5 er et enkelt eksempel:
1 2 3 4
8A VF1 VF1 VF1 VF1
8B VF2 VF2 VF2 VF2
8C VF3 VF3 VF5 VF5
8D VF4 VF4 VF6 VF6
Fig 1.5
Time 1 og 2 er like ut fra kravet om samtidig tilgjengelighet av ressursene og beskrives som 1
aktivitet. Det samme gjelder time 3 og 4. De to aktiviteter er et samlebegrep for flere
forskjellige fag, men fagene VF1 og VF2 inngår i begge aktiviteter. Aktivitetene danner en
blokk.
Aktivitetsbegrepet er det sentrale for legging av timeplanen, og for å sette det på spissen er
undervisningsinnholdet i et fag uten betydning for timeplanen. Det vesentlige for planen er at
det gis anledning til at en undervisning kan finne sted. Det overstående er en sterkt forenklet
fremstilling, og undervisningsinnholdet kan ha stor betydning for den relative plassering av

16
ulike aktiviteter, f.eks. slik at den enkelte elev får en balansert veksling mellom "vanskelige"
og "lette" fag.
1.2 TIMEPLANPROBLEMET
Innledningsvis, anta at alle aktiviteter kan plasseres innen tidsrammen, slik at kravet om
samtidig tilgjengelighet av bestemte ressurser for alle aktiviteter er oppfylt. Sannsynligheten
for at en nå har konstruert en akseptabel timeplan er minimal. I de foregående avsnitt viste vi
at det må stilles krav til den relative plassering av ulike aktiviteter. Typiske eksempler på
dette er: En aktivitet skal ikke undervises i mer enn 1 posisjon pr. dag, eller et antall
aktiviteter må plasseres sekvensielt på en dag for at ett fag skal få en lengre sammenhengende
undervisning. Slike krav kan ofte knyttes til den blokk aktiviteten inngår i.
Det vil også være aktuelt å stille krav til den relative plassering av større sett aktiviteter(flere
blokker) for eksempel: Alle aktiviteter for en bestemt klasse skal fordeles på ulike dager på en
slik måte at elevene får en jevn arbeidsbyrde fra dag til dag, eller alle aktiviteter for en lærer
skal fordeles på en slik måte at læreren får en fridag.
Krav til timeplanen kan deles i to grupper:
1. Absolutte krav: Krav som må være oppfylt for at timeplanen er akseptabel.
2. Ønskelige krav: Krav som bør være oppfylt så godt som mulig.
Ethvert krav (ønske) til timeplanen kan formuleres slik:
En delmengde av det totale antall aktiviteter skal plasseres, slik at den er i samsvar med et
bestemt mønster i relasjon til tidsrammen. Begrepet mønster kan være en presis definisjon,
eller det kan være en vag antydning om hvordan aktivitetene bør plasseres. Eksempler:
1. Presise mønstre: Aktivitetene skal plasseres slik at lærer AB har fri onsdag ettermiddag
samt at gymsalen er ledig på fredag og bestemte valgfagaktiviteter for årstrinn 9 skal
plasseres på mandag.
2. Relativt presise mønstre: Visse aktiviteter må plasseres på samme dag, eller alternativt
visse aktiviteter må plasseres på forskjellige dager. Lærer AB ønsker en halv fridag.
3. Upresise mønstre: Arbeidsbyrden for elever og lærere skal fordeles jevnt over uken, og
ingen aktiviteter bør få bare "dårlig" undervisningstid.
Vi skal omtale de krav (ønsker) som er mest vanlige:
Et sentralt moment er at intet fag skal ha mer enn en sammenhengende
undervisningsperiode på en dag.
(Mer generelt : Alle elever i klassen bør bli undervist i de samme fag i løpet av en
dag.)
Kravet ovenfor er knyttet til det enkelte fag, men når vi betrakter hele skolemodellen må,
dette omformes til relasjoner mellom aktiviteter, først og fremst mellom aktiviteter i samme
blokk. Kravet ovenfor omformes til:
1.2.1 PERIODEKRAV
Ved definisjonen av aktivitet sa vi at denne består av et gitt antall tidsintervall av gitt lengde
m.a.o. at alle aktiviteter har en periodeinndeling. (En aktivitet består f.eks. av 7 posisjoner,
og en forlanger at aktiviteten skal plasseres som en trippeltime, en dobbeltime og to
enkeltimer). Vi velger denne konvensjon: Ingen aktivitet skal ha mer enn en
sammenhengende undervisningsperiode på samme dag.

17
1.2.2 DAGKONFLIKTER.
En følge av periodekravet er at alle perioder for en aktivitet må plasseres på forskjellige
dager, dvs. disse periodene inngår i en dagkonflikt. Vi har vist at ett fag kan inngå i flere
ulike aktiviteter. For å hindre at samme fag får mer enn en sammenhengende periode på
samme dag må en ha dagkonflikter mellom forskjellige aktiviteter. Det kan også være gode
grunner for at aktiviteter som ikke representerer samme fag, er i dagkonflikt, f.eks. i tilfeller
hvor en vil unngå at elevene får for sterk konsentrasjon av vanskelige eller lette fag på samme
dag.
1.2.3 SEKVENSKRAV.
Vi har vist (fig 1.4) at når fag med forskjellig periodelengde koples, vil faget med størst
periodelengde bli spesifisert med flere aktiviteter. Plasseringen av disse aktiviteter må være
sekvensiell på samme dag. Vanligvis er den relative rekkefølge av aktivitetene i en sekvens
likegyldig. Unntak fra denne regelen har vi for eksempel i modeller av denne typen
1 2 3
9a1 Nat KoH KoH
AA BB BB
9a2 KoH KoH Nat
CC CC AA
Klassen 9a deles i halvklassene 9a1 og 9a2 i faget naturfag (1 time for hver gruppe) og i en
dobbeltime i forming (KoH). Man ønsker samme lærer (AA) i de to naturfagtimene, mens
man har to forskjellige formingslærere (BB og CC). Figuren viser en måte å realisere en slik
modell. Nå må posisjon 2 i figuren også være posisjon 2 i sekvensen for at vi skal få
dobbeltime i begge gruppene i forming
1.2.4 DAGSAMMENFALL-KRAV.
En forlanger at et antall aktiviteter skal plasseres på samme dag, men ikke nødvendigvis i
sekvens. I enkleste form viser fig.1.6 motivet for en slik organisering.
3A
1 2 3 4 5 6
Eng
Eng
Mat
Mat
Eng /
/
/Mat
Mat/
/
/ Eng
Fig 1.6
Elevene i 3A har 3t engelsk og 3t matematikk. I to av timene i hvert av fagene har en vanlig
klasseundervisning, mens den tredje timen undervises slik at den ene halvpart av elevene har
engelsk mens den andre halvpart har matematikk og motsatt i neste time. For at alle elever
skal få samme veksling mellom helklasse- og halvklasseundervisning forlanger en at time 5
og 6 i fig. 1.6 plasseres på samme dag, men ikke nødvendigvis i sekvens. Bemerk at selv om
ressurskravet er likt i time 5 og 6, må disse likevel spesifiseres som 2 aktiviteter siden de skal
plasseres på samme dag. I fig. 1.3 har vi et annet eksempel hvor kravet om dagsammenfall er
aktuelt. Hvis time 1, 3 og 5 (samt 2,4 og 6) plasseres på samme dag, får alle elever i 8A og 8B
samme undervisning denne dag i disse fagene, og undervisningen kan organiseres på en bedre
måte.

18
En aktivitet er en presis definisjon. Når sett av aktiviteter inngår i periodekrav,
dagkonflikter, sekvenskrav og dagsammenfallkrav, danner dette en blokk som
(vanligvis) beskriver en del av skolemodellen fullstendig.
1.2.5 KONTINUITETSKRAV (SAMMENHENGENDE PLAN)
For de fleste skoleslag har alle klasser en tett plan dvs. antall tilgjengelige posisjoner innen
tidsrammen er lik antall posisjoner hvor elevene (klassene) skal ha undervisning. I dette
tilfellet vil den endelige plan automatisk gi alle elever kontinuerlig (sammenhengende)
undervisning. For andre skoleslag (f.eks. barneskoler) er antall tilgjengelige posisjoner større
enn antall posisjoner hvor elevene skal ha undervisning. Man forlanger som regel at alle
elever har kontinuerlig undervisning (ingen fritimer) hver dag. Videre forlanges det at
elevplanene er balanserte, dvs. at hver elev får timene jevnt fordelt over uken.
Kontinuitetskravet har en dominerende innflytelse på timeplanen, men det er også et sentralt
krav når det forekommer.
1.2.6 KANTPLASSERINGER.
De ulike aktiviteter er definert ut fra hvilke klasser som inngår i aktivitetene uten å si noe om
hvilke elever som deltar i aktivitetene. Noen aktiviteter kan være definert slik at bare en del av
elevene i klassen får undervisning mens resten har fri. For å sikre kontinuerlig undervisning
for alle elever i klassen, må slike aktiviteter kantplasseres dvs. plasseres i dagens første
eller siste posisjon for klassen. Fig.1.7 viser den mest vanlige årsak for et slikt krav.
1 2 3 4 5
Mat/ /
1A Mat Mat Mat / /
/ / Mat
Fig 1.7
Hver elev i 1A har 4t matematikk. 3 av timene er vanlig klasseundervisning mens elevene blir
undervist i halvklasser i den siste timen (dvs. det brukes 5 lærertimer til denne undervisning).
Time 4 og 5 i fig.1.7 må kantplasseres for å sikre kontinuerlig undervisning. Det ville også
være naturlig å kreve dagsammenfall av disse timer.
Fig.1.8 viser en annen vanlig organisering som fører til kantplassering.
1 2 3
Hk Hk Hk
3A AA AA AA
3A Fo Fo
BB BB
Fig 1.8
Elevene i 3A deles i halvklasser i fagene heimkunnskap (Hk) og forming(Fo), og fagene
parallellkoples. Hk skal plasseres som en trippeltime mens Fo skal være dobbeltime.
Fig.1.8 er en blokk som spesifiseres som 2 aktiviteter, og time 3 må kantplasseres pga.
kontinuitetskravet, og samtidig må de to aktiviteter inngå i et sekvenskrav for å oppfylle
periodekravet for Hk. Det er vanlig at krav om kantplassering henger sammen med
sekvenskrav eller dagsammenfallkrav, og dette definerer krav om den relative rekkefølge av
enkeltaktivitetene i sekvensen..

19
1.2.7 INTERVALLKRAV
Skoleuken er et antall undervisningsdager som igjen er oppdelt i et antall posisjoner. En bedre
presisering er at den enkelte dag er som regel delt opp i flere intervall som er skilt ved et
lengre avbrudd i undervisningen. Det mest vanlige er at dagen er delt i 2 (formiddag og
ettermiddag, skilt med en spisepause). Til vanlig vil en ikke tillate at aktiviteter med
periodelengde 2 eller større plasseres i posisjoner som tilhører ulike intervall; med andre ord
en må definere at i visse posisjoner på dagen kan ikke dobbeltimer starte. Et tilsvarende krav
gjelder for trippeltimer og kvadruple timer. Vi har påpekt at fag med periodelengde 2 eller
større ofte må spesifiseres vha. flere aktiviteter som igjen inngår i ett sekvenskrav. Vi må
sørge for at sekvensen ikke plasseres i posisjoner som tilhører ulike intervall.
Intervallkravet må nyanseres ytterligere fordi at for visse sett aktiviteter med multippel
periodelengde er det et absolutt krav, for andre multiple periodelengder er det ønskelig at
intervallkravet oppfylles mens det for et tredje sett multiple perioder er likegyldig hvordan
disse plasseres i relasjon til intervallene på dagen.
Dagen kan være oppdelt i intervall av andre årsaker enn avbrudd i undervisningen. Det kan
være det stikk motsatte som er tilfellet, nemlig at 2 eller flere timer undervises
sammenhengende uten avbrudd i undervisningen. I slike intervall vil en forsøke å plassere et
maksimum av multiple perioder mens enkeltimer ikke bør plasseres der.
1.2.8 INDIVIDUELLE KRAV OG ØNSKER (FORHÅNDSPLASSERING OG
BLOKKERING)
For alle skoler gjelder at visse klasse, lærer- og romressurser må disponeres på en bestemt
måte. Dette er som regel en følge av vekselvirkningen mellom planen for skolen og faktorer
utenfor selve planen. Typiske eksempler er:
1. I valgfrie fag skal en del elever utplasseres i arbeidslivet. Denne utplassering må f.eks.
skje på mandag, og følgelig må bestemte aktiviteter forhåndsplasseres på mandag.
2. En lærer kan ha arbeid utenfor skolen, og dette må finne sted i bestemte posisjoner i
skoleuken. De aktiviteter hvor læreren inngår, må blokkeres i disse posisjoner.
3. Skolen leier bort sin svømmehall til en annen skole i bestemte posisjoner. De aktiviteter
hvor svømmehallen inngår, må blokkeres i disse posisjoner.
Det finns utallige årsaker til krav av den type som nevnt ovenfor, men uansett årsak resulterer
dette i et krav om at visse aktiviteter må forhåndsplasseres eller blokkeres i visse posisjoner.
Målet med en timeplan er å legge situasjonen til rette for best mulig arbeidsforhold for elever
og lærere. Generelle ønsker (krav) er å fordele arbeidsbyrden likt på skoledagene, unngå for
mange hulltimer for lærerne, fordele det enkelte fag jevnt på skoledagene og unngå at et fag
bare får ugunstig undervisningstid osv.
Det kan også være aktuelt med en rekke individuelle ønsker til planen, for eksempel:
1. Visse klasser (småklasser) bør hvis mulig få sin undervisning om formiddagen og
samtidig starte til samme tid hver dag.
2. Visse lærere ønsker (krever) et antall hele eller halve fridager. Alternativt, visse lærere
ønsker en jevn arbeidsbelastning.
3. Undervisningen i visse spesialrom bør konsentreres til bestemte intervall slik at rommet
kan frigjøres til annen bruk i andre intervall.
Det finnes utallige varianter av individuelle ønsker, men felles for disse er at de mer
kvalitativt beskriver et mønster (eller tendens) som bør tilstrebes ved plassering av

20
aktivitetene, og at dette eventuelt må vike for mer sentrale krav. De ulike ønsker til en plan er
ofte motstridende, og en subjektiv vurdering definerer den "beste" kompromissløsning.
Vi må ha mulighet for å beskrive ulike mønstre som bør tilstrebes i planen, og vi må ha
mulighet for å definere den relative verdi av ulike mønstre. I en virkelig plan vil det være
aktuelt med et stort antall delvis motstridende ønskelige krav, og det skal gis en kommentar til
hvordan disse bør defineres. Først kan en fastslå at motstridende ønsker har ingen annen
effekt enn eventuelt å forringe sluttresultatet. Anta f.eks. at to lærere inngår i samme
aktiviteter. Den ene ønsker samlet undervisning for å oppnå samlet fritid, den andre ønsker
undervisningen jevnt fordelt over uken. En er best tjent med å droppe begge ønsker. Unngå
videre ønsker som umulig kan realiseres, f.eks. at en lærer ønsker fridag, men har samtidig 5
enkeltimer i ett fag.
Når en plan er relativt enkel og fleksibel, vil en oppnå best resultat ved å definere mange og
samsvarende ønskelige krav, mens for kompliserte timeplaner bør ønsker reduseres til et
minimum. Generelt bør krav behandles slik:
Skolen deler disse i to grupper: En (mindre) gruppe som skolen vurderer som viktig, og en
gruppe som skolen anser som mer perifere ønsker. For de viktige ønsker stiller man strengere
krav enn strengt nødvendig (f.eks. forlanger fridag når dette i virkeligheten bare er et sterkt
ønske). De mer perifere ønsker ignoreres, eller eventuelt for å lette sin egen samvittighet
anfører man disse med meget svak prioritet. (Dette får beskjeden innflytelse på timeplanen.) I
sluttfasen av planleggingen kan en modifisere det noe firkantete utgangspunkt ved å gi opp
enkelte sterke ønskelige krav for å kunne ta hensyn til et større antall mer perifere krav. En
slik strategi fører erfaringsmessig raskest til målet som er en totalt sett akseptabel plan.
1.2.9 DEFINISJON AV TIMEPLANPROBLEMET
Vi har gitt en fyldig, men ikke fullstendig presentasjon av krav og ønsker som er aktuelle i en
timeplan. Det vesentlige er at enhver organisering av skolen kan beskrives entydig med en
felles formalisme:
1. Aktivitetsbegrepet beskriver entydig krav om samtidig tilgjengelighet av ressurser for
(tilnærmet) uavhengige hendelser i planen. En aktivitet er grunnelement for videre
presisering av timeplanen.
2. Sett av aktiviteter danner til sammen ulike blokker som beskriver fullstendig visse deler
av skolemodellen. Aktivitetene i en blokk har periodekrav, inngår i dagkonflikter,
sekvenskrav eller dagsammenfallkrav.
3. Ethvert krav, ønske eller betingelse som planen skal oppfylle, kan formuleres som et
krav (ønske) om at en delmengde av det totale antall aktiviteter plasseres i bestemte
mønster i relasjon til tidsrammen.
Ut fra dette kan en si:
TIMEPLANPROBLEMET FOR EN SKOLE ER:
INNENFOR EN GITT TIDSRAMME SKAL DET TILDELES TID OG STED TIL ET
GITT SETT AKTIVITETER SLIK AT ALLE ABSOLUTTE KRAV ER OPPFYLT, OG
SLIK AT ØNSKELIGE KRAV ER OPPFYLT BEST MULIG.
Vi skal i det følgende vise hvordan timeplanen beskrives og behandles. For en nybegynner
kan metodikken virke uvant. De fleste lærer raskt å spesifisere en timeplan, men nå dukker
neste fallgruve opp. I begeistringens rus over at metodikken er så fleksibel at nær sagt ethvert

21
krav og ønske lar seg definere, setter man i gang med å definere en mengde spissfindige
arrangementer hvor det prinsipielt og isolert sett eksisterer en løsning, men en opplever at
TPLAN kan reagere på dette med å produsere eiendommelige og ubrukbare resultater.
Følgende retningslinjer er sentrale for en vellykket bruk av TPLAN :
1. En kan ikke slutte å tenke fordi det er TPLAN som skal produsere timeplanen. De
generelle timeplantekniske prinsipper for korrekt organisering av skolen og korrekt
gruppering av ressurser (dvs. regler for time- og fagfordeling), er like viktige nå!
2. Visse krav og ønsker kan kreve en komplisert spesifikasjon, men en bør alltid forsøke å
spesifisere en timeplan så enkelt som mulig. Visse komplikasjoner kan en unngå helt
ved hensiktmessige forhåndsplasseringer, blokkeringer eller parallellkopling av
aktiviteter.
3. Hensikten med programsystemet er at dette konstruerer timeplanen mest mulig
selvstendig, men vi har også nevnt at dette delvis bør styres av timeplanleggeren. Bare
praktisk bruk av systemet kan fortelle hva som er mest hensiktmessig for den enkelte
plan.
1.3 VIDEREGÅENDE TIMEPLANLEGGING
Foran gjorde vi en del forutsetninger som ikke gjelder for de mest generelle
timeplanproblemer. Jeg tenker på følgende:
1. Aktivitetsbegrepet fører til at ingen ressurs (klasse,lærer eller rom) kan delta i mer enn
en aktivitet i samme timeplanposisjon. Vanligvis en korrekt forutsetning, men i det
tilfellet hvor for eksempel noe av undervisningen skjer annenhver uke eller halvårlig,
kan en ressurs delta i flere aktiviteter i samme posisjon fordi de finner sted i forskjellige
uker (enten annenhver uke, halvårlig eller en annen oppdeling av skoleåret.)
2. Vi forutsatte at vi kunne definere hvilke fag som danner de ulike aktiviteter, dvs. at vi
vet hvilke fag som skal undervises i samme posisjoner. I det mer generelle tilfellet vet vi
bare at en større gruppe fag skal legges til de samme posisjoner, men posisjon for
posisjon fins det et stort antall måter å legge sammen de enkelte fag, dvs. vi vet ikke
eksakt hvordan den enkelte aktivitet ser ut. Typiske eksempler på dette vil være
organisering av prosjektarbeid hvor flere fag danner en større enhet. Organisering av
linjefag i den videregående skolen er et annet eksempel: Vi vet hvilke fag som skal
undervises samtidig, men posisjon for posisjon kan dette gjøres på en rekke forskjellige
måter. Et tredje eksempel er følgende organisering av skriftlige fag: To eller flere
klasser omgrupperes til faste grupper i skriftlige fag. Hver for seg er disse gruppene
selvstendige enheter, men de må undervises til samme tid for at resten av timeplanen
skal kunne legges.
3. Vi forutsatte at aktivitetene skulle fordeles til et antall undervisningstimer. Det fins
skolemodeller hvor man ikke har fast ringetid, men hvor de ulike undervisningstimer
"flyter over" i hverandre. Timeplanen legges ut i virkelig klokketid som har viss minste
enhet som felles mål. (20-, 10- eller 5-minutters intervall.) Denne minste enhet kaller vi
modulen for skolemodellen, for eksempel 20-min modul hvor alt planlegges i enheter a
20 minutter. En slik organisering blir drastisk forskjellig fra tradisjonell
timeplanlegging.
Vi skal nevne noen eksempler på mer avansert timeplanlegging som er behandlet i TPLAN.

22
1.3.1 10-DAGERS (TO UKERS) TIMEPLANER.
For en del skoleslag er det nå vanlig at man legger planen som en 10- dagers plan hvor planen
kan skifte en del fra uke til uke. I prinsipp er dette likt med en tradisjonell 5 - dagers plan.
Den mest vanlige måten å organisere en 10 dagers plan er at man omformer en antall
enkeltimer til et tilsvarende antall dobbeltimer som undervises i løpet av 10 dager. Hvis et
fags ukentlige undervisning måles i halvtimer, blir dette en heltime i løpet av 10 dager. I en
10- dagers plan er det en del spesielle krav som man vanligvis ikke finner i 5-dagers planer:
• Balanse i ukeplanene. Hvis et fags gjennomsnittlige timetall er ITOT posisjoner dvs.
2 * ITOT posisjoner pr. 10 dager. ITOT måles i halvtimer Vi setter:
IMIN = (2 * ITOT) / 2
IMAX = (2 * ITOT +1) / 2
Hvis 2* ITOT er et partall så er IMIN = IMAX
Hvis 2* ITOT er et odde tall så er IMIN + 1 = IMAX.
Vi forlanger at det enkelte fag har minst IMIN posisjoner pr. uke og maksimalt
IMAX posisjoner pr. uke. Dette er selvsagt en betydelig tilstramming av timeplanen.
• Nabosperring av dager. Det er ikke uvanlig at man legger en 10-dagers plan som
bare dobbeltimer, og visse fag får da undervisning få ganger i løpet av 10 dager. Man
vil ofte forlange at denne undervisningen ikke ligger på påfølgende dager for å få en
bedre balanse av undervisningen i løpet av en 10- dagers syklus.
• Fridager for lærere. Fordi man legger planen i en 10- dagers syklus med bare
dobbeltimer, er mulighetene for å realisere fridager for lærerne langt større, og man vil
ofte ha som absolutt krav ar mesteparten av lærerne skal ha en fridag.
1.3.2 ANNENHVER-UKES UNDERVISNING OG
KONSENTRASJONSLESING.
Dette er ikke samme situasjon som foregående punkt for nå skal planen legges innen en 5 –
dagers syklus. Aktivitetsbegrepet forutsetter at ingen ressurser inngår i ulike aktiviteter i
samme posisjon. Selv denne forutsetning må modifiseres for en del skolestrukturer:
a. Annenhver-ukes undervisning.
Den mest vanlige årsak for en slik organisering er at ett fags gjennomsnittlige timetall
måles i halvtimer. Dette må undervises i heltimer annenhver uke.
For andre fag er det f.eks. avsatt en time pr. uke. Man finner det uheldig av
undervisningsmessige grunner at disse fag undervises som enkeltimer, og at en
dobbeltime annenhver uke er langt bedre. Vi betegner slike aktiviteter A/B-aktiviteter
(fordi de undervises i enten A-uke eller B-uke).
Visse skoleslag ønsker all undervisning som minst dobbeltime. Hvis nå det
gjennomsnittlige timetall i ett fag er et odde tall, må dette organiseres som dobbeltime
annenhver uke.
Timeplanen skal være så lik som mulig i alle uker. Det er intet som hindrer at samme
ressurs inngår i to A/B-aktiviteter i samme posisjon, da en alltid kan sørge for at denne
undervisning finner sted i forskjellige uker. (Det finnes sinnrike arrangementer hvor en
er tvunget til å operere med både A, B, C og D-uke.)
b. Konsentrasjonslesning.
En del skoler legger planen for et helt skoleår som igjen er inndelt i to terminer (f.eks.
høst og vår). Timeplanen skal være så lik som mulig i de to terminer, men samtidig har
en del elevgrupper (og lærere) aktiviteter som bare undervises i en av terminene. For
enkelhets skyld, betegner vi slike aktiviteter høst/vår- aktiviteter. Det er intet som

23
hindrer at en ressurs inngår i en høst- aktivitet og en vår- aktivitet i samme posisjon, da
disse aktiviteter undervises i forskjellige terminer.
Ved bruk av mekanismene ovenfor kan en legge planer som er mest mulig like fra uke til uke.
Det overstående er et forsøk på å legge 2 (eller 4) planer som om det bare var 1 plan. Dette
skyldes vel rent historisk at det er meget tidkrevende å legge timeplanen manuelt, man
forsøker å spare tid ved å legge bare 1 plan. Ved bruk av TPLAN kan en raskt lage flere
løsningsalternativer samtidig som en får større fleksibilitet. Hvis f.eks. høst-plan og vår-plan
legges som uavhengige planer, kan begge disse bli bedre enn det "fellesresultat" som
fremkommer ved de mekanismer som er skissert ovenfor, men en må kunne akseptere at
planen skifter noe fra termin til termin. Høst/vår-aktiviteter og A/B-aktiviteter vil kunne stille
strenge krav til den relative plassering av ulike aktiviteter.
Problemet med den mekanisme som er skissert her blir å bestemme hvilke fag som skal ligge i
A-uke eller B-uke men oppnår at planene blir så like som mulig fra uke til uke. Jeg vil stort
sett anbefale at man gjør som skissert i pkt. 1.3.1, men planene vil da skifte en del fra uke til
uke.
1.3.3 KOMPONENTMEKANISMEN (ALTERNATIV GRUPPERING:
PROSJEKTARBEID, SKRIFTLIGE FAG ,LINJEDELING)
Denne mekanisme har TPLAN hatt i mer enn 30 år. For visse skoleslag har den hatt
dominerende innflytelse, men den har foreløpig ikke fått den bruk jeg forventet. Med
innføring av Mønsterplan 97 (i Norge) vil denne mekanisme kunne bli sentral for korrekt
organisering av timeplanen. Den viktigste årsak er organisering av prosjektarbeid hvor en vil
samle en rekke fag for to eller flere klasser til lengre sammenhengende undervisningsperioder.
Disse fagene kan legges mot hverandre på mange måter samtidig som de samles til større
intervall. Dette får vi til med en komponentmekanisme. Vi forklarer denne først ut fra
hvordan den rent historisk oppstod:
Hittil har vi omtalt aktiviteter som enten er rene klassefag, eller aktiviteter som definerer
større blokker av fag som igjen definerer grupperingsmuligheter for elevene. Det er også
mulighet for å ha en organisering som er en mellomting av dette, i det tilfellet hvor elevene
kan velge mellom bestemte fagkombinasjoner som er satt opp på forhånd, men elevene kan
ikke bestemme hvilke fag som inngår i de ulike fagkombinasjoner. Modellen er skissert i
fig.1.9.:
1A
1B
1C
1D
1X
1Y
1U
1V
Fig. 1.9
1A, 1B, 1C og 1D representerer klassene. I et antall timer omgrupperes disse til gruppene 1X,
1Y, 1U og 1V. Pilene viser dette for 1A. Gruppene 1X,1Y, 1V og 1U er selvstendige enheter
dvs. aktiviteter for 1X kan undervises (tilnærmet) uavhengig av aktivitetene for 1Y, 1U og
1V. Det eneste en med sikkerhet kan si, er at gruppene 1X,1Y, 1U og 1V må undervises til
samme tid. Rent teknisk betyr dette at de strenge krav om samtidig tilgjengelighet av
ressurser for f.eks. aktiviteter for blokker av valgfrie fag, nå kan løses på en rekke alternative

måter avhengig av hvilke fag i 1X, 1Y, 1U og 1V som undervises til samme tid. Denne
fleksibilitet vil en bruke ved timeplanleggingen til å ta hensyn til andre krav for planen.
24
Modellen i fig.1.9 betegner vi en linjedeling. En linje består av et antall komponenter (som
regel 2 eller 3). Hver komponent består av et antall elevgrupper. I fig.1.9 sier vi at gruppene
1A, 1B, 1C og 1D er første komponent for linjen mens 1X, 1Y, 1U og 1V er andre komponent
for linjen. Elevgrupper som tilhører samme komponent i samme linje skal ha undervisning i
samme posisjoner, mens elevgrupper i forskjellig komponent i samme linje skal ha
undervisning i forskjellige posisjoner. Komponentmekanismen stiller strenge krav til den
relative plassering av de ulike aktiviteter.
I prosjektarbeid har vi eksakt samme problematikk: Vi trekker ut visse timer fra visse klasser
og forlanger at disse skal undervises samtidig. Vi får også ett tilleggskrav: De timene som en
samler for flere klasser skal også undervises sammenhengende i større intervall. Dette
får man enkelt til ved å føre inn en aktivitet som definerer periodeinndelingen av
prosjektarbeidet som helhet. Deretter forlanger man at de ulike fag i prosjektarbeidet plasseres
i samsvar med denne aktivitet.
Komponentmekanismen er en meget vanlig organisering av valgfrie fag (linjefag) i den
videregående skolen (men den er pr. i dag lite brukt i Norge). Det finnes en annen interessant
bruk av komponentmekanismer: I dag er skolen preget av ulike integreringsformer, støttetiltak
og spesialundervisning av enkeltelever. En rekke elever følger et undervisningsopplegg som
er forskjellig fra hovedgruppen av elever. Hvis en definerer en slik organisering med store
blokkaktiviteter, blir organiseringen både kompleks og lite fleksibel. Det er enklere å bruke en
komponentmekanisme slik at de integrerte aktiviteter brytes opp i en rekke mindre aktiviteter,
og en forlanger samtidig undervisning av disse ved å innføre komponenter.
1.3.4 PAUSEKRAV
Vanligvis har elever og lærere spisepause på samme tidspunkt, og dette angår ikke timeplanen
på annen måte enn at pausen definerer skillet mellom to intervall. For andre skoleslag har de
ulike elevgrupper og lærere pause i forskjellige posisjoner på dagen. (Selvsagt konsentrert om
visse posisjoner midt på dagen.) I dette tilfellet må en innføre en pauseaktivitet for hver
klasse (elevgruppe) og lærer. Alle disse pauseaktivitetene består hver av 5 enkeltimer, og
disse skal timeplanlegges på samme måte som vanlige aktiviteter. Det kan oppstå
romproblemer ved plassering av pauseaktiviteter fordi en må unngå å overbelaste skolens
kantine.
Når pausekravet kombineres med kontinuitetskravet og kantplasseringer, får dette betydelige
sideeffekter:
En vil betrakte timen umiddelbart foran og umiddelbart bak en pause som en "kant", og en vil
tillate plassering av kantaktiviteter her. Slike aktiviteter kan ofte gjøre det unødvendig at det
avsettes en egen posisjon til pause for en klasse, f.eks: Lærer AB underviser den ene halvpart
av klassen i posisjon 4 på mandag, den andre halvpart har matpause. I posisjon 5 underviser
lærer AB den andre halvpart av klassen, og lærer AB får selv matpause i posisjon 6. Dermed
trenger ikke klassen noen pauseaktivitet på mandag. Det finns også andre måter som kan
eliminere en pauseaktivitet f.eks. hvis en trippel eller kvadrupel periode plasseres inntil
pauseintervallet. Denne perioden kan undervises uten avbrudd slik at en "sparer" inn
matpause for klasse og lærer. Den nevnte problematikk kan bli ganske innfløkt.

25
1.3.5 20 MINUTTERS MODULER
Man vil legge timeplanen i enheter på f.eks. 20 minutter. Motivet for en slik organisering kan
være:
1. Man vil ikke ha bare tradisjonell 40-min og 80-min undervisning og synes også at 60min
er en passende undervisningstid i visse fag. Dermed blir 20-min det største felles
mål for undervisningstiden.
2. Hvis man dropper ringetiden, kan man timeplanlegge hele tiden fra skolestart til
skoleslutt. På den måten kan en få en bedre utnyttelse av kritisk belastede ressurser f.eks
svømmehall. (Populært sagt : Man timeplanlegger friminuttene og får dermed bedre
ressursutnyttelse.)
Rent teknisk betyr dette at timeplanen må legges med mange posisjoner pr. dag (f.eks 24).
Nesten alle fag blir dobbel(40)-, trippel(60)- eller kvadrupel(80)- periode. Dette skaper et
timeplanproblem som er meget spesielt : Man oppnår en betydelig ekstra fleksibilitet i
timeplanarbeidet, men man må gi avkall på ringetiden, og man må delvis gi avkall på kravet
om at klasser og lærere skal ha sammenhengende timeplaner.
1.3.6 "ABSOLUTT" HULLTIMETETNING FOR LÆRERE
De fleste skoler ønsker timeplaner hvor lærerne har tette og jevnt balanserte timeplaner. Det
fins skoler som har nærmest et absolutt krav om kontinuerlige lærerplaner med følgende
begrunnelse:
Skolen må gi økonomisk kompensasjon for de hulltimer en lærer får.
Nå blir det av vital betydning å få tette lærerplaner, og en dårlig timeplan kan bli meget
kostbar. Det stilles helt spesielle krav til timeplanalgoritme når lærerens hulltimer styrer det
hele. Det er selvsagt en pris å betale for en slik ordning: Elevene kan lett bli skadelidende ved
at de får ubalanserte planer, man begrenser det antall skolemodeller som kan realiseres, og
lærerne kan også bli skadelidende ved at de får fag som er uønsket.
1.3.7 NABOSPERRING AV POSISJONER
Dette er nærmest det motsatte av et sekvenskrav: Når en aktivitet er plassert i en posisjon, må
en unngå å plassere et sett aktiviteter i posisjonene umiddelbart foran eller bak. Motivet for et
slikt krav er at en vil unngå at en elevgruppe får for nær beslektede fag i sekvens for eksempel
at en anser det for pedagogisk uheldig at elevene får to språkfag i rekkefølge.
1.3.8 DELTE SKOLER (SPLIT-SITE)
En skole kan bestå av 2 (eller flere) bygg med betydelig geografisk avstand. Situasjonen kan
være slik at elevene holder fast til på ett av stedene, mens lærerne underviser på begge steder
dvs. lærer trenger gangtid mellom bygningene. Alternativt kan situasjonen være slik at viktige
spesialrom bare fins i det ene skolebygg, slik at både lærere og klasser trenger gangtid.
Vi har nevnt at skoledagen kan være inndelt i et antall intervall skilt ved et lengre avbrudd i
undervisningen. Det er naturlig at disse avbrudd i undervisningen benyttes til gangtid mellom
ulike skolebygg. Alternativt kan en forlange at læreren (eller klassen) har en fritime
umiddelbart før forflytting skjer til et annet bygg. Dermed ser en at split-site problemet er en
generalisering av den nabosperring vi omtalte: Når en aktivitet plasseres til et bestemt
intervall på dagen, må alle aktiviteter med felles klasse- eller lærer-ressurser og som skal ha
sin undervisning i ett annet bygg, blokkeres for det aktuelle intervall (alternativt blokkeres i

26
posisjonene umiddelbart foran og bak valgt plassering såfremt disse posisjoner tilhører samme
intervall). Split-site problematikken er en sterk tilstramming av timeplanen fordi den stiller
strenge krav til den relative plassering av et stort antall aktiviteter
1.4 KORT TEORETISK GRUNNLAG
Dette avsnitt er stort sett tatt fra en håndbok jeg skrev sent på 70 – tallet om de teknikker som
skulle brukes ved manuell timeplanlegging. Denne håndbok innledet med en teoretisk del og
deretter fortsatte den med en omfattende praktisk analyse av en del skolemodeller som var
aktuelle på det tidspunkt. Dette sistnevnte har tapt en god del av sin aktualitet, mens jeg
finner at den innledende teoretiske del har like stor aktualitet i dag, og at det er av verdi at
disse prinsipper blir bevart for ettertiden. Lang erfaring har lært meg at alle timeplanleggere
er meget lydhøre for mine råd når jeg konkret snakker deres spesifikke problem, men noe av
interessen kjølner når jeg kommer med mer generaliserte og abstrakte formuleringer. Nå er
jeg av den oppfatning at slike generaliseringer et helt fundamentale for å forstå hvordan man
skal kunne løse nær sagt ethvert timeplanproblem. Meget ville være vunnet for leseren hvis
jeg får frem det helt grunnleggende om de regler som følger om samsvarende gruppering,
sideforskyving og klarering. Jeg ber også om forståelse for at jeg av plasshensyn ikke kan
utbrodere dette mer med omfattende praktiske eksempler. Noe av dette(klarering) vil dere
finne i de eksempler jeg har om interaktiv teknikk i kapittel 6
Grunnprinsippene for korrekt skoleorganisering og timeplanlegging er lite kjent og den
følgende fremstilling er sterkt forenklet. Den beveger seg stort sett på det mer teoretiske plan
fordi jeg ønsker å vise det allmenne i timeplanleggingen uavhengig av den skolemodell man
selv arbeider med. Innledningsvis viste vi hvordan man rent teknisk realiserte ulike elementer
av en skolemodell. Her skal vi omtale hvordan man setter sammen de ulike deler til en større
helhet og hvordan man rent teknisk legger en fullstendig timeplan. De viktigste
problemstillinger vil være:
• Hvordan bør ressursene for en skole grupperes for å få en ønsket undervisningsmodell.
(dvs. hvordan skal en planlegge time/fag – fordeling for den enkelte lærer, og hvordan
skal man slå sammen lærerne i lærerlag og hvordan skal man slå sammen klassene i
større arbeids enheter.)
• Hvordan skal timeplanen legges rent teknisk ut fra en konsekvent strategi.
Dette er styrt av 3 hovedprinsipper:
• Prinsippet om samsvarende gruppering.
• Prinsippet om sideforskyving.
• Prinsippet om klarering
Man kan si at de to første prinsipper styrer det forberedende timeplanarbeid dvs. definisjon av
skolemodell og time/fag- fordeling for lærere, mens prinsipp 3 tilhører den rent tekniske
legging av planen. Nå er det selvsagt at det forberedende timeplanarbeid er styrt av en rekke
ytre eller overordnete faktorer for eksempel:
1. Det rammetimetall man har til rådighet.
2. De pedagogiske intensjoner man har med skolens undervisning.
3. En rekke sosiale og faglige hensyn om hvilke lærere og klasser som bør
samarbeide etc. etc..
Det er selvsagt at dette kan veie tyngre enn mine mer teoretiske funderinger. Noen ganger er
det et motsetningsforhold mellom disse faktorer og mer teoretiske prinsipper. Andre ganger
kan man med enkle midler ta hensyn til begge deler. Ingen tar derfor skade av å vite om de
ideelle prinsipper man bør tilstrebe ved organisering av skolen, så får man eventuelt
modifisere dette en del ut fra den foreliggende situasjon.

27
1.4.1 PRINSIPPET OM SAMSVARENDE GRUPPERING OG
SIDEFORSKYVING.
All gruppering av ressurser bør ordnes etter et prinsipp som vi betegner samsvarprinsippet.
Omtalen begrenses til hvordan man bør gruppere lærere, klasser og rom samt omtaler noen
vekselvirkninger mellom disse ressurstyper.
1.4.1.1 Samsvarende lærergrupperinger
Med fag/time- fordeling for lærerne mener man tradisjonelt at man fordeler den enkelte lærers
leseplikt på ulike klasser eller arbeidsenheter. Lærerne slås ofte sammen til lærerlag (dvs.
større enheter). Vi ser i første omgang bort fra hvilke klasser(arbeidsenheter) læreren
underviser, og konsentrerer oss om leseplikten for den enkelte lærer og de lærergrupperinger
læreren inngår i.
Innen en fagseksjon vil ofte en lærer undervise en klasse uavhengig av annen undervisning i
skolen, men andre ganger må flere lærere samarbeide om undervisningen for flere klasser.
Anta at en fagseksjon består av 6 lærere. Fig 1.4.1 kan da være de lærergrupperinger som er
aktuelle:
Lærer A B C D E F Kommentar
Nivå
1
L1 L1 L1 L1 L1 L1 Høyeste nivå: Alle 6 lærere danner et lærerlag
Nivå L2 L2 L2 L2 L3 L3 Neste nivå: 4 lærere danner et lærerlag mens de
2
to andre danner et lærerlag
Nivå
3
L4 L4 L5 L5 L6 L6 Lærerne danner parvis et lærerlag
Nivå L7 L8 L9 L10 L11 L12 Laveste nivå: Den enkelte lærer danner et
4
”lærerlag”
Fig 1.4.1. Samsvarende gruppering
Samme farge i samme linje betyr at lærerne er i samme lærerlag. De 4 grupperinger i figuren
representerer 4 forskjellige undervisningssituasjoner. Det er flere muligheter for at alle disse
lærer kan undervise samtidig i ulike lærerlag, og en kan i samme posisjon ha en blanding av
ulike undervisningssituasjoner. Grunnen til dette er:
Lærerlagene er hierarkalsk oppbygget slik at intet lærerlag er delmengde av mer enn et
lærerlag på et høyere nivå, og ingen lærer inngår i mer enn et lærerlag på samme nivå.
1.4.1.2 Ikke samsvarende lærergruppering
Fig 1.4.1. er en meget enkel gruppering og isolert sett kan denne organisering ikke gi tekniske
problemer. Anta derimot at 3 lærere danner lærerlag slik som vist i fig 1.4.2:
Lærer A B C Kommentar
L1 L1 Lærerlag L1: A + B
L2 L2 Lærerlag L2: B + C
L3 L3 Lærerlag L3: A + C
Fig 1.4.2 Ikke samsvarende gruppering
Anta videre at verken A, B eller C inngår i lærerlag som er uavhengige av de to andre lærere.
De nevnte forutsetninger viser den reneste form for grupperinger som kan føre til uløselige

tekniske problemer. Når ett av lærerlagene i fig 1.4.2 underviser, må den tredje lærer
nødvendigvis være ledig. Grupperingene fører til tvungen fritid for den enkelte lærer.
Anta at hvert av lærerlagene i fig 1.4.2 skal brukes i 12 posisjoner dvs. at hver lærer har en
leseplikt på 24 timer, men hver lærer får 12 timer tvungen fritid slik det totalt kreves 36
posisjoner, hvilket sprenger tidsrammen som for eksempel kan være 30 posisjoner.
Dette problem forekommer ofte i praksis:
28
Eksempel 1
En skole har bare et heimkunnskapsrom
Lærer A er mannlig formingslærer.
Lærer B er kvinnelig formingslærer
Lærer C heimkunnskapslærer
En vanlig kopling er at man legger heimkunnskap mot forming i ett årstrinn, mens man legger
forming mot forming i andre årstrinn (også i valgfagene). Dermed har man
lærergrupperingene A + C og B + C i et årstrinn, mens A + B brukes i de andre årstrinn dvs.
identisk med vårt teoretiske eksempel ovenfor. (For å foregripe begivenhetenes gang: Løsning
på dette problem må være å kople heimkunnskap mot andre fag, slik at man legger forming
mot forming (A+ B) i alle årstrinn)
Eksempel 2
En skole ønsker å organisere formingsundervisningen slik at to lærere har samme klasse
samtidig. Anta at denne organisering fører til at antall lærertimer utgjør akkurat 3 fulle
lærerposter. Lærerkollegiet består bl.a. lærerne A, B og C som er allsidige innen
formingsfaget, men de kan ikke ha annen undervisning. For at disse lærerne skal få full post,
må en bruke lærergrupperingene i fig 1.4.2 i omtrent like mange posisjoner, og man har et
uløselig teknisk problem. (Nok en for å foregripe begivenhetenes gang: Løsning på dette
problemet kan være at man legger heimkunnskap mot forming i et årstrinn (halvklasser) og
legger forming mot forming i de andre årstrinn! Ganske pussig at det som skapte problemene i
eksempel 1, nå er løsningen på eksempel 2. Forklaringen er: Nå lager vi en modell hvor
lærerne i forming danner samsvarende grupperinger, slik at alle tre lærere kan undervise til
samme tid.)
Det er enkelt å innse den store svakhet ved fig 1.4.2. men i realistiske problemer vil en ofte
floke sammen lærerlagene på en slik måte, at man ikke uten videre ser konsekvensene. Det lar
seg gjøre å konstruere parodiske eksempler på lærergrupperinger hvor tvungen fritid for den
enkelte lærer er like stor som leseplikten. En hovedregel for hvordan man skal danne lærerlag
vil være:
Minimer summen av en læres leseplikt og tvungen fritid som følger av de lærerlag læreren
inngår i. Denne sum må ikke være større enn total tidsramme for noen lærer.
1.4.1.3 Lærerlag av ulik størrelse og sideforskyving
Vi skal se på hvordan dette kan gjøres. Fig 1.4.1 viste lærerlag som var en ren delmengde av
bare ett lærerlag på ett høyere nivå. I en virkelig skole vil man ofte ha lærerlag som består av
2 eller 3 lærere for eksempel slik:
A B C D E F Kommentar
L1 L1 L1 L2 L2 L2 Lærerlag L1: A + B + C Lærerlag L2: D + E + F
L3 L3 L4 L4 L5 L5 Lærerlag L3: A + B Lærerlag 4: C + D Lærerlag L5: E + F
Fig. 1.4.3

29
Svakheten ved denne figuren er lærerlag L4 hvor C inngår i L1, mens D inngår i L2. L1 og L2
vil vanligvis ikke kunne undervise samtidig. Når L1 underviser alene får lærer D tvungen
fritid og når L2 undervise alene får C tvungen fritid. (Egentlig burde man unngå å bruke L4
eller eventuelt bryte opp L4 i to lærere som underviser uavhengig av hverandre. Her antar vi
dette ikke er mulig.) Vi antar:
• Hver lærer har en leseplikt på 24 timer, og dette skal legges ut innen en ramme av 30
posisjoner.
• Dette er organisert slik at hvert lærerlag i fig. 1.4.3 skal brukes i 12 posisjoner.
• Lærerlag L1 og L2 kan ikke undervise samtidig for eksempel fordi de bruker samme
spesialrom. Jeg viser her stiliserte modeller med to eller tre lærere. I virkeligheten kan
de høyere nivåer bestå av mange lærere (store blokker) som nesten bestandig må ligge
i forskjellige posisjoner, mens parvise lærere kan være typisk for gymnastikk, praktisk
estetiske fag etc. Derfor er den forutsetning jeg gjør her av en ganske generell natur.
Den siste forutsetning fører til at både lærer C og D får tvungen fritid i 12 posisjoner, dvs. det
kreves minst 36 posisjoner for å legge denne plan, helt analogt med fig. 1.4.2.
Vi setter oss nå som mål å fordele denne tvungne fritid for C og D på alle 6 lærere slik at det
teoretiske minimum av posisjoner reduseres. Dette kan gjøres med lærerlag som i følgende
figur:
A B C D E F Kommentar
L1 L1 L1 L2 L2 L2 Lærerlag L1: A + B + C Lærerlag L2: D + E + F
L3 L3 L6 L6 Lærerlag L3: A + B Lærerlag L6: D + E
L4 L4 L7 L7 Lærerlag L4: B + C Lærerlag L7: E + F
L5 L5 L8 L8 Lærerlag L5: A + C Lærerlag L8: D + F
Fig. 1.4.4
Nå kan en prinsipiell plan realiseres slik:
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
Lærer 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L3 L5
B L1 L4
C L5
D L6 L8
E L7 L2
F L8
Fig.1.4.5
Vi trenger nå bare 30 posisjoner! Det kan virke forbausende at fig 1.4.4 er en bedre
organisering enn fig 1.4.3 fordi den tilsynelatende ikke er i samsvar med visse naturlige
grunnprinsipper:
• Fig 1.4.4 er ikke det minste antall lærerlag som er tilstrekkelig for skolemodellen
• Fig 1.4.4 har samme svakhet som fig 1.4.3 (ikke samsvarende gruppering)
At organiseringen i fig 1.4.4 er god for den aktuelle modell har disse årsaker:
• Det er forutsatt at L1 og L2 ikke kan undervise samtidig, og jeg har gitt et vektig
argument for en slik forutsetning.
• Lærerlagene i fig 1.4.4 er i samsvar i den betydingen at lærerlag med 2 lærere er
rene delmengder av lærerlag med 3 lærere
• Vi har lykkes med å fordele den tvungne fritid for lærer C og D på alle 6 lærere, slik
at alle nå har 6 posisjoner tvungen fritid.
Fig 1.4.5 er imidlertid en ganske stram organisering: Ingen lærer har mer enn 24 posisjoner,
men planen krever 30 posisjoner. Hittil er det ikke sagt noe om hvordan lærerlagene fordeles
på arbeidsenheter, eller hvordan resten av skolemodellen påvirker undervisningen i fig. 1.4.5.
Det skal lite til at denne modellen bryter sammen i praksis.

30
Ved hjelp av fig 1.4.5 skal vi omtale et annet sentralt begrep som vi betegner sideforskyving.
Anta at lærerlagene L1 og L2 er fastlåst til de posisjoner som figuren viser. Posisjonene for
L3, L4 og L5 kan rokeres helt fritt, og det samme gjelder for lærerlagene L6, L7 og L8.
Denne fleksibilitet er av sentral betyding når vår enkle modell skal til passes en større
helhet. (For å si det på en enklere måte: Såfremt vi sørger for at L1 og L2 ikke ligger i samme
posisjon, kan vi bytte om på de blåfargete posisjoner helt uavhengig av de grønnfargete
posisjoner, og motsatt)
En liten modifikasjon av fig 1.4.5 viser hvordan man helt unødvendig begrenser
sideforskyvingen. I de 6 siste posisjoner i figuren kunne man danne lærerlagene på følgende
måte:
A + D danner et lærerlag og C + F danner et lærerlag, slik som vist i denne figur:
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
Lærer 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L3 L5
B L1 L4
C L8
D L6 L5
E L7 L2
F L8
Fig. 1.4.6
Dette har ingen innflytelse på tvungen fritid for den enkelt lærer, og en prinsipiell plan trenger
fremdeles 30 posisjoner, men nå har en ingen muligheter for å rokere L3, L4 , L6 eller L7
med de lærerlag som ligger i de 6 siste posisjoner, da dette vil komme i konflikt med L1 eller
L2. Forutsetningen for fig 1.4.6 begrenser sterkt mulige løsninger, og fra et teknisk synspunkt
er fig 1.4.6 skjær idioti!
Det er selvsagt at hvis en har stor fleksibilitet ved organisering av ulike deler av en
skolemodell, er sannsynligheten større for at en skal kunne sette delene sammen til en større
helhet dvs. en fullstendig timeplan. Mange har erfart at en timeplan raser sammen fordi en
bestemt lærer slutter eller at overgangen til neste skoleår blir problematisk selv om man for
inneværende år hadde en god plan. Forklaringen vil ofte være at man har neglisjert
mulighetene for en sideforskyving av planen.
1.4.1.4 Formulering av samsvarprinsippet.
De foregående avsnitt har vist at lærergrupperingene må organiseres ut fra to prinsipper:
1. MINIMER SUMMEN AV EN LÆRERS LESEPLIKT OG TVUNGEN FRITID
SOM FØLGER AV DE LÆREGRUPPERINGER LÆREREN INNGÅR I.
2. MAKSIMER MULIGHETENE FOR EN SIDEFORSKYVING AV
LÆRERLAGENE.
Vi kan ofte gi et kvantitativt mål for tvungen fritid, mens sideforskyving bør oppfattes som et
mer kvalitativt begrep. I praksis kan dette til dels omformes til disse regler.
• Regel 1: Et lærerlag bør være i samsvar med (dvs. ren delmengde eller
uavhengig av) enhver større lærergruppering.
• Regel 2: Lærerlag av samme størrelse bør være uavhengige.
• Regel 3: Antall ulike lærerlag bør være et minimum.
Rekkefølgen av reglene ovenfor er ofte den beste innbyrdes prioritering, men de neste avsnitt
vil vise dette ikke gjelder uten unntak.
1.4.1.5 Lærergrupperinger i relasjon til tidsrammen
Det kan ofte være nødvendig å kombinere prinsippene i fig. 1.4.3 og fig. 1.4.4. Anta:
1. Hver lærer har en lesplikt på 24 timer og tidsrammen er 30 timer.

31
2. Lærerlag med 3 lærere kan ikke undervise samtidig.
3. Hver lærer skal ha 9 timer i lærerlag med 3 lærere og 15 timer i lærerlag med 2
lærere.
Det er bare forutsetning 3 som forandrer modellen i fig 1.4.5 hvor L1 og L2 krevde 24
posisjoner, mens det nå kreves 18 posisjoner for disse lærerlag.
Hvis vi bare brukte læregrupperingene i fig 1.4.3, vil en prinsipiell plan kreve 33 posisjoner
(pga. tvungen fritid for lærer C og D), og hvis en bare bruker lærergrupperingene i fig. 1.4.4,
kan man ikke legge planen uten at man i visse posisjoner slår sammen ev av lærerne A , B
eller C med D, E eller F. Vi velger å slå sammen lærer C og D. Vi bruker dette lærerlag i 9
posisjoner. Planen kan da legges som vist i fig 1.4.7:
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
LÆRER 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L3 L5 L3
B L1 L4
C L5 L9
D L6 L8
E L7 L2 L7
F L8
Lærerlag L1 : A + B + C 9 pos.
” L2 : D + E + F 9 ”
” L3 : A + B 12 ”
” L4 : B + C 3 ”
” L5 : A + C 3 ”
” L6 : D + E 3 ”
” L7 : E + F 12 ”
” L8 : D + F 3 ”
” L9 : C + D 9 ”
Fig. 1.4.7
I figuren har hver lærer tvungen fritid i 3 posisjoner, og planen kan legges på 27 posisjoner.
Figuren er tydelig en kombinasjon av grupperingen i fig 1.4.3 og fig 1.4.4:
• Tidsrammen er 30 posisjoner, og i 18 posisjoner av disse vil lærerlag med 3 lærere og
2 lærere undervise samtidig. I disse 18 posisjoner følger om samsvar mellom lærerlag
av forskjellig størrelse (Regel 1)
• I de resterende posisjoner vil lærerne parvis undervise samtidig i uavhengige lærerlag,
og en følger regelen om å danne et minimum av ulike uavhengige lærerlag. (Regel 2
og 3).
Side forskyvingen i fig 1.4.7 er relativt bra, men siden L9 ikke er en delmengde av L1 eller L2
begrenses sideforskyvingen noe. Lærergrupperingene i ulike aktiviteter må vurderes i
relasjon til hvor stor del av undervisningsuken disse representerer for å kunne
minimere tvungen fritid.
1.4.1.6 Vekselvirkning mellom tvungen fritid og sideforskyving.
Vi gjør disse forutsetninger:
1. Lærerlagene består av 2 eller 3 lærere
Lærerlag med 3 lærere underviser til sammen i 18 timer (dvs. 54 lærertimer)
Lærerlag med 2 lærere underviser til sammen i 27 timer (dvs. 54 lærertimer)
2. 6 lærere i en fagseksjon har denne leseplikt:
Lærer A 24 timer
Lærer B 21 timer
Lærer C 18 timer
Lærer D 15 timer
Lærer E 15 timer
Lærer F 15 timer

32
________
108 timer
=======
3. Lærerlag med 3 lærere kan ikke legges til samme posisjon.
4. Hvis mulig skal timene for lærer C og D fordeles så jevnt som mulig på lærerlag med
2 og 3 lærere.
Følgende 3 figurer er eksempler på skjematiske planer ut fra disse forutsetninger:
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
LÆRER 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L3 L4 L5
B L1 L6
C L8 L7
D L3 L5
E L9 L2 L7
F L8
Lærerlag L1: A + B + C 9 pos
Lærerlag L2: D + E + F 6 pos
Lærerlag L3: A + B + D 3 pos.
Lærerlag L4: A + B 6 pos
Lærerlag L5: A + D 6 pos
Lærerlag L6: B + C 3 pos
Lærerlag L7: C + E 3 pos
Lærerlag L8: C + F 3 pos
Lærerlag L9: E + F 6 pos
Fig. 1.4.8
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
LÆRER 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L3 L4 L6
B L1 L5
C L6
D L7 L9 L3
E L8 L2
F L9
Lærerlag L1: A+B+C 9 pos
Lærerlag L2: D+E+F 6 pos
Lærerlag L3: A+B+D 3 pos
Lærerlag L4: A+B 6pos
Lærerlag L5: B+C 3 pos
Lærerlag L6: A+C 6 pos
Lærerlag L7: D+E 3 pos
Lærerlag L8: E+F 6 pos
Lærerlag L9: D+F 3 pos
Fig.1.4.9
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
LÆRER 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L3 L4
B L1
C L5 L4
D L6 L8
E L7 L2
F L8
Lærerlag L1: A+B+C 12 pos
Lærerlag L2: D+E+F 6 pos
Lærerlag L3: A+B 6 pos
Lærerlag L4: A+C 3 pos
Lærerlag L5: C+D 3 pos
Lærerlag L6: D+E 3 pos
Lærerlag L7: E+F 6 pos
Lærerlag L8: D+F 3 pos
Fig. 1.4.10
Kommentar:

33
Fig 1.4.8: Planen er lagt med et minimalt forbruk av posisjoner(24). Sideforskyvingen av
planen er meget dårlig. Dette skyldes at lærerlagene L3, L5 , L7 og L8 er i dårlig samsvar
med resten av lærerlagene i modellen (men de er innbyrdes i samsvar). Planen oppfyller
forutsetning 4. Fig 1.4.8 er en plan som er en følge av ønsket om å minimere tvungen fritid.
Fig 1.4.9: Når total tidsramme( 30) er betydelig større enn minimalt forbruk av posisjoner(24)
er det en god ide å bruke flere posisjoner hvis en kan få bedre sideforskyving: i fig 1.4.9 fører
for eksempel lærerlagene L4, L5 og L6 til at lærer B får tvungen fritid i 6 posisjoner, slik at
det minimale forbruk av posisjoner nå er 27. På den annen side er 3 av de 4 uheldige lærerlag
i fig 1.4.8 eliminert, og sideforskyvingen er nå vesentlig bedre. Denne plan oppfyller også
forutsetning 4. Det er god grunn til å anta at det er lettere å tilpasse fig 1.4.9 til en større
helhet enn fig. 1.4.8.
Fig 1.4.10: Her er det ikke tatt hensyn til forutsetning 4 (se på planen for lærer C). Planen
krever et minimum av posisjoner samtidig som sideforskyvingen er meget god. Bemerk at
lærerlagene i denne figur er analog med organiseringen i fig 1.4.5 og fig 1.4.7. Organisatorisk
er fig. 1.4.10 en atskillig bedre løsning enn de to foregående figurer.
1.4.1.7 Samsvarende gruppering for lærere med blandet fagkrets.
For lærere med en blandet fagkrets skal det nevnes en nyttig regel:
En danner vanligvis best samsvar mellom lærerlagene hvis lærere med samme blandede
fagkrets inngår i samme lærerlag. Hvis en av bestemte grunner ikke vil ha to lærere i samme
lærerlag i en fagseksjon, skal de heller ikke være i samme lærerlag i andre fagseksjoner.
Det kan dermed bli en motsetning mellom de lærergrupperinger som er mest ønskelig i en
fagseksjon, og de lærergrupperinger som er nødvendige for å danne en helhet av flere
fagseksjoner.
Vi gjør de samme forutsetninger som foregående punkt om lærerne i en fagseksjon, men
tilføyer en forutsetning til
5. Lærerne D, E og F inngår også i en annen fagseksjon hvor E og F er i samme lærerlag
mens D er i andre lærerlag. Alle disse andre lærerlag krever ett bestemt spesialrom,
slik at de ikke kan undervise i samme posisjon. Det kan også antas at lærerne, D, E og
F har 30 timer leseplikt hver i de to fagseksjoner.
For den fagseksjon vi arbeidet med i foregående avsnitt blir konsekvensen av forutsetning 5
denne:
Lærer D kan ikke inngå i lærerlag sammen med E og F, og disse to lærere må bestandig
undervise samtidig, d.v.s. de bør helst være i samme lærerlag.
Fig.1.4.11 viser en organisering som er i samsvar med dette:
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
LÆRER 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A L4 L7 L6
B L1 L2 L5
C L3 L6
D L2 L7
E L8 L3 L8
F
Lærerlag L1: A+ B +C 3 pos
Lærerlag L2: A + B + D 9 pos
Lærerlag L3: C + E + F 6 pos
Lærerlag L4: A + B 3 pos
Lærerlag L5: B + C 6 pos
Lærerlag L6: A + C 3 pos
Læererlag L7: A + D 6 pos
Lærerlag L8: E + F 9 pos
Fig 1.4.11

Kommentar:
34
Fig.1.4.11: Isolert sett er fig. 1.4.11 lite tilfredsstillende. Det kreves nå 30 posisjoner
sammenliknet med 24 i fig. 1.4.10. Sideforskyvningen er meget dårlig i fig. 1.4.11. Derimot
er organiseringen av lærerne D, E og F slik at en har et samsvar mellom de to fagseksjoner
hvor disse inngår.
Eksemplet foran er langt fra en teoretisk lek: I et bestemt skoleslag var organiseringen slik at
man slo sammen naturfaglige fag i blokker (matematikk, naturfag, biologi, fysikk, kjemi).
Man laget også en samfunnsfaglig blokk (samfunnsfag, historie, geografi, etc.). Dette passet
bra med fagkretsen til de fleste lærere. Det viste seg imidlertid at en del lærere hadde
kompetanse i for eksempel fagene biologi + geografi dvs. de skulle vekselvis inngå i begge
typer blokker og skapte betydelige organisatoriske problemer, så store at man ikke ønsket å
ansette lærere med en slik fagkrets. Fig 1.4.11 skisserer hvordan man kan omgå problemene
med slike kombinerte fagkretser.
1.4.1.8 Klassegrupperinger
Reglene for å gruppere klasser i arbeidsenheter er omtrent identiske med reglene for å
gruppere lærere i lærerlag. (for eksempel fig. 1.4.1 kunne like gjerne være et eksempel på en
god klassegruppering som på en god lærergruppering).
En viss forskjell får en p.g.a:
• En klasse inngår som regel ikke i mange ulike arbeidsenheter mens en lærer ofte
inngår i en rekke ulike lærerlag.
• En klasse har som regel tett plan, og en kan ikke tillate grupperinger som fører til
tvungen fritid.
pkt. 1 fører til at det blir enklere a finne en korrekt gruppering av klassene sammenliknet med
gruppering av lærere mens pkt. 2 fører til:
Ved sammensetning av klasser til arbeidsenheter må en mer konsekvent følge reglene for
samsvarende grupperinger.
En ideell organisering er at hver elev inngår i et hierarki av arbeidsenheter slik: Halvklasse,
helklasse, parvise klasser, fire klasser osv., og arbeidsenhetene på hvert nivå skal være
samsvarende. Når antall klasser i et årstrinn er et odde tall, klarer en ikke å gjennomføre dette
arrangementet fullstendig fordi en i visse aktiviteter ønsker parvis kopling av klasser. En må
ordne seg slik at årstrinnet er en blanding av 2 og 3 (eventuelt (2 + 2 + 1)) klasser som
arbeidsenhet. I de aktiviteter hvor en ønsker parvis kopling av klasser, får en gjøre spesielle
arrangementer for den tredje (overskytende) klassen. Det beste er at denne klasse er alene i
slike aktiviteter, men hvis en er tvunget til å slå sammen klasser fra ulike arbeidsenheter, bør
en ordne seg slik at en slår sammen parvis de «overskytende» klasser fra to arbeidsenheter
(disse kan eventuelt være i forskjellige årstrinn).
1.4.1.9 Klassegrupperinger som ikke er i samsvar
Fig 1.4.12 viser den enkleste form for dette:
8A 8B 8C 8D Kommentar
A1 A1 A2 A2 Arbeidsenheter i for eksempel engelsk
A3 A4 A3 A4 Arbeidsenheter i for eksempel gymnastikk
Fig. 1.4.12

35
De fire klassene i figuren kan aldri ha engelsk og gymnastikk samtidig på grunn av at
grupperingene ikke er i samsvar. En kan også si at klassegrupperingene fører til en
begrensning av sideforskyvningen, slik at en ikke kan ha samtidig undervisning i de to
aktiviteter.
I virkelige modeller finner en av og til eksempler på ytterst dårlig samsvar mellom
klassegrupperinger: Anta at valgfagene i et årstrinn er delt i to blokker og klassene er satt
sammen ut fra felles valgkombinasjoner for elevene. I gymnastikk har en slått sammen
parvise klasser fra ulike blokker p.g.a. ujevn fordeling av jenter og gutter i klassene. Det er
små muligheter for å kunne realisere en slik modell.
Eksemplet er ekstremt, og de fleste unngår dette. Legg merke til at i eksemplet ble planen
komplisert på grunn av vekselvirkning mellom bare to fagseksjoner. I en virkelig modell
setter en sammen mange fagseksjoner til en større helhet, og av undervisningsmessige grunner
kan en ønske forskjellig gruppering i ulike seksjoner. Hvis en delvis neglisjerer reglene for
samsvarende grupperinger, oppstår ofte liknende problemer som i eksemplet ovenfor.
1.4.1.10 Horisontale og vertikale bånd
Når klasser i samme årstrinn er en arbeidsenhet, betegnes dette horisontale band, mens klasser
fra forskjellige årstrinn i samme arbeidsenhet betegnes vertikale bånd. Skjematisk er dette vist
i fig. 1.4.13.
8A 8B 8C 8D Horisontale bånd:
9A 9B 9C 9D Klasser i samme årstrinn slås sammen
8A 8B 8C 8D Vertikale bånd:
9A 9B 9C 9D Klasser i flere årstrinn slås sammen
Fig. 1.4.13
Horisontale bånd er det mest vanlige, mens motivet for vertikale bånd kan være at en vil gi
elevene et mer differensiert valgtilbud uten å bruke for stor lærertetthet. Hver for seg er begge
grupperinger akseptable, men grupperingene er ikke i samsvar. Hvis en bruker begge i samme
skolemodell, vil det lett oppstå problemer, og en risikerer fullstendig kaos hvis hver klasse
inngår like mye i de to grupperingsformer.
1.4.1.12 Arbeidsenhetsstruktur
Fig. 1.4.14 viser skjematisk hvilke grupperinger som er aktuelle i skolen. Den potensielle fare
ved en slik organisering er hovedsaklig:
Parvise k/asser og tre og tre k/asser er ikke samsvarende arbeidsenheter.
9A 9B 9C 9D 9E 9F Kommmentar
A1 A1 A1 A1 A1 A1 Hele årstrinnet er en arbeidsenhet.
A1 A1 A1 A1 A1 A1
A1 A1 A1 A1 A1 A1
A2 A2 A2 A3 A3 A3 Tre og tre klasser danner en arbeidsenhet
A2 A2 A2 A3 A3 A3
A2 A2 A2 A3 A3 A3
A4 A4 A5 A5 A6 A6 Parvise klasser danner en arbeidsenhet
A4 A4 A5 A5 A6 A6
A4 A4 A5 A5 A6 A6
A7 A8 A9 A10 A11 A12 Den enkelte klasse er en arbeidsenhet
A7 A8 A9 A10 A11 A12
Fig 1.4.14
! fig. 1.4.14 betyr dette at arbeidsenheten som består av C + D-klassen ikke kan legges til
samme posisjoner som større arbeidsenheter i samme årstrinn. Parvise klasser som
arbeidsenhet er typisk for organiseringen av praktiske fag. Hensynet til spesialrom eller fag-

36
og timefordelingen for lærerne fører ofte til at denne undervisning må foregå i forskjellige
posisjoner. I fig. 1.4.14 antar en at alle parvise klasser i samme årstrinn må legges til ulike
posisjoner. (NB: Denne forutsetning er ikke realistisk for alle skoleslag). Fø1gen blir:
:
C + D-klassene som arbeidsenhet må legges til de posisjoner hvgr A-, B-, E- og F-klassene
har ren klasseundervisning.
Dette fører til disse tekniske problemer:
• Organiseringen kan kreve flere posisjoner enn total tidsramme. (Problemstillingen i
fig. 1.4.14 er identisk med de problemer som fulgte av lærergrupperingene i fig. 1.4.3
hvor en påpekte at lærer C eller D kunne få tvungen fritid).
• Klasseundervisningen på samme årstrinn må ofte organiseres slik at samme lærer har
flere klasser. Det kan vise seg at fag- og timefordelingen ikke tillater at 4 klasser kan
ha klasseundervisning samtidig i mange posisjoner.
• Det kan vise seg at det er for få timer med ren klasseundervisning som kan legges
samtidig med undervisning i parvise klasser (eller eventuelt at periodeinndelingen i
disse fag ikke er i samsvar).
Disse momenter vil sannsynligvis få en sterk innflytelse på den fremtidige utforming av
skolen. I dag er det først og fremst pkt. 1 ovenfor som gir merkbare problemer i grunnskolen,
mens pkt. 2 og 3 er av underordnet betydning. Årsaken er at relativt mange fag i grunnskolen
fremdeles er organisert som rene klassefag.
Gruppering av klasser til arbeidsenheter i ulike fagseksjoner gjøres hovedsakelig ut fra disse
vurderinger:
• I Undervisningsmessige hensyn: En ønsker større lærertetthet og bedre differensiering
i flere fag. En ønsker å undervise i små arbeidsenheter.
• II Ressursmessige hensyn: En vil få en bedre utnyttelse av rammetimetallet ved å
organisere differensiert undervisning i flere fag ved hjelp av større arbeidsenheter.
Samtidig kan romressursene tvinge en til å bruke mindre arbeidsenheter i andre fag.
Motsetningen mellom disse synspunkt vil i praksis start sett dreie seg om en skal bruke 2 eller
3 klasser som arbeidsenhet i en fagseksjon.
Fig 1.4.14 viser et utsnitt av en meget stram organisering, og vi antar at hver rad i figuren
tilsvarer en posisjon i timeplanen dvs. hver klasse har to posisjoner med klassefag og 3
posisjoner med parvise klasser. De sistnevnte antar vi ikke kan plasseres samtidig pga. for
eksempel felles lærer eller rom. Når 9CD undervises som en parvis klasse må 9A, 9B, 9C og
9D ha vanlig klasseundervisning. Hvis k!asseplanene skal være tette (dvs. alle klasser skal ha
undervisning i alle posisjoner i planen), er dette umulig fordi klasseundervisning er bare 2
posisjoner mens parvis undervisning er 3 posisjoner i 9CD.
Anta derimot at det også er 3 posisjoner klasseundervisning i fig. 1.4.14. Nå er planen
teoretisk løsbar, men dette forutsetter at 9A, 9B, 9E og 9F har forskjellig lærer i
klasseundervisningen (siden disse klasser skal ha dette samtidig). Det kan bli vanskelig å få
fagfordelingen for lærerne i samsvar med dette kravet. Hvis skolen har rene faglærere i de fag
som undervises som klasseundervisning, blir det omtrent umulig å finne en akseptabel
fagfordeling.
Fig 1.4.14 viser en ekstrem situasjon som kanskje ikke er helt typisk for skolen i dag. I den
senere tid har en god del skoler forlatt det tradisjonelle klassebegrep og omgruppert en større
elevgruppe (2- 4 klasser) til undervisningsgrupper hvis størrelse kan veksle en god del. Vi er
da direkte over i de problemer som kan følge av manglende samsvar i fig.1.4.14. I praksis må
man jo finne en løsning på dette, men man bør likevel vie figuren oppmerksomhet fordi den

37
viser faren ved for krevende undervisningsmodeller. Når de gjelder klassegrupperingene, bør
mann konsekvent fø1ge reglene for samsvarende grupperinger.
1.4.1.13 Vekselvirkning mellom lærer- og klassegrupperinger
Prinsipielt kan en betrakte disse to ressurstyper som en enhet og formulere et mer generelt
samsvarsprinsipp. Det fører for langt å foreta en teoretisk analyse, men her skal vi nevne en
del relativt oversiktlige og viktige prinsipper. Det er nevnt at fig.. 1.4.1 er en ideell
organisering av både lærerlag og arbeidsenheter, Selv om en isolert bruker denne modell for
begge ressurstyper, kan fag- og timefordelingen (d.v.s. tilordning av lærerlag til
arbeidsenheter) 1ett gi tekniske problemer. Dette kan forklares ved hjelp av fig. 1.4.15:
I1 I2 I3 I4 I5 I6 I7 I8
Arbeidsenhet A1:
8A + 8B
Arbeidsenhet A2:
9A + 9B
Arbeidsenhet A3:
10A + 10B
Fig 1.4.15
Figuren viser 3 arbeidsenheter i en skole. Tidsrammen er inndelt i 8 like intervall I1, I2—I8.
Svarte posisjoner viser hvor en her sammenslått undervisning med to (eller flere) klasser som
arbeidsenhet, mens blanke felt viser posisjoner hvor den enkelte klasse har
klasseundervisning. Figuren viser de 8 muligheter en har for hvilken undervisning som kan
forekomme samtidig. I en virkelig timeplan vil selvsagt ikke de 8 intervall være like store og
visse muligheter trenger ikke å forekomme i det hele tatt. Dette forandrer ikke
hovedprinsippet i fø1gende regler:
Regel 1
En lærer skal for eksempel hovedsaklig ha ren klasseundervisning, og en vil vite hvilke
klasser han bør ha når planen skjematisk er som i fig. 1.4.15. Anta først at timene for læreren
fordeles mellom klassene 8A og 8B i arbeidsenhet A1. Læreren må da ha all sin undervisning
i intervallene I5 + I6 + I7 + I8, og læreren kan ikke undervise flere timer enn summen av
posisjoner i disse intervall.
Anta derimot at timene for læreren fordeles mellom klasse 8A og 9A. I tillegg til de fire
intervall ovenfor kan læreren også bruke I3 + I4.
Hvis timene for læreren fordeles mellom klassene 8A, 9A og 10A kan alle intervall brukes
med unntak av I1, og en får flere plasseringsmuligheter for timene. En bemerker:
Regel 1:
Lærere som har ren klasseundervisning bør undervise i flest mulig forskjellige
arbeidsenheter.
En ikke uvanlig situasjon er følgende: Et gymnas har en nyansatt lærer. Første året får han
ansvaret for et antall klasser i første årstrinn. Dette går bra og kanskje neste året også hvor han
har andre årstrinn, mens tredje året raser hans plan fullstendig sammen og man har ikke nok
posisjoner til å legge ut klassefag i årstrinn 3 fordi disse fagene får så mye tvungen fritid pga
av alle blokkfagene man har i dette årstrinn. Se også regel 5
Regel 2

38
Timeplanen for en styres i starten av den innbyrdes plassering av valgfag og praktiske fag
(dvs. blokkfagene).. Dette styrer i sin tur plassering av sammenslått undervisning i for
eksempel skriftlige fag. I den avsluttende fase av planen legger en ut klassefag. En finner ofte
karakteristiske ”mønstre” i den partielle plan man har lagt, slik at klasser i samme
arbeidsenhet krever lærere med samme fagkrets i samme posisjoner (f .eks. at klassene må ha
naturfag eller samfunnsfag samtidig). Følgen blir:
Regel 2:
Lærerne bør fortrinnsvis ha klasseundervisning for bare en klasse i samme arbeidsenhet.
(Regel 2 er det samme som regel 1 sagt på en annen måte. I en stram modell som fig. 1.4.14
ser en klart nødvendigheten av at en lærer bare har klassefag i en klasse i samme
arbeidsenhet).
Regel 3
Anta at en lærer deltar i sammenslått undervisning i arbeidsenhetene A1 og A2 i fig. 1.4.15.
Denne undervisning må foregå i intervallene I1, I2, --- I6. Hvis den samme lærer også har en
del klasseundervisning i 10A, må denne hovedsaklig legges til intervall I8, og en vil ofte ha
for få posisjoner for denne undervisning. Situasjonen ville bli langt bedre hvis læreren hadde
klasseundervisning i f.eks. 8A i stedet for 10A. Da kan en bruke både intervall I7 + I8 for
denne undervisning.
Det beste ville imidlertid være om en kunne fordele klasseundervisningen jevnt mellom for
eksempel klassene 8 A og 9A. Da kunne en plassere denne jevnt i intervallene I3,Ii4 --- I8, og
fa en større fleksibilitet (d.v.s. sideforskyvning) for legging av planen. En får denne regel:
Regel 3:
a. En lærer bør ha mest mulig klasseundervisning i de klasser hvor han også deltar i
sammenslått undervisning.
b. Samtidig bør læreren undervise færrest mulig forskjellige klasser i samme arbeidsenhet.
(Det er delvis selvmotsigelse mellom de to deler av denne regel, og dette merker en særlig i
modeller med blandede lærerlag ).
Regel 4
Kvalitativt kan en si at sideforskyvningen i fig. 1.4.15 er god hvis det finnes et stort antall
prinsipielle 1øsninger med forskjellige lengde av de ulike intervall i figuren. Det er primært
lærere som har kombinerte poster (d.v.s. de har sammenslått undervisning i flere fag) som
begrenser mulighetene for sideforskyvning. Vi får denne regel:
Regel 4:
Lærere som inngår i flere fagseksjoner bør undervise i færrest mulig forskjellige
arbeidsenheter.
Regel 5
Alle klasser på samme årstrinn har som regel valgfag i samme posisjoner. Valgfagene for
forskjellige årstrinn legges som regel til forskjellige posisjoner. Hvis en lærer som bare
underviser i obligatoriske fag, får all sin undervisning på samme årstrinn, vil det være et antall
posisjoner hvor læreren får tvungen fritid på grunn av valgfagene. En får denne regel:
Regel 5:
Hvis en lærer skal undervise flere arbeidsenheter (enten sammenslått undervisning eller
ren klasseundervisning), bør han ha undervisning i arbeidsenheter på forskjellige årstrinn.

39
Reglene ovenfor kan fortone seg som selvfølgeligheter med begrenset verdi for konkrete
problemer. Erfaring viser imidlertid at mange neglisjerer eller mister oversikten over fø1gene
av fag- og timefordeling for litt kompliserte modeller. Mye bryderi kan unngås hvis en tar
bedre hensyn til disse regler.
1.4.1.14 Romgrupperinger
Her finner man samme regler for samsvarende gruppering som for lærere og spesiell omtale
er overflødig. Dette avsnitt begrenser seg til en summarisk omtale av hvordan romressursene
påvirker organiseringen av skolen. Rommene i en skole kan grovt sett deles i to typer:
1. Spesialrom uten alternativer (for eksempel gymnastikksaler, heimkunnskapsrom og
lignende.).
2. Rom med alternativer. (Det mest vanlige er ordinære klasserom men også for spesialrom
aksepterer man visse tilfeller alternativer, f.eks. alternativer for fagrom i boklige fag,
formingsrom,musikkrom og lignende)
Grupperingsprinsippene blir diffuse når et rom har alternativer. Fø1gende kommentarer
gjelder primært rene spesialrom.
Det vil ofte være nødvendig med romgrupperinger som ikke er i samsvar, analogt med fig.
1.4.2. Anta for eksempel:
1.. En skole har en gymnastikksal, som skal brukes i alle timer i uken.
2. Gymnastikk parallellkoples med musikk i visse årstrinn, mens gymnastikk parallellkoples
med naturfag i andre årstrinn.
Hvis naturfagrommet og musikkrommet brukes til andre aktiviteter i samme posisjon, taper en
denne posisjon for gymnastikkundervisning. En må organisere skolen slik at naturfag og
musikk ikke undervises samtidig. Selv om dette er mulig, har man naturligvis begrenset
sideforskyvningen av planen.
Vekselvirkning mellom romgruppering og lærergruppering fører ofte til redusert
romutnyttelse. Anta for eksempel: Undervisningen i et spesialrom fordeles mellom to lærere.
Disse to lærere bør ikke inngå i samme lærerlag i andre aktiviteter. En realistisk
problemstilling er f.eks.: En skole med en gymnastikksal fordeler all gymnastikk mellom to
lærere som samtidig underviser i engelsk. Hvis disse lærere inngår i samme lærerlag i
engelsk, vil en ikke kunne benytte gymnastikksalen når lærerne underviser i engelsk.
Et typisk fenomen i grunnskolen er: En skole er tilsynelatende godt utstyrt med naturfagrom,
slik at disse ikke er fullt utnyttet over uken som helhet. Likevel mangler en naturfagrom i
visse timer. Grunnen er at lærerne som underviser naturfag som regel også underviser i
matematikk. I dette faget har en vanligvis sammenslått undervisning som har lærerlag med
flere lærere. Når et lærerlag underviser i matematikk, vil naturfagrommene ofte være ledige,
mens en får en sterk konsentrasjon av naturfag i andre posisjoner. En kan delvis omgå
problemet ved korrekte lærergrupperinger og mindre arbeidsenheter i matematikk.
En skole kan ha spesialrom som en ønsker å nytte maksimalt. Anta for eksempel: Skolen har
en gymnastikksal for helklasse og en svømmehall for halvklasse. En ønsker å organisere
undervisningen slik at alle elevene kan bruke begge rommene.
Begrensede romressurser fører til at fagene parallellkoples på spesielle måter, og det er stor
sannsynlighet for at en får lærer -, klasse- eller romgrupperinger som ikke er i samsvar. Selv
om man finner en 1øsning, kan sideforskyvningen bli dårlig.

40
I halvåpne skoler finner man ofte et litt spesielt problem: En ønsker å bruke skolelandskapet
til bestemte fag som undervises i større arbeidsenheter. Dette krav er ofte jevngodt med å
forlange at aktiviteter som ellers ikke har felles ressurser (lærere og elever) må plasseres i
forskjellige posisjoner. Dette fører igjen til dårlig sideforskyvning, og organiseringen kan bli
stram.
Noen skoler organiseres slik at visse faglærere er de eneste som bruker visse spesialrom. I
slike tilfeller kan en selvsagt betrakte læreren og det tilhørende rom som en enhet. I andre
tilfeller er situasjonen slik at flere lærere har noe av sin undervisning i ett bestemt spesialrom.
Uansett hvordan en fordeler lærerne på arbeidsenheter (klasser) i denne undervisning, må
likevel all undervisning legges til forskjellige posisjoner: Det kan være av underordnet
betydning hvilken klasse den enkelte lærer underviser. (Dette er ofte tilfellet for praktiske
fag). For å lette oversikten over prinsipiell organisering av skolen bør en opprette en symbolsk
lærerpost som har all undervisning i spesialrommet. I en senere fase av timeplanleggingen
bestemmer en hvilken lærer som passer best i ulike klasser som et resultat av hvordan resten
av aktivitetene er plassert.
1.4.1.15 Periodelengden og tidsrammen
Skoleuken er inndelt i undervisningsdager med et antall undervisningstimer pr. dag. Dagen er
delt i et antall perioder med visse lengre avbrudd i undervisningen (f.eks. langfrikvarter).
Fagene undervises som enkeltimer, dobbeltimer, trippeltimer og lignende. En forlanger ofte at
en ikke vil ha store avbrudd av en lengre sammenhengende undervisningsperiode (for
eksempel at dobbeltimer ikke skal legges over langfrikvarteret).
Organiseringen av en skole krever at en skaper et samsvar mellom periodelengden av ulike
fag og tidsrammens inndeling i sammenhengende undervisningsperioder. En kan påvise et
analogt samsvarsprinsipp for dette som for ressursgrupperinger. Det fører for langt å gjøre
dette på det teoretiske plan. Vi skal bare omtale noen få tilfeller av dårlig samsvar mellom
periodelengde og tidsramme:
Anta at tidsrammen er 5 dager a 6 timer, og at langfrikvarteret er etter 3. time. Hvis et
spesialrom brukes bare til undervisning i dobbeltimer som ikke kan legges over
langfrikvarteret, kan en dermed ikke bruke rommet til mer enn to dobbeltimer pr. dag, slik at
en maksimalt kan bruke rommet i 20 posisjoner mens tidsrammen er 30 posisjoner. Hvis
langfrikvarteret legges etter 2. eller 4. time, vil en naturligvis kunne bruke alle posisjoner.
(Hvis antall undervisningstimer pr. dag er 7, vil en tape en posisjon hver dag når et rom bare
brukes til dobbeltimer).
Tidsrammen er fremdeles 5 dager a 6 timer. Anta at et rom brukes til en blanding av
dobbeltimer og trippeltimer, og del ikke er restriksjoner når det gjelder å legge fag over
langfrikvarteret. Andre forhold i modellen kan kreve at en dobbeltime og en trippeltime
legges til samme dag slik at en taper en posisjon denne dag. (Situasjonen er typisk for
formingsrommene i grunnskolen: Visse årstrinn har ofte forming som trippeltimer mens andre
årstrinn har forming som dobbeltimer).
Tidsrammen er som tidligere. Ett spesialrom skal bare brukes til trippeltimer, og en har
klasseundervisning i dette rommet. De samme klasser danner arbeidsenheter som undervises
samtidig i andre fag. Denne undervisning skal fortrinnsvis være enkeltimer, men siden det
nevnte spesialrom allerede har brukt et antall halve og hele dager vil det ofte være nødvendig
med dobbeltimer i fag hvor en egentlig ønsker to enkeltimer. (Situasjonen er typisk for trinn 9
i grunnskolen: Heimkunnskap undervises som trippeltime og en klasse er arbeidsenheten i
dette faget. Samtidig danner klassene i trinn 9 større arbeidsenheter i fag som norsk, engelsk
og matematikk. En får ofte sterk konsentrasjon av disse fag på bestemte dager).

1.4.2 KLARERINGSTEKNIKK
Vi skal omtale noen regler for hvordan man rent teknisk legger en timeplan.
Problemkomplekset er for omfattende til at det egner seg for generell omtale. Følgende
fremstilling kan betraktes som en generalisering av erfaringsregler. De grunnprinsipper vi
omtaler, kan tilpasses alle former for skoleorganisering, men hver skolestruktur krever
egentlig særskilt behandling.
41
Utgangspunkt for analysen er dette:
• En har valgt organiseringsmodell og definert aktivitetene for skolen (d.v.s. gruppert
lærere, klasser og rom til større enheter).
• En har lagt en plan for de mest kritiske aktiviteter slik at en har en ramme for resten av
planen. (For grunnskolen vil dette være en plan for valgfagene og obligatorisk
undervisning i praktiske fag. For gymnaser vil det være blokkfagene i de øverste
årstrinn.).
• En vil vite hvordan resten av aktivitetene lettest kan tilpasses den ramme en
(foreløpig) har fastlagt.
Man ønsker retningslinjer for det siste punkt ovenfor, og den teknikk vi omtaler betegner vi
klarering
1.4.2.1 Prinsippet for klarering
Anta at ressursgruppe X (for eksempel en arbeidsenhet) inngår i samme aktiviteter som
ressursgruppe Y (for eksempel ett lærerlag) i et stort antall posisjoner. I en delvis ferdig plan
har en disse muligheter for bruk av ulike posisjoner:
Ressursgruppe X
Ressursgruppe Y
1 2 3 4 5 6 7 8 9
Fig. 4.1.16
(Blanke felt betyr at hele ressursgruppen er ledig i denne posisjon) (Grå felt betyr at
ressursgruppen er delvis brukt i denne posisjon) (Svarte felt betyr at hele ressursgruppen er
brukt i denne posisjon)
En vet at et stort antall posisjoner i den partielle plan skal være som posisjon 1 i fig. 4.1.16.
Dette betyr at aktiviteter hvor ressursgruppe Y inngår uten X bør legges pr. omgående til
posisjoner som 7 eller 8 i fig. 4.1.16. Tilsvarende bør aktiviteter hvor X inngår uten Y legges
til posisjon 3 eller 6. I posisjon 2, 4 og 5 kan en ha en viss kopling mellom X og Y. Dette
viser teoretisk hvordan klareringen bør gjøres. Tit slutt vil man få et antall posisjoner hvor X
og Y kan inngå i samme aktivitet, uavhengig av andre faktorer i planen.
En relativt generell formulering av dette prinsipp er:
Anta:
• EN HAR STERK VEKSELVIRKNING MELLOM PLASSERING AV
AKTIVITETER HVOR TO (ELLER FLERE) BESTEMTE RESSURSER
(ELLER RESSURSGRUPPER) INNGÅR.
• I TIDLIGERE FASER AV ORGANISERINGEN ER DISSE RESSURSER
ALLEREDE BRUKT I VISSE POSISJONER.
Sannsynligheten for å lage en fullstendig plan for disse ressurser er størst hvis:

42
• EN PASSER PÅ Å LEGGE FLEST MULIG NYE AKTIVITETER MED DISSE
RESSURSER TIL POSISJONER HVOR EN ELLER EN DEL AV
RESSURSENE ALLEREDE ER BRUKT.
• AV DE POSISJONER SOM ALLEREDE ER BRUKT, PRIORITERER EN Å
BRUKE POSISJONER HVOR ET HELT ÅRSTRINN ALLEREDE HAR FÅTT
UNDERVISNING (FOR EKSEMPEL I VALGFAG) ELLER POSISJONER
HVOR EN RESSURS ER MYE BRUKT PÅ SAMME DAG.
(De først nevnte posisjoner kan bare brukes for en mindre delmengde av uplasserte aktiviteter,
og de bør brukes pr. omgående for å redusere tvungen fritid. De sistnevnte posisjoner bør
brukes pr omgående fordi det ellers kan bli vanskelig å plassere aktiviteter som skal fordeles
jevnt over flere ukedager).
1.4.2.2 Eksempel 1: Klarering av lærere som bruker samme spesialrom
Fig. 1.4.17. viser utsnitt av en partiell plan for 6 arbeidsenheter og to lærere P og Q. Disse to
lærere er de eneste som underviser i et spesialrom (for eksempel gymnastikksal), og de bruker
ikke dette rom samtidig. (Dette har en allerede tatt hensyn til i tidligere faser av timeplanen
fordi P og Q har lite annen undervisning samtidig). Både P og Q har disse uplasserte
aktiviteter i spesialrommet:
2 timer i A 1, A2, A5 og A6 8 timer
3 timer i A3 og A4 6 timer
-----------
14 timer dvs. totalt 28 timer
=======
I hver arbeidsenhet er aktivitetene enkeltimer. P og Q er i forskjellige aktiviteter, slik at denne
undervisning krever 28 posisjoner. P og Q er i samme aktiviteter i 2 posisjoner i fig 1.4.17 og
tidsrammen er 30 posisjoner,slik at det skulle være mulig å legge ut disse 28 posisjoner.
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
A1
7AB
A2
7CD
A3
8AB
A4
8CD
A5
9AB
A6
9CD
P
Q
Fig. 1.4.17
Klareringsteknikken gjør det mulig å fø1ge en skrittvis arbeidsgang, med et minimum av
tilfeldigheter:
1. Årstrinn 9 (A5 + A6) er fullstendig plassert i 10 posisjoner (mandag 4-5-6, tirsdag 1-
2, onsdag 1-3, torsdag 2, og fredag 1}. Både P og Q er opptatt i onsdag 1-2. I de
resterende 8 posisjoner er også P opptatt. Q må bruke disse posisjoner i A 1, A2, A3
eller A4. Q har 10 timer i disse arbeidsenheter, og 8 av disse timene plasseres nå
(vilkårlig) i de 8 nevnte posisjoner

43
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
7AB Q
7CD Q Q
8AB Q Q Q
8CD Q Q
9AB
9CD
P
Q A
1
A
2
A
4
A
3
A
4
A
2
Fig 1.4.18
2. Lærer Q er opptatt i 5 posisjoner torsdag. P må bruke disse posisjoner. P underviser i 6
arbeidsenheter og 5 (vilkårlige) av disse plasseres på torsdag.
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
7AB Q P
7CD Q Q P
8AB Q Q Q
8CD Q Q P
9AB P
9CD P
P 5 2 4 6 1
Q 1 2 4 3 4 2 3 3
Fig 1.4.19
3. P må få de posisjoner hvor Q har annen undervisning.
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
7AB Q P P
7CD Q P Q P
8AB Q P Q Q
8CD Q Q P P
9AB P P
9CD P
P
P 2 3 6 5 2 4 6 1 1 4 5
Q 1 2 4 3 4 2 3 3
Fig. 1.4.20
4. Både P og Q er nå ledige i de resterende posisjoner, og resten av aktivitetene kan lett
legges ut.
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
7AB Q Q P P
7CD Q P Q P
8AB P Q P P Q Q
8CD Q Q P Q P P
9AB Q P P Q
9CD Q P P Q
P 3 2 3 6 4 3 5 2 4 6 1 1 4 5
Q 5 6 1 2 4 3 4 2 1 4 3 3 6 6
Fig 1.4.21
A
3
A
3

44
Fig. 1.4.21 er ett eksempel på en plan for disse fag. (Rekkene for arbeidsenhetene viser hvor P
eller Q underviser, mens rekkene for lærerne viser hvilken arbeidsenhet som blir undervist..
Det er flere 1øsninger for denne plan, men alle 1øsninger har felles den klarering som ble
nevnt. En mer tilfeldig plassering fører lett til at en kjører seg fast.
1.4.2.3 Eksempel 2: Klarering av arbeidsenheter og lærerlag
Klareringsteknikken er viktig når skolen organiseres med blandede lærerlag, og vi vil vise et
eksempel på dette:
Fig. 1.4.22.viser usnitt av time/fag fordelingen for 2 arbeidsenheter i en for eksempel 4-
parallellig skole:
Arbeidsenhet Klasser 1 (4) 2 (4) 3 (4) Kl (1) Kr(2) Sa(2) Na( 3,2)
A2 7C M2 E2 N2 M2 E2 E2 M2
7D N2 M2 E2 N2 E2 N2 N2
E2 N2 M2
A5 9A M5 E5 N5 N5 E2 N5 M5
9B N5 M5 E5 E5 E2 E5 M5
E5 N5 N2
Fig. 1.4.22
Arbeidsenhet A2 (7C og 7D) får undervisning i boklige fag av lærerlaget L2 (N2, E2 og M2).
Tilsvarende får arbeidsenheten A5 (9A og 98) undervisning av lærerlaget L5 (N5, E5 og M5).
I dette eksemplet forutsettes det at noen av lærerne i L2 også må undervise i A5 for at de skal
få full post.
Rekkene i figuren representerer klasser (arbeidsenheter) mens kolonnene representerer
aktiviteter (fag). De tre første kolonner er kalt 1, 2 og 3. Disse tre aktiviteter er en integrering
av skriftlige fag (norsk, engelsk og matematikk) og eventuelt andre boklige fag (for eksempel
samfunnsfag og naturfag). Vi omtaler ikke den interne organisering av aktivitetene (dvs..
hvilke fag som skal undervises i de ulike grupper time for time.). For vårt formål er det
tilstrekkelig å vite hvilke lærere som inngår i aktivitetene, og dette står i samme kolonne. (For
eksempel i aktivitet 1 for A5 inngår M5, N5 og E5, mens i aktivitet 3 inngår N5, E5 og N2.)
Til høyre i figuren står de fag hvor klassene har ren klasseundervisning:
Kl: Klassens time Sf: Samfunnsfag Kr: Kristendomskunnskap Na: Naturfag
For hver klasse er det vist hvilken lærer som underviser de ulike fag. Vi forutsetter dette
timetallet:
Aktivitet 1: 4 timer
Aktivitet 2: 4 timer
Aktivitet 3: 4 timer
Aktivitet Kl: 1 time
Aktivitet Kr: 2 timer
Aktivitet Sf: 2 timer
Aktivitet Na: 3 timer for A2 og 2 t for A5
I tilfeller hvor lærerne underviser utenom egen arbeidsenhet, er dette uhevet med rødt i
figuren.
Fig. 1.4.23 viser svarte felt hvor praktiske fag og valgfag for arbeidsenhetene er plassert, og
tilsvarende viser svarte felt for lærerne hvor disse inngår i praktiske fag og valgfag. (De seks
lærere har i eksemplet disse timetall:
..
N2: 22 t E2: 22 t M2: 22 t
N5: 22 t E5: 22 t M5: 12 t
d.v.s. fem av lærerne har tilnærmet full post..

A2
7C
A2
7D
L2
N2
L2
E2
L2
M2
A5
9A
A5
9B
L5
N5
L5
E5
L5
M5
45
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
Fig 1.4.23
Fra forutsetningene har en 4 former for vekselvirkning mellom ulike ressursgrupper:
1. Vekselvirkning mellom praktiske fag og valgfag i A2 og A5.
2. Vekselvirkning mellom arbeidsenhet A2 og lærerlag L2.
3. Vekselvirkning mellom arbeidsenhet A5 og lærerlag L5.
4. Vekselvirkning mellom lærerlag L2 og L5 siden lærere fra begge lærerlag underviser i A5.
Vi gir ikke nærmere omtale av hvordan praktiske fag og valgfag er plassert (dvs. fig 1.4.23).
Vi vil bare påpeke at fig. 1.4.23 ikke er en tilfeldig plassering. Man har tatt hensyn til at det er
sterk vekselvirkning mellom L2 og L5.
Fig.1.4.24. viser starten av en klarering av A2 og L2:
A2
7C
A2
7D
L2
N2
L2
E2
L2
M2
A5
9A
A5
9B
L5
N5
L5
E5
L5
M5
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
S K
S
K
F R
F
R
S K
N
N
F R
A
A
7
7
7
D
D
D
7 7 7
7
7
C D C
C
C
Fig 1.4.24
Lærer M2 er i 6 posisjoner opptatt i valgfag og praktiske fag. A2 er delvis klarert mot L2 i
disse posisjoner, men resten av undervisning her må gis av lærerne N2 og E2. 7C må møte E2
i akkurat de 4 posisjoner som er vist. Det er litt større frihet for plassering av resten av
undervisningen i disse 6 posisjoner.
7C har fått praktisk undervisning alene de tre første posisjoner på torsdag. 7D må få
klasseundervisning i boklige fag her. Tilsvarende må 7C få klasseundervisning de tre siste

46
posisjoner fredag. Fagene som plasseres, er en direkte fø1ge av de plasseringer som ble gjort i
fig. 1.4.24. Fig. 1.4.25 viser den fortsatte klarering av A2 og L2.
A2
7C
A2
7D
L2
N2
L2
E2
L2
M2
A5
9A
A5
9B
L5
N5
L5
E5
L5
M5
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
S K
S
K
N N K
F R
F
R
A A L
S K
N
N S K
N
F R
A
A F R
A
7
7
7 7
7
D
D
D D
D
7 7 7
7
7
7
C D C
C
D
C
Fig 1.4.25
En har (for øyeblikket) fullstendig klarering av A2 i forhold til L2, fordi 7C og 7D har fått sin
undervisning i samme posisjoner, og ingen lærer i L2 har undervisning når A2 er ledig. A2
skal i tillegg undervises i 13 timer; og i 12 av disse timene skal A2 og L2 ha sammenslått
undervisning. Fig. 1.4.25 gjør det mulig å legge ut dette.
A2
7C
A2
7D
L2
N2
L2
E2
L2
M2
A5
9A
A5
9B
L5
N5
L5
E5
L5
M5
1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6
S K
S
N
K
N N K
F R
F
A
R
A A L
S K
N
K
N S K
N
F R
A
L
A F R
A
7
7
7 A A 7 7 A
7
A
D
D
D 5 5 D D 5
D
5
7 7 7 9 7
9
7 9
7
9
C D C A C
B
D B
C
A
7
7 7 7
C
C C C
K
N 3 3 3 N
K 3
R
A
A
R
N
K 3 3 3 K
N 3
A
R
R
A
A A
A
A
5 5
5
5
A A
A
A
5 5
5
5
9
9
9
9
B
A
A
B
Fig 1.4.26
Fig 1.4.26 viser klarering av A5, L5 og L2 og en fullstendig klarering av vår modell. Vi tar
det skrittvis:
• De tre kritiske posisjoner er: Tirsdag posisjon 1, onsdag posisjon 3 og fredag posisjon
4. I disse posisjoner er A5 ledig mens bade N5 og E5 er opptatt. Fø1gelig må E2 og
M5 undervise A5 i disse posisjoner, og en mulighet er vist i figuren (Se grønnfarge i
figuren). På tirsdag og fredag er A2 allerede opptatt i de nevnte posisjoner, mens A2 er
ledig i posisjon 4 på onsdag. Siden E2 underviser 9B her, må 7C og 7D få
klasseundervisning med M2 og N2 i denne posisjon. Det er nå 12 ledige posisjoner for
plassering av 12 timer sammenslått undervisning i A2.
• N2 skal ha 4 timer i aktivitet 3 for A5, og E2 har fremdeles 1 time i 9B som ikke er
plassert. Disse 5 timer må foregå i posisjoner hvor A2 allerede har fått undervisning
7
C
7
C
7
C

47
og fig.1.4.26 viser en 1øsning.(Se blåfarge i figuren) Bemerk at de 4 timene i aktivitet
3 må plasseres på 3 dager.
• En har nå fullstendig klarering av den vekselvirkning som ble omtalt ovenfor. I de
posisjoner som ennå ikke er brukt i fig. 1.4.26 kan det enkelte lærerlag fritt organisere
sin undervisning innen sin arbeidsenhet (Se blanke gule pos for A2 og blanke rosa pos
for A5). Selv om fagfordelingen i fig. 1.4.22 har få koplinger mellom arbeidsenhetene,
har en små muligheter for å fravike den klarering som er vist.
1.4.3. AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Jeg kunne brodert videre på de teknikker jeg har vist i de foregående avsnitt og laget de
nydeligste skrivebordskonstruksjoner for timeplaner. Jeg overlater dette til leseren. Jeg vil
bare kort kommentere en del skoleorganiseringer av nyere dato. Disse har tilsynelatende
fjernet alle de timeplanrestriksjoner jeg har påpekt, i og med at man kan overlate til det
enkelte lærerlag å legge sin timeplan på egen hånd. Med respekt å melde tror jeg ikke at de
enkelte lærerlag behersker godt nok de prinsipper jeg har beskrevet. Likevel klarer de med
enkle midler å lage en timeplan. Årsakene til dette kan gjøres er følgende:
• Den enkelte lærerlag får nesten all sin leseplikt innen sin egen arbeidsenhet.
• For å oppfylle kravet om full post, forutsetter man stor allsidighet av lærerne i de ulike
lærerlag dvs. at mesteparten av mine svarte felt i mine klareringseksempler forsvinner,
fordi dette undervises av lærerne i det lærerlag som har ansvaret for klassene i
arbeidsenheten.
• Bedre romsituasjon og redusert leseplikt vil også kunne forenkle timeplanleggingen
betydelig.
Det er klart at med slike forenklinger kan en timeplan forenkles til et trivielt problem som
man enkelt kan skrive opp på baksiden av en konvolutt. Jeg har aldri undervist i en vanlig
skole, og jeg aner ikke i hvilken retning skolen beveger seg. Det slår meg imidlertid at med
slike forenklinger som jeg har skissert foran, vil dette føre til en betydelig svekkelse av det
faglige innhold i skolen for det er aldeles urimelig å forutsette så stor faglig allsidighet av den
enkelte lærer samt at man får dårlig utnyttelse av spesialrommene. Dette er ikke mitt problem,
og jeg er ganske trygg på at det alltid vil finnes skoler som har bruk for det algoritmiske
fundament som Tplan hviler på.

2 Tplan -miljøet
Tplan er integrasjonen av to forskjellige datasystemer som til sammen utgjør en enhet:
48
1. Wintp Dette er et rent Windows program (skrevet i Delphi) som styrer all
skjermkommunikasjon i Tplan. Det er dette program brukeren kommer i kontakt
med. HMTP sender bare sine resultater til interne filer som etterpå kalles frem i
Wintp.
2.HMTP Dette er det opprinnelige system( skrevet i moderne Fortran) som utfører alt
timeplanarbeidet, kontroller, lager ulike oversikter osv. Vi har laget en kopi av
alt hva tidligere versjoner av Tplan inneholdt, videreutviklet dette, og har
selvsagt fjernet alt som har med skjermkommunikasjon å gjøre.
Denne klare todeling vil også prege hvordan Tplan skal brukes:
Ulike data registreres i Wintp. Når man senere skal gjøre timeplanarbeid med
modifiserte data (kontroll av data for eksempel eller annet) må man først via
kjøremenyen overføre disse data til Tplan. Hvis ikke, risikerer man å basere det
fortsatte timeplanarbeid på eldre utgaver av data.
Vi forutsetter at det forberedende timeplanarbeid er gjort (dvs. man har valgt skolemodell,
kjenner time/fag- fordeling for lærerne og kjenner ulike krav man vil stille til planen). Det
resterende timeplanarbeid kan stort sett deles inn i fem faser :
Registrering av data(De ulike faneblad, ulike menyer og kapittel 3)
Kontroll av data og justeringer (Kontrollmeny og kapittel 4)
Kjøre de ulike timeplanprogram med leggingsprogrammet som det sentrale.
(Kjøremeny og kapittel 5).
Interaktiv legging av timeplanen og/eller justering av komprimert plan. Denne fase er
sterkt integrert med forgående punkt: (Komprimert meny og kapittel 6)
Justering av klartekster (Skjemameny og kapittel 6)
Mesteparten av Windows-miljøet i TPLAN er vist i følgende figur :
Denne består av :
Skrivebord: Dette kan være tomt eller inneholde et register eller et resultat (i figuren
fagregisteret)
Tittellinje: Denne forteller hvilken skole og tilhørende filer vi arbeider med.
Tre systembokser: Dette er standard Windows konvensjoner. Vi kan avslutte nåværende
sesjon, forminske(forstørre) vinduet eller plassere Wintp i verktøyrad.
Menyrad: Valg her fører til de ulike menyer.
Knapperad: Klikk på en knapp fører til valg av et antall hyppig forekommende
standardoperasjoner. Mange av knappene kan erstattes av en tilhørende
funksjonstast. Ikke alle knapper er aktive i alle registre.
Faneblad: Disse fører normalt til et register, men de kan også føre til resultater (tabeller
og ulike filer.) Vi har ordnet oss slik at det er bare de hyppigst forekommende
registre som står i selve hovedbildet. De andre registre får man tilgang til i en
combo-box som står under faneblad: Diverse.
Overskrift kolonner: Beskriver informasjonen i denne kolonne.

Meny: Disse kommer frem etter valg i menyrad. Et valg her fører en til enten en ny
undermeny, et register, en dialogboks (ikke vist i figuren).
Undermeny: Fortsettelsen er eksakt som for en meny.
Tittellinje Menyrad
Meny
49
Knapperad Faneblad Overskrift
kolonner
Undermeny
Skrivebord
Tre system
bokser
Linjenr. Statuslinje Verktøyrad
Horisontalt
Og vertikalt
rullefelt
Linjenr: En fortløpende nummerering av linjene i et register. Feltet kan brukes til å merke
hele linjen.
Statuslinje: Gir brukeren beskjed om hva Wintp arbeider med. Dette er viktig hjelp men man
arbeider. Vi kan også valgfritt bruke statuslinjen til å gi beskjed om feilvarsler i
løpet av registreringen.
Rullefelt: Disse kommer automatisk frem når registeret blir for stort i horisontal eller
vertikal retning. Vi bruker standard regler for navigering i disse felt.
Verktøyrad: Brukes til å "parkere" de ulike systemer som er aktive.
(Skjermbildet ovenfor er tatt fra Tplan versjon 26, men Tplan versjon 28 er bygget opp på
prinsipielt samme måte)

50
De følgende avsnitt er skrevet for å gi brukeren en viss oversikt over brukergrensesnittet i
Tplan. Den uttrykker også en personlig preferanse for hvilke momenter jeg finner nyttige og
andre ting som jeg mener er av mer perifær interesse. Mine råd gjelder primært hvordan man
på enkleste måte skal kunne lage en fullstendig komprimert plan.
Tplan begynner å bli et ganske omfattende system, og jeg er nødt til å sette en grense for de
momenter jeg vil dokumentere slik:
• De fins ofte flere alternative måter å utføre samme operasjon på. Tplan er et system i
stadig utvikling, og det kan hende at ulike måter å gjøre ting på ikke alltid fungerer
slik som tenkt. Jeg dokumenterer bare de teknikker jeg føler meg trygg på og nevner
bare summarisk andre måter å gjøre det på. I praksis betyr det at jeg som regel bruker
knapper og ulike hovedmenyer, mens jeg omtrent ikke bruker høyreklikkmenyer.
Brukeren er mest trygg hvis han/hun gjør slik som meg.
• Tplan får stadig mer kommunikasjon med omverdenen med hvilke datatormat Wintp
kan importere og hvilke dataformat Wintp kan eksportere til. Jeg henviser i sin helhet
til Lasse Storr-Hansens dokumentasjon om disse temaer
De enkelte elementer i brukergrensesnittet behandles summarisk i disse avsnitt:
Bruk av mus (Avsnitt 2.1)
Knapperad (Avsnitt 2.2)
Faneblad i hovedvindu (Avsnitt 2.3)
Menyvalgene i menyrad (Avsnitt 2.4)
Filmeny (Avsnitt 2.4.1)
Redigermeny (Avsnitt 2.4.2)
Formatmeny (Avsnitt 2.4.3)
Funksjonsmeny (Avsnitt 2.4.4)
Oversikter (Avsnitt 2.4.5)
Kontrollmeny (Avsnitt 2.4.6)
Kjøremeny (Avsnitt 2.4.7)
Se På / Skrive Ut (Avsnitt 2.4.8)
Vedlikehold (Avsnitt 2.4.9)
Komprimert meny og Klartekst meny (Avsnitt 2.4.10)
Hjelpmeny (Avsnitt 2.4.11)
2.1 Bruk av mus
Vi bruker standard Windows regler for dette, samt noen spesielle regler for merking i
komprimert plan og klartekster. Vi går til et felt ved å klikke på det og vi merker et felt ved å
dobbelklikke på det. Bakgrunnsfargen skifter da til mørk blått. Vi kan merke et hvilket som
helst område i et register ved å klikke og dra musen. Vi kan ikke merke flere områder i
samme operasjon. Via Redigermeny kan vi merke hele registeret. Vi kan merke en eller flere
sammenhengende linjer i et register ved å klikke og dra i felt for linjenr. (Vi kan ikke merke
linjer som er atskilt.) Tilsvarende kan vi merke en eller flere sammenhengende kolonner ved å
klikke og dra i overskrift for kolonner. De merkete områder er senere det som brukes til de
klipp/kopier/klistre- operasjoner som fins i Redigermeny samt egne knapper og spesielle
funksjonstangenter.
I komprimerte planer og klartekster gjelder spesielle regler: Man kan jo merke som vanlig
med et dobbelklikk, men i visse sammenhenger er ikke dette bra nok:

51
• NÅR MAN SKAL MERKE EN AKTIVITET I KOMPRIMERT PLAN ELLER
EN SKJEMABIT I KLARTEKST ELLER TILHØRENDE REGISTRE, FLYTT
MARKØR TIL AKTUELL CELLE OG BRUK CTRL + M I STEDET FOR
MUSEKLIKK
Vi kan ikke her merke mer enn den enkelte celle, men når vi gjør dette merker vi også
alle celler som er tilknyttet aktuell celle dvs. i komprimert plan merker vi alle ressurser
som inngår i aktuell aktivitet og i klartekster merker vi av de ressurser som tilhører
aktuell skjemabit. Hvis den aktivitet vi merker på denne dag er en multippel periode,
får vi merket av alle posisjoner for aktuell aktivitet(skjemabit) på aktuell dag.
Ctrl + M må ses i sammenheng med Ctrl+R som brukes til å foreta flytting/rokering av
skjemabiter, mens Ctrl + R IKKE har noen funksjon for aktiviteter.
2.2 Knapperad
TPLAN har en knapperad. Når musepeker plasseres på en knapp, kommer det frem en kort
beskrivelse av funksjonen til knappen. Noen knapper virker bare på ett eller et begrenset
antall registre.Vi kan dele disse knappene i disse grupper.
Type 1:Virker uavhengig av hvilket register man befinner seg i.
Type 2: Virker i alle vanlige registre
Type 3: Virker i spesielle registre
Type 4: Virker bare når vi arbeider med komprimert plan
Type 5: Virker bare når vi arbeider med klartekstplan.
Velg ny skole Vi får overgang til ett åpningsbilde hvor vi kan registrere en ny skole.
Dette er det samme som: Ny i Fil- meny. Type 1
Åpne skoledata Dette er det samme som menyvalget: Åpne i Fil- meny . Vi får
overgang til et åpningsbilde hvor vi kan velge en annen skolekode. Type 1
Gjem skoledata Funksjonstast : F3 Dette er det samme som menyvalget : Gjem i
Fil- meny. Alle registre lagres her, vi omtaler senere en knapp for lagring av
komprimert plan og lagring av klartekster. Type 1..
Vis Uskrift. Forhåndsviser nåværende fil (den som nå vises i vindu) som en print- fil.
Vi kan også via knappen sende filen til skriver. Type 1
Utskrift av data Skriver direkte ut nåværende register eller nåværende fil eller
nåværende timeplan . Dette må ses i sammenheng med menyvalget: Skrive ut i Fil-
meny. Type 1
Klipp Funksjonstast : Ctrl + X. Merking av et område er beskrevet under: Bruk av
mus foran. Klipping vil si at merket område fjernes fra nåværende register og plasseres
i utklippstavle. Nåværende register trekker ikke sammen blanke linjer men bruk eventuelt F10
til dette Type 2
Kopiere Funksjonstast : Ctrl + C Merket område kopieres fra nåværende
register til utklippstavle. Type 2

52
Sett inn Funksjonstast : Ctrl + V. Det sist klippete eller kopierte område tas fra
utklippstavlen og plasseres inn i nåværende register på det sted hvor markør står.
Utklippstavlen skrives over det sted man står. Type 2
Skyt inn Nå skytes utklippstavlen inn foran det sted man står. Dette vil være den
vanlige operasjon i registre og kan ikke brukes i timeplaner. Type 2
Angre Hvis vi i løpet av arbeidet med registeret, uforvarende sletter viktig
informasjon, kan vi ved å klikke på Angre- knapp rekonstruere registeret slik det var
innen vi gjorde siste operasjon.(En operasjon kan være ganske omfattende som for eksempel
sletting av mange linjer). Vi kan bare gå ett "skritt" tilbake. Anta man har rotet seg fullstendig
bort, og man er villig til å gi avkall på alt man har gjort hvis man bare kunne komme tilbake
til situasjonen slik den var før sesjonen begynte (eventuelt til det punkt hvor man sist gjorde
en lagring). Velg normal avslutning uten å lagre data: Sjansene er nå gode for at data er
intakte. Videre lages det med ulike mellomrom sikkerhetskopi av de viktigste filer slik at man
kan rekonstruere data Type 2
Gå tilbake Denne knapp kunne man like gjerne kalt "angre angre", og den dekker
følgende tilfelle : Man har gjort noe feil i data og forsøkt å komme seg unna dette
med Angreknapp. Det viser seg at dette egentlig ødelegger mer enn det korrigerer, og man
velger likevel å gå videre med den noe ufullstendige situasjon man hadde før Angreoperasjon.
Dette får man til ved å klikke på Gå tilbakeknapp. Type 2
Tilpass kolonnebredde til skjerm. Tilpasser kolonnebredden i aktuelt bilde ut fra
skjermbredden. Dette fins også som et menyvalg i Format- menyen. Hyppig brukt
operasjon. Type 1
Tilpass kolonnebredde til tekst. Tilpasser kolonnebredden i aktuelt bilde ut fra valgt
font og informasjon i registres. Dette fins også som et menyvalg i Format- menyen.
Hyppig brukt operasjon. Type 1
Tilpass rekkehøyde. Tilpasser rekkehøyden i aktuelt bilde ut fra valgt font og
informasjonen i registeret. Dette fins også som et menyvalg i Format- menyen. Hyppig
brukt operasjon.
Type 1
Kopi felt over Funksjonstast : F9 Knappen kan bare brukes i registre.. Hyppig brukt
operasjon. Type 2 Shift + F9 = Kopierer foregående felt på samme linje. Ctrl + F9 :
Kopierer felt på linjen over og øker siste verdi hvis denne er numerisk (Hvis verdien i felt
over er da1 blir kopiert verdi da2 ). Nyttig knapp.
Kopier linje Funksjonstast : F4 Knappen kan bare brukes i registre, og den
lager en kopi av nåværende linje umiddelbart bak denne. Type 2
Skyt inn linje Funksjonstast : F5 Knappen kan bare brukes i registre, og den
skyter inn en blank linje foran den linje markør står på. Type 2
Slett linje Funksjonstast : F6. Knappen kan bare brukes i registre, og den
sletter den linje markør står på. Hvis man uforvarende sletter en linje som skal være
med, får man denne tilbake ved omgående bruk av Angre- knapp. Type 2

53
Hjemmerom Funksjonstast : F12 Brukes bare i fagregister. Når markør står i
romfelt og man bruker denne knapp, får man registrert hjemmerommet til den klasse
som står på samme linje. Tilsvarende hvis markør står i lærerfelt og man bruker denne knapp,
får man registrert klassestyreren for klassen på aktuell linje.
Vi kan også få en automatisk registrering av lærerens hjemmerom slik: I lærerregister skriver
vi hjemmerommet for visse lærere. Når en slik lærer skrives i fagregisteret og romfeltet er
blankt, blir lærerens hjemmerom automatisk skrevet her. For visse skoler er det lærerne som
har hjemmerom og for alle skoler er konvensjonen nyttig når det gjelder spesiallærere. Type 3
Kopi av akt. Funksjonstast : F11.Brukes bare i fagregister. Knappen kopierer felt
for felt foregående fag. (mer korrekt : kopierer foregående fag som har samme navn
som nåværende fag, slik at hvis vi skriver et navn selv, kan vi kopiere fra hvilken som helst
av de foregående fag.) Hensikten med knappen er at vi raskt skal få en kopi av et liknende fag
til det som nå skal registreres. Nyttig konvensjon ! Type 3
Inspisere. Dette er en sentral knapp som foretar global feilsjekk av alle registre.
Under marsjens gang har man feilsjekker av det enkelte felt og register. Hvis man
senere gjør omfattende redigeringer, kan det bli manglende konsistens mellom registrene.
Bruk derfor denne knappen ofte. Type 1
Lagre plan Både komprimert plan og klartekstplan kan bli modifisert i Wintp, og vi
ønsker nå føre denne tilbake til Tplan for fortsatte beregninger for eksempel for å
kontrollere planen eller for fortsatt legging av planen etter visse justeringer. Denne knapp er
av både type 4 og 5.
Operasjon P1: Plassere/fjerne aktivitet. Knappen brukes bare i forbindelse med
komprimerte planer til å plassere/fjerne aktiviteter i planen og den er da en sentral
operasjon. Knappen oppdaterer mappe for utspark. Dette er mest vanlige og beste måten for å
plassere/fjerne en aktivitet. Denne kommentar gjelder også for de to neste knapper P2 og
P4. Type 4
Operasjon P2: Flytte/rokere aktivitet. Dette er bare aktuelt for en komprimert plan
og brukes til å flytte/ rokere aktiviteter i planen. Denne typiske timeplanoperasjon kan
bli ganske omfattende. Knappen oppdaterer mappe for utspark. Rokere er på mange måter
analog med klistre inn (plassere). Forskjellen er at rokere går et skritt lenger fordi operasjonen
også plasserer aktiviteter tilbake til opprinnelige posisjoner. Flytting er en ganske trygg
operasjon mens rokering må brukes med forsiktighet. Type 4.
Operasjon P4: Avansert utvalg og fargelegging. Dette er kanskje den viktigste
operator i sammenheng med arbeid med komprimert plan. Vi kan lage meget
nyanserte utvalg av planen og ulike fargekoder forteller oss plasseringsmuligheter i
foreliggende situasjon. Type 4
Utvalg fra klartekst. Dette gir overgang til et menyvalg for de utvalg som kan gjøres ut
fra klartekstplan (SkemaGrid). Dette er en analog men ikke identisk operasjon med P4
ovenfor. Menyvalgene omtales senere. Type 5
Operasjon F2: Redigering av skjemabit (aktivitet). Denne operasjon modifiserer
celleinnholdet til mest i vanlig klartekstplan men også i prinsipp i komprimert plan.

Den er et viktig supplement til P1,P2, og P4. Denne knapp gir overgang til de 6 varianter vi
har av operasjonen F2. De 6 neste knappene gir direkte overgang til disse 6 operasjonene
direkte. Dette omtales senere. Type 5 og delvis type 4
54
F2: Rediger skjemaenhet. Hvis denne er en multippel periode, behandles alle
posisjoner denne dag som en enhet
F2: Rediger skjemaenhet i aktuell posisjon. Selv om denne er en multippel periode,
modifiserer vi bare aktuell posisjon
F2: Tilføy til skjemaenhet. Hvis denne er en multippel periode, får alle posisjoner
denne dag det aktuelle tillegget.
F2: Tilføy til skjemaenhet i aktuell posisjon. Selv om vi gjør et tillegg til en
multippel periode, blir tillegget bare gyldig for aktuell posisjon
F2: Slett skjemaenhet: Fjerner denne cellen fra timeplanen. Vi må gjøre operasjonen
gjentatte ganger for en multippel periode.
F2: Opprett ny skjemaenhet. Tilføyer en ny celle til timeplanen. Dette må gjøres med
stor forsiktighet og vanligvis bare i den helt avsluttende fase. Tillegg til timeplanen bør
vanligvis være til en kjent aktivitet.
2.3 Faneblad i hovedvindu
Vi har her bare samlet de faneblad (registre) man oftest kommer i kontakt med. Dette er :
1.Skole Dette inneholder obligatoriske opplysninger. Registeret omtales i avsnitt 3.2
2.Lærere Dette inneholder lærerregisteret som omtales i avsnitt 3.3
3.Klasser Dette inneholder klasseregisteret som omtales i avsnitt 3.5
4.Rom Dette inneholder romregisteret som omtales i avsnitt 3.4
5.Fag Dette inneholder fagregisteret som omtales i avsnitt 3.6
6.Blokker Dette inneholder blokkregisteret som omtales i avsnitt 3.7
7.Posisjoner Dette inneholder posisjonsdirektiv som omtales i avsnitt 3.9
8.Styring Dette inneholder styredirektiv for leggingsprogrammet som omtales i avsnitt
5.3
9.Komprimert Dette inneholder komprimert plan fra Tplan. Det vil også kunne
inneholde utvalg av delplaner samt fargelegging av muligheter samt mappe for
uplasserte aktiviteter(Utspark) . Dette omtales i kapittel 6
10.Skjema Dette inneholder klartekstplan fra Tplan. Det vil også kunne inneholde utvalg
av klartekstplaner, register for klartekst eller register for utspark av
skjemabiter. Dette omtales i kapittel 6
11.Tabeller Dette inneholder ulike tabeller som genereres av Tplan. Et typisk eksempel er
de tabeller som følger av kontroll av data. I dette tilfellet inneholder faneblad :
Uskrift mer detaljert informasjon om den enkelte ressurs.
12.Utskrifter Det mest vanlige er at dette faneblad inneholder resultatene fra den siste
kjøring av Tplan. Fanebladet brukes også i sammenheng med at vi vil Se på
ulike resultater..

55
13 Diverse Dette faneblad er en samlepost av alle de registre som brukes mer sjelden som
vist i følgende figur :
Dette er følgende registre :
1. Aktiviteter. Dette var tidligere det sentrale register men er nå avledet av fagregister
og blokkregister. Se avsnitt 3.10.1
2. Akt.referanser. Definerer felles referansesymboler for ulike aktivitetssett. Disse
referansesymboler brukes til ulike timeplanrelasjoner i andre registre. Se avsnitt
3.10.7
3. TTT-direktiv. Meget sjeldent brukt register, og brukes bare i forbindelse med
komponenter men er da noen ganger viktig. Se avsnitt 3.10.6
4. Klassenes fag. Dette registeret er avledet av fagregisteret og inneholder en oversikt
over hvilke fag den enkelte klasse har. Dette register styrer utformingen av
individuelle elevplaner. Se avsnitt 3.10.8
5. Lønnsopplysninger.
Registeret inneholder parametere og koder for
lønnsberegningen. Registeret vil sannsynligvis bli modifisert i fremtiden. Se
avsnitt 4.4
6. Mønsterdirektiver. Tidligere et sentralt register for dagkonflikter, sekvenser og
dagsammenfall, men nå avledes mesteparten av dette register av fagregister og
blokkregister.
Se avsnitt 3.10.2
7. Øvrige
direktiv. Samleregister for et antall direktiv som knyttes til timeplanen. Se
avsnitt 3.10.4
8. Forbudte startposisjoner. Viktig register som definerer forbudte eller uønskete
startposisjoner
for multiple perioder. Se avsnitt 3.10.3.

56
9. Ringetider. Her kan vi angi de ringetider som skal vises i endelige utskrifter. Se
avsnitt 3.10.5
10. Spesielle aktiviteter. Brukes til å plassere/fjerne spesielle aktiviteter som ikke kan
gjøres i komprimert plan. Se avsnitt 6.6
11. Fjerning av aktiviteter. Brukes i forbindelse med komprimert plan slik at vi med
enkle midler kan fjerne store deler av en komprimert plan. Dette vil være et
sentralt register hvis man skal timeplanlegge ulike prosjektuker for en begrenset
periode. Se avsnitt 6.7.
12. Notater . Her kan man valgfritt gjøre egne notater om den plan man arbeider med.
13. Elevenes fag. Opplysninger om fagene til den enkelte elev.
14. Teamlærere. Hvilke lærere som skal knyttes til en klasse.
15. Lærernes fagkrets. Skal senere brukes til å finne andre lærere f.eks. til vikar..
De tre siste registre omtales i sammenheng med utskrifter.
2.4 Menyvalgene i menyrad
Menyvalgene i hovedmeny er nå::
Filmeny
Redigermeny
Formatmeny
Funksjonsmeny
Kontrollmeny
Kjøremeny
Vedlikehold
Komprimert meny
Klartekst meny
Hjelpmeny som gir overgang til denne håndbok som skrittvis vil bli mer og mer integrert med
selve Tplan.
Tidligere hadde vi egne menyvalg for Se på og Skrive ut. Vi har forenklet dette, og vi omtaler
dette i et eget avsnitt.
Disse menyvalgene hadde tidligere en mulighet for å lage ulike nyttige Oversikter av
timeplandata. Dette er nå et eget menyvalg i funksjonsmenyen, og det omtales i: et eget
avsnitt
2.4.1 Filmeny
Menyen brukes til å lese inn, skrive ut, lagre filer dvs. all
filkommunikasjon i Tplan foregår i denne meny. Vi har disse
muligheter.
Ny
Gir overgang til et åpningsbilde hvor man kan registrere en ny
skole og få overgang til denne. Samme som knappen: Velg ny
skole. Jeg avslutter alltid forrige skole før jeg starter med en ny
Åpne
Gir overgang til et register som inneholder de skoler man arbeider
med. Man kan få overgang til en annen skole. Samme som
knappen: Åpne skoledata. Anbefaler å avslutte forrige skole før
man starter opp med en ny skole.

Gjem
Lagrer registrerte data. Samme som knapp: Gjem skoledata eller funksjonstangent F3.
57
Gjem som
Man lagrer nåværende data og får overgang til det samme åpningsbildet som menyvalget Ny
ovenfor. Hvis man
velger en ny skolekode og bekrefter dette, blir den nye skole en eksakt
kopi av alt i nåværende skole.
Åpne fil
Vi får tilgang til alle filer som har tilknytning til aktuell skolekode (dvs. forlengelse *.nnn).
Den vanlige bruker vil sjelden
bruke denne mulighet, men den kan være nyttig for å sjekke
ulike feil. Aktuelle filer er de som er omtalt i avsnittet Se på/Skrive ut, ellers må man ha godt
kjennskap til Tplan for å ha noen glede av de ulike filer.
Importer
Vi kan her importere data fra andre skoleadministrative systemer. Foreløpig har vi disse
muligheter:
• Importere data fra eldre Tplan- versjoner. Den fil som skal importeres heter REG.nnn
(hvor nnn= skolekode). Vi får frem et vindu som inneholder REG-filen. Nytt
dataformat er ikke helt likt eldre format, og vi kan bare importere fra eldre versjoner.
Hvis vi av ulike årsaker vil importere en Reg-fil som er laget av Tplan, er dette løst
slik : Tplan lager også filen Reg1.nnn. Denne er eksakt lik Reg-filen men den er lagret
i det eldre Tplan-format. Ved å skifte navn på denne fil kan vi dermed lese Reg-filer
fra
nåværende Tplan For fremtiden vil jeg ikke ha forbindelse med eldre versjoiner av
Tplan enn versjon 26.
• Importere fra Iterna og GAS for danske brukere. Vi henviser til egen dokumentasjon
om hvilke filer som må befinne seg i katalogen for å få til en import.
Denne meny har stadig blitt utvidet, og vi venter ytterligere utvidelser i fremtiden.
Sideoppsetning
Stiller marger, papir orientering (liggende eller stående retning). Vi kan også angi om det skal
brukes farger i Windows utskrifter. Dette menyvalg har en rekke alternativer for å utforme
utskriftene. Spesielt for de endelige planer (komprimert eller klartekster) kan man få en meget
nyansert utskrift. Vi antar dette er selvforklarende, og man kan under menyvalg Vise Utskrift
se hva våre valg resulterer i
Innstill printer
Vi får her overgang til Windows hvor vi
kan stille inn printeren på samme måte som for
eksempel i Word.
Vise utskrift
Vi får her
en forhåndsvisning av den fil som eventuelt skal skrives ut. Til forhåndsvisningen
tilhører en egen knapperad som vi antar er selvforklarende.
Skrive ut
Vi henviser til avsnittet Se på/Skrive ut hvor vi omtaler hvilke filer som kan skrives ut.
Avslutt
Fører til standard avslutning av Tplan (med eventuell lagring).

2.4.2 Redigermeny
58
Menyen brukes til å manipulere et register for
eksempel klipp/kopier/klistre eller søk/erstatt eller
sortering i visse tilfeller.
Klipp
Klipper merket område og plasserer det på
utklippstavlen. Vi har egen knapp for dette samt
funksjonstangent Ctrl +X
Kopier
Kopierer merket område og plasserer det på
utklippstavlen. Vi har egen knapp for dette samt
funksjonstangent Ctrl + C
Innsett
Utklippstavlen klistres inn på nåværende sted i register og skriver over det som måtte stå fra
før. Dette vil være en mer sjelden operasjon i våre registre. Vi har egen knapp for dette samt
funksjonstangent Ctrl + V.
Innsett og rykk nedover
Utklippstavlen klistres inn på nåværende sted i register samtidig som linjene her rykkes
nedover, for å få plass til utklippstavlen. Dette vil være den vanlige operasjon i våre
registre, men det er selvsagt en uaktuell operasjon i timeplaner. Vi har egen knapp for dette
samt funksjonstangent Ctrl + R
Marker Alt
Vi merker alt i nåværende register for en forestående klipp/kopier- operasjon. Kan også gjøres
med funksjonstangent Ctrl + A.
Søk
Vi får overgang til en dialog som definerer nærmere hva slags søk som skal gjøres i
nåværende register. Dialogen er selvforklarende. Kan også gjøres med funksjonstangent
Ctrl + B
Erstatt
Vi kan her gjøre en søk/erstatt operasjon i nåværende register. Vi får overgang til en dialog
for å definere operasjonen nærmere. Dialogen er selvforklarende. Kan også gjøres med
funksjonstangent Ctrl + H
Avansert søk/ersatt
Jeg har hatt meget stor glede av de to foregående menyvalg. Med innføring av avansert
søk erstatt vil dette bli ytterligere forbedret når man arbeider med større datamengder
som f.eks. fagregister og klartekster. Vi omtaler dette i forbindelse med klartekster.
Gå til
Vi får overgang til en dialog hvor vi kan velge til et linjenr. eller bokmerke i et av de mest
hyppig forekommende registre. Vi setter et bokmerke med Ctrl+ Shift + siffer . Har vært av
marginal interesse for meg. Henviser til annen dokumentsjon om dette.

Sorter
Vi får overgang til en dialog hvor kan bestemme et eller flere sorteringssymbol. Ikke alle
registre lar seg sortere. De mest vanlige operasjoner vil være sortering av fagregister eller
lærerregister Ofte en nyttig mulighet
2.4.3 Formater
59
Menyen brukes til å stille utseendet til et register, og den har
disse muligheter.
Skrifttype
Vi får overgang til en dialog og velger skrifttype her. Vi får
overgang til Windows og kan velge mellom tegnsettene som
eksisterer. Dette er selvforklarende, men vi skal knytte visse kommentarer til hvordan man
bør
velge skrifttype:
• I vanlige registre kan man egentlig velge den skrifttype, stil og størrelse man liker
best.
• Når man kommer til registre som posisjonsdirektiver og forbudte startposisjoner
får man problemer med fonter som ikke har konstant tegnbredde da man ikke
lett ser i hvilken posisjon man har plassert et direktiv. Man omgår problemet lett
ved å velge for eksempel skrifttype Courier New (det fins noen alternativer til).
Vi har også valgt en annen måte å omgå dette problemet: I menyvalg Funksjoner kan
vi be om at ledende 0 skrives i direktiver. Dette letter oversikten en god del ved valg
av visse skifttyper.
• I komprimerte planer og klartekstplaner er det av vesentlig betydning at man ser alle
posisjoner i samme skjermbilde. Med de muligheter som foreligger anbefales bruk av
skrifttype: Small Fonts. Man kan da velge størrelse 7 og får lett 30 posisjoner i samme
skjermbilde. Velger man størrelse 5, får man plass til 40 posisjoner i samme
skjermbilde. (Ved flere posisjoner enn dette blir skriften kanskje for liten til å ha alt i
samme skjermbilde). Etter man har valgt skriftstørrelse, velger man deretter: Tilpass
rekkehøyde og tilpass kolonnebredde . Dette er meget nyttig for oversikten i
timeplaner.
(Man kan om ønskelig endre forgrunnsfargen i de ulike registre)
Gittertykkelse
Hvis man synes innrammingen (gittertykkelsen) skal være tydeligere for oversiktens skyld,
kan man endre dette her.
Standard kolonnebredde
Systemleverandør har valgt kolonnebredder for de ulike kolonner i alle registre. Disse verdier
blir valgt fra
dette menyvalg. Ellers kan man stille kolonnebredden slik man vil ved å
plassere musepeker på skillelinjene i overskriften for de ulike kolonner og ganske enkelt
flytte disse.
Tilpass kolonnebredde
De ulike kolonnebredder stilles automatisk ut fra den skrifttype som er valgt og den
informasjon som står i de ulike kolonner. Nyttig konvensjon, og det fins en egen knapp for
dette.
Bruk kolonnebredde
Vi kan klikke på et felt og forlange at alle kolonner får denne bredde. Mer sjeldent brukt.

60
Tilpass rekkehøyde
Rekkehøyden stilles automatisk ut fra den skrifttype som er valgt. Meget nyttig konvensjon
for komprimerte planer og klartekstplaner, og det fins en egen knapp for dette.
Kommentar: Det er viktig å ha mulighet for å stille skrifttypen avhengig av hvilket register
man befinner seg i. Ellers er dette menyvalget av marginal interesse.
2.4.4 Funksjoner
Vi velger: Innstillinger og får overgang til et antall faneblad hvor vi kan angi visse
parametere som styrer oppførselen til Tplan. Vi har i dag disse muligheter:
Registre
Vi kan angi om vi vil bruke standard kolonnebredde overalt, og vi kan angi om vi vil bruke 0
som fylltegn i posisjonsdirektiver ellers bruker man de angitte defaultverdier.
Feil
Vi kan angi hvordan feilvarsler skal behandles. Vi kan velge mellom intet feilvarsel, feil til
statuslinjen eller feil til dialogboks. Vi anbefaler sterkt at man alltid skriver ut feilvarsler
som må rettes pr. omgående. Når feilvarsler er slått på har vi også mulighet for å foreta
diverse forenklinger av registreringen. Start med fullstendige varsler og følg ellers de
anbefalinger som følger senere i denne håndbok.
Annet
Her kan vi velge om vi vil bruke CUA-standard i dialogene. Jeg vil ikke utdype hva dette er,
men kun fastslå at uten CUA-standard fører Enter til neste felt i dialogen sammen med Tab
ellers er det bare Tab som fører til neste felt Det finns et par haker for kommunikasjon med

61
GAS, se egen dokumentasjon Det fins et par andre hakemuligheter som kun må endres etter
avtale med meg
Gjem
Man kan stille hvor ofte man vil foreta automatisk lagring av data. Man bør bruke denne
mulighet.
Farger
Fargene i komprimerte planer og klartekstplaner behandles i vedlikeholdsmeny og dette
faneblad har ingen effekt. Egentlig bør ingen andre enn meg endre innstilling av farger..
Kompr
Vi kan angi hvilke posisjoner som skal skrives ut i komprimert plan Vi gir mer omtale av
dette i forbindelse med meste faneblad
Skjema
Man kan angi hvilke posisjoner som skal skrives ut i hovedplan for klartekster. Man
kan
definere hva celleinnholdet skal være både i komprimert plan og klartekstplan, se figuren til
høyre ovenfor, se ellers avsnitt 6.2. Man kan angi ulike spesialtegn for ulike
timeplanrelasjoner og man kan selv bestemme hvilke tegn som skal brukes, se figuren. Det
fins ytterligere et par felt som behandles i forbindelse med utskrifter

62
Legging
Dette faneblad inneholder et antall meget viktige kommandoer til den forestående
timelegging og en del av disse meget store konsekvenser for den timeplan som legges. Man
må vite hva man gjør før man bruker disse kommandoer,
se ellers avsnitt 5.5 Disse
menyvalg vil endre seg dynamisk.
2.4.5 Oversikter
Dette menyvalg finner man i funksjonsmeny og gir overgang
til følgende dialog:

63
Hvis man bare haker av for det første alternativ, får man automatisk alle oversikter som
eksisterer. Selv for en liten skole blir dette mange linjer. Vi kan alternativt hake av for den
informasjon vi er interessert i. (Utvalgsfeltene på slutten av dialogen har for øyeblikket ingen
funksjon). I fortsettelsen viser vi ulike utsnitt av de oversikter som fins, og vi knytter noen
kommentarer til dette)
***** OBLIGATORISK INFORMASJON *****
SKOLE : SAUDA UNGDOMSSKOLE
ADRESSE : RÅDHUSGT.47,4200 SAUDA
SKOLEÅR : 2002/03
SKOLEKODE : 913
Normalt
antall pos / dag : 6
Max antall posisjoner pr. dag : 6
ANTALL
UKEDAGER : 5
Formiddagen omfatter pos.
: 1 - 3
Ettermiddagen omfatter pos. : 4 - 6
Indirekte dagkonflikter : J
***** AKTIVITETS-REFERANSER *****
AKT.- PERI- KLA. NAVN LÆR ROM
REF. ODE /ÅK
GYM *KRØ
KAT4
PROSJ
***** FORBUDTE(UØNSKETE) STARTPOSISJONER *****
PER. AKT.- POSISJONER
REF. 123456789012345678901234
TP ALL BB BB
DP ALL U
***** RINGETIDER *****
FRA KL. TIL KL.
POSISJON 01 815 900
POSISJON 02 910 955
POSISJON 03 1005 1050

POSISJON 04 1120 1205
POSISJON 05 1215 1300
POSISJON 06 1310 1355
Foran står generelle opplysninger, f.eks. forbudte startposisjoner er viktig
64
***** OVERSIKT OVER FAG-REGISTER *****
8A NO NO 5 11111 LEN 12
8A NO1 NO 2 11 LEN DELE
8A NOST NOST 3 111 BIR 11
8A MA MA 4 1111 NØR 12
,
8A MA1 MA 2 11 NØR DELE
,
8B NO NO 5 11111 MEL 16
8B NO1 NO 2 11 MEL DELE
8B NOST NOST 3 111 LUN 15
8B MA MA 4 1111 LØV 16
,
8B MA1 MA 2 11 LØV DELE
,
8A EN EN 4 211 LEN 12
8A NAT NAT 2 2 NØR NA
NAT NA
8A BIO NAT 2 11 NØR NAT
***** BLOKK-REGISTER *****
KLA BLOKK PER REF POS 1 POS 2 POS 3 POS 4 POS 5 POS 6 POS 7 POS 8
BLOKK NR.:
8A NOMA 22 NO MA NO MA
** MA1 NO1 MA1 NO1
KLA BLOKK PER REF POS 1 POS 2 POS 3 POS 4 POS 5 POS 6 POS 7 POS 8
BLOKK NR.:
8A NO 111 NO NO NO
NOST NOST NOST
KLA BLOKK PER REF POS 1 POS 2 POS 3 POS 4 POS 5 POS 6 POS 7 POS 8
BLOKK NR.:
8B NOMA 22 NO MA NO MA
** MA1 NO1 MA1 NO1
Foran står oversikten for fagene. Vi skriver omtrent mekanisk ut fagregisteret og
blokkregisteret
***** SEKVENS-KRAV *****
KRAV
1 2 3 4 5 6
KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN
SEK 9A HKNM 1 9A HKNM 3
SEK 9A HKNM 4 9A HKNM 6
***** DAGSAMMENFALL-KRAV ****
KRAV 1 2 3 4 5 6
KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN KLA NAVN
DSF 8A NOMA 1 8A NOMA 2
DSF 8A NOMA 3 8A NOMA 4
DSF 8B NOMA 1 8B NOMA 2
DSF 8B NOMA 3 8B NOMA 4
DSF 10C ENNA 1 10C ENNA 2
***** POSISJONSDIREKTIV *****
P. KLA NAVN LÆR MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG
FREDAG
/ÅK /ROM 123456789012123456789012123456789012123456789012123456789012
RØD: : : 222: : : : : : : :
SAN: : : : : : :222222: : : :
* GYM1 : : : : :222222: : : :222 : :
* SVØH : : : : :222222: : : :222 : :
9 *KRØ : 2 : : : : : : : : : :
9B *HK : : : : :222 : : : : : :
*MUS : 33: : : : 33: : : : 33: :
10 *TV : 11: : : : 1: : : : : :
9 *TV : : : : : : : : : : :
10 *SKEV : 11 : : : : : : : : : :
9 *SKEV : : : : : : : : : : :
Hvis vi ber om detaljer om fagene får vi skrevet ut de posisjonsdirektiv og mønsterdirektiv
som
fins

***** OVERSIKT OVER KLASSEREGISTER *****
65
ANTALL KLASSER : 10
KLASSE NY SEK KOMP. ÅK. HJEMME KLS KLS POSISJONER
NAVN BET. TOR ROM PLAN REG DIF
8A 8A 8 12 LEN 30 30
8B 8B 8 16 AUS LØV 30 30
8C 8C 8 13 WEI 30 30
XXX XXX XX 2 - 2
KLA NAVN REF FAG 1 FAG 2 FAG 3 FAG 4 FAG 5 FAG 6 FAG 7 FAG 8 FAG 9
8A 8A 8A NO NOST MA EN NAT SAF SAFST KRL MUS
8A KUH KRØ KLR
8 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6
8B 8B 8B NO NOST MA EN ENST NAT SAF KRL
MUS
8B KUH KRØ KLR
8 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6
Ovenfor står klasseoversikten. Vi kontrollerer antall posisjoner for klassene som er nyttig, og
v i har nok en oversikt som viser hvilke fag klassene
har fått.
***** FAGFORDELING FOR KLASSER *****
KLASSE : 8A 8A
KL AKT. POS KL AKT. POS KL AKT. POS KL AKT.
8A BIO 2 : 8A EN 2 : 8A ENNA 1 1 : 8A ENNA 2
8A KRL 2 : 8A KRØ 2 : 8A KRØ1 1 : 8A KUH
8A MUS 1 : 8A NO 1 3 : 8A NOMA 1 1 : 8A NOMA 2
8A NOMA 4 1 : 8A SAF 4 : 8A TV 1 2 :
REGISTRERT ANTALL POSISJONER: 30
PLANLAGT ANTALL POSISJONER: 30
8A NO NO 5 11111 LEN 12
8A NO1 NO 2 11 LEN
DELE
8A NOST NOST 3 111 BIR
11
8A MA MA 4 1111 NØR 12
,
8A MA1 MA 2 11 NØR DELE
,
8A EN EN 4 211 LEN 12
8A NAT NAT 2 2 NØR NA
NAT NA
8A BIO NAT 2 11 NØR
NAT
8A SAF SAF 4 1111 LEN
12
SAFST KLU
GR
8A KRL KRL 2 11 LEN
12
8A MUS MUS 1 1 BRE MUSR
8A KUH KUH 2 2 LAN TEGN
KUH TEI VERK
8A KRØ KRØ 2 2 SOL GY
KRØ NØR GY
8A KRØ1 KRØ 1 1 SOL GY
KRØ NØR SVØH
,
8A KLR KLR 1 1 NØR 12
,
8 TV1 TV1 2 11 HYS 12
8 TV2 TV2 2 11 GAR 13
8 TV3 TV3 2 11 LEN 16
8 TV4 TV4 2 11 LØV VERK
8 TV5 TV5 2 11 HØY VERK
8 TV6 TV6 2 11 BRY TEGN
POS KL AKT. POS
1 : 8A KLR 1 :
2 : 8A MA 2 :
1 : 8A NOMA 3 1 :
Foran står detaljene fra klasseregisteret. Denne oversikt er også todelt. Først summerer vi
timetallene for de aktiviteter som klassene inngår i og kontrollerer dette mot antall planlagte
posisjoner. Deretter skriver vi ut alle de fag som klassen er
knyttet til. Når de formelle feil er
fjernet, er disse oversiktene det første jeg ser på.

66
***** OVERSIKT OVER LÆRER-REGISTER *****
ANTALL LÆRERE : 32
SIGN NAVN POSISJONER LØNNSTIMER
PLAN REG DIFF PLAN REG DIFF
ØVR ØVREBØ N 0
RØD RØD K 8 8
AUS AUSTARHEIM A 21 21
BIR BIRKELAND A.R 21 21
BRE BREGÅRD M 9 9
BRU BRUKNAPP K 11 11
BRY BRYNE E 22 23 1
Ovenfor står en kontrollsjekk
av antall posisjoner for de aktiviteter som lærerne har fått,
tilsvarende som for klasser.
***** FAGFORDELING
FOR LÆRERE *****
SIGN NAVN LØNNSNR. LK PLAN REG DIFF VIK/AVSP.
RØDRØD K
9B EN EN 4 211 RØD 04
10B EN EN 4 211 RØD 08
REGISTRERT ANTALL POSISJONER: 8 REGISTRERTE LØNNSTIMER :
PLANLAGT ANTALL POSISJONER: 8 PLANLAGTE LØNNSTIMER :
SIGN NAVN LØNNSNR. LK PLAN REG DIFF VIK/AVSP.
BRYBRYNE
E
8 TV6 TV6 2 11 BRY TEGN
9B NOST1 NOST1 4 211 BRY GR
9B MAST 3 BRY
9C SAF 3 BRY GR
9C KRL 1 BRY GR
10A NOST NOST 5 11111 BRY GR
10A ENST ENST 3 111 BRY 18
10A SAST SAST 2 11 BRY 18
REGISTRERT ANTALL POSISJONER: 23 REGISTRERTE LØNNSTIMER :
PLANLAGT ANTALL POSISJONER: 22 PLANLAGTE LØNNSTIMER :
DIFFERANSE : 1
Hvis vi ber om fagene for lærerne, får vi den kontrollsjekk som er vist ovenfor. Denne ser jeg
først på når alle klassene har fått korrekt antall posisjoner.
***** OVERSIKT OVER ROM-REGISTER *****
ANTALL
ROM : 47
NAVN ROM / FUNK- Rom i prioritert rekkefølge SUM ANT.
GRUPP. SJON (innkludert alternativer) ROM POS
01 KL 01 04 05 08 13 21
09 12
13 16
17 KL MUSR ETC.
02 GR 02 03 06 07 20 7
10 11 14 15
18 19 20 ETC.
FORM FORM 1
VERK VERK 1
TEGN TEGN 1
HOBR HOBR 1
GYM1 GYM1 GYM2 GYM3 SVØH 4
GYM2 GYM2 GYM1 GYM3 SVØH 4
GYM3 GYM3 GYM1 GYM2 SVØH 4
SVØH SVØH 1
MUS1 G MUSR KL 2
GY G GYM1 GYM2 GYM3 SVØH 4
***** UTNYTTELSE AV ROM *****
ROM/GRUPPERING : TEGN FUNKSJON:
8A KUH KUH 2 2 LAN TEGN
8B KUH KUH 2 2 LAN TEGN
8C KUH KUH 2 2 LAN TEGN
8 TV6 TV6 2 11 BRY TEGN

67
9A KUH KUH 2 2 LAN TEGN
9B KUH KUH 2 2 LAN TEGN
9C KUH KUH 2 2 LAN TEGN
9 TV2 TV2 3 21 LAN TEGN
10 TV3 TV3 3 21 HØY TEGN
10A KOH KOH 2 2 LAN TEGN
10B KOH KOH 2 2 LAN TEGN
10C KOH KOH 2 2 LAN TEGN
10A SKEV 2 HØY TEGN
ANTALL ROM : 1
REGISTERT ANTALL POSISJONER: 28
ROM/GRUPPERING : SVØH FUNKSJON:
8A KRØ 1 NØR SVØH
,
8B KRØ 1 SOL SVØH
8C KRØ 1 LIE SVØH
ANTALL ROM : 1
REGISTERT ANTALL POSISJONER: 3
ROM/GRUPPERING : GY FUNKSJON:
8A KRØ KRØ 2 2 SOL GY
8A KRØ 2 NØR GY
8A KRØ1 KRØ 1 1 SOL GY
8B KRØ KRØ 2 2 LØV GY
8B KRØ 2 SOL GY
8B KRØ1 KRØ 1 1 LØV GY
8C KRØ KRØ 2 2 JOH GY
8C KRØ 2 LIE GY
8C KRØ1 KRØ 1 1 JOH GY
9A KRØ KRØ 2 2 JOH GY
9A KRØ 2 NØR GY
9B KRØ KRØ 2 2 ISA GY
9B KRØ 2 SAN GY
9C KRØ KRØ 2 2 ISA GY
9C KRØ 2 SAN GY
9 SKEV SKEV 2 2 ISA GY
10A KRØ KRØ 3 21 LØV GY 10B
10A KRØ 3 LIE GY
10C KRØ KRØ 3 21 NØR GY
10C
KRØ 3
SAN GY
10A SKEV 2 JOH GY
ANTALL ROM : 4
REGISTERT
ANTALL POSISJONER: 43
Ovenfor står en oversikt for rommene samt
de alternativer rommene har fått. Vi får også en
detaljert oversikt over hvilke fag som er plassert på hvilke rom. Det er mer sjelden jeg bruker
denne oversikt, men hvis analyseprogrammet viser meget stor rombelastning, ser jeg nærmere
på detaljene her.
Jeg kan egentlig beklage at jeg i tidligere håndbøker ikke sterkt nok har understreket
betydningen av filen LIFEL. Det er jo denne fil jeg bruker mest mens jeg registrerer data. Jeg
kunne også tenke meg å forbedre denne informasjon ytterligere: Jeg kunne legge inn vår
"grammatikksjekk" (knapp Inspiser) direkte inn i de nevnte oversikter og merke dette på en
passende måte. Dette vil bli gjort senere.
2.4.6 Kontrollmeny
Menyvalget brukes til å kontrollere hvilke fag (aktiviteter) de ulike
klasser, lærere og rom har fått. Menyvalget må ses i sammenheng
med knapp: Inspiser som bør brukes ofte. Vi har disse
muligheter:
Register for klasser
Register for lærere
Register for rom

68
En samleoversikt som kontrollerer de ulike ressurser skives til faneblad Tabeller og detaljert
informasjon om hvilke fag(aktiviteter) fins i faneblad Utskrifter. Dette omtales i avsnitt 4.1.
Register for fag
Vi kan lage et hensiktsmessig utvalg av fag fra fagregisteret som skrives til faneblad Tabeller
Jeg mener at det nye menyvalg: Avansert Søk/Erstatt i Redigermeny kan med fordel overta
for dette menyvalg.
Timeplanjusteringer
Nåværende komprimert plan kontrolleres. Dette omtales i avsnitt 4.2
Klartekstjusteringer
Endelig
plan kontrolleres både før og etter eventuelle klartekstjusteringer. Dette omtales i
avsnitt 4.3
Husk at alle kontroller utføres av Tplan selv og at alle data må først være overført, for at
kontrollene skal være korrekte. Vi henviser spesielt til hvordan kontrollarbeidet skal gjøres
ved interaktiv legging (Avsnitt 4.2.1)
Jeg henviser
også hva jeg skriver om min egen arbeidsteknikk ved kontrollarbeidet i Tplan i
kapittel
4.
2.4.7 Kjøremenyen
Dette er den sentrale del av TPLAN. Alle andre menyer fører egentlig bare til godt kvalifisert
data- håndverk, mens vellykket bruk av Kjøre- menyen i TPLAN også stiller krav til at en har
en viss oversikt over ulike timeplantekniske problemstillinger. Bortsett fra de enkleste
timeplaner vil dette være en utpreget interaktiv prosess, slik at man får en fornuftig
menneske/maskin dialog. TPLAN holder oversikt og beregner kombinatoriske konsekvenser
av ulike disposisjoner, mens vi har kontroll over viktige strategiske prinsipper samt styrer de
kompromiss som blir nødvendige.
Kjøremenyen kan kalle 4 ulike programdeler. Disse kan kjøres for seg eller delvis samlet.
Den egentlige timeplanlegging starter alltid med en innledende logisk analyse. Analysen kan
enten arbeide
direkte ut fra grunndata eller man kan bygge videre på en delplan som man har
lagt tidligere. Man kan deretter eventuelt kalle leggingsprogrammet som
alltid forutsetter en

69
innledende analyse først. Den avsluttende fase av denne prosess (med eller uten legging) er at
det gjøres en ny eller kompletterende romfordeling samt at det lages registre og oversikter
over hvordan planen ser ut.
Dette er selvsagt den mest omfattende og viktigste meny, men den er også så omfattende at
den ikke egner seg for en summarisk omtale. Selve arbeidsgangen er kort beskrevet i :
Innledning av kapittel 5
Før man gir seg i kast med dette må man kjenne mine grunndefinisjoner, se:
Innledning av kapittel 1
Man bør også være kommet så langt at man har satt opp data for skole. En ganske enkel skole
kan være nok i begynnelsen. Vi henviser til:
De viktigste registre i kapittel 3
Dette må kombineres med det som står om kontrollarbeidet i kapittel 4
Når du er kommet så langt står det tilbake å si:
Lykke til med den fortsatte timeplanlegging!!
2.4.8 Se på / Skrive ut
Etter hvert vil vi ha tilgang til de resultater Tplan produserer. Det kan være at vi bare vil se på
resultatene på skjermen, eller at vi i neste omgang vil sende dem til en skriver.
Fremgangmåten er generelt:
• HMTP viser vanligvis den mest relevante fil fra foregående kjøring på skjermen. Hvis
ikke, går man til faneblad Utskrift. En drop- down liste inneholder de filer som er
omtalt i fortsettelsen, og man ser på den fil man ønsker
• Hvis man vil ha utskrift av dette, bruker man de to knapper som er avsatt til dette
(Vise Utskrift og Skrive ut)
• Alternativt går man til Fil-meny, stiller sideoppsett og vi gjør spesielt oppmerksom på
at man har egne faneblad for utforming av sluttresultatet (Kompr og Skema), vi stiller
inn skriver, vi forhåndsviser utskriften, vi endrer eventuelt skrifttype via
Formatmenyen og til slutt ber vi om utskrift.
• Nytt av året er at vi har lagt inn en enkel editor under faneblad Utskrifter. Vi kan
skrive korte kommenter i de utskrifter vi kaller frem, og vi kan for eksempel slette
informasjon som vi ikke vil skrive ut
Drop Downlisten i faneblad utskrifter ser ut slik:

De filer vi kan skrive ut er følgende :
70
• LIFEL. Seneste registeroversikt. Menyvalget : Registre, gir overgang til en
dialog : Vi kan her be om oversikt og kontroll av de data vi har registrert, og vi kan be
om utvalg fra fagregisteret for hver klasse, lærer eller rom. Dette lagres på filen:
LIFEL... Denne fil følger fra menyvalget: Oversikter: i Funksjonsmeny
• LISY. Resultat av generering av aktiviteter og overføring av data. Den lages
fra overføringsprogram i Kjøre-meny.
• LIAN. Analyse av timeplanen som lages av analyseprogram (og legging) i
kjøremenyen.Sentral informasjon
• LISCH. Komprimert plan for klasse/lærer dvs resultatet fra
leggingsprogrammet Celleinnholdet er normalt det samme som den komprimerte plan
som vises på skjermen..
• LISLUT: Klartekstplan for klasser, lærere og rom som tekstfil. Celleinnholdet
er det samme som vises på skjermen.
• LISAL. Komprimert plan for rom. Den lages fra romfordeling i kjøremeny.
• LIROM. Journal for romfordelingen, en supplerende fil til foregående fil. Mer
sjeldent at man har bruk for denne.
• LIO. Varsler fra sluttjustering. (Endelig utskrift i Kjøre-meny) Dette er de
samme varslene som varslene i filen LIAN. samt at den endelige klartekst
kontrolleres mot de opprinnelige registre.
• LIHK. Hovedplan for klasser. Denne og de 5 neste filer er sluttresultatet som
rene tekstfiler og med eldre konvensjoner for utskrift.
• LIHL. Hovedplan for lærere
• LIHR. Hovedplan for rom
• LIIK. Individuelle planer for klasser
• LIIL. Individuelle planer for lærere
• LIIR. Individuelle planer for rom

71
• LIH. Leggingsjournal fra hovedprogrammet. Hvis jeg har alvorlige problemer
eller er misfornøyd med det resultat jeg har fått, ser jeg alltid på denne fil, men det
kreves jo en viss erfaring for å ha utbytte av dette.
• AKTX. Generalisert aktivitetsregister. Denne informasjon er ikke for lekmann,
men sentral informasjon ved alvorlige utsporinger.
• JUPOS. Det felles grunnlag som både komprimert plan og klartekstplan er
avledet av. Sentral informasjon men det er meget sjelden at man refererer til denne
direkte
• JUMOD. JUPOS omformet til en karaktestreng. Meget sjeldent brukt
mulighet, men til tross for alle de finesser vi har bakt inn i Wintp vet jeg av enkelte
skoler som foretrekker og redigere sluttresultat i nærmest fritekst.
De følgende filer er de resultater vi får fra de 4 første valg i Kontrollmeny og som vises enten
i faneblad Tabeller eller faneblad Utskrift, og dette er egentlig utsnitt av filen LIFEL ovenfor
som er min personlige preferanse for kontroller.
• KONKLA. Oversikt for klasser
• KONKLA1.:Detaljer for klasser.
• KONLAR. Oversikt for lærere
• KONLAR1. Detaljer for lærere
• KONROM. Oversikt for rom
• KONROM1. Detaljer for rom
• KONFAG. Utvalg av fag
Bemerk at alle filer her er rene tekstfiler. Windows utskrifter skrives ut via de registre man ser
på skjermen
eller via spesielle kjøresekvenser (se f.eks. utskrift av individuelle klasseplaner)
Dette er
jo en ganske stor mengde filer å holde rede på og selv for en ganske liten skole blir
det veldig masse papir som ingen er interessert i. Hvordan skal en bruker med begrenset
erfaring komme seg gjennom denne mengden
av informasjon? Det første jeg ville gjøre var å
se
hva jeg skriver om min egen arbeidsteknikk, se: Kapittel 4. I den innledende fase ser jeg på
informasjonen i LISY supplert med LIFEL pluss knapp Inspiser.
Når jeg har fått avluset
formelle feil interesserer jeg meg for filen LIAN eventuelt supplert med LISY. Når kjøringene
kommer ordentlig i gang er det fremdeles filen LIAN som interesserer men nå eventuelt
supplert med filen LIH I den avsluttende fase av timeplanen er jeg primært interessert i filen
LIO, supplert med LISAL (og muligens LIROM). Helt til slutt følger jeg Lasse's smukke
anvisninger om å få en skikkelig Windows utskrift, Excel eller hva det måtte være. Dette er da
ikke så vanskelig, og dermed tar vi sommerferie med god samvittighet!
(Den oppmerksomme leser vil se at jeg kommer meg gjennom hele timeplanleggingen uten å
bruke Kontrollmenyen i det hele tatt, men denne er et et valgfritt tillegg som kan være bra å
ha i starten)
2.4.9 Vedlikehold
Denne meny inneholder et anntall sentrale operasjoner hvor særlig muligheten for å lagre/lese
inn sikkeretskopier er viktig. Menyen ser i dag ut slik:
Menyvalgene er:
• Lagre sikkerhetskopi . Alle filer for aktuell skole
pakkes og lagres på hard disk. Gjør denne operasjon

72
hver gang du har registrert en god del nye data. Når denne prosessen startes,
kommer denne dialog frem på skjermen:
Her kan man skrive hva man vil,. og jeg anbefaler at man benytter denne mulighet
flittig. Det er to grunner for dette. Den første er for å hjelpe seg selv: Etter hvert som
man lager nye sikkerhetskopier, glemmer man etter hvert hva som var typisk for disse
data. Skriv derfor en kort beskjed til deg selv. Det neste er hvis du har bruk for
systemstøtte for dette datasett. Skriv kort ned hva problemet er og send data til meg.
Jeg ser da raskt hva som er problemet. Jeg sender ofte et modifisert datasett tilbake, og
jeg vil også skrive mine kommentarer i dialogen ovenfor. Jeg har funnet at dette er den
greieste måten å kommunisere med brukere av Tplan.
• Lagre sikkerhetskopi som. Man får overgang til en dialog hvor man selv kan velge
filnavn på sikkerhetskopien, og deretter får man overgang til foregående punkt. Jeg
har aldri hatt behov for denne mulighet.
• Lese inn sikkerhetskopi. Den motsatte operasjon av å lagre hvor vi tar inn tidligere
data fra en kopi på hard disk. Før denne innlesning skjer, kommer eventuell beskjed
ovenfor fram på skjermen. Du blir minnet om hva du selv har gjort, og du mottar
eventuelle beskjeder fra meg
• Endre systemparametere. Brukes til å øke kapasiteten til TPLAN, og menyen er
meget nyttig i denne forbindelse. Menyen må brukes hvis overføringen varsler om
feilaktige dimensjoner. Må brukes med forsiktighet og systemleverandør bør som
regel kontaktes. Vi får overgang til følgende dialog :

73
• Eksport til Iterna (For danske brukere) Det lages en fil som er den endelige timeplan.
Denne fil kan leses av systemet: Iterna. (samt en del andre systemer.). Vi henviser til
dansk dokumentasjon om dette
• Innlese fra backup. Med visse mellomrom foretar Wintp en automatisk backup av de
mest sentrale filer dvs de filer som inneholder mesteparten av egne registreringer samt
den timeplan man har for øyeblikket. Menyvalget gir overgang til følgende dialog:
Til høyre i denne figur står de filer som kan rekonstrueres fra en eldre backup, for
eksempel hvis man har vært så uheldig å miste fagregisteret men har ellers en fin plan
som man vil bevare. Nå kan man lese filen SBJ.nnn inn fra en eldre backup mens filen
JUPOS.nnn inneholder den eldre timeplan. Det er meget
sjelden jeg benytter meg av
dette. Derfor utdyper jeg ikke alle detaljer, men det kan jo være greitt å være
oppmerksom på muligheten.
• Redigere farger. Dette gir overgang til denne dialog:

74
Nå er det egentlig ikke meningen at andre enn meg skal definere fargekodene da disse
er uløselig knyttet
til denne dokumentasjon. Den eneste gang en bruker skal gå hit er
hvis alle farger plutselig forsvinner av ukjente årsaker. Man avslutter da og starter på
nytt. Hvis feilen ikke forsvinner, går man til dialogen ovenfor og ber om innlesning av
defaultverdier. Nå burde det ordne seg
2.4.10
Komprimert meny og Klartekstmeny
Disse to menyer og tilhørende faneblad kan man delvis se på som en enhet fordi de arbeider
med eksakt samme bakenforliggende data, men bruken av disse faneblad og menyer er
egentlig ganske forskjellig. Mesteparten av denne håndbok handler om arbeid med
komprimert plan og klartekstplan og vi gir her bare en summarisk omtale:
I faneblad komprimert arbeider man med følgende tre registre:
• Komprimert plan (KomprGrid) som kalles med Ctrl + F5 mens man står i fanebladet.
• Utvalg av komprimert plan (KtempGrid) som kalles med Ctrl + F6
• Utsparkete aktiviteter (UtsGrid) som kalles med Ctrl + F7
I faneblad for klartekster kan man veksle disse fire registre:
• Klartekstplan(SkemaGrid) som kalles med Ctrl + F5
• Utvalg av klartekst (BtempGrid) som kalles med Ctrl + F6
• Utspark av skjemabiter(ButsGrid) som kalles med Ctrl + F7
•
Klartekstplan på listeformat (KlarGrid) som kalles med Ctrl + F8 som er meget lik den
den bakenforliggende datastruktur, Jupos.
I komprimert plan arbeider vi med aktiviteter mens i klartekstplan arbeider vi med
den
enkelte skjemabit. Arbeidsgangen er egentlig ganske forskjellig men likevel analog.
. Vi

75
arbeider som sagt med plassering og justering av de aktiviteter i komprimert plan. Når
denne prosess er ferdig, har vi en foreløpig komplett plan. En hovedregel for all
timeplanlegging er at man gjør mest mulig i komprimert plan og kun det som er
nødvendig i klartekster (Skjema meny)
Et menyvalg kan i komprimert meny se ut slik:.
Et menyvalg i skjemameny kan se ut slik:
Før dette i det hele tatt kommenteres skal jeg gi et lite tilbakeblikk: Intet i utviklingen
av
Tplan h ar gitt Lasse og meg mer problemer enn disse to menyer. Jeg skulle sørge for at en
me get kompleks bakenforliggende datastruktur alltid var stringent og konsistent, og Lasse
skulle sørge for at dette ble korrekt presentert på skjermen. Begge disse oppgaver var
formidable. Jeg er godt fornøyd med det som er det foreløpige resultat. Under marsjens gang
innførte
vi en rekke menyvalg supplert med funksjonstangenter og en rekke knapper. Noe av
dette har etter hvert blitt utdatert, og personlig måtte jeg sette en praktisk grense for hvilke
sløyfe r jeg maktet å teste ut. Det er typisk for Windows alt skal være så ubegripelig fleksibelt
at alt skal
kunne gjøres på en rekke alternative måter. Nå mener jeg det er bedre å vise
brukeren en måte jeg VET fungerer, enn å vise brukeren mengder av alternative

76
teknikker.
Det er mulig at det fungerer på andre måter også, men jeg gir ingen
garantier. Jeg bruker i dag bare komprimert meny eller klartekstmeny når dette er helt
nødvendig (f.eks. til ulike utskrifter og ulike filformat). Mesteparten av arbeidet med
manuell justering løser jeg på følgende måte:
Komprimert
plan
• Jeg bruker de nevnte kontrolltangenter for å navigere mellom de tre aktuelle
registre.
• Når jeg legger en plan interaktivt får jeg
ofte automatisk frem det relevante utvalg.
Hvis noe er galt markerer, jeg aktuell aktivitet (som regel i UtsGrid) og bruker deretter
velger jeg knapp for avansert utvalg:
• Jeg arbeider nesten bestandig med utvalgt plan(KtempGrid) Jeg finner en løsning med
operasjonene P1 og P2 slik:
•
Hvis jeg markerer korrekt kommer de tilhørende felt i dialogen som regel automatisk
utfylt frem. Jeg gjør det tenkte kompromiss og ser hvordan utvalget nå blir. Hvis dette
er ok, bekrefter jeg at oppdatering skal gjøres. Dermed er jeg klar til det neste
interaktive skritt i leggingen .
Unntaksvis må jeg bytte en lærer
eller spesialrom. Hvis mulig gjør jeg dette i
opprinnelige registre samt fjerner de aktiviteter hvor vi har fortatt bytter og overfører
på nytt og fortsetter interaktivt. Sterkt unntaksvis må jeg likevel modifisere
celleinnholdet i komprimert plan
og bruker da knapp
:
Ellers foretrekker jeg hvis mulig å utsette slike operasjoner til vi kommer til
klartekstplan
Klartekst plan
• Også her bruker jeg de fire nevnte kontroll tangenter for å veksle mellom de aktuelle
registre.
• Jeg foretrekker at samtlige aktiviteter er plassert i komprimert plan, og jeg har notert et
sted hvilke justeringer jeg må gjøre i tillegg og bruker hyppig den knapp som er vist
rett ovenfor. De mest vanlige justeringer vil være å finne manglende rom, lærer/rom-
bytter eller tillegg av ting som ikke inngår i den ordinære timeplan.
• Via knapp:
foretar jeg en del utvalg av klartekstplan, men her arbeider jeg langt oftere direkte med
selve hovedplanen
• Jeg overfører ofte fra Wintp til HMTP de klartekstjusteringer jeg gjør via knapp:
Når jeg arbeider med komprimert plan, skjer denne overføring automatisk via de
operasjoner jeg har beskrevet ovenfor.
• Til slutt lager jeg en gammel DOS- utskrift først og fremst for å få de kontroller som
står i filen LIO.
• Jeg skriver ut de hovedplaner jeg ønsker via Filmeny

• Det siste skritt er at jeg lager individuelle klasse, lærer, romplaner eventuelt også
individuelle elevplaner og sender Windows utskriftene til skriver.
77
2.4.11 Hjelpmeny.
Denne håndbok er integrert som en hjelpefil til Wintp, og den foreligger både som et Word
(Pdf) – dokument. De to produkter er ca 98 % like.

3 REGISTRERING
AV DATA
3.1 START AV TPLAN
78
Etter
vellykket installering og registrering av Tplan, klikker man knapp for Tplan. Man blir
bedt om å velge språk og deretter kommer følgende dialog frem på skjermen:
:
Første gang Tplan kalles er dette bildet tomt. Man velger: Tilføy og følgende bilde kommer
fram på skjermen :
Ma n velger en skolekode (et tresifret nr. 001 - 999 eller tre karakterer) samt navn på skolen.
En kan fritt velge skolekode, men valget har denne konsekvens:
Alle
datafiler for timeplanen får forlengelsen: . hvor er skolekoden.
Første gang man registrerer en ny skole får man et par varsler bl. a. om å angi antall ukedager
og
anta ll posisjoner pr. dag. Man klikker OK for disse varsler. TPLAN går første gang til

79
faneblad: Skole, hvor man registrerer obligatoriske opplysninger. De viktigste registre har
egne
faneblad, mer sjeldent brukte registre er samlet under faneblad Diverse Registrering av
data gjøres via de ulike faneblad. Rekkefølgen
av avsnitt i dette kapitlet er en anbefaling av
den rekkefølge en bør velge ved registrering av data. Neste gang man starter Tplan, velger
man skole åpningsdialogen og klikker OK, og man kommer tilbake til hvor man avsluttet.
Når man starter en ny registrering går man først til menyvalg: Funksjoner > Feil. Jeg
anbefaler her som en start valget : Vises i dialogboks
samt at man ber om fullstendige varsler.
Ved passe mellomrom under registreringen bør man klikke knapp: Inspiser for å få en global
sjekk av de data en har registrert til nå.
I åpningsdialogen er det noen ekstra knapper for å redigere navn, fjerne eller legge til nye
s koler.
3.2 OBLIGATORISKE
OPPLYSNINGER.
Vi starter med registrering av obligatoriske opplysninger (faneblad: Skole). Det gir
overgang
til denne post:
I tittellinjen står den skolekode man arbeider med. I det følgende forklarer vi de felt som skal
fylles ut:
• SKOLENS NAVN. Brukes som overskrift i planer og oversikter.
• ADRESSE Brukes i overskrifter

80
• SKOLEÅR Brukes i overskrifter, skriv for eksempel 2001/02
• KLASSIFISERING (A/B) Svar:
A, Dette betyr at aktivitetene klassifiseres ut fra
hvor mange ressurser som inngår. Mer sjeldent bruker man B som klassifisering se
5.2.2
• ANTALL KLASSER Stipulert antall klasser
(grupper). En parameter som har
kontrollfunksjon. Maksimal verdi 150. (i standard versjon)
• ANTALL
LÆRERE Stipulert antall lærere. En parameter som har
kontrollfunksjon. Maksimal verdi 200.
• ANTALL ROM Stipulert antall fysiske rom. En parameter som har kontrollfunksjon.
Maksimal
verdi 200.
• KOMPONENTER
Svar normalt N . Vi behandler komponenter i et eget kapittel
(3.11.3) senere. Komponenter brukes normalt ikke, men de er sentrale for visse skoler.
• MODULSYSTEM
(20/40) Her skal man alltid svare: 40 for standard bruk.
• LUNCH
LENGDE Viktig parameter for 20 min. moduler hvor man forteller hvor
mange posisjoner skal brukes til lunch Feltet skal eller fylles ut med verdi 20.
• INDIREKTE DAGKONFLIKTER Man svarer J her. Dermed
hindrer man at
samme
fag får mer enn en periode samme
dag. Indirekte dagkonflikter behandles i
sammenheng
med fagregister.
• UTVALG VED OVERFØRING Feltet skal være tomt for all standard bruk.
• MAX POSISJONER PÅ EN DAG Her skal man alltid angi en verdi. Standard verdi
er 8. Øvre grense for registreringssystem er 12.(For 5-dagers uke kan man ha 24
posisjoner.) Parameteren definerer rammen for alle posisjonsdirektiv.
• NORMALT FØRSTE POSISJON
• NORMALT SISTE POSISJON Posisjoner som ligger
utenfor normal tidsramme blir
blokkert for alle aktiviteter. Disse blokkeringer kan man senere heve for visse
aktiviteter eller bryte blokkeringene med forhåndsplasseringer. Anta for eksempel:
Planen legges med 8 posisjoner
pr. dag, men skolen bruker normalt 6 posisjoner pr.
dag med 1 ytterposisjon foran og etter normal tid dvs. Start=02
og Slutt=07. All
undervisning blir nå automatisk blokkert i posisjon 1 og 8. Senere kan vi slakke dette
kravet for undervisning hvor yttertid
aksepteres.
• NR. FOR FØRSTE POSISJON Enkelte skoler ønsker at første timeplanposisjon
skal skrives ut som posisjon 0. Denne parameter sørger for dette i sluttutskr ifter. I
løpet av timeplanarbeidet skal alle kalle dagens første posisjon : 1. (Denne parameter
virker bare i DOS utskrifter.)
• ANTALL UKEDAGER Her skal alle angi en verdi. Standard verdi er 5 eller 10 .
• FORMIDDAG POSISJON .
• ETTERMIDDAG POSISJON
Definerer et ønskelig krav om at multiple perioder ikke bør legges over langfriminutt.
• LUNCH FOR KLASSER..
• LUNCH FOR LÆRERE
Viktig parameter hvis man timeplanlegger lunch. Man angir første og siste posisjon
for hvor lunch for klasser/lærere kan ligge.
• KODE FOR LØNNSTIMER. Det er valgfritt
om man vil bruke dette feltet. Hvis
feltet er blankt, foretas ingen summering/kontroll av lønnstimer. Norske skoler vil
normalt svare: B. I fagregisteret kan vi da i feltet LØNN registrere lønnskode for
faget: Lønnsberegning for norske skoler omtales i avsnitt 4.4. Summeringene
overføres til kontroll av lærerregister, og vi kan lage utskrifter som vist i avsnitt 4.4.
(Det finnes to andre måter å beregne lønn på : A = addisjon , C = multiplisere med

81
koeffisient). Vi vil senere legge lønnsberegningen inn sammen med endelige
klartekster..
3.3 LÆRERE
Faneblad : Lærer fører til lærer-register:
FORKLARING:
• SIGN: Lærersignatur, maksimalt
3 karakterer. Lærernummer kan alternativt brukes.
Signatur kan brukes til å sortere registeret alfabetisk.
• NAVN: Lærerens navn.
• POS(posisjoner): Dette er en viktig parameter for å kontrollere om fagregisteret er
korrekt utfylt. Antall timer for læreren har "ingenting" å gjøre med lærerens
lønnstimer, men derimot er det antall posisjoner hvor læreren er oppført i
fagregisteret. Det er vesentlig for ens egen oversikt at en har klart for seg hvor mange
timeplanposisjoner de ulike lærere har.
• UTID(lønnstimer): Under obligatoriske opplysninger sa vi at du kunne bruke
lønnskode: B. Vi registrerer her den lønnsprosent læreren skal ha. Dette er en
alternativ måte å kontrollere de posisjoner som registreres i fagregister. I en sluttfase
kan man skrive ut grunnlag for lærerens lønnstimer.
• MAX HULL: En stor verdi(99) her betyr at hulltimer for læreren ignoreres. For
standard bruk skal denne parameter ikke brukes på annen måte. For spesielle
versjoner av TPLAN definerer denne parameter
det maksimale antall hulltimer
en
lærer kan få, før læreren blir gitt en stor
prioritet i den fortsatte legging.
• MAX POS: Denne parameter definerer det maksimale antall timer en lærer kan få
på en dag. Kravet har meget store konsekvenser for sluttresultatet og må absolutt
brukes med forsiktighet.
• FRIDAG Mulighetene for å realisere fridager for lærere er sterkt avhengig av
-Kr(Krav) lærers fagkrets, timetall og selve skolestrukturen. Krav av denne type
•
-Øn(Ønske) har en dominerende innflytelse på den endelige timeplan, og en bør
vurdere grundig hvor mange slike krav en skal ta hensyn til.
En kan kreve mer enn 1 fridag, men en kan ikke ønske mer enn 1
fridag.
1/2 DAG FRI En kan kreve 1 eller flere ledige halvdager av de ulike typer. Igjen er

82
-F=Formiddag dette et dominerende krav, men som regel er det enklere å oppfylle
-E=Ettermiddag
-V=Valgfritt
krav om et antall ledige halvdager enn fridager.
• DIR: J-svar gir overgang til posisjonsdirektiv for lærer. Dette behandles i forbindelse
med direktiv. (Avsnitt 3.9 )
• Lønnsnummer Brukes eventuelt i lønnstatistikken.
• Lønnskode Må ses i sammenheng med lønnsberegningen. Man angir den lønnskode
•
som skal brukes for beregning av vikartimer.
Hjemmerom Hvis læreren får et hjemmerom her, blir dette automatisk registrert i
fagregisteret ved registrering av lærer.
3.4 REGISTRERING AV ROM
Faneblad: Lokaler fører til rom-register:
Når en registrerer fag, er det som regel entydig bestemt hvilken klasse eller lærer som deltar.
Hvilket rom som skal brukes, vil være mer eller mindre strengt formulert for eksempel:
1. Klassen skal absolutt ha ett bestemt rom (for eksempel svømmehall, skolekjøkken
eller klasserom for funksjonshemmet elev).
2. Klassen bør få sitt hjemmerom.
3. Klassen har et spesialrom (for eksempel musikk) som hjemmerom. Klassen skal
ha
dette rommet hvis det ikke brukes som spesialrom.
4. Klassen kan bruke ett av en mindre gruppe klasserom. (for eksempel småklassene i
grunnskolen skal bare bruke en mindre gruppe av det totale antall klasserom.)
5. Et vilkårlig klasserom kan brukes.
6. Finn et eller annet rom for klassen.
Romkravene ovenfor varierer mye når det gjelder hvor mange rom som er aktuelle for en
bestemt undervisning, og romregisteret må lages på en slik måte at vi kan gi nyanserte
romkrav. I de tilfeller hvor det må brukes alternative rom, må en kunne gi en prioritert
rekkefølge for alternativene.
Skoler som har en god romsituasjon får få problemer med romregisteret. Skoler som har en
anstrengt romsituasjon eller som differensierer meget når det gjelder ønsket bruk av ulike
klasserom, må arbeide grundig med romregisteret for å få spesifisert timeplanen korrekt og
for å få ønsket romfordeling i sluttfasen.
Romregisteret bygges opp av disse elementer:
• Fysisk rom: Dette er de klasserom og spesialrom som skolen består av.
Disse skal registreres først i romregisteret, og de skal
registreres i den rekkefølge rommene skal skrives ut i
hovedplanen.
• Funksjon Dette er en samlebetegnelse for et antall rom som er "identisk
(egenskap): like". Intet fysisk rom kan tilhøre
mer enn en funksjon.
• Gruppering: En prioritert rekkefølge av et antall funksjoner (alternativt fysiske
rom). Samme fysiske rom kan inngå i flere grupperinger, men vi
understreker allerede nå at skolene må være systematiske ved valg
av grupperinger. Alle grupperinger skal registreres til slutt i
romregisteret.
Registrering
av rom må skje i flere skritt.
1. Først registreres alle fysiske rom.

83
2. Deretter grupperer en ulike rom i funksjoner (klasserom, naturfagrom, formingsrom
osv.). Denne klassifisering kan gjøres samtidig med registrering av rom.
3. Tredje skritt er å velge hensiktsmessige grupperinger for skolen.
4. Til slutt gir en de ulike rom hensiktsmessige alternativer (eller alternativkjeder). En
kan ikke gi et alternativ før dette er registrert.
FORKLARING (til romregisteret)
• NAVN Rommets (grupperingens) navn. Max 6 karakterer. For vanlige rom bruker
man det navn som står på dørskiltet. For grupperinger velger man
fritt en
hensiktsmessig forkortelse, f.eks:
FORM: Formingsrommene
NAT: Naturfagrommene
FLØY1: Rommene i fløy 1
AKL: Alternative klasserom
ALLE: Alle ordinære undervisningsrom
osv.
• ROM/ GRUPP. Dette felt fylles ikke ut for et fysisk rom. Hvis NAVN (forrige
felt) er
en referanse til en gruppering skrives: G (g) i dette feltet.
• FUNKSJON. Rommets funksjon. En velger et beskrivende symbol for flere rom som
er "likeverdige" for visse fag f.eks:
KL = Klasserom
GY = Gymsaler
HK = Skolekjøkken
GR = Grupperom
osv.
Det er viktig å være oppmerksom på konsekvensene av at rom knyttes
sammen ved en
funksjon:
Anta at rommene 101, 102, 103 og 104 alle har funksjonen: KL Hvis en i fagregisteret
styrer ulike fag til bestemte rom (101, 102 osv.), vil TPLAN legge det maksimale

84
antall fag til de rom en har bedt om. Hvis et rom er opptatt, vil TPLAN finne et annet
rom som har funksjonen: KL.
Hvis en i fagregisteret bare bruker
romkravet: KL, vil systemet selv fordele rommene
innen funksjonen slik at vandringen for klasser (lærere) blir minst mulig. Vi anbefaler
å bruke romnavn for de fag en vil styre til hjemmerom, mens en bruker romkravet: KL
for overskytende grupper i skriftlige fag eller gruppene i valgfag.
Hvis et av klas serommene i eksemplet ikke kan være alternativ for de andre rom (det
er f.eks for lite),
må dette rom ikke inngå i funkjonen KL.
• ALT.1-ALT.6 Disse 6 felt definerer en prioritert rekkefølge for alternativer til rom
eller grupperinger. Hvis 6 alternativer ikke er nok for et rom, kan en slå sammen flere
rom til en gruppering og bruke denne nye gruppering som alternativ til rommet.
En gruppering kan registreres over flere fortløpende linjer. Konvensjonen er : Hvis en
linje i romregisteret ikke fylles ut i NAVN-felt, regnes linjen som fortsettelse av
foregående linje. Regelen gjelder bare i forbindelse med grupperinger.
Følgende
er tillatte symboler som romalternativ:
a. Navn på et fysisk rom.
b .Navn på en gruppering.
c. Nav n på en funksjon.
Forutsetningen for at et symbol kan aksepteres som et romalternativ, er at det må først
være registrert
dvs. de 3 første felt i fig. 3.4 må fylles ut før resten av registeret.
• DIR: J-svar gir overgang til posisjonsdirektiv for rom. Dette behandles senere.
3.4.1 EKSEMPEL PÅ REGISTRERING AV ROM
Vi henviser til foregående figur. Skolen har disse rom:
8 klasserom (101, 102 ..............108)
1 musikkrom
som også skal være hjemmerom for 9B
1 maskinskr.rom
" " " " " " 9A
1 bibliotek
Brukes minst mulig til undervisning
3 grupperom
(GR1, GR2 og GR3. GR3 er et meget lite rom som ikke kan være alternativ
for andre
rom)
1 fysikkrom
Disse to rom er innbyrdes alternativer. Biologi skal også plasseres i
1 kjemirom
også plasseres i disse rom som man vet blir overbelastet.
2 gymsaler
2 skolekjøkken
1 sløydsal Sløydsal og handarbeidsal skal brukes mest mulig,
men formingsal må være avlastningsrom for de to andre rommene.
1 handarbeidsal
1 formingsal
Rommene
registreres som vist i figuren foran
Kommentar:
1. De 8 klasserom registreres fortløpende. Rommene knyttes sammen til en enhet med
funksjonen: KL. I klasseregisteret sier vi hvilke klasser som har rommene som
hjemmerom .
2. Rommene MUS, MSK og BIBL registreres. Disse skal brukes som spesialrom og selv
om de også er klasserom, inngår de ikke i funksjonen: KL
Senere innfører vi grupperingen: AKL (alternativt klasserom) som består av disse
rommene. AKL er et alternativ til klasserommene.

85
3. Vi regi strerer de 3 grupperommene. De to første blir likeverdige med funksjonen: GR.
Det tredje rom som er så lite, inngår ikke i funksjonen
GR, men GR er et naturlig
første alternativ
til rommet.
4. De to naturfagrom blir "likeverdige" vha. funksjonen
: NAT
Tilsvarende blir gymsaler likeverdige vha. funksjonen: GY, og de to
skolekjøkken
likeverdige vha. funksjonen HK.
5. De tre formingsrom er ikke likeverdige. Et av rommene (FORM) kan være alternativ
til de to andre rom men har selv intet alternativ. I fagregisteret
vil vi bruke
romkravene: SLØYD og HAND for å få maksimal utnyttelse av disse to rom.
6. 9B har ikke hjemmerom, men skal bruke musikkrommet når dette er ledig. Dette
får vi
fram via grupperingen: 9B-ROM
som har MUS som første alternativ og ellers er et
klasserom
neste alternativ.
Tilsvarende
ordning har vi for 9A og rommet MSK.
7. Skolen
har ikke biologirom men ønsker å legge mest mulig biologi til de to
naturfagrom og bruker eventuelt et klasserom som alternativ. Dette får en definert med
grupperingen
BIO som har NAT som første alternativ og KL som andre alternativ.
(Hvis
en kjører planen i flere skritt, kunne en forsøke at BIO ikke fikk KL som
alternativ i starten. På den måten vil rommene NAT utnyttes maksimalt. I en senere
fase kan en føre inn KL som alternativ).
8. Gru pperingen: ALLE omfatter alle rom som kan brukes til teoretisk undervisning.
Dette kan for eksempel være et alternativ til grupperom.
Figuren mulighet for nyanserte romkrav til ulike rom. Vi viser
dette for rommet MUS:
1. Romkravene: MUS i fagregisteret er de første som oppfylles. (Dette er et absolutt
krav.)
2. Romkravene: 9B-ROM er de neste som oppfylles så godt som mulig. (MUS er
første
alternativ i denne gruppering.)
3. Romkravet: KL som har AKL som alternativ (MUS inngår i AKL ), blir det det
neste
som tar MUS i bruk.
4. Til slutt blir musikkrommet tatt i bruk via grupperingen : ALLE, eller som et
alternativ
til grupperom.
Det overstående skulle være i godt samsvar med hvordan skolen tenker seg å bruke rommet
MUS. Forutset ningene for å få til dette er at både romregister og romkrav i fagregister
føres på korrekt
måte.
Vi kan brodere litt videre på vårt eksempel . Anta at fire av klasserommene (101,...,104)
ligger i en fløy av skolen, de fire neste (105,....108) ligger i en annen fløy. Når en elevgruppe
skal til et annet klasserom, skal byttet helst skje i samme fløy. Romregisteret kan da settes opp
slik:
De 8 klasserom er delt i to funksjoner avhengig av hvilken
fløy de ligger i. Romalternativer velges først blant
rommene i samme fløy før det letes blant andre
alternativer. (En analog teknikk kan brukes hvis skolen har
fagrom som norskrom, språkrom, matematikkrom osv.)
For de skoler som trenger virkelig nyanserte romkrav henviser vi til avsnitt 5.4.1. Der omtales
prioriteringsrekkefølgen ved kompliserte romkjeder samt hvilke rom som blir betraktet som
likeverdige i de ulike skritt av romfordelingen.

3.5 KLASSER
Faneblad : Klasser fører til klasse-register:
86
FO RK LA RING AV KLASSEREGISTER
• Kla ssenavn Max 6 karakterer. Dette klassenavn brukes bare i sluttutskrifter.
• Ny betegnelse. Forkortet klassesymbol. Max 3 karakterer. Dette er det klassesymbol
vi skal arbeide med i løpet av timeplanarbeidet. Ny betegnelse vil ofte være det samme
som fullstendig klassenavn. Hvis feltet
mangler skriver Tplan de 3 første karakterer i
klassenavn her.
• Sektor Et like godt navn kunne være : Arbeidsenhet eller team. Med dette mener vi to
eller flere klasser som kan være integrert i flere fag. I fagregisteret har vi en felles
referanse til disse klasser, og dette er sektorsymbolet.
I figuren er S81 en felles
referanse
til klassene 8A, 8B og 8C.
• Komponent
I en forenklet fremstilling glemmer vi dette begrep, men det er av
sentral
betydning for timeplanlegging av prosjektarbeid eller andre former for
skiftende gruppering.
• ÅK (Årskurs) max 2 karakterer. TPLAN vil initialt foreslå de to første karakterer i
klassenavn
som årskurs, men dette kan endres. I figuren er : 8 en felles referanse til
klassene
8A,8B og 8C, og dette vil vi bruke i fagregisteret.
• POS(posisjoner)
Dette er en viktig parameter for å kontrollere om fag- og
blokkleggingsregister er korrekt utfylt. Dette har ingenting å gjøre med timetallet
for
den enkelte elev, (eller rammetimetallet for klassen), men derimot er det antall
posisjoner i timeplanen hvor klassen deltar i aktiviteter som står oppført i
aktivitetsregisteret. Dette er igjen det samme som summen av posisjoner klassen får i
blokkleggingsregister og resterende posisjoner i fagregisteret. Det er vesentlig for ens
egen oversikt at en har klart for seg hvor mange timeplanposisjoner den enkelte klasse
har.
• Hjemmerom: En registrerer det rom som er klassens hjemmerom. Et "hjemmerom"
kan også være en funksjon eller gruppering (se registrering av rom) Det anbefales
sterkt
at feltet brukes, men romregisteret må først være utfylt. Dette kan føre til
forenkling
ved registrering av fag.
• KLS(Klassestyrer)
Signatur for klassestyrer. Lærerne må være registrert før feltene
fylles
ut. Ved utskrift av endelig plan, må selvsagt klassestyrerne registreres for å
komme
med i klasseplanene. En klasse kan ha to klassestyrere.
• TETT
PLAN J-svar betyr at klasseplanen skal være sammenhengende(dvs. ingen
hulltimer)
. J-svar betyr også at feltene : TMI og TMA bør fylles ut. Standard verdier
for TMI = 0 og TMA = DT (antall pos. pr. dag)

87
• FRIDAG Dette felt fylles ut når en klasse skal ha en eller flere vilkårlige fridager. I
grunnskolen er det for eksempel vanlig at småklassene har 2 fridager pga. skoleskyss.
En vil i tillegg forlange at disse fridagene ikke er sammenhengende. Dette får en ikke
frem her, og en må blokkere klassene på en hensiktsmessig måte. Som for lærere har
kravet om fridag for klasser dominerende innflytelse på sluttresultatet. En må sørge for
at klasser som skal ha fridag, ikke har i fag som har flere perioder enn antall dager
klassen skal ha undervisning. Krav om fridager for klasser fører til en skrittvis legging
av planen. En legger planen så langt at det blir klart hvilken dag systemet foretrekker
som fridager for klassene. Deretter blokkerer en fullstendig disse dagene og går
eventuelt visse skritt tilbake i timeplanleggingen. Nå kan en fortsette timeplanarbeidet
innen en mer stabil ramme.
• Min.pos.pr.dag(TMI) Som standard forlanger vi ikke tette planer for klassene. Når
• Max.pos.pr dag(TMA) antall tilgjengelige posisjoner
er lik antall nødvendige
posisjoner, er kravet om tette klasseplaner automatisk oppfylt. Ellers må vi eksplisitt
kreve tette klasseplaner via parametrene: TMI og TMA. Samtidig definerer vi et
minimalt og maksimalt antall posisjon er pr. d ag for klassen. Vi kan også sette opp
dette kravet via øvrige direktiv (se avsnit t 3.10.4)
• DIR (direktiv) J-svar gir overgang til posisjonsdirektiv for klassen. Dette behandles
senere.
For å kunne registrere "fag" hvor ingen klasse inngår (eksempel :konferansetid og ulike møter
for lærere), har TPLAN en spesiell klasse : XXX (alltid 3 store X). Vi kaller denne for
konferanseklassen og som navnet angir brukes den til konferansetid for lærere. Denne skal
stå
til slutt i klasseregister.
3.6
FAG
Via faneblad : Fag kommer vi til fagregisteret. Vi har beskrevet timeplanproblemet med
begrepene fag, aktivitet og blokk. Vi har presisert at timeplanen beskrives med fag og blokker
mens under leggingen er aktiviteter det sentrale. Fagregisteret er den
mest omfattende
registre ring, men uansett hvor komplisert planen er, er fagregisteret
stort sett enkel og rett
frem.

88
FORKLARING
AV FAGREGISTERET Feltene er definert slik :
• KLA Stamklasse for faget. Dette skal være en klasse, sektor eller årskurs. Vha. de
to sistnevnte symboler kan vi si at en rekke klasser skal ha faget
• AKT.NAVN Det navn faget har når det opptrer som del av en aktivitet. (Det kan
også være en samlebetegnelse for flere fag.)
EN LINJE I FAGREGISTERET SKAL VÆRE ENTYDIG(UNIKT)
DEFINERT VED KOMBINASJONEN AV EN STAMKLASSE OG
AKT.NAVN.
• FAGNAVN Det fagnavn som skrives ut og som er en referanse til alle
forekomster av faget. AKT.NAVN og FAGNAVN vil som regel være like, men
samme stamklasse og fagnavn kan stå i flere linjer i fagregisteret. (Et vanlig tilfelle er
at faget ikke har samme lærer eller samme rom i alle timer.) Fordi akt.navn og fagnavn
som regel er like, kan vi nøye oss med å registrere bare akt.navn og taste: Enter i felt:
Fagnavn som dermed automatisk blir likt Akt.navn. Fagnavn har en meget viktig
timeplanteknisk funksjon slik :
Hvis samme lærer har samme fagnavn for samme klasse, må disse fag
plasseres på forskjellige dager dvs de er i dagkonflikt.
For at denne mekanisme skal virke må man i obligatoriske opplysninger ha bekreftet
at man bruker indirekte dagkonflikter.
• POS Antall posisjoner (timer) for faget. Dette vil være antall posisjoner læreren
underviser faget. Den enkelte elev kan få færre timer hvis noe av undervisningen skjer
i mindre grupper(deletimer.)
• PERIODER Periodeinndelingen til faget dvs.
hvordan faget skal fordeles på
ukedagene.
Vi kan ha enkel, dobbel, trippel-time osv. TPLAN tillater inntil 10-doble
perioder. (Skriv : X for
en 10-dobbel periode.) . Eksempler:
111 : Definerer 3 enkelperioder
2111 eller 1112 = Definerer en dobbelperiode og
3 enkelperioder osv.

89
•
Summen av periodene må være likt antall posisjoner, ellers får man et feilvarsel.
Et
par spesialtilfeller skal omtales:
o Et fag har mange posisjoner, og det skal fordeles fritt (forhåndsplasseres)
på
ukedagene. Ikke skriv noe i feltet :PERIODER. Dette er det samme som at alt
blir oppfattet som enkelperioder som eventuelt kan fordeles fritt. For fag som
inngår i blokklegging, kan man også unnlate periodeinndelingen
fordi det er
blokken som helhet som styrer dette. Vi anbefaler ikke det siste fordi man får
en del varsler ved overføring av data.
o Ved deletimemodeller (NOMA,MANO el.) vil vi som regel forlange at to
timer ligger på samme dag men ikke nødvendigvis som en dobbeltime. Vi gir
dette periodelengde: 2 i felt: PERIODER, og under
blokklegging vil vi kunne
si at disse timene ikke trenger å ligge i sekvens.
LÆR Signatur for lærer som har
faget. ( En spesialkonvensjon er : Hvis man skriver
ALL som signatur, får man fortløpende registrert alle lærere for å kunne lage en
konferanseaktivitet som består av alle lærere)
• ROM Romkrav for faget. Tillatte symboler er : Et fysisk rom eller en funksjon eller
en gruppering i romregister.
• KLB, KLC I feltet KLA definerte vi stamklasse som en klasse, sektor eller årskurs.
Det hender at et fag blir undervist i flere klasser som ikke tilhører samme sektor.
Typiske eksempler er faget: livssyn eller valgfag for
flere årskurs. Feltene KLB og
KLC er en utvidelse av feltet KLA, slik at vi kan tilføye ytterligere klasser, sektorer
eller årskurs. (Vi kan om nødvendig også fortsette på neste linje.)
• FULLT NAVN. I sluttutskriftene skriver vi ut som standard FAGNAVN, men hvis
vi
fyller ut feltet : FULLT NAVN, kan dette
bli skrevet i stedet. Vi styrer dette i
menyvalg Funksjoner. Dette fordi vi vil ha en mer tydelig utskrift.
Feltet har ingen
timeplanfunksjon, og man trenger ikke å fylle ut feltet før eventuelt i sluttfasen.(Feltet
brukes også som en forbindelse med andre skoleadministrative systemer.)
• KLAREF. I planer for lærere og rom blir stamklassen(KLA) klassereferansen. Hvis
man ikke synes dette er tydelig nok, kan man i dette felt lage et mer beskrivende
symbol. Dette har bare konsekvenser for utskrifter.
Vi vil i fremtidige versjoner gi
dette feltet en annen funksjonalitet.
• LØNN Feltet Lønnskode registrerer lønnskode for faget. Sterkt unntaksvis er ikke
lønnstimer lik antall pos for faget, vi registrerer da lønnstimene i feltet Lønnstimer.
Lønnsberegning har ingen timeplanfunksjon, men den er nyttig for ulike oversikter for
lærere. Det er et spesielt moment som skal omtales: Læreren skal ha lønn for gjøremål
som ikke inngår i timeplanen. Ved å gi disse timene til en fiktiv klasse: YYY, blir det
tatt med i lønnsberegningen men ikke i timeplanen.(se avsnitt 4.4)
• K J-svar her betyr at faget skal kantplasseres dvs. plasseres i dagens første eller siste
posisjon for tilhørende klasser.
• D Gir overgang til ulike direktiv. F ire m ulige svar i feltet
P : Gir overgang til posisjonsdirektiv. K : " " " dagkonflikter.
S : " " " sekvenser.
D : " " " dagsammenfall.
(De tre siste svarene gir alle overgang
til mønsterdirektiv.)
• A Fagets klassifisering. Har ingen anvendelse for standard bruk av TPLAN, men
er av sentral betyding for 10-dagers planer og like viktig for halvårlig eller annenhver
ukes undervisning. Behandles grundig i senere kapitler.

90
Figuren foran viser en fullstendig registrering av obligatoriske fag i 9A samt noen av
valgfagene
i årstrinn 9. Kommentar:
1. Faget KRK (kristendom) består av 2 timer som skal plasseres som to enkeltimer.
Faget har fått lærer AB og klasserom 15 (Hjemmerom for klassen. Bruk F12
for å
registrere rommet.) Tilsvarende består faget SAF av 3 enkeltimer. Faget NO består
av 5 timer, en dobbeltime og 3 enkeltimer. Faget GYM består av 3 timer. Dette
skal være en dobbeltime og en enkeltime, og dette skal plasseres i gymsal(GYM1).
2. Faget NA (naturfag) er 4 timer, og det er spesifisert med 2 linjer i fagregisteret.
(Akt.navn NA og NA1). Dette skyldes at romkravet i 2 av timene er
hjemmerommet(15), mens det skal ha fysikkrom (FYS) i de to andre timer.
3. Visse fag i figuren er koplet(integrert) i blokker slik at skolemodellen er mer
komplisert enn det som fremgår av denne figur.
Dette registreres i blokkleggingsregisteret.
4. Vi foregriper begivenhetenes gang og beskriver hvordan 9A i virkeligheten er
organisert:
a. Fagene HAND og SLØY (dobbeltimer) er begge halvklasseundervisning.
Disse legges mot hverandre i en enkel blokk.
b. Faget MUS er 2 lærertimer (dobbeltime). Dette er halvklasseundervisning slik
at eleven har bare 1 time MUS. Tilsvarende er akt.navn NA1 også
halvklasseundervisning i naturfag slik at eleven har 3 timer naturfag.
Deletimene (halvklasseundervisningen) i disse fag legges mot hverandre i en
blokk. (Hvis man også forlanger dobbeltime i blokken, kan eleven få
dobbeltime i musikk/naturfag annenhver uke.)
5. Faget ENG (4 timer) er 2 timer
helklasseundervisning og 2 timer
halvklasseundervisning, slik at eleven har 3 timer i faget. Eksakt samme
arrangement har vi i faget MA. Deletimene (halvklassene) i de to fag skal legges
mot hverandre, slik at det kreves 6 posisjoner for å få plassert disse fag. Vi må
senere definere en blokklegging av deletimene. Bemerk at vi "later som om" begge
fagene består av dobbeltimer. Dette er gjort for at de to deletimene skal til samme
dag men ikke nødvendigvis i sekvens dvs. dagsammenfall. (Se detaljene i
blokklegging.)
6. Bemerk at valgfagene har fått stamklasse(KLA) årstrinnet: 9 fordi alle klasser i
årstrinnet skal ha disse fagene. Senere vil vi lage en mer eller mindre komplisert
blokk for hvordan valgfagene skal integreres.
7. I figuren har vi skrevet fullt navn og lønnskode for lærerne. Det er valgfritt om
dette skal gjøres. (Man kan også eventuelt utsette dette.)
Figuren
være typisk for nesten alt arbeid med fagregisteret, og vi er dermed fremme ved et
hovedpoeng
med registreringsteknikken:
UANSETT
HVOR KOMPLEKS EN SKOLEMODELL ER, VIL REGISTRERING AV
FAGREGISTER
STORT SETT VÆRE ENKEL OG RETT FREM. FORSKJELLEN
MELLOM
EN ENKEL OG KOMPLEKS SKOLE KOMMER TIL SYNE I HVORDAN
BLOKKLEGGINGEN
ER, ULIKE DIREKTIVER OG ANDRE KOMPLEKSE
MEKANISMER.
Vi kan bygge litt videre på figuren
Vi har registrert obligatoriske fag for 9A og skal nå registrere
9B som er organisert på samme
måte.
Nå kan det gjøres betydelige forenklinger. To teknikker foreslås:

91
1. Merk alle obligatoriske fag i 9A ved å holde musepeker nede i første felt (linjenr.
Kopier dette til utklippstavle. Gå til slutt av register. Klistre inn utklippstavle, og vi
har en kopi av fagene i 9A. Rett de felt som er forskjellige. Dette
er KLA som nå
er 9B. Lærer og rom er også forskjellig. Bruk F12 for et annet hjemmerom.
2. Alternat ivt: Registr er 9B i f elt K LA og registrer et akt.navn. Bruk F11 for å
kopiere andre felt. Registrer ny lærer og nytt romkrav. (Bruk F12). F9 kan noen
ganger brukes. Fortsett med dette fag for fag. Jeg bruker ofte metode 2, men dette e r en smaksak. Registreringsarbeidet blir
drastisk
redusert med bruk av en av de to metoder.
Fig 3.8
Vi skal vise eksempler på mer spesiell bruk av fagregisteret. Kommentar til fig 3.8:
1. Sektorsymbol S81 er klassene 8A og 8B. De tre første linjene i figuren beskriver
formingsaktivitetene i de to klasser. De blir senere bundet sammen til en blokk. Vi
har brukt sektorsymbol som klassereferanse og alle tre fag vil bli skrevet ut for
begge klasser.
2. For 8C og 8D har
vi knyttet disse sammen uten bruk av sektorsymbol. Bemerk at
klasse 8D står i felt KLB.
Vi har også gjort noe annet : Vi lar en referanse : 8C
FORM peke på tre fag : HAND,SLØY,TEGN fordi de to følgende linjer har de to
første felt tomme. Vi har dermed direkte laget en aktivitet uten å gå omveien
om blokklegging. Når en blokk er lik en aktivitet, er det ofte like enkelt å gjøre
dette i fagregisteret. (En innvending
til dette er at hvis det er aktuelt å undersøke en
rekke ulike skolemodell er, kan det være l ike greitt
å ha et fast fagregister og la
forskjellene komme til syne ved forskj ellig blokkleggin g.) I f ig 3.8
har jeg prestert
å gjøre en meget vanlig feil : Jeg har glemt
å skrive fagnavn for lærer 2 og 3 (AN
og OM) som skal ha fagene SLØY og TEG N. Nå r man registrerer en
lærer eller
rom skal man også ha et tilhørende fagnavn. Gjør ikke slik jeg har vist, se heller på
XXX KONF.
3. Faget 9A LIVS (livssyn) viser et av de sjeldne tilfeller .hvor aktuelle klasser
kommer
fra en rekke sektorer og årskurs. I figuren viser vi at man kan fortsette
med klassesymboler på neste linje.
4. Klassesymbol : XXX definerer en konferanse dvs. ingen klasse deltar i et møte
mellom et antall lærere.
5. Faget: no er litt komplekst definert for 9A og 9B. Disse to klassene
er integrert i
dette faget. Videre skal 3 ekstra lærere (JÆ, OM og EK) delta i tillegg til de to

92
hovedlærere HE og BGL. Antall timer("lærertettheten") er ikke
lik for lærerne. Vi
får sen ere en litt kompleks bl okk for denne organiser ing mens
registrering i
fagregister er enkel og rett frem.
Fig 3.9
Fig 3.9 viser en vanlig organisering i en norsk
ungdomskole:
Klassene 9A og 9B har 3t. ENG, 4t. MA og 5t. NO. 3 av timene
i alle fag skal integreres til
følgende modell:
1 2 3
9A N M E Fig 3.10
9AB E N M
9B M E N
dvs i tre timer i hvert fag omgrupperes to klasser til tre grupper( 9A, 9AB og 9B), og disse
gruppene undervises samtidig i hvert sitt fag. I fig 3.9 har klassene 9A og 9B på vanlig måte
fått fagene ENG,MA og NO. Den tredje gruppen (9AB) har fått sektorsymbol S91 som
stamklasse fordi elever fra begge klasser inngår her. Til slutt i fig 3.9 står ytterligere
3 fag
som er støtteundervisning i de 3 fagene. Støtteundervisningen knyttes til gruppe 9AB, og hvis
timetallet ikke er likt i alle fag, kan blokken bli litt komplisert.
Normalt trenger man bare en linje i fagregisteret for å registrere ett fag. Unntak fra denne
regelen er:
1. Hvis faget ikke har samme lærer/romkrav i alle timer.
2. Hvis flere lærere/rom brukes til faget.
3. Hvis mange "ustrukturerte" klasser deltar i faget
4. Hvis noen av timene i faget skal kantlegges mens andre legges på vanlig måte.
5. Hvis noen timer i faget skal trekkes ut til prosjektarbeid. 6. Hvis man arbeider med periodelesning.
7. Hvis man bevisst slår sammen fag til en blokk.
Dette forekommer sjelden og selv slike unntak er enkle å registrere, slik at fagregistreringen
nok kan bli omfattende men ganske enkel å gjøre.
3.7 BLOKKLEGGING
Vi får tilgang på blokkleggingsregister via eget faneblad for dette. Dette register er en
nødvendig supplerende del til fagregister, og vi binder sammen fag til aktiviteter og
blokker for å definere samtidig undervisning, og hvordan dette skal fordeles på
ukedagene.

93
Fig 3.11
FORKLARING AV BLOKKREGISTER:
• KLA Stamklasse for blokken. Dette skal være en av de stamklasser som står i
fagregisteret dvs. en klasse, sektor eller et årskurs.
• Blokknavn En betegnelse på blokken som helhet. Kombinasjonen av en stamklasse
og et blokknavn skal være entydig (unikt) og må ikke kunne forveksles med en annen
blokk. Det må heller ikke kunne forveksles med kombinasjonen av en stamklasse og
akt.navn i fagregisteret. Blokknavnet består av 5 karakterer mens den 6-te karakter er
reservert til en fortløpende nummerering av de enkelte aktiviteter (posisjoner) som
inngår i blokken (omtales senere).
• Perioder. Periodeinndelingen til blokken dvs hvordan de enkelte aktiviteter skal
fordeles på ukedagene. Dette er en direkte referanse til de posisjoner som senere
følger.
Eksempel : PER = 2112 , betyr at blokken består av 6 posisjoner. POS1 og POS2 skal
ligge på samme dag. (Hvis POS1 og POS2 er like blir de en dobbeltime, ellers blir det
to enkeltimer som inngår i et sekvenskrav.) POS3 og POS4 skal ligge som 2
enkeltimer på forskjellige dager. POS5 og POS6 skal ligge på samme dag (enten en
dobbeltime eller et sekvenskrav.) En meget viktig følge av denne konvensjon er :
For å kunne forlange at visse aktiviteter(posisjoner) skal ligge på samme dag, må de
registreres fortløpende i blokkleggingen. (Vi har f.eks. ingen mulighet til å forlange at
POS1 og POS3 skal på samme dag mens POS2 skal på en annen dag. Dette har
konsekvenser for hvordan vi beskriver blokkleggingen posisjon for posisjon.
Eksemplet vårt viste at blokken besto av 4 selvstendige intervall. Spørsmålet er om
dette også krever 4 dager. Dette avhenger av om de ulike aktiviteter(posisjoner) har
felles fag. I vårt eksempel vil POS1+POS2 ligge på forskjellig dag som POS5+POS6
hvis aktivitetene har felles fag, ellers kan de i prinsippet havne på samme dag.
Feltet PER brukes dermed til å beskrive selvstendige intervall innen blokken. Dette
resulterer i enkeltimer eller multiple timer(eventuelt sekvenser) som etter nærmere
regler fordeles på ukedagene. Vi har bruk for nok en relasjon :
Vi må kunne forlange at to aktiviteter ligger på samme dag uten å forlange at de også
ligger sekvensielt dvs. krav om dagsammenfall. (NOMA og MANO er et typisk
eksempel.)
Vi registrerer også dette i feltet PER f.eks slik:
2112
* * på neste linje

94
De to * - symboler hever ikke kravet om at visse posisjoner skal til samme dag, men
de hever kravet om
at de skal ligge sekvensielt på denne dagen.
• Referanse. Stamklasse for de akt.navn som følger på samme linje i
blokkleggingen. Hvis feltet REF er BLANKT, er dette det samme som at
stamklassen for denne linje er feltet : KLA i første linje av blokken.
Konsekvensen
av denne konvensjonen er at man svært ofte kan unnlate å bruke feltet
REF, og når man må bruke feltet, må man huske at alle akt.navn som følger på denne
linje skal ha samme stamklasse. Mange gjør feil her!
• POS 1, POS 2 etc. En fortløpende registrering av akt.navn nb!! ikke fagnavn fra
fagregisteret og i følge konvensjonene ovenfor. Hver posisjon kan i prinsipp definere
en selvstendig aktivitet. Navnet på denne aktivitet vil være: Blokknavnet + nr. på
posisjon i blokken.
Visse posisjoner vil få samme nr. etter disse regler:
Hvis flere posisjoner inneholder de samme akt.navn, får alle det samm e nr. lik det
laveste av aktuelle muligheter.
Dette gjelder ikke hvis en aktivitet(posisjon) inngår i sekvenskrav. Da kan den bare
slås sammen med andre posisjoner i samme intervall.
Posisjoner som inngår i dagsammenfall blir aldri slått sammen dvs. et dagsammenfall
består alltid av bare enkeltimer med kjent nr.
Ved overføring av data skrives det alltid ut hvilket nr. de ulike posisjoner har:
BLOKK: 9 VF 11344
BLOKK: 10 VF 113355
Dette tolkes slik : 9 VF består av 5 posisjoner . POS 1 og POS 2 får begge
aktivitetsnavnet VF 1. POS 3 får betegnelsen VF 3. POS 4 og POS 5 får akt.navnet
VF 4. Blokk 10 VF består av 6 posisjoner. Parvis får posisjonene samme navn,
henholdsvis VF 1,VF 3 og VF 5.
• D. Overgang til direktiv. Samme regler som for fagregisteret.
Fig 3.11 viser registrering av blokkene for valgfag i årstrinn 9 og 10. Årstrinn 9 er 3
enkeltimer og en dobbeltime. POS 1 og POS 2 er like og slås sammen til samme aktivitet VF
1(to enkeltimer), POS 3 er en selvstendig enkeltime med navn VF 3, POS 4 og POS 5 er like
og slås sammen til en dobbeltime med navn VF 4.
Valgfagene i årstrinn 10 består to dobbeltimer og to enkeltimer. POS 1 og POS 2 er like og
slås sam men til en aktivitet med navn VF 1 (dobbeltime).
POS 3 og POS 4 er like og slås
sammen til en aktivitet med navn VF 3. Tilsvarende er POS 5 og POS 6 like og danner en
dobbeltime med navn VF 5. VF 1 og VF 3 har felles akt.navn og kan ikke ligge på samme
dag. VF 5 har ingen felles akt.navn med de to andre aktiviteter og kan utmerket godt ligge på
samme dag som en av de andre aktiviteter.
Heimkunnskap
i årstrinn 8 er organisert etter denne modell :
1 2 3 4 5 6
HK HK HK M E N
M E N HK HK HK
Trippeltime Trippeltime
Når en halvpart av klassen har heimkunnskap, har den andre halvpart 1t. matematikk, 1t.
engelsk og 1t norsk. Heimkunnskap er trippeltime. Fig 3.11 viser nederst registrering av
denne blokklegging
for klasse 8A. Vi gir dette navnet HKNME og forlanger to trippeltimer.
Det som følger er en
avskrift av figuren ovenfor.
Fig 3.11 inneholder absolutt en del
detaljer og krav til timeplanen, men det er stort sett rett
frem å sette dette opp. Dermed har vi nok et hovedpoeng i registreringsteknikken :

95
Jeg har i mer enn 40 år sett tusenvis av måter skoler organiserer sine blokker.
Hver gang en skole fikk vansker med å beskrive sine krav til organiseringen,
resulterte dette i en omfattende opptegning av blokker samt en omstendelig
beskrivelse av hva man egentlig ønsker. Mitt blokkleggingsregister er et forsøk
på å strukturere og formalisere de beskrivelser jeg har møtt. Dermed mener jeg å
laget en entydig forbindelse mellom et noe vagt blokkbegrep og et presist
aktivitetsbegrep. En blokk har som nevnt den fordelen
den beskriver direkte den
organisering som ønskes.
Fig 3.12
I det følgende skal vi se på en del eksempler på beskrivelse av skolemodeller vha. blokker.
Fig 3.12 viser organisering av deletimer i årstrinn 9 :
Hver elev skal 1 time halvklasseundervisning i fagene naturfag og musikk. Dette skal legges
mot hverandre, og man forlanger at dette skal legges som en dobbeltime slik at eleven kan få
dobbeltime i fagene annenhver uke.
Eleven skal ha deletime i fagene matematikk og engelsk, og disse legges mot hverandre. Her
vil man begrense seg til å forlange at deletimene ligger på samme dag. (dagsammenfall)
Bemerk bruk av * symbol på linje 2 i blokken i feltet PER. Fagene
har selvsagt flere timer,
men dette
er vanlig klasseundervisning som man ikke skal lage noen blokk for.
Fig 3.13 viser vanlig blokklegging av skriftlige fag i 8A og 8B. Fagene norsk, engelsk og
matematikk er integrert for de to klasser i tre blokker. I engelsk og matematikk
har vi ekstra
støttelærer for klassene i alle timer. I faget norsk
er klassene bare integrert i to timer men da
med to ekstra lærere. De resterende timer i norsk
blir vanlig klasseundervisning.
Fig
3.14 viser først ulike former for deletimemodeller:
Fig 3.13

96
I 9A har eleven to deletimer i norsk og to deletimer i matematikk.
Disse timer legges mot
hverandre som vist i figuren. Parvis skal disse deletimene inngå i dagsammenfall. (Se feltet
PER). Bemerk derfor rekkefølgen for registrering av POS 1, POS 2 osv.
I 9B har vi et annet typisk tilfelle av deletimer. Denne figur er utgangspunktet:
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
9B
N
N
E
E
M
N
/
M
M
/
N
N
/
M
M
/
N
Hver elev har:
4t norsk (N), 2 av disse i helklasse og 2 i halvklasse
3t engelsk (E), 2 av disse i helklasse og 1 i halvklasse.
4t matematikk (M), 1 av disse i helklasse og 3 i halvklasse.
E
/
M
Deletimene
settes mot hverandre slik at når den ene gruppe har matematikk, har den andre
gruppe norsk eller engelsk. Parvis vil en ønske
at deletimene plasseres på samme dag,
fortrinnsvis som en dobbeltime. Dette gjelder time 6 og 7,
8 og 9, 10 og 11 i figuren. Årsaken
til at et slikt arrangement er ønskelig, er at dette sikrer alle elever samme veksling mellom
hel- og halvklasseundervisning, og dette har betydelige undervisningsmessige fordeler. Nå er
det sjelden at kravet om at parvis sammenhørende deletimer skal være en dobbeltime, er
absolutt. Erfaring har også vist at dobbeltimer fører til betydelig tilstramming av timeplanen,
og e n bør
begrense seg til å kreve at sammenhørende deletimer plasseres på samme dag.
I fi g 3. 14 har vi for 9B satt opp blokken for denne modell. Vi trenger bare å registrere timene
6-11 halvklasseundervisningen) og registreringen er rett frem. Vi skal bemerke to ting:
1. Feltet PER definerer 3 parvis sammenhørende deletimer.
2. Vi registrerer fortløpende de deletimer som hører sammen og som skal på samme
dag.
For 9B var antall deletimer i et fag (matematikk) lik summen av deletimene i de to andre fag.
Dette gjorde det mulig å spesifisere parvis sammenhørende deletimer. Anta derimot at
deletimene fordeles slik:
M
/
E
Fig 3.14

97
Hver elev skal ha:
2 deletimer i norsk
2 deletimer i matematikk
2 deletimer i engelsk
Nå kan ikke deletimene i to fag klareres parvis mot hverandre.
Modellen kan realiseres på følgende måte:
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
N M E N M E
9C N N M M E / / / / / /
E N M E N M
Nå vil vi ønske at time 6,7 og 8 plasseres på samme dag. Dette gjelder også time 9,10 og 11. I
fig 3.14 viser vi blokken for en slik modell for klasse 9C. Vi bemerker nok en gang feltet PER
som sier at timene 3 og 3 skal på samme dag, og posisjoner som hører sammen registreres
fortløpende.
Et litt mer
komplisert eksempel er følgende :
Hver
elev skal ha:
2 deletimer i norsk ,2 deletimer i matematikk
og 1 deletime i engelsk.
Vi må kombinere prinsippene for modellene i foran, og modellen blir:
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
N M N M E
9D N N M M E E / / / / /
M N E N M
Figuren fører til to forskjellige dagsammenfall (time 7 + 8, time 9 + 10 + 11). For 9D viser vi
blokken for denne modell i fig 3.14
Dette eksempel viser at en kan konstruere en hensiktsmessig deletimemodell
(tilnærmet)
uavhengig av hvordan en fordeler deletimene på det enkelte fag,
I prinsipp bruker man en
eller annen kombinasjon av de mekanismer som er vist foran.
Det er selvsagt en pris å betale
for de mer kompliserte varianter av deletimemodeller:
I 9B kan klassen ha samme lærer i engelsk og norsk mens 9C og 9D krever forskjellig lærer i
alle
3 fag (siden hvert fag er klarert mot begge de andre fag).
Kompliserte
deletimemodeller fører til en rekke dagkonflikter og en rekke krav om
dagsammenfall.
Det er selvsagt at dette også fører til et strammere timeplanproblem.
Mer kompliserte
varianter av deletimer bruker følgende elementer i tillegg:
1. Flere fag trekkes inn i deletimene.
2. Modellene skifter en god del fra klasse til klasse.
3. Flere klasser integreres både i helklasse- og halvklasseundervisning.
Vi viser ikke slike modeller av plasshensyn, og videre vil vi nevne at disse modeller ofte fører
til
et timeplanteknisk kaos.
Nederst i fig 3.14 er klassene 9A og 9B organisert
som fig 3.10. Dette gjelder for 3 timer for
hvert
av fagene. Dette krever 9 posisjoner mens vi har plass til 8. Vi må registrere modellen
med to blokker (NME og NME1) og sørge for at samhørende posisjoner ligger i samme
blokk. De tre første linjer i de to blokker er en gjentakelse av fig 3.10 tre ganger og via feltet
PER definerer vi dagsammenfall for 3 og 3 posisjoner. Vi antar at modellen
kompliseres
ytterligere
av vi har noe støtteundervisning med forskjellig timetall slik : 3t
matematikk(MAST), 2t engelsk(ENGST) og 1t norsk(NOST). Støtteundervisningen blir gitt
til elever
i begge klasser, S91 (9AB). Fjerde linje i de to blokker er registrering av

støtteun dervisningen.(Bemerk korrekt posisjon). Vi har nå laget en modell som er ganske
kompleks,
men registrering av blokken er rett frem.
Fig 3.15 viser et teoretisk eksempel som er prinsipielt viktig.:
98
Fig 3.15
FAG1 og FAG2 er 4 timer som begge skal ha dobbeltime. FAG3,FAG4,FAG5 og FAG6 skal
alle ha 2 enkeltimer. Fagene skal ligge mot hverandre som vist i figuren. Det sentrale ved
figuren er feltet PER: 121. Vi sier at POS 2 og POS 3 skal ligge sekvensielt på samme dag.
.Dermed
er periodekravet for det enkelte fag oppfylt. Dette teoretiske eksempel er meget
viktig for blokklegging av linjefag i den videregående skolen, hvor organiseringen
forekommer
ofte.
Fig 3.16
Fig 3.16
viser først en noe komplisert organisering av faget norsk i 9A og 9B. Klassene er
integrert i en blokk og hovedlærerne har 5 t i klassene. I tillegg har vi ikke mindre enn 3
ekstra lærere
som har et noe forskjellig timetall slik: 3t, 4t og 3t. Lærerne skal delta parvis
etter et ganske bestemt mønster som vist i figuren. Igjen en kompleks blokk som registreres
enkelt.
Fortsettelsen i fig 3.16, tar utgangspunkt i følgende modell for valgfagene: For valgfagene
gjelder at boklige fag bør plasseres jevnt over uken mens praktiske fag bør undervises i
sammenhengende perioder: Hvis skolen ikke har skyssordning, kan en oppfylle begge
kravene med kantplassering og sekvenskrav. Følgende figur. viser problemet skjematisk:
For time 1-4 gjelder:
TYSK og FRANSK skal være en dobbeltime og to enkeltimer mens HK og FORM skal være
trippeltime. Time
3 må splittes i 2 aktiviteter (to posisjoner). Den ene av disse sekvenslegges
med time 1-2 og begge aktiviteter for time 3 må kantplasseres.

For time
5-6-7 gjelder:
HK skal være trippel t, EDB skal være dobbelt
og enkelt. Videre har lærer LL to
svømmepartier
i time 5. Time 5 må splittes i to aktiviteter. Den ene av disse sekvenslegges
med time
6-7 og begge disse aktiviteter må kantplasseres. Modellen skal plasseres på
følgende
måte:
Siste del av fig 3.16 er mer eller mindre en avskrift av figuren ovenfor,
men vi skal merke:
1.
Modellen krever totalt 9 pos., og vi må registrere den som to blokker : VF1 og VF2.
99

100
2. Periodeinndelingen(sekvenskravet)
for blokken står i feltet PER. Fagene må derfor
registreres i den rekkefølge som er vist i fig 3.16
3. Visse posisjoner skal være kantplasserte. Dette får vi til ved å registrere et fagnavn
under to forskjellige akt.navn (to linjer) i fagregisteret. Se faget TYSK som er
registrert under akt.navn TYSK og TYSK1. Disse er like bortsett fra at TYSK1 har
krav om kantplassering. Tilsvarende ordning har vi for FRAN og FRAN1, HK og
HK1,FORM og FORM1,HK2 og HK3,EDB og EDB1,mens SVØM er kantplassert i
begge timer.
Litt kompleks
er blokkene, men likhetene med figuren ovenfor er innlysende.
3.8 SPESIELLE AKTIVITETER
Det kan være forhold som en skal ta hensyn til i timeplanen som ikke kan klassifiseres som
tradisjonelle undervisningsaktiviteter. Typiske eksempler er:
Konferansetid for lærere, administrative funksjoner, fritid for klasser og lærere, støttesenter
osv.
Mesteparten defineres ved ulike fiktive aktiviteter eller fiktive ressurser. For slike formål er
det valgt en nyttig konvensjon :
Klassesymbolet XXX (konferanseklasse) er bare et referansesymbol og inngår
ikke i aktivitetene, dvs. klasse XXX kan ha er vilkårlig antall aktiviteter i samme
posisjon.
I det følgende skal vi vise et utvalg eksempler på spesielle aktiviteter, men vi begrenser oss til
de mest vanlige tilfeller.
3.8.1 Eksempel 1. Konferansetimer for lærere.
Skolen ønsker følgende:
1. Alle lærere ved skolen skal ha en felles konferansetime etter ordinær skoletid.
2. Klassestyrerne i hvert årstrinn skal ha en felles konferansetime.
Dette er standardeksemplet for
bruk av klassesymbol XXX:
har i fiktive aktiviteter, registreres i lærerens timetall.
Aktivitet XXX KONF1 og XXX
KONF2 kan bli plassert i samme
posisjon. Både for dette og de
følgende eksempler må en huske
på:
Den fiktive klassen (XXX)
med
tilhørende timetall må registreres
i
klasseregister (som siste
klasse).
Videre må de timer som
lærerne
3.8.2 Eksempel 2: Fritid for klasser og lærere.
Halve og
hele fridager for lærere registreres som vist i avsnitt 3.3.
1 Årstrinn 4 skal undervises 24 posisjoner innen en ramme på 30 posisjoner. To av
dagene i uken skal klassene bare ha de 3 første timer.
2. Lærer BGL skal pensjoneres neste år, og skolen vil imøtekomme lærerens ønske om
en balansert timeplan hele uken. I tillegg setter lærer BGL pris på en ekstra fritime i
tilknytning
til spisepausen.

101
Fagene i figuren må styres. 4A FRI og 4B FRI må blokkeres de 3 første timer hver dag. XXX
FRI blokkeres de to første og to siste timer hver dag mens XXX FRI1 bare kan plasseres
i
dagens første eller siste time.
3.8 .3 Eksempel 3: Administrative gjøremål.
Lærerne AB,SVR og HJ er skolens
administrasjon.
Disse ønsker ikke å undervise
i samme posisjoner. Den enkleste måten å
definere dette på er ved bruk av fiktivt rom,
og ta dette med i de aktiviteter hvor
de nevnte
lærere inngår. Figuren viser prinsippet.:
Rom:
ADM er et fiktivt rom som hindrer at
AB,SVR og HJ får undervisning i samme
posisjon.
3.8.3 Eksempel 4: Støttesenter (fri periodisering).
Et støttesen ter er undervisning som ikke inngår i den ordinære undervisningen, men som
brukes til ulike styrkingstiltak av denne. Støttesenteret er karakterisert av:
1. Et lite antall lærere underviser her.
2. Det er likegyldig hvilken av disse som har en bestemt støttefunksjon.
3. Støttetimene skal fordeles jevnt over ukens posisjoner.
4. Det stilles intet periodekrav til timene for den enkelte lærer.
Anta at skolen har 40t til et støttesenter og
disse er fordelt slik:
Lærer EE: 15 timer
Lærer FF: 10 timer
Lærer GG: 10 timer
Lærer KK: 5 timer
Timene skal legges innenfor en ramme
med 30 posisjoner, minst 1 lærer pr. time
og maksimalt 2 lærere pr. time.
Figuren viser en mulighet for å spesifisere
dette:
Støttesenteret defineres ved to klasser ST1
og ST2. ST1 har 30 posisjoner mens ST2 er ekstra lærertetthet. For hver lærer er timene
fordelt over flere aktiviteter slik at timene kan plasseres uavhengig av periodekrav. (Figuren
dekker ikke alle mulige løsninger, men dette får neppe konsekvenser i praksis.)
Et enda mer typisk eksempel i den norske skolen er : Hele lærerkollegiet(for eksempel 40)
skal alle ha en vikartime hver, og det skal ikke være mer enn 2 vikartimer pr. posisjon. En
styrer planen unødig hvis en lager to fiktive klasser og fordeler lærerne noe vilkårlig på
klassene. En elegant løsning er:
Lag en gruppering med to fiktive rom for vikartimer. La alle lærerne få en time
konferanse "med seg selv" i disse rom.
Det fins nær sagt et uendelig antall variasjoner av den teknikk vi har skissert her. Teknikken
er nyttig for spesielle krav, men vi advarer sterkt mot faren for manglende realisme for ulike
krav.

102
3.9 POSISJONSDIREKTIVER (KRAV OG ØNSKER)
Vi har et eget faneblad for dette som er den mest vanlige typen av krav og ønsker til
timeplanen. Her kan vi si hvilke posisjoner som er blokkert, uønsket eller ønsket for ulik
undervisning. Vi kan også forhåndsplassere aktiviteter i bestemte posisjoner.
Andre måter for angi ulike direktiver er følgende:
• Under faneblad Diverse kan vi angi mønsterdirektiver, forbudte startposisjoner og
øvrige direktiv.
• Under legging kan vi angi direktiver for leggingen som sterkt påvirker ønskelige krav
til planen.
• Under Funksjoner> Innstillinger > Legging kan vi angi et antall direktiver som
påvirker den forestående legging betydelig.
Man får tilgang til posisjonsregister (og mønsterregister) på to måter:
1. Via faneblad: Posisjoner (eller mønsterdirektiv via faneblad Diverse)
2. Direkte fra fag- eller blokkleggings- (eller klasse-, lærer-, rom-) register.(Se reglene
for dette i de ulike registre.)
Selv om man får tilgang til posisjonsregister via. metode 2 har man likevel full tilgang til
posisjonsregisteret. Eksempel: Vi får tilgang til posisjonsregister via lærerregister og lærer
abc. Vi får fram et tomt posisjonsregister med lærersignatur abc i første linje. Vi registrerer
direktiv for læreren og fortsetter eventuelt med flere direktiv på de følgende linjer. Med
Pg Up eller bruk av rullefelt kommer vi til begynnelsen av posisjonsregisteret, og vi kan
eventuelt modifisere eldre direktiv. Når vi forlater posisjonsregisteret, kommer vi tilbake til
lærer abc i lærerregister.
Spesielt for posisjonsdirektiver (og forbudte startposisjoner) er at man via
Formatmenyen skal velge en skrifttype med konstant tegnbredde for å se skikkelig hvor
man skriver de ulike tegn, jeg anbefaler for eksempel Courier, 8- punkt. Alternativt kan
vi under Funksjoner > Innstillinger > Registre be om å bruke 0 som fylltegn, hvilket
også hjelper noe.
Faneblad : Posisjoner fører til posisjonsregister:( fig 3.19). Figuren er todelt:
• Definisjon av aktivitetsett (felt 1-4)
• Rangering av krav (felt 5-9)
RANGERING AV KRAV
De 5(eller 10) siste felt i fig. 3.19 (ett for hver dag) kalles posisjonsfeltene. Her kan en bruke
sifrene
1-6, og hvert av disse siffer definerer en betingelse. For sifferet 1 gjelder spesielt at vi må
referere til en bestemt aktivitet. Reglene er:
1: Plassering av aktivitet i denne posisjon
2: Blokkering av aktivitetssett i denne posisjon
3: Sterkt uønsket plassering av aktivitetssett i denne posisjon
4. Uønsket plassering av aktivitetssett i denne posisjon
5: Ønsket plassering av aktivitetssett i denne posisjon
6: Heve blokkering av aktivitetssett i denne posisjon
Sifrene 1 (plassering), 2 (blokkering) og 6 (heve blokkering) er absolutte krav. Siffer 3 er et
sterkt ønske, mens sifrene 4 og 5 er svake ønsker som vanligvis har beskjeden effekt.

103
DEFINISJON AV AKTIVITETSETT
Vi må på en enkel måte kunne referere til sett av aktiviteter som skal oppfylle bestemte krav
(ønsker). De 4 første felt i fig.3.19 kalles definisjonsfeltene.:
Disse refererer til de aktivitetene som har alle de felles egenskaper som er beskrevet i
definisjonsfeltene.
Fig 3.19
FORKLARING (til definisjonsfelt i fig.3.19)
• P. (perioder):
Refererer til aktiviteter med en bestemt periodelengde slik:
SP= Enkeltimer, DP= Dobbeltimer, TP= Trippeltimer, QP= Kvadupeltimer, KP=
Femdoble
(kvintett) timer, MP= Alle multiple perioder (ikke enkeltimer) ( For
forkortelsene ovenfor kan man skrive bare små bokstaver i stedet: sp,dp,tp osv. Dette
gjelder også for alle andre reserverte navn som brukes i dette kapitlet.)
• KLASSE/ÅRSKURS
Til vanlig inneholder feltet et klassesymbol, sektorsymbol eller årskurssymbol, og det
definerer alle aktiviteter for klassen (sektoren,
årskurset)."Årskursreferanse" er alle
aktiviteter hvor minst en av klassene i årskurset inngår.
Hvis feltet inneholder : * , betyr det at neste felt skal oppfattes som et rom.
• NAVN/ROM:
Til vanlig inneholder feltet et aktivitetsnavn, og det refererer til alle aktiviteter som har
dette navn. Bemerk at et klassesymbol i klassefelt og et navn i aktivitetsfelt, gir
entydig referanse til en bestemt aktivitet. Bemerk at om man vil referere til en bestemt
aktivitet i en blokk, må man vite løpenummeret (sjette karakter) i navnet. Reglene for
dette er omtalt i forbindelse med blokklegging og ellers viser overføring av data
hvilket løpenr. som gjelder.

104
Visse konvensjoner er nødvendige for å skaffe felles referanse til karakteristiske sett
av aktiviteter som ikke nødvendigvis har samme navn .
Hovedregelen er at alle spesielle referanser
innledes med karakteren: *
Regel 1 : * fulgt av en eller flere karakterer refererer til alle aktiviteter hvis navn
starter med disse karakterer. (for eksempel *MA refererer til
alle aktiviteter som har et
navn som starter på MA.)
Regel 2 : * fulgt av visse reserverte
navn, refererer til aktiviteter med karakteristiske
egenskaper. Vanlige fagnavn må ikke blandes sammen med disse reserverte navn. Vi
har disse muligheter:
*ALL : Refererer til alle aktiviteter.
*SEK : Refererer til alle aktiviteter som inngår i sekvenskrav.
*DSF
: Refererer til alle aktiviteter som inngår i dagsammenfallkrav.
*KAN: Refererer til alle aktiviteter som skal kantplasseres.
*SPA : "Små paralleller" dvs. aktiviteter hvor summen av klasser og
lærere er minst 3.
*GPA : "Store paralleller" dvs. aktiviteter som har minst 5 ressurser.
*MPA : De multiple perioder av typen :*GPA
Ellers henviser vi til kapittel 3.10.7 hvor vi kan få referanse til et hvilket som helst
aktivitetssett på en enkel måte.
Rom eller romgrupper skal en bare referere til i det tilfellet hvor et rom skal blokkeres
eller være sterkt uønsket
i et antall posisjoner. Man skriver da rom-navnet i dette felt
samt: * i foregående felt.
• LÆR(lærer):
Feltet skal inneholde en lærersignatur . En får referanse til alle aktiviteter hvor læreren
inngår.
Generelt gjelder at en ikke skal fylle ut flere felt enn hva som er nødvendig for å spesifisere et
aktivitetssett entydig. Hvis en er konsekvent ved bruk av valg av aktivitetsnavn samt
grupperer klassene systematisk, kan en oppnå betydelige reduksjoner av antall direktiv som
må registreres.
Fig.3.19 viser et utvalg av krav og ønsker som forekommer.
Kommentar.
1. Linje 1-6 Tidsrammen for skolen .Skolen har normalt 6t hver dag (linje 1: *ALL=
Alle aktiviteter for skolen).Skolen må tillate at posisjon 7 brukes til gymnastikk de 4
første dager i uken (linje 2: *GY = alle akt. hvor de to første bokstaver er GY). En vil
likevel at posisjon 7 bare brukes som siste mulighet for gymnastikk. (linje 3). Årstrinn
5 har 27t og skyssordning. Klassene skal ha fri fredag ettermiddag (linje 4). 1A og 2A
skal bare være 3 dager på skolen og klassene skal mest mulig dele samme rom. Linje
5-6 viser en typisk blokkering for slike klasser
2. Linje 7-8 Blokkering av rom. (Bemerk : * i klassefelt) Skoler leier en ekstra
gymsal de to siste timer hver dag (linje 7). Skolen leier bort sitt skolekjøkken på
mandag (linje 8).
3. Linje 9-15 Forhåndsplassering av aktiviteter. Skolen har utplassering av elever i
arbeidslivet på mandag. Valgfag i årstrinn 9 må forhåndsplasseres på mandag (linje 9-
11)(Bemerk løpenr.). Sekvensen 2AA VF 2, 2AA VF 3 og 2AA VF 4 må
forhåndsplasseres onsdag formiddag
pga. leie av spesialrom (linje 12-14). Skolen har
2 midttimer, og disse skal forhåndsplasseres onsdag og fredag posisjon 4 (linje 15).

105
4. Linje 16-19 Blokkering av aktiviteter. Linje 16-17 viser at visse aktiviteter
blokkeres på mandag av hensyn til lekser. Årstrinn 8 har konfirmasjonsundervisning.
Presten kan bare undervise onsdag eller torsdag formiddag, men posisjon 4 disse dager
kan i nødsfall brukes (linje 18) Dobbeltimer
i matematikk skal ikke plasseres sent på
dagen.( linje 19)
5. Linje 20-27 Lærer ønsker, diverse
6. Lærer AA og BB skal delta i et fellesmøte tirsdag ettermiddag. Lærer BB (inspektør)
bør ha fri først på dagen
i tilfelle det må skaffes vikarer. Lærer CC har meget lang
skolevei og rekker ikke fram til første time. Lærer DD har undervisning på en annen
skole på onsdag.
7. Lærer EE ønsker å starte tidlig mens FF ikke er noen morgenfugl. Lærer GG ønsker å
få sine gymnastikktimer sent på dagen.
8. Årstrinn 3 har ikke tett plan og i linje 27 spesifiserer vi at klassene bør starte tidlig på
dagen. Ønsket kan eventuelt
forsterkes ved å sette 2-tall eller 3-tall på slutten av
dagen.
Rekkefølgen for registrering av direktivene er normalt likegyldig.
Unntak fra dette gjelder
bruk av siffer 2 i kombinasjon med siffer 6. Dette er likeverdige og samtidig motstridende
krav. I dette tilfellet er det siste forekomst av siffer 2 eller 6 som gjelder for en bestemt
aktivitet. Begrunnelsen for å kunne bruke både kode 2 og 6, vises av følgende eksempel:
a. Skolen vil generelt forby bruk av posisjon 7 (siste posisjon hver dag).
b. Skolen må akseptere at visse praktiske fag plasseres i posisjon 7.
c. Visse klasser har skoleskyss og kan ikke bruke posisjon 7.
De 3 momenter ovenfor får en lett spesifisert ved først å blokkere samtlige aktiviteter i
posisjon 7. Deretter hever en denne blokkeringen for en del praktiske fag. Til slutt blokkerer
en posisjon 7 for skyssklassene. Uten bruk av både kode 2 og
6 er det meget tungvint å få
presisert kravene ovenfor.(fig 3.19 viser delvis et slikt arrangement)
Registreringen av posisjonsdirektiv er enkel. Det største praktiske
problem er å gi ulike krav
og ønsker realistiske proporsjoner. Erfaring får lære en hva
som er mest hensiktmessig for
egen skole. Hovedreglene bør være:
1. Begrens antallet krav og ønsker mest mulig.
2. Gi gjerne ønsker som en anser for vesentlige, en sterkere
prioritet enn strengt
nødvendig. Ignorer (eller gi liten prioritet) til mer perifere
ønsker. Dette gir vanligvis
et godt
grunnlag for å justere utgangspunktet i sluttfasen.
3.10 DIVERSE REGISTRE
Via fanebladet : Diverse får vi tilgang til en del registre av svært
ulik karakter. I takt med
utviklingen av TPLAN vil denne menyen bli større. Vi har i dag de menyvalg som følgende
figur viser. Mange av registrene er meget viktige, men disse inneholder som regel ganske lite
informasjon og refereres ganske sjelden.
Andre
registre er avledete registre som følger av de
and re data vi har laget og brukes til å kontrollere om det vi har gjort er riktig. Noen registre er
ganske enkle. Noen av registrene omtales de steder hvor de naturlig brukes og ikke i dette
avsnittet.

3.10. 1 AKTIVITETER
106
Dette register er det sentrale for selve timeplanleggingen, og i tidligere versjoner
av
TPLAN var alt arbeid konsentrert om å sette opp korrekt aktivitetsregister.
Det har
im idlertid opphørt å ha en selvstendig eksistens da dette LAGES fra fagregister og
blokkl egging mens aktivitetsregisteret styrer den fortsatte timeplanlegging.
Vi kan nå bruke aktivitetsregisteret til å se om vi har arbeidet korrekt med fagregister
og blokklegging.
Registeret
ser ut som i fig 3.20
Fig 3.20
Forklaring
til fig 3.20
:
• KL Stamklasse for en ny aktivitet.
Dette er ofte det samme som felt KLA i
fagregister, men hvis dette felt er et årskurs eller sektor, blir feltet KL her den første
klasse som har aktiviteten mens de andre klasser følger i feltet PAR KL. Samlet
definerer felt 1-7 "overskrift" for en ny aktivitet.

107
• AKT Aktivitetens navn. Dette er AKT.NAVN fra fagregister eller blokknavn +
løpenr. fra blokklegging. Dette navn brukes i komprimerte planer.
EN AKTIVITET
ER ENTYDIG (UNIKT) DEFINERT VED
KOMBINASJONEN AV EN STAMKLASSE OG AKTIVITETENS NAVN.
• POS Antall posisjoner ("timer") for aktiviteten , følger fra fagregister og
blokklegging. Vi har videre en periodeinndeling av aktiviteten slik:
D :Antall dobbelperioder
T :Antall trippelperioder
Q :Antall firedoble(kvadrupel) perioder
K :Antall femdoble(kvintett) perioder
Større periodelengder vises ikke eksplisitt, men vi får med det vi har registrert i
fagregister. De posisjoner som ikke kan oppfattes som multiple perioder, blir
enkelperioder. Eksempel: Aktiviteten har 5 posisjoner med 1 dobbelperiode. De
resterende 3 posisjoner blir enkelperioder.
• PARKL. Klasser som deltar i aktiviteten. Følger fra de klasser, sektorer, årskurs man
har gitt i fagregister.
• LÆR Signatur for lærer som deltar i aktiviteten.
• UTID Lønnskode for faget. Lønnskoden har ingen timeplanfunksjon men er nyttig for
ulike oversikter.
• NAVN I PLAN Fagnavn fra fagregister. Fagbetegnelsen har en viktig
timeplanteknisk funksjon fordi den lager indirekte dagkonflikter
• Rom Romkrav for faget fra fagregister.
• De følgende felt i registeret brukes normalt ikke, og de gir overgang til direktiv. Dette
kan man bare gjøre hvis man står i første linje for aktiviteten. Vi får overgang til
andre registre, og vi har disse muligheter :
K J-svar her betyr
at aktiviteten skal kantplasseres dvs. plasseres i dagens første
eller siste posisjon for tilhørende klasser.
D J-svar gir overgang til dagkonflikter
S J-svar gir overgang til sekvenser
SD J-svar gir overgang til dagsammenfall
P J-svar gir overgang til posisjonsdirektiv
Den som kjenner TPLAN fra før, vil se at aktivitetsregisteret er identisk likt med tidligere
versjoner.
Det nye er måten registeret lages på. Når det gjelder vanlige fag som ikke inngår i
blokker, er fagregister og aktivitetsregister ganske enkelt forskjellige måter å ordne den
samme informasjon. Når det gjelder blokklegging, omformes de enkelte posisjoner til
selvstendige aktiviteter. Avhengig av blokkdefinisjon dannes større perioder, eller hvis dette
ikke er mulig dannes nye mønsterdirektiv hver gang vi gjør en lagring eller overføring.
De feil vi kan gjøre er stort sett følgende:
1. Vi har feil periodisering i blokken eller de fag som inngår i blokken.
2. Vi bruker feil AKT.NAVN i blokken.
3. Vi får ikke med oss alle fag som skal være med i blokken.
De to første feil får vi varsel om ved overføring av registre. Den siste feil ser vi ved kontroll
av posisjoner i klasseregisteret eller ved å se at det oppstår aktiviteter som ikke har
selvstendig eksistens
.

108
3.10.2 DAGKONFLIKT,SEKVENS,DAGSAMMENFALL
(MØNSTERDIREKTIV)
Dette menyvalg gir overgang til mønsterregister :
Fig 3.21
Det
er selvsagt en mengde krav i en timeplan som formuleres ved at visse aktiviteter skal
plasseres på en bestemt måte i forhold til hverandre dvs.
de skal inngå i et visst mønster i
forhold til hverandre. I tidligere versjoner av Tplan var dette register minst like sentralt som
posisjonsregister, men vi skal i fortsettelsen vise at slik Tplan nå er, får man automatisk
generert mesteparten av mønsterdirektivene via ulike konvensjoner samt at de er en direkte
følge av blokkregisteret.
De tre mest vanlige og hyppige
mønstre registreres i mønsterregister. Felt 1 i hver linje
definerer hvilket mønster som skal defineres:
• DKL (dkl) Aktivitetene på denne linje skal plasseres på forskjellige dager.
• SEK (sek) Aktivitetene på denne linje skal
plasseres
sekvensielt(sammenhengende) på samme dag.
• DSF (dsf) Aktivitetene på denne linje skal plasseres på samme dag.
Vi har vist at en aktivitet er entydig definert ved :
En stamklasse + et aktivitetsnavn
De resterende felter i fig 3.21 hører sammen parvis og definerer de aktiviteter
som inngår i
mønstre Mesteparten av de nevnte direktiv følger av de regler vi har valgt for fagregister og
blokkleggingsregister:
1. Reglene for indirekte dagkonflikter definerer omtrent alle nødvendige dagkonflikter.
2. Feltet PER i blokklegging definerer nesten alle sekvenser og dagsammenfall.

109
Mesteparten av mønsterdirektivene blir dermed generert av TPLAN-
Fig 3.21 viser et unntak fra disse regler: id , mu
og bk er praktisk/estetiske fag som man vil
plassere på ulike dager, for at elevene skal får mer jevn arbeidsbyrde. Disse fagene har ikke
felles lære,r så vi får ikke disse som indirekte dagkonflikter. Det er også laget noen sekvenser
av fag som egentlig ikke inngår i blokker, og dette trekker med seg et antall dagkonflikter( Vi
kunne unngått det siste ved å la rene klassefag mer kunstig kunne danne en ”blokk” så slapp
vi disse direktivene.)
Et vanlig sekvenskrav
sier vanligvis lite om den relative rekkefølge for enkeltaktivitetene som
inngår
i en sekvens og vanligvis er dette ok. Unntaket er hvis en av aktivitetene er kantlagt,
men dette finner Tplan ut av på egen hånd. Mer spesielt vil man noen ganger ha en ganske
bestemt rekkefølge av sekvensen. Følgende utsnitt av blokkregister
viser et par eksempler:
I 9A vil man ha en dobbeltime av gymnastikk og svømming. Disse to fag krever forskjellig
rom, og man vil ganske bestemt ha GYM som den første posisjon
i sekvensen.
I 10C har vi integrert NM (natur/miljø) med KoH( kunst/håndverk). De to NM- timene har
samme
lærer, og modellen kan bare realiseres slik som vist i figuren. Nå vil man ganske
bestemt
at det som er vist som POS 2 i figuren også blir den andre posisjon i sekvensen. Dette
fordi man vil sikre at både KoH og KoH1 får en dobbeltime.
Regelen for dette er:
Hvis de tre første karakterer i et blokknavn
er: sek (små bokstaver) så definerer
blokken den relative rekkefølgen av enkeltaktivitetene
i sekvensen, dvs. figuren ovenfor
definerer en plassering av sekvensen slik vi virkelig forlanger..
3.10.3 FORBUDTE(UØNSKETE) STARTPOSISJONER
(INTERVALLDIREKTIV)
Dette menyvalg fører til register for forbudte startposisjoner som vi kaller intervallregister.
Intervallkravet definerer at visse posisjoner ikke kan være første posisjon for aktiviteter
med multippel periodelengde, men de samme posisjoner kan brukes på annen måte.
Eksempel 1:
Skolen har langfriminutt etter posisjon 4, og skolen bruker 7 posisjoner hver dag. Ingen
dobbeltime kan plasseres i posisjon 4 og 5 dvs. ingen dobbeltime
kan starte i posisjon 4.
Dobbeltimer kan plasseres posisjon 3 og 4 eller posisjon 5 og 6. Med andre ord: Ingen
posisjon blokkeres på vanlig måte, men kan bare brukes i bestemte sammenhenger.
Tilsvarende kan ikke trippeltimer starte i posisjon 3 og 4 mens firedoble timer bare kan starte
i posisjon 1. Dette beskrives i intervalldirektiv slik:
Det første
felt definerer periodelengden som for
vanlige posisjonsdirektiver.
I neste felt er ALL en spesiell referanse som
refererer til alle aktiviteter. I det følgende felt står:
B (b),
Fig 3.22

110
for de startposisjoner som er blokkerte. Dagens inndeling i intervall kaller vi TAKT for
skoledagen. I det ovenstående eksempel er TAKT: 4-3 ( dvs. 4 posisjoner i det første intervall
og 3 posisjoner i det andre intervall) Sekvenser følger samme TAKT som multiple perioder.
For eksempel 2 enkeltimer som inngår i samme sekvenskrav,
følger TAKT for dobbeltimer.
Intervallkravet
er ikke like strengt for alle aktiviteter. I eksemplet ovenfor kan det være et
absolutt krav at TAKT følges for dobbeltimer
i gymnastikk og skriftlige fag, mens det bare er
et ønskelig krav for fag som forming og musikk:
Vi må kunne skille mellom forbudte og uønskete startposisjoner
Vi må kunne
skille mellom ulike intervallkrav for ulike aktiviteter.
Vi tren ger dermed en referanse til ulike aktivitetsett som ofte ikke kan beskrives på en enkel
måte
ved for eksempel felles ressurser.
Intervallregister er delt i 3 felt og disse er definert slik:
• PERIODE Dette er det samme som første felt i vanlige posisjonsdirektiver dvs.
periodelengden til et aktivitetsett (DP, TP, QP, KP eller 80,120, 160 osv. inntil tidoble
perioder).
• AKTIVITETS-.
REFERANSE
a. Det reserverte symbol ALL, refererer vanligvis til alle aktiviteter
(mer korrekt : til alle aktiviteter som ikke har fått egen
aktivitetsreferanse i register for akt.referanser).
b. Ativitetsreferanse fra referanseregister
• POSISJON (dvs. forbudte eller uønskete startposisjoner) gis ved følgende koder:
B (b): BLOKKERT STARTPOSISJON
U (u): UØNSKET STARTPOSISJON
Blokkerte(uønskete)
startposisjoner skifter med periodelengden. Vi har en linje for
dobbelperioder,
trippelperioder, kvadrupelperioder og kvintupelperioder (se fig 3.22). For
sekvenser skilles
det ikke mellom forbudte og uønskete startposisjoner. Alle registreringer
b lir oppfattet som forbudte startposisjoner. Intervallkravet
har en dominerende innflytelse på
alle timeplaner. Svært mange
skoler klarer seg med enkle intervallkrav.(men det fins
komplekse varianter
som vi ikke viser). Hvis en posisjon er 40 minutter, er en alternativ
utforming av fig 3.22 følgende:
Vi har på denne måten dekket det helt generelle
tilfellet med inntil
tidoble perioder.
Eksempel 2:
De
typiske intervallkravene
for en ungdomsskole er: Skoledagen er 6 posisjoner, med en
lengre spisepause etter posisjon 3. Ingen multippel
periode bør ligge over spisepausen. I linje
1 og 2 i fig 3.23.a sier vi at trippeltimer må starte i posisjon 1 eller 4 samt at det er sterkt
uønsket at dobbeltimer starter i posisjon 3. Det sistnevnte kan i nødsfall aksepteres , men i
gymnastikk kan dobbeltimer ikke ligge i posisjon 3 og 4. Referansen :GYMN i fig 3.23.b

111
refererer
til alle gymnastikkaktiviteter, og i linje 3 i fig 3.23.a sier at dobbeltimer i disse
aktiviteter ikke kan ligge i posisjon 3 og 4.
Fig 3.23.a b
En norsk ungdomsskole har som nevnt vanligvis 6 posisjoner pr. dag med spisepause etter
posisjon 3. Spørsmålet er
Hvilken
TAKT en skal velge for dobbeltimer. Hvis det er få av disse, kan en velge TAKT : 3-
3 , men
hvis det er mange dobbeltimer (for eksempel stram formingsavdeling) ,bør en bruke
TAKT : 2-2-2.
3.10.4 ØVRIGE DIREKTIV
Via dette menyvalg fører til register for øvrige direktiv :
inntil 4 felt:
Fig 3.24.a b
Dette menyvalg har man mer
sjeldent bruk for, men kan i visse
tilfeller være ganske viktig. Flere
av menyvalgene er ikke aktuelle for
norske skoler. Initialt får man en
oversikt over de øvrige direktiv
som kan velges. Fig 3.24.a viser
alle muligheter. Hver post består av
• REF1: En aktivitetsreferanse eller en klasse/åk eller en lærer.
• REF2: En aktivitetsreferanse eller aktivitetsnavn (fellesnavn som *MA er
•
tillatt) . Brukes bare for noen få direktiver.
PAR1,PAR2: Eventuelle parametere for et direktiv.
Hvis en trenger flere linjer for et direktiv, dupliserer en dette med F4, og vi kan også fjerne
direktiv med F6. Vi har disse muligheter :
• Kontinuitetskrav for klasser
Vi kan definere sammenhengende planer for klasser i klasseregisteret. Her kan dette
gjøres på en enklere måte : Vi lager en referanse til klasser som skal ha samme
minimale (TMI) og maksimale(TMA) antall posisjoner hver dag. PAR1=TMI og

112
PAR2=TMA Dette går raskere og enklere, særlig hvis man senere må gjøre endringer.
I fig 3.24.a lager vi kontinuitetskrav ved å referere til de ulike årskurs.
• Heve kontinuitetskrav for klasser
Hvis vi definerer et kontinuitetskrav for mange klasser som vist i foregående avsnitt,
kan det være at en får med seg litt for mange klasser. I fig 3.24.a er f.eks 7X en
spesiell gruppe som ikke skal ha sammenhengende plan . Vi hever derfor
kontinuitetskrav for denne klassen.
• Kantplassering av aktiviteter
Krav om kantplassering gjelder bare for klasser som har kontinuitetskrav. (Hvis
klasseplanene er tette, vet vi med sikkerhet hva som er dagens første og siste posisjon.
En kan droppe krav om kantplassering og erstatte dette med hensiktsmessige
blokkeringer.) I eksempelet i fig 3.24.a antar vi at *NOD er en referanse til deletimene
i norsk , og vi sier at disse skal kantplasseres . Vi kunne også definere kantplasseringer
i fagregisteret, men dette er en raskere metode.
• Nabosperring av
Vi kan forlange at visse aktiviteter ikke skal undervises i påfølgende timer for
samme klasse. I figuren antar vi at akt. referanse SPR er en referanse til
språkfagene, og vi har sagt at ingen klasse skal ha språk i nabotimer.
• Kontinuitet fra posisjon 1
Dette er det samme som et kontinuitetskrav med den tilleggsbetingelse at klassene
skal starte i posisjon 1. Dette er for visse skoler en helt sentral betingelse, og dette er
den eneste måten vi kan definere dette på.
• Reduser antall pauser for
Klasser/lærere skal vanligvis ha pause hver dag når man opererer
med pausekrav.
Noen ganger vet man i utgangspunktet at dette er umulig eller unødvendig å
oppfylle for visse klasser/lærere. I feltet Par 1 angir man det antall pauser man skal
ha.
• Fjerner
pause for klasser
• Fjerner
pause for lærere
• Fjerner pause for klasse/lærer
• Fjerner pause for en lærer
Denne betingelse knyttes vanligvis til aktivitetsett som består
av større
periodelengder hvor man "leser inn" matpausen, slik at egen matpause er
unødvendig når disse aktiviteter ligger i pauseintervallet.
• Ønsker samlet undervisning
Dette direktiv kan gjelde for fagene til en timelærer. Et annet eksempel er at en viss
del av fagene til en lærer, f.eks. gymnastikk, bør være så samlet som mulig. Mellom
visse fagseksjoner kan det være ønskelig med et samarbeid med sammenhengende
undervisning. Dette har vi valgt som eksempel i fig 3.24. I årstrinn 8 vil man
samle
undervisningen i samfunnsfag og naturfag. Vi har definert et slags upresist
sekvenskrav som har lav prioritet, unntatt hvis vi legger fagene ut i et tidlig
styredirektiv.

113
• Ønsker parallell undervisning
Visse fag ønsker man å legge parallelt for å få til et samarbeid, eventuelt vil med
trekke ut elever til spesiell undervisning. Man vet at kravet ikke lar seg gjennomføre
fullstendig pga. andre forhold, men man ønsker å gi kravet en viss prioritet. I fig 3.23
har vi sagt at vi ønsker parallell legging av norsk i 9A og 9B. Vi har definert en
upresis
blokklegging som også har lav prioritet, hvis ikke fagene ligger i et tidlig
styredirektiv.
De to siste direktiv vil i fremtidige versjoner av TPLAN bli gitt en større prioritet.
3.10.5 RINGETIDER
Menyvalget gjør det mulig å skrive ut ringetidene i sluttutskriftene:
Dette krever ingen kommentar. Ringetidene skrives selvsagt også ut i Windows utskriftene.
3.10.6 TTT-DIREKTIV
Dette register har ingen anvendelse får standard bruk. Det er viktig når vi arbeider med
vekslende grupperinger(komponenter) som for eksempel prosjektarbeid, omorganisering av
skriftlige fag osv., og vi behandler det i sammenheng med dette, avsnitt 3.11.3
3.10.7 AKT.-REFERANSER
Valg 4 i diverse info. fører til register for aktivitetsreferanser :
Dette register har ingen selvstendig funksjon, men det er et sentralt hjelperegister for å få

114
definert ulike timeplanrelasjoner. Registeret har følgende funksjon:
Man kan lage en enkel og entydig aktivitetsreferanse til et hvilket som helst sett av
aktiviteter. Denne aktivitetsreferanse kan man bruke i andre registre for å få definert ulike
krav til timeplanen. Videre kan i feltet akt.ref. innføre ulike reserverte navn som definerer
ulike direktiv eller ulike kjørebetingelser.
Reglene er:
AKT.-REF.: Her skriver vi navnet på en felles referanse til ulike aktivitetssett. Disse sett
defineres fra og med den linje hvor en skriver aktivitetsreferansen til det kommer en linje som
definerer en ny aktivitetsreferanse. AKT.-REF. må ikke kunne forveksles med andre
symboler.
Resten av feltene i figuren er definert eksakt som definisjonsfeltene for posisjonsdirektiv med
to unntak :
Rom har fått et eget felt her
Feltet : NAVN kan ikke være navn på en annen aktivitetsreferanse her
I figuren har vi laget følgende aktivitetsreferanser:
• BLOKKF Refererer til alle aktiviteter hvis navn starter med en av
•
bokstavkombinasjonene : VF,
NO, EN eller MA. Vi kan anta at dette er en felles
referanse til alle større parallellaktiviteter. Vi kan for eksempel gi posisjonsdirektiv
til disse aktiviteter som en enhet , eller det kan være at vi først ønsker å se om vi kan
legge en delplan for disse aktiviteter. Vi kan også bruke referansen BLOKKF i et
styredirektiv, eller bruke denne til å se på fagfordelingen i disse aktiviteter .
PRAK Refererer til dobbeltimer i aktiviteter hvis navn starter med KOH,
trippeltimer i aktivitet HK, og alle GYM-aktiviteter. Vi kan f.eks. definere
startposisjoner for disse aktiviteter via referansen: PRAK, se nærmere på dette
utvalget eller bruke referansen i et styredirektiv.
• TIML Dette er en referanse til de timelærere skolen består av. Vi kan gi disse
lærere felles posisjonsdirektiv, og det kan også være aktuelt å ta dem med i et tidlig
styredirektiv.
• sektor Klassene 7A, 8A og 9C deler et skolelandskap : 101. Vi har via referansen:
sektor, definert de aktiviteter som foregår i skolelandskapet og kan benytte denne i
andre direktiv.
Aktivitetsreferanser kan brukes i disse sammenheng:
1. Utvalg for kontroll av aktiviteter.
2. Utvalg for se på/utskrift av registre
3. Posisjonsdirektiv
4. Forbudte og uønskete startposisjoner
5. Øvrige direktiv
6. Styredirektiv for timeplanlegging
7. Det kan være aktuelt å bare en legge en plan for en delmengde av aktivitetene. Dette
defineres under obligatoriske opplysninger.
Aktivitetsreferanser får stadig større betyding for TPLAN.

3.10.8 KLASSENES FAG
115
Som aktivitetsregisteret
er dette et avledet
register fra fagregisteret.
Betydning av feltene er:
KLA Forkortet
klassesymbol fra
klasseregisteret
NAVN Fullt klassenavn
fra klasseregisteret.
REF Stamklasse for
de fagnavn som følger på
denne linjen.
De 3 mest
vanlige
stamklasser vil være: Selve klassesymbolet, årskurset og sektoren som klassen
tilhører. Det forekommer også at en klasse knyttes til andre klasser enn dette i fagregisteret.
FAG
1, FAG 2 osv. Fag som klassen har og stamklasse for faget er gitt av feltet REF.
Registeret
er nyttig for å kontrollere om klassene har fått de fag de skal ha. Videre er
det dette register som styrer hvilke fag som skrives ut til de ulike individuelle
klasseplaner.
3.10.9
REGISTER FOR SPESIELLE AKTIVITETER.
3.10.10 REGISTER FOR Å FJERNE MANGE AKT.
Disse to registre brukes i sammenheng med selve leggingen av planen og omtales i avsnitt 6.6
og 6.7
3.10.11
REGISTER FOR LØNNSOPPLYSNINGER.
Nåværende lønnsberegning omtales I avsnitt 4.4, og dette register omtales der.
3.10. 12 REGISTER FOR
TEAMLÆRERE.
3.10.13 REGISTER FOR ELEVER.
3.10.14 REGISTER FOR LÆRERS FAG.
Disse registre er spesifikke for Windowsdelen i Tplan. De gis spesiell omtale annet sted.
Registrene kan brukes for å knytte ulike lærerteam til ulike klasse, til å skrive ut separate
planer for den enkelte elev og vi kan angi lærerens fagkrets for å lage for eksempel
vikarplaner.
3.10.15 NOTATER.
Krever ingen kommentar for her kan man skrive hva man vil f.eks. forklare hva som er
spesielt med akkurat dette datasett. Det kan også være at Tplan sender ulik informasjon om
feil til dette register. Personlig preferanse for å skrive kommentarer er følgende: Når jeg lager

116
en sikkerhetskopi av en skole skriver jeg ofte en kommentar om hva som karakteriserer
akkurat dette datasett. Dette er en grei måte å kommunisere med den som gir systemstøtte.
3.11 SPESIELLE ORGANISERINGER AV TIMEPLANEN
Foregående avsnitt i dette kapitlet omtaler stort sett momenter som angår en mer tradisjonell
timeplan. Visse organiseringer krever i tillegg særskilt omtale. Vi vil skrittvis øke dette
avsnittet med særskilt omtale av ulike registreringer av mer spesiell art
3.11.1 To ukers (10 dagers) timeplaner
Dette er en omarbeiding av våre tidligere konvensjoner for å registrere data for to- ukers
timeplaner. De nye konvensjoner betyr en vesentlig forenkling av dataregistreringen. Vi
beholder foreløpig også våre eldre konvensjoner fra Tplan versjon 26. For å kunne bruke
de eldre regler må man angi dette spesielt i tilleggsdirektiv til leggingen, avsnitt 5.5
Dette notat inneholder videre litt løst og fast om de registreringsproblemer som jeg ser at
ganske mange av mine danske brukere kommer inn i.
I Tplan er det valgt følgende tidsrammer :
a. Inntil 10 dager pr. uke med maksimum 12 posisjoner pr. dag
b. Inntil 5 dager pr. uke med maksimum 24 posisjoner pr dag. Denne versjon løser
problemet med de såkalte 20 minutters moduler. Dette fører til et spesielt
timeplanproblem som blir omtalt i et eget notat.
Når vi først utvider grensen til mer enn 5 dager, velges grensen 10. Den foreliggende
programversjon er ikke testet for mellomliggende verdier, for eksempel anta at man ønsker å
legge en 8 dagers plan. Da får man bruke 10 dager samt blokkere ut de to siste dager i uken.
Selve registreringen av en 10-dagers plan er meget lik en standard 5 dagers uke.
3.11.1.1 Fagregisteret
Vi definerer 10 dagers plan ved å angi dette i obligatoriske opplysninger. Det opprettes da to
skoleuker som vi betegner uke 1 og uke 2. I den første uken bruker vi store bokstaver for gi
dagene navn (MANDAG, TIRSDAG osv. ), i uke 2 bruker vi små bokstaver (mandag, tirsdag
osv.) Når vi bruker 10 dagers ramme, får vi bruk for spesielle konvensjoner for hvordan vi
skal styre fagene til de to undervisningsuker.
Vi bruker feltet lengst til høyre i fagregisteret for å angi dette. Feltet har
betegnelsen A. Vi har disse muligheter:
V Vi angir nå hvor mange timer og perioder faget i løpet av to uker. Et V-fag
har som absolutt krav at periodene skal fordeles så jevnt som mulig på de
to undervisningsuker. Mekanismen kaller vi UKEBALANSERING. Hvis
nå faget har ett odde tall undervisningsperioder, blir det maksimalt en periodes
differanse mellom de to uker.
X Vi angir det fullstendige timetall og perioder for en 10 dagers syklus og faget
kan plasseres fritt innenfor en 10-dagers ramme med maksimalt en periode pr.
dag.
Y Faget skal i sin helhet plasseres i uke 1.
Z Faget skal i sin helhet plasseres i uke 2.

117
En mulighet er at faget har mer enn 5 perioder i løpet av 10 dager. Slik fagregisteret er laget,
har man ikke plass til dette. Vi omgår lett problemet ved å registrere faget på to linjer i
fagregisteret, dvs. to forskjellige akt.navn men felles fagnavn. Det ene fag blir et Y- fag det
andre blir et Z- fag.
Konvensjonene ovenfor er en vesentlig forenkling av tidligere teknikker. Vi klarer oss
med atskillig færre linjer i akt.register. Vi unngår all dublering av timetall og ikke minst
unngår vi de bedrøvelige symboler @, & og # som jeg bestandig har sett på som et stort
misfoster. Dette fører til en vesentlig forenkling av posisjonsdirektivene. Det kommer litt
i tillegg når det gjelder blokker for disse må nå skrives i sin helhet, men dette gjør jo alt
tydeligere. Hvis blokken består av mer enn 5 perioder
får man splitte den i to blokker.
Følgende figur viser registreringsteknikken :
Figuren
viser obligatoriske fag. Lengst til høyre kan man sette at alt er V-fag (det er
likegyldig hva man gjør med den siste linjen ovenfor)
1a bi skal 4 dobbeltimer i løpet av 2 uker. Faget er splittet i to akt, fordi noen av periodene
skal kantlegges siden dette er halvklasseundervisning. (se felt : KANT). Bemerk at fagnavnet
selvsagt er likt i de to linjer pga. dagkonflikt.
1a da skal ha tre dobbelperioder i løpet av to uker, og dette skal absolutt legges med 2
perioder den ene uke og 1 periode den andre uke. Tidligere ville vi trengt to linjer for å få
registrert dette. Situasjonen er helt lik for 1a hi, 1a la, og 1a mu.
1a en skal ha 4 dobbelperioder i løpet av 2 uker og 1a na skal ha 5 dobbelperioder (en av disse
kantlagt)
Følgende utsnitt viser data for en skole som legger 2- ukers plan men nå med 8 posisjoner pr.
dag dvs. en posisjon = ca. 40 min, og man legger ut en blanding av enkel- dobbel- (eller
større) peiodelengder:

118
Disse data er laget ut fra gamle konvensjoner og er for så vidt satt opp på en ok måte hvor
fagene er fordelt som Y, Z og X – akt, men også her kan vi gjøre visse forenklinger. Se på det
første fag i figuren: 2y frB. Dette skal 9 pos. i løpet av 2 uker. Det skal være 2 dobbelperioder
dvs. 7 perioder totalt i løpet av 2 uker. Slik fagregisteret er definert kan vi ikke ha mer enn 5
perioder pr. linje og
vi trenger minst 2 linjer for dette faget. Vi kunne gjøre det slik: 4 t blir Vakt
med periodeinndeling 22 og 5t blir V-akt med perideinndeling: 11111. Dermed får vi en
dobbeltime pr. uke og de 5 enkeltimene fordeles så jevnt som mulig på de to uker. I figuren
trengte vi tre linjer for å registrere faget, nye regler gjør at vi trenger bare 2 linjer. En rekke av
fagene i figuren foran kan som V-akt enkelt skrives som en linje. Det gjelder for eksempel 2p
Saft, 2p sah, 1p muh og 1p bkh. Nye regler fører til vesentlig enklere og mer oversiktlig
registrering.

119
Figuren ovenfor viser utsnitt av fagregisteret for fag som senere skal slås sammen til blokker i
blokkregisteret. Først ser vi fagene skal som skal danne matematikkblokker
i 2g. Deretter
følger felles blokkfag for 2g og 3g og til slutt blokkfag for 2g alene. De første fagene skal
plasseres av Tplan og må registreres som V- akt. De sistnevnte blokkene skal
forhåndsplasseres, og det er egentlig noe vilkårlig hvilken klassifisering vi bruker. I figuren
har vi noe vilkårlig valgt X- akt. (det kunne like gjerne vært blankt)
Vi skal også se på noen andre forskjeller mellom blokkene:
1. Matematikkfagene styrer vi klasse for klasse til de klasser som virkelig skal ha
faget, og dette vil vises i de individuelle planer.
2. De forhåndsplasserte fagene styrer man til fellesreferansen 2g og 3g , og samtlige
klasser på disse årstrinn vil få individuelle planer som inneholder hele blokken.
Dette kan unngås, men det gir noe mer registreringsarbeid.
I tillegg til at matematikken skal være V-akt, har disse fag verdien 1 i feltet Lønnstime (for
danske forhold er Uønsket nabodag korrekt navn på dette felt).
Hvis vi i Tilleggsdirektiv til kjøremenyen (avsnitt 5.5) forlanger sperring av nabodager,
(dvs. påfølgende dager) blir den nabosperring
man angir oppfattet som et ”absolutt
krav”. Kravet respekteres absolutt, men andre tvungne kjedereaksjoner kan tvinge visse
fag til nabodager likevel. Det spørs hvilket absolutt krav Tplan oppdager først, det er
ganske enkelt det som respekteres. Kravet respekteres for de fag hvor man har angitt en
verdi i feltet Utid. Inntil videre sperrer Tplan bare 1 nabodag(på hver side) uansett
hvilken heltallsverdi man angir i feltet Utid, vi trenger mer erfaring her.
Kravet for matematikken ovenfor er meget stramt. Det fins bare to måter å oppfylle dette på.
Enten: MAN, ONS, FRE, tir, tor eller TIR, TOR, man, ons, fre, og det er i meste laget.

120
Følgende figur viser et par andre teknikker som er vanlige i danske gymnas:
Det kan være at det enkelte fag tildeles en rekke klasser. Grunnene til dette er todelt:
1. Det kan være at man har så spesielle blokker/koplinger at dette tvinger seg frem
som en dyd av nødvendighet.
2. Det kan være at man ønsker de individuelle planer slik at disse bare inneholder de
fagene klassen faktisk har. Det kan være langt enklere å bruke samlesymboler som
2g, 3g, 3m, 2h og 1h slik som vist foran. Ulempen er at de individuelle
klasseplaner kanskje ikke blir helt som ønsket.
Det kan være at den første lærer/rom ledsages av 2 (eller flere) lærere/rom. Regelen er nå:
Hvis følgelinjer (linje 2 og videre) inneholder lærer/rom skal denne linjen også inneholde
fagnavn (og eventuelt fullt navn). Ellers kan det bli trøbbel med de ulike dagkonflikter.
Den øvrige registrering i fagregisteret er som for vanlig 5 dagers uke med en selvsagt men
vesentlig begrensing:
I fagregisteret eller i blokkleggingen kan man IKKE slå sammen fag som har
forskjellig klassifisering i feltet A i fagregisteret.
3.11.1.2 Blokklegging
Dette blir stort sett lik blokklegging for 5-dagers, men man skal være oppmerksom på
følgende forhold:

121
1. I samme posisjon i en blokk må alle akt.navn ha samme klassifisering.
2. Samme blokk kan godt ha posisjoner som hver for seg har forskjellig
klassifisering. (for eksempel kan man ha noen posisjoner som klassifisering V,
mens andre har klassifisering Y eller Z)
Følgende figur viser et eksempel:
I dette eksemplet er tidsrammen 4 dobbeltimer hver dag og alle akt.navn har klassifisering V
(X), slik at de tre blokkene får 5 dobbeltimer i løpet av 10 dager.
Hvis nå den samme skolen organiserte undervisningen med 8 enkeltimer hver dag og en 10-
dagers plan, må man dublere blokkene i figuren . Den ene blokk kunne bestå av bare Y- akt
den andre av Z-akt (eventuelt hvis man forhåndsplasserer kan alt være X- akt) Videre vil man
sikkert endre periodeinndelingen for å få noen dobbeltimer.
Vi skal ta et problem hvor danske gymnas erfaringsmessig har syndet mye:
Dette gjelder felt Referanse ovenfor: Når dette felt er blankt, er dette synonymt med at det
står feltet KLA fra første linje i blokk her. Ser vi på blokkene ovenfor. Vi refererer til disse
stamklasser+ akt.navn:
3s + Ens1
3m + ENm1
3m + MAm
3y + MAM1
osv. osv
Altfor mange skoler tror at man klarer seg med akt.navn alene, men dette er svært ofte
tvetydig! Derfor skal man referere til en linje i fagregister med Stamklasse
+ Akt.navn.
I alminnelighet blir også blokkregisteret også langt enklere med de nye
konvensjoner. Fordi vi
må dublere selv, blir det noen flere kolonner (men det er det jo så enkelt
å gjøre med Shift +
F9), og det hele blir mer oversiktlig.
Tidligere la vi V-akt og X-akt i samme fag i ulike kolonner i en blokk. Denne
problematikk
har nå forsvunnet fordi vi slår alt dette sammen til V-akt

122
Følgende figur viser språkblokkene i et dansk gymnas:
Her ligger det en meget stor fare for at man spesifiserer planen unødig stramt pga de regler vi
følger for indirekte
dagkonflikter. I figuren overfor er det klart
og tydelig hvilke fag som skal
slås sammen
i ulike blokker, men la oss se på detaljene i fagregisteret:
Se på faget it (italiensk). Jeg har her endret fagnavnet som skolen ga til henholdsvis it1 og it2
Stamklasse ne i de to tilfeller er 1c og 1w, slik at dette er helt entydig, men se hvordan
språkblokkene i 1g er laget : 1c er med i begge blokker! Dvs. at 1c blir knyttet både til 1c it og
1w it og hvis disse to akt. har samme fagnavn med samme lærer, blir det dagkonflikt mellom
blokkene,
og det var slett ikke meningen!!!

123
Slike ting kan det være lett å overse. Følgende allmenne regel eliminerer problemer av denne
typen:
Hvis en lærer på samme årstrinn har flere ulike emner i samme fag og disse fagene
inngår i ulike blokklegginger, unngår man alle potensielle problemer med dagkonflikter
ved at det enkelte fag får ulikt fagnavn. (I eksempelet lærer MA og it1 samt it2)
3.11.1.3 Posisjonsdirektiver
Direktiver for en 10-dagers uke blir nå identisk lik en 5-dagers uke. Da jeg beskrev de eldre
konvensjoner for 10- dagers uke og posisjonsdirektiver, brukte jeg mange sider på å beskrive
hvordan dette skulle gjøres. Dette skyldtes ikke minst de håpløse symbolene @,& og #. Til
tross for alt jeg skrev viste det seg at mange fikk vansker, hvilket viser at dette var unødig
komplisert. Nå er det hele blitt så enkelt at følgende figur forklarer det meste:
Bortsett fra at man som for en 5- dagers uke må passe på den sjette karakter i akt.navn for
blokker, er figuren ovenfor så pass enkel at den ikke trenger noen kommentar.

124
3.11.2 Annenhver ukes undervisning og halvårlige planer.
Dette er en annen mekanisme enn det som ble omtalt i foregående kapittel. Vi skal
fremdeles legge timeplanen i to uker (eller to halvår), men nå skal planene være så like som
mulig fra uke til uke og halvår til halvår dvs. planen legges innen en 5-dagers ramme, men
den enkelte ressurs (klasse, lærer, rom) kan få to eller flere aktiviteter i samme posisjon
siden dette refererer til ulike tidspunkt.
Det finns en del skolemodeller hvor timeplanen ikke gjentas syklisk fra uke til uke, men hvor
timeplansyklusen er to eller flere uker. Det mest vanlige er at skolen har en to ukers timeplan.
Årsaken til at en slik organisering er ønskelig vil være:
1. Et fags gjennomsnittlige uketimetall måles i halvtimer. Den halve timen må
timeplanlegges som en heltime annenhver uke. Samtidig må denne timen legges mot et
annet fag som foregår i motsatt uke. Vi deler timeplanen inn i en a-uke og en b-uke
(eller a=like uker og b=ulike uker) . Hvis det er bare to fag for en klasse som har
halvtimer, kan man unngå komplikasjoner ved å ganske enkelt legge de to timene mot
hverandre i en blokk. Dette begrenser imidlertid mulige løsninger av timeplanen hvis
antallet halvtimer er betydelig.
2. Visse fag har et for lavt timetall for at man skal få den periodelengde som er ønskelig,
f.eks. man har 1 time i et fag ,men man ønsker å undervise dette som en dobbeltime
annenhver uke.
3. Visse skoleslag vil ha all undervisning som minst dobbeltimer. Hvis nå et fags
gjennomsnittlige timetall er et odde tall, må det organiseres slik at en av dobbeltimene
i faget foregår annenhver uke. For slike skoler halveres antall posisjoner pr. dag.(Hver
posisjon = en dobbeltime). Skolene får også et visst problem med å bestemme hva som
skal undervises i a-uke og b-uke. Hovedregelen bør være at de enkelte lærere fordeles
så jevnt som mulig på de to undervisningsuker, ellers risikerer man at læreren får for
mange posisjoner i samme uke.(Erfaring også har vist at de som virkelig legger en ren
10-dagers plan foretrekker de mekanismer som ble omtalt i foregående avsnitt.)
4. Visse fag ønsker muligheten for å ha skriftlige prøver med for eksempel en måneds
intervall, men ønsker at resten av undervisningen skal være enkelttimer. Nå kan man
kanskje ikke begrense timeplansyklusen til 2 uker, og man kan bli tvunget til å operere
med både a, b, c og d- uke.
5. For visse fag ønsker man konsentrert undervisning i et halvår. Vi kaller de to terminer
A-termin og B-termin. (Høst eller vår.) Fag som undervises i forskjellige terminer, må
legges mot hverandre. Videre kan ikke et A/B- fag ligge i samme posisjon som et
a/b-fag. Vi kaller et fag som undervises i A-termin og B-termin for komplementære
fag. (fordi disse kan ligge i samme posisjoner.) Tilsvarende er et fag som undervises
i
a-uke komplementært
til et fag som undervises i b-uke.
6. TPLAN inneholder mulighet for å operere med to ulike sett komplementære fag.
Vi skiller mellom disse settene ved å bruke små eller store bokstaver. Vi er ikke
begrenset til bokstavene a,b (eller A, B), men vi kan fortløpende bruke de 10
første karakterer i alfabetet. Vi kan dermed ha en timeplansyklus på 10 uker
samtidig som skoleåret han deles inn i 10 terminer. Dette siste har nærmest
teoretisk interesse , men det kan være greitt å ha en viss generalitet fra starten. I en
realistisk timeplan er det nesten bestandig annenhver ukes undervisning som er
aktuelt, eventuelt supplert med noe halvårlig undervisning.

3.11.2.1 Registrering av a/b- aktiviteter
125
Selve registreringen av annenhver ukes og halvårlig undervisning er enkel, og denne figur
viser starten:
Det interessante felt er: A-kolonnen lengst til høyre i fagregisteret :
Vi skriver her i hvilken uke faget skal undervises. Hvis intet er angitt, skal faget
undervises i alle uker.
I figuren har årstrinn 9 0.5 t ukentlig i klasseråd og 2.5 time i kristendom. Dette løses ved å
legge fagene mot hverandre i samme posisjon og undervise dem annenhver uke. Bemerk at
faget kristendom må registreres vha. to linjer for å kunne få sagt at det er bare 1 av 3
posisjoner som skal undervises annenhver uke. Hvis dette var all annenhver ukes
undervisning klassene hadde, er bruk av A-kolonnen å skyte spurver med kanoner, for vi
kunne løst alle problemer ved å blokklegge de to timer og glemme A-kolonne. En fordel ved å
la det stå slik det står, er at samme lærer kan få flere fag i samme posisjon (enten i a-uke eller
i b-uke.)
For de som regner ut lønnsprosenten skal en merke at vi også bruker feltet: Lønnstime. Vi har
angitt at 1 posisjon a/b- fag tilsvarer 0.5 lønnstime.
Følgende figur bygger litt videre på foregående figur :

126
I tillegg til den halvtimeunderviningen vi hadde i foregående eksempel, har vi nå sagt at
natur/miljø og samfunnsfag begge består av 3.5 timer, og disse må registreres som flere linjer
i fagregisteret . Vi registrerer i A-kolonne halvtimene. (Bemerk også at vi i feltet Lønnstimer
registrerer korrekt lønnstime). Nå finns det straks flere måter å legge sammen a/b-fag, og
metoden ovenfor kan forsvare sin plass. Den er enkel og oversiktlig, og den gir etter hvert
pene og tydelige sluttutskrifter. Hvis en lærer har mye a/b-undervisning, er det nesten
nødvendig å bruke A-kolonne for å kunne slå sammen fagene for læreren dvs. redusere
antallet nødvendige posisjoner for læreren. Hovedregelen er at en slik lærers timer fordeles så
jevnt som mulig på a-uke og b-uke. (Vi har i figuren også gjort en annen mindre forenkling:
Vi opererer med fagnavn NM og NMX samt SAF og SAFX , for vi antar det er akseptabelt at
disse emner plasseres på samme dag.)
Følgende figur viser litt av fagregisteret for en skole som er omfattende organisert i en 10
dagers plan, fordi alt skal være dobbeltimer, og en rekke fag må få en dobbeltime annenhver
uke.

127
Selve registreringen av a/b-undervisning er enkel, men vi bemerker at fag som har en av
dobbeltimene annenhver uke må registreres med to linjer i fagregisteret.
Denne skolen har
mange slike fag og sammenliknet med en tradisjonell skole, får
denne skolen et ekstra
problem ved å skulle bestemme hva som skal undervises i a-uke
eller b-uke.(Dette er den
egentlige svakheten ved den skisserte teknikk.) Hovedregelen er som nevnt at lærerne fordeles
jevnt på
de to undervisningsuker. Man skal bemerke en detalj i fagregisteret: Alle a/b-fag
innledes
med bokstaven stor L eller stor U (L=like uker, U=ulike uker). Vi vet at a/b-
undervisningen må inngå i tidlige styredirektiv,
fordi disse indirekte definerer
parallellkoplinger mellom flere fag. Ved hjelp av den valgte konvensjon og bruk av
betegnelsene *L og *U, får vi enkelt referanse til all a/b-undervisning i styredirektiver, og en
eller annen slik regel anbefales sterkt.
Hovedregelen
er at a-uke og b-uke legges som en samlet plan. Dermed må a-fag
og b-fag for en klasse ligge i samme posisjoner, og planene for klassene(lærerne)
blir så like som de kan bli fra uke til uke. Jeg antar at dette gir betydelige
undervisningsmessige fordeler, men vi har samtidig
definert et langt mer
komplisert timeplanproblem. Det er meget enklere å se på planene for de to uker
som "uavhengige planer", men planene kan da variere
en god del fra uke til uke.
I TPLAN kan vi legge planene for a-uke og b-uke som to tilnærmet
uavhengige planer fra
samme datasett på følgende måte:
Gå til faneblad Diverse > Aktivitetsreferanser.. Man oppretter referansen :
PERIOD
I feltet NAVN angir man en av bokstavene a eller b for den periode(uke) man
ønsker en
timeplan for. Ved overføring av data til timeplansystem elimineres de fag som tilhører
motsatt(annen) periode fra timeplanleggingen. Hvis dette er ønskelig (eller tvinger seg frem),
er det enklest å ha to skolekoder for samme data, men bemerk at man slipper unna med å
registrere data bare en gang.
Følgende figur viser spesifikasjon av annen hver ukes undervisning og halvårsundervisning
for samme klasse:

128
I figuren kan ikke KLR legges mot MUS eller NA1, men det kan legges mot KLRX. Vi har
dermed to sett komplementære fag og nok en komplikasjon av timeplanen. Det er viktig å gi
oppsplittingene i ulike intervall realistiske proporsjoner. Selve registreringen av
halvårsundervisningen er enkel.
3.11.2.2 Kjøring av skoler med annenhverukes undervisning (og halvårs undervisning).
Vi skal i det følgende omtale forskjellene mellom en slik kjøring og en mer tradisjonell skole.
• Forbedrende arbeid: Gå til obligatoriske opplysninger. I felt : Komponenter
skrives bokstaven J. Jeg utdyper ikke dette, men sier at dette bestemmer hvilke TK-er
som genereres. Hvis det er mye a/b -undervisning , er det vitalt at dette felt er fylt ut
som nevnt.
• Kontroll av data: Kontrollen av antall posisjoner for klasser/lærere blir noe
annerledes når man har a/b-undervisning fordi en del av aktivitetene blir slått sammen
på et senere tidspunkt. Vi vet ikke uten videre hvor mange posisjoner som egentlig
kreves. For klasser summerer vi alle aktiviteter klassen inngår i, uten å differensiere
om dette er ordinær undervisning eller a/b-undervisning. Anta at klassen har 28 t.
ordinær undervisning, 2t. a-undervisning og 2t. b-undervisning. Denne planen skal
legges på 30 posisjoner mens vi får oppgitt at klassen har 32 posisjoner. En tilsvarende
ordning har vi for fagene til en lærer (eller rom). Vi får summert alle timer læreren har
enten det er ordinær undervisning eller a/b-undervisning. Vi vet ikke uten videre hvor
mange posisjoner som kreves for å få lagt ut disse timene. Først når vi kommer til
logisk analyse og generering av TK-er , får vi en skikkelig oversikt over hvor mange
posisjoner som minst kreves , og vi ser eventuelle feil.
• Overføring av data: Dette er stort sett likt arbeid med en ordinær timeplan. Det lages
dagkonflikter mellom vanlig undervisning og a/b-undervisning. Hvis vi bruker
akt.referanse: PERIOD som beskrevet foran, blir visse deler av fagregisteret ikke
overført, og dette påvirker antall posisjoner for klassene.
• Logisk analyse: Første del av denne analysen er stort sett lik behandling av en
ordinær timeplan. TPLAN tillater f.eks. at en a-akt og en b-akt for samme klasse
legges til samme posisjon uten at dette gir varsel om dobbelplassering. Når man

129
kommer til generering og analyse av TK-er, blir det betydelige forskjeller. Vi skal
omtale hvordan TPLAN behandler dette :
For alle ressurser behandles : Vanlige akt. + a-akt + (A-akt) som den egentlige
klasse(lærer)-TK. Derfor må det genereres en god del opplagte TK-er i tillegg, f.eks. :
Vanlige akt. + b-akt +(B-akt)
Vanlige akt + a-akt +(B-akt)
Vanlige akt + b-akt +(A-akt)
Når slike selvsagte TK-er genereres, får vi ikke en fullstendig utskrift, men et varsel
som ser ut slik :
SAMMENLEGGING FOR TK: 220 POS: 19REST: 19 1z
INTERVALL AKT.SAMMENLEGGING FOR TK: 221 POS: 19REST: 19
1y INTERVALL AKT.
SAMMENLEGGING FOR TK: 222 POS: 18REST: 18
2a INTERVALL AKT.
SAMMENLEGGING FOR TK: 223 POS: 18REST: 18
2x INTERVALL AKT.
Over står det ikke noe mer spennende enn at klassene 1z,1y,2a og 2x har både a-akt og
b-akt. Det lages en ekstra TK av vanlige akt. + b-akt, og TK-nr står ovenfor. Når man
kommer til samleoversikt for TK-er, vil man som regel finne et stort antall nye tette
TK-er. Dette er det foreløpig ingen grunn til å hisse seg opp av hvis forklaringen er så
enkel som nevnt. En annen sak er at ved generering av nye TK-er, øker sjansen for at
det dannes ytterligere TK-er som eventuelt kan være kritiske.
• Leggingsprogram: Tilsynelatende oppfører dette seg likt som vanlig
timeplanlegging, men skinnet bedrar. a/b-akt. definerer svært ofte indirekte
parallellkoplinger: Når man plasserer en slik aktivitet, følger ofte en tvungen
plassering av en komplementær aktivitet for en klasse til samme posisjon. Denne
indirekte parallellkopling bør man ta hensyn til ved å la a/b-akt inngå i relativt
tidlige styredirektiv. Jeg pleier å ordne meg slik:
1. Først prioriteres på vanlig måte de deler av timeplanen som man vet kan være
komplisert.
2. Deretter prioriterer man a/b-akt.
3. Til slutt følges vanlige prioriteringsregler.
Følgende enkle styring viser et eksempel :
Kommentar :
1. Rom 40 og hal er de to helt kritiske rom.
2. Samtidig prioriterer vi nonL og nonU som er a/b-akt som bare har noen få ledige
timer på slutten av dagen.
3. I neste skritt prioriterer vi *U og *L. Vi har organisert oss som beskrevet foran slik at
disse to referanser viser til alle resterende a-akt og b-akt.
4. Til slutt følger standard prioritering: gpa fulgt av spa.

130
Jeg tror denne styring kan være et utmerket utgangspunkt for alle skoler som har mye
annenhver ukes undervisning. (Hvis man vil la de to ukene være "uavhengige" planer , blir
styringen annerledes.)
Utskrift av komprimert plan blir
annerledes når man har a/b-akt (og eller A/B-akt.). Følgende
figur viser prinsippet :
PLAN FOR KLASSER 093 HASLEV GYMNASIUM 1998-
99........................................................................... 3x 3x
3y : 3y 3z : 3z 3a 3a : 3b 3b :
: : : :
: : : :
...........................................................................
M 1: b3 * 3x* : 3x* : 3x* : 3x* : 1 M
A 2: bk da : da : ol : re : 2 A
N 3: mn * 3x* : 3x* : 3x* : 3x* : 3 N
D 4: da id * : bk : re : 3y* : 4 D
...........................................................................
3x 3x 3y : 3y 3z : 3z 3a 3a : 3b 3b :
...........................................................................
T 1: b3 * 3x* : 3x* : 3x* : 3x* : 1 T
I 2: b2 * 3x* : 3x* : 3x* : 3x* : 2 I
R 3: da re : ol : b5 * : 3a* : 3 R
S 4: Lb4* Uhi 3x* : Uhi 3x* : Uhi da : ol : 4 S
...........................................................................
3x 3x 3y : 3y 3z : 3z 3a 3a : 3b 3b :
...........................................................................
O 1: b4 * 3x* : 3x* : da : bk : 1 O
N 2: hi da : Lol : Ure Lb5* Uol : 3a* Uol : 2 N
S 3: Lre Uol Lre : Ubk da : Lbk Uhi : Lhi Ure : 3 S
D 4: non Lol : Ubk non : Lbk Ure : da : 4 D
...........................................................................
3x 3x 3y : 3y 3z : 3z 3a 3a : 3b 3b :
...........................................................................
T 1: id * ol : re : 3x* : hi : 1 T
O 2: Lb2* Ub3* 3x* : 3x* 3x* : 3x* 3x* 3x* : 3x* 3x* : 2 O
R 3: b4 * 3x* : 3x* : hi : da : 3 R
S 4: ol non : id + : b6 + : 3a+ : 4 S
...........................................................................
3x 3x 3y : 3y 3z : 3z 3a 3a : 3b 3b :
...........................................................................
F 1: b2
* 3x* : 3x* : 3x* : 3x* : 1 F
R 2: mn
* 3x* : 3x* : 3x* : 3x* : 2 R
E 3: re
hi : hi : b5 * : 3a* : 3 E
D 4: B*
B* B* : B* B* : B* b6 + : 3a+ : 4 D
...........................................................................
.......................................................................... 21 22
23 24 25 : 26 27 28 29 30 :
:M H MH EH TI EJ : EJ LI TJ TJ BJ :
KLS
..................... .....................................................
M 1: 1x+ B* 2p* 3x* : 1p : 1 M
A 2:3y 2p* : : 2 A
N 3: 3x* : 3x* : 3 N
D 4: 3a : 3y* : 4 D
..........................................................................
:MH MH EH TI EJ : EJ LI TJ TJ BJ :
..........................................................................
T 1: B* 2p* 3x* : 1p : 1 T
I 2: 1p+ : 2y* : 2 I
R 3:1x+
3a* 3y : 1p+ : 3 R
S 4:
1y : 3z : 4 S
..........................................................................
:MH MH EH TI EJ : EJ LI TJ TJ BJ :
..........................................................................
O 1: B* B* 2p* : 1x* B* : 1 O
N 2:3y 3a* B* 2q : 1y* : 2 N
S 3: 1b B* 3y : 2y* 2y* : 3 S
D 4: B* : 3a ** : 4 D
..........................................................................
:MH MH EH TI EJ : EJ LI TJ TJ BJ :
..........................................................................
T 1: B* B* : 1y+ 1p 3x* : 1 T
O 2: B* : 2y* 2y* : 2 O
R 3: B* : 2q : 3 R

131
S 4: B* : 1x* 3z+ : 4 S
..........................................................................
:MH MH EH TI EJ : EJ LI TJ TJ BJ :
..........................................................................
F 1: B* B* B* : 1y+ 2x* : 1 F
R 2: B* B* 1b 3x* : 1p 3x* : 2 R
E 3: B* B* 3a* 1y : 3z 1x* : 3 E
D 4: B* B* ** ** : ** ** ** ** : 4 D
..........................................................................
1. Hver klasse skrives normalt ut i 2 kolonner: Den første kolonne inneholder de fag som
undervises begge uker samt a-akt. (like uker) (samt eventuelt A-akt). Neste kolonne
inneholder bare b-akt (ulike uker) (samt eventuelt B-akt.) osv. Hvis en klasse ikke har
a/b-akt, skrives den ut på en kolonne som vanlig.
2. De lærere som ikke
har a/b-akt får bare en kolonne, og de som har a/b -akt, får
(vanligvis ) to kolonner. Utskriften er som for klasser: I første kolonne skrives de fag
som undervises begge uker samt a-akt (og A-akt.). I neste kolonne skrives bare b-akt.
(og B-akt) Det er godt mulig at denne utskrift må gjøres mer tydelig , for vi ser ikke
forskjell på en vanlig akt. og en a-akt.
• Romfordeling: De rom som kreves av a/b-akt(A/B-akt) dubleres. a/b-akt er de første
som blir tildelt rom ,og vi forsøker å få en maksimal samling til "samme" rom. Den
fortsatte romfordeling gjøres på vanlig måte, hvor vi har ingen dublering av rom.
Utskrift av komprimert romplan er som for klasse- og lærerplan : I første kolonne
vanlige akt samt a-akt og neste kolonne inneholder bare b-akt, for eksempel slik:
PLAN FOR ROM 873 ODDEMARKA UNGDOMSSKOLE 1997/98
....................................................................
ROM :FYS :FYS :KJE :MU1 :MU1 :MU2 :GYM1 :GYM2 :SL :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
M 1: 8D : 8C : : 8C : 8D : : 10A : : 8A :M 1
A 2: 8D : 8C : : 8C : 8D : : 9B : 9C : 8A :A 2
N 3: 10B : : : : : : 9B : 9C : 8C :N 3
D 4: 10D : : 10D : : : : 9A : : 8C :D 4
A 5: 10B : : 10B : : : : 9D : 10C : 9A :A 5
G 6: : : : : : : 9D : 10C : 9A :G 6
....................................................................
ROM :FYS :FYS :KJE :MU1 :MU1 :MU2 :GYM1 :GYM2 :SL :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
T
1: 9B : 9C : : 9C : 9B : : 8E : : 9D :T 1
I 2: 9B : 9C : : 9C : 9B : : 8E : : 9D :I 2
R 3: : : : : : : 10A : : :R 3
S 4: : : : : : : 9A : 10E : :S 4
D 5: 10C : : 10C : 9A : : 9A : 10E : :D 5
A 6: : : : 9A : : : 9A : : :A 6
....................................................................
ROM :FYS :FYS :KJE :MU1 :MU1 :MU2 :GYM1 :GYM2 :SL :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
O 1: : : : : : : 10A : : 9C :O 1
N 2: : : : : : : 10A : 8A : 9C :N 2
S 3: 10E : : 10E : : : : : 8A : 9B :S 3
D 4: 9D : : : : 9D : : : : 9B :D 4
A 5: 9D : 9A : : 9A : 9D : 10A : 10A : 10A : 10A :A 5
G 6: : 9A : : 9A : : 10A : 10A : 10A : 10A :G 6
Vi bemerker at rom FYS og MU1 er dublerte for a/b-akt. slik at det kan ligge to
forskjellige fag på "samme tid" i disse rom.
• Klartekst i Klargrid :Denne er stort sett lik utskrift av en vanlig plan, men vi skal
bemerke feltet lengst til høyre. Her angis om en akt. er a-akt eller b-akt., og dette
føres videre til de endelige planer. Når vi justerer planene, må vi eventuelt også bruke
dette felt. Klartekst planer for klasser, lærere og rom blir på samme måte som
komprimerte planer , men vi kan ikke her angi om en akt. er en a/b-akt. Vi viser
register for klartekst uten kommentar.

132
3.11.3 Vekslende gruppering , komponenter (Prosjektarbeid og
organisering av mindre elevgrupper )
Dette er en sentral timeplanmekanisme som skoleverket har hatt i alle år, og den har en rekke
anvendelsesområder. Den har fått fornyet aktualitet med innføring av prosjektarbeid i den
norske skolen, og vi gir særskilt omtale av dette. Utgangspunktet er følgende :
Elevene er opprinnelig gruppert i stamklasser som vi for eksempel betegner 1a, 1b, 1c, 1d osv.
I visse fag blir elevene omgruppert til andre grupper som vi for eksempel betegner 1u, 1,v, 1x,
1y osv. Årsakene til denne omorganisering kan være flere for eksempel :
1. Stamklassene kan være grupperingen i de obligatoriske fag eleven får, mens
alternative grupperinger kan være den organisering som velges for å få realisert
elevens fordypningsfag (eventuelt valgfrie fag).
2. Mange skoler ønsker en annen gruppering i skriftlige fag sammenliknet med andre
boklige fag. I skriftlige fag vil man ha flere grupper (større lærertetthet) . I tillegg
vil man ofte integrere spesialundervisning med undervisning i skriftlige fag slik at
man får ytterligere elevgrupper her.
3. Den norske skolen er i dag preget av at man i en del uker i året vil ha undervisning
som prosjektarbeid. Det fins flere måter å gjøre dette på, men følgende
organisering virker naturlig: Man trekker ut visse timer fra visse fag, og samler
disse timene for to eller flere klasser til større sammenhengende perioder (3-6
timer for eksempel). I tillegg kan det være med ekstra lærere i prosjektarbeid, og
man forlanger mulighet for en fleksibel gruppering av elevene. Visse uker av året
skal de nevnte timer brukes til ordinær undervisning, i andre uker har man
prosjektarbeid. Dette må man ta hensyn til når det gjelder dagkonflikter.
4. Den seneste utvikling i den norske grunnskolen er at man gir opp det tradisjonelle
klassebegrep og slår sammen to eller flere klasser til en større gruppe. Dette deles i
sin tur opp i et antall mindre grupper på for eksempel 12 elever. Deretter
undervises disse gruppene for seg noen ganger, andre ganger slår man sammen

133
parvise grupper som undervises samlet. Man kan også slå sammen 3 eller flere
grupper til en enhet. Avhengig av hvilke av disse grupperingene
som kan
undervises til samme tid får man to eller flere komponentledd slik jeg forklarer i
fortsettelsen.
EN BESTEMT MÅTE Å GRUPPERE ELEVENE PÅ KALLER VI EN KOMPONENT
OG DE TILHØRENDE GRUPPER KALLER VI
KOMPONENTLEDD. DE
KOMPONENTER SOM TIL SAMMEN BESKRIVER ALL UNDERVISNING FOR ET
ANTALL KLASSER, KALLER
VI EN LINJE. DET KARAKTERISTISKE VED DE ULIKE
GRUPPERINGER AV ELEVER ER AT KOMPONENTLEDD I SAMME KOMPONENT MÅ
UNDERVISES TIL SAMME TID OG KOMPONENTLEDD I FORSKJELLIG KOMPONENT
FOR SAMME LINJE MÅ UNDERVISES TIL FORSKJELLIG TID. (Ellers risikerer man at
samme elev skal være to steder samtidig.)
Vekslende gruppering har man selvsagt også i en mer tradisjonell timeplanlegging, men all
undervisning knyttes til stamklassene enten som klassefag eller som større blokker. Blokkene
representerer en måte å få til vekslende gruppering, ofte den eneste måte dette kan gjøres på. I
dette sistnevnte tilfellet er det meningsløst å arbeide med komponenter, det fører bare til
unødig komplikasjon av timeplanen. For andre skoleslag kan det være et stort antall måter å
sette sammen "blokkene" på. Nå kan komponentlegging være på sin plass. Man får en
betydelig ekstra frihet som kan brukes til å ta hensyn til andre krav til planen, og man får god
oversikt over hvilke lærere(rom) som eventuelt gir timeplanproblemer.
Hovedregelen er at hvis komponenter kan unngås, bør man arbeide med tradisjonelle
blokker fordi komponentlegging gir et vesentlig mer komplekst timeplanproblem. Hvis
man ser at komponenter fører til større fleksibilitet, anbefales komponentlegging varmt.
Komponentlegging er egentlig en meget gammel mekanisme i TPLAN. Den ble revidert,
forbedret og utvidet for å få til organisering av prosjektarbeid. I det følgende vil vi primært
omtale hvordan komponenter brukes til dette. Utgangspunktet er følgende: Vi trekker ut visse
timer
for visse fag for visse klasser og samler dem til større sammenhengende
undervisningsperioder. Hvis de samme
lærere som går igjen overalt, er komponenter en
unødig
komplikasjon for det spiller ingen rolle hvilke fag man legger mot hverandre. Vi
forutsetter derfor at prosjektarbeidet kan organiseres på en rekke forskjellige måter.
3.11.3.1 Registrering av fagene ved hjelp av komponenter.
Timeplanteknisk løser vi prosjektarbeidet på følgende måte :
1. De timene som skal inngå i prosjektarbeid tilordnes egne grupper, for eksempel
ordinær undervisning tilordnes klasse 8A mens timene i prosjektarbeid tilordnes
klasse 8a
2. Elevgruppene i klasseregisteret må skrives i en ganske bestemt rekkefølge:
Elevgruppene i samme komponent må skrives fortløpende i klasseregisteret, og de
komponenter som til sammen utgjør en linje, må også føres fortløpende. (Se
eksempler senere.)
3. Alle elevgrupper i en linje må knyttes til et linjenavn (2 karakterer) + et
fortløpende siffer for hvilken komponent gruppen tilhører.
4. For å kunne samle
de timer som utgjør prosjektarbeidet, må vi innføre en fiktiv
elevgruppe (periodeleddet) som definerer periodelengden for prosjektarbeidet som
en helhet.

Vi skal se på eksempler :
134
Det drastisk nye
ved dette
klasseregister er
feltet :
Komponent. I
figuren har vi sagt
:
9C og 9D tilhører
linje : 92 ,
komponent 1.
Bemerk
komponentnavn
921 som er felles
for disse to
elevgrupper.
Tilsvarende
tilhører 9C1, 9D1
og 9CD linje : 92,
komponent 2.
Bemerk komponentnavn 922 som er felles for disse 3 grupper. Bemerk spesielt at den tredje
karakter alltid skal være nr. på den komponent elevgruppen tilhører. Vi kan foregripe
begivenhetenes gang ved å si at 9C1 definerer de timene i 9C som er trukket ut til
prosjektarbeid. Tilsvarende forbindelse har vi mellom 9D og 9D1. 9CD vil senere vise seg å
være periodeleddet for prosjektarbeidet. (definerer for
eksempel om prosjektarbeidet skal
legges ut som en 6-dobbel periode eller to trippeltimer.) Klasse 9C og 9D skal undervises
som
en enhet i prosjektarbeid.
I 10A og 10B har vi eksakt samme ordning som for klasse 9C og 9D. Klassene tilhører linje
A1, komponent 1. Bemerk symbol A11. Prosjektarbeidet
tilordnes gruppene 10a og 10b,
mens periodeleddet er 10x.
Klassene 10C, 10D og 10E skal undervises som en enhet i prosjektarbeid. De tilhører alle tre
linje A 2, komponent 1 (symbol A21 ). Andre komponent (A22) er gruppene 10c, 10d, 10e
og 10y hvor 10y er periodeleddet.
I en vanlig skole har man ganske stor frihet ved rekkefølgen
av klasser, men når elevgrupper
inngår i komponenter og linjer er det vesentlig
at rekkefølgen er eksakt som skissert ovenfor.
Det er sågar viktig at "samhørende" elevgrupper for eksempel 10A og
10a står på samme
plass i de to komponenter. Dette fordi det dannes dagkonflikter mellom samme
fag for to
forskjellige
elevgrupper.
NÅR MAN FØRST HAR ORGANISERT KLASSEREGISTERET PINLIG
NØYAKTIG,
ER RESTEN AV SPESIFISERINGEN FOR KOMPONENTER
ENKEL OG RETT FREM
DVS. FAGREGISTER OG BLOKKLEGGINGSREGISTER
FØLGER STORT
SETT
VANLIGE REGLER. MAN MÅ HUSKE PÅ Å TILORDNE
PROSJEKTARBEIDET TIL
DE NYE ELEVGRUPPER , OG MAN MÅ EVENTUELT SØRGE FOR TA MED SEG ET
PERIODELEDD.
Vi skal se
på et eksempel :

135
Klasse 10A og 10B skal ha sitt prosjektarbeid til samme tid, og dette tilordnes gruppene 10a
og 10b. Vi lager klasseregisteret som beskrevet ovenfor og fører inn periodeleddet 10x.
Følgende figur viser et utsnitt av fagregisteret:
Øverst står periodeleddet 10x. Vi har her sagt at prosjektarbeidet skal være en 6-dobbel
periode dvs. hele skoledagen.
Fra faget engelsk (ENG) har vi trukket ut en time (PRO1) som skal inngå i prosjektarbeid.
Bemerk at denne time knyttes til gruppe 10b. Bemerk at vi bruker fagnavn ENG for akt. navn
PRO1. Dette er gjort for å sikre at det blir dagkonflikt mellom 10B ENG og 10b PRO1. Dette
er viktig hvis prosjektarbeidet for eksempel legges ut som to trippeltimer, og man tenker seg
vanlig undervisning i "prosjektblokkene". Nå er det vesentlig at det ikke ligger flere timer i
samme fag på samme dag.
Fra faget GYM har vi trukket ut en time PRO4, fra faget MA har vi trukket ut en time PRO2,
fra faget NA har vi trukket en time PRO5, fra faget NO har vi trukket ut en time PRO3, samt
fra faget SAF har vi trukket ut en time PRO6. For alle 6 fagene ordner vi oss som beskrevet
ovenfor for ENG. Bemerk at vi sørger for å ha korrekte dagkonflikter
De 6 nevnte timer trekkes ut for både klassene 10A og 10B. Vi samler disse 6 timer for de
to klasser med måten vi organiserer komponenter i klasseregisteret, og vi samler disse
timene igjen til en større sammenhengende blokk med periodeleddet 10x.
Bemerk at vi tillater annenhver ukes undervisning
samtidig med komponentlegging. Dette er selvsagt
Kommentar:
en betydelig komplikasjon av planen.
Det er sjelden at de fag som inngår i andre, tredje
osv. komponent også inngår i blokklegging.
Dermed blir fagregisteret enkelt for komponenter
mens klasseregisteret må følge meget bestemte
regler. Bruk av komponenter krever utfylling av et
spesielt register : I faneblad Diverse finner man :
TTT-direktiv :

136
For hver linje skriver man linjens navn ( to karakterer). Fortløpende registreres det
maksimale antall posisjoner denne komponent tillates å bruke. Dette stabiliserer
komponentleggingen.
TPLAN tillater inntil 6 komponenter, men det er relativt sjelden man trenger mer enn 2(3)
komponenter.
Vi skal se på et annet eksempel for komponenter : Andre trinn i et gymnas har disse klasser
: 2A,2B,2X og 2Y. De to første klasser har språk/samfunnsfag som studieretning, de to siste
har naturfaglig studieretning. Språkgrupper betegnes 2SA,2SB osv. Naturfaglige grupper
betegnes 2NA, 2NB osv. Hvis det nå er sterk kopling mellom elevene i de sistnevnte grupper
dvs. at elevene vandrer fritt fra gruppe til gruppe fra fag til fag, er dette ikke
komponentlegging men tradisjonell blokklegging. (Dette er pr. i dag den mest vanlige
organisering i den videregående skolen, men dette begrenser løsningsalternativene en del.)
For diskusjonens skyld antar vi at de ulike tilvalgsgrupper er tilnærmet uavhengige. Vi kan da
definere komponentene slik :
Linje 21
1ste komp 2dre komp
2X
2NA
2Y 2NB
osv.
Linje 22
1ste komp 2dre komp
2A 2SA
2B 2SB
osv.
Et utsnitt av fagregisteret vises i denne figur :
Kommentar :
1. Klassene har bl. a. disse fellesfag SAF, GYM og BSPR. GYM er en parvis kopling
mellom klasser som tilhører forskjellige komponenter. BSPR er en blokklegging av
alle 4 stamklasser.
2. Gruppene 2NA,2NB,2SA,2SB
registreres som om de var selvstendige klasser , men
komponentdefinisjon i klasseregister tvinger disse parvis til de samme posisjoner.

137
3. 2NA MUFO er en kopling av grupper som tilhører forskjellige komponenter. En slik
"krysskopling" aksepteres, men det er klart at dette binder mye.
Vi kan bruke samme teknikk for organiseringen av skriftlige fag i ungdomsskolen. Anta at
klassene
8A og 8B i de skriftlige fag omgrupperes til gruppene 8a, 8ab og 8b og at disse
grupper er tilnærmet uavhengige bortsett fra at de skal undervises til samme tid.. Videre er det
enkelte elever i 8ab som skal spesiell støtte. Støtten ordnes med en blokklegging mot 8ab. Vi
kunne nå organisere de skriftlige fag som komponenter hvis
det fins stor frihet i
hvordan fagene kan plasseres sammen.
Hvis det ikke fins alternativer for hvordan fagene settes sammen, skal de skriftlige fag
organiseres med vanlig blokklegging og ikke komponentlegging.
3.11.3.2 Kjøring av timeplaner med vekslende gruppering (prosjektarbeid)
Dette kan bli atskillig mer komplisert enn en tradisjonell timeplanlegging. Jeg er for
øyeblikket ikke fornøyd ikke med alle de utskriftene vi får fra TK-analysen og arbeider med å
redusere dette. Vi skal vise skrittene i en kjøring, og vi behandler det mer generelle tilfellet
hvor vi har både prosjektarbeid, a/b-akt og A/B-akt. Man må vite hva man gjør når man gir
seg i kast med en slik kjøring.
• Forbedrende arbeid: Gå til obligatoriske opplysninger. I felt : Komponenter
•
skrives bokstaven J. Jeg utdyper ikke dette, men sier at dette bestemmer hvilke TK-er
som genereres. Hvis det er mye a/b -undervisning , er det vitalt at dette felt er fylt ut
som nevnt. Hvis man har et omfattende prosjektarbeid og en del a/b-akt, bør man
endre systemparametere i vedlikeholdsmeny slik at max verdi for lærere er for
eksempel 400. Dette fordi det genereres mengder av nye TK - er.
Overføring av data: Kontroll av posisjoner av lærere er stort sett enkel. Man
summerer alle fag som læreren har uavhengig av om det også kan være a/b-fag. For
klasser er bildet mer komplekst: Timene summeres for de komponentledd som er
angitt i fagregisteret ,og det skilles ikke om faget er et a/b-fag (eller A/B-fag). Nå kan
det være litt komplisert å se hvor mange posisjoner som egentlig kreves, men man
får
klar beskjed om dette når man kommer til TK-analysen.
Det lages dagkonflikter mellom fag for parvise klasser som tilhører ulike
komponentledd. Anta for eksempel at første
komponent starter med klassene
10A,10B osv., og andre komponent starter med klassene 10a,10b osv. Nå dannes det
dagkonflikt mellom felles fag i 10A og 10a samt 10B og 10b osv. Dette er av sentral
betydning når timene som er avsatt til prosjektarbeid skal undervises som
vanlige fag. Følgende figur viser eksempler på slike dagkonflikter :
Klasse+ Emne+Lærer fins i disse nå dagblokkerte aktiviteter
AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4
10A MA HLD : 10A MAEN 1 : 10A MA : 10a PRO2 10A ENG PA : 10A MAEN 1
: 10A ENG : 10a PRO1 10A NA BO : 10A NA1 1 : 10A NA : 10a PRO5
10A TYSK1 SLD : 10A VF 1 : 10A VF 3
10A GYM MA : 10A GYM : 10a PRO4
10A NO SC : 10A NO : 10A NO : 10a PRO3
10A SAF MA : 10A SAF : 10a PRO6
10B MA SLH : 10B MAEN 1 : 10B MA : 10b PRO2
10B ENG YO : 10B MAEN 1 : 10B ENG : 10b PRO1
10B NA SLH : 10B NA1 1 : 10B NA : 10b PRO5
10B GYM NA : 10B GYM : 10b PRO4
10B NO SC : 10B NO : 10B NO : 10b PRO3
10B SAF SLH : 10B SAF : 10b PRO6
• Analyseprogram Første del av dette er likt en tradisjonell skole men når man
kommer til TK-analysen, blir varslene dramatisk forskjellig. Vi skal vise hvorfor :
Anta at komponent 1 er 10A og 10B, mens andre komponent er 10a, 10b og 10x. Nå
dannes følgende selvsagte TK-er :
10A + 10a

138
10A + 10b
10A + 10x
10B + 10a
10B + 10b
10B + 10x
For slike TK-er gir vi bare et varsel som ser ut slik :
SAMMENLEGGING FOR TK: 223 POS: 26REST: 26
10A 10x INTERVALL AKT.
SAMMENLEGGING FOR TK: 224 POS: 26REST: 26
10A 10b INTERVALL AKT.
SAMMENLEGGING FOR TK: 225 POS: 26REST: 26
10B 10a INTERVALL AKT.
SAMMENLEGGING FOR TK: 226 POS: 26REST: 26
10B 10a INTERVALL AKT.
Hvis vi i tillegg har a/b-akt og A/B-akt, øker dette igjen eksponentsielt slik :
10A + 10a + a- akt i 10 A + A-akt i 10A
10A + 10a + b- akt i 10 A + B-akt i 10A
10A + 10a + a- akt i 10 A + B-akt i 10A
10A + 10a + b- akt i 10 A + A-akt i 10A
osv. osv. osv.
Varslet : INTERVALL AKT. ovenfor varsler om at a/b-akt og A/B-akt inngår i en
selvsagt TK. Vi ser at antall nye TK-er blir "astronomisk" stort. Bildet er videre enda
mer komplisert enn jeg viser her: Fordi så mange nye TK-er dannes, øker sjansen
betydelig for at ytterligere TK-er dannes pga. time/fag-fordeling for lærere og bruken
av spesialrom. Det er greitt nok at alle disse TK-er må representeres internt i TPLAN,
men vi skriver for øyeblikket ut omtrent alle ny TK-er som dannes. Dette ser jeg
fører helt galt av sted, det blir alt for mye informasjon for den stakkars bruker.
Man får vansker med å finne fram til den essensielle informasjon. Foreløpig får
man ordne seg på følgende måte :
Ignorer alle TK-er som er tette eller nær tette. De forteller egentlig ikke
mer enn at vi arbeider med et noe strammere problem enn
en vanlig plan.
Derimot skal man nøye vurdere alle TK-er som har blitt
umulige. Det er
mer viktig
enn ellers å rydde opp i umulige situasjoner fordi de videre
følger blir større enn for en vanlig plan.
• Leggingsprogram Programmet arbeider på omtrent samme måte som en vanlig
1.
plan, men ved leggingen vil man oppdage store mengder av tvungne plasseringer.
Dette skyldes selvsagt at gruppene i de forskjellige komponenter samler seg til
bestemte posisjoner. Styringen må reflektere at vi legger ut komponenter. Vi kan gi
disse retningslinjer :
Prioriter på vanlig måte skolen ut fra de mest kritiske blokker og mest kritiske
ressurser.
2. Parallelt med dette prioriteres andre komponent (prosjektarbeidet). Dette skal inngå
i
et relativt tidlig styredirektiv.
3. Velg eventuelt en prioritert rekkefølge av de ulike andre komponenter avhengig
av
hvor kritiske disse er.
Målsetningen er med andre ord at vi så raskt som mulig sørger for at det er bare første
komponent tilbake for den avsluttende legging som dermed blir lik en helt ordinær
plan. Følgende viser en enkel styring :
Dette er identisk likt en enkel
standardstyring med unntak av den siste linje
: Vi antar at akt.navn PRO7 er en referanse
til alle periodeledd for de ulike
organiseringer av prosjektarbeid. Vi legger

139
dette i første styredirektiv, og vi kan trygt anta at når periodeleddet først er plassert
følger resten av prosjektarbeidet raskt etter. En variant av denne styring anbefales for
alle skoler som definerer prosjektarbeidet vha. komponenter.
3.11.3.3
Oppsummering av organisering av prosjektarbeid og vekslende grupperinger.
(komponenter)
1. Komponenter er en meget generell og omfattende mekanisme. Det kan føre til
betydelig ekstra frihet ved legging av timeplanen, men det kan føre også til et vesentlig
mer komplekst timeplanproblem.
2. Først skal man vurdere grundig om man virkelig trenger komponenter dvs. om dette
virkelig gir betydelig ekstra frihet. I tvilstilfelle
er man sannsynligvis best tjent med å
bruke tradisjonell blokklegging.
3. Når man først har bestemt seg for å bruke komponenter, må man være pinlig nøyaktig
med utfylling av klasseregisteret som beskrevet i dette avsnitt. Videre må man huske
på å fylle ut TTT-direktiver.
4. Resten av dataregistrering er stort sett likt en tradisjonell skole, men man må selvsagt
differensiere mellom klassesymboler som tilhører første eller andre komponent.
5. Selve kjøringene likner også en tradisjonell skole, men ganske spesielt er det at det
genereres mengder av nye TK-er. Mange av disse er ganske selvsagte. Det er vesentlig
at man rydder opp i umulige TK-er , mens man delvis neglisjerer andre TK-er. Det
arbeides med å redusere mengden av informasjon fra TK-analysen.
6. I styredirektiver er det ganske viktig at alle andre komponenter inngår i relativt tidlige
styredirektiv. Leggingen av planen er karakterisert av at det oppstår mengder av
tvungne plasseringer. De ulike komprimerte planer får et noe spesielt utseende

4 KONTROLL
140
Fig 4.1
Vi får tilgang til kontroll- meny direkte fra menyrad. Kontrollarbeidet
har flere atskilte faser
• Mens man registrerer grunndata, blir man felt for felt kontrollert om man registrerer
formelt akseptabel informasjon. Varslet vises enten i statuslinjen eller i en dialogboks
hvis man har valgt dette. Noe mer omfattende kontroll av registreringen får man ved
å
klikke på knapp: Inspiser ofte i løpet av registreringsarbeidet.:
• Når registreringsarbeidet er avsluttet, skal man kontrollere register for klasser,
lærere,
rom og fag. Se avsnitt 4.1. Før man går til kontroll av nye data, må disse overføres
i
Kjøremenyen.
• Når man avslutter arbeidet med komprimert plan, skal denne kontrolleres. Se avsnitt
4.2. Ved innføring av interaktiv teknikk får man en løpende kontroll av de manuelle
kompromiss man skrittvis gjør, og man bør selvsagt se ofte på resultatene fra
analyseprogrammet mens man legger planen interaktivt.
• Når man avslutter arbeidet med klartekster, skal dette kontrolleres. Se Avsnitt 4.3
• Lønnsberegning har ingen selvstendig timeplanfunksjon, men det er nyttig
tilleggsinformasjon som kan avledes av timeplandata. All registrering og informasjon
om lønn behandles samlet i avsnitt 4.4
• Helt spesielt ved innføring av interaktiv teknikk, blir hvordan man skrittvis
bruker varslene fra analyseprogrammet.
Dette omtales i avnitt 4.2.1
De ulike timeplankjøringer inneholder også varsler og feil. Summarisk får vi disse varsler:
a. Overføring
av data.
Varsler
om eventuelle syntaktiske feil i registrene.
b. Analyseprogram. Varsler
om feil i direktiver til planen og videre følger av dette. Dette har store likheter
m ed varsler fra komprimert plan. Det gjøres en omfattende logisk analyse av grunnlaget
for timeplanen. Denne programdel er den viktigste for å fortelle brukeren om
timeplandata
er fornuftige.
c. Leggingsprogram. Varsler
om hvilke aktiviteter som ikke kan plasseres.
d. Romfordeling.
Varsler
om manglende rom og rombytter.
e. Sluttutskrifter.
Samme
varsler som kontroll av klartekster.
Varslene
fra de ulike programdeler omtales i kjøre- menyen, kapittel 5
Arbeidsteknikken ved registrering, kontroll og legging av timeplanen.
Enhver må selvsagt finne en metode som passer en selv best for dette arbeid. Det er imidlertid
ganske mye
man må passe på, og jeg har dog gjort denne prosess et antall tusen ganger og jeg
skal skissere min teknikk:

141
• Først må jeg får registrert basisregistre for obligatoriske opplysninger, klasser lærere og
r om. Her tar jeg litt lettvint på ting
som jeg strengt tatt ikke trenger for timeplanleggingen
f .eks. fullt navn for lærer. Jeg legger
imidlertid stor vekt på at romalternativene i
romregisteret blir slik jeg mener de skal være.(mange slurver her). Når basisregistre er
komplette, klikker jeg knapp Inspiser for å luke bort
formelle feil.
• Den mest omfattende registrering er fagregisteret. Flere prinsipper kan
være aktuelle: Man
kan r egistrere fagene klasse for klasse med valgfagene til slutt eller man kan registrere data
fag for fag. Uansett bruker jeg knapp Inspiser
mye, særlig i starten. Dette fordi jeg er lat når
det gjelder dataregistrering, og vil bruke
hver eneste trikk som fins for å kopiere fra de data
jeg allerede har laget og bruke kopien som grunnlag for fag for nye klasser. Jeg er ikke så
nøye med om jeg får med meg
ting jeg kan tilføye senere f.eks. fullt fagnavn,
lønnsberegning etc.
• Dernest må jeg få laget blokkregisteret. Her må jeg spesielt passe på at referanseklasen er
korrekt
og ellers kan man via F9 gjøre betydelige forenklinger av denne registrering.
• Når jeg mener blokkregisteret er komplett, er jeg klar for min første overføring av data. Her
er jeg pedantisk nøye med at alt jeg har registrert i blokkregisteret
er korrekt. Når dette er i
orden, ser jeg på det antall posisjoner klassene har fått. Dette er neste prioritet, og dette må
også
være i orden før man ser på andre ting.
• Først nå ser jeg på det
antall posisjoner lærerne har fått og får orden på dette. Jeg
kontrollerer i filen Lisy eventuelle dubleringer samt at de dagkonflikter som er laget, er blitt
som tenkt.
• Nå er tiden inne for å tenke på ulike direktiver(man kunne også gjort det i en tidligere fase).
Mesteparten
av registreringen er posisjonsdirektiver, men jeg vurderer selvsagt forbudte
start posisjoner, mønsterdirektiv, øvrige direktiv etc. Jeg klikker knapp Inspiser og ser at alt
er i orden.
• Nå er jeg klar for overføring + analyse. Jeg ser på filen Lian pinlig og pedantisk nøye, både
for å se etter feil og for å se om jeg har fått med meg alt. Jeg forlanger at alt er formelt i
orden i filen Lian
• Neste skritt blir å vurdere den styring man ønsker (ikke for detaljert i første omgang).
Videre må jeg vurdere om det gjelder spesielle kjørebetingelser for mine data.
• Nå kjører jeg raskt gjennom hele
planen. Hvis
resultatet er en katastrofe, må jeg først finne
ut hvorfor og gå tilbake og rette
grunndata.
• Hvis foregående skritt så ut til å være rimelig bra, er jeg klar
for en interaktiv legging. Jeg
vil nå skrittvis gjøre et antall modifikasjoner. Dette gjør jeg på enkleste og tryggeste måte.
Jeg kontroller hyppig de varsler jeg får i filen Lian under marsjens gang.
• Før eller senere får jeg en komplett plan. Nå ville jeg gå tilbake til opprinnelige registre og
registrere de ting jeg ikke tok med meg i første omgang (lærernavn ,fullt fagnavn, ringetider
etc.) dvs. ting som har betydning for sluttresultatet. Jeg overfører
dette og kjører logisk
analyse på nytt hvor jeg bygger på delplan.
• Vi skal ofte gjøre noen endringer av sluttresultat (rombytter og tillegg av
spesialundervisning). For å kontrollere dette, vil jeg med visse mellomrom lagre mine data.
Der etter vil jeg be om de gamle DOS- utskrifter. Det viktigste ved dette er at jeg får en
fullstendig kontroll av mine sluttjusteringer.
• Helt til slutt ville jeg lage smukke Windows utskrifter og/eller sende timeplanen videre til et
annet
datasystem.
4.1 KONTROLL AV REGISTRE FOR KLASSER, LÆRERE, ROM OG FAG.
Disse kontroller er analoge. I prinsipp gjøres kontrollene slik:
a. Man kommer først til faneblad: Tabeller som inneholder en samleoversikt for de ulike

142
ressurser. Det er 4 forskjellige utforminger av disse tabeller.
b. Faneblad: Utskrifter inneholder detaljert informasjon for den enkelte klasse, lærer eller
rom. Det lages et utvalg fra fagregisteret som er alle fag for aktuell ressurs. Hvis man
lager utvalget for en klasse, får man også oversikt over de aktiviteter klassen inngår i,
og dette forteller om man har gjort blokkleggingen riktig. Hvis man lager utvalget for en
lærer, kan man også få en oversikt over lærerens lønnstimer.
Detaljene for de ulike utvalg er:
4.1.1 Kontroll av klasser
Fig 4.2 følger fra valg 1 i fig 4.1 og viser hovedoversikt for klassene. Mesteparten er en kopi
av klasseregisteret. Til høyre står tre felt :
Planlagte Pos: Det antall posisjoner en har planlagt for klassen i følge klasseregisteret.
Registrerte Pos: Det antall posisjoner er har registrert for klassen i ut fra fagregisteret og
blokkleggingsregisteret. Differanse:
Differansen mellom registrerte og planlagte posisjoner. (Positiv verdi = For
mange posisjoner registrert. Negativ verdi = For få posisjoner registrert.) Denne parameter
har en meget viktig
kontrollfunksjon.
I fig 4.3 viser vi et utsnitt av faneblad: Utskrifter
for de klasser som har feil antall posisjoner..
Det står to typer informasjon:
.
Fig 4.2
Fig 4.3

143
1. Først står de aktiviteter klassen inngår i. Dette følger av fagregister og blokkregister.
2. Deretter følger de fag som klassene inngår i følge fagregisteret.
Denne informasjon skal man bruke slik: Hvis klassene har fått for mange posisjoner: Sjekk
først om du har fått med deg alle fag korrekt i blokkregisteret. (Ser du av at det dukker opp
aktiviteter som ikke har selvstendig eksistens). Deretter kontrollerer du timetallene i
fagregisteret. Dette gjør du også hvis klassene har fått for få timer. Sammenlikn klasser som
er feil med like klasser som har korrekt timetall
4.1.2 Kontroll av lærere
Følgende figur følger fra valg 2 i fig 4.1 og viser hovedoversikt for lærere. Denne har store
likheter med oversikten for klasseregisteret. Under POSISJONER står de tre feltene : PLA,
REG og DIFF. Under UTID (undervisningstid eller lønnstimer) står de samme tre felt, men nå
gjelder dette lærerens
lønnsprosent. Neste figur viser fagene til en lærer samt summering av
timer og lønnsprosent. Lønnsberegning omtales i avsnitt 4.4.

4.1.3 Kontroll av rom
144
Denne figur følger fra valg 3 i fig 4.1 og viser hovedoversikt for rom. Denne oversikt er
forskjellig fra klasse/læreroversikt. Til venstre i figuren ser vi romnavn og hvilken funksjon
dette inngår i. Vi ser også om romnavnet er en gruppering eller et fysisk rom. Midt i figuren
står sentral informasjon:
Rom i prioritert rekkefølge
Dette er navn på fysiske rom som romnavnet (romkravet) refererer til. Rommene skrives ut i
den normale prioriteringsrekkefølge for romkravet. Oversikten forteller brukeren
om man har
lykkes med å definere korrekte alternativkjeder i romregisteret, eller om dette må modifiseres.
Til høyre står det hvor mange rom de ulike rom har som alternativer og i hvor mange
posisjoner rommet skal brukes. I faneblad: Utskrifter kan vi se hvilke fag som er styrt til de
ulike rom.
4.1.4 Kontroll av fag
Denne figur følger fra valg 4 i fig 4.1. Vi kan her definere utvalg av fag analogt med utvalg
for søking (Se Vedlikeholdsmeny). I figuren har vi bedt om å se alle aktiviteter som starter
med bokstavene MA (matematikk). Vi kan kontrollere denne fagseksjon. Vi kan også lage
mer omfattende utvalg via feltet: Akt.Ref. Vi definerer en aktivitetsreferanse som vist i avsnitt
3.10.7 og skriver den i feltet. På den måten kan vi lage ethvert utvalg vi ønsker
Denne kontroll funksjon er i seneste versjon av Tplan blitt omtrent overflødig fordi vi
nå i Redigermeny
har innført menyvalget: Avansert søk/erstatt. Dette gjør omtrent det
samme
på en enklere og bedre måte. Vi henviser til dokumentasjon av dette i avsnitt
6.4.6 i forbindelse med klartekster, men det samme kan gjøres med fagregisteret
4.2 KONTROLL AV TIMEPLANJUSTERINGER
Vi arbeider med komprimert plan som vist i kapittel 6. og etter
hvert skal dette arbeidet
kontrolleres via valg 5 i fig 4.1. Følgende kontrolleres:
1. Klasse eller lærer som har flere aktiviteter i samme posisjon.

145
2. Overbelastning av rom.
3. Manglende samsvar mellom periodeinndeling i aktivitetsregister
og komprimert plan.
(Hvis en aktivitet har for mange posisjoner i komprimert
plan, fjernes denne fra
delplanen ved fortsatt kjøring av analyseprogram, men dette gjøres ikke for videre
arbeid med utskrifter(Skjema))
4. Aktiviteter som er plassert på forbudte posisjoner.
5. Forhåndsplassert aktivitet er fjernet.
6. Klasser og lærere som er plassert på forbudte posisjoner.
7. Aktiviteter som er i dagkonflikt blir plassert på samme dag.
Samlet kaller vi dette varsler fra komprimert plan. Varslene ser ut slik:
KLASSER SOM HAR FLERE AKTIVITETER I SAMME POSISJON
KLASSE DAG POSISJON AKTIVITETER
------------------------------------------------------------------------
9C MANDAG 7 9C NAT2 9A VF4
------------------------------------------------------------------------
LÆRERE SOM HAR FLERE AKTIVITETER I SAMME POSISJON
LÆRER DAG POSISJON AKTIVITETER
------------------------------------------------------------------------
BRE MANDAG 7 7B NAT1 9A VF4
------------------------------------------------------------------------ 2
OVERBELASTNING ROM POS. 1 PÅ FREDAG
GJELDER FLG. AKTIVITETER:
8A VF3
OVERBELASTNING ROM POS. 2 PÅ ONSDAG
GJELDER FLG. AKTIVITETER:
8C FO 9A VF3
------------------------------------------------------------------------ 3
VARSEL(EV.FEIL) FOR AKTIVITET: 8C NAT2
REGISTRERT ANTALL POSISJONER: 1 PLASSERT ANTALL: 0
VARSEL(EV.FEIL) FOR AKTIVITET: 9A VF4
REGISTRERTE PER. : 1 DP
PLASSERTE PER.: 2 SP
AKTIVITETEN HAR FLERE PER. PÅ: MANDAG
------------------------------------------------------------------------ 4
AKTIVITETER SOM ER PLASSERTE PÅ
FORBUDTE POSISJONER
AKTIVITET DAG POSISJON
------------------------------------------------------------------------
9A VF4 MANDAG 7
------------------------------------------------------------------------ 5
FORHÅNDSPLASSERT AKTIVITET ER FJERNET:
AKTIVITET DAG POSISJON
------------------------------------------------------------------------
9A VF4 MANDAG 4
------------------------------------------------------------------------ 6
KLASSER SOM ER PLASSERT PÅ FORBUDTE POSISJONER :
KLASSE DAG POSISJON
------------------------------------------------------------------------
9A MANDAG 7
------------------------------------------------------------------------
LÆRERE SOM ER PLASSERT PÅ FORBUDTE POSISJONER:
LÆRER DAG POSISJON
------------------------------------------------------------------------
MOJ MANDAG 7
PAP MANDAG 7
AKTIVITETER I DAGKONFLIKT ER PLASSERT PÅ SAMME DAG
DAG AKTIVITETER
------------------------------------------------------------------------ 7
TORSDAG 9C NME 9C NO
Når man arbeider med en delplan, får man ikke varsel av type 3 ovenfor (fordi det da selvsagt
er manglende samsvar mellom fagregister og komprimert plan.) Varslene lagres på filen
LIAN.nnn dvs. varsler fra analyseprogrammet. Denne fil lages også på nytt hver gang man
lagrer komprimert plan eller kjører ny
analyse.
1

146
4.2.1 Kontrollarbeidet ved interaktiv legging
Varslene ovenfor får enda mer sentral betydning når man legger en plan interaktivt fordi man
skritt for skritt vil kontrollere de manuelle justeringer som gjøres. Vi forutsetter at man har
kommer så langt at man har formelt korrekte data ved overføring. Vi har gjort en logisk
analyse med normale (eller fullstendige) varsler og funnet at dette virker akseptabelt. Vi har
gjort en innledende legging i standard modus og funnet at antall utspark virker akseptabelt.
Vi
planlegger nå en virkelig kjøring av planen interaktivt, og vi vil
ha full kontroll over de ulike
kompromiss vi etter hvert gjør. Dette gjøres enklest
slik:
• Som en innledning går vi til Funksjoner > Innstillinger
> Feil og ber om minimale
varsler. Dette reduserer dramatisk antall varsler i filen Lian.nnn, men vi får de varsler
som er relevante for de justeringer vi gjør dvs. varslene ovenfor.
• Vi starter en interaktiv legging og arbeider slik som vist i kapittel 6. Ved utspark får vi
er fargelagt utvalg på skjermen. Hvis dette er det utvalg vi ønsker, fortsetter vi fra
dette utvalg ellers ber vi om et mer relevant utvalg.
• Ved hjelp av operasjonene P1 og P2 foretar vi en plassering eventuelt ved å gjøre et
kompromiss. Til slutt bekrefter vi at vår justering skal utføres.
• Nåværende plan lagres og vi får sterkt komprimerte varsler i fil Lian.nnn. Mens man
arbeider med å lære seg teknikken skal denne fil kontrolleres ofte. Ved større
erfaring kan man begrense
dette noe. Jeg ser dog ofte på fil Lian.nnn likevel i løpet av
det interaktive arbeid.
Denne fil kan for eksempel se ut slik:
******************************************
** **
** T P L A N **
** **
** LOGISK ANALYSE **
** **
** SKOLEKODE: NAK **
******************************************
SKOLE
: NAKSKOV
STED
: Søvej 6, 4900 Nakskov
SKOLEåR
: 2002/03
KLASSIFISERING : SUM AV RESSURSER
* ITERATIV FASE
OVERBELASTNING ROM POS. 6 P ONSDAG
GJELDER MINST ETT AV FØLGENDE ROM :
IC
OVERBELASTNING ROM POS. 7 P ONSDAG
VARSEL (EV FEIL) FOR AKTIVITET: 2b da
REGISTRERTE PER. : 4*SP 1*DP
PLASSERTE PER. : 3*SP 1*TP
GJENVÆRENDE POS BLIR ENKEL-PER. REGISTRE BØR RETTES
VARSEL (EV FEIL) FOR AKTIVITET: 3a daA
REGISTRERTE PER. : 2*DP
PLASSERTE PER. : 4*SP
GJENVÆRENDE POS BLIR ENKEL-PER. REGISTRE BØR RETTES
AKTIVITETEN HAR FLERE PER. På: torsdag
VARSEL (EV FEIL) FOR AKTIVITET: 3x daA
REGISTRERTE PER. : 2*SP 1*DP
PLASSERTE PER. : 2*DP
GJENV’RENDE POS BLIR ENKEL-PER. REGISTRE BØR RETTES
02-02-2005
GJELDER MINST ETT AV FØLGENDE ROM :
IC
------------------------------------------------------------------------

147
VARSEL (EV FEIL) FOR AKTIVITET: 3y ol
REGISTRERTE PER. : 4*SP 1*DP
PLASSERTE PER. : 2*SP 2*DP
GJENVÆRENDE POS BLIR ENKEL-PER. REGISTRE BØR RETTES
VARSEL (EV FEIL) FOR AKTIVITET: 2b ge
REGISTRERTE PER. : 2*SP 2*DP
PLASSERTE PER. : 1*SP 1*DP 1*TP
GJENVÆRENDE POS BLIR ENKEL-PER. REGISTRE BØR RETTES
VARSEL (EV FEIL) FOR AKTIVITET: 2x ge
REGISTRERTE PER. : 4*SP 1*DP
PLASSERTE PER. : 3*SP 1*TP
GJENVÆRENDE POS BLIR ENKEL-PER. REGISTRE BØR RETTES
------------------------------------------------------------------------
AKTIVITETER I DAGKONFLIKT ER PLASSERT PÅ SAMME DAG
DAG AKTIVITETER
------------------------------------------------------------------------
MANDAG 3a h3dpA5 3a h3spA3
fredag 2z enA 2z enB
INGEN(ANDRE) FORMELLE FEIL ER FUNNET
-----------------------------------------------------------------------
SKOLE : NAKSKOV
ADRESSE : S›vej 6, 4900 Nakskov
SKOLE R : 2002/03
KLASSIFISERING : SUM AV RES
*********************** OVERSIKT ****************************************
KLASSE R
: L’RERE : ROM
------------------------:-------------------------:---------------------:
KLASSE TT G R : SIGN TT G R : ROM TT G R :
AKTIVITETER - TK-er : Tett delmengde av en TK :
TK -nr . TT G R :TSK-nr. TT G R :
------------------------:---------------------------------: Fordi vi
har bedt om minimale varsler består filen Lian.nnn av bare to deler:
1. Varsler som følger av våre manuelle justeringer
2. Den avsluttende TK- analyse som kan være bra å ha for å se fremtidige problemer.
Filen ovenfor
er bygget opp i løpet av ganske mange skritt, og dette er sluttresultat fra en
fullstendig
interaktiv plan (fordi Tk- oversikten er tom). Vi har skrittvis endret
periodeinndelingen i et antall aktiviteter og brutt et par dagkonflikter og fått en komplett plan.
Jeg ska l gjøre oppmerksom på et spesielt varsel som man skal passe på: Det hender ganske
ofte at man må endre den opprinnelige periodeinndeling for eksempel at man legger ut en
dobbeltime
som to enkeltimer. Hvis man gjør dette feilaktig, kan man lett havne i en situasjon
hvor man plasserer flere perioder enn man har registrert for aktiviteten. Pass på at dette ikke
skjer. Bruk
P1 til å fjerne de perioder du har lagt ut for mye.
4.3
KONTROLL AV KLARTEKSTER
Varslene deles i to typer:
1. Varsler før klartekstjustering
Dette er de samme varsler som for komprimert plan med det unntak at vi ikke får varsel om
manglende
rom. Vi får en oversikt over hulltimer for lærere.
2. Varsler etter klartekstjustering

148
Nå får vi kontroll av klartekstregisteret og justeringer her. Registeret kontrolleres mot
fagregister
og posisjonsdirektiver. Vi får disse varsler:
1. For alle ressurser (rom, lærere og klasser) undersøkes om de inngår i forskjellige
aktiviteter i samme posisjon, og vi får et varsel om dette. Hvis
samme ressurs (for
eksempel lærer) er brukt flere ganger i samme aktivitet, får
vi intet varsel fordi det kan
være
ønskelig å føre læreren flere ganger.
2. For alle ressurser undersøkes om de er plassert i posisjoner
som er blokkert i
posisjonsdirektivene,
og vi får varsel om dette
3. Hvis timetallet av et fag i fagregisteret er forskjellig fra det
antall ganger det
forekommer
i klarteksten, får vi et feilvarsel.
4. Hvis et fag står på bare en linje i fagregisteret og timetall
i fagregisteret er likt timetallet
i klartekstene, kontrolleres om periodeinndeling i fagregisteret
er i samsvar med
klarteksten, og vi får eventuelt et varsel.
Vi får dermed en meget omfattende (men ikke fullstendig) kontroll av om sluttresultatet er i
samsvar med opprinnelige forutsetninger. Varslene ser ut slik:
VARSLER FØR KLARTEKSTJUSTERING :
***** HULLTIMER I LÆRERPLANENE *****
1 0 0 0 0 0 0
2 0 0 0 0 1 1
3 1 0 0 1 1 3
4 1 1 0 0 1
3
5 0 0 0 0 1
1
etc.
GJENNOMSNITT : 2.70
VARSLER ETTER KLATEKSTJUSTERING :
DUBLERING AV ROM: 206 MAN 5
8 ENG
8B SAF
ROMBLOKKERING BRUTT FOR ROM: GYS I DISSE TIMER:
ONS 1
TOR 1
*****DUBLERING AV LÆRERE OG BRUTTE LÆRERBLOKKERINGER*****
LÆRERBLOKKERING BRUTT FOR LÆRER: AN ANDERSEN, HARALD I DISSE TIMER:
TIR 3
TIR 4
DUBLERING AV LÆRER: THO MAN 5 THOMLE, GULBRAND
8 ENG
8B SAF
*** * *KLASSER SOM HAR FÅTT FLERE AKT. I SAMME POS. SAMT BRUTTE KLASSEBLOKKERINGER*****
FLERE F AG SAMTIDIG
FOR SAMME KLASSE: 8A 8A MAN 3
8
GYM
8A NM
KLASSEBLOKKERING BRUTT FOR KLASSE: 8B 8B I DISSE TIMER:
TOR 1
T OR 2
MANGLENDE SAMSVAR MELLOM REGISTRERT OG PLASSERT FOR: 8A NOR
REGISTRERT : 8 PLASSERT: 6
KONTROLLER PERIODER
FOR: 8B SAF FORDELING PÅ UKEDAGENE ER :
2 0 0 1 0
4.4Lønnsberegning
(Denne programdel er under revisjon og behandles her summarisk)
Vi behandler samlet all registrering og informasjon som angår lønnsberegning :
Forberedende arbeid I feltet Lønnskode i obligatoriske opplysninger må man angi hvilken
lønnsberegning det er tale om. Vi har disse muligheter :
A: Lønnstimene for faget adderes
B: Lønnstimene for faget deles på en brøk , multipliseres med 100 og
adderes
C: Lønnstimene for faget multipliseres med en koeffisient og adderes

149
I det følgende behandles bare lønnskode B som er den mest vanlige måte å beregne lønn i
Norge.
Under faneblad : Diverse, finner vi register for lønnsopplysninger slik :
Denne meny er todelt :
1. Til venstre står årstimer for de ulike lærerposter. Dette knyttes til en lønnskode og en
lønnsbrøk for gjennomsnittlig leseplikt pr uke.
2. Til høyre i vinduet kan vi sette opp alle fag som inngår i planen og knytte disse til en
av de lønnskoder vi har registrert til venstre. På denne måten kan vi få en automatisk
registrering av lønnskodene for de ulike fag i fagregisteret
I lærerregister kan vi registrere lærerens lønnsnr. til bruk
i utskrifter. Vi kan også angi en
lønnskode for læreren som henger sammen med figuren ovenfor. Den er grunnlaget for å
beregne vikartimer/avspasering for læreren. Hvis intet angis, brukes lønnskode A for
beregning av vikartimer.
Registrering av lønn skjer i fagregisteret i feltene Lønnskode og Lønnstimer. Vi angir
lønnskode for faget ut fra figuren ovenfor. Hvis vi har brukt kolonnene til høyre, får vi
automatisk registrert lønnskoden når vi registrerer fagnavnet. Det hender at antall lønnstimer
avviker fra det antall timeplanposisjoner læreren skal ha, for eksempel at en lærer skal være
disponibel i 3 timer, men dette godgjøres bare med 1 lønnstime. I slike tilfeller angir vi i feltet
Lønnstimer det faktiske antall lønnstimer.
Det fins et annet viktig moment ved lønnsberegningen: Det fins en rekke gjøremål i en skole
som godgjøres med lønn men som ikke inngår i den ordinære timeplan,
skolens
administrasjon er et typisk eksempel. For å hanskes med dette har vi innført følgende
konvensjon:
Vi kan føre inn en fiktiv klasse : YYY. Ikke timeplanlagte gjøremål gis til denne
"klasse", og for lønnsberegninger opptrer denne klasse som en hvilken som helst annen
klasse. Når vi kommer til selve timeplanleggingen, ignoreres alle fag som er gitt til
klasse YYY.
Når man går til kontroll av lærerregister, får man oversikt over lønnsprosent og differanser for
lærerne, og vi kan også se på detaljene for den enkelte lærer. En alternativ og bedre måte er
følgende : Gå til meny :Funksjoner > Oversikter og i den dialog som følger, velg begge haker
for lærere. Vi får bl.a. denne hovedoversikt:

150
Denne oversikt inneholder:
1 Lærersignatur
2 Lærerens navn
3 Lærerens lønnsnr.
4 Lønnskoder for beregning av vikartimer
5 Planlagt lønnsprosent
6 Registrert lønnsprosent
7 Differanse
8 Differansen omregnet til vikartimer/avspasering. (avrundet til nærmeste
hele time)
Detaljene for den enkelte lærer ser slik ut :
Øverst står linjen fra hovedoversikten for læreren. Deretter følger fagene til læreren fra
fagregisteret og lengst til høyre står lønnsprosent fag for fag samt addisjon av dette.

151
5 TIMEPLANLEGGING (Kjøre-menyen)
Dette er den sentrale del av
TPLAN. Alle andre menyer
fører egentlig bare til godt
kvalifisert data- håndverk, mens
vellykket bruk av Kjøremenyen
i TPLAN også stiller
krav til at en har en viss oversikt
over ulike timeplantekniske
problemstillinger. Bortsett fra de
enkleste timeplaner vil dette
være en utpreget interaktiv
prosess, slik at man får en
fornuftig menneske/maskin
dialog. TPLAN holder
oversikt og beregner kombinatoriske konsekvenser av ulike
disposisjoner, mens vi har kontroll over viktige strategiske prinsipper samt styrer de
kompromiss som blir nødvendige.
Kjøremenyen
kan kalle 4 ulike programdeler. Disse kan kjøres for seg eller delvis samlet.
Den egentlige timeplanlegging starter alltid med en innledende logisk analyse. Analysen kan
enten arbeide direkte ut fra grunndata eller man kan bygge videre på en delplan som man har
lagt tidligere. Man kan deretter eventuelt kalle leggingsprogrammet som alltid forutsetter en
innledende analyse først. Den avsluttende fase av denne prosess (med eller uten legging) er at
det gjøres en ny eller kompletterende romfordeling samt at det lages registre og oversikter
over hvordan planen ser ut. Rent summarisk har vi disse programdeler:
1 OVERFØRE REGISTRE
Denne innledende programdel gir overgang til overføringsprogram og syntakskontroll.
Dette er det første mer typiske timeplanprogram man møter, og det har en klart femdelt
funksjon:
• Foretar en innledende enkel og ren ”grammatikksjekk” felt for felt i alle registre.
• Lage interne datafiler for det fortsatte timeplanarbeid. Dette betyr i praksis at hver
gang man har gjort forandringer i timeplanregistrene, må man foreta
en ny overføring,
for at de modifiserte data skal komme med i det fortsatte timeplanarbeid.
• Genererer aktivitetsregister, mønsterdirektiv
og register for klassenes fag fra
fagregister og blokkleggingsregister.
• Foretar en avsluttende syntaktisk kontroll. Alle varsler skrives ut til filen: LISY.nnn.
I prinsipp skulle man oppdage mesteparten av disse feil under registreringsarbeidet. Vi
vet alle at dette ikke skjer, enten fordi man ganske enkelt ignorerer de varsler som
kommer på skjermen, eller fordi feilen er så kompleks at den finnes på et senere
tidspunkt. Man må arbeide med å fjerne årsaken til de ulike varsler i syntaksanalysen
og den senere logiske analyse. Dette fører til langt større trygghet for den fortsatte
timeplanlegging.(Bruk knappen:
Inspiser mye i løpet av registreringsarbeidet.)
Menyvalget starter en automatisk prosess. Når kjøringen avsluttes, får vi overgang til
tekstfilen: LISY.nnn, og vi kan se på eventuelle feilvarsler. Normalutskriftene har disse
oversikter:

152
1. Generelle opplysninger om timeplandata.
2. Samleoversikt for klasser.
3. Samleoversikt for lærere.
4. Ulike feilvarsler først og fremst i forbindelse med generering av aktivitetsregister og
mønsterdirektiv samt videre følger av dette.
5. Oversikter over aktiviteter hvor lærere eller rom er dublerte.
6. Oversikt over mønsterdirektiv.
7. Oversikt over dimensjonsparametere.
8. Kontroll av posisjonsdirektiv.
2. ANALYSEPROGRAM
Analyseprogrammet får sine data fra overføringsprogrammet.
Hver gang
man senere går tilbake og retter i de opprinnelige registre, må man
kjøre overføringsprogrammet på nytt før man fortsetter med en ny analyse med
endrete forutsetninger.
Den logiske analysen kan kjøres i to forskjellige modus:
1.Grunnfase:
TPLAN legger planen helt på nytt ut fra skolens egne forutsetninger.
2.Iterativ fase:
TPLAN bygger videre på den delplan som er laget av et tidligere leggingsprogram.
Hvis man velger å konstruere planen i flere skritt, gjelder følgende ubetinget:
Hvis man vil fortsette timeplanleggingen videre fra en delplan, MÅ analysen
kjøres på nytt i iterativ fase fordi analysen genererer data til neste hovedprogram.
Analysen er klart to-delt:
1. Alle direktiv leses, og det foretas en omfattende syntaktisk kontroll av disse. (Dette gjøres
også noe forenklet ved overføring av data). Hvis man er i iterativ fase, leser man foregående
delplan som om dette var et antall forhåndsplasseringer.
2. Til slutt foretas en omfattende logisk analyse av forutsetningene for timeplanen,
og videre
konsekvenser av disse vurderes. En viss forståelse av den logiske analyse er sentral for
vellykket bruk av TPLAN. Den tar utgangspunkt i to fundamentale begrep:
Terminale Kombinasjoner (TK-er)
Utnyttelsesgrad (G)
3. LEGGINGSPROGRAM (HOVEDPROGRAM)
Dette er det sentrale program i TPLAN. Det er meget komplekst og omfattende. Det legger
timeplanen, dvs. finner tid og sted for de ulike aktiviteter. Hovedprogrammet
kan kjøres
under en rekke ulike forutsetninger. Dette stiller mer krav til erfaring med timeplaner enn
datateknikk. Leggingsprogrammet kan arbeide i to ulike modus:
• Standard legging. Leggingsprogrammet legger skritt for skritt ut alle de aktiviteter
som kan legges ut og man får eventuelt et antall utspark (dvs. uplasserte aktiviteter).
Standard legging kan også gjøres slik at man bare ber om et visst antall skritt
av
styredirektivene plasseres ut, og man vil vurdere den partielle plan som lages.
• Interaktiv legging. Leggingen avbrytes i det øyeblikk det oppstår et utspark
(samt
kjedereaksjoner av dette.) Det lages et utvalg av planen som Tplan mener forklarer det
foreliggende utspark best ved hjelp av ulike fargekoder, og på skjermen får man en
overgang til dette utvalg slik at man kan gjøre et manuelt kompromiss.
Vi skal kort omtale hvordan man bruker de to ulike leggingsmodi. Kun for de aller
enkleste
timeplaner klarer man seg med bare en standard kjøring. De aller fleste vil etter hvert
gjøre
den virkelige timeplanlegging i interaktiv modus, men dette skal ganske bestemt skje på
følgende
måte:

153
• Alle skal starte innledningsvis med en standard kjøring (eventuelt bare de første skritt
av en slik legging). Hensikten med dette er ganske enkelt å skaffe en oversikt over det
foreliggende problem. Hvis det bare er et meget lite antall utspark, kan man like gjerne
avslutte i standard modus. Hvis den innledende kjøring inneholder en ren ”slagmark”
av utspark, er tiden inne for å tenke på nytt. Man må eventuelt revurdere selve
forutsetningene for timeplanen ikke minst direktivene, man må vurdere om man har
registrert på korrekt måte og man må vurdere om man har gitt korrekte direktiver til
Tplan (for eksempel styredirektiver.) Det mest vanlige er at man
etter hvert får et
”rimelig” antall utspark. Det er vanskelig
å være kategorisk på hva dette tallet skal
være for en middels skole. Jeg kan som et anslag
si at alle større blokker og store
multiple perioder bør være på plass, samt at resterende
utspark er 5- 10. Jeg ville ikke
gjøre noe forsøk på å få dette på plass, men derimot vil jeg starte på nytt i i interaktiv
modus.
• Planen legges på nytt fra foregående skritt men avbrytes i det øyeblikk det oppstår et
utspark, og på skjermen ser man et fargelagt utvalg som sannsynligvis forklarer
utsparket best.(man kan om ønskelig velge et annet utvalg). I gamle dager var vi
henvist til papir, blyant og viskelær for manuell justering, mens direkte arbeid med
dette på skjermen er en vesentlig forbedring, ikke minst fordi man får frem de
ulike relevante utvalg skritt for skritt og finner som regel enkelt et kompromiss.
Man får som regel en komplett plan for en normal skole i løpet av et par timer.
Tidligere snakket vi om at Tplan la mesteparten
av planen i løpet av et par minutter.
Jeg synes det er mer interessant at det
totale arbeid kan løses i løpet av timer hvis man
har korrekte grunndata. Hvis det viser seg at en skrittvis interaktiv prosess,
fører til
et gradvis økende kaos, er det beste råd jeg kan gi følgende: Avbryt brått det
arbeid du har gjort til nå. Gjør deg dine refleksjoner om hvorfor du fikk så
mange problemer. Start deretter på nytt ut fra de erfaringer du har gjort. Dette
fører langt enklere til målet.
Gitt eksakt samme forutsetninger vil Tplan alltid gi eksakt samme resultat. Vi kan
imidlertid
påvirke leggingsresultatet på mengder av måter:
• Vi kan selvsagt endre de opprinnelige registre.
• Vi kan i et eget faneblad endre
styredirektiver til leggingen.
• Vi kan direkte i kjøremenyen endre generelle direktiver til logisk analyse og
leggingsprogram.
• Under Funksjoner > Innstillinger fins en rekke faneblad hvor vi kan styre mengden
av informasjon som lages, hvordan informasjonen utformes og et antall mer spesielle
direktiv til den forstående legging.
4 ROMFORDELING
Tidligere en selvstendig programdel men nå en automatisk følge av en logisk analyse eller
analyse + legging. Leggingsprogrammet sørger bare for at det er nok rom av alle typer i alle
posisjoner, men programmet fordeler ikke fysiske rom til de ulike klasser og lærere. Dette
gjøres av romfordelingsprogrammet. Vår viktigste mulighet for å påvirke romfordelingen er å
lage gode alternativkjeder i romregister samt gi realistiske romkrav i aktivitetsregister. Videre
arbeid med romplanene skjer i sammenheng med klartekstene. Vi har en egen meny for
spesielle direktiv som kan gis til romfordelingen, bl.a.:
• Vi kan velge om det er samme klasse eller samme lærer eller samme fag som skal
til samme rom.
• Anta at vi arbeider interaktivt. For hvert nytt skritt i prosessen er det nå normalt best at
hele romplanen lages på nytt fordi dette gir Tplan best muligheter til å finne

154
akseptable rom totalt sett. Under mer spesielle forhold kan vi skrittvis også bygge opp
selve romplanen slik at den endelige klartekst blir en integrert del av selve
timeplanleggingen. Dette kan ha sine fordeler, men det kan også ha klare ulemper som
man skal være oppmerksom på.
• Vi kan skritt for skritt følge om romfordelingen blir som vi har tenkt.
5 NY KOMPRIMERT PLAN OG NY KLARTEKST
En enkel programdel som omformer timeplanen til et register for komprimert plan
(KompGrid) og et register for klartekst(SkemaGrid). Fundamentalt nytt er at disse to grids
avledes av eksakt de samme grunndata slik at en endring i en av disse planene automatisk
fører til en tilsvarende endring i den andre plan. Vi skal senere vise forskjellene på de to grids.
Det er ikke unaturlig
at man stiller spørsmålet om hvorfor timeplanen vises på to ulike måter
og svaret på dette er:
I løpet av timeplanarbeidet vil man utføre ulike operasjoner i KomprGrid
og/eller
SkemaGrid. Utgangspunktet for en operasjon i komprimert plan er alltid en aktivitet,
mens utgangspunktet for en operasjon i klartekst alltid er en skjemabit (dvs. maksimalt
en klasse, en lærer og et rom). Dette forklarer nødvendigheten av to alternative
representasjoner.
Vi
lager også to enkle tekstfiler av komprimert plan og klartekst, henholdsvis Lisch.nnn og
Lislut.nnn
Det er ikke vanlig at hovedprogrammet lykkes med å plassere samtlige aktiviteter. Noe blir
uplassert (utspark). Det lages også et register for utsparkene som man ser i forbindelse med
komprimert plan, og en alternativ representasjon av utsparkene omformet til skjemabiter i
sammenheng med klartekstene.
Det er aktuelt å arbeide med to typer komprimerte planer:
a. En delplan som følge av en interaktiv legging som skal være utgangspunktet for
fortsatt timeplanlegging.
b. En sluttplan som skal gjøres klar for å skrive ut klartekster.
Arbeidsgangen er lik i begge tilfeller. Man får løpende kontroll med de justeringer som
gjøres, enten direkte på skjermen eller via Kontroll-meny, og man fortsetter med arbeidet
til
man godtar de varsler som
programmet lager. Man lagrer skrittvis de justeringer som gjøres.
I tilfelle a ovenfor går man tilbake til analysen og bygger på delplan samt hovedprogram i
interaktiv fase og fortsetter med neste skritt i leggingen.
I tilfelle b skriver man ut planen etter man har gjort nødvendige justeringer.
6 ENDELIG UTSKRIFT
Dette program må ikke kjøres sammen med de andre program, og det lager sluttresultatet dvs.
hovedplaner og individuelle planer for klasser, lærere og rom som rene tekstfiler. Det er ofte
nødvendig å stille utskriftsformat avhengig av skriverutstyr. TPLAN gir full kontroll over
sidene som skrives ut dvs. antall dager pr side og antall klasser pr. side, størrelsen på en
timeplanrute osv. Selve Hm tp inneholder ikke egne fonter, men dette kan man stille i Tplan (
Husk å bruke en font med konstant tegnbredde, for eksempel Courier, for at utskriftene skal
bli skikk elige. ). Egentlig tror jeg at denne
program del er fullstendig utdatert, men en del
bruker den fremdeles av gammel vane. Denne programdel er løsrevet fra de andre
programdeler i kjøremenyen, og vi behandler dette i avsnitt 5.8
Vi henviser til egen dokumentasjon om de Windows uskrifter som er laget og som er
vesentlig bedre.

5.1 OVERFØRE REGISTRE :
155
5.1.1 INNLEDNING.
Når man starter å registrere data, og man skrittvis vil kontrollere disse ,skal man gjøre denne
forberedelse:
Gå til Funksjoner > Innstillinger > Feil og
deretter:
Alle bør i starten velge Fullstendige varsler fra Hmtp og beholde dette så lenge man
kontrollerer sine grunndata.
Den uerfarne bruker kan godt be om å få ulike varsler i en dialogboks.
Når man etter hvert har formelt korrekte data, kan man endre dette etter ønske. Jeg bruker
vanligvis normale varsler, men går over til minimale varsler hvis jeg kjenner data meget godt.
5.1.2 ”GRAMMATIKK SJEKK” AV REGISTRENE.
Denne rutine kalles hver gang man kaller knapp Inspiser, valg i Kontrollmeny eller
Overføring av registre som deretter avbrytes med en dialogboks på skjermen med beskjed om
å se på filen Lisy.nnn. På slutten av denne filen står de feil som er oppdaget. Dette er en
ganske enkel sjekk som Tplan utfører på alle registre. Hver gang Tplan finner en feil, lagres 4
parametere:
1. Hvilket register feilen er oppdaget i
2. Hvilken linje i registeret hvor feil er funnet
3. Hvilket felt(kolonne) feilen er oppdaget i
4. Hva slags type feil det er tale om.
Denne informasjon presenteres i en standardisert form, for eksempel slik:
***** FEIL I ULIKE REGISTRE *****
ROM - REGISTER: LINJE: 26 FELT: 1 SYMBOL: KJØ
KJØ KJØ N
DUPLISERT ROMNAVN , SE LINJE: 26
ROM - REGISTER: LINJE: 26 FELT: 3 SYMBOL: KJØ
KJØ KJØ N
DUPLISERT ROMNAVN , SE LINJE: 26
ANTALL FORMELLE FEIL SOM MÅ RETTES: 2
FORTSATT KJØRING KREVER RETTING AV DATA, SE OVENFOR
Dette er nyttig informasjon som ikke trenger ytterligere forklaring. Disse enkle kontroller sier
selvsagt intet om konsistens av data som helhet. Slik overføringsprogrammet nå er, kommer
man seg normalt
ikke videre før man har rettet grammatikkfeil. Dette gir langt større trygghet
for den fortsatte legging.
5.1.3 NORMALUTSKRIFTER OG FEILVARSLER.
Denne programdel inneholder mulighet for et meget stort antall varsler. Med den omfattende
omlegging av TPLAN skulle mesteparten av dette være overflødig. Vi beholder imidlertid
alle
eldre varsler fordi disse er velprøvde og tjener som et sikkerhetsnett for feil som sniker seg
forbi andre kontroller. Vi viser mesteparten av mulige varsler med en kjøring som er mildest
talt kaotisk.
***** OBLIGATORISK INFORMASJON *****
SKOLE : ODDEMARKA UNGDOMSSKOLE
ADRESSE : ST.OLAVSV.22 4631 KRISTIANSAND
SKOLEÅR : 1997/98
SKOLEKODE : 874
Normalt antall pos / dag : 6
Max antall posisjoner pr. dag : 6
Formiddagen omfatter pos. : 1 - 3

156
Ettermiddagen
omfatter pos. : 4 - 6
Indirekte dagkonflikter : J
Lønnsberegning : Lønnsbrøk
***** FORBUDTE(UØNSKETE) STARTPOSISJONER *****
AKTIVITETS- DOBBEL - PER TRIPPEL -PER KVADRUP.-PER KVINTUP.-PER
REFERANSE 123456789012 123456789012 123456789012 123456789012
ALL U BB BB
GYMN B
***** OVERSIKT OVER
KLASSEREGISTER *****
ANTALL KLASSER : 17
KLASSE NY SEK KOMP. ÅK. HJEMME KLS KLS POSISJONER
NAVN BET. TOR ROM PLAN REG DIFF
8A 8A S81 8 09 SK SV 30 29 - 1
8B 8B S81 8 11 HLT 30 30
***** OVERSIKT OVER LÆRER-REGISTER *****
ANTALL LÆRERE : 41
SIGN NAVN POSISJONER LØNNSTIMER
PLAN REG DIFF PLAN REG DIFF
FER FERSNES 6 5 - 1 21.73 21.73
AAS AAS 15 15 63.39 63.39
AB ABELSETH 21 19 - 2 79.15 79.15
SAMLET ANTALL LØNNSTIMER : 2199.73%
Normalutskrifter med oversikt over klasser og lærere. Vi ser at en klasse og to lærere har feil
antall posisjoner. Etter andre formelle feil er rettet, må vi finne hva som er galt via Kontrollmeny
eller lage mer fullstendig utskrift via: Oversikter i Funksjonsmeny.
Vi gjør oppmerksom på at det er ganske stor forskjell på mengden informasjon som skrives ut
avhengig av om man velger normale, fullstendige eller minimale varsler.
5.1.4 FEILVARSLER VED GENERERING AV AKTIVITETSREGISTER
Dette er feil som trekker mye med seg, og alle slike feil må fjernes før man undersøker
andre varsler skikkelig.
Svært mange av de feil vi omtaler her, blir nå oppdaget på et lang tidligere tidspunkt, enten
ved den løpende kontroll man har på skjermen under registreringen eller i den
grammatikksjekk som er nevnt foran.
Følgende kontrolleres:
1. Fag i blokklegging må eksistere i fagregister.
2. Periodene i fagregister må være i samsvar med totalt timetall.
3. Antall perioder i en blokklegging må stemme med antall posisjoner hvor vi har
registrert fag.
4. Periodene for et fag i fagregister og i blokklegging må være i samsvar.
5. Et fag kan ikke ha flere timer i blokklegging enn i fagregister. (Men det kan ha færre
timer, og resten av timene blir oppfattet som en selvstendig aktivitet.)
I tillegg får vi normalutskrifter om navnet på de ulike posisjoner i en blokk, f.eks slik:
BLOKK: 9 TV 1224
dvs. posisjon 1 betegnes 9 TV 1,posisjon 2 og 3 er like og betegnes 9 TV 2, posisjon 4
betegnes 9 TV 4 .
Eksempler på varsler er:
SJEKK SAMSVAR PERIODISERING FOR:
9A ENG 1 9A HJ 15 24.00ENG 111 engelsk
Fag 9A ENG inngår i en blokk og periodene i blokken stemmer ikke med periodene
for faget.
FAG: 8 TYSKb FINNES IKKE I FAGFIL LINJENR: 30
TYSKb TYSK3 TYSK3
Fag 8 TYSKb står i blokklegging men fins ikke i fagregister.
FEIL POS/PERIODER FOR: VF PER: 1122 POS: 5

157
I blokkleggingen har vi angitt flere perioder enn registrerte posisjoner i blokken.
FEIL SAMMENLEGGING: 222 POS: 4
GJELDER AKTIVITET :
9B MA 4 9B JÆ 10 24.00MA 1111 matematikk
Vi har lagt ut flere timer i blokkleggingen for 9B MA enn antall timer i fagregisteret.
KONTROLLER PERIODER FOR: 9C NO
9C NO 1 9C DR 13 23.00NO 111 norsk
For 9C NO stemmer ikke totalt timetall med antall perioder faget har fått.
*** AKT : 9A norsk3 HAR UKJENT ROMTYPE :GRUP
***KLASSE: 4A FRI FINS IKKE I REGISTER
*** AKT : 9A SAF HAR UKJENT ROMTYPE :ADM
*** AKT : ST1 STØ1 HAR UKJENT LÆRER :EE
Vi har brukt ukjente klasse, lærer eller rombetegnelser i fagregisteret
SEKVENS-AKTIVITET : VF2 2EKSISTERER IKKE
KRAVET IGNORERES
Vi har laget en meningsløs sekvens i blokkleggingen
5.1.5 OVERSIKT OVER DUBLERINGER
**** DUBLERINGER AV LÆRERE/ROM ****
AKTIVITET SIGN EMNE ROM
8A VF4 MOJ BALL A ODD
MOJ SVØM B GYM1
SAH DATA MSK2
MOP DATA MSK2
9D NME 3 X NO 17
X ENG 17
Figuren viser et eksempel. Dette er som regel en feil registrering, men vi har tillatt
følgende
bevisste dobbelplasseringer:
a. To eller flere lærere kan dele et rom uten alternativer. Hvis de skal dele et rom som
har alternativer, må den ene lærer stå uten rom, og så kan man føye til rommet i
sluttjusteringene.
b. En lærer kan stå to eller flere steder i samme aktivitet. Hvis læreren bare har romkrav
et sted, får man intet varsel. Hvis læreren
har flere romkrav, gjelder regelen ovenfor:
Rom uten alternativer henviser til samme rom,
mens rom med alternativer fører til at
læreren får flere rom i samme posisjon.
I figuren kan for eksempel de to første dubleringer være korrekte: Lærer MOJ veksler mellom
rom ODD og GYM1 annenhver uke. Lærer SAH og MOP deler rommet: MSK2. Den siste
dubleringen er sikkert en håpløs feil i blokkleggingen.
Sjekk alle dubleringer grundig da dette ofte er eneste måte å se om en lærer står
feilaktig flere ganger i samme blokk.
5.1.6 OVERSIKT OVER MØNSTERDIREKTIV
*** REGISTRERTE SEKVENSER ***
AKTIVITET
1 AKTIVITET 2 A
8A VF 1 : 8A VF 2
9A VF1 1 : 9A VF1 3
** REGISTRERTE DAGSAMMENFALL ***
AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3
: 9A MAEN 1 : 9A MAEN 2
: 9C NME 1 : 9C NME 2 : 9C NME 3
: 9A NME1 1 : 9A NME1 2 : 9A NME1 3
*** REGISTRERTE DAGBLOKKERINGER ***
AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4
: 8A HEIM : 8A KoH :
*** INDIREKTE DAGBLOKKERINGER ***
Da like resurser i form av klasse, fag og lærer fins i
to eller flere aktiviteter oppstår indirekte dagblokkering

158
for de aktuelle aktivitetene. Vil du oppheve en
dagblokkering skal du i aktivitetsregisteret endre aktivitetenes
like fagnavn slik at de blir ulike.
Felles ressurser :
Klasse+ Emne+Lærer fins i disse nå dagblokkerte aktiviteter
AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4
8A NA STR : 8A NA : 8A NA1
8A TYSK1 SLD : 8A VF 1 : 8A VF 3
NDIREKTE DAGKONFLIKT KREVER FLERE DAGER ENN UKEDAGER !! :
9A MA JÆ : 9A MAEN 1 : 9A NOMA 1 : 9A NOMA 3 : 9A NME 1 :
KRAVET IGNORERES
Disse er ordnet i 4 grupper :
1. Sekvenser fra blokklegging (eller laget av skolen)
2. Dagsammenfall fra blokklegging (eller laget av skolen)
3. Dagkonflikter laget av skolen
4. Dagkonflikter laget av programmet
Den siste gruppen er indirekte dagkonflikter som følger av konvensjonen:
Samme fagnavn for samme lærer for flere forskjellige aktiviteter for samme klasse
fører til dagkonflikt mellom disse aktivitetene.
Til venstre i hver linje står den klasse, fagnavn og lærer som er opphavet til dagkonflikten.
Hvis noen dagkonflikter er feil, MÅ disse fjernes ved at fagnavnene foreløpig endres
i
fagregister. Man kan eventuelt føre de inn ønsket navn på nytt når man kommer til
sluttutskrifter.( For klasse 9A, lærer JÆ og fag MA har vi gjort en feil ovenfor.)
Jeg anbefaler at brukeren kontrollerer grundig de indirekte dagkonflikter når
datagrunnlaget endelig begynner å bli korrekt. Den regel vi har valgt for dette er
vanligvis god, men det kan lett snike seg inn feil. Eksempler:
• En klasse har noe støtteundervisning som plasseres mot norsk, engelsk og
matematikk. Man bruker forskjellig akt.navn for de tre steder hvor støtten
plasseres men SAMME fagnavn Dermed får man dagkonflikt mellom norsk,
engelsk og matematikk! For de tre tilfeller av støtten bruk for eksempel
følgende
fagnavn: nstøt, estøt og mstøt.
• På samme årstrinn underviser en lærer flere grupper i samme fag for eksempel
fransk. Man legger ulike språkgrupper sammen i ulike blokker, og dermed
risikerer man dagkonflikter mellom store blokker som ikke har noe med
hverandre å gjøre. Hvis man bruker fagnavnet fr for fransk for en lærer som har
dette faget i flere grupper, risikerer man et slikt problem. Hvorfor ikke la denne
lærer få fagnavnene fr1, fr2, fr3 etc. så slipper man potensielle problemer. Dette
problemet er faktisk enda mer innfløkt og kan få konsekvenser
for det antall
posisjoner en klasse tilsynelatende har: En klasse er tydelig registrert i en
bestemt gruppe i fransk som ligger i en bestemt språkblokk. Samme lærer har
også dette i en annen språkblokk, og det fins en annen klasse som faktisk skal
være med i begge språkblokkene. Fordi man lar læreren ha samme fagnavn i de
to blokkene trekker man med seg en klasse som bare skal inn i den ene
blokk.
• Samme lærer har faget matematikk både som valgfag og obligatorisk fag i et
årstrinn. Hvis man nå bruker samme fagnavn begge steder risikerer man
dagkonflikter mellom fag som ikke har noe med hverandre å gjøre.
Det er ganske klart at feil av denne type kan få enorme konsekvenser for sluttresultatet,
samtidig som det kan være vanskelig å få øye på feilen. Husk derfor at en lærer som har flere
”like” grupper får forskjellig fagnavn i disse gruppene.

159
5.1.7 OVERSIKT OVER DIMENSJONSPARAMETERE
Det følger alltid en oversikt over de viktigste timeplanparametre :
: DIMENSJONERING AV ULIKE PARAMETRE :
---------------------------------------------------
: Antall AKTUELT MAX :
: (N) -aktiviteter 261 800 :
: (AL) -lærere 33 200 :
: (CL) -klasser 22 150 :
: (ATY) -romtyper 60 200 :
: (AMAX) -romtyper som følger :
: -av grupperinger 108 400 :
: (UD) -ukedager 5 6 :
: (DT) -posisjoner pr. dag 6 12 :
: (INDMAX)-lærer/rom-krav i tabell 2 342 1200 :
: (DABLMA)-dagkonflikter 76 300 :
: (KPMAX) -sekvenser og dagsf. 9 150 :
---------------------------------------------------
Det fins en kolonne for aktuelle parametre for timeplanen og en kolonne for maksimale
parametere for den versjon av TPLAN som brukes. Hvis en maksimal verdi overskrides,
kan
ikke tim eplansystemet fungere. Det fins visse muligheter for at man på egen hånd kan rette
dimensjoner via vedlikeholdsmeny.
Det mest
vanlige varsel om at dimensjoner sprenges skrives ut i denne form:
XXXX ER FOR STOR: YYY ** DIMENSJONSFEIL NB** NB** NB**
XXXX: Et navn som identifiserer en parameter
YYY: Verdien for denne parameter
Dette er (foreløpig) en alvorlig feil for kjøringen
avbrytes
med følgende varsel:
*********** NB! NB! **************
FEIL DIMENSJONER FOR DISSE
DATA
KONTROLLER PARAMETRENE
KJØRINGEN AVBRYTES!
*********** NB! NB! **************
Hvis
en ikke selv finner ut av hvordan dimensjonen
kan reduseres, må systemleverandør
kontaktes. Vi anbefaler at dette gjøres uansett, for endring av dimensjoner kan ha visse
uønskete sideeffekter.
XXXX i varslet ovenfor refererer til en av disse parametre:
N : Antall aktiviteter, max verdi = 800
Oftest det mest kritiske dimensjonsvarsel. Noen ganger
er det enkelt å redusere
antall aktiviteter (støtteundervisning, lunch ol.)
DABLMA: Antall
dagkonflikter, max verdi =300
CL,CL1 Antall klasser, max verdi =150
AL,AL1 Antall lærere, max verdi = 200
AMAX Antall fiktive rom som genereres som følge
av alternativkjeder for rom. Max
verdi = 400. Studer romregisteret grundig før en ber om hjelp til å rette denne
parameter.
ATY,RM
RTMAX
Antall linjer i romregister og følger av dette, max verdi = 200.
INDMAX: Antall linjer i aktivitetsregister, max verdi = 1200.
5.1.8 VARSLER
FRA POSISJONSDIREKTIVER
Avslutningen av overføringen
er den samme som første del av analyseprogrammet, hvor man
undersøker formelle feil blant først og fremst posisjonsdirektivene.
Det kan for eksempel se ut
slik:

DAGENS INNDELING I INTERVALL (TAKT)
DP TP QP KP
1 1 1 1
3 3 6 6
4 4 0 0
6 6 0 0
160
SKOLEN ER INNDELT I SEKTORER SLIK :
SEKTOR KLASSER
S81 8A 8B
S82 8C 8D 8E
FRIDAGER FOR LÆRER GU SKAL VÆRE : 1
DR :2 :2 : :2 22:2 :
FEIL I FØLGENDE LINJE : AKTIVITET/FAG/BLOKK FINNES IKKE: VF 4
9 VF 4 : : 11: : : :
MULIG FEIL I DENNE LINJE : FINNER INGEN AKTIVITETER
10 VF 5 : : : 11: : :
7A HK :111 : : : : :
PA : 2 : : : : :
8 VF 1 : 11: : :1 : :
FOR MANGE POS. FOR AKTIVITET: 8A VF 1
SLUTT PÅ INFORMASJONEN
5.2 ANALYSEPROGRAM
Analyseprogrammet kan kjøres i 2 modus:
1. Grunnfase. (Normaltilfellet)
Planen legges på nytt ut fra forutsetningene i registrene.
2. Iterativ fase, hvor man bygger videre på den foregående delplan. Man må merke av i
k jøremenyen om dette skal gjøres.
Analyseprogrammet lager filen LIAN. nnn. Samlet er denne
et meget viktig
beslutningsgrunnlag for det fortsatte timeplanarbeid. Det kan være at en må gå tilbake og
revurdere forutsetningene. Hvis analysen ikke gir alvorlige varsler, kan en gjøre seg klar til
neste hovedprogram. Bruk av logisk analyse og den følgende hovedprogramkjøring, stiller
krav til erfaring og innsikt i timeplanlegging.
Når data er blitt formelt korrekte og timeplanmessig akseptable, begynner analyseprogrammet
å miste sin eksistens som et selvstendig program, og det blir bare
en innledning til den fortsatt
interaktive legging. Filen Lian.nnn er dog også like viktig i den fortsatte prosess, fordi den
inneholder alle varsler og feil som følger av manuell justering.
5.2.1 OVERSIKTER, VARSLER OG KONSEKVENSER
Overskriften forteller om vi arbeider i en grunnfase eller iterativ fase. Deretter følger en
oversikt over de ulike direktiver til timeplanen og varsler hvis disse inneholder feil. De
følgende eksempler viser et utvalg av de utskrifter og varsler som er mest vanlige. Først ser vi
normal tidsramme og eventuelt: Oppdeling av dagen i intervall.
**** VARSLER ****
FØRSTE ORDINÆRE POSISJON : 1
SIS TE ORDINÆRE POSISJON : 6
DAGENS
INNDELING I INTERVALL (TAKT)
DP TP QP KP
1 1 1 1
3 3 6 6
4 4 0 0
6 6 0 0
Vi skriver ut start- og sluttposisjon for intervallene. Kolonne DP (dobbeltimer) og kolonne TP
(trippeltimer) har verdiene 1-3-4-6 dvs posisjon 1-3 før matpause og posisjon 4-6 etter
matpause.
TAKT = 3-3 (En dag kan være inndelt i flere enn 2 intervall)
Deretter følger direktiv fra klasse- og lærer-register:

KONTINUITET FOR KLASSE 9A MIN: 5 MAX: 7
KONTINUITET FOR KLASSE 9B MIN: 5 MAX: 7
KONTINUITET FOR KLASSE 9C MIN: 5 MAX: 7
HALVDAG FRI FOR LÆRER AKS : 1
FORMIDDAG FRI FOR LÆRER TJE : 1
ETTERMIDDAG FRI FOR LÆRER DOT : 2
FRIDAGER FOR LÆRER REI SKAL VÆRE : 1
FRIDAGER FOR LÆRER PAP SKAL VÆRE : 2
161
Klassene skal ha sammenhengende planer med minst 5 timer hver dag og maksimalt
7 timer
pr. dag. Enkelte lærere skal ha halve eller hele fridager.
KONTINUITET : 5 7
7A 7B 7C 7D 8A 8B 8C 8D 8E 9A 9B 9C 9D 9E 9F
HEVE KONTINUITET :
9E
KANTPLASSERING FOR:
7D NO1 (1) 8A NO1 (1) 9E NO1 (1) 9F NO1 (3)
Utskriften ovenfor viser eksempler på: Øvrige direktiv. Vi har definert et felles krav om
sammenhengende planer for alle klasser med minst 5 timer og maksimalt 7 timer hver dag.
Klasse 9E er spesialundervisning, og vi fjerner krav om sammenhengende plan for denne
klasse. Visse aktiviteter (NO1) skal plasseres som dagens første eller siste time.
De mest vanlige krav
er posisjonsdirektiv og her følger eksempler på utskrift av disse:
EIS : 2 : 2 : 2 : 2 : 2 :
9A NME : : : 222: : :
9A ENM : : : 222: : :
9A MEN : : : 222: : :
9A VF3 : 11 : : : : :
9A VF4 : 11: : : : :
9A VF1 :11 : : : : :
8A VF1 : :1 : : : :
8A VF2 : : :1 : : :
8A VF3 : : : : :1 :
PAT : 22 : : : : :
ERI : : :222222: : :
INGEN(ANDRE) FORMELLE FEIL ER FUNNET
Utskriften er oftest en repetisjon av de posisjonsdirektiv vi registrerte, men når det gjøres
formelle feil får vi i tillegg varsler
som forklarer hvilken feil som er gjort:
FEIL I FØLGENDE LINJE : FEIL SYMBOL I KLASSEFELT: 3A
3A :2222222: : : : :
MULIG FEIL I DENNE LINJE : FINNER INGEN AKTIVITETER
FEIL I FØLGENDE LINJE : AKTIVITETSNAVN FINNES IKKE: ZZZ
ZZZ :2222222: : : : :
MULIG FEIL I DENNE LINJE : FINNER INGEN AKTIVITETER
9 KRK : :11 : : : :
FEIL I DENNE LINJE : PLASSERING AV FLERE AKT. I SAMME DIREKTIV
DISSE AKTIVITETER ER SPESIFISERT :
9A KRK (2) 9D KRK (2) 9E KRK (0) 9F KRK (1)
8C FO : : :11 :1 : :
KONTROLLER PERIODELENGDER FOR: 8C FO ALLE POS. PLASSERT
7A FO : : : : :1 :
KONTROLLER PERIODELENGDER FOR: 7A FO GJENVÆRENDE POS. BLIR SINGEL-PER
..................................................................
HULLTIME FOR : 7A I POS. 2 PÅ MANDAG
KLASSE : 7B FÅR BARE 3 POS. PÅ MANDAG
De siste linjer i eksemplet varsler(feil) som forkommer ofte:
PLASSERING AV FLERE AKT I SAMME DIREKTIV :
En plassering må entydig referere
til en bestemt aktivitet.
KONTROLLER PERIODELENGDER FOR etc.

162
Det er ikke samsvar mellom den periodeinndeling som er valgt i posisjonsregister og
aktivitetsregister. Hvis alle perioder er plassert, vil TPLAN akseptere posisjonsdirektivet.
De
to siste linjer viser typiske varsler hvis man ikke kan oppfylle kravet om sammenhengende
planer eller ha et minste antall timer pr. dag.
Det kan være at man får varsler
for aktiviteter som virker ukjente. Disse har som navn en
lærersignatur fulgt av bokstavene a, b eller c. Dette er fiktive aktiviteter som blir dannet pga.
de krav man har om halvdag-fri for lærere.
Den
nåværende situasjon analyseres, og det kommer eventuelt en rekke varsler.
Disse varslene er identiske med varslene
som følger fra kontroll av komprimert plan og
vi henviser til avsnitt 4.2 Disse varslene blir enda mer sentrale når man arbeider med
interaktiv legging, og de bør leses OFTE !
5.2.2 KLASSIFISERING AV AKTIVITETER
Aktivitetene klassifiseres i 4 kategorier:
a, b, c og d.
Innen hver kategori differensieres det ytterligere hvis aktivitetene inngår i sekvenser eller
har
forskjellig periodelengde. Vi velger klassifiseringsprinsipp i obligatoriske opplysninger,
og de
fleste skoler bør velge:
A: SUM AV RESSURSER: Aktivitetene klassifiseres etter hvor mange ressurser
som
inngår aktivitetene (summen av klasser, lærere og spesialrom)
Alternativt kan vi også velge:
B: STRUKTUR: Aktivitetene klassifiseres ut fra hvilke klasser som inngår i disse,
for
eksempel slik: Rene klassefag, klasser i samme sektor, klasser fra forskjellig
sektor,
klassene i et årskurs etc.
Følgende figur viser eksempel på en klassifisering:
**** KLASSIFISERING AV AKTIVITETER ***
S = SUMMEN AV ANTALL KLASSER(GRUPPER),LÆRERE OG
SPESIALROM I AKTIVITETEN
A-AKTIVITET DEKKER : S STØRRE ENN 16
B-AKTIVITET DEKKER : S MELLOM 10 OG 16
C-AKTIVITET DEKKER : S MELLOM 5 OG 9
D-AKTIVITET DEKKER : S MELLOM 1 OG 4
FØLGENDE AKTIVITER ER ENDA IKKE PLASSERT (ANTALL POS ANGIS)
************************************************************************
B-AKTIVITETER SEKVENSER
8A VF1 (1) 9A VF1 (1) 9A VF4 (2)
B-AKTIVITETER DOBBEL-PERIODER
9A VF3 (2)
B-AKTIVITETER
ENKEL-PERIODER
8A VF2 (1) 9A VF2 (1) 8A VF3 (1)
C-AKTIVITETER
DOBBEL-PERIODER
7B FO (2) 7C FO (2)
C-AKTIVITETER
ENKEL-PERIODER
7 A NME (3) 8A NME (3) 8C NME (3) 9A NME (3) 9C NME (3) 7A ENM (3)
8A ENM (3) 8C
ENM (3) 9A ENM (3) 9C ENM (3) 7A MEN (3) 8A MEN (3)
D-AKTIVITETER KVADRUPEL-PERIODER
XXX TJE a(4) XXX BRE b(4) XXX AKS c(4)
D-AKTIVITETER TRIPPEL-PERIODER
8B FO (3) 7A HK1 (3) 7B HK1 (3) 7C HK1 (3) 7D HK1 (3)
D-AKTIVITETER DOBBEL-PERIODER
9A GYM1 (2)
D-AKTIVITETER ENKEL-PERIODER
9F NME (3) 9F ENM (3) 9F MEN (3) 7B NO (1) 7C NO (4) 7D NO (4)
8A NO (1) 8B NO (2) 8C NO (2) 8D NO (2) 8E NO (2) 9A NO (2)
9B NO (2) 9C NO (2) 9D NO (2) 9F NO (3) 7A
MAT (1) 7B MAT (1)

163
Klassifisering av aktiviteter forteller mye om hvordan en skal gi styredirektiver til
hovedprogram. Leggingsrekkefølge bør vanligvis være A-aktiviteter, B-aktiviteter osv. Dette
må
modifiseres pga. : Sekvenser skal plasseres tidlig, deretter kvintett- og kvadrupel - timer,
trippeltimer og dobbeltimer.
En må kombinere disse to prinsipper for eksempel at sekvenser
og trippeltimer for D- aktiviteter sannsynligvis må legges ut sammen med B-aktiviteter osv. Vi
kan ikke gi eksakte regler for dette, og erfaring
lærer en hva som er best for den enkelte skole.
Den generelle klassifiseringen forteller ikke alt
om leggingsrekkefølgen f.eks: I en norsk
videregående skole har gymnastikk i årstrinn 2 og 3 langt større prioritet enn gymnastikk i
årstrinn 1. D-aktiviteter i årstrinn 3 må
ofte plasseres før A-aktiviteter i årstrinn 1.
5.2.3 ROMBELASTNING
Det skrives ut en oversikt som viser rommenes belastning i prosent både med og uten
alternativer:
ROMMENES BELASTNING I PROCENT.TIDSRAMME 30 TIMEPLANPOSISJONER
***************************************************** *******************
ROM FUNKSJON ALTERNATIV MED - UTEN
ALTERNATIV
101 KL 62.3% 60.0%
103 KL 62.3% 53.3%
104 KL 62.3% 0.0%
116 GR 21.7% 43.3%
216 GR 21.7% 0.0%
308 NA 58.3% 73.3%
309 NA 58.3% 43.3%
124 MU 60.0% 60.0%
GYM1 GY ODD 100.0% 100.0%
GYM2 GY ODD 100.0% 100.0%
ODD 100.0% 100.0%
314 KJ 35.0% 30.0%
301 KJ 35.0% 40.0%
TEK1 HA 18.3% 36.7%
TEK2 HA 18.3% 0.0%
TEG 56.7% 63.3%
SLØ 46.7% 53.3%
9b-rom MU KL 58.7%
ALLE KL MU NA 58.7%
KL 62.3%
GR 21.7%
-----------------------------------------------------------------------
Store belastninger av spesialrom forteller at tilhørende aktiviteter bør plasseres raskt. Store
belastninger av alternativkjeder forteller at en sannsynligvis må prøve å trekke inn flere rom i
alternativkjeden.
For ulike spesialrom skrives det ut en oversikt over tilhørende aktiviteter. Det knyttes et
forholdstall til de ulike rom:
Antall ledige posisjoner / Antall nødvendige posisjoner
Et lavt forholdstall betyr at belastningen av rommet er stor. 1 er den laveste
verdi for at
romkravene skal kunne oppfylles rent teoretisk. Hvis forholdstallet er 1 eller
lavere, merkes
dette av med:***NB***, for at en lett skal se varslet.
*******************************
** UTNYTTELSE **
** AV VISSE ROM-GRUPPERINGER**
*******************************
TK 129 ER ROM: MUS KREVER: 10 AV 30 LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER
7A MUS (2) 7B MUS (2) 7C MUS (2) 8A MUS (1) 8B MUS (1) 8C MUS (1)
8D MUS (1)
FORHOLDSTALL : 3.0
------------------------------------------------------------------------
TK 130 ER ROM: GYM KREVER: 26 AV 26 LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER
7A KRØV(2) 7B KRØV(2) 7C KRØV(2) 8A KRØV(2) 8A KRØ1(1) 8C KRØV(2)
8C KRØ1(1) 9A KRØV(2) 9A KRØ1(1) 9C KRØV(2) 9C KRØ1(1) 9E KRØV(2)
9E KRØ1(1) 8A VF1 (1) 8A VF2 (1) 8A VF6 (1) 9A VF1 (1) 9A VF2 (0)
9A VF4 (0) 9A VF5 (1) 9A VF6 (0) 9A VF7 (0)
***NB*** FORHOLDSTALL : 1.0
------------------------------------------------------------------------

164
5.2.4 EN KOMMENTAR TIL GRUNNLAGET FOR DEN LOGISKE ANALYSE
Vi har vist varsler og konsekvenser som følger av organisering
av skolen, krav og ønsker samt
den nåværende timeplan. Alle disse varsler ble knyttet til en klasse,
lærer eller rom. Mer
presist: Varslene ble knyttet til aktivitetene for klasser, lærere og rom. Dette er den mest
naturlige måten å beskrive ulike timeplanrelasjoner.
Anta imidlertid at skolen er organisert slik:
Lærer A og B underviser i samme aktiviteter i 12 pos.
Lærer A og C underviser i samme aktiviteter i 12 pos.
Lærer B og C underviser i samme aktiviteter i 12 pos.
Lærerne A, B og C underviser hver for seg bare 24 posisjoner, men ovenfor har vi nevnt et
sett aktiviteter som krever 36 posisjoner for ingen av disse kan plasseres i samme posisjon.
Det er langt viktigere å beskrive mulighetene for å kunne plassere det nevnte aktivitetssett enn
å holde oversikt over plasseringsmulighetene for den enkelte lærer. I en realistisk timeplan
fins det et stort antall sett av aktiviteter som ikke kan plasseres samtidig, men som ikke
nødvendigvis har en felles ressurs. Vi vil beskrive mulighetene for å kunne realisere en
timeplan ved hjelp av slike aktivitetssett.
Den logiske analyse baseres på to fundamentale begrep:
TERMINAL KOMBINASJON (TK)
UTNYTTELSESGRAD (G)
TK-er og en tilhørende G er en meget generell og hensiktsmessig måte å presentere
timeplanrelasjoner for enhver skolestruktur.
Ved å kombinere ulike opplysninger finner en som regel hva som gir umulige konflikter. Selv
om den logiske analyse er feilfri, er dette ingen garanti for at det ikke oppstår problemer
senere. Derimot vet en med sikkerhet at alle feilvarsler i den logiske analyse resulterer i at
hovedprogrammet foretar utspark av aktiviteter. En skal rette alle feil før en fortsetter.
TERMINALE KOMBINASJONER (TK-er)
En ikke matematisk formulering er:
E n TK er et sett aktiviteter hvor alle er i innbyrdes konflikt,
og følgelig er det minimale
a ntall posisjoner som er nødvendig for å plassere en TK lik summen av timene for de
enkelte
aktiviteter i TK-en.
Det
eksisterer ingen annen aktivitet som er i konflikt med alle aktiviteter i TK-en. Vi
kaller den derfor en terminal kombinasjon.
De absolutt mest vanlige TK-er er sett av aktiviteter som har minst en felles ressurs. Slike TK-
er kaller
vi:
Klasse TK-er, Lærer TK-er eller Rom TK-er.
For de fleste realistiske skolestrukturer fins et stort antall TK-er hvor alle aktivitetene ikke har
felles ressurser. Bruk av programsystemet vil vise karakteristiske TK-er for ens egen skole.
Når en TK oppfyller følgende krav:
Antall nødvendige posisjoner = Antall ledige posisjoner , sier vi dette er en TTK:
Tett Terminal Kombinasjon
En delmengde av aktivitetene i TK betegner vi en SK (Sub Kombinasjon)
Tilsvarende bruker vi også betegnelsen TSK (Tett Sub Kombinasjon).

165
UTNYTTELSESGRADEN (G)
Vi ønsker å finne et felles mål for plasseringsmulighetene for en TK som en helhet. Det mest
nærliggende er selvsagt antall (gjenværende) ledige posisjoner.
Det er lett å vise at dette mål
er mildest talt misvisende:
a. En TK har 3 ledige posisjoner på en dag. Anta at bare en aktivitet (enkeltimer) kan
bruke disse 3 posisjoner. Vi kan ikke regne dette som 3 ledige posisjoner
når vi aldri
klarer å nytte mer enn 1 av dem.
b. En TK består av bare dobbeltimer og har 5 sammenhengende posisjoner ledig på en
dag. Vi kan aldri bruke mer enn 4 av disse 5 posisjoner.
c. En TK har 3 ledige posisjoner på en dag. En dobbeltime og en
enkeltime kan plasseres
her. Disse to aktiviteter er i dagkonflikt dvs. vi kan aldri bruke me r enn 2 av de 3
posisjoner.
Vi kan fortsette med eksemplene med stadig mer kompliserte forutsetninger,
hvor ledige
posisjoner er betydelig forskjellig fra antall posisjoner som kan benyttes.
Vi innfører denne notasjon:
TT: Antall (resterende) uplasserte timer for en TK.
PP: Antall ledige
posisjoner for en TK.
G: Utnyttelsesgrad, dvs det antall posisjoner av de PP ledige posisjoner som kan brukes.
Vi velger her en pragmatisk definisjon av G. Vi setter:
G = Summen av alle GD(i)
hvor GD(i) er utnyttelsesgraden av dag: i.
Differansen mellom ledige posisjoner og brukbare posisjoner kalles frihetsta p,R. For den
enkelte dag kalles frihetstap: RD.Vi har:
PP = G + R
PD(i) = GD(i) + RD(i)
Enhver metode for timeplanlegging tar utgangspunkt i betingelsen:
PP > TT
Dvs. antall ledige posisjoner for enhver klasse, lærer eller rom må være større eller lik
tilhørende timetimetall.
UT FRA BETRAKTNINGENE OVENFOR KAN DETTE GENERALISERES VESENTLIG :
G > TT
for alle TK-er og SK-er i timeplanen
VI KALLER DETTE DEN SENTRALE TIMEPLANBETINGELSE. UT FRA DENNE KAN EN FORETA
BETYDELIGE AVGRENSNINGER AV MULIGE LØSNINGER.
Setningen ovenfor kan være utgangspunktet for en lærebok, men
faller utenfor temaet i denne
håndbok.
Jeg vil dog spinne litt videre på den sentrale betingelse:
• Anta vi har en TK (i) hvor betingelsen:
G(i) = TT(i) er oppfylt.
• Vi har et vilkårlig utvalg av ledige pos for TK(i):. t1, t2 ,t3 = T. I praksis er timene T
oftest ledige posisjoner på samme dag for TK(i), men dette er ingen begrensning.
Intervallet T består av P posisjoner.
• Anta: G(i,T) = P dvs. R(i,T) = 0. Vi kan da slutte:

166
1. Alle aktiviteter i TK(i) som kan gå til intervallet T, må også plasseres her fordi
samtlige posisjoner skal brukes dvs. disse må blokkeres i posisjoner som
ikke tilhører intervallet T
2. Alle aktiviteter som er en felles konflikt for TK(i) i en av
posisjonene
t1,
t2,t3… må blokkeres her fordi TK(i) skal bruke
denne posisjon.
• Anta: G(i,T) < P dvs. R(i,T) > 0
Vi kan bare gjøre slutning 1 ovenfor, fordi vi enda ikke vet hvilke posisjoner
av T
som virkelig skal brukes.
• Anta G(i,T) > P dvs. R(i,T) = 0
Vi kan bare gjøre slutning 2 ovenfor fordi vi enda ikke
hvilke aktiviteter fra TK(i)
som skal bruke intervallet T.
I all enkelhet har det banale resonnement ovenfor, krevd hele mitt yrkesaktive liv. Når man
begynner å vurdere de ulike krav man finner i realistiske timeplanproblemer,
kan en konkret
utforming av en algoritme ut fra slutningene ovenfor bli infernalsk kompleks pga.
vekselvirkningene mellom de ulike krav. Nå i lang ettertid ser jeg at dette egentlig bare er
variasjoner av disse slutninger. Det hadde vært sterkt ønskelig at jeg klart hadde innsett dette
for lenge siden.
5.2.5 NORMALUTSKRIFTER FRA LOGISK ANALYSE
Alle klasse-, lærer- og rom- TK-er genereres i når data overføres til timeplansystemet. I logisk
analyse
lages TK-er som ikke har felles ressurser. Hensikten med å generere TK-er er:
1. Vi vil skaffe oversikt over om organiseringen av skolen er fornuftig, og vi er spesielt
interessert i å finne lærere som har fått en uheldig time/fag fordeling.
2. Vi vil gjøre beregningen av utnyttelsesgrad for ulike TK-er så fullstendig
som mulig.
3. Vi vil lage en felles referanse til kritiske aktivitetsett slik at vi kan plassere disse tidlig i
hovedprogrammet. (Ved interaktiv legging fraråder vi vanligvis
å referere
til de ulike
TK-er i styringen, fordi denne referansen endres dynamisk som et resultat av nye
plasseringer.)
Vi velger vanligvis å generere et begrenset antall nye TK-er slik
at vi får generert de mest
kritiske TK-er. Følgende figur viser et utsnitt av de TK-er som genereres.:
HVER KOMBINASJON (TK) ANGIS AKTIVITETER SOM IKKE KAN
LEGGES PARALLELLT. HVER TK KREVER ANGITT ANTALL TIMEPLAN-POSISJONER.
VIDERE ANGIS ANTALL LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER.
DET LAGES 30 AV ØNSKET: 30 TK-er
------------------------------------------------------------------------
TK 145 ER EN TK SOM KREVER 19 AV 24 LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER
9E NO (4) 9E NO1 (1) 8A VF1 (1) 8A VF2 (1) 8A VF6 (1) 9A VF1 (1)
9A VF5 (1) 9D ENG (3) 9E ENG (3) 9E SAF (3)
FORHOLDSTALL : 1.3
------------------------------------------------------------------------
TK 146 ER EN TK SOM KREVER 16 AV 24 LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER
9A MAT (2) 9A MAT1(1) 9A NAT (3) 9A KRØV(2) 9A KRØ1(1) 9B NAT (3)
9A VF1 (1) 9A VF5 (1) 8D KRK (2)
FORHOLDSTALL
: 1.5
------------------------------------------------------------------------
Hver ny TK identifiseres av et referansenr. øverst i venstre hjørne. Denne verdi
kan senere
brukes i styring av hovedprogram når en vil referere til dette bestemte
sett aktiviteter.
Deretter følger antall nødvendige og antall ledige posisjoner for TK-en.
Vi skriver ut aktiviteter og tilhørende antall posisjoner.
Til slutt står et forholdstall:
Antall ledige posisjoner / Antall nødvendige posisjoner
En lav verdi her (1.1 - 1.2) viser at TK-en kan være kritisk. Verdien 1 sier at Tk-en er tett, og
lavere verdier gir med sikkerhet feil.

167
Hvis forholdstallet er 1 (eller lavere), merkes dette av med symbolet: ***NB*** for at en lett
skal se slike varsler.
Når en TK varsler om sprekk, må forutsetningene for planen modifiseres, dvs. forandre
time/fag-fordelingen, romkrav eller blokkeringer. I verste fall må en forandre selve
skolemodellen.
Jeg skal forsøke å gi et litt balansert syn på hvordan man skal tolke de ulike TK-er som
genereres. Noen av brukerne av Tplan lever i lykkelig uvitenhet om at TK-er i det hele tatt
eksisterer. Dette er definitivt feil. Andre hekter seg altfor mye opp i detaljene om de ulike TK-
er.
Dette er også feil. Hvis en TK sprekker, vil jeg selvsagt vite alle detaljer om hvorfor dette
skjer. Ellers er jeg mest interessert i den totale mengden av TK-er som genereres samt de
forholdstall jeg typisk finner. Lang erfaring har lært meg følgende: Hvis man har en skole
som
har mengder av TK-er som samtidig har meget lave forholdstall (1.0- 1.1), fører dette
ofte til en bedrøvelig leggingsfase med mengder av utspark. Data er riktig nok formelt i orden,
men vekselvirkninger mellom nær tette TK-er, kan
gi mange utspark. Det beste råd jeg kan gi
en slik skole, er å gå tilbake til utgangspunktet for time/fag- fordelingen og vurdere
grupperingen av klasser/lærere/ rom ut fra de allmenne regler som er kjent om dette, se for
eksempel avsnitt 1.4
Analysen av ulike TK-er kan være kompleks, og erfaring og forståelse av timeplanproblemet
er nødvendig for å få fullt utbytte. Vi skal vise noen typiske eksempler.
Vi forutsetter for alle
våre eksempler at TK-er er nær tette eller fører til sprekk.
Eksempel 1.
En TK består av blokkfag (for eksempel valgfag) på
flere årstrinn samt en rekke rene
klassefag for en bestemt klasse. Forklaringen på dette er at klassestyrer samt andre
lærere for
klassen deltar i de samme blokker i andre årstrinn. Hvis situasjonen er umulig, må en sørge
for at klassens lærere får forskjellige blokker i andre årstrinn, eventuelt må en erstatte en av
lærerne for klassen med en annen lærer. (Problemet i dette eksemplet kan også skyldes at
blokker i andre årstrinn krever klassens hjemmerom som ikke har alternativ.)
Eksempel 2.
En TK består av et antall blokkfag samt en rekke klassefag i to klasser. Forklaringen på dette
er sannsynligvis at de to klasser er integrert på en slik måte at det er de samme lærere som har
klasseundervisning i begge klasser. Hvis situasjonen er umulig, må en eventuelt bytte ut en
lærer fra en av klassene.
Anta at integreringen av klassene stort sett gjelder boklige fag. En
kan muligens løse dette problem ved at klassene ikke koples i praktisk/estetiske fag, og at de i
stedet koples til to andre klasser her. På denne måten får man flere disponible timer til
undervisning av boklige fag og unngår lærerbytter her.
Eksempel 3.
En TK består av blokkfag på flere årstrinn samt bestemte klassefag for en rekke ulike klasser.
Klassefagene er karakterisert av at de har felles ressurser (som regel spesialrom som HK eller
GYM).
Hvis situasjonen blir umulig, må en sørge for at enkelte klassefag kan legges samtidig
med blokkene i andre årstrinn. Dette kan skje ved at en forandrer time/fag-fordelingen i
praktisk/estetiske fag, eventuelt må en bruke
mindre ambisiøse romkrav i valgfagene. En slik
TK må vanligvis inngå i et tidlig styredirektiv til hovedprogrammet. Det avhenger litt av hva
slags spesialrom det er tale om:

168
Gymnastikk, heimkunnskap, forming er erfaringsmessig vanskelige å plassere, og slike TK-er
må plasseres tidlig. Hvis spesialrommet er musikk eller naturfag (ren klasseundervisning) og
TK-en består av mange rene klasseaktiviteter, kan en sannsynligvis utsette denne TK til et noe
senere styredirektiv.
Eksempel 4.
En TK består stort sett av bare blokkfag fra en rekke forskjellige årstrinn og klasser. En ser
hvilke lærergrupper (eventuelt rom) som går igjen
i de ulike aktiviteter, men en ser ingen
enkel forklaring på TK-en. En har nå generert en
TK som samlet representerer
vekselvirkningen mellom skolemodell og lærergruppering i flere fagseksjoner.
Hvis situasjonen er umulig, må en sørge for at to eller flere aktiviteter
i TK-en kan plasseres i
samme posisjoner. En blir tvunget til å reorganisere lærergrupperingene, eventuelt må en
forandre skolemodellen.
Nær tette TK-er av denne type må være det første
styredirektiv til hovedprogrammet.
På denne måten bygger en den fortsatte timeplan
rundt den løsning systemet finner for de
mest kritiske TK-er. En skal være oppmerksom på at en nå legger planen under meget
stramme forutsetninger, og at det er de kritiske TK-er som styrer hele timeplanen. Hvis det
viser seg senere at en får umulige problemer me d aktiviteter som ikke har noen forbindelse
med disse TK-er, kan en løse problemet på to måter:
a. Det mest nærliggende er at en foretar kompromiss for de aktiviteter som ikke kan
plasseres.
b. En bør vurdere utgangspunktet for planen (dvs kritiske TK-er). En reorganisering av
dette kan mange ganger ha positive sideeffekter for andre deler av planen.
Etter at en har sørget for
at det eksisterer en løsning isolert sett for ulike TK-er, kan en få et
inntrykk
av de vansker en kan vente i fortsettelsen. Hvis TK-ene har lave gjennomsnittlige
forholdstall (1.0 -1.2), er
det grunn til å vente at den fortsatte timeplanlegging gir problemer.
Større gjennomsnittlig forholdstall kan antyde at timeplanen er relativt ukomplisert. Disse
utsagn må modifiseres pga. at vekselvirkning mellom den type TK-er som ble nevnt i
eksempel 4, gir langt oftere nye konflikter
enn TK-ene i de andre eksemplene.
Den logiske analyse er delt i 4 deler:
1. Hovedoversikt for alle TTK-er og TSK-er.
2. Detaljerte utskrifter for TTK-er og TSK-er som ikke kan plasseres fullt ut.
3. Informasjon
om hvilke aktiviteter som er tvunget til bestemte dager, eller som har
mistet bestemte dager.
4. Oversikt over aktiviteter
som får utspark, eller dagkonflikter som blir umulige.
Vi skal vise mesteparten av disse oversiktene med eksempler.
Hovedoversikten består av:
1. Klasse-TK-er
2. Lærer-TK-er
3. Rom-TK-er
4. Generelle TK-er
5. TSK-er
Hver av disse oversikter inneholder følgende informasjon:
a. Identifikator (f.eks klasse 7A eller lærer AAA)
(For en TSK sies det hvor denne kommer fra for eksempel 8B og lærer: ert)
b.
Resterende timetall = TT
c. Utnyttelsesgrad = G
d. Frihetstap = R
(antall ledige posisjoner = G + R)
Følgende figur viser viser et eksempel på en hovedoversikt.

169
********************** ***********************************************
** ANALYSE **
** AV PERIODELENGDER,POSISJONER,DIREKTIV, **
** PLASSERINGSMULIGHETER,TVUNGNE PLASSERINGER M M **
*********************************************************************
DEFINISJONER:
TT :Antall posisjoner som ikke er plassert
G :Antall brukbare timeplanposisjoner
R :Antall ledige timeplanposisjoner som ikke
brukes pga. ulike krav
*NB* :Angir at ikke
alle gjenværende posisjoner (TT)
kan legges inn i planen
TSK-nr :Referansenr.
til en tett delmengde
(Tett delmengde er her felles aktiviteter
for to TK-er)
*********************** OVERSIKT ****************************************
KLASSER
: LÆRERE : ROM :
------------------------:-------------------------:---------------------:
KLASSE TT G R : SIGN TT G R : ROM TT G R :
7A 26 26 : GYM 26 26 :
7B 26 26 :
7C 26 26 :
8A 30 30 :
8B 30 30 :
8C 30 30 :
8D 30 30 :
9A 24 24 :
9B 24 24 :
9C 24 24 :
9D 24 24 :
AKTIVITETER - TK-er : Tett delmengde av en TK :
TK-nr. TT G R :TSK-nr. TT G R :
------------------------:---------------------------------:
fig 5.2.1
Denne viser ingen spesielle problemer, men vi ser at gymsaler er 100 % utnyttet. Dette må inn
i et tidlig styredirektiv til hovedprogram. Vi kan f.eks. få denne tilleggsinformasjon:
6. AKTIVITETER SOM TVINGES TIL BESTEMTE DAGER
************* ***********************************************************
MANDAG :
7B KRØV(SP) 7C KRØV(SP)
TIRSDAG:
ONSDAG :
TORSDAG:
FREDAG :
XXX KONF(SP)
Dette varsler ikke om feil men om direkte konsekvenser av en stram situasjon for gymsaler og
visse blokkeringer.
5.2.6 EKSEMPEL PÅ FEILVARSLER
FRA LOGISK ANALYSE
Vi forandrer forutsetningene for den skole som er vist i fig.5.2.1. Dette gjøres på en slik måte
at vi får fram ulike varsler i en "rendyrket" form. I en praktisk timeplansituasjon kan ulike
varsler bli mer komplekse, men teknikken for å analysere dem er lik.
*****************************
** TIMEPLANANALYSE **
** AV **
** PLANENS TK-er **
*****************************
FOR HVER KOMBINASJON (TK) ANGIS AKTIVITETER
SOM IKKE KAN
LEGGES PARALLELLT. HVER TK KREVER ANGITT ANTALL TIMEPLAN-POSISJONER.
VIDERE ANGIS ANTALL LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER.
DET LAGES 30 AV ØNSKET: 30 TK-er
------------------------------------------------------------------------
TK 144 ER EN TK SOM KREVER 19 AV 18 LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER
9A MAT (2) 9A MAT1(1) 9E MAT (2) 9E MAT1(1) 9A NAT (3) 9B NAT (3)
9E NAT (3) 9A VF1 (1) 9A VF5 (1) 8D KRK (2)
***NB*** FORHOLDSTALL : 0.9
------------------------------------------------------------------------
TK 152 ER EN TK SOM KREVER 22 AV 22 LEDIGE TIMEPLANPOSISJONER
8B NO1 (1) 8D NO1 (2) 7A FOHK(3) 7B FHK1(3) 8A VF1 (1)
8A VF2 (1)
8A VF6 (1) 8B ENG (3) 8D ENG (3) 8A FO (2) 8C FO (2)

170
***NB*** FORHOLDSTALL : 1.0
------------------------------------------------------------------------
fig 5.2.2.a
Fig.5.2.2.a viser utsnitt av TK-generering og TK: 144 og 152 er blitt kritiske. TK-144 vil med
sikkerhet
føre til problemer for MAT og NAT i årstrinn 9. TK-152 kan teoretisk plasseres,
men vi ser her muligheter for en uheldig fagfordeling: Lærere i skriftlige fag i trinn 8 (NO,
ENG) har
fått praktiske fag i trinn 7.
KLASSER : LÆRERE : ROM :
------------------------:-------------------------:---------------------:
KLASSE TT G R : SIGN TT G R : ROM TT G R :
7A 26 24 *NB* : AM 21 20 2 *NB* : GYM 26 25 *NB*:
7B 26 26 :
7C 26 26 :
8A 30 30 :
8B 30 30 :
8C 30 30 :
8D 30 30 :
9A 24 20 4 *NB* :
9B 24 24 :
9C 24 24 :
9D 24 24 :
9E 24 24 :
AKTIVITETER - TK-er : Tett delmengde av en TK :
TK-nr. TT G R :TSK-nr. TT G R :
------------------------:---------------------------------:
TK-144 19 18 *NB* : 162 7B GHA 6 6 2 :
TK-152 22 22 :
fig.5.2.2.b
Fig.5.2.2.b
viser hovedoversikt for logisk anlyse:
Planen for 7A og 9A kan ikke legges
Planen for lærer AM kan ikke legges
Planen for Rom: GYM kan ikke legges
Vi får gjentatt at det er problemer med TK-144
( Vi får et varsel om at 7B og lærer GHA danner en TSK, men dette er ikke kritisk ennå:
6 timer skal legges på 8 posisjoner.
For de TK-er som ikke kan plasseres følger tilleggsinformasjon. Denne står mellom to stiplete
linjer for
hver TK:
Øverst står en identifikasjon
av TK-er: (klasser, lærer, rom, TK-nr.) Gjenværende
antall posisjoner skrives ut (TT)
Nederst står de aktiviteter for TK-en som ikke er plassert.
Midtfeltet er todelt:
Venstre del
består av tre linjer, hvor en dag for dag skriver ut følgende parametre:
ANTALL
BRUKBARE TIMEPLANPOS .:GD
ANTALL
LEDIGE TIMEPLANPOS. : PD
TVUNGET
ANTALL PER. TIL DAG : Antall posisjoner som er tvunget til dagen
pga. vekselvirkning mellom timeplanbetingelser.
Høyre del er en oversikt over tapt timeplanposisjon dag for dag, og denne defineres slik:
a. Den kan
ikke brukes av noen av de gjenværende aktiviteter.
b. Den er ikke allerede brukt av den fullstendige TK-en.
(For TSK-er: Ikke allerede brukt av
1 av primærressursene)
c. Den er ikke initialt blokkert for alle aktiviteter i TK-en.
Varsler for klasser
Problemene for
7A og 9A vises i fig. 5.2.2.c:

7A
171
1. FOR FØLGENDE KLASSER ER DET IKKE MULIG Å PLASSERE
SAMTLIGE
GJENVÆRENDE POSISJONER. DETTE ANTALL ER STØRRE
ENN ANTALL BRUKBARE TIMEPLANPOSISJONER.
**** ********************************************************************
KLASSE:
7A
GJENVÆRENDE ANTALL POSISJONER = 26: TAPT TIMEPLANPOSISJON
MA TI ON TO FR : MA TI ON TO FR
ANTALL
BRUKBARE TIMPLANPOS. : 4 4 6 4 6 = 24: 5
ANTALL
LEDIGE TIMEPLANPOS. : 4 4 6 4 6 = 24: 6
TVUNGNET
ANTALL PER, TIL DAG: 0 0 0 0 0 = 0:
IKKE PLASSERTE
AKTIVITETER :
7A NO (2) 7A ENG (2) 7A MAT (1) 7A MAT1(2) 7A FOHK(3) 7A HK (3)
7A NAT (1) 7A NAT1(1) 7A MUS (2) 7A KRØV(2) 7A KRK (2) 7A SAF (3)
7A KLT (1) 7A HK1 (1)
------------------------------------------------------------------------
KLASSE:
9A
GJENVÆRENDE ANTALL POSISJONER = 24: TAPT TIMEPLANPOSISJON
MA TI ON TO FR : MA TI ON TO FR
ANTALL BRUKBARE TIMPLANPOS. : 0 6 6 6 2 = 20:
ANTALL LEDIGE TIMEPLANPOS. : 0 6 6 6 6 = 24:
TVUNGNET ANTALL PER, TIL DAG: 0 3 3 3 2 = 11:
IKKE PLASSERTE AKTIVITETER :
9A NO (5) 9A MAT (2) 9A MAT1(1) 9A NAT (3) 9A KRØV(2) 9A KRØ1(1)
9A VF1 (1) 9A VF5 (1) 8D KRK (2) 9A ENG (3) 9A SAF (3)
------------------------------------------------------------------------
fig 5.2.2.c
Gjenværende antall posisjoner, TT = 26
Brukbare posisjoner, G = 24
Ledige posisjoner, PP = 24
Det mangler 2 posisjoner og i oversikten for tapte posisjoner ser vi at mandag 5 og 6 er tapt.
Vi ser nærmere
på nåværende plan (fra f.eks. posisjonsdirektivene foran). 7A har ikke fått
undervisning
MAN 5 og 6. Derimot ser vi at årstrinn 9 har fått valgfag hele mandag. Spesielt
for MAN 5 og 6 finner vi at alle viktige spesialrom er i bruk samt at alle hovedlærere for 7A
inngår i samme
valgfag i trinn 9. Det må gjøres kompromiss:
Enten må en bytte
lærere i valgfag eller så må 7A få en annen lærer i et boklig fag (NAT,
SAF). Feilen i dette eksemplet er dessverre vanlig i norske ungdomsskoler.
9A
TT = 24
G = 20
PP = 24 = (G + R)
Eksemplet er forskjellig fra 7A for nå er TT = PP, dvs. det er nok ledige posisjoner. Studerer
vi detaljene, finner vi GD = 2 og PD = 6 på fredag dvs. vi kan bare bruke 2 av de
tilsynelatende 6 ledige posisjoner. Vi ser på våre direktiv og finner at de 2 hovedlærere i 9A
begge er blokkert på fredag.
Uansett årsaker for en slik blokkering, er planen for 9A langt fra
en løsning. Vi skal
antyde et par alternativer for å løse dette:
a. Det letteste er selvsagt om en (eller begge) lærere kan gi avkall på fridag. Hvis dette
ikke er mulig, få lærerne til å akseptere fridag på forskjellige dager.
b. Selv etter man har flyttet en fridag, vil planen til 9A bli ubalansert på den måten at en
får konsentrasjon av bestemte fag til bestemte dager. Dette bør en ta hensyn til ved at
9A får en god del dobbeltimer i boklige fag, og dette
kan få ringvirkninger slik at også
andre
klasser må få dobbeltimer i boklige fag.
c. Anta at de to opprinnelige fridager skal beholdes. Nå fins ingen
vei utenom at en av
lærerne må gå ut som hovedlærer for 9A og erstattes av en annen lærer. Dette
kan føre
til mange justeringer i fagfordelingen.
Eksemplet
for 9A er ekstremt, men det inneholder den nyttige lærdom at hvis en har flere
lærere med strenge krav til egen plan, bør en sørge for at disse underviser i forskjellige
klasser.

Varsler
for lærere
Problemet
for lærer AM vises i fig. 5.2.2.d
172
2. FOR FØLGENDE LÆRERE ER DET IKKE MULIG Å PLASSERE
SAMTLIGE GJENVÆRENDE POSISJONER. DETTE ANTALL ER STØRRE
ENN ANTALL BRUKBARE TIMEPLANPOSISJONER.
********************************* ***************************************
SIGN : AM
GJENVÆRENDE ANTALL POSISJONER = 21: TAPT TIMEPLANPOSISJON
MA TI ON TO FR : MA TI ON TO FR
ANTALL BRUKBARE TIMPLANPOS. : 4 6 6 4 0 = 20:
ANTALL LEDIGE TIMEPLANPOS. : 6 6 6 4 0 = 22:
TVUNGNET ANTALL PER, TIL DAG: 4 0 0 0 0 = 4:
IKKE PLASSERTE AKTIVITETER :
8B NO1 (1) 8D NO1 (2) 7A FOHK(3) 7B FHK1(3) 8A VF2 ( 1) 8A VF6 (1)
8B ENG (3) 8D ENG (3) 8A FO (2) 8C FO (2)
--------------------------------------------------------- ---------------
fig.5.2.2.d
Lærer AM har bare 21 t. og hadde tenkt seg fri de to siste timer torsdag samt hele fredag.
Kravet er umulig fordi: Læreren har stort sett praktisk / estetiske fag og trinn 9 har som nevnt
valgfag på mandag. AM kan bare få boklige fag her. I eksemplet betyr det at læreren bare kan
bruke 4 av de 6 ledige posisjoner
på mandag, og 4 posisjoner er også tvunget til denne dag.
Det er større sjanser for å oppfylle krav om fridag for læreren hvis denne flyttes fra fredag til
mandag.
Uansett er det et meget stramt krav som skolen ikke burde godtatt for en lærer med
en så spesiell fagkrets. Det er denne lærer som har hovedansvaret for TK-152.
Varsler for rom
Problemet for romgruppering: GYM er vist i fig. 5.2.2.e
3. FOR FØLGENDE ROM ER DET IKKE MULIG Å PLASSERE
SAMTLIGE GJENVÆRENDE POSISJONER. DETTE ANTALL ER STØRRE
ENN ANTALL BRUKBARE TIMEPLANPOSISJONER.
************************************************************************
ROM : GYM
GJENVÆRENDE ANTALL POSISJONER = 26: TAPT TIMEPLANPOSISJON
MA TI ON TO FR : MA TI ON TO FR
ANTALL BRUKBARE TIMPLANPOS. : 2 6 5 6 6 = 25: 1
ANTALL LEDIGE TIMEPLANPOS. : 2 6 5 6 6 = 25:
TVUNGNET ANTALL PER, TIL DAG: 2 0 0 0 1 = 3:
IKKE PLASSERTE AKTIVITETER :
7A KRØV(2) 7B KRØV(2) 7C KRØV(2) 8A KRØV(2) 8A KRØ1(1) 8C KRØV(2)
8C KRØ1(1) 9A KRØV(2) 9A KRØ1(1) 9C KRØV(2) 9C KRØ1(1) 9E KRØV(2)
9E KRØ1(1) 8A VF1 (1) 8A VF2 (1) 8A VF6 (1) 9A VF1 (1) 9A VF5 (1)
------------------------------------------------------------------------
fig. 5.2.2.e
Alle gymnastikklærere hadde tenkt seg en felles konferansetime ONS pos.1. Vi ser at denne
posisjon
er tapt. Samtidig ser vi at gymsaler 100 % belagt. Lærerne kan se bort fra at de får
konfe ransetimen innen ordinær tidsramme.
Varsler for TK-er Fig. 5.2.2.f viser detaljene for den umulige TK-144 :
4. FOR FØLGENDE TK-er ER DET IKKE MULIG Å PLASSERE
SAMTLIGE GJENVÆRENDE POSISJONER. DETTE ANTALL ER STØRRE
ENN ANTALL BRUKBARE TIMEPLANPOSISJONER.
************************************************************************
TK-nr: 144
GJENVÆRENDE ANTALL POSISJONER = 19: TAPT TIMEPLANPOSISJON
MA TI ON TO FR : MA TI ON TO FR
ANTALL BRUKBARE TIMPLANPOS. : 0 6 6 6 0 = 18: 1
ANTALL LEDIGE TIMEPLANPOS. : 0 6 6 6 0 = 18: 2
TVUNGNET ANTALL PER, TIL DAG: 0 3 3 3 0 = 9: 3
4
5
6
IKKE PLASSERTE AKTIVITETER :
9A MAT (2) 9A MAT1(1) 9E MAT (2) 9E MAT1(1) 9A NAT (3) 9B NAT (3)
9E NAT (3) 9A VF1 (1) 9A VF5 (1) 8D KRK (2)
-----------------------------------------------------------------------fig.
5.2.2.f
Dette er stort sett aktiviteter for årstrinn 9 .Det er naturlig at alle posisjoner på mandag er tapt
for årstrinn 9 har valgfag denne dag. Det er litt pussig at 8D KRK har tapt mandag. Dette

173
skyldes at aktiviteten er en kopling mellom årstrinn 8 og 9 pga. livsynundervisning.
Oppløsning av parallellblokk her vil kunne ordne TK-144.
TK-en har også tapt hele fredag. Hvis vi ser på fagfordelingen, finner vi at dette har samme
årsak som problemet for 9A:
En av lærerne for 9A som skal ha fridag, er samtidig hovedlærer for naturfag i årstrinn 9. Hvis
denne læreren skal ha fridag, må dette være på mandag. Dermed reduserer vi de to problemer
i fig. 5.2.2.f til ett.
Aktiviteters
plassering på ulike dager
Oversikten er tredelt:
1. Aktiviteter som tvinges til bestemte dager
2. Aktiviteter som taper bestemte dager pga. andre tvungne plasseringer
3. Aktiviteter som er i dagkonflikt tvinges til samme dag.
Det er bare den siste av disse oversikter som direkte varsler om feil mens de to første er
generell
og nyttig informasjon.
For vårt eksempel er oversiktene vist i fig. 5.2.2.g -5.2.2.i:
6. AKTIVITETER SOM TVINGES TIL BESTEMTE DAGER
************************************************************************
MANDAG :
7B KRØV(SP) 7C KRØV(SP)
TIRSDAG:
9A NO (SP) 9A NAT (SP) 9B NAT (SP) 9E NAT (SP) 9A SAF (SP)
ONSDAG :
9A NO (SP) 9A NAT (SP) 9B NAT (SP) 9E NAT (SP) 9A SAF (SP)
TORSDAG:
9A NO (SP) 9A NAT (SP) 9B NAT (SP) 9E NAT (SP) 9A SAF (SP)
FREDAG
:
8B NO (SP) 8D NO (SP) 9A KRØ1(SP) 9A ENG (SP)XXX KONF(SP)
------------------------------------------------------------------------
fig.5.2.2.g
7. AKTIVITETER SOM TAPER BESTEMTE DAGER PGA.
AN DRE
TVUNGNE PLASSERINGER
* ****** ************************************** ***************************
M ANDAG :
T IRSDAG :
9A NO (DP) 9A KRØ1(SP)
ONSDAG :
9A NO (DP) 9A KRØ1(SP)
TORSDAG:
9A NO (DP) 9A KRØ1(SP)
FREDAG :
9A KRØV(DP)
------------------------------------------------------------------------ fig. 5.2.2.h
8. AKTIVITETER
SOM ER I DAGKONFLIKT TVINGES TIL SAMME
DAG,OG
FØLGENDE AKTIVITETER KAN IKKE PLASSERES:
**** ********************************************************************
MANDAG
:
TIRSDAG:
ONSDAG :
TORSDAG:
FREDAG :
9A KRØV(DP)
------------------------------------------------------------------------
fig. 5.2.2.i
Disse er lette å forstå ut fra tidligere forklaringer:
Fig. 5.2.2.g viser tvungne plasseringer til ulike dager som følge av: Vansker med 9A
fredag, anstrengt romsituasjon i gymnastikk og TK- 144.
Fig.5.2.2.h viser videre følger av Fig.5.2.2.g
på

174
Fig.5.2.2.i viser at situasjonen er så kritisk for 9A på fredag at TPLAN forsøker å plassere all
gymnastikk for klassen denne dag.
Utspark av aktiviteter
Oversikten er todelt:
1. Utspark
av bestemte aktiviteter
2. Utspark
av aktiviteter i dagkonflikter
For hver aktivitet får en disse opplysninger:
a. Gjenværende perioder
b. Antall perioder som ikke kan
plasseres
c. Plasseringsmuligheter på ulike dager
d. Hvilke dager en aktivitet er tvunget til. Dette merkes av med: * under dagen.
For dagkonflikter får en disse opplysninger for samtlige aktiviteter i dagkonflikten.
Fig.5.2.2.4.j viser eksempel på begge typer varsler:
9. AKTIVITETER SOM IKKE KAN PLASSERES :
**************************************************************************
9A NO GJENVÆRENDE PERIODER : 1 DP
UMULIG Å PLASSERE : 1 DP
MA TI ON TO FR
MULIGE PLASSERINGER : 0 0 0 0 0
AKT. TVINGES TIL :
--------------------------------------------------------------------------
10. AKTIVITETER SOM IKKE KAN PLASSERES PGA. DAGKONFLIKTER:
**************************************************************************
AKTIVITET OG PERIODER: 9A NO ( 1DP) 9A NO ( 3SP)
MA TI ON TO FR MA TI ON TO FR
MULIGE PLASSERINGER : 0 0 0 0 0 0 6 6 6 0
PERIODER TVINGES TIL : * * *
SUM 4 PER. TVINGES TIL 3 DAGER
-------------------------------------------------------------------------fig.5.2.2.j
Først får vi beskjed om at dobbeltime i 9A NO ikke kan plasseres.
Neste utskrift viser dagkonflikten mellom dobbeltime og enkeltimer i 9A NO. Disse har bare
3 dager til disposisjon: Mandag forsvinner pga. plassering av valgfagene for trinn 9 og fredag
forsvinner pga. blokkering av norsklærer. Enkeltimene beslaglegger de tre andre dagene (se *symbol).
Dobbeltimen kan ikke plasseres. Det er god plass for 9A NO på 3 dager, og isolert
sett kan problemet lett løses ved å forlange 2 dobbeltimer.
Oppsummering av eksempel
I vårt eksempel må vi rette følgende:
a. Valgfag trinn 9 MAN 5 - 6 må få andre lærere slik at 7A kan bruke disse timer.
b. En må drastisk modifisere kravene om fridager for lærerne i 9A.
c. Lærer AM kan sannsynligvis ikke få fridag.
d. Gymnastikklærerne kan ikke få konferansetime
Når dette
er gjort, kommer vi tilbake til en akseptabel situasjon som vist i fig.5.2.1. Vårt
eksempel
er realistisk, men det er ikke vanskelig å finne eksempler som er langt mer
komplekse, og hvor en ikke klarer å overskue konsekvensene av alle varsler.
En kan da
arbeide
skrittvis slik at en fjerner de feil en skjønner og gradvis får en oversikt over hele
timepla nen. Hvis enkelte varsler virker uforståelige, kan en gå videre til hovedprogrammet, og
en vil raskt
få se hvilke aktiviteter som ikke kan plasseres.
Kontroll
av plassering av multiple perioder
For hver
TK gjøres følgende kontroll: Alle enkeltimer fjernes slik at en står tilbake med:
Multiple
perioder samt sekvenser. Det gjøres en overflatisk plassering av disse aktiviteter for

175
å se om det isolertsett eksisterer en løsning. Hvis dette mislykkes, får en utskrifter som vist i
fig.5.2.3:
KONTROLLER OM DET ER TEORETISK MULIG Å LEGGE UT TK 4
3a fo1 (2) 3a fo2 (2) 3a fo3 (2) 3a hk1 (3) 3a hk2 (3)
OPPR.D P : 3 OPPR.TP: 2 OPPR.QP: 0 OPPR.KP: 0
REST DP: 1 REST TP: 0 REST QP: 0 REST KP: 0
MANDAG : 4 TIRSDAG: 4 ONSDAG : 4 TORSDAG: 0 FREDAG: 0
KONTROLLER OM DET ER TEORETISK MULIG Å LEGGE UT TK 5
3b vf1 (10) 3b vf2 (10) 3b vf3 (10)
OPPR.DP:
REST DP:
MANDAG :
15 OPPR.TP: 0 OPPR.QP: 0 OPPR.KP: 0
5 REST TP: 0 REST QP: 0 REST KP: 0
6 TIRSDAG: 6 ONSDAG : 6 TORSDAG: 6 FREDAG: 6
fig.5.2.3
For de TK-er
hvor en ikke klarer å plassere multiple perioder, får en først utskrift av alle
multiple perioder (innkludert sekvenser). Deretter følger antall aktiviteter fordelt på
periodelengder. Neste linje forteller hvor mange perioder som ikke kan plasseres. Til slutt står
ledige p osisjoner på de ulike dager. For TK 5 ser vi at denne består av 15 dobbelperioder og at
5 av dis se ikke kan plasseres. Det er 6 ledige posisjoner hver dag=30 pos. Forklaringen her er
enkel: V i har sagt at pos. 3 er en forbudt startposisjon for dobbeltimer, og dermed kan en ikke
plassere mer enn 10 dobbeltimer på 30 pos!
5.2.7 ANALYSE
AV ÅRSAKENE FOR ULIKE TK-er.
Det følgende
er et sentralt verktøy for å analysere årsakene til at en timeplan blir for
stram.
De mest vanlige TK-er har en felles ressurs (klasse, lærer eller rom). Samtidig dannes det et
stort antall TK-er for de fleste skoler hvor alle aktivitetene ikke har felles ressurser. Det er
sterkt ønskelig å få en nærmere forklaring på hvorfor TK-er dannes. Vi kan bruke dette til å
modifisere utgangspunktet hvis planen er for stram. Dette kan bli en ganske omfattende
utskrift, og vi begrenser analysen til TK-er som har et forholdstall på 1.3 eller lavere.
Vi beskriver denne analysen uten bruk av matematisk notasjon.:
1. Først finnes den ressurs som inngår i flest posisjoner i TK-en. Vi kaller denne :
Ressurs 1.
2.
Deretter finnes
den ressurs som har flest posisjoner felles med Ressurs 1. Vi kaller
denne Ressurs 2.
3. Deretter spaltes TK-en opp i fire forskjellige aktivitetsett.:
Sett 1 : Felles aktiviteter for Ressurs 1 og Ressurs 2
Sett 2 : Resterende aktiviteter for Ressurs 1 (men uten Ressurs 2)
Sett 3 : Resterende aktiviteter for Ressurs 2 (men uten Ressurs 1)
Sett 4 : Aktiviteter hvor verken Ressurs 1 eller Ressurs 2 inngår.
Ikke alle disse settene trenger å eksistere for den enkelte TK, men alle TK-er må bestå
av minst 2 av de nevnte sett (ellers ville den
ikke være en egen TK.)
Anta : Sett 4 eksisterer ikke. Nå må de andre tre settene eksistere. Det er selvsagt at både Sett
2 og Sett 3 er i konflikt med Sett 1. Årsaken til at Sett 2 og Sett 3 er i innbyrdes konflikt må
være at aktivitetene parvis har felles ressurser. I praksis vil det ofte være 1 eller 2 ressurser
som er felles for alle aktiviteter i Sett 2 og Sett 3. Sammen
med Ressurs 1 og Ressurs 2
forklarer disse hvorfor TK-en oppstod, og vi vet dermed hva som må gjøres for å forenkle
problemet. Hvis vi finner felles ressurser for alle aktiviteter i Sett 2 og Sett 3, slår vi disse
aktivitetsett sammen og skriver ut hvilke(n) ressurs(er) som er felles.
Anta : Sett 3 eksisterer ikke. Nå kan vi slå sammen Sett 1 og Sett 2 og forklarer TK-en ut fra
Ressurs 1 samt de ressurser som er felles for Sett 1 + Sett 2 og Sett 4.

176
Det overstående
blir enklere ved å se på konkrete eksempler:
------------------------------------------------------------------------
**INFORMASJON OM ÅRSAKENE TIL DE ULIKE TK-er**
Begrenses til forholdstall mindre enn 1.30
------------------------------------------------------------------------
TK: 191 FELLES AKT. FOR : KLASSE 7A OG LÆRER TJE 20 POS
7A KRK (2) 7A SAF (1) 7A SAF1 (2) 7A NAT (1) 7A NAT1 (1) 7A FO (2)
7A KLR (1) 7A MAT (1) 7A NME (3) 7A ENM (3) 7A MEN (3)
TK 191 :AKTIVITETER MED FELLES RESSURSER OG
KLASSE 7A ELLER LÆRER TJE
ÅRSAK :
LÆRERE : AKS
7A MUS (3) 7A NO (1) XXX KON1 (1)
SUM : 25
FORHOLDSTALL : 1.20
------------------------------------------------------------------------
5 POS
fig 5.2.4
I fig 5. 2.4 er Ressurs 1 = Klasse 7A og Ressurs 2 = Lærer
TJE. Sett 1 består av 20 pos. og Sett
2 + Sett 3 består av 5 pos. Lærer TJE er klassestyrer for 7A og av fagkretsen ser vi han er
rea list.
Sett 2 består av to fag for 7A hvor lærer AKS underviser. Sett 3 er en konferansetime
hvor
bl.a. TJE og AKS deltar. Varslet ovenfor er ikke mer problematisk enn at denne
konferansetimen
er litt stram (forholdstall = 1.20)
TK: 195 FELLES AKT. FOR : LÆRER TA OG KLASSE 7C
13 POS
7C SAF (3) 7C MAT (1) 7C MAEN (2) 7C ENMA (2) 7C MAMU (1) 7C MUMA (1)
7C NAT (1) 7C NAKR (1) 7C KRNA (1)
TK 195 :AKTIVITETER MED FELLES RESSURSER OG
LÆRER TA ELLER KLASSE 7C 11 POS
ÅRSAK :
KLASSER: 7B
7B NOR (2) 7B NOR1 (2) 7B MAT (1) 7B MAEN (2) 7B ENMA (2) 7B MAMU (1)
7B MUMA (1)
SUM : 24
FORHOLDSTALL : 1.21
------------------------------------------------------------------------
fig 5.2.5
I fig 5.2.5 er Ressurs 1 = Lærer TA og Ressurs 2 = Klasse 7C. Sett 1 er 13 pos. og Sett 2 +
Sett 3 består av 11 pos, og disse sett har 7B som felles resurs. Ser vi på detaljene finner vi at
7B og 7C er koplet i faget: norsk, mens lærer TA har matematikk i begge disse klasser. Dette
forklarer TK-en som gir en viss tilstramming, men dette er ikke kritisk.
TK: 197 FELLES AKT. FOR : KLASSE
8E OG LÆRER SAH 16 POS
8E KRK (2) 8E SAF (2) 8E NAT
(3) 8C NME (3) 8C ENM (3) 8C MEN (3)
TK 197 :AKTIVITETER MED FELLES RESSURSER OG
KLASSE 8E ELLER LÆRER SAH 9 POS
ÅRSAK :
KLASSER: 8C
8C NAT (2) 8C NAT1 (1) 8C FO (3) 8C GYM (3)
SUM : 25
FORHOLDSTALL : 1.00
------------------------------------------------------------------------
fig 5.2.6
Fig 5.2.6 viser en stram situasjon. Ressurs 1 = Klasse 8E og Ressurs 2 = Lærer SAH. Sett 1
består av 16 pos og Sett 2 + Sett 3 består av 9 pos. Lærer SAH er klassestyrer i 8E og av
fagkretsen ser vi at læreren
er realist. Grunnen til at 8C FO og 8C GYM ikke kan legges mot
boklige
fag i 8E, er at klassene er koplet i praktiske fag. Videre har lærer SAH naturfag i
begge disse klasser. Når vi så legger til at trinn 8 har 5 pos. valgfag (= 30 pos innen en ramme

177
på 30 pos), ser vi at dette er en fullstendig stram situasjon. Det skal meget lite til for at 8C må
få en annen lærer i naturfag, eller eventuelt at vi må endre parallellkoplingen i praktiske fag.
TK: 196 FELLES AKT. FOR : KLASSE 8C OG KLASSE 8D 15 POS
8C FO (3) 8C GYM (3) 8C NME (3) 8C ENM (3) 8C MEN (3)
TK 196 :AKTIVITETER MED KLASSE 8C MEN UTEN KLASSE 8D 6 POS
8C KRK (1) 8C SAF (3) 8C NO (2)
TK 196 :AKTIVITETER MED KLASSE 8D MEN UTEN KLASSE 8C 2 POS
8D NO (2)
TK 196 :AKTIVITETER UTEN KLASSE 8C OG KLASSE 8D 2 POS
8E NO (2)
ANDRE FELLES RESSURSER SOM FØRER TIL TK :
KLASSER:
8E
LÆRERE
: TYS
SUM : 25
FORHOLDSTALL : 1.00
------------------------------------------------------------------------
fig 5.2.7
Fig 5.2.7 viser også en helt stram situasjon. Ressurs
1 = Klasse 8C og Ressurs 2 = Klasse 8D.
Sett 1 er 15 pos. og dette er parallellkoplete aktiviteter for klasse 8C og 8D (samt 8E). Sett 2
er 6 pos, Sett 3 er 2 pos og Sett 4 er 2 pos. I disse tre sett har alle aktiviteter lærer TYS felles
dvs. lærer TYS er klassestyrer i 8C samt at han har norsk i klassene
8C,8D og 8E som er
parallellkoplet
i en rekke fag. Vi vil sikkert forlange at læreren får beholde norskfaget, men
det skal meget lite til for at TYS må fjernes fra andre fag i 8C (eventuelt at vi modifiserer
parallellkoplinger.)
TK: 203 FELLES AKT. FOR : KLASSE 8C OG KLASSE 8D 15 POS
8C FO (3) 8C GYM (3) 8C NME (3) 8C ENM (3) 8C MEN (3)
TK 203 :AKTIVITETER MED KLASSE 8C MEN UTEN KLASSE 8D 3 POS
8C NAT (2) 8C NAT1 (1)
TK 203 :AKTIVITETER MED KLASSE 8D MEN UTEN KLASSE 8C 3 POS
8D NAT (3)
TK 203 :AKTIVITETER
UTEN KLASSE 8C OG KLASSE 8D 3 POS
8E NAT (3)
ANDRE FELLES RESSURSER SOM FØRER TIL TK :
KLASSER: 8E
LÆRERE : SAH
ROM
: 309
SUM : 24
FORHOLDSTALL : 1.04
-----------------------------------------------------------------------fig
5.2.8
Fig 5 er en videreføring av de varsler vi fikk i fig 5.2.6 og fig 5.2.7. Fremdeles skyldes TK-en
parallellkoplingen 8C,8D og 8E samt felles ressurs i naturfag (Lærer : SAH og Rom : 309)
Det skal svært lite til for at vi må endre forutsetningene for naturfag i disse
klasser.
TK: 204 FELLES AKT. FOR : LÆRER DOT OG KLASSE BIB 19 POS
BIB BIB-1 (2) BIB BIB-2 (3) BIB BIB-3 (2) BIB BIB-4 (3) BIB BIB-5 (3) BIB BIB-6 (3)
BIB BIB-7 (3)
TK 204 :AKTIVITETER MED FELLES RESSURSER OG
LÆRER DOT ELLER KLASSE
BIB 11 POS
ÅRSAK :
LÆRERE : VIN
9A NM E (3) 9A ENM (3) BIB BIB-11(1) BIB BIB-12(1) BIB BIB-13(1) BIB BIB-14(1)
BIB BIB-15(1)
SUM : 30
FORHOLDSTALL : 1.00
------------------------------------------------------------------------
fig 5.2.9

178
I fig 5.2.9 er Ressurs 1 = Lærer DOT og Ressurs 2 = Klasse BIB, og TK-en er fullstendig
stra m.
Sett 1 (19 pos) er de timer DOT "underviser" klasse BIB (bibliotek). I Sett 2 + Sett 3
(11 pos) er lærer VIN felles i alle aktiviteter dvs. i aktivitetene 9A NME og 9A ENM inngår
både lærerne DOT og VIN mens begge disse
har mange timer hver for seg i biblioteket. Det
skal meget lite til for at dette opplegget sprekker. Det er klart at skolen har valgt lærere som er
ugunstige for resten av planen til biblioteket. Selv noe så enkelt
som bibliotek, kan bli
komplisert
hvis man ikke vurderer planen som en helhet.
Disse
eksempler kan virke noe uvante første gang man ser resonnementet. Hvis man forsøker
å gjøre en liknende analyse for egen skole, tennes som regel et lys. Dette er meget viktig for å
kunne rette et umulig utgangspunkt på en enkel og
korrekt måte!
5.2.8 NYE DIREKTIVER TIL LOGISK ANALYSE
Dette menyvalg fins i kjøremenyen, men det er mer
sjelden man bruker dette. Valget gir
overgang til følgende dialog :
Menyen er selvforklarende bortsett fra de
tre TK-parametre man kan definere.
Betydningen av disse er:
No : Det antall nye TK-er vi maksimalt
skal generere
Pos: Det minimale antall posisjoner en ny
TK skal bestå av
Differanse: Den maksimale
differanse
mellom antall ledige og antall nødvendige
posisjoner en ny TK kan ha.
De fleste klarer seg med de standardverdier
vi har valgt for dette, men for spesielt kompliserte timeplaner kan man
endre TK-parametrene
for å øke leggingsprogrammet evne til å se framover: Vi kan øke No for å få med flere nye
TK-er dvs øke evnen til å se framover. Tilsvarende kan vi redusere Pos, også for å generere
flere nye TK-er, men vi risikerer å få med en del uvesentlige TK-er. Vi kan redusere
Differanse for å kunne legge større vekt
på de mest vesentlige TK-er.
Personlig bruker jeg dette menyvalget hvis jeg vurderer en timeplan til å være virkelig
kompleks men samtidig innen rimelighetens grenser. Kraftig øking av antall TK-er gir bra
øking av kjøretiden, men dette forsvares enkelt med at man får en langt bedre legging
dvs.
færre utspark.
5.3 L EGGINGSPROGRAM (HOVEDPROGRAM FOR TIMEPLANLEGGING)
Det første man må bestemme når man vil starte en legging av plan, er hvilke styredirektiv
man vil bruke. Man har et eget faneblad for å angi egen styring. Hvordan dette skal gjøres,
omtales i de følgende avsnitt. Man kan også alternativt
bruke visse standard styredirektiv.
Man må velge kjøremodus. Første kjøring skal alltid være en standard kjøring. Hvis denne er
rimelig, vil de fleste veksle til interaktiv
kjøring.
Hvis man i Kjøremeny merker av leggingsprogram samt neste linje: Nye direktiv, får vi
overgang til dialog for legging av plan .

179
Denne består av disse direktiver:
Styring
Når man kjører hovedprogram må man en
enten ha laget egne styredirektiv eller velge
en standard styring. Det sistnevnte
kan
brukes hvis man mangler erfaring med bruk
av TPLAN, eller hvis man er trygg
på at
planen stort sett
følger standard regler for
legging. Man har disse tre valg:
1. Egen definert (Under faneblad:
Styring)
2. Standard 1
3. Standard 2
Styredirektivene er ofte helt sentrale for hvor
vellykket en kjøring blir. Standardstyringene
er ment å være en hjelp for den uerfarne
bruker. Standard 1 brukes hvis skolen er stort
sett enkel og oversiktlig mens Standard 2
brukes når man venter vansker med de større blokker.
Alle bør forsøke disse styringer og gå
videre med den som er best. Når jeg møter en ny plan, bruker jeg alltid som en start en variant
av disse styringer som eventuelt blir raffinert i lys av de resultater vi får. (Vi viser standard
styringene senere) (Vi har en ny ide under utarbeidelse.
Jeg mener nå at Tplan kan langt bedre
enn den enkelte bruker finne de beste styredirektiv på egen hånd. Denne mekanisme er
foreløpig ikke frigitt.)
Antall tegn pr. linje ?
Velg 80 hvis man skal ha utskrift på stående A4 ar k, velg 120 hvis man skal skrive plan ut på
skriver med bredere ark (eller bruke komprimert skrift).
Avbryte leggingen ved utspark
Ingen hake betyr at TPLAN forsetter
uavbrutt til man har lagt ut så mye som mulig av det en
har
bedt om. Hake betyr at TPLAN stopper hver gang man har fått et utspark, dvs. man har en
interaktiv legging, og man får overgang til et utvalg av planen som forsøker å forklare
utsparket.
Maksimalt antall skritt
Vi skal vise at et styredirektiv er et antall aktivitetssett med samme prioritet. Aktivitetene
plasseres skrittvis ut fra stigende rekkefølge av prioritet. Vi kan her angi hvor mange
styredirektiv (skritt) som skal plasseres i neste fase.
Hvis planen skal legges til slutt, angir en
verdien 99 her. Hvis en vil legge ut prioritet 10 og 20 (2 skritt), svarer en 2 på dette spørsmål.
Kommentaren her gjelder for standard kjøring. Ved interaktiv
kjøring gjelder andre regler.
FOR OMTRENT ALLE SKOLER ANBEFALER VI STERKT EN SKRITTVIS
(ITERATIV) LEGGING I STANDARD MODUS SLIK AT EN I DE FØRSTE
KJØRINGER AV HOVEDPROGRAM BARE PLASSERER DE MEST KRITISKE
AKTIVITETER.
Hvis noe går galt, er det langt
enklere å foreta modifikasjoner av en delplan enn av en
nær fullstendig plan. Dette gjelder for kritiske aktiviteter som inneholder mange
ressurser. Når gjenværende aktiviteter stort sett er rene klasseaktiviteter, kan en like
gjerne kjøre planen til slutten.( interaktivt)

180
Endre inndeling av dagen
Vi har ført inn begrepet: TAKT (dvs dagens inndeling i intervall) i forbindelse med forbudte
startposisjoner. Hvis intet angis her følges de intervallkrav
som ble definert i avsnitt 3.10.3
Her kan vi modifisere intervallkravene dvs. en kan ikke modifisere forbudte startposisjoner
men bare uønskete startposisjoner og TAKT for sekvenser. En har felt hvor en kan angi ny
TAKT for DP, TP , QP og KP (for eksempel som vist i figuren foran). Dette er noen ganger
en ganske nyttig mulighet.
Forby nabodager
Dette krav er det mest vanlig å bruke for 10- dagers (to ukers) timeplaner. Dette krav har en
dominerende innflytelse på leggingsresultat, og det omtales i kapitlet om tilleggsdirektiv
til
leggingen, se avsnitt 5.5
Tette hulltimer for lærere nå?
Normalt haker man av her. Unntaket er når en arb eider med en kompleks delplan, og en er
fornøyd om en finner en løsning
i det hele tatt. Ingen hake kan ha positiv effekt i dette
tilfellet. For skoler som opererer med fast skoledag (f.eks.
som i England) er antall hulltimer
for lærere uinteressant. Slike skoler skal ikke hake av for å kunne ta bedre hensyn til andre
krav.
Akseptabelt antall hulltimer?
Normalt er 05 en passende verdi for de fleste skoler. Denne parameter gjelder for alle lærere,
unntatt de som en har sagt er uinteresserte i tett plan. Hvis antall hulltimer for en lærer når den
angitte verdi, blir denne lærer prioritert, slik at han helst ikke får flere hulltimer.
I de senere
faser av timeplanleggingen kan denne parameter styre leggingen ganske sterkt. En lav
verdi
gir tettere lærerplaner men øker sjansen for utspark, samt at lærere som plasseres til slutt kan
få uheldige planer.
Enkelte skoler (for eksempel barneskoler) kan forsøke å la denne parameter ha verdi 2 - 3.
(For visse skoleslag setter en denne parameter lik 0 og foretar en meget spesiell
optimalisering for å minimalisere hulltimene.)
Ta hensyn til svake ønsker ? :
Normalt
haker man av for dette alternativet. Unntak fra dette gjelder komplekse delplaner
hvor en er fornøyd om en finner en løsning i det hele tatt. Bruk ingen hake i dette tilfellet.
Maksimal reduksjon av hulltimer ?
Normalt skal man ikke hake av for dette alternativ dvs. nye brukere av Tplan skal ikke bruke
dette alternativ
under noen omstendighet. En eventuell hake vil starte en
optimaliseringsprosess hvor antall hulltimer for lærerne er det sentrale, mens andre momenter
i planen blir skadelidende. Vi omtaler mekanismen i forbindelse med tilleggsdirektiv til
leggingen.
Maksimalt antall pos i sammenheng?
Denne parameter har bare betydning for skoler som timeplanlegger matpause og sier hvor
mange timer
en lærer kan få i sammenheng før man skal ha matpause. Den kan også brukes i
sammenheng med foregående parameter og omtales senere.
Følge legginge n
Tidligere var de t slik at man kunne følge leggingen fortløpende på skjermen, men dette er nå
endret og forenklet. Man kan nå følge leggingen på disse måter:

181
• Som andre datasystemer har Tplan en progresjonssøyle på skjermen som viser at det
arbeider. I vårt tilfelle har imidlertid denne søylen sine begrensninger av flere grunner.
For det første er Tplan integrasjonen av to ulike systemer, og hvis et av systemene
sporer ut er, det ikke alltid at det andre
system klarer å oppdage dette. I visse tilfeller
kan Tplan tilsynelatende arbeide ufortrødent videre, mens intet skjer i virkeligheten.
Vi arbeider stadig med å forbedre varsler hvis noe slikt skjer.
Et annet problem er at
tiden Tplan trenger for å gjøre en plassering kan variere betydelig, og dette har ikke
uten videre forbindelse med skolens størrelse eller andre enkle
parametere. Det er
naturlig at de første plasseringer kan kreve ganske lang tid,
mens det senere i
prosessen kan gå ganske raskt. Derfor skal man tolke informasjonen fra
progresjonssøylen med en klype salt.
• En langt bedre indikator er den informasjon vi fortløpende sender til statuslinjen
nederst i skjermen. Her skriver vi ut hvilke programdeler vi arbeider med, og under
selve leggingen skriver vi ut linjer fra selve leggingsjournalen(Lih.nnn). Den første
verdi i en slik linje er et løpenummer for antall plasseringer som er gjort. Vi skriver
ikke ut alle linjer i leggingsjournalen, men det er heller ikke så viktig på dette
tidspunkt. Den viktigste informasjon under leggingen er at vi fortløpende ser at Tplan
arbeider videre, samt at hvis man har en viss erfaring med egen timeplan, får man et
visuelt inntrykk om Tplan virkelig arbeider i den rekkefølge det er naturlig å forvente.
Dette sistnevnte har jeg personlig stor glede av, men det krever jo at man har en viss
erfaring med timeplanlegging. Det er vanskelig å være kategorisk nå det gjelder hvor
lang tid en plassering skal ta. Et par minutter bør være mer enn tilstrekkelig i starten,
og etter hvert går det betydelig raskere. Mitt sikreste kjennetegn på at en kjøring har
sporet ut, er at statuslinjen henger seg opp i et bestemt løpenummer i leggingen, og
intet nytt skjer tilsynelatende bortsett fra den litt meningsløse progresjonssøylen. Nå er
tiden inne for å avbryte hele kjøringen. Jeg skal senere forklare de teknikker jeg bruker
for å fastslå hva slags feil det er tale om. Noen av disse feil kan brukeren lett ordne
selv, andre ganger
må systemleverandør kontaktes.
• Hvis man kjører i standard modus, vil de utspark som oppstår vises i en dialogboks på
skjermen, og vi skal etter hvert føre inn
muligheter for å kunne avbryte en kjøring som
er direkte mislykket.
Etter direktivene ovenfor er fylt ut klikker man på OK-knapp, og man er tilbake i selve
kjøremenyen
hvor man bestemmer hva slags kjøring det er tale om. Hvis vi ser bort fra den
endel ige kjøring av sluttresultat som tekstfiler, har
brukeren disse valg for selve leggingen:
1. Bare overføring av data. Dette må gjøres hver gang man endrer sine grunndata.
Denne kjøring kan bli avbrutt hvis data inneholder formelle feil eller hvis man
overskrider dimensjonsparametere. Brukeren kan ofte finne ut av slike feil på
egen hånd, men noen ganger må system leverandør kontaktes. Overføringen er
normalt en rask og smertefri prosess.
2. Bare logisk analyse i grunnfase. Forutsetter en akseptabel overføring av data
og prosessen avsluttes med at det lages en ny partiell romplan og nye partielle
timeplaner (KomprGrid og SkemaGrid). Det lages også tekstfiler av dette,
(Lisch.nnn og Lislut.nnn)
3. Bare logisk analyse og bygge på delplan. Forutsetter en forutgående akseptabel
overføring samt en tidligere analyse (+ legging). Denne kjøring bygger på den
tidligere timeplan og normalt også den tidligere romplan. Når jeg etter hvert
har laget en komplett plan med visse manuelle kompromiss, gjør jeg bestandig
denne kjøring som et avsluttende skritt, før jeg skriver ut endelig plan. Dermed

182
får jeg en oversikt over de ulike kompromiss jeg har gjort i filene Lian.nnn og
Lio.nnn. Jeg ber ofte om fullstendige varsler for denne avsluttende kontroll.
4. Overføring + logisk analyse i grunnfase dvs. pkt 1 og 2 som en samlet kjøring.
5. Overføring + logisk analyse og bygge på delplan dvs. pkt 1 og 3 som en samlet
kjøring.
6. Logisk analyse i grunnfase + standard legging. Forutsetter selvsagt akseptabel
overføring. Timeplanen legges nå ofte ut så langt det lar seg gjøre, og man får
eventuelt et antall utspark av aktiviteter. Denne prosess kan eventuelt avbrytes
etter et antall skritt av styredirektiver.( Se ovenfor.) Prosessen avsluttes på
samme måte som pkt. 2 ovenfor.
7. Logisk analyse +bygge på delplan + standard legging. En utvidelse av pkt. 3
ovenfor og samme kommentar som dette pkt. 3 samt pkt. 6 ovenfor.
8. Logisk analyse i grunnfase + interaktiv legging. Dette bør man normalt ikke
starte med før man har forsøkt pkt. 6 ovenfor. Hvis man vet bra hva man kan
forvente seg skjer, kan man starte med pkt. 8 direkte. Denne kjøring avbrytes
hvis det oppstår et utspark, og vi får overgang til et fargelagt utvalg av
timeplanen (KtempGrid) som sannsynligvis forklarer hvorfor vi har fått et
utspark. Utsparket plasseres også i et eget register (UtsGrid), og ellers avsluttes
kjøringen som beskrevet i pkt 2 ovenfor.
9. Logisk analyse + bygge på delplan + interaktiv legging. Dette er det typiske
skritt etter hvert i en fullstendig interaktiv prosess: Vi har fått frem det utvalg
vi omtalte i pkt. 8, og vi gjør et eller annet kompromiss som løser det problem
som har oppstått. Vi har fått registrert vårt kompromiss, og vi er klar til fortsatt
legging som nevnt i dette punkt.
10. Overføring + Analyse (grunnfase eller bygge på delplan) + Legging (Standard
eller interaktivt). Dette kan egentlig kombineres på den måten man måtte
ønske. Et hvert nytt skritt i prosessen forutsetter selvsagt vellykket avslutning
av foregående skritt. Vi kan også legge til at romfordelingen kan gjøres under
et antall ulike forutsetninger, og dermed er det en god del kjøresekvenser som
kan være aktuelle. For visse spesielle betingelser må en interaktiv prosess som
beskrevet i pkt. 9, innledes med en overføring fordi denne spesielle interaktive
prosess henter sine parametere fra grunnregistre.
For å summere det hele opp:
• Overføring, logisk analyse og legging kan kombineres på enhver måte
som virker logisk fornuftig, med den betingelse at legging aldri kan
kjøres som et selvstendig program og forutsetter en innledende logisk
analyse.
• Den avsluttende utskrift av tekstfiler skal kjøres som et selvstendig
program uavhengig av logisk analyse + legging.
Før man gir seg i kast med en av kjøresekvensene, kan man påvirke leggingsresultatet på
følgende måter:
• Man kan selvsagt endre i opprinnelige registre.
• Man kan endre leggingsrekkefølgen via faneblad: Styring
• Man kan gå til Funksjoner > Innstillinger og deretter velge:
1. Feil:
Bestemmer hvor mange varsler som lages og hvordan disse vises.
2. Komprimert eller klartekst. Vi kan her definere hva de ulike celler i KomprGrid og
SkemaGrid skal inneholde, og vi kan også angi andre parametere for presentasjon av
sluttresultat.

183
3. Legging.
Vi kan her angi et antall mer spesielle parametere for den forestående
legging. Enkelte av disse kan ha enorme konsekvenser for sluttresultatet og forutsetter
virkelig at man vet hva man gjør.
5.3.1 VANLIGE
STYREDIREKTIV
fig 5.3.3
Faneblad : Styring fører til
registervindu for
styredirektiver:
Vi kan her fortelle TPLAN
om vår egen erfaring med
planen:
a. Hvilke
aktiviteter er mest vanskelig å plassere dvs. hvilke aktiviteter bør plasseres først.
b Hvilke krav er spesielt viktige i den aktuelle plan dvs. plassering av tilhørende aktiviteter
bør skje
på et tidlig tidspunkt.
For de aller fleste timeplaner gjelder:
STYREDIREKTIVENE ER AV VESENTLIG BETYDNING
FOR KVALITETEN AV
DEN ENDELIGE
TIMEPLAN.
Det er intet annet enkelt moment i TPLAN hvor erfaring og kjennskap til egen timeplan har
større konsekvenser. Fra de samme forutsetninger kan en erfaren timeplanlegger få en
utmerket plan mens novisen får et virvar av
utspark.
Dette kan virke
skremmende for den uerfarne bruker, og vi skal avdramatisere litt
betydningen av styredirektiv:
a. For
mange skolestrukturer er styredirektivene enkle, standardiserte og relativt lite
kritiske.
b. Skrittvis
legging av planen gir større oversikt, og det blir enklere å finne bra
styredirektiv.
c. Den
logiske analyse kan fortelle atskillig om korrekte styredirektiv.
d. En
skal være oppmerksom at et styredirektiv ikke er et kategorisk direktiv men snarere
en retningslinje for hvordan systemet bør arbeide. TPLAN følger også sine egne
prioriteringsregler og overstyrer eventuelt eksterne direktiv når disse viser seg å være
utilstrekkelige.
e. Det
er først for virkelig kompliserte timeplaner at styringen er helt kritisk. De som
arbeider med slike problemer, finner ofte en intellektuell
utfordring i å kontrollere
oppførselen av TPLAN via gode styredirektiv.
f. Uansett, erfaring er den beste læremester. I en opplæringsfase kan en eksperimentere
f riskt med ulike styredirektiv for å se hvordan TPLAN reagerer på disse.
e. Med introduksjon av Tplan versjon 28 er de sentrale algoritmer så kraftig forbedret at
betydningen av styredirektiver blir mindre kritisk. Videre
forventer jeg i løpet av det
neste året å kunne introdusere en teknikk slik at Tplan på egen hånd finner de beste
styredirektiv.
TPLAN legger normalt timeplanen i flere klart skilte faser:
Hver fase er karakterisert av at TPLAN bare forsøker å plassere en delmengde
av det totale
sett aktiviteter. Neste fase starter først når foregående fase er helt avsluttet. Vi må organisere
de ulike delmengder slik at aktivitetene plasseres i en naturlig rekkefølge ut fra hvor kritiske
de er for planen som helhet. TPLAN følger sine egne regler for leggingsrekkefølge av den

184
enkelte delmengde, og videre vil TPLAN kunne
finne aktiviteter som ikke hører med i aktuell
delmengde men som likevel må plasseres øyeblikkelig.
Leggingsrekkefølgen er styrt av to prinsipper:
1. Strategiske prinsipper: De hovedregler som gjelder for leggingsrekkefølgen. Disse regler er
et resultat av den erfaring en har med timeplanen, de krav en vil prioritere og den informasjon
en har fått fra logisk analyse.
2. Taktiske prinsipper: I en gitt timeplansituasjon kan en bruke kombinatoriske metoder for å
finne hvilken aktivitet som må plasseres i neste skritt og hvilken posisjon som skal brukes.
Kombinatorikken kan lett føre til at lange kjeder av aktiviteter må plasseres til bestemte
posisjoner. TPLAN er fullstendig overlegen manuell teknikk når det gjelder prinsipp 2, men
en erfaren timeplanlegger kan konkurrere når det gjelder prinsipp 1. Vi styrer
leggingsrekkefølgen via styredirektiv:
Ett styredirektiv er et antall aktivitetsett som er gitt samme
prioritet. Under ellers like
forhold vil
en aktivitet med størst prioritet bli plassert i neste skritt.
Styredirektiver registreres i fig.5.3.3, og fig 5.3.3 må ses i sammenheng med reglene for
posisjonsdirektiver. Definisjonsfeltene i dette registeret er samme slags informasjon som den
som gis i styredirektivene, men
disse inneholder en del muligheter i tillegg :
PRIORITET: En nummerisk verdi som definerer prioritet for aktivitetssett på tilhørende
linje. Prioriteringen skjer i stigende rekkefølge.(01 = Størst prioritet, deretter: 02
osv.)
Det er obligatorisk å fylle ut dette felt. Vi anbefaler selvsagt at aktivitetssettene
registreres i stigende rekkefølge av prioritet for oversiktens skyld, men dette er
ikke et krav.(en kan for eksempel føye til et aktivitetsett med prioritet: 01 til slutt i
registreringen.)
Rent praktisk bør en ordne seg slik:
10: Første prioritet
20: Andre prioritet
30: Tredje prioritet
osv.
Grunnen til at en lager sprang i prioritetene, er at det ofte viser seg at en må
modifisere opprinnelig styring slik at en "skyter inn" nye prioriteter mellom de
som allerede eksisterer.
TYPE Feltet er definert likt felt P (perioder) i posisjonsregisteret. dvs. vi bruker
forkortelsene: SP, DP,TP,QP ,KP og MP for enkeltimer, dobbeltimer osv. I tillegg
kan vi bruke en del reserverte navn for aktivitetsett som vi ofte trenger en
referanse til. Vi omtaler dette i forbindelse med feltet: NAVN nedenfor.
KLA./ ÅK Feltet er definert likt med felt KLASSE/ÅRSKURS i posisjonsregisteret.
Symbolet: ALL (all) refererer til alle klasser.
NAVN Feltet er definert likt med felt NAVN/ROM i posisjonsregisteret. Vi henviser
spesielt til de reserverte navn som er nevnt og som gjentas her :
*ALL : Refererer til alle aktiviteter.
*SEK : Refererer til alle aktiviteter som inngår i sekvenskrav.
*DSF : Refererer til alle aktiviteter som inngår i dagsammenfallkrav.
*KAN : Refererer til alle aktiviteter som skal kantplasseres.
*SPA : "Små paralleller" dvs. aktiviteter hvor summen av klasser og
lærere er minst 3.
*GPA : "Store paralleller" dvs. aktiviteter som har minst 5 ressurser.

185
*MPA : De multiple perioder av typen :*GPA
Di sse reserverte navn brukes oftest i forbindelse med styredirektiver. Vi har til og
med så god bruk for dem at vi tillater de samme symboler
i feltet TYPE ovenfor
men nå uten * som første karakter.
F.eks *SEK i feltet NAVN eller SEK i feltet
TYPE refererer begge til alle sekvenser. Denne doble bruk av reserverte symboler
fører til at vi kan kombinere reserverte navn, for eksempel : SEK i TYPE-felt og
*GPA i NAVN-felt , refererer til de sekvenser som består av større parallellblokker.
LÆRER: Feltet er definert likt med LÆR-felt i posisjonsregisteret. Symbolet: ALL(all)
refererer til alle lærere.
ROM: Refererer til alle aktiviteter som krever et bestemt fysisk rom, funksjon eller
romgruppering.
Klassifi- En av bokstavene A, B, C, D. Referanse
til alle aktiviteter med tilhørende
sering klassifisering i logisk analyse.
TK-nr: Et tresifret
tall som refererer til en TK som er generert i logisk analyse.
NIVÅ: Vi skal vise senere hvordan en kan bruke feltet til å få større prioritet av egne
styredirektiver
(på bekostning av det TPLAN oppdager på egen hånd.)
I posisjonsregisteret definerte vi aktivitetssett ut fra felles egenskaper. Det samme skjer i
fig.5.3.3, men vi har utvidet referansemulighetene:
a. Vi kan referere
til aktiviteter ut fra felles klassifisering eller hvordan disse danner nye
TK-er. Vi
kan også kombinere bruken av reserverte navn.
b. Vi kan s idestille en rekke aktivitetsett via parameter: PRIORITET samtidig som denne
parameter
definerer hovedreglene for leggingsrekkefølgen.
Innledningsvis vil jeg gi en rent generell betraktning av hvordan
man lager et styredirektiv.
Dette er kanskje summen av erfaringer fra mer enn 20 000 timeplaner. Det er mulig at de
følgende formuleringer kan være litt for generelle. Jeg skal likevel gjøre et forsøk
på å få det
så enkelt som mulig. Tilsynelatende er det stor forskjell på en timeplan med 20-minutters
moduler (for eksempel 24 posisjoner pr. dag) og en 10- dagers plan med 4 posisjoner pr. dag.
Det kan virke som det er stor forskjell på et universitet uten et klart
klassebegrep eller en
enkel barneskole med stort sett samme lærer i alle fag. Forskjellen mellom en skole som har et
fasttømret
opplegg med grupper, klasser, sektorer og årskurs, eller en skole som forsøker å
realisere flexitid kan også virke stor. Sett fra mitt synspunkt er dette bare variasjoner over
samme tema, og jeg skal forsøke å vise
det allmenne i disse timeplaner. Hvis vi kunne
forestill e oss at en timeplan bestod av rene klasseaktiviteter(dvs. en lærer) og bare enkeltimer,
forventer jeg
å kunne bevise at Tplan er den matematisk korrekte metode. Nå er dette relativt
uinteressant, for
slike skoler eksisterer ikke i praksis. Generelle karakteristikker kan være
følgende:
• Visse skoler er styrt av at man må for enhver pris få plassert de store blokkene(dvs.
mange lærere sammen). Deretter er det en overkommelig oppgave å legge ut resten av
planen som stort sett er rene klasseaktiviteter. Mange gymnas er organisert slik.
Når
man h ar lagt ut blokker i årstrinn 2 og 3,
er mye av arbeidet gjort.
• Mer typisk er kanskje følgende: Vi har de samme blokkene
som nevnt i foregående
punkt, men samtidig har vi også et antall kritiske spesialrom med stor belastning (for
eksempel gymsaler, formingsrom, skolekjøkken etc.) Hvis det er spesialrom i
praktiske fag, har tilhørende aktiviteter ofte større periodelengde. Nå kan to
alternative strategier være aktuelle: Vi kunne legge ut blokkene først som nevnt
ovenfor, eller vi kunne først plassere aktivitetene i de kritiske rom først og håpe at
dette ikke gir vansker for plasseringen av de store blokker. En tredje måte å angripe
problemet på er å sidestille plasseringen av kritiske rom og store blokker. Til tross for

186
all erfaring med dette, kan jeg ikke med et blikk avgjøre hvilken strategi som er den
beste fra skole til skole. Jeg vet bare at en av de tre nevnte strategier
sannsynligvis er
den mest fornuftige.
• Enkelte skolemodeller er organisert slik at dette resulterer i en rekke sekvenskrav
mellom en rekke ulike aktiviteter. Hvis nå sekvensene (eller dagsammenfallene) i
tillegg inngår i ulike dagkonflikter, er det et ganske sikkert tegn på at disse aktiviteter
bør plasseres ganske tidlig, kanskje før de store blokkene.
• Visse skoler kan være slik at tilsynelatende enkle deler av planen, bør kanskje legges
ut før mer kompliserte deler. Et typisk eksempel kan være en 1- 10 skole hvor de
laveste årstrinn stort sett har samme lærer. Nå er det ingen problemer egentlig med
disse klasser, men siden klassestyrerne i småklassene skal ha en del fag i høyere
årstrinn, kan man like gjerne ”kvitte” seg med småklassene da disse styrer mye
hvordan blokkene i de høyere årstrinn kan legges. Et annet liknende eksempel har
man i modeller hvor man har ”implisitte” parallell koplinger (for eksempel
komponentstrukturer) hvor man bør ”kvitte” seg med disse koplinger så raskt som
mulig. Et tredje eksempel er tilfellet hvor 2 eller flere klasser er integrert på den
måten at det er de samme
lærere som har de boklige fag i alle klassene. Det kan ofte
være lurt å legge ut disse klassene tidlig.
• Visse skoler ønsker en timeplan som er best mulig ut fra et eller flere ”overordnete”
prinsipper. Eksempler på dette kan være: Balanse og hulltimer for de ulike klasser,
hulltimer eller fridager for lærere, maksimere utnyttelsen av visse rom, hensyn til
bestemte lærere(for eksempel timelærere) etc. etc. Slike krav kan vi definere i Tplan,
og slike krav kan ha dominerende innflytelse på styredirektivene.
Det
er mulig at leseren synes mine betraktninger er for generelle til å beskrive den timeplan
man selv baler med. Jeg håper dog jeg har gitt en antydning om hvilke momenter
man skal
lete etter i egen plan for å angi en god styring. Jeg håper også at jeg har antydet at
jeg har en
meget pragmatisk og fleksibel innstilling til hvilke styredirektiver jeg bruker. Det er ikke
alltid jeg treffer blink første gang jeg velger styredirektiver for en ukjent skole. Like sikkert er
det at ut fra de resonnement jeg har skissert ovenfor, finner jeg ganske raskt det som temmelig
sikkert er nær den beste styring. Det hele blir kanskje enklere med de praktiske eksempler jeg
viser i fortsettelsen.
5.3.2 EKSEMPLER PÅ STYREDIREKTIVER
Vi
begrenser oss til typiske eksempler fra en barneskole, ungdomsskole og videregående
skole. Innledningsvis
vil jeg si at definisjon av styredirektiver er et kompromiss mellom disse
hensyn:
1. Det er viktig å få fortalt TPLAN
hvordan timeplanleggingen bør starte, og hvordan den
videre leggingsrekkefølge skal prioriteres.
2. Det er også viktig å unngå for nyanserte styredirektiv. Selv om styredirektivene bare er
en retningslinje, kan en "overbrodering" lett føre til at en begrenser systemets evne til å
finne de mest kritiske aktiviteter.
Jeg har sett utallige eksempler på at feil styring gir dårlige resultater og en rekke eksempler på
at en for nyansert styring gir like dårlige resultater.
Dette moment er så pass viktig at jeg forklarer min egen teknikk når jeg legger planen for en
helt ukjent skole. Jeg tar utgangspunkt i klassifiseringen fra logisk analyse:
a. Først ser jeg på de parallellkoplete aktiviteter for skolen og hvor mange klasser som
inngår i ulike blokker. Jeg er spesielt på utkikk etter sekvenser eller store multiple

187
b.
perioder(prosjektarbeid er et godt eksempel), og jeg er på utkikk etter årskurs
(eventuelt klasser) som har mange parallellagte aktiviteter.
Deretter leter jeg etter sekvenser og store multiple perioder for alle aktiviteter.
c. Jeg ser på organiseringen av praktisk/estetiske fag, og spesielt er jeg interessert i
spesialrom som er sterkt utnyttet.
d. Jeg ser på de TK-er systemet har generert og leter etter eventuelle TK-er som jeg
vurderer som kritiske.
e. Jeg ser på de dagsammenfall og kantplasseringer som fins.
f. Jeg ser etter lærere som har krav om fridager eller som har mange blokkeringer.
g. Jeg er også på utkikk etter lærere med mange timer og kombinerte fagkretser.
h.
Jeg ser om det er klasser som skal ha tett plan men som ikke krever hele tidsrammen.
Etter dette vet jeg ganske mye om skolen, og jeg følger følgende grove retningslinje for
prioriteringen:
1. Sekvenser av blokker og helt spesielle forhold.
2. Kritiske generelle TK-er og beslektede aktiviteter.
3. Parallellagte aktiviteter for årstrinn som har mange slike aktiviteter.
4. Multiple perioder av praktisk/estetiske fag samt
kritiske spesialrom.
5. I samme direktiv tar jeg inn resterende større parallellblokker,
dagsammenfall,
sekvenser av klasseaktiviteter, kantplasseringer.
6.
Lærere som virker noe kritiske.
7. Klasser som ikke krever hele tidsrammen.
8. Resterende parallellblokker og dobbeltimer.
Hvis jeg er i det minste tvil om hvilke av flere kriterier som har størst prioritet, sidestiller jeg
disse.
Resultatet av denne prosess bør være at en definerer
2 - 4 prioriteringsnivå (4 - 8 nivå for
store komplekse
skoler). Det har ingen verdi å nyansere mer før en har bedre oversikt over
skolen. Jeg ber om kjøring av de 2 - 3 første direktiver og ser på resultat
av kjøringen. Hvis
denne ikke inneholder problemer, er det bare å fortsette med
en fullstendig (interaktiv)
kjøring. Eventuelle problemer (utspark) analyseres. Hvis det ikke fins noen teoretisk løsning,
må
en gå tilbake for å forandre forutsetningene. Hvis en har mistanke om at det fins en
løsning,
forandrer en styredirektivene slik at de aktiviteter som fikk utspark får større prioritet.
Nå burde neste kjøring gi god oversikt over timeplanen.
Jeg gjør ofte flere forsøk med
analoge styredirektiver for de innledende kjøringer,
mens jeg senere i planen stort sett følger
standard regler.
Kjennetegn på en god styring er:
Eventuelle
problemer dukker opp meget raskt, og deretter regner systemet stort sett rolig til
avslutningsfasen
hvor overbelastning av klasserom eventuelt gir problemer.
Kjennetegn
på en dårlig styring er:
Leggingsrekkefølgen er ikke slik en selv ventet. Utspark av kritiske aktiviteter hvor en ikke
forventet
problemer. Utsparkene fordeler seg over hele leggingen, og utsparkene skjer
klumpvis. Forklaringen på det
ovenstående kan selvsagt være at en sliter med en bedrøvelig
timeplan som krever mange
kompromiss. Før dette gjøres burde en likevel forsøke å få til en
styring slik at de problematiske aktiviteter plasseres tidligere. Dette gir bedre oversikt, og hvis
problemene bare forskyver seg til andre aktiviteter, er sannsynligvis timeplanen feilaktig eller
for stramt spesifisert.

188
Hvis en ikke har noen som helst oversikt over timeplanen, starter en med følgende meget
enkle styring (Standard 1) :
I denne styring har vi sagt:
Fig 5.3.4
Prioritet
10: Først legger vi ut eventuelle sekvenser (SEK)
Prioritet
20: Deretter legger vi ut eventuelle trippeltimer(TP) og kvadrupeltimer (QP),
alle store parallell-aktiviteter(GPA) og multiple timer (MP) i alle
parallellaktiviteter (*SPA).
Prioritet 30: Som standard avslutning av styring legger vi ut resterende
dobbeltimer(DP),
resterende parallellaktiviteter (SPA) og eventuelle dagsammenfall(DSF).
Denne avslutning kan en bruke i alle styringer.
Fig 5.3.3 er en alternativ måte å få sagt omtrent det samme, men her tar jeg utgangspunkt
i
hvordan aktivitetene er klassifisert i A, B, C og D. I fig 5.3.3 har vi sagt følgende:
Prioritet 05: Først legger vi ut de største blokkene = Klassifisering A
Prioritet 10: Deretter legger vi ut alle sekvenser(*sek) samt resterende blokker av en viss
størrelse
(= Klassifisering B)
Prioritet 20: Deretter legger vi ut alle dagsammenfall (*DSF) samt multiple
blokker (MP)
med flere lærere (Klassifisering C)
Prioritet 30: Som standard avslutning legger vi ut resterende små paralleller
(*SPA). Vi
kunne også tatt med multiple perioder (MP) i avsluningen.
I den senere tid har jeg blitt mest glad i den referanseteknikk som er vist i fig 5.3.3, mens jeg i
tidligere håndbøker stort sett bygget videre på fig 5.3.4. Jeg gjør dette også her, fordi jeg tror
dette blir enklest å følge. (Det er ikke så veldig stor forskjell på de to teknikker.)
For svært mange timeplaner er begge forslagene en god nok styring, men
den fanger ikke
opp mer spesielle momenter i en timeplan. Vi skal vise mer nyanserte eksempler i det
følgende. (Jeg har i disse eksemplene brodert noe for å få vist teknikken. I praksis vil noe
enklere styringer være bedre.)
Eksempel 1 Standardstyring av barneskoler.(Kombinerte skoler 1-10)
Skoleslaget er karakterisert av at mesteparten av aktivitetene er ren klasseundervisning som
undervises av en (unntaksvis to) lærere. Tilsynelatende et trivielt problem, men
skinnet
bedrar. Enkelte av disse skolene kan være vanskelige pga. følgende:
a. Skolen har skyssordning.
b. Parvis deler småklassene hjemmerom. De bør ikke være på skolen samtidig,
men dette
kan ikke gjennomføres fullt ut.
c. Klassestyrerne
kan ikke få nok timer i egen klasse, og deltar ofte i f.eks.
støtteundervisning (dvs. parallellagte aktiviteter) i andre årstrin n. Et viktig problem blir
hva en klasse skal undervises i når klassestyreren er opptatt med disse parallellagte
aktiviteter.

189
d. Støtteundervisning kan gi kompliserte modeller i skriftlige fag.
e. Skolen kan ha en del deletimer (halvklasser), og dette brukes til spesielle organiseringer
av praktisk/estetiske fag.
f. Romsituasjonen kan være anstrengt.
g. Visse lærere stiller strenge krav til planen.
h. Skolelandskap tvinger frem større parallellkoplinger.
Fig.5.3.5 viser eksempel på en styring:
Prioritet 10: Eventuelle sekvenser.
Eventuelle valgfag med mange
klasser.
Prosjektarbeid (*PROSJ) hvis det er
koplinger mellom flere klasser.
Svømming
(hvis denne er kritisk)
Prioritet 20: Trippeltimer og
dobbeltimer i
heimkunnskap (HK). Dobbeltimer
i kunst og
håndverk (ikke tegneforming her)
Prioritet 30: Store paralleller (GPA).
Gymnastikk. Kantplasseringer. Eventuelle
kritiske lærere (AA, BB)
Prioritet 40: Småklassene
(fordi disse
deler rom og ikke er på skolen hele uken)
Fig 5.3.5 Prioritet 50: Resterende
paralleller.
Dobbeltimer.(Prioritet 50 er standard
avslutning av all styring)
Eksempel 2 Standardstyring av ungdomsskoler.
Skoleslaget er grovt sett karakterisert av at planen legges i 3 faser:
1. Valgfag og praktisk/estetiske fag som heimkunnskap og forming. For enkelte skoler er
gymnastikk meget problematisk mens andre har få problemer med dette faget.
2. Skriftlige fag. Et stort antall
modeller er aktuelle her:
a. Blokklegging av flere klasser
b. Deletimemodeller. Disse kan noen ganger være meget omfattende med delvis
integrering av skriftlige fag og praktiske/estetiske fag.
c. Ulike støttetiltak (B-timer) integreres i resten av undervisningsmodellen.
d. Integrering av en rekke fag til større blokker (Prosjektdag og/eller blandete lærerlag).
e. Lærerne organiserer undervisningen i ulike sektorer tilnærmet uavhengig av resten av
undervisningen.osv.
(Noen få skoler er så heldige at skriftlige fag stort sett er rene klassefag med et
støttesenter i tillegg.)
4. Resten av fagene er stort sett rene klassefag.
Fig.5.3.6 viser en standardstyring:
Prioritet 10: Sekvenser (for rene klassefag kan disse muligens holdes tilbake til prioritet
30.)

190
5.3.6
Prioritet 20: Valgfag. Trippeltimer (HK). Kunst og håndverk. (Eventuelt gymnastikk +
svømming her eller i neste direktiv)
Prioritet 30: Store parallellblokker. Dagsammenfall. (Tilsammen
dekker dette de skriftlige
fag som kan gi problemer.) Eventuelle kantplasseringer.
Prioritet 40: Resterende paralleller. Dobbeltimer.(Standard avslutning)
Fig.5.3.6 er ukomplisert men i visse tilfeller må denne modifiseres.
Anta f.eks:
Alle årstrinn har en prosjektdag.(referanse: *PROS )
Organisering av skriftlige fag fører til en kritisk TK: 120
To av lærerne (CC og DD) som underviser i praktiske fag skal ha fridag pga. annet
arbeid.
Svømming kan bare foregå i noen få posisjoner.
Fig.5.3.7 viser en styring som tar hensyn
til
dette. Detaljene her har ikke allmenn
interesse og kommenteres ikke. Derimot er
det av generell
interesse å sammenlikne
fig.5.3.6 og fig.5.3.7:
Helt spesielle forhold i timeplanen (som i
fig.5.3.7) inngår i de første styredirektiv.
Når denne del av
planen er
lagt, følger
resten av styredirektivene
for skolen, og de
Fig 5.3.7 følger stort sett
et standardmønster (som
kan variere for ulike skoleslag)
Det kreves god oversikt over timeplanen
for å kunne sette opp styredirektiver som i
fig.5.3.7 direkte. Husk at man skal unngå
for nyansert styring. Når planen er
komplisert, vil de innledende kjøringer av hovedprogram, fortelle mye om hva som
sannsynligvis er den beste styring.
Med innføring av interaktiv teknikk er det et spesielt problem jeg vil omtale. Visse ganger vil
man i styringen ha referanse til en bestemt kritisk TK (120 i eksemplet ovenfor). Dette kan
være ok i en innledende kjøring hvor man ganske bestemt vil ha denne TK på plass. Når man
har løst de initiale problemene og forsetter deretter interaktivt, vil tk-nr 120 referere til en helt
annen TK !. For hver gang man gjør et antall nye plasseringer endrer denne referansen seg
dynamisk. Bruk derfor ikke Tk- referanser ved interaktiv legging, men si det samme på en
annen måte.

191
Eksempel 3 Standardstyring for almenfaglig studieretning
Skoleslaget er karakterisert av mange og store parallellblokker i årstrinn 2 og 3. En del av
disse inngår også i sekvenskrav. Årstrinn 1 er relativt enkelt med mange klasseaktiviteter.
Visse spesialrom (f.eks. gymsal) kan ha stor belastning, og det kan også være vanskelig
å få
full utnyttelse av disse rom. Rene klassefag for visse lærere i årstrinn 2 og 3 kan
være
problematiske. (Vi velger et eksempel fra et dansk gymnas som i tillegg har det
vi kaller hf i
trinn 1 og 2, og særlig 2hf har mange blokker.)
Fig.5.3.8 viser en standardstyring:
Prioritet 10: Sekvenser av blokkfag (GPA
+ *SEK)
Prioritet 20:
Blokker i årstrinn 3g og 2h.
(Eventuelt også fag som har stor
periodelengde.)
Prioritet 30: Blokker i 2g og 1h.
(Disse tre første
prioriteter vil ofte være
forhåndsplassert og man trenger
ikke
styring av dette.)
Prioritet 40: De helt kritiske
rom for
skolen er IDHAL
og BK-rom. Disse
Fig 5.3.8 plasseres umiddelbart etter de
store blokker.
Prioritet 50: Klassefag i 3g
og 2h som har
flest blokker.
Prioritet 60: Klassefag i 2g samt
kantplasseringer (i naturfag).
Prioritet 70: Paralleller i 1g samt multiple perioder her.
(Det ovenstående kan bli modifisert hvis enkelte lærere har meget strenge krav
til egen plan
eller en komplisert fagkrets. Det kan være at kritiske spesialrom må få enda større
prioritet
enn vist i vårt eksempel. Et annet noe spesielt problem i danske
gymnas er en rekke
kantlegginger av naturfag. Dette bør temmelig sikkert ha en større prioritet enn
vist i vårt
eksempel.)
Eksempel 4 Større prioritet av egne styredirektiver
Timeplanleggingen foregår skrittvis, aktivitetene plasseres i den rekkefølge som er
foreskrevet av styredirektivene. Innen det enkelte styredirektiv følger TPLAN sine egne regler
ut fra begrepet DFMIN (se senere). Denne prosess kan bli modifisert av at TPLAN
oppdager
kjedereaksjoner ("tvungne plasseringer") for aktiviteter som ikke tilhører aktuelt
styredirektiv.
De viktigste oppdagelser er:
a. En aktivitet har ikke lenger nok plasseringsmuligheter (dvs en får et utspark).
b. Tvungne møter.
En ressurs (for eksempel klasse) må møte en annen ressurs (for eksempel
lærer) i en
bestemt posisjon (Et typisk tilfelle er at klassen bare kan
undervises av klassestyrer i
visse posisjoner. Det er relativt likegyldig hvilken aktivitet som plasseres her.)
c. Tvungne plasseringer.
Et antall aktiviteter
kan bli tvunget til bestemte posisjoner som en følge av komplekse
kombinatoriske konsekvenser for TK-er og tilhørende utnyttelsesgrad. (Se avsnitt
5.2.4)
d. Hulltimetall
for en lærer kan bli likt med tillatt maksimalverdi, og denne lærer bør
prioriteres for at det ikke skal bli flere hulltimer.

192
Under normal legging prioriterer TPLAN momentene ovenfor på bekostning av de
aktiviteter som står i aktuelt styredirektiv, og
vanligvis er dette ønskelig. Ulempen er at
TPLAN kan legge
ut tidlig aktiviteter som vi mener er mindre viktige. For at TPLAN skal
følge våre styredirektiv
bedre, kan vi gjøre følgende:
I de første styredirektiv setter en opp et 1- tall eller 2- tall i feltet NIVÅ. Vi kaller
mekanismen undertrykking og konsekvensene av dette er:
• 1- tall: Tplan plasserer ikke ut de tvungne plasseringer som måtte bli
oppdaget.
• 2-tall: Virker som 1-tall og i tillegg viderefører man ikke konsekvensene
av
de relasjoner som er omtalt i avsnitt 5.4.2.
Bruk av 1 – tall kan forsvares i visse tilfeller, bruk av 2- tall ville jeg bare gjøre i ytterste
nødsfall
hvor utgangspunktet virkelig er håpløst. Følgende figur viser et eksempel:
Vi viser et enkelt eksempel (Standard 2):
I fig 5.3.9 sier vi følgende:
Først legger vi ut de
sekvenser som består av
store paralleller (sek + *gpa)
Deretter legger vi ut de
største blokkene (A). og
dernest noe mindre
Fig 5.3.9
blokker(B) og til slutt de
minste blokkene (C). Nå
antar vi
at det er stort sett
klasseundervisning igjen og
fra og med prioritet 35 har vi vist en naturlig styring av dette. Denne
styring er ganske lik våre
foregående eksempler, men den vil arte seg ganske forskjellig i praksis pga. de 1- tall som står
i feltet nivå. De praktiske følger av dette er:
For prioritet
05, 10 og 20 skjer det bare kjedereaksjoner(tvungne plasseringer) hvis dette
gjelder aktiviteter som er med i styringen, mens kjedereaksjoner skjer for alle aktiviteter fra
prioritet 30. Dermed vil leggingsrekkefølgen ligge tettere opp til de direktiv man selv har gitt
fordi det oppstår færre tvungne plasseringer i starten.
Fra et matematisk/estetisk synspunkt er undertrykking en høyst utilfredsstillende mekanisme
fordi det er ganske klart vi begrenser Tplans
evne til å vurdere det totale bildet. Fra et mer
pragmatisk synspunkt, kan det dog være meget akseptabelt fordi vi øker sjansene for få
plassert de store blokkene på bekostning av plassering
av mindre aktiviteter som vi kan løse
senere i prosessen.
For noenlunde rimelige timeplaner fraråder jeg bruk av undertrykking, og i tvilsituasjoner
forenkler
jeg det til følgende praktiske råd:
Lag en styring som er en variant av prinsippene i fig 5.3.4. Kjør denne plan som
sannsynligvis gir en del utspark.
Prøv deretter å sette 1- tall i feltet Nivå for de første
styredirektivene
og sammenlikn de to kjøringer. Noen ganger får man betydelige
forskjeller i kvalitet, og man går videre med den plan som er best. Dette betyr at man
bør forsøke de to standarder for styringer.

193
5.3.3 KORTFATTET OM DET ALGORITMISKE GRUNNLAG FOR TPLAN
Dette kapittel er det ikke obligatorisk å kunne for å bruke Tplan. Jeg har på mange kurs jeg
har vært på, fått spørsmålet: ”Hva er det egentlig som foregår, Harald ? ” Jeg har kvidd meg
for å gå inn på forklaringer av typen: ”Eine kurze Einfuhring in ----- ” som bare vil skape
forvir ring. Nå gjør jeg et første forsøk på å si det så enkelt som mulig. Ingen vet bedre enn
meg at
dette er meget mangelfullt. Dette avsnitt må ses i sammenheng med avsnitt 5.2.4
En fullstendig
beskrivelse av dette temaet ville bli meget omfattende og kreve en ganske så
spesiell matematisk notasjon. Her gir jeg bare en meget knapp verbal beskrivelse med det håp
å kunne gi leseren en viss forståelse av hvordan Tplan arbeider. Jeg må holde meg til selve
hovedlinjene, og kan på ingen måte gå inn på alle de ulike unntak og spesialregler som gjelder
for nesten alle momenter jeg nevner i fortsettelsen. Skrittene for å få plassert en ny aktivitet er
følgende:
• Til hver aktivitet som ikke er plassert knytter vi et kvantitativt mål for hvor mye frihet
den har i nåværende situasjon, se avsnitt 5.3.4. Den neste plassering skal være den
aktivitet som har minst frihetsgrad.
• De styredirektiver
vi har definert, definerer et prioriterningsnivå for de ulike
aktiviteter, og mer presist vil vi plassere den aktivitet som har minst frihetsgrad og
samtidig størst prioritet.
• Selv denne reservasjon er ikke nok, fordi Tplan kan oppdage tvungne plasseringer,
tvungne møter eller umulige situasjoner. Slike ting gis normalt større prioritet enn de
styredirektiver vi har valgt.
• Vi har etter hvert funnet den aktivitet vi anser for å være mest kritisk, og vi vet hvilke
plasseringsmuligheter denne har. Disse vil vi nå rangere ut fra et antall kvalitative
kriterier. Dette vil bl.a. være de posisjonsdirektiver vi har gitt, men nesten viktigere
er andre overordnete kvalitative kriterier. Eksempler på dette er: Hulltimer og balanse
i elevplaner, hulltimer og fridager for lærere, romutnyttelse av kritiske rom, realisere
ulike kantlegginger, sekvenser, dagsammenfall etc. etc. Disse kvalitative kriterier kan
variere en del for ulike skoleslag. Uansett, vi forutsetter at vi finner en fornuftig
rangering av gjenværende muligheter.
• Vi undersøker mulighetene i den valgte rangeringsrekkefølge. Vi har en logisk
matrise, LEDIG, som holder oversikt over plasseringsmuligheter i foreliggende
situasjon. Når vi gjør en tenkt plassering, mister et antall andre aktiviteter
plasseringsmuligheter. Mest blokkering skjer i valgt posisjon, men pga. periodekrav
og dagkonflikter sprer blokkeringene seg til andre posisjoner på valgt dag. Det
stopper ikke med dette, men sprer seg videre til andre ukedager fordi når noe blir
plassert på en bestemt dag, blir dette også blokkert på andre dager. Det er et meget
omfattende sett betingelser som den resulterende LEDIG skal oppfylle, og enhver
plasseringsmulighet som ikke er i samsvar med dette må elimineres. Eksempler på
krav som skal oppfylles er:
1. Selvsagt er de blokkeringer som følger av konfliktmatrisen.
2. Dette må suppleres med de romkonflikter som følger av tenkt plassering.
3. Disse blokkeringer sprer seg videre til naboposisjoner pga. periodekravet
4. Deretter vil visse andre aktiviteter bli blokkert på aktuell dag pga.
dagkonflikter.
5. Visse aktiviteter kan også bli tvunget til aktuell dag pga. sekvenskrav eller
dagsammenfall.

194
6. Visse fag blir blokkert på andre dager fordi de har blitt tvunget til aktuell dag.
7. Visse aktiviteter skal blokkeres på nabodager.
8. Kravet om kontinuitet og balanse av klasseplaner, kan både føre til
blokkeringer og tvungne plasseringer.
9. Det samme gjelder krav om fridager for lærere samt krav om å minimalisere
hulltimer for lærere.
Jeg har nevnt et antall sentrale betingelser, men dette er på langt nær det fullstendige
bildet. Alle slike betingelser virker gjensidig på hverandre, slik at man etter hvert kan
få en ganske enorm kjede av nye blokkeringer.
• Før eller senere antar vi at vi ikke oppdager nye blokkeringer i LEDIG. Nå er tiden
inne for å undersøke dette resultat i relasjon til de sentrale betingelser som er skissert i
avsnitt 5.2.4. Dette kan i sin tur sette i gang omfattende
nye blokkeringer, og de ulike
TK- er har vekselvirkninger på hverandre. Nå er vi tilbake til foregående punkt fordi
disse nye blokkeringer kan påvirke de sentrale betingelser vi omtalte her
osv. osv.
• Før eller senere må de prosesser vi har omtalt foran termineres. Visse andre aktiviteter
kan nå ha blitt tvunget på plass til ulike posisjoner, og vi viderefører på samme
måte
som nevnt konsekvensene av dette også.
• For den resulterende situasjon ønsker vi et kvantitativt mål for hvor bra
den tenkte
plassering er. Her har vi to hovedtilfeller:
1. Tenkt plassering fører til at vi bryter en nødvendig betingelse for løsning av
timeplanen, for eksempel den sentrale betingelse som omtalt i avsnitt 5.2.4.
Slike plasseringer vil vi for enhver pris unngå, helt uavhengig av de
kvantitative mål vi finner.
2. Vi finner ingen nødvendig betingelse som er brutt. Nå kunne vi ønske å ha
kvantitativt mål for hvor mye frihet vi taper pga. den plassering vi tenker å
gjøre.
Jeg har meget liten tro på at man kan definere noen optimaliseringsfunksjon for det
foreliggende kombinatoriske problem, samt jeg er meget reservert med referanser
til
såkalt heuristiske metoder (som ut fra min erfaring betyr at man ikke vet man gjør).
Det nærmeste vi kan komme en kvantifisering er analog med de ”scorepolynomer” jeg
har sett definert for spill av typen sjakk/dam. På samme måten som den type
problemer, mener jeg at timeplanleggingen er styrt av en overordnet strategi som jeg
delvis har skissert i de foregående punkter. I løpet av denne prosess kan man foreta
mengder av taktiske disposisjoner som begrenser mulige plasseringer. Til slutt
kommer man i en situasjon hvor de algoritmer man har definert, ikke gir
ytterligere
avgrensninger av løsningsrommet. Tiden er inne for å ”måle” hvor bra den tenkte
plassering er. Dette kunne gjøres slik: Vi kaller:
TT(i,n) = Antall uplasserte aktiviteter for TK (i) etter skritt n.
G (i,n) = Utnyttelse for TK(i) etter skritt n
TT (i,n+1)= Antall uplasserte aktiviteter for TK(i) etter tenkt skritt n + 1
G(i,n+1) = Utnyttelse for TK(i) etter tenkt skritt n + 1
Nå kan man si at G(i,n) – G(i,n+1) er et mål for den frihet TK(i) har tapt. Utnyttelsen
kan aldri øke, bare være uendret eller synke.
Man kan også si at G(i,n+1) – TT (i,n+1) er et vekttall for hvor kritisk dette frihetstap
er dvs. jo lavere verdi, jo mer kritisk er det nevnte frihetstap.
Spesielt, hvis TT(i,n+1) > G(i, n+ 1) har vi fått en umulig situasjon. Dette kunne vi
registrere i en egen parameter slik:
et

195
Gtap(i) = G(i,n) – G(i,n+1)
En summering av Gtap kunne vi gjøre for alle TK-er som er umulige, og vi skal
ganske bestemt velge den plassering som har lavest Gtap dvs. for at en plassering skal
kunne være akseptabel må vi ha Gtap = 0
Hvis nå TT(i,n+1) < G(i,n+1), er et mål for det nye frihetstap følgende:
Itap(i) = (G(i,n) - G(i,n+1)) / ( G(i,n+1) – TT(i,n+1))
Dvs. vi måler hvor stort frihetstap TK (i) får, og gir dette et vektall avhengig av hvor
tett TK-en er. Vi kunne summere Itap for alle akseptable TK-er som har fått nytt
frihetstap å la denne summen være et mål for det samlete frihetstap av en tenkt
plassering. (Jeg har ikke eksperimentert med alternative funksjoner for Itap, for
eksempel hvis vi kvadrerer de ulike Itap(i), legger vi større vekt på de mest kritiske
TK-er)
Nå kunne kriteriene for å velge en ny plassering være:
1. Vi er bare interessert i de muligheter som har minimal verdi av Gtap dvs.
denne verdi må være 0, for at den tenkte plassering
skal være akseptabel.
2. Fra de muligheter som har samme minimale Gtap velger vi den som har den
minimale Itap
Resonnementet ovenfor er sentralt i Tplan, og som skissert er det en ganske enorm
beregning som ligger bak omformingen G (i,n) >>>> G(i,n+1). Likevel er det ganske
mange absolutte krav til timeplanen som ikke lar seg måle direkte av utnyttelsen, G.
Eksempler på dette er hulltimer og balanse i elevplaner, sekvenskrav,
fridager for
lærere etc. etc. Dermed er jeg også over i den type ”scorepolynom” jeg skisserte
innledningsvis, men det ledd jeg har vist ovenfor, er absolutt hovedleddet i det tenkte
polynom.
• Før eller senere finner vi Gtap og Itap. Vi sammenlikner dette for aktuell plassering
med de andre tenkte plasseringer vi allerede har kontrollert. Størst prioritet har det
selvsagt at Gtap er 0, dernest vil vi ha Itap så liten som mulig. Hvis en tidligere
plassering anses for å være bedre, ignorerer vi den seneste mulighet vi undersøkte. I
motsatt fall mellomlagrer vi (eventuelt) situasjonen etter siste tenkte plassering og er
klar til å gå tilbake for å kontrollere flere muligheter for nåværende aktivitet. På denne
måten vil vi aldri mellomlagre mer enn en mulighet
• Spesielt hvis Itap = 0, trenger vi ikke undersøke flere muligheter fordi vi har forutsatt
at de ulike muligheter allerede er rangert i den rekkefølge
som er best ut fra de
kvalitative krav som bør oppfylles,
og Itap kan aldri være negativ.
• Prosessene ovenfor termineres når vi har sjekket alle aktuelle muligheter for
nåværende aktivitet. Vi leser eventuelt tilbake situasjonen for den mulighet som vi
vurderte til å være best. Vi er nå klar til å gå tilbake til det første skritt i denne
prosessen dvs. finne ny aktivitet som skal plasseres.
• Prosessene ovenfor kan termineres i 4 tilfeller:
1. Vi har ikke bedt om legging, bare analyse i grunnfase eller bygge på delplan.
Prosessene foran løpes da igjennom en gang dvs. den avsluttende analyse er
det samme som en initialisering av leggingsprogrammet.
2. Vi har Standard legging og har bedt om full legging. Prosessene ovenfor
avsluttes når vi har forsøkt å plassere ut samtlige aktiviteter.
3. Vi har Standard legging og har bare bedt om et visst antall skritt i
styredirektivene. Prosessene avsluttes når vi har gjennomført disse skritt.

196
4. Vi har en Interaktiv legging. Prosessene avsluttes i det øyeblikk det oppstår et
utspark (samt at vi også har vurdert direkte konsekvenser av dette utsparket)
I alle 4 tilfeller går vi til den avsluttende del av leggingen.
• Mens prosessene foran arbeider, lages det en leggingsjournal skritt for skritt i
leggingen, Lih.nnn. Mens Tplan arbeider, gir statuslinjen et visuelt bilde av
fremdriften og en egen dialogboks viser de utspark som har oppstått.
Leggingsjournalen omtales i avsnitt 5.3.7. Vi omtaler også den oversikt over utspark
som lages i avsnitt 5.3.6. Denne overføres til et eget register UtsGrid som vi arbeider
videre med sammen med KomprGrid og/eller KlarGrid.
• Ved komplett legging lages det et antall supplerende oversikter, også i filen Lih.nnn,
se avsnitt 5.3.9.
• Deretter lages det en ny romfordeling ut fra de nye plasseringer som er gjort. Dette
kan skje på to i prinsipp ulike måter:
1. Det legges en fullstendig ny romplan ut fra den partielle eller komplette
timeplan man har. Til vanlig anbefaler jeg at man bruker dette alternativet.
2. Man bygger romplanen skrittvis opp dvs. man beholder den romallokering man
hadde i foregående (interaktive) skritt, og finner kun rom til de aktiviteter man
plasserte i seneste skritt. Vi skal vise at
dette kan ha sine alvorlige
begrensninger, men jeg skal omtale en situasjon hvor jeg vil bruke en slik
teknikk: Anta vi har en komplett plan for en skole og at denne plan har vært i
bruk en tid. Av en eller annen grunn skal man ha en ny plan for noen få
klasser, og dette vil man gjøre på en slik måte at ingen andre klasser merker
noe. Nå vil jeg bygge videre på den romplan jeg allerede har. Samme argument
gjelder hvis vi har gjort mange manuelle justeringer av romplanen.
Romfordelingen styres av 4 ulike hovedprinsipper:
1. Vi kan forsøke å ha samme klasse (elevgruppe) mest mulig på samme rom.
2. Vi kan forsøke å ha samme lærer mest mulig på samme rom.
3. Vi kan forsøke å ha samme fag mest mulig på samme rom
4. Vi kan forsøke å få maksimal romutnyttelse helt uavhengig av eventuelle
samlingskriterier (klasser/lærere kan fly mye her)
Prinsipp 1 og 2 kan kombineres og romfordeling omtales i avsnitt 5.4
• Etter avsluttet romfordeling lages den fil som er grunnlaget for de planer som vises på
skjermen, KomprGrid og SkemaGrid. Denne fil heter Jupos.nnn, og den kan lages på
to ganske forskjellige måter:
1. Man lager Jupos.nnn fullstendig på nytt. Dette gjør man selvsagt for de første
skritt i planen, eller hvis man av en eller grunn vil glemme det som har skjedd
tidligere.
2. Man bygger Jupos.nnn skrittvis opp dvs. man beholder uendret den Jupos man
hadde foregående skritt og føyer bare til de plasseringer man gjorde i siste
(interaktive) skritt. Dermed kan man under marsjens gang føye til manuelle
justeringer av for eksempel rom, og disse blir en integrert del av den
fullstendige timeplanlegging.
Vi omtaler Jupos, KomprGrid og KlarGrid i kapittel 6.
• Vi lager også tekstfiler av KomprGrid og KlarGrid. Vi har også en eldre tekstfil av
KomprGrid. Denne har i en årrekke vist seg å være et godt grunnlag for manuelle
justeringer med blyant, papir og viskelær. Tekstfilene vises i avsnitt 5.3.5
• Helt spesielt for interaktiv legging og det skjer et utspark,
så lages det et fargelagt
utvalg av planen som sannsynligvis forklarer best det utspark som har skjedd. Dette
utvalget vises på skjermen. Vi kaller det KtempGrid. Vi anbefaler dette varmt som et
utgangspunkt for den forestående justering. Teknikken omtales i kapittel 6

197
• I de følgende avsnitt vil vi omtale de viktigste begreper man bør kjenne til, og vi
begrenser oss til den informasjon som vises i ulike utskrifter.
• Det er en enorm kompleks prosess vi har forsøkt å beskrive foran. Egentlig har dette
vært hovedstrategien i Tplan siden tidlig 70 – tall. Likevel er den versjon 28 som nå
presenteres nærmest et kvantesprang i algoritmisk forbedring. Årsaken er: Det er
ganske naturlig at det er mest nye konflikter på den dag man gjør en tenkt plassering,
og at dette sprer seg videre til andre dager. Tidligere versjoner av Tplan behandlet bra
de konflikter som oppstod på aktuell dag mens behandlingen av konflikter på andre
dager var noe mer stemoderlig. Nå behandler Tplan de kompliserte løkker jeg beskrev,
fullstendig for hele skoleuken(e). Litt negativt er at dette kan gi betydelig større
regnetid, men helt avgjørende på plussiden er at vi kan få dramatisk færre utspark. Det
er ikke uvanlig at vi får en 40 -60 % reduksjon av antall utspark. Jeg har også sett
tilfeller med 100 % reduksjon dvs. ingen utspark. Tplan i den form det har nå, kunne
ikke vært kjørt på tidligere tiders maskiner, men nå synes jeg vi kan leve godt med en
viss øking av regnetiden når vi tenker på de kvalitative forbedringer.
5.3.4 FRIHETSGRADEN
Vi ønsker alltid å plassere den mest kritiske aktivitet først. Frihetsgrad eller DF er et mål
for hvor kritisk en aktivitet er. DF defineres slik:
Fra settet av ledige perioder for en aktivitet finner vi delmengder av perioder som er
karakterisert ved at minst en periode for aktiviteten, må plasseres til dette tidsintervall.
Antall perioder i den minste av disse delmengder kaller vi frihetsgraden til aktiviteten.
De betingelser som fører til at en kan dele ledige perioder inn i delmengder, er
periodeinndelingen for aktiviteten og de dagkonflikter som aktiviteten inngår i.
Den minste DF for ikke plasserte aktiviteter betegnes DFMIN, og under ellers like forhold vil
systemet legge ut aktiviteten som har DFMIN ledige perioder.
Hovedprogrammet legger ut aktivitetene skrittvis og leggingsrekkefølgen er styrt av
DFMIN.
Eksempler på beregning av frihetsgrad, DF
Eksempel 1:
Aktiviteten består av en enkeltime og har disse ledige posisjoner
på de ulike dager:
MA TI ON TO FR
2 2 1 1 0
dvs. DF = 6
Eksempel 2:
Aktiviteten består av 3 enkeltimer og har disse ledige timer på de ulike dager:
MA TI ON TO FR
1 3 2 0 4
av de 3 timer må
1 plasseres på enten mandag eller onsdag dvs:
DF = 1 + 2 = 3
Vi trenger bare å undersøke de tre timene på mandag og onsdag for å plassere den første
enkeltimen.

198
Eksempel 3.
Aktiviteten består av 1 dobbeltime og 2 enkeltimer. Dobbeltimen har disse ledige perioder
(NB! ikke posisjoner):
MA TI ON TO FR
1 2 2 4 4
Vi antar at de 2 enkeltimene vil bli plassert på torsdag eller fredag, og DF for
dobbeltimer vil
da bli:
DF = 1 + 2 + 2 = 5
Dette kan være et greitt nok mål for når dobbeltimen skal plasseres.
Vi kan imidlertid
ikke
slutte
at dobbeltimen må ligge på de tre første dagene i uken, og ved plassering av
dobbeltimen må vi undersøke konsekvensene for alle 13 perioder.
Eksempel 4.
En aktivitet (A) består av 2 dobbeltimer og 1 enkeltime. Videre
er aktiviteten i dagkonflikt
med en annen aktivitet (B) som består av 2 enkeltimer. Dobbeltimene
har disse ledige
perioder:
MA TI ON TO FR
1 0 2 2 1
Anta:
1. Aktivitet B plasseres på tirsdag og onsdag.
2. Enkeltimen i aktivitet A plasseres på torsdag.
For dobbeltimene i aktivitet A får vi da:
DF = 1
Dette bestemmer når den første dobbeltimen skal plasseres. Ved plassering av denne
dobbeltimen må man undersøke 4 (1 + 1 + 2) perioder.
Eksempel 5.
En aktivitet har fått tvungen plassering til en eller flere bestemte dager. Det minste antall
ledige perioder på disse dager blir nå DF for aktiviteten.
I dette tilfellet er "ukeproblemet" delt opp i et antall "dagproblemer", og vi kan ignorere
effekten av dagkonflikter og periodeinndeling.
Oppsummering.
Beregning av frihetsgrad er styrt av disse regler:
a. Periodelengden av en aktivitet bestemmer ledige perioder pr. dag (dvs. antall ulike
startposisjoner pr. dag).
b. Vekselvirkningen mellom periodeinndeling og dagkonflikter bestemmer det minste
antall ledige dager for den enkelte periode i en aktivitet. Utvalget av ledige dager gjøres
på en slik måte at DF får en minimal verdi. Denne verdi bestemmer når aktiviteten skal
plasseres. Vi må imidlertid ignorere effekten av dagkonflikter når vi bestemmer hvilke
muligheter som skal undersøkes, før plassering velges.
c. Hvis en aktivitet får tvungen plassering til en dag, er DF antall ledige perioder på denne
dag, og vi kan ignorere eventuelle dagkonflikter.
Supplerende kommentar.
For klaringen foran er noe forenklet fordi det kan hende vi må modifisere antall tilsynelatende
ledige posisjoner på en dag pga. andre krav til planen. Eksempler på dette er: Visse andre
aktiviteter må bruke disse posisjoner, sekvenser og dagsammenfall kan kreve disse posisjoner,
krav om maksimalt timetall for klasser/lærere, kan redusere antall virkelig ledige posisjoner
på ulike dager

199
5.3.5 KOMPRIMERT PLANER FRA HOVEDPROGRAM
I direktiv til legging ber en om utskrift av komprimert plan (med tegnbredde =80 eller 120).
Timeplanleggingen avsluttes med at den komprimerte planen lagres i tekstfilen Lisch.nnn og
klarteksten lagres på filen. Lislut.nnn
Lisch.nnn kan lages på to ulike måter:
• Den kan være en direkte kopi av den komprimerte plan som vises på skjermen. Denne
kan gis en rekke alternative utforminger som omtales i kapittel 6.2 Fig 5.3.12 viser et
eksempel på hvordan klasse- lærer og rom- planer kan se ut. Det lages også en fil
Lislut.nnn som er en direkte kopi av den klartekstplan som vises på skjermen.
• Tidligere var den sentrale informasjon fra Tplan den komprimerte plan som man
sendte til skriver for videre manuell bearbeiding. Dette vil bli stadig mindre aktuelt i
fremtiden, fordi mesteparten av det manuelle arbeid gjøres direkte på skjermen. Vi har
dog lært atskillig om hva
som er den mest kompakte representasjon og inntil videre
beholder vi våre gamle tekstfiler som et valgfritt tillegg. Disse har vist sin verdi. Og
her omtaler vi bare de gamle konvensjoner. Et lite utsnitt er vist i fig 5.3.13
PLAN FOR KLASSER 913 SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
............................... ........................................
8A : 8B : 8C : 9A : 9B : 9C :
LEN :AUSL V :WEI :WAA :ISAKLU :HEL :
12 :16 :13 :01 :04
:05 :
... .... .......................................... . .....................
M 1:8A ENNA 2 :8B KUH :8C BIO :9A SAF :9B
NAEN 3 :9C HKNM 6 : 1
A 2:8A ENNA 1 :8B KUH :8C MUS :9A BIO :9B EN :9C HKNM 4 : 2
N 3:8A KR :8B MUS :8C EN :9A NAEN 3 :9B SAF :9C HKNM 4 : 3
D 4:8A KR :8B NO 1 :8C SAF :9A MUS :9B HKNM 1 :9C NAEN 2 : 4
A 5:8A NO 1 :8B KR :8C NOMA 3 :9A KR :9B HKNM 1 :9C BIO : 5
G 6:8A SAF :8B KR :8C NOMA 4 :9A KR :9B HKNM 3 :9C MUS : 6
.................................................................... ...
KomprGrid, klasseplan
.......................................................................
13 14 15 : 16 17 18 :
H V ISA JOH :KLU LAN LIE :
10B 9B :9B :
.......................................................................
M 1: :9B NAEN 3 : : :8B KUH :10A KR : 1
A 2: : : : :8B KUH :10A NO 1: 2
N 3: :9B SAF :10A SKEV :9B SAF : : : 3
D 4: :9B HKNM 1 :10A SKEV :9B HKNM 1 : : : 4
A 5: :9B HKNM 1 :9A KR :9B HKNM 1 : : : 5
G 6: :9B HKNM 3 :9A KR :8A SAF : : : 6
.......................................................................
KomprGrid, lærerplan
.......................................................................
31 : 32 : 33 : 34 : 35 : 36 :
VERK :TEGN :HOBR :GYM1 :GYM2 :GYM3 :
: : : : : :
.......................................................................
M 1:8B KUH :8B KUH : : :10A KR :10A KR : 1
A 2:8B KUH :8B KUH : : : : : 2
N 3:10A SKEV :10A SKEV : :8A KR : :10A SKEV : 3
D 4:10A SKEV :10A SKEV : :8A KR : :10A SKEV : 4
A 5:10A TV 1:10A TV 1: :8B KR :9A KR :9A KR : 5
G 6:10A TV 1:10A TV 1: :8B KR :9A KR :9A KR : 6
.......................................................................
VERK :TEGN :HOBR :GYM1 :GYM2 :GYM3 :
.......................................................................
T 1:10A KOH :10A KOH : :B* :B* :B* : 1
I 2:10A KOH :10A KOH : :B* :B* :B* : 2
R 3:9B KUH :9B KUH : :B* :B* :B* : 3
KomprGrid, romplan
fig 5.3.12

200
PLAN FOR KLASSER 913 SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
...........................................................................
8A 8B 8C : 9A 9B 9C : 10A 10B 10C : XXX :
LEN AUS WEI : WAA ISA HEL : SOL H V BIR : :
...........................................................................
M 1: ENNA 2 KUH+ BIO : SAF NAEN 3 HKNM 6 KR * 10A* NO : :
A 2: ENNA 1 KUH+ MUS : BIO EN HKNM 4 NO 1 NO MA : :
N 3: KR + MUS EN : NAEN 3 SAF+ HKNM 4#SKEV* 10A* 10A* : :
D 4: KR + NO 1 SAF : MUS HKNM 1 NAEN 2#SKEV* 10A* 10A* : :
A 5: NO 1 KR + NOMA 3 KR + HKNM 1 BIO :#TV 1 10A* 10A* : :
G 6: SAF+ KR + NOMA 4 KR + HKNM 3 MUS :#TV 1 10A* 10A* : :
...........................................................................
Gamle konvensjoner for klasseplan I filen Lisch.nnn
PLAN FOR L’RERE 913 SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
..........................................................................
1 2 3 4 5 : 6 7 8 9 10 :
: VR
R D AUS BIR BRE : BRU BRY LEN GAR HEL :
KL S 8B 10C
8A 9C
..........................................................................
M 1: 10C : 9C+ 8A+ :
A 2: 9B 8C : 10A+ 8A+ 9C+ :
N 3: 9B+ 8B : 8C 9C+ :
D 4: 9A : 9C+ 9B* 9C+ 8C :
A 5: #10A* 8A+ : 9C 9B* 8A+ 8C+ :
G 6: #10A* 9C : 9B* 8A+ 8C+ :
..........................................................................
Gamle konvensjoner for lærerplan I filen Lisch.nnn
PLAN FOR ROM 913 SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
....................................................................
ROM :FYSR :MUSR :FORM :VERK :TEGN :HOBR :GYM1 :GYM2 :GYM3 :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
M 1: 8A : : : 8B : 8B : : : 10A : 10A :M 1
A 2: 8A : 8C : : 8B : 8B : : : : :A 2
N 3: : 8B : : 10A : 10A : : 8A : : 10A :N 3
D 4: 9C : 9A : : 10A : 10A : : 8A : : 10A :D 4
A 5: 8C : : : 10A : 10A : : 8B : 9A : 9A :A 5
G 6: : 9C : : 10A : 10A : : 8B : 9A : 9A :G 6
... .................................................................
Gamle konvensjoner
for romplan i filen Lisal.nn
Fig. 5.3.13
NOTASJON I KOMPRIMERTE KLASSE/LÆRER PLANER(eldre konvensjoner)
• I klasseplanen skrives aktivitetens navn bare ut under stamklassen.
• Klasser som er koplet til en stamklasse får skrevet ut navnet på stamklassen i stedet for
navnet på aktiviteten.
• I lærerplaner skrives bare navnet på stamklassen for de aktiviteter de underviser i ulike
posisjoner.
Fig.5.3.13 inneholder visse koder, og vi bruker disse konvensjoner:
# :Foran aktivitetsnavn i klasseplaner eller foran klassenavn i lærerplaner. Dette betyr at
aktiviteten er forhåndsplassert.
+ :Skrives bak et aktivitetsnavn (eller klassesymbol). Det betyr at summen av klasser og
lærere er 3 eller 4 for aktiviteten ("liten parallell"=SPA).
* :Skrives bak et aktivitetsnavn (eller klassesymbol). Det betyr at summen av klasser og
lærere er minst 5 for aktiviteten ("stor parallell"=GPA)
B* :Betyr at klassen (læreren) er direkte blokkert i denne posisjon via posisjonsdirektiv
for klassen (læreren).
** :Betyr at klassen (læreren) er indirekte blokkert i denne posisjon. Andre direktiv
(forhåndsplassering, blokkering) har ført til at denne posisjon er tapt for klassen
(læreren). Et meget vanlig tilfelle er f.eks generell blokkering av tidsrammen.
LUNCH : For skoler som timeplanlegger LUNCH skrives dette ut.
KON1 (f.eks): Aktiviteter for konferanseklasse (XXX) skrives ikke i klasseplan og
aktivitetsnavnet skrives for alle lærere som har en slik aktivitet. (Husk de spesielle
konvensjoner som er valgt for halvdagsfri for lærere.)

201
5.3.6 OVERSIKT OVER UPLASSERTE AKTIVITETER (UTSPARK)
Denne skrives ut i filen Lih.nnn umiddelbart etter leggingsjournalen (se avsnitt 5.3.7). Denne
lagres også i UtsGrid og kan kalles frem på skjermen i forbindelse med KomprGrid. De ulike
skjemabiter i utsparklisten vises i et eget register, ButsGrid og kan arbeides med i
sammenheng med klartekster, SkemaGrid. Utsparklisten kan se ut slik:
AKTIVITETER SOM IKKE PLASSERES :
AKTIVITET :POS : S K J E M A B I T - - - - - - - - :
: :FAGNAVN:KLA:LÆR:ROM : FULLT NAVN :
1a s1spA1: 1 :spB :1a :BH :435 :1axq spB :
: :frB :1x :BD :af4 :1a- frB :
: :frB :1q :SL :af4 :1xq frB :
: :tyF :4d :AK :af4 :1x- tyF :
3a hi : 2 :hi :3a :CC :af3 :3a hi :
: : :4a : : : :
3a hi : 1 :hi :3a :CC :af3 :3a hi :
: : :4a : : : :
3a ol : 2 :ol :3a :BB :af3 :3a ol :
: : :4b : : : :
3x daA : 1 :da :3x :NM :af3 :3x da :
3x hi : 1 :hi :3x :BB :af3 :3x hi :
2p hi : 2 :hih :2p :GL :af3 :2p hih :
2x idY : 2 :id :2x :LS :IC :2x id :
2a en : 1 :en :2a :KG :af4 :2a en :
2x ge : 1 :ge :2x :NJ :geo :2x ge :
1x en : 1 :en :1x :FM :333 :1x en :
3b e› : 1 :e› :3b :MW :af2 :3b E› :
Listen viser utvalgte deler av aktivitetsregister som er avledet fagregister + blokkregister.
Betydningen av feltene er;
AKTIVITET: Stamklasse + navn på aktivitet som får utspark. Stamklasse er for alle
praktiske formål den første klasse i aktiviteten
POS.: Periodelengde for aktiviteten, 1, 2, 3 etc. for enkel- dobbel- trippel- time etc.
FAGNAVN:
Fagnavn
for lærer/rom på tilhørende linje.
KLA:
Referanseklasse for dette fagnavn dvs. under hvilken klasse i KomprGrid og
SkemaGrid denne skjemabit skrives ut
LÆR: Signatur for den lærer som underviser i tilhørende fagnavn.
ROM: Det rom(romtype) som brukes av tilhørende lærer.
FULLT NAVN: Fullstendig beskrivelse av tilhørende fagnavn.
Den komprimerte plan og utsparkliste kan sendes til skriver, og en må manuelt finne en
løsnin g på de problemer som har oppstått. Dette likner på det arbeid som gjøres ved
tradisjonell manuell legging, men forhåpentligvis gjelder arbeidet bare noen få aktiviteter.
Man kan sette opp visse prinsipper for dette arbeid. Temaet er svært viktig, men det er også
så omfattende at det faller utenfor rammen av denne håndbok. Slik Tplan nå er blitt mener jeg
at nesten alt justering kan gjøres direkte på skjermen dvs. gå utenom å sende komprimert plan
til skriver. Dette omtales i kapittel 6.
5.3.7 LEGGINGSJOURNAL, NORMALUTSKRIFTER
Mens leggingsprogrammet
kjører skrives utvalgte linjer av leggingsjournalen ut i statuslinjen
på skje rmen, dette fordi en skal se fremdriften av Tplan og for å gi en grov oversikt over om
legging srekkefølgen virker fornuftig. Hvis det oppstår et utspark, skrives dette i en egen
dialogboks på, slik at man kan se hvor bra Tplan arbeider og slik at man eventuelt kan avbryte

202
en mislykket kjøring. Leggingsjournalen samt utsparkene skrives ut på filen Lih.nnn. Denne
får man tilgang til via faneblad: Uskrifter.
Vi skal vise hvordan leggingsjournalen kan brukes til å foreta en vurdering av om styringen
og leggingen er fornuftig. Følgende figur viser starten på en normalutskrift:
PLA AKTIVITET ID. PLASSERING PER NB FD ANT DC SQ SD ITAP GTAP FEIL SEK PRI
NR. DAG POS MUL K RES ORI
1 9B HKNM 1 35 MAN 4 DP 12 X X 55 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE PLA. : 3
2 9A KRØ 125 MAN 5 DP FD 1 0 0 0 0 104
3 9A MUS 119 MAN 4 SP FD 1 0 0 0 0 200
4 9B HKNM 3 36 MAN 6 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
5 9A HKNM 1 31 FRE 5 DP 10 X X 37 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
6 9A HKNM 3 32 FRE 4 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE
PLA
7 9 B HKNM 4 37 ONS 5 DP 6 X X 98 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE
PLA. : 1
8 9B HKNM 6 38 ONS 4 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE
PLA
9 9A HKNM 4 33 ONS 2 DP FD 2 X 48 0 0 0 20
ANTALL TVUNGNE
PLA. : 1
10 9A HKNM 6 34 ONS 1 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE
PLA
11 9A KUH 122 ONS 5 DP FD 2 19 0 0 0 104
ANTALL TVUNGNE
PLA. : 1
12 9A BIO 110 ONS 4 SP FD 1 0 0 0 0 200
FERDIG TVUNGNE
PLA
13 8A TV 1 22 FRE 6 SP D 4 5 0 0 0 102
14 8A TV 1 22 TIR 5 SP D 5 3 0 0 0 102
15 9C HKNM 1 39 TIR 5 DP 6 X 44 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE
PLA. : 1
16 9C HKNM 3 40 TIR 4 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE
PLA
17 9C HKNM 4 41 MAN 2 DP FD 2 X 21 0 0 0 20
ANTALL TVUNGNE
PLA. : 1
18 9C HKNM 6 42 MAN 1 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE
PLA
19 9A NOMA 1 23 TOR 2 SP 6 X X 138 0 0 0 103
ANTALL TVUNGNE
PLA. : 1
20 9A NOMA 2 24 TOR 1 SP FD 1 X 0 0 0 0 103
FERDIG TVUNGNE
PLA
21 9A NOMA 3 25 TIR 6 SP FD 5 X 0 0 0 0 104
-------
-------
103 10A ENNA 2 69 TOR 5 SP FD 4 X 61 0 0 0 103
ANTALL TVUNGNE PLA. : 13
104 10A KRØ 147 MAN 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
105 10B SAF 138 TIR 5 SP FD 1 0 0 0 0 200
106 10B SAF 138 ONS 5 SP FD 1 0 0 0 0 200
107 10A NAT 133 ONS 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
108 10B MA 130 FRE 3 SP FD 1 0 0 0 0 200
109 9B KUH 123 TIR 3 DP FD 1 0 0 0 0 104
110 9B SAF 114 TIR 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
111 8C KRØ1 105 FRE 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
112 8C KRØ 104 ONS 5 DP FD 1 0 0 0 0 104
113 10A SAF 1 75 ONS 2 SP FD 1 0 0 0 0 104
114 10A NO 1 59 MAN 2 SP FD 1 X 0 0 0 0 104
115 9B NAEN 3 48 MAN 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
116 8A NO 1 5 TIR 6 SP FD 1 X 0 0 0 0 104
FERDIG TVUNGNE PLA
Forklaring:
PLA.NR.
En fortløpende summering av antall aktiviteter som er plassert. I statuslinjen viser
denne fremdriften av Tplan
AKTIVITET
Stamklassen for aktiviteten skrives ut, fulgt av aktivitetens navn
ID.

203
Alle aktiviteter har et internt nummer. Til vanlig har man ikke bruk for dette, men det
kan være bra å vite ved feilsøking.
PLASSERING
DAG POS
Først skrives ut et forkortet symbol for den dag hvor aktiviteten plasseres (MAN, TIR
osv). Deretter skrives ut den første posisjon som aktiviteten bruker denne dag.
PER.
Periodelengde for den aktivitet som plasseres:
SP , DP , TP , QP eller KP (eller antall minutter for større perioder).
NB
Hvis Tplan ser at den plassering som må gjøres, fører til konflikt (dvs. utspark) skrives
NB i dette feltet. Dette ledsages av supplerende informasjon i andre felt.
FD
Hvis den aktivitet som plasseres allerede er tvunget til en dag skrives D i dette feltet.
Hvis den plassering som gjøres inngår i en tvungen plassering skrives F i dette feltet.
Hvis begge deler er oppfylt skrives FD i feltet.
ANT
MUL
Antall plasseringsmuligheter som undersøkes. Dette tilsvarer parameter DFMIN som
er omtalt tidligere.
DC SQ SD
K
Dette felt innholder et antall koder for å beskrive de timeplanrelasjoner som gjelder for
den aktivitet som plasseres. Konvensjonene er:
X under DC : Aktiviteten har dagkonflikt med andre aktiviteter
X under SQ : Aktiviteten inngår i et sekvenskrav
X under SD : Aktiviteten inngår i et dagsammenfallkrav
K : Aktiviteten er kantplassert
Y : Aktiviteten blokkeres på nabodager.
Denne komprimerte notasjon er nyttig for å skaffe en oversikt om hva som skjer.
ITAP
Et kvantitativt mål for hvor mange nye konflikter den aktuelle plassering fører til. Vi
har omtalt denne parameter i avsnitt 5.3.3. Lave verdier (0-10) betyr at TPLAN arbeider
relativt fritt og finner få nye problemer. Større verdier viser at systemet arbeider tungt
og oppdager mange nye konflikter.
Spesielt betyr verdien 0 at systemet ikke finner nye konflikter
eller at disse konflikter
allerede er vurdert av tidligere plasseringer.
GTAP
Et mål for i hvilken grad ulike TK-er har blitt umulige dvs.
strider mot den sentrale
timeplanbetingelse, se avsnitt 5.2.4. Denne parameter er også omtalt i avsnitt 5.3.3. Når
denne verdi er større enn 0 følger som regel et antall utspark pr. omgående. Unntaksvis
skjer utsparkene noe senere.
FEIL
Dette er en alternativ måte å kvantifisere en feilsituasjon, analog med GTAP. Vi setter:
FEIL1 = Antall enkle klassefag som Tplan vet blir utsparket.
FEIL2 = Antall små paralleller som Tplan vet blir utsparket.
FEIL3= Antall store paralleller som Tplan vet blir utsparket.
Noe vilkårlig setter vi:
FEIL = FEIL1 + 5* FEIL2 + 10 * FEIL3 + SEKRES (se neste parameter)

204
Anta nå at det blir en feilsituasjon uansett hvilken plassering
vi velger. Vi vil da velge
enten den som har lavest GTAP eller FEIL og spørsmålet er hva som er best? Jeg våger
ikke være helt definitiv, men jeg heller meget sterkt til at GTAP er det langt beste mål
for hvor ”umulig” en feilsituasjon har blitt.
SEKRES
Det fins et antall ting som kan gå galt med timeplanen, og som vi ikke direkte kan måle
i form av GTAP eller utspark (dvs. FEIL). Eksempler på dette er uakseptable hull i
klasse/lærer- planer, ubalanse i planer, tap av fridager, problemer med sekvenser,
dagsammenfall etc. Vi summerer ganske enkelt opp de tilfeller vi finner og legger dette
til parameter FEIL. Denne parameter er helt klart rent heuristisk. Mange ganger spiller
det liten rolle hvilken parameter som skal styre våre valg i feilsituasjoner.
PRIORI.
Den prioritet vi har gitt denne aktivitet i våre styredirektiver. Den verdi som skrives ut
skal tolkes på en bestemt
måte. Anta at vi opererer med 3 prioriteter 10, 20 og 30.
Internt blir dette omformet slik:
101 = prioritet 10 = første styredirektiv
102 = prioritet 20 = andre styredirekiv
103 = prioritet 30= tredje styredirektiv
osv. osv.
Grunnen til at vi har gjort det på den litt spesielle måten, er at dette gir Tplan mulighet
for å skyte inn styredirektiver med en lavere verdi enn 100 dvs. at Tplan overstyrer de
direktiv man selv har valgt fordi Tplan har oppdaget spesielle ting. Eksempler på dette
er:
PRIORI = 20 betyr at en klasse må møte en bestemt lærer i en bestemt posisjon,
alternativt en lærer må møte en bestemt klasse i en bestemt posisjon.
PRIORI = 50 betyr at en dagkonflikt har blitt umulig, og man vil eliminere en aktivitet i
denne dagkonflikten.
PRIORI= 80 betyr at et bestemt antall aktiviteter må plasseres i bestemte posisjoner for
at klasse (eller lærer) - planer skal være sammenhengende.
osv.
Nå vil man vanligvis ikke lese leggingsjournalen nitidig hver gang man gjør en kjøring, men
det kan være greitt å vite hvordan dette gjøres hvis det blir behov for det. Jeg skal forklare
journalen foran. Innledningsvis beskriver jeg denne skolen slik: Skolen har integrert parvise
klasser i skriftlige fag. Skolen har omtrent 100 % rombelastning
i gymnastikk og
kunst/håndverk. Heimkunnskap er litt spesielt
organisert ved at en trippeltime Hk ligger mot
en dobbeltime norsk og enkeltime matematikk. Dette gir både to sekvenskrav for hver klasse
samt ganske omfattende dagkonflikter pga. norsk/matematikk. De 4 første plasseringer
ser ut
slik:
PLA AKTIVITET ID. PLASSERING PER NB FD ANT DC SQ SD ITAP GTAP
FEIL SEK PRI
NR. DAG POS MUL K
RES ORI
1 9B HKNM 1 35 MAN 4 DP 12 X X 55 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE PLA. : 3
2 9A KRØ 125 MAN 5 DP FD 1 0 0 0 0 104
3 9A MUS 119 MAN 4 SP FD 1 0 0 0 0 200
4 9B HKNM 3 36 MAN 6 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
Skolen har ingen initiale kjedereaksjoner og heller ingen aktiviteter
på laveste nivå (101).
Derfor har den første plassering priori = 102. Vi starter ganske
naturlig med Hk- sekvensene.
Disse er ganske kritiske, det ser vi av X i både DC og SQ. Den
første aktivitet har 12 mulige
plasseringer. Den laveste ITAP har vi for MAN 4 og i samme skritt legger vi også ut de tre
neste plasseringene. Plassering 4 er ganske enkelt den andre aktivitet i sekvensen. Plassering 2

205
og 3 er to ganske bestemte fag i 9A som legges mot trippeltimen Hk i 9B. Hvis man studerer
detaljene i time/fag- fordelingen vil man finne at klassestyrer i 9A har Hk i 9B. Derfor er det
bare 9A KRØ og 9A MUS som kan ligge mot 9B Hk. Vi ser at plassering 2- 4 har bare en
mulighet, og de får heller ikke noe ITAP fordi dette ble evaluert allerede i plassering 1. Vi ser
at disse plasseringene er merket med FD dvs. tvunget direkte på plass. Av PRIORI ser vi at vi
tvinger på plass aktiviteter som ikke er med i våre styredirektiv
Dette er et søtt lite eksempel
på klarering(se avsnitt 1.4.3)
De 8 neste plasseringer er:
5 9A HKNM 1 31 FRE 5 DP 10 X X 37 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
6 9A HKNM 3 32 FRE 4 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
7 9B HKNM 4 37 ONS 5 DP 6 X X 98 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
8 9B HKNM 6 38 ONS 4 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
9 9A HKNM 4 33 ONS 2 DP FD 2 X 48 0 0 0 20
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
10 9A HKNM 6 34 ONS 1 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
11 9A KUH 122 ONS 5 DP FD 2 19 0 0 0 104
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
12 9A BIO 110 ONS 4 SP FD 1 0 0 0 0 200
Plassering 5 og 6 er enkle å forstå. Vi legger nå ut en sekvens for 9A. FRE 5 har den laveste
ITAP. Denne velges og trekker selvfølgelig med seg enkeltimen
i FRE 4.
Plassering 7 – 12 er en ganske infernalsk plassering og må ses i sammenheng. Vi plasserer
den resterende sekvens i 9B og nå skjer ganske meget. Først følger den resterende
aktivitet i
sekvensen (plassering 8) . Deretter tvinges den resterende sekvens i 9A til de 3 første
posisjoner onsdag(plassering 9 og 10). Dette er helt nødvendig
pga. dagkonfliktene i
norsk/matematikk som nå må plasseres på tirsdag og torsdag. Deretter får 9A to ganske
bestemte aktiviteter de tre siste timer onsdag. Forklaringen er eksakt den samme som for
MAN 4 – 6 : Klassestyrer i 9A har Hk. i 9B! Bemerk i felt priori at vi får plassert delvis andre
ting enn det vi har angitt i vår styring. Nå begynner klareringen å bli ganske avansert!
De 9 neste plasseringer er:
13 8A TV 1 22 FRE 6 SP D 4 5 0 0 0 102
14 8A TV 1 22 TIR 5 SP D 5 3 0 0 0 102
15 9C HKNM 1 39 TIR 5 DP 6 X 44 0 0 0 102
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
16 9C HKNM 3 40 TIR 4 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
17 9C HKNM 4 41 MAN 2 DP FD 2 X 21 0 0 0 20
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
18 9C HKNM 6 42 MAN 1 SP FD 1 X 0 0 0 0 102
FERDIG TVUNGNE PLA
19 9A NOMA 1 23 TOR 2 SP 6 X X 138 0 0 0 103
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
20 9A NOMA 2 24 TOR 1 SP FD 1 X 0 0 0 0 103
FERDIG TVUNGNE PLA
21 9A NOMA 3 25 TIR 6 SP FD 5 X 0 0 0 0 104
Det
er to tilvalgsblokker som ikke er forhåndsplassert. Slik disse er, samt vår legging av
sekvenser, må
disse til tirsdag og fredag. Bemerk notasjon D. Det er en viss frihet ved disse to
plasseringer (13 og 14). Deretter følger resten av Hk-sekvensene for 9C. (plassering 15 – 18).
Dette faller på plass i ganske bestemte posisjoner. Ved plassering 19 starter effekten av vårt
neste styredirektiv (priori = 103)
103 10A ENNA 2 69 TOR 5 SP FD 4 X 61 0 0 0 103
ANTALL TVUNGNE PLA. : 13
104 10A KRØ 147 MAN 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
105 10B SAF 138 TIR 5 SP FD 1 0 0 0 0 200
106 10B SAF 138 ONS 5 SP FD 1 0 0 0 0 200
107 10A NAT 133 ONS 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
108 10B MA 130 FRE 3 SP FD 1 0 0 0 0 200
109 9B KUH 123 TIR 3 DP FD 1 0 0 0 0 104

206
110 9B SAF 114 TIR 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
111 8C KRØ1 105 FRE 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
112 8C KRØ 104 ONS 5 DP FD 1 0 0 0 0 104
113 10A SAF 1 75 ONS 2 SP FD 1 0 0 0 0 104
114 10A NO 1 59 MAN 2 SP FD 1 X 0 0 0 0 104
115 9B NAEN 3 48 MAN 1 SP FD 1 0 0 0 0 104
116 8A NO 1 5 TIR 6 SP FD 1 X 0 0 0 0 104
FERDIG TVUNGNE PLA
Utsnittet ovenfor viser et eksempel på hvor mye som kan skje samtidig. Ved plassering 103
har man en viss frihet, men følgen av denne plassering er at de neste 13 plasseringer følger pr.
omgående i samme skritt. De ulike plasseringer skjer ikke en etter en, men de foregår
”klumpvis”, og det overstående er et godt eksempel.
FERDIG TVUNGNE PLA
42 2y ma2dp1 30 tir 4 DP FD 3 X 3 0 0 0 103
43 2b s2dpA1 26 man 5 DP 2 X 237 0 0 0 103
ANTALL TVUNGNE PLA. : 2
44 1a s1dpA1 28 ons 1 DP FD 1 X 0 0 0 0 103
45 1a s1spA1 29 man 7 SP FD 1 X 0 0 0 0 103
FERDIG TVUNGNE PLA
46 1a s1spA1 29 MAN 7 SP FD 2 X 10 0 0 0 103
47 2b s2dpA1 26 fre 3 DP 2 X 16 0 0 0 103
ANTALL TVUNGNE PLA. : 2
48 2p F1dpA1 19 ons 1 DP FD 1 0 0 0 0 105
49 2p re 60 ons 3 SP FD 1 X 0 0 0 0 200
FERDIG TVUNGNE PLA
50 2p F1dpA1 19 tir 3 DP FD 2 3 0 0 0 105
PLA AKTIVITET ID. PLASSERING PER NB FD ANT DC SQ SD ITAP GTAP FEIL SEK PRI
NR. DAG POS MUL K RES ORI
51 2b s2dpA1 26 FRE 3 DP NB 3 X 116 2 13 3 103
**** U T S P A R K **** 1a s1spA1 29 U T S P A R K ****
52 1a s1dpA1 28 ONS 1 DP FD 2 118 0 0 0 20
ANTALL TVUNGNE PLA. : 1
Figuren ovenfor er et utsnitt av Lih.nnn hvor Tplan arbeider ganske tungt. Vi ser at det er
ganske få plasseringsmuligeter, det er ganske mange tvungne plasseringer (se felt FD) og Itap
er ganske høy. Det går også galt etter plassering 51 hvor det oppstår et utspark, og vi ser også
at Gtap = 2 ved plassering 51 dvs. Tplan er fullt oppmerksom på at noe går galt men kan ikke
gjøre noe i foreliggende situasjon.
5.3.8 BRUK AV LEGGINGSJOURNAL
Det er ikke meningen at man skal studere alle detaljer i denne, men en bør vurdere
hovedlinjene i leggingen. Det første spørsmål en stiller seg, er om leggingsrekkefølgen er stort
sett slik en forventet. Hvis dette ikke er tilfellet, bør en undersøke følgende:
1. Er styredirektivene korrekte?
Leggingsjournalen viser hvilke aktiviteter som inngår i nåværende styredirektiv.i felt PRIORI.
Hvis en får en for tidlig plassering av visse aktiviteter, sjekk først parameter: FD for å se om
dette forklarer plasseringen. Hvis dette ikke er tilfellet, må en ha fått med seg uønskete
aktiviteter i styringen. Kontroller styredirektivene! Hvis visse aktiviteter er lagt ut alt for sent,
kontroller om en virkelig har fått med seg disse i styredirektivet, eventuelt om et styredirektiv
er blitt alt for omfattende.
2.Er de opprinnelige direktiv korrekte?
Hvis en får mengder av utspark hvor en ikke ventet store problemer, bør en studere grundig de
opprinnelige forutsetninger. En ser på de direktiver som skrives ut i logisk analyse. Kontroller
spesielt den generelle tidsramme og forbudte startposisjoner. Kontroller ulike blokkeringer,
dagkonflikter, sekvenser og dagsammenfall.

207
Hvis en selv klarer å plassere lett aktiviteter i en komprimert delplan og TPLAN har
problemer med dette, må et eller annet være galt med forutsetningene !
3. Er vurderingen av timeplanen feil?
Anta man er helt sikker på at styredirektivene er korrekte (fordi TPLAN arbeider med de
aktiviteter en forventet). Anta videre at en er sikker på at de opprinnelige direktiv er korrekte
(fordi TPLAN ikke gir utspark av aktiviteter som en selv kan plassere lett).
Timeplanen gir imidlertid uventede resultater eller utilfredsstillende resultater ved at en får
utspark som en ikke ventet.
Spørsmålet er nå om vår egen styring er den beste. Svaret på dette er todelt:
a. Vi bør ubetinget stole på at TPLAN behandler de kombinatoriske konsekvenser i en gitt
situasjon langt bedre enn oss selv.
b. Hvis TPLAN arbeider ut fra feil strategi (dvs styredirektiv), kan det enkelte ganger
komme feil avsted. Leggingsjournalen forteller en del om vår strategi er riktig. I
prinsipp er det 2 slags feil vi kan gjøre:
Vi kan definere for omfattende styredirektiv.
Vi kan definere for snevre styredirektiv.
Den første feilen vises i leggingsjournalen ved at mange aktiviteter som plasseres til slutt i et
styredirektiv, har en stor DFMIN. I de følgende styredirektiv oppstår plutselig mange kjeder
med tvungne plasseringer som deretter gir en rekke utspark. Vi har nå sannsynligvis tatt med
for mange (eller feil) aktiviteter i det direktiv hvor vi hadde stor DFMIN på slutten.
Den andre feilen vises ved at en finner en mengde FD- symboler i tidlige styredirektiv samt at
feltet PRIORI inneholder mange verdier lavere enn 100. Dette betyr som nevnt tvungen
plassering av aktiviteter som ikke er med i styring. Visse slike plasseringer er normalt, men i
de tilfeller hvor dette gjelder mange aktiviteter, ville en sannsynligvis fått et bedre resultat
hvis disse aktiviteter hadde inngått i aktuelt styredirektiv. Hvis resultatet av de nevnte tvungne
plasseringer
fører til mange utspark, bør en temmelig sikkert modifisere styredirektivene.
Alle som får problemer med timeplanen bør først vurdere leggingsjournalen som skissert. En
kan
ofte redusere det forestående justeringsarbeid betydelig ved alternative styringer. (Husk
først å lagre en plan du er rimelig tilfreds med.)
5.3.9 ULIKE AVSLUTTENDE OVERSIKTER
Den siste del av leggingsjournalen, Lih.nnn, inneholder ulike oversikter avhengig
av hvilke
mekani smer man bruker. Disse gir et visst inntrykk av kvaliteten av den plan som er lagt, og
disse oversikter er stort sett selvforklarende. I dag kan vi få ut disse oversikter:
ULIKE AVSLUTTENDE OVEROVERSIKTER:
FAG MED NABOSPERRING
1a bi 1
0 X 0 X 0 0 X 0 0 X
1a da 1
X 0 X 0 0 0 X 0 0 0
1a en 1
0 X 0 X 0 X 0 0 0 X
1a hi 1
0 0 X 0 X 0 0 0 X 0
1a la 1
0 X 0 0 X 0 X 0 0 0
1a mu 1

208
X 0 0 0 0 X 0 0 X 0
1a na 1
X 0 X 0 X 0 X X 0 0 2 ******
1b bi 1
0 X 0 0 X 0 0 X 0 X
ANTALL FAG,UØNSKET NABO : 23
MÅL FOR UØNSKET NABOER : 48
Skolen har en 10- dagers plan og krever sperring av nabodager for mer enn 250 fag og bare 23
fag har fått uønsket nabo. I figuren betyr:
X = Plassert på denne dag.
0 = Ikke plassert på denne dag
Vi ser at 1a na er plassert på tirsdag og onsdag i uke 2
V- AKTIVITETER
1c da V 61
X 0 X 0 0 X 0 0 0 0
1c en V 62
0 X 0 0 X 0 X 0 X 0
1c hi V 63
X 0 0 X 0 X 0 0 0 0
1c la V 64
X 0 0 0 X 0 0 X 0 0
1c mu V 65
0 0 X 0 0 0 0 X 0 X
1c na V 66
0 0 0 X 0 X X 0 X 0 2 ******
1d bi V 68
0 0 0 X 0 0 0 X 0 0
1d bi2 V 69
X 0 0 0 0 X 0 0 0 0
ANTALL V- AKTIVITETER : 239
ANTALL UJEVNT FORDELT : 1
Skolen forlanger at fagene fordeles jevnt på de to skoleuker( V-aktiviteter). Vi ser at 1c na har
fått 1 periode i uke 1 og 3 perioder i uke 2
BALANSE OG HULLTIMER I KLASSEPLANER
1a
BALANSE 4 4 3 4 4 3 4 3 2 4 *** MIN
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
1b
BALANSE 3 3 3 4 4 3 4 3 4 4
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
1c
BALANSE 4 4 3 4 3 4 4 3 4 2 *** MIN
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
1d
BALANSE 3 3 3 3 4 4 4 3 4 4
HULLTIMER 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 *** HULLTIM
1u
BALANSE 4 3 3 4 3 4
4 3 4 3
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
1v
BALANSE 3 4 3 4 4 4 4 3 3 3
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
ANTALL HULL I KLASSEPLANER: 1
Skolen har kontinuitetskrav for klasser og krever minst 3 pos. pr. dag og maksimalt 4 pos. pr.
dag. Fra tabellen ovenfor ser vi at 1a og 1c har bare fått 2 timer en dag, mens 1d har fått 1
hulltime.
BALANSE,HULLTIMER OG FRIDAGER I LÆRERPLANER
AB Arne Bonnesen
BALANSE 1 2 0 0 2 0 3 0 1 1 ØNSKET FRI: 1 REALISERT: 4

HULLTIMER 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0
209
AL Anne Sofie Overgaard Lif
BALANSE 1 3 0 3 1 0 2 2 1 3 ØNSKET FRI: 1 REALISERT: 2
HULLTIMER 0 1 0 0 0 0 2 1 0 0 *** HULLTIM
AM Arne Michelsen
BALANSE 3 0 3 0 2 3 0 3 0 0 ØNSKET FRI: 1 REALISERT: 5
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
AN Birgit Andresen
BALANSE 1 4 0 4 1 1 4 1 2 1 ØNSKET FRI: 1 REALISERT: 1
HULLTIMER 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 *** HULLTIM
AP Annette Post
BALANSE 1 1 2 1 2 3 0 1 1 2 ØNSKET FRI: 1 REALISERT: 1
HULLTIMER 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0
ANTALL HULL I L’RERPLANER: 190
GJENNOMSNITT: 2.04
ANTALL LÆRERE SOM MANGLER FRIDAG: 3
For lærerne skriver vi ut hvor mange perioder de har fått på de ulike dager, samt hvor mange
hulltimer de har fått på de ulike dager. Til høyre skriver vi ut hvor mange fridager lærerne
ønsker seg og hvor mange av disse som er realisert. Vi merker av visse lærere som muligens
har fått for mange hulltimer.
5.4 ROMFORDELING
Vår viktigste måte å påvirke romfordelingen er ved korrekte alternativkjeder i romregisteret
og realistiske romkrav i fagregisteret. Romfordeling kan være en meget kompleks operasjon,
men sett fra brukerens synspunkt, er det stort sett nok å merke av for ulike parametere for
romfordelingen. Når vi har kjørt analyse + leggingsprogram,
blir det automatisk gjort en
romfordeling som enten legges på nytt ut fra nåværende situasjon eller som bygger videre på
den romplan vi har laget i et tidligere interaktivt skritt i leggingen. Når det manuelle arbeid er
ferdig og en lagrer komprimert plan, får man automatisk laget en ny romplan.
I standardtilfellet legges romplanen med disse forutsetninger :
a. Klassene skal mest mulig være i samme rom.
b. Romplanen legges på nytt hver gang programmet kjøres
c. Romfordelingen gjøres under strenge betingelser hvilket øker sjansene for at visse fag
kan mangle rom.
Til slutt i dette avsnittet vises hvordan romfordeling kan gjøres under andre betingelser.
Når hovedprogrammet for TPLAN avsluttes, er følgende betingelse oppfylt:
(1) For hver posisjon er det nok rom for alle romtyper og tilhørende
alternativkjeder.
Dette er en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å lage en fullstendig romplan,
hvilket denne figur lett viser:
Situasjon 1 : En dobbeltime kan ikke få rom
Rom 1 Rom 2 Ikke plassert
Pos 1 A C ??
Pos 2 B C ??
Aktivitet A krever absolutt rom 1 mens aktivitet B krever absolutt rom 2. Aktivitet C som er
en dobbeltime, kan legges til rom 1 eller rom 2. Aktivitet C kan ikke få rom uten å skifte rom
fra time til time, alternativt må aktivitet A eller B gi opp sitt primære romkrav. Det fins et

210
stort antall varianter av dette problemet, og vi konstanterer at betingelse (1) lett kan føre til at
det blir nødvendig med manuell justering av rom i en sluttfase.
Neste problem blir hvor mange rombytter som er nødvendige for den enkelte lærer (klasse).
Denne figur viser at rombytter selvsagt er nødvendige:
Situasjon 2 : En lærer (aktivitet) må bytte rom
Rom 1 Rom 2
Pos 1 A C
Pos 2 A B
Pos 3 C B
Rom 1 og Rom 2 er likeverdige og bokstavene A, B og C symboliserer lærere (aktiviteter).
Uansett hvordan vi ordner oss, må en av lærerne bytte rom, og problemet er meget vanlig for
praktiske timeplanproblemer.
Hvis vi videre tar hensyn til at resultatet av manuelle justeringer av klasse/lærer-plan, ofte
fører til en umulig romplan (dvs. at betingelse (1) brytes), skulle det være selvsagt at den
avsluttende fase av timeplanarbeidet må være manuell justering av rom, og at en ikke kan
vente fullstendig automatikk.
Hovedprinsippet for plassering av fag til et rom er ett av følgende:
a. Læreren skal ha færrest mulig rombytter.
b. Klassen skal ha færrest mulig rombytter.
c. Faget skal mest mulig til samme rom.
Hvis romregisteret har omfattende alternativkjeder, blir romfordelingen meget kompleks.
5.4.1 KORT
OM PRINSIPPENE FOR ROMFORDELINGEN.
Dette a vsnitt er ikke obligatorisk å kunne for å bruke Tplan. Det er skrevet for
å gi den
interesserte leser en forståelse av hvordan romfordelingen fungerer og for å gi brukeren en
mulighet for å revurdere sine egne romkjeder. Disse er ofte helt sentrale for å kunne redusere
rombyttene i sluttfasen, og de er også sentrale for den samlete kvalitet av timeplanen. Jeg er
fullt oppmerksom på at mine forklaringer er knappe, men tror jeg har fått med det viktigste.
Jeg har skrevet svært lite om hva som egentlig foregår når Tplan fordeler rom. Regningen for
dette har vært at det i visse kretser (særlig i Danmark) har det utviklet seg en teknikk med at
brukerne lager de mest fantasifulle og innfløkte romkjeder, uten at jeg tror at noen har full
oversikt over hva de egentlig forlanger. Jeg skal råde bot på dette ved å gi en innføring i
romfordelingen og velger ganske naturlig et eksempel fra Danmark.
Innledningsvis er det banalt enkelt å gi aktivitetene rene spesialrom uten alternativer. Det er
bare å dytte rommet på plass. Litt mer komplisert blir det når man har to likeverdige rom (si at
disse inngår i samme funksjon). Hvis vi i fagregisteret styrer det enkelte fag til ulike fysiske
rom, vil det etter hvert kunne oppstå det problem som vi kaller situasjon 1 foran dvs. at
multiple perioder kan mangle rom. Hvis vi derimot begrenser oss til å bare ha romkrav i
fagregisteret til den aktuelle funksjonen, kan vi lett unngå slike problemer ved at vi rent
algoritmisk finner den største koinsidensvektor som kan realiseres med bruk av bare ett rom
(med en koinsidensvektor mener vi et sett av romkrav som kan oppfylles i samme rom fordi
rommene kreves i ulike posisjoner.) Vi kan vise at problemet med å finne de største
koinsidensvektorer er identisk med (men selvsagt omformet) å finne de maksimale Tk- er slik
vi gjør i logisk analyse) På denne måte unngår vi alle problemer av det vi har kalt situasjon 1,
men selvsagt kan det oppstå problemer av typen situasjon 2 dvs. at en klasse må bytte rom fra

211
time til time. Hvis rombelastningen av de 2 rom er rimelig, kan vi selv styre hvilke rom vi vil
bruke, ellers blir det sentralt å finne de to maksimale koinsidensvektorer.
Vi går videre med dette resonementet hvor vi antar at mange rom (for eksempel
klasserommene) anses for å være ”likeverdige” ved at de inngår i samme funksjon. Hvis hver
klasse har sitt eget rom, er dette et banalt problem, og vi antar det er atskillig flere klasser enn
klasserom. I praksis vil man som regel si at et antall klasser har sine egne hjemmerom, mens
resten av klassene er vandreklasser, og hvor problemet er at disse klassene skal vandre minst
mulig. Den initiale
fase av denne romfordelingen er banal: Vi fyller opp klasserommene for
de klasser som har hjemmerom. Deretter søker vi etter maksimale koinsidensvektorer for hver
vandreklasse, og vi vil skrittvis bruke mindre og mindre ambisiøse krav om hva vi forlanger
lagt til samme rom. Vi vil undersøke disse ansatser:
• Vandreklassen skal ha alle sine timer i et bestemt klasserom.( Det strengeste)
• Klassen + samme lærer skal til samme rom
• Klassen + samme lærer + samme dag skal til samme rom
• Samme aktivitet (klasse +lærer) + samme dag skal til samme rom( Det mildeste)
Vi finner skrittvis maksimale koinsidensvektorer ved at vi etter hvert firer på kravene. Når vi
har funnet en koinsidensvektor som oppfyller våre krav, fyller vi opp dette rommet og
fortsetter. Hvis rombelastningen er meget stor, vil vi i en sluttfase stort sett lage
koinsidensvektorer ut fra det mildeste krav ovenfor.
I fremstillingen ovenfor har vi sett det hele fra klassens synspunkt. Vi kunne like gjerne sett
det hele fra den enkelte lærers synspunkt dvs. vi ønsker minst mulig vandring for
”vandrelærere”. Tilsvarende kunne vi sett det hele fra det enkelte fags synspunkt, slik at vi
forlanger at dette skal vandre minst mulig fra rom til rom.
Det er to hovedpunkter i denne foreløpige fremstilling:
1. Vi sier på en eller annen måte at et antall rom er ”likeverdige”
2. Vi gjør et antall stadig mindre ambisiøse ansatser om hva som skal ligge i samme rom,
og leter etter maksimale koinsidensvektorer ut fra dette.
I romregisteret setter vi opp våre alternativkjeder hvor vår hensikt er å definere hva som er
”likeverdige” rom og samtidig vil definere en rangering av hva som skrittvis er ”likeverdige”
rom. Vi ser enklest hva som skjer med følgende eksempel:

212
Eksemplet er tatt fra et dansk gymnas, men vi har bare tatt med et lite antall rom for å beholde
oversikten.
Jeg gir disse opplysninger:
• Jeg har konsekvent latt alle rom som kan betraktes som ”likeverdige ” inngå i samme
funksjon.
• Skolen har tre typer klasserom: STUE, 1SAL og 2SAL.
• Skolen har et antall fagrom. Vi har vist KEM (kjemi), FYS (fysikk),BIO(biologi),
GEO (geografi),DRA (drama), MUS( musikk),
IDR (idrett) og EDB.
• KEM og FYS overlapper delvis hverandre ved at et av fysikkrommene (107) kan
brukes som kjemirom, og et av kjemirommene( 108) kan brukes som fysikkrom.
• Et av geografirommene(114) kan brukes som biologirom.
• Geografi kan alternativt plasseres i et vanlig klasserom
• De andre spesialrommene er innbyrdes alternativer, men andre rom kan ikke brukes.
• Rom 001
og 002 skal brukes til helt bestemte ting, og derfor inngår de ikke i noen
funksjon,
og de har heller ikke alternativer.
• Lærer AB er dramalærer,
og han ønsker helt bestemt å bruke rom 121. Derfor har vi
ført inn grupperingen AB-RUM. Tilsvarende er CD musikklærer og han ønsker helt
bestemt å bruke rom 132. Derfor har vi ført inn grupperingen CD-RUM.
• Noen ganger er det ikke så viktig hvilken type klasserom vi bruker, og for dette formål
har vi ført inn grupperingen KLRUM = STUE + 1SAL + 2SAL
• Vi har ført inn grupperingen EKSTRA = 001 + 002. Disse kan eventuelt være et aller
siste alternativ hvis klasserom mangler. Allerede her vil vi gjøre oppmerksom på at
man kan få sterkt uønskede side effekter hvis disse rom føres direkte opp under
gruppering KLRUM
Jeg skal forklare hvordan denne romfordeling forgår:

213
1. Først fordeler vi ut rom som ikke har alternativ dvs. 001 og 002.
2. Deretter fordeler vi ut de direkte krav til fysiske rom i fagregisteret hvor rommet
inngår i en funksjon. Dette er også en nærmest mekanisk oppfylling av rom. Det vil
være et antall slike romkrav som ikke oppfylles. I disse tilfeller omformes romkravet
til å bare kreve den aktuelle funksjon.
3. Nå fordeler vi alle romkrav hvor man bare krever en funksjon. Dette blir en
optimaliseringsprosess hvor vi leter etter en maksimal koinsidensvektor, og hvor vi
skrittvis har mindre og mindre ambisiøse krav om hva som skal ligge i samme rom
slik som vi har beskrevet foran. Dette skjer videre som en prosess i flere skritt fordi
vi i de første skrittene legger ut multiple perioder og sekvenser, slik at vi mest mulig
unngår de problemer som vi har beskrevet som situasjon 1 foran.
4. Nå er det bare alternativer til ulike rom gjenstår samt de grupperinger vi bruker.
Tanken er fremdeles at vi vil finne et antall ”likeverdige” rom ut fra
alternativkjedende, og deretter foreta samme optimalisering som den vi har
beskrevet i pkt. 3. Spørsmålet er nå hvordan vi finner disse ”likeverdige” rom? Det
alternativ eller gruppering vi legger ut i neste skritt skal bestandig være det som
består av færrest rom. Vi forutsetter at vi har sortert og rangert dette. Hvilke rom
inngår nå i et alternativ? La oss se på grupperingen KLRUM foran. Når dette krav
står i fagregisteret vil de første rommene vi sier er likeverdige er av type STUE,
deretter 1SAL og så 2SAL. Disse rommene har også EKSTRA som alternativ og
som ren ”oppsamling” kommer dette med som aller siste alternativ til KLRUM.
Anta derimot at KLRUM forekommer som alternativ til for eksempel GEO. Nå blir
alle rommene STUE + 1SAL + 2SAL satt til å være ”likeverdige” hvis GEO
mangler. Nå ser vi hvorfor vi absolutt ikke bør ta med 001 og 002 direkte
med som
alternativ til KLRUM. Disse ville i så fall komme med som ”likeverdige”
rom til de
tre nevnte funksjoner, og siden disse rom står først i romregisteret vil de bli brukt
først dvs. de rommene vi minst ønsker å bruke, blir da brukt først! I aller siste
instans kommer rommene EKSTRA med som en ren oppsamling. KLRUM er også
første alternativ til funksjonen STUE. Dette vil sidestille rommene 1SAL + 2SAL
som neste alternativ hvis STUE
mangler.
5. Se på den litt spesielle ordningen av KEM og FYS: Et fysikkrom er alternativ til
kjemi og et kjemirom er alternativ til fysikk. Vi omtaler dette for KEM’s
vedkommende (101 og 108) som har 107 som alternativ. Tplan vil først prøve å
bruke rommene 101 og 108 med å lage maksimale koinsidensvektorer. Deretter vil
man ta i bruk rommet 107 og fylle dette så godt som mulig, men fordi 107 har 104
som alternativ vil også dette komme med som alternativ til KEM, hvilket kanskje
ikke var meningen. Hvis det nå er slik at det er bare 3 av de 4 rommene som kan
brukes til kjemi og 3andre rom av de 4 som kan brukes til fysikk får man gjøre det
på en annen måte: Ingen av de 4 rommene får verken funksjon eller alternativ. Lag
deretter 2 grupperinger KEM og FYS som inneholder eksakt de rom det er tale om
og styr all kjemi og fysikk til disse to grupperinger. Litt ugunstig er det at
vi lager
grupperinger som ikke
er delmengder av hverandre, men det får våge seg hvis vi
bare gjør dette i beskjeden utstrekning. En annen ting jeg vil gjøre oppmerksom på
er: Hvis vi setter at antall fysiske rom etter hverandre som alternativer, vil Tplan
sidestille disse fysiske rom, mens mange tror det er en rangert rekkefølge. Man får
kun en rangert rekkefølge av alternativer hvis dette er funksjoner eller grupperinger.
6. Se litt på koplingen mellom BIO og GEO. Det sistnevnte aksepterer klasserom som
alternativ mens et geo-rom kan være alternativ til BIO. Pga. alternativenes
alternativer, kan biologi i prinsipp havne i et hvilket som helst klasserom, og det var
kanskje slett ikke meningen. Løsningen på dette er: La geo-rommene være uten

214
funksjon og alternativ. La rom 114 være alternativ til BIO som vist. Lag en
gruppering GEO som har geo-rommene som første alternativ og deretter KLRUM
som neste alternativ.
7. Jeg har hørt hjertesukket fra enkelte brukere om at romfordelingen fra Tplan kan
være helt rabiat, for eksempel at man vil gjerne ha spanskundervisningen inn i et
bestemt lokale for dette, mens Tplan øyensynlig bruker alle andre lokaler enn
spanskrommet. Uten å kontrollere hans data, er det klart hvilke 2 feil han har gjort: I
fagregisteret har
man eksplisitt glemt å kreve spansklokale og selv om man har
husket dette, har man i romregisteret sidestilt spansklokalet med andre rom via
funksjoner, grupperinger og ulike alternativer. Jeg kan avslutte med et praktisk råd i
denne forbindelse: Si at det er et rom jeg gjerne vil ha en god utnyttelse av samtidig
som jeg vet at at jeg kan fire på dette romkravet: Prøv først en kjøring hvor dette
rommet ikke har alternativ. Hvis det nå blir en del sprekk pga. dette rom, før inn et
passsende alternativ til rommet. På denne måten øker man sjansen for en god
utnyttelse av dette rommet.
5.4.1.1 Leggingsjournal for romfordelingen
Denne lagres normalt på filen Lirom.nnn. Filen kan bli meget
omfattende, og det er slett ikke
meningen at man skal studere alle detaljer her. Hvis man synes romfordelingen er dårlig, kan
man studere hovedtrekkene i romfordelingen, spesielt se på hvilke rom
som blir ansett som
”likeverdige” samt se på i hvilket skritt i prosessen uheldige romfordelinger skjer. Våre
muligheter
for å få en bedre romfordeling er:
• Endre alternativkjeder i romregister.
• Endre romkrav i fagregisteret.
Vi viser visse utsnitt av leggingjournalen for vår skole:
*********** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT ROM : 001
AKTUELLE AKTIVITETER :
33b dda da 1 SK b ol1 3b 3b001 MAN 2
3b re1 re NI 3b 001 TIR 3
3b ol1 ol JT 3b 001 TIR 4
3b da da SK 3b 001 TOR 2
3b ol1 ol JT 3b 001 TOR 3
3b hi1 hi KR 3b 001 FRE 2
3b re1 re NI 3b 001 man 1
3b da da SK 3b 001 man 2
3b hi1 hi KR 3b 001 tir 3
3b da da SK 3b 001 tor 2
3b hi1 hi KR 3b 001 tor 3
3b re1 re NI 3b 001 fre 2
3b ol1 ol JT 3b 001 fre 4
ALLE ROMKRAV
OK I DETTE SKRITT !!!
Det første som skjer er at rom 001 som tas i bruk og dette er problemfritt.
******* **** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT ROM : 012
AKTUELLE AKTIVITETER :
1p HF1C 1 1y da 1y en 1y hi 1p dah 1p enh1 1p hih
11y dhi hi h BJ 1y 012 MAN 2
1q hih hih JB 1q 012 MAN 3
1p hih hih MJ 1p 012 TIR 2
1y en en BK 1y 012 TIR 3
1p enh1 enh BA 1p 012 ONS 1
1y hi hi BJ 1y 012 TOR 1
1q dah dah MA 1q 012 TOR 2
1p HF1C enh BA 1p 012 FRE 2
1y en en BK 1y 012 FRE 3

215
1q dah dah MA 1q 012 man 3
1y en en BK 1y 012 tir 1
1p HF1C enh BA 1p 012 tir 2
1p hih hih MJ 1p 012 tir 3
1y hi hi BJ 1y 012 tir 4
1p dah dah HF 1p 012 ons 2
1y da da HD 1y 012 ons 3
1q hih hih JB 1q 012 tor 1
1p dah dah HF 1p 012 fre 2
1y da da HD 1y 012 fre 3
GJENVÆRENDE AKTIVITETER I DENNE FASE:
1p HF1C 1 1y da 1p dah 1p enh1 1p hih 1q dah 1q enh1
Noe senere plasserer vi ut de fag som har romkravet 012. Dette er et rom som inngår i en
funksjon (STUE for eksempel). Ikke alle fag
vi ønsket skulle gå til 012 kan gå hit. Disse får
sitt romkrav
omformet til STUE.
*********** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT ROM : 024
AKTUELLE AKTIVITETER :
33z dhi1 hi 1 CS d re1 3z 3z2SAL MAN o 2
3z ol1 ol NK 3z 2SAL MAN 3
3d da da PR 3d 2SAL TIR 3
3d da da PR 3d 2SAL TOR 2
3d ol1 ol NK 3d 2SAL TOR 3
3z hi1 hi CS 3z 2SAL FRE 2
3d ol1 ol NK 3d 2SAL tir 3
3d da da PR 3d 2SAL ons 2
3d ol1 ol NK 3d 2SAL tor 2
3z ol1 ol NK 3z 2SAL tor 3
3d da da PR 3d
2SAL fre 2
3d re1 re MJ 3d 2SAL fre 4
GJENVÆRENDE AKTIVITETER I DENNE FASE:
2x en 3v da 3v hi1 3v re1 3x hi1 3z da 3z re1
Neste skritt er at vi fordeler rom til de ulike funksjoner, i eksemplet ovenfor 2SAL, og vi har
funnet en koinsidensvektor for rom 024
****NESTE SKRITT : 1 0 0
AKTUELLE LÆRERE/KLASSER :
AN BR CB JE JK KK
AKTUELLE ROM :
101 108
AKTUELLE AKT.:
3a HN3B 1(0) 2a MN1 1(0) 2a MN1 3(0) 2a MN2 1(0) 1u ke (0) 1u ke2 (0)
1v ke (0) 1v ke2 (0) 1w ke (0) 1w ke2 (0) 1x ke (0) 1x ke2 (0)
1y ke (0) 1y ke2 (0) 1z ke (0) 1z ke2 (0) 1q fkh1 (0) 1q fkh2 (0)
1r fkh1
(0) 2u KEb (0) 3u KEx (0)
*********** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT ROM : 101
AKTUELLE AKTIVITETER :
2a MN1 1 2a MN1 3 1v ke 1v ke2 1z ke 1z ke2 1q fkh1
11v fke2 ke x CB 1v KEM MAN 1
1z ke2 ke CB 1z KEM MAN 3
1q fkh1 fkh CB 1q KEM TIR 1
2a MN1 Kem CB 2w KEM TIR 2
1z ke ke CB 1z KEM TOR 3
1q fkh1 fkh CB 1q KEM TOR 4
1v ke ke CB 1v KEM FRE 2
2a MN1 Kem CB 2w KEM FRE 3
1z ke2 ke CB 1z KEM man 1
3u KEx KE JE 3v KEM man 2
1q fkh1 fkh CB 1q KEM man 4
1v ke ke CB 1v KEM tir 1
2a MN1 Kem CB 2w KEM tir 2
1q fkh1 fkh CB 1q KEM ons 2
1z ke ke CB 1z KEM tor 2
1v ke2 ke CB 1v KEM tor 4
1q fkh2 fkh CB 1q KEM fre 1
2a MN1 Kem CB 2w KEM fre 3
GJENVÆRENDE AKTIVITETER I DENNE FASE:

216
3a HN3B 1 2a MN1 1 2a MN1 3 2a MN2 1 1u ke 1u ke2 1w ke
1 w ke2 1x ke 1x ke2 1y ke 1y ke2 1r fkh1 2u KEb
*********** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT
ROM : 108
AKTUELLE AKTIVITETER :
33a HHN3B1 KE JK u ke2 3a 1xKEM MAN k 1 3u KEx
1x ke2 ke KK 1x KEM TIR 1
1u ke ke KK 1u KEM ONS 2
3a HN3B KE JK 3a KEM ONS 3
1x ke ke KK 1x KEM TOR 3
3a HN3B KE JK 3a KEM FRE 1
1u ke2 ke KK 1u KEM FRE 4
3u KEx KE JK 3u KEM man 2
1x ke2 ke KK 1x KEM man 4
1u ke ke KK 1u KEM tir 3
3a HN3B KE JK 3a KEM ons 3
1x ke ke KK 1x KEM tor 3
3a HN3B KE JK 3a KEM fre 1
1u ke2 ke KK 1u KEM fre 4
GJENVÆRENDE AKTIVITETER I DENNE FASE:
3a HN3B 1 2a MN1 1 2a MN1 3 2a MN2 1 1w ke 1w ke2 1y ke
*********** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT ROM : 108
AKTUELLE AKTIVITETER :
21r Mfkh13 fkh 2 BR y ke2 1r 1rKEM TIR 2
2a MN1 KE AN 3z KEM FRE 3
1r fkh1 fkh BR 1r KEM man 3
1y ke2 ke AN 1y KEM ons 1
1w ke2 ke AN 1w KEM tor 4
1r fkh1 fkh BR 1r KEM fre 2
2a MN1 KE AN 3z KEM fre 3
GJENV’RENDE AKTIVITETER I DENNE FASE:
3a HN3B 1 2a MN1 1 2a MN1 3 2a MN2 1 1w ke 1w ke2 1y ke
****NESTE SKRITT : 1 0 0
AKTUELLE LÆRERE/KLASSER :
AN BR CB JE JK KK
AKTUELLE ROM :
101 108
AKTUELLE AKT.:
3a HN3B 1(0) 2a MN1 1(0) 2a MN1 3(0) 2a MN2 1(0) 1w ke (0) 1w ke2 (0)
1y ke (0) 1y ke2 (0) 1r fkh1 (0) 2u KEb (0)
*********** NESTE PLASSERING **********
AKTUELT ROM : 108
AKTUELLE AKTIVITETER :
21y Mke 2 1 ke 2 AN w ke 1y 1yKEM TIR K 4
1w ke ke AN 1w KEM TOR 2
2a MN2 KE AN 2x KEM TOR 4
2a MN1 KE AN 3z KEM tir 2
2u KEb KE AN 2u KEM tir 4
Alle
skrittene ovenfor viser plassering av fag i kjemirommene 101 og 108. Vi ser at den
aktuelle skole har prioritert å legge samme lærer til samme rom, og vi ser skrittene i denne
prosess. Hvis noe kjemiundervisning ikke har fått rom vil vi senere ta i bruk rom 107 og
deretter eventuelt rom 104.
5.4.2 NORMALUTSKRIFT FRA ROMFORDELING
Dette er et utsnitt av komprimert romplan:
PLAN FOR ROM 269 NYFIKSKOLAN 2002-03
....................................................................
NR. : 10 : 15 : 30 : 35 : 40 : 45 : 60 : 65 : 75 :
ROM :SV1 :SV2 :SP2 :SP3 :SO1 :SO2 :MA1 :MA2 :NO1 :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
M 1: 9D : 7A : 7A : 7A : 8AB : 8A : : 7A : 9A :
A 2: 9D : 7C : 7C : 7C : 8AB : 8A : 9A : 9A : 9A :
N 3: 9A : 9B : 8A : 8A : 8A : 9C : 9C : 7D : :
D 4: 8AB : : : : : : : : 7A :
A 5: 9A : : 9A : 9A : 8BB : 9C : 7C : 7C : 7C :
G 6: : : : : 8BA : : : : 7C :
....................................................................

217
NR. : 10 : 15 : 30 : 35 : 40 : 45 : 60 : 65 : 75 :
ROM :SV1 :SV2 :SP2 :SP3 :SO1 :SO2 :MA1 :MA2 :NO1 :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
T 1: 8A : 9B : : : 8BB : 7B : : : 7C :
I 2: 8A : 9B : 9C : 9C : 8BB : 7B : 9C : : 7C :
R 3: 9D : 8A : 8A : 8A : 9C : 9B : 7C : 7C : 7C :
S 4: 7A : 8AB : 8A : : : 9B : 7C : 7C : 7C :
D 5: 7A : : : 9C : : : 9C : 9C : :
Den komprimerte plan skrives med rommene langs horisontal akse og posisjoner langs
vertikal akse. I posisjoner hvor et rom er brukt står et forkortet klassesymbol. Dette er
stamklassen for den aktivitet som har rommet. Vi kan her ikke se hvilken lærer (gruppe) som
har fått rommet, men ved manuell justering av timeplanen er en slik komprimert form den
beste.
5.4.2.1 VARSLER
Foran den komprimerte romplan står to slags varsler:
1. *** ROM MANGLER I FØLGENDE TILFELLER ***
AKTIVITET FAG LÆRER ROMKRAV DAG POSISJON
7B SV SV ÅS SV3 MAN 8
7C SO SO SVD SO3 MAN 3
9C EN ENS9D FN SP2 MAN 3
8A SO. SO. SVD SO ONS 8
AKTIVITET: Stamklasse + navn for aktiviteten
FAG: Fagnavn
LÆRER: Lærer som mangler rom
ROMKRAV: Tilhørende romkrav
DAG POSISJON: Dag og posisjon hvor romkravet ikke er oppfylt.
2. *** BYTTE AV ROM HAR SKJEDD I FØLGENDE TILFELLER ***
AKTIVITET FAG LÆRER ROMKRAV ROM POS.:ROM POS.:ROM POS.:
7A EN ENS7A REN SPRÅK SV1 1:SO1 1:MA1 1:
7C EN ENA7CD DU SP1 SV2 2:MA1 1:
7D SO SO DN SO4 SV1 2:MA2 1:
8A SV SV KAR SVA SP2 1:SV1 2:
8A EN ENS81 REN SP2 SV1 1:SP2 3:
ENA8 ÅS SP1 SV2 2:SV1 1:SO1 1:
AKTIVITET: Stamklasse + navn for aktiviteten
FAG: Fagnavn
LÆRER: Lærer som har fått rombytte
ROMKRAV: Tilhørende romkrav
ROM POS: Fortløpende står de fysiske
rom læreren har fått og hvor mange posisjoner
av faget som er plassert på de ulike rom.
5.4.2 NYE DIREKTIV TIL ROMFORDELING
Vanligvis klarer vi oss med de standard
innstillinger som er valgt, men ved en
egen knapp i Kjøremeny, får vi overgang
til direktiv for romfordeling:
Strenge krav til romfordeling?
Alle bør i starten hake av for dette da dette
gir den beste romfordeling hvis skolen har
tilstrekkelig med rom. Hvis det viser seg at
det blir en rekke fag som mangler rom,
kan en i neste omgang fjerne hake for å
forsøke og få en maksimal utnyttelse av

218
rom . Romfordelingen kan i dette tilfellet bli noe dårligere.
Samling av ( Klasse/Lærer) ?
Det er to hovedprinsipp for romfordelingen:
Klasse: Klassene skal mest mulig til samme rom.
Lærer: Lærerne skal mest mulig til samme rom.
I Norge vil en stor majoritet av skolene merke: Klasse på dette
spørsmål, men visse skoler har
fagrom: Norskrom, språkrom, samfunnsfagrom, matematikkrom osv. Slike skoler er
sannsynligvis best tjent med å svare: Lærer.
Antall tegn pr. linje
Normalt svares: 80 på spørsmålet (120 hvis en vil ha større linjebredde)
Bruke tidligere romplan?
Normalt svarer har man ingen hake her. En hake brukes i det tilfellet hvor en allerede
har en romplan en er meget godt fornøyd med, men av ulike årsaker har en blitt
tvunget å gå tilbake og forandre de opprinnelige forutsetninger som i sin tur fører til
visse rokeringer av timeplanen. I dette tilfellet er det obligatorisk med en hake for å
foreta en kompletterende romfordeling.
Fullstendig journal ?
Ingen hake hvis du ikke er godt kjent med Tplan (Vi har ellers vist denne journal foran.)
Egne regler for visse rom?
Alle rom på skolen skal følge det primære samlebegrep som ble definert av svar på
spørsmål 2.
Visse funksjoner (et sett av rom) kan følge et motsatt samlebegrep, og man kan angi
dette her:
De funksjoner som føres opp her følger motsatt samlebegrep av det en spesifiserte
opprinnelig:
I den norske skolen er det vanlig praksis å samle klassene på sine klasserom, men i
visse spesialrom: Gymnastikk, forming, heimkunnskap, naturfag osv. er det best at
læreren er mest mulig på sitt "eget" rom hvis det er flere alternativer.
Motsatt: 2 eller flere årstrinn er stort sett plassert i fagrom (samlebegrep = lærer) mens
ett årstrinn skal stort sett være i sitt eget klasserom. La alle klasserom for dette årstrinn
inngå i en egen funksjon og registrer denne i figuren.
Klikk : OK for å starte romfordelingen.
Hvis vi bruker læreren som samlebegrep ,får vi en annen normalutskrift:
PLAN FOR ROM 522 ODDA UNGDOMSSKOLE 1993
....................................................................
ROM :101 :103 :104 :105 :106 :107 :108 :111 :113 :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
M 1: ERI : : : NIL : VIN : : : KAL : HAU :
A 2: NES : : : NIL : VIN : : : : HAU :
N 3: ERI : : : VIN : : : : HAU : MOP :
D 4: BRE : SAH : MEL : DOT : MOJ : EKK : TYS : KAL : :
A 5: BRE : : MEL : DOT : MOJ : TYS : BJØ : MOP : KAL :
G 6: ERI : TYS : : NIL : : EKK : : : HAU :
....................................................................
ROM :101 :103 :104 :105 :106 :107 :108 :111 :113 :
....:......:......:......:......:......:......:......:......:......:
T 1: NES : EIO : MEL : NIL : VIN : OLF : : : :
I 2: OLF : SAH : MEL : EIO : : TYS : EKK : : HAU :
R 3: KVA : EKK : : : VIN : SAH : TYS : KAL : :
S 4: : TYS : : DOT : NIL : EKK : SAH : : HAU :
D 5: ERI : : : VIN : DOT : : : HAU : KAL :
A 6: ERI : SAH : : : : : TYS : : :
....................................................................
Her skriver vi bare ut læreren som har faget, og vi ser ikke hvilke klasser som har rommet.

219
Det som står ovenfor er slik dialogen for romfordeling var i Tplan versjon 26, og vi har heller
ikke endret denne i versjon 28. Vi har imidlertid gjort viktige tillegg til de direktiver man kan
gi romfordelingen.
Vi har valgt å legge dette nye til:
Funksjoner > Innstillinger > Legging
Her fins et antall direktiv som kan påvirke romfordelingen kraftig, og vi henviser til avsnitt
5.5
5.5 TILLEGGSDIREKTIV TIL KJØREMENYEN
Ved leveranse av en ny programversjon er det ikke uvanlig at man legger til noe ekstra
helt på slutten. Vanligvis gjør jeg ikke oppmerksom på slikt, men nå har jeg nettopp
gjort et tillegg som har ganske omfattende konsekvenser for alle:
Vi har integrert Tplan versjon 28 og Tplan versjon 26 til en helhet. Vi henviser til egen
omtale av dette i forordet til håndboken-
Ved utvikling av Tplan versjon 28 har vi fått et rent praktisk problem: Under marsjens gang
har jeg funnet å måtte innføre ulike parametere for å definere ulike kjørebetingelser. Hvis jeg
nå plasserte dette i en dialog hvor dette kanskje hørte hjemme rent logisk, vil dette føre til at
jeg til stadighet måtte endre de vanlige kjøredialoger samt at jeg stadig måtte endre
dokumentasjonen.
For den vanlige bruker blir også livet mer komplisert ved at det til
stadighet dukker opp nye felt som man må forholde seg til, og som man kanskje er noe
usikker på. Jeg har valgt å løse dette på følgende måte: De vanlige dialoger for overføring,
analyse, legging, romfordeling har jeg valgt å være så enkle og standardiserte som mulig. Alle
andre parametere som blir ”til overs” har jeg valgt å samle i en stor ”a la carte” meny hvor de
ulike parametere listes opp hulter til bulter, og det begynner unektelig å bli en god del. Den
vanlige bruker har som regel bare bruk for noen ganske få av disse parametere. Vi får tilgang
til denne menyen slik:
Gå til: Funksjoner > Innstillinger > Legging
Bildet kan for eksempel se slik ut:

220
Før vi tar de ulike muligheter, skal vi kort ta hvordan de to ulike delsystemer av Tplan
kommuniserer:
Wintp = Windowsdelen (skjermsystemet) i Tplan.
Hmtp = Timeplandelen i Tplan.
Når kontroll overføres fra Wintp til Hmtp, lages det en tekstfil Win2Dos.txt. Dette er en
oppsamling av de ulike parametere fra ulike dialoger i Wintp, og som definerer hvordan
Hmtp
skal arbeide. Brukeren trenger ikke å bry seg om alle detaljer her. Vi kan bare nevne at
hvis
man sender i vei kommando: NOITER så har man en standard kjøring, og sender man i vei
kommando CINTER, så har man en interaktiv kjøring. Alle sjekkbokser i dialogen ovenfor
sender i vei en distinkt kommando. Vi skal liste opp de ulike spørsmål som fins i dag,
angi
tilhørende kommando og kort forklare betydningen av denne. Denne a la carte meny blir
løpende modifisert, men i dag har vi disse muligheter:
• Ignorer krav om fridag. = FRIDAG. Normalt respekterer Tplan de krav man har
satt
opp i lærerregisteret om fridager. Hvis dette blir for stramt, kan man generelt omforme
dette til ønsker om en fridag ved å hake av her. Sjelden brukt mulighet.
• Forby nabodager = NABO. Plassering av et fag på en dag, blokkerer dette faget
på
nabodager. Ganske aktuell mulighet for skoler som har en 10 dagers plan, men
må
brukes med måte for en 5 dagers plan.
• Gamle regler for 10-dagers uke= TOWEEK. Jeg har et nyere og et eldre notat om
hvordan man registrerer data for en 10 dagers uke. Nå mener jeg at alle etter hvert
skal
følge mitt seneste notat, men hvis man vil bruke de gamle regler, må man hake
av i
dette feltet..
• Avbryte legging ved hull i klasseplaner= KHULLT. Dette gjelder for interaktiv
legging som normalt avbrytes hvis det skjer et utspark. Vi kan også sørge for
at planen
avbrytes hvis det blir et hull i klasseplanene, slik at vi kan rette dette direkte. Hvis
planen ellers er rimelig grei, ville jeg vurdere å hake av for dette alternativet.
• Ignorere syntaktiske feil = FORCE. Overføring avbrytes normalt hvis Hmtp oppdager
rene grammatikkfeil. Hvis man vet hva man gjør, kan vi likevel tvinge overføringen til
slutten ved å hake av for dette alternativet.

221
• Bruke NUL – referanse = NUL. Visse oppføringer i endelig plan er ikke et nytt fag,
kun et merke for at denne ressursen er opptatt. Dette har gitt visse problemer ved
kommunikasjon med andre systemer (GAS, Iterna). Ved å hake av her kan man unngå
slike problemer. Wintp løser nå dette problemet på sin egen måte, slik at dette feltet er
overflødig.
• Fjerne alle spesielle tegn = NULALL. Hmtp lager et antall spesielle symboler til hjelp
for brukeren, men som kan gi problemer ved kommunikasjon med andre systemer.
Nok en gang så løser Wintp på sin egen måte.
• Ignorere utspark av rene klassefag = W22SKIP. En interaktiv legging avbrytes hvis
det oppstår et utspark. Si at man holder på å legge ut de store blokkene i en kompleks
plan. Nå er det ganske kjedelig å bli avbrutt, bare fordi et uskyldig lite klassefag blir
sparket ut. Ved å hake av her, stopper den interaktive leggingen bare hvis en større
blokk får utspark.
• Ignorere tvungne dagpla. = DSKIP. Tplan finner alle konsekvenser av ulike
dagkonflikter, og normalt skal man ta hensyn til dette. Vi har sett eksempler på at man
har satt opp dagkonflikter på en nærmest feilaktig måte. I slike tilfeller kommer man
muligens bedre ut av det ved å hake av i dette felt.
• Samme FAG til samme rom = FAGPRI. Dette er en ny omfattende mekanisme som
prioriterer sterkt at samme fag skal til samme rom. Dette overstyrer det man har satt
opp i romdialogen. Effekten av denne parameter er betydelig, mange flere fag havner i
samme rom, klasser og lærere flytter mer, og man får ofte et rom som står noe senere i
romkjeden.
• Blow by blow = TRACE. Planen legges interaktivt men bare en plassering pr. skritt.
Deretter kommer det frem en komprimert som forklarer hvordan Tplan har
”resonnert”. Dette ser jo ganske imponerende ut, men det er kanskje bare meg som
kan tolke de varsler som kommer på skjermen. Jeg planlegger å bruke denne mulighet
i kurssammenheng.
• Gammel iterasjon = ITOLD. Vi kjører Tplan på gammel måte når vi bygger videre på
delplaner av klasse/lærerplan, og. vi ignorerer efffekten av den romplan vi har i
klartekster.
• Samle enkeltimer = DSPAN. Denne er laget for en helt spesiell skolestruktur. Vi har
en skole som stort sett består av dobbeltimer som stramt følger TAKTEN: 2- 2- 2- 2.
Skolen har også et mindre antall enkeltimer. Disse inngår i et slags implisitt
sekvenskrav. Ved å hake av her tar man hensyn til dette.
• Gammel komprimert plan = OLDSCH. I avsnitt 5.3.5 nevner vi at de klartekstfiler
som lages, følger de nye konvensjoner vi har for celleinnhold. Hvis man foretrekker
den presentasjon vi har hatt i alle år, haker man av her.
• Indirekte romallokering = RSKIP. Vi anbefaler alle å hake av for dette alternativet.
Dermed ignorerer vi det rom et fag foreløpig har fått, men sørger bare for at de ulike
romkjeder blir blokkert på korrekt måte. Vi kan ta et lite eksempel på hvor galt det
kan gå hvis man ikke gjør dette: Vi har et rom 001 som er et alternativ i en romkjede,
og dette står først i romregisteret. Noe tilfeldig blir dette rom brukt tidlig i den
interaktive legging. Nå viser det seg senere at rom 001 absolutt skal brukes til ren
klasseundervisning i en bestemt klasse, og denne klasse har helt unødvendig mistet sitt
rom! Tplan vet ikke at denne klassen skal ha dette rommet, før vi har lagt ut fagene
her. Ved å hake av her, unngår man alle problemer av denne typen.
• Absolutt romallokering = RKEEP. Nå bygger man opp romplanen skritt for skritt i den
interaktive leggingen akkurat som man gjør det for klasser/lærere. Man kan justere
romplanen underveis, og dette blir en integrert del av den fortsatte timeplanlegging. Vi
understreker at man må være oppmerksom på det problem jeg nevnte i foregående

222
punkt. I et ett tilfelle er det ganske trygt å hake av for dette punkt: Vi har lagt en
komplett plan for hele skolen som vi er godt fornøyd med. Av en eller annen grunn
raser planen for et par klasser, og dette må legges på nytt og de andre klassene skal
helst ikke merke noe til dette. Nå er det en god ide å hake av i dette felt.
• Ny romallokering = RNEW. Vi har gjennomført en interaktiv prosess med bruk av
indirekte romallokering. Et naturlig avsluttende skritt er at vi haker av for dette
alternativet, kjører en logisk analyse og bygger på delplan. Nå får man en komplett ny
romplan fra starten og er klar til å gjøre endelige klartekstjusteringer.
• Backtracking = iter. Dette er ment å være et alternativ til standard kjøring (NOITER),
men det oppfører seg på en helt annen måte: I det øyeblikk det oppstår et utspark,
avbrytes kjøringen. Deretter kjøres logisk analyse på nytt og man bygger på den
delplan man har og samtidig filtrerer man bort den aktivitet som fikk utspark for om
mulig få den fortsatte legging til å bli mer stabil. Hvis man haker av her, vil en typisk
kjøresekvens være: Vi legger ut et antall aktiviteter (si 25 -100).
Det oppstår et utspark
og vi går tilbake til logisk analyse, bygger på delplan og fortsetter. Vi legger videre en
ny klump aktiviteter (25 -100) til et nytt utspark oppstår osv. til det hele stopper med
et antall utspark. På et visst tidspunkt trodde jeg dette var en forbedring av standard
teknikk (NOITER). Siden har jeg stabilisert Tplan og er nå slett ikke sikkker om
backtracking er noen forbedring. Jeg beholder dog muligheten inntil videre
• Tplans styredirektiver = STEER. Jeg har nevnt at jeg arbeider med at Tplan lager sine
egne styredirektiver. For framtiden vil dette være en viktig og nærmest obligatorisk
mulighet. I dag anser jeg mekanismen for å være for lite utprøvet, og jeg fraråder
foreløpig å bruke denne mulighet.
• Kontinuitet i lærerplaner = LHULL. Dette er en mekanisme som slår enormt kraftig
ut. Den er laget ut fra et spesielt forhold i danske forhold i danske folkeskoler hvor
læreren for lønn for de hulltimer som oppstår! I en slik situasjon vil man for enhver
pris minimere antall hull i lærerplaner. Man vil få en betydelig reduksjon av antall
hulltimer (50 – 80 % ), men også en økning av antall utspark. I den spesielle situasjon
jeg har nevnt, kan dette dog forsvares. Ingen skal bruke denne mulighet hvis man ikke
er fullt innforstått med de ugunstige konsekvenser av mekanismen.
• Omforme data fra versjon 26 = INITTO. Data for en 10 –dagers uke følger to ulike
konvensjoner. Hvis man haker av her og gjør en overføring, får man en viss hjelp med
å komme over til det nye format.
I den figur som står først i dette avsnittet er det en droppdown- liste:
Kategori
ved utvalg.
Dette s kal brukes for de utvalg som lages for et utspark i en interaktiv legging. Vi har disse
muligheter:
• Alle aktiviteter = KAT2. Alle ressurser som har forbindelse
med utsparket inngår i
utvalget. Mer sjelden brukt mulighet.
• Bare aktivitet = KAT3. Bare de ressurser som inngår i utsparket inngår i utvalget. Den
selvfølgelige mulighet å bruke når man plasserer de store blokker.
• Rene klasseaktiviteter = KAT4. Bare ressurser som inngår i rene klasseaktiviteter for
stamklassen i utsparket inngår i utvalget. Den naturlige mulighet for den avsluttende
interaktive legging hvor stort sett rene klassefag gjenstår.
• Små paralleller = KAT5. Bare ressurser som inngår i rene klasseaktiviteter og små
paralleller for stamklassen i utsparket inngår i utvalget. Denne mulighet er et alternativ
til KAT4 og tar med seg flere ressurser.
Hva som er best av KAT4 og KAT5, kan
skifte fra skole til skole, ja sogar fra utspark til utspark.
Dette blir behandlet i sin helhet i avsnitt 6.4.1

223
Den dialog jeg har omtalt her, er ganske naturlig den minst statiske del av Tplan. Vi gjør til
stadighet endringer og tillegg som brukeren kan ta standpunkt til ved ulike haker i den omtalte
dialog.
5.6 LITT FØRSTEHJELP FOR Å FINNE FEIL I TPLAN
Tplan er som nevnt integrasjonen av to systemer Wintp og Hmtp, og det er til dels ganske
kompliserte operasjoner som finner sted. Det hender det hele stopper opp, mens det for
brukerens synspunkt ser ut som Tplan arbeider ufortrødent videre, men intet skjer. Jeg skal gi
brukeren en viss assistanse for å lokalisere feilen, ikke minst viktig er det å finne ut om feilen
skyldes Wintp eller Hmtp. Et visst elemetært kjennskap til DOS er ønskelig for denne
kontroll.
Skritt 1: Avbryt den kjøring som tilsynelatende ikke kommer videre, start helst Windows på
nytt.
Skritt 2: Få overgang til et DOS- vindu. Kjør: CMD. Gå til den katalog hvor Tplan ligger for
eksempel Wintp.
Skritt 3: Kall inn i editor filen Win2Dos.txt ( Edit Win2dos.txt.) Ikke bry deg om alle detaljer
her. Skyt inn en ny linje som nr. 3 (etter C1 eller C2). Skriv ch (nb små bokstaver) på denne
linjen. Avslutt med å lagre Win2dos.txt.
Skritt 4: Kall BAT-filen TPLAN (skriv Tplan). Nå skjer en av tre ting:
Tilfelle
1
Det kommer frem en del tekst på skjermen, ikke bry deg om detaljene, men bare konstater at
Tpregxx avslutter normalt. Konklusjon: Feilen har tilknytning
til Wintp, eventuelt har det
forbindelse med hvordan din PC er konfigurert.

Tilfelle 2
224
Tpregxx har avsluttet, men rett over står et varsel:
Fortran runtime error etc.
Nå er en eller annen fil enten ødelagt eller stammer fra en annen versjon av Tplan enn den du
nå bruker. Nå ville jeg slette den fil som jeg har fått varsel om. I foreliggende tilfelle:
REG.F2B
Deretter ville jeg kalle Tplan et par ganger til. Hvis det ordner seg, kan du fortsette, ellers må
jeg kontaktes.
Tilfelle 3
Tpregxx starter øyensynlig normalt, men av en eller annen grunn stopper det midt inni
prosessen. To forklaringer er mulige:
1. Jeg har glemt å fjerne en mellomutskrift. Prøv å taste enter. Hvis noe skjer, er det dette
som er forklaringen. Du kommer deg videre, og jeg må få
beskjed om hvilken lapsus
jeg har gjort.
2. Intet skjer. Nå har vi en virkelig tett løkke som bare jeg kan finne
ut av.

225
Det er til stor hjelp for oss om vi vet hvilken av de tre typer feil det er tale om.
5.7 ET PAR GENERELLE OBSERVASJONER.
Om ”absolutte” krav som brytes
Mange steder i brukerhåndboken omtaler jeg ulike krav som absolutte. For visse krav gjelder
dette ubetinget for eksempel periodekrav, sekvenser, dagkonflikter etc. I andre tilfeller vil
man oppleve at krav som kalles absolutte, likevel brytes noen ganger. Eksempler på dette kan
være: Fridager
for lærere, hulltimer for klasser, fagenes plassering på nabodager, fagets jevne
plassering på 2 uker. Forklaringen på dette er: Alt behandles egentlig som absolutte krav, men
det vil selvsagt skje at disse kommer i direkte motsetningsforhold til hverandre. Nå spørs det
ganske enkelt hvilket absolutt krav som oppdages først. Dette blir respektert, eventuelt
på bekostning av andre krav. Eksempel: En aktivitet må gå til en bestemt posisjon for en
klasse skal ha tett plan. Dette fører imidlertid til at en lærer mister en krevd fridag. Nå spørs
det
om hvilken løkke som oppdager dette først. (Sannsynligvis fridag for lærere).
Om ”unødvendige” utspark
Si at man legger en plan i standard modus, og det oppstår et antall utspark. Deretter kjører
man direkte en ny logisk analyse, bygger på den plan man har og deretter prøver fortsatt
legging. Nå kan man noen ganger oppleve at noen utspark fra forrige gang, smetter direkte på
plass og spørsmålet er hvordan kan slikt skje? Forklaringen
er: Tplan foretar omfattende
kjeder av slutninger hvor neste skritt følger foregående
for eksempel slik:
Akt.sett A tvinges til visse posisjoner, hvilket blokkerer posisjoner for akt.sett B, som igjen
får konsekvenser for akt.sett C etc. etc. Av
en helt annen årsak skjer det så at vi får et utspark
av akt.sett A. Dermed raser det resonnement vi har gjort foran og aktsett B, C etc. har helt
unødvendig tapt plasseringsmuligeheter. Alle resonnement og slutninger i Tplan gjøres ut
fra den naive, men noen ganger feilaktige, slutning at det faktisk eksisterer en løsning på
det foreliggende problem. Etter at jeg har lagt en plan i standard modus med et antall
utspark, gjør jeg alltid et avsluttende forsøk om jeg kan få på plass litt til. Denne problematikk
kan bli veldig dominerende hvis man velger et slikt strengt krav som kontinuitet i
lærerplanene. Jeg har nevnt at dette kan gi mange utspark og gjøre Tplans konklusjoner feil.
Hvis m an så gjør et avsluttende forsøk, går kanskje mange utspark på plass,
men hulltimene
for lærerne øker en del.
5.8. ENDELIG KLARTEKST SOM VANLIGE TEKSTFILER.
Når vi avslutter justering av klartekst, er timeplanarbeidet omtrent ferdig. For fremtiden
venter vi at alle bruker de Windowsutskrifter vi har laget og som er dokumentert et annet
sted.. Her omtaler vi bare de eldre tekstfiler (dvs. DOS-filer). Dette er en enkel og hurtig måte
for å få frem et (foreløpig) sluttresultat. Vi må stille utskriftsformater for å få et pent
sluttresultat. En timeplan vil nødvendigvis bli større enn A4-format. I vår Formatmeny kan vi
stille skriftypen. I Filmenyen kan vi stille marger, sideoppsett etc. For utskrift av den endelige
timeplan som en tekstfil, må vi stille et antall parametere i tillegg. Dette gjøres ved å velge
Endelig utskrift og deretter Endre formater i Kjøremenyen:
a. Vi må bestemme hvor mange
tegn vi skal ha pr. linje. Dette kan maksimalt være
132 tegn. Hvis denne verdi overskrides, blir det hele feil
b. Vi må bestemme hvor mange linjer vi skal ha pr. side. Dette omformes til hvor
mange dager som skal skrives pr. side.

226
c. Vi må bestemme størrelsen av den enkelte timeplanrute samt bestemme hvilken
informasjon som skal stå her.
Sluttresultatet er rene ASCII-filer. Navn på disse er omtalt i avsnitt 2.4.8 Noe avhengig av
utstyr kan man få litt arbeid med å stille skriveren første gang. Vi skal til slutt i avsnittet vise
innstillinger av en skriver som dekker de mest vanlige tilfeller.
5.8.1 GENERELT OM Å SKRIVE UT TEKSTFILER.
I Tplan kan vi skrive ut tekstfiler på en rekke måter. Dette har løpende vært revurdert de
senere årene. Følgen er at de fleste steder virker utskriftsrutinene utmerket, mens andre steder
kan det være mangler fordi denne måten har blitt mindre aktuell. Jeg forklarer her en måte
som er trygg og enkel:
1. Gå først til Filmeny og still sideoppsett, marger etc.
2. Kall frem på skjermen den fil som skal skrives ut. Man skal gjøre dette via fanebladet
Utskrifter.
3. Gå eventuelt til Format- menyen og still skrifttypen. For tekstfiler må man velge en
skrifttype som har konstant tegnbredde. Til vanlig vil jeg anbefale Courier 8 punkt.
4. Gå til Filmeny > Vis utskrift og kontroller at denne blir som tenkt
5. Gå til Filmeny > Skrive ut. Dette er en ganske enkel prosess. Teknikken er helt lik ved
utskrift av ulike registre eller endelige planer som en Windows utskrift. For de to sist
nevnte tilfeller kan man fritt velge skrifttype, og man er ikke bundet av en konstant
tegnbredde.
6. En annen mulighet er å gå direkte
til knapp: Vis Utskrift, og hvis dette er ok, klikker
man knapp: Skrive ut.
5.8.2 UTSKRIFTSFORMAT
Første gang vi kjører endelig klartekst må vi også merke: Endre formater i Kjøre-menyen. Vi
får overgang til formatmenyen for timeplanen som tekstfil.
I figugen kan man stille utskriftsformater for både hovedplaner og individuelle planer.
Vi kan
også velge at vi bare får utskrift av utvalgte individuelle planer.

HOVEDPLANER
227
Linjebredde
Denne er styrt av 2 parametere:
a.. Antall klasser pr. side i hovedplan
b. Bredde(1-6) av timeplanrute i hovedplan
Vi kan maksimalt ha 132 karakterer på en linje. Først må vi bestemme størrelse av
timeplanrute. 4 tegn er det mest vanlige. En klasse har 2 ruter pr. posisjon dvs. hvis vi velger
4 tegn kreves:
4 + 1(midtlinje) + 4 + 1(innramming) = 10 tegn pr.posisjon i klasseplan
og:
4 + 1(innramming) = 5 tegn pr. posisjon i lærer- og romplaner
Innramming for dag og ringetider ol. krever i tillegg 11 tegn. Hvis vi sier at vi tillater 8
klasser pr. side, betyr dette også at vi kan skrive ut det dobbelte antall lærere og rom på en
linje. I dette tilfellet blir linjebredden:
11 + 8*10 = 91 tegn.
(hvis timeplanruten er 6 tegn blir regnestykket da:
11 + 8 * 14 = 115 tegn, og dette vil kreve en liten font (8) for å bli skrevet ut riktig på
et A4 – ark )
Det er nå skrifttype og papirformat som bestemmer om dette skrives ut riktig. For å få en
skikkelig utskrift må man bruke en skrifttype som har konstant tegnbredde. Hvis ikke blir den
grafiske innramming en katastrofe. Jeg anbefaler Courier 8, med elller uten utheving og
kursiv.
Det fins nok en måte å regulere linjebredden i klasseplaner. Man kan bestemme at visse
klasser skal innlede en ny side, uavhengig av hvor mange klasser man tillater på en side. (Det
kan være naturlig at første klasse i visse årstrinn innleder ny side for å få bedre
redigering av
planen. ) Man kan i figuren ovenfor si hvilke klasser som skal innlede ny side ved å sette
merke av for dette nederst i dialogen. De følgende felt sier da hvilke klasser som innleder ny
side.
Sidestørrelse
Denne parameter er viktig for arkmating, hvor vi må kunne kontrollere hvor
vi skifter side.
Det er naturlig at man skifter side etter man har skrevet et antall hele dager. Dette kan man
angi under spørsmålet:
Antall dager
pr. side i hovedplaner
Avhengig av antall posisjoner
pr. dag velger man 1-3 her.
Noen ganger vil man ikke skrive ut alle posisjoner som man brukte i timeplanleggingen. Man
brukte f. eks. yttertid ( 0-te og 7-de time, dvs. 8 posisjoner pr. dag) som i ettertid viser seg å
være unødvendige. Man angir da at bare posisjon 02 til og med
posisjon 07 skal skrives ut.
Størrelse av timeplanrute
Vi omtalte horison tal bredde i sammenheng med linjebredde. Vi kan også redusere vertikal
størrelse men må da gi
avkall på informasjon: Alle hovedplaner består av ruter med tre linjer
informasjon. Hvis ønskelig kan man under spørsmålene:
Utskrift av : Emne Klasse Lærer Rom
hake av for hvilken informasjon(linjer) som skal være med. Hvis dette skifter fra hovedplan til
hovedplan, må man kjøre klartekstene i flere omganger. Det er ikke vanlig at man vil fjerne
informasjon, men enkelte
har spurt om å få denne mulighet.

INDIVIDUELLE PLANER
228
Linjebredde
Denne parameter
er styrt av den verdi man angir som svar på spørsmålet:
samt:
Bredde av fullt navn i individuelle planer
Antall tegn for: Klasse Lærer Rom
Den første parameter
kan maksimalt være 11. Klasse og Rom kan maksimalt være 6 mens
Lærer kan maksimalt være 3. Man bør
ordne seg slik at fullt navn pluss summen av to andre
parametre ikke er større enn 20. Anta dette er eksakt oppfylt. Det kreves også 3 tegn for
skilletegn og timeplanruten blir 23 tegn. Dette er størrelse
av rute inkludert innramming. I
tillegg krever ringetider
7 tegn. Linjebredden blir:
7 + 23 * 5 = 122
tegn
Figuren ovenfor viser et eksempel på akseptable verdier. Linjebredden for individuelle planer
blir vanligvis så stor a t man må ha en liten(komprimert) skrifttype for å få ut planene på
stående A4, mens standard skrift kan brukes for liggende A4.
Størrelse av side
Denne parameter er styrt av de verdier man angir som svar på spørsmålene:
Min antall linjer
pr. pos. i individuell plan
Antall ind. planer pr. side Klasse: Lærer: Rom:
Man vil ofte ha bare en individuell plan pr. A4-side. Hvis man vil lage små planer, kan man få
plass til 3 planer pr. side.
Den første verdien ovenfor bestemmer det minimale antall linjer pr. rute som skrives ut. Hvis
man vil ha med ringetider, må verdien være minst 3. Hvis man vil ha planene så små som
mulig,
kan verdien være 1.
Størrelse av timeplanrute
Horisontal
bredde er omtalt i forbindelse med linjebredde. Vertikal bredde ble omtalt i
sammenheng
med
sidestørrelse. Vi tillater ikke at informasjon fjernes fullstendig i
individuelle planer slik at både emne, klasse, lærer og rom må være minst 1 tegn.
Utskrift av utvalgte
individuelle planer
Vi kan nederst i formatmenyen kan vi velge at bare uvalgte individuelle planer for klasser,
lærere og rom skrives ut. De følgende felt definerer da hvilke planer som skrives ut. Denne
mulighet kan brukes
hvis man har gjort noen få endringer i en ferdig plan, og endringene
angår bare noen
få klasser/lærere.
OVERSKYTENDE GRUPPER
Utskriftsformat
for hovedplan for klasser er laget slik at man har maksimalt plass til to lærere
pr. klasse. Hvis
det ikke er plass til alle lærere, skrives noen lærere ut som overskytende
grupper uten
å komme med i hovedplan for klasser. Konvensjonen har stort sett fungert bra,
men i visse tilfeller er den ikke bra nok:

229
a. Det blir stadig mer vanlig at klasser undervises i ulike integrerte modeller samt at visse
elever får egne støttetiltak (B-timer ol.). Den praktiske konsekvens er at en enkelt klasse
kan ha
3-6 lærere i samme aktivitet.
b. Visse valgblokker har mer enn dobbelt så mange lærere som klasser.
c. Det blir stadig mer vanlig med halvårlig eller annenhver uke undervisning, slik at det
ofte er for
lite med plass til bare to lærere pr. klasse
TPLAN tar hensyn
til dette slik:
Hvis det blir mer enn dobbelt så mange ressursgrupper(lærer/rom) i en aktivitet som
klasser, vil TPLAN lage klartekster på en slik måte at det skytes inn ekstra kolonner
i
hovedplan
for klasser slik at alle lærerne får plass. De nye "fiktive" klassene som
oppstår får
samme navn som klassen foran fulgt av et løpenummer.
I formatmenyen
står et spørsmål:
Skrive ut overskytende grupper
Ved å hake av her skrives ut eventuelle ekstra kolonner for klassene, mens
ingen hake fjerner
fikt ive klasser fra de endelige hovedplaner, og overskytende grupper skrives for seg selv som
vist i følgende
figur:
OVERSKYTENDE
GRUPPER I KLASSEPLAN
KLASSE
: 9C
: 7C
: 9C
: 9A
ny fig
******
AKT LÆRER EMNE :DAG POS ROM : DAG POS ROM : DAG POS ROM
ENM : AGA NOST :TIR 5 :TOR 4 :FRE 3 :
SAF1: BJØ SAF :MAN 3 302 :
NAT2: :MAN 2 309 :
VF4 : HEN MOP4 :MAN 4 114 :MAN 5 114 :
her
KONFERANSE-AKTIVITETER *****
KLASSE AKT LÆRER EMNE :DAG POS ROM : DAG POS ROM : DAG POS ROM
: XXX KON1: TJE KON1 :MAN 1 :
BRE KON1 :MAN 1 :
AKS KON1 :MAN 1 :
: XXX KON2: HEN KON2 :MAN 1 :
FOR KON2 :MAN 1 :
REI KON2 :MAN 1 :
: XXX KON3: MOP KON3 :ONS 5 :
HAU KON3 :ONS 5 :
KAL KON3 :ONS 5 :
5.8.3 EKSEMPLER PÅ FORMATERING AV PLANER
Vi skal vise hvordan man kan skrive ut planene med stående A4-format.
Vi bruker følgende:
Courier 10 (Vanlig linjeskriver )
Courier 8 (Liten skrift )
Bruk
gjerne halvfet og kursiv i tillegg
Vårt eksempel er en skole som har 6 timer hver dag. Vi vil ha stående A4. Vi velger følgende
tegnbredde
for de ulike symboler:
Emne: 4 Klasse: 3 Lærer: 3 Rom: 4
Vi vil ha mest mulig på arkene og velger liten skrifttype. Vi velger den innstilling som er vist
i dialogen foran. Disse verdier gir bra utnyttelse av stående A4-ark. Endre eventuelt
sideoppsett og marger i Filmenyen.
Vi kan gi disse retningslinjer for formatering:
1.Antall klasser pr. side
Hvis størrelse av rute = 4, kan vi ha 10 klasser(dvs. 20 lærere/rom) for liten skrift og stående
A4. Hvis man bruker normal skrift, kan man ha 6 klasser pr. side.
Hvis størrelse av rute = 6, kan vi ha 8 klasser pr. side for liten skrift, og 4 klasser pr. side for
normal skrift.

230
Samlet er dette et solid argument for at man bruker liten skrift hvis mulig, og det er også et
godt argument for at rutestørrelsen ikke bør være mer enn 4.
2.Antall dager pr. side
Hvis man ikke har mer enn 6 posisjoner pr. dag, kan vi ha 3 dager pr. side hvis vi bruker liten
skrift. Hvis vi bruker normal skrift, kan vi ha 2 dager pr. side.
Selv om tidsrammen øker, kan man vanligvis klare å skrive 2 dager pr. side.
Hvis man velger å skrive ut på liggende A4 (for å få plass til flere klasser på samme ark), kan
man vanligvis ikke skrive ut mer enn en dag pr. side.
3.Formattering av individuelle planer
Slik disse er laget, er det alltid best å skrive ut med liten skrift, og vi får da plass til den største
ruten(23 tegn).
Hvis man er tvunget til å bruke normal skrift, må nesten de individuelle planer skrives ut på
liggende A4.
Det minimale antall linjer i en rute bestemmes av om man vil ha med ringetider. Bruk 3 hvis
disse skal med, ellers kan man for å få små planer bruke verdien 1.
HOVEDPLANER
Vi har i Kjøre-menyen stilt formater og kjørt: Endelig utskrift.
Vi får tilgang til de ulike
hovedplaner via faneblad Utskrifter. Vi kan senere sende disse til skriver via Filmeny.
For hovedplan for klasser gjelder:
Klasser skrives langs horisontal akse. Posisjoner skrives langs vertikal akse.
Kolonnene følger disse regler:
Klassens navn skrives ut med inntil 6 karakterer. (Vi bruker ikke forkortet navn i
utskrifter.) Under klassesymbolet står lærersignatur for klassestyrer (KLS) med 3
karakterer.
Det er plass til 2 klassestyrere pr. klasse. En timeplanposisjon består av 3 linjer med
denne informasjon:
1. Fagets navn (inntil 6 karakterer).
2. Signatur for lærer som underviser (3 karakterer).
3. Rommet for denne lærer (inntil 6 karakterer).
For hver klasse er det plass til en eller to lærere. En har full styring over hvilke lærere som
føres i de ulike klassekolonner via feltet: REF i register for klartekst eller man kan endre
dette
i F2- dialogen for klartekster. Hvis faget er en dobbeltime (eller større undervisningsperiode),
gjentas ikke informasjonen i linje 1 - 3 for de følgende posisjoner men vi får en
hensiktsmessig innramming av multiple perioder som vist i planen. Tilsvarende hvis to eller
flere klasser deltar i samme aktivitet, blir også disse innrammet slik at en tydelig ser at dette
er samme aktivitet.
Hvis antall lærere er større enn 2 ganger klassetall, er det ikke plass til alle lærere i hovedplan
for klasser. Vi har nevnt foran
overskytende lærere (grupper) kan skrives ut på 2 måter.
Uansett hva man har valgt, skrives alle konferansetimer(XXX-klasse) ut slik som vist foran:
Overskytende lærere og rom blir selvsagt skrevet ut i hovedplan for lærere og rom.
I hovedplan for lærere skrives
følgende:
Lærere skrives langs horisontal akse. Posisjoner skrives langs vertikal akse:
Kolonnene følger disse
regler:
Lærersignatur skrives ut med 3 karakterer

231
På neste linje følger den klasse (fullt navn) som lærer er klassestyrer for.
Den enkelte posisjon inneholder denne informasjon:
1. Fagets navn (inntil 6 karakterer).
2. Klassereferanse (se fagregister) for gruppen som læreren underviser. Hvis
klassereferanse mangler, skrives stamklassen for aktiviteten ut. For vanlige
klasseaktiviteter er dette
(som regel) samme sak, mens man bør bruke klassereferanser
for fag som inneholder
mer enn en klasse.
3 Rommet for læreren.
For dobbel og trippeltimer gjentas informasjonen for alle posisjoner.
Hovedplan for rom er laget på samme måte som hovedplan for lærere med den forskjell at
lærersignatur og rombetegnelse har skiftet plass. Kommentar trengs ikke.
INDIVIDUELLE PLANER
I de individuelle planer brukes et variabelt antall linjer pr. posisjon, og alle
undervisningsgrupper (fagnavn, klasse, lærer og rom ) skrives ut. Hver undervisningsgruppe
krever 1 linje. Det skrives ut minst 1 linje pr. posisjon og maksimalt 24 linjer.(Hvis man vil ha
med ringetider, bør man skrive ut minst 3 linjer pr. posisjon. Dette kan stilles i
formatmenyen.) I detalj får linjene dette format i individuelle planer:
Klasseplan:
Lærerplaner:
Romplaner :
FULLT NAVN LÆRERSIGNATUR ROMNAVN
FULLT NAVN KLASSEREFERANSE ROMNAVN
FULLT NAVN KLASSEREFERANSE LÆRERSIGNATUR
Hvis fullt navn mangler, skrives fagnavn i stedet. Hvis klassereferanse mangler, skrives
stamklasse (klasse, sektor, årskurs) i stedet.
I individuelle klasseplaner får vi flere undervisningsgrupper i samme posisjon pga. blokker
o.l.
Noen ganger er det nødvendig at samme lærer/rom deltar i to eller flere undervisningsgrupper
i samme posisjon f.eks. annenhver uke
eller halvårlig undervisning.
Dublerte klasser får ikke egen individuell plan, og gruppene
skrives ut på forgående klasse.
De følgende sider viser utsnitt av de ulike planer slik de lages direkte t Tplan (Vi har laget
utsnittene via Redigermeny og deretter benyttet en mindre skrifttype). Disse kan skrives ut
enda penere ved at man tar dem inn i en tekstbehandler (Word) og stiller utskriften her.(Fjern
så mye som mulig av margene) Da får man med seg en bedre innramming med grafiske tegn.
.
.

LAN FOR KLASSER SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
232
@ Copyright : H a r a l d M i c h a l s e n A/S 28-02-2005
+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+
|KLASSE | 8A | 8B | 8C | 9A | 9B | 9C | 10A | 10B | 10C |
|---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+----------
| 815 |EN NAT |KUH KUH | NAT | SAF |NA NAST|HK MA |KRØ KRØ KRØ | NO |
| 1 - |LEN NØR +LAN TEI | WEI | WAA |HØY ISA |MEL BRU |LØV LIE SOL | BIR |
| 900 |12 BIOR|TEGN VERK| 13 | 01 |04 03 |KJØ 05 |GYM3 GYM2 | 09 |
|M -----+---------+ |---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+
| 910 |EN NAT | | MUS | NA | EN |NO HK |NO NOST| NO | MA |
| 2 - |LEN NØR + | BRE | HØY | RØD |HEL MEL |LIE BRY | HYS | SAN |
| 955 |12 BIOR| | MUSR | 01 | 04 |05 KJØ |17 18 | 08 | 09 |
|A -----+---------+---------+---------+---------+---------+ |---------+---------+---------+
| 1005 |KRØ KRØ | MUS | EN |EN ENST|SAF SAF | |SKEV SKEV SKEV SKEV |
| 3 - |SOL NØR | BRE | GAR |WAA HYS |KLU ISA + |WEI JOH TEI HØY |
| 1050 |SVØH GYM1| MUSR | 13 |01 02 |04 03 | |09 GYM3 VERK TEGN |
|N ------ |---------+---------+---------+---------+---------+
|
| 1120 | |NO NOST| SAF | MUS |NO NOST|NA NA | |
| 4 - | |MEL LUN | HEL | BRE |KLU OPE
+BRU + |
| 1205 | |16 15 | 13 | MUSR |04 03 |BIOR FYSR| |
|D -----+---------+---------+---------+---------+ |---------+---------+---------+---------+
| 1215 |NO NOST|KRØ KRØ |NO MA |KRØ KRØ | | NA |TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 |
| 5 - |LEN BIR |LØV SOL |GAR WEI |JOH NØR | + BRU |HYS TEI HØY XX YY AUS |
| 1300 |12 11 |SVØH GYM1|13 FYSR|GYM2 GYM3| | BIOR |08 VERK TEGN 17 |
|A -----+---------+ |---------+ |---------+---------+ |
| 1310 |SAF SAFS| |NO MA | |HK1 MA | MUS | |
| 6 - |LEN KLU | |GAR WEI | |WAA ISA + BRE | |
| 1355 |12 11 | |BIOR 13 | |KJØ 04 | MUSR | |
|---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+---------+
PLAN FOR LÆRERE SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
@ Copyright : H a r a l d M i c h a l s e n A/S 28-02-2005
+---------+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+
|SIGNATUR |ØVR |RØD |AUS |BIR |BRE |BRU |BRY |LEN |GAR |HEL |HYS |HØY |HÅV |ISA |JOH |KLU |LAN |LIE |LUN |LØV |
| | | |8B |10C | | | |8A | |9C | | |10B |9B | |9B | | | |8B |
|---------+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 815 | | | |NO | |MA | |EN | | | |NA | |NAST| | |KUH |KRØ | |KRØ |
| 1 - | | | |10C | |9C | |8A | | | |9B | |9B | | |8B |10A | |10A |
| 900 | | | |09 | |05 | |12 | | | |04 | |03 | | |TEGN|GYM2| |GYM3|
|M -----|----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 910 | |EN | | |MUS | |NOST|EN | |NO |NO |NA | | | | |KUH |NO | | |
| 2 - | |9B | | |8C | |10A |8A | |9C |10B |9A | | | | |8B |10A | | |
| 955 | |04 | | |MUSR| |18 |12 | |05 |08 |01 | | | | |TEGN|17 | | |
|A -----|----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1005 | | | |SAF |MUS | | | |EN |NO |ENST|SKEV| |SAF |SKEV|SAF | | | | |
| 3 - | | | |9B |8B | | | |8C |9C |9A |10A | |9B |10A |9B | | | | |
| 1050 | | | |24 |MUSR| | | |13 |05 |02 |TEGN| |03 |GYM3|04 | | | | |
|N -----|----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1120 | | | | |MUS |NA |NOST|EN | |SAF | |SKEV| |NOST|SKEV|NO | | |NOST| |
| 4 - | | | | |9A |9C |9B |9C | |8C | |10A | |9B |10A |9B | | |8B | |
| 1205 | | | | |MUSR|BIOR|24 |05 | |13 | |TEGN| |02 |GYM3|04 | | |15 | |
|D -----|----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1215 | | |TV6 |NOST| |NA |NOST|NO |NO | |TV1 |TV3 | |NOST|KRØ |NO | | | |KRØ |
| 5 - | | |10 |8A | |9C |9B |8A |8C | |10 |10 | |9B |9A |9B | | | |8B |
| 1300 | | |17 |11 | |BIOR|24 |12 |13 | |08 |TEGN| |02 |GYM2|04 | | | |SVØH|
|A -----|----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1310 | | |TV6 | |MUS | |MAST|SAF |NO | |TV1 |TV3 | |MA |KRØ |SAFS| | | |KRØ |
| 6 - | | |10 | |9C | |9B |8A |8C | |10 |10 | |9B |9A |8A | | | |8B |
| 1355 | | |17 | |MUSR| | |12 |BIOR| |08 |TEGN| |04 |GYM2|11 | | | |SVØH|
|---------+----------------------------------------------------------------------------------------------------
PLAN FOR ROM SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03
@ Copyright : H a r a l d M i c h a l s e n A/S 28-02-2005
+---------+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+
|ROM |01 |02 |03 |04 |05 |06 |07 |08 |09 |10 |11 |12 |13 |14 |15 |16 |17 |18 |19 |20 |
|---------+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 815 |SAF | |NAST|NA |MA | | | |NO | | |EN |NAT | | | | | | | |
| 1 - |9A | |9B |9B |9C | | | |10C | | |8A |8C | | | | | | | |
| 900 |WAA | |ISA |HØY |BRU | | | |BIR | | |LEN |WEI | | | | | | | |
|M -----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 910 |NA | | |EN |NO | | |NO |MA | | |EN | | | | |NO |NOST| | |
| 2 - |9A | | |9B |9C | | |10B |10C | | |8A | | | | |10A |10A | | |
| 955 |HØY | | |RØD |HEL | | |HYS |SAN | | |LEN | | | | |LIE |BRY | | |
|A -----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1005 |EN |ENST|SAF |SAF |NO | | | |SKEV| | | |EN | | | | | | | |
| 3 - |9A |9A |9B |9B |9C | | | |10A | | | |8C | | | | | | | |
| 1050 |WAA |HYS |ISA |KLU |HEL | | | |WEI | | | |GAR | | | | | | | |
|N -----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1120 | |NOST|NOST|NO |EN | | | |SKEV| | | |SAF | |NOST|NO | | | | |
| 4 - | |9B |9B |9B |9C | | | |10A | | | |8C | |8B |8B | | | | |
| 1205 | |ISA |OPE |KLU |LEN | | | |WEI | | | |HEL
| |LUN |MEL | | | | |
|D -----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1215 | |NOST|NOST|NO | | | |TV1 | | |NOST|NO |NO | | | |TV6 | | | |
| 5 - | |9B |9B |9B | | | |10 | | |8A |8A |8C | | | |10 | | | |
| 1300 | |ISA |OPE |KLU | | | |HYS | | |BIR |LEN |GAR | | | |AUS | | | |
|A -----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+----+-----
| 1310 | | |MAST|MA | | | |TV1 | | |SAFS|SAF |MA | | | |TV6 | | | |
| 6 - | | |9B |9B | | | |10 | | |8A |8A |8C | | | |10 | | | |
| 1355 | | |OPE |ISA | | | |HYS | | |KLU |LEN |WEI | | | |AUS | | | |
|---------+----------------------------------------------------------------------------------------------------

233
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------+
| |
|KLASSE 9A SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03 |
| |
+-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+
|TIME | MANDAG | TIRSDAG | ONSDAG | TORSDAG | FREDAG |
+-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+
| 1 |SAF WAA 01 |KRL WAA 01 |HK JOH KJØ |NO WAA BIOR|TV1 HYS 01 |
| 815 | | |MA HØY 01 |MA HØY 01 |TV2 LAN TEGN|
| 900 | | | |MAST HÅV 03 |TV3 HØY 05 |
| | | | | |TV4 WEI VERK|
|-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+---------------------
| 2 |NA HØY 01 |NA HØY BIOR|NO WAA 01 |NO WAA 01 |SAF WAA 01 |
| 910 | |NA FYSR|HK JOH KJØ |NOST WIG 02 | |
| 955 | |EN WAA 01 | |MA HØY MUSR| |
| | |ENST HYS 02 | | | |
|-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+---------------------
| 3 |EN WAA 01 |MA HØY 01 |NO WAA 01 |SKEV ISA ##GY|EN WAA 01 |
|1005 |ENST HYS 02 |MAST HÅV 02 |HK JOH KJØ |SKEV LAN VERK|ENST HYS 02 |
|1050 | | | |SKEV SAN | |
| | | | |SKEV HÅV 08 | |
| | | | |SKEV BRU IT | |
|-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+---------------------
28-02-2005
+--------------------------------------------------------------------------------------------------------------+
| |
| BRYNE E SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03 BRY |
| |
+-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+
|TIME | MANDAG
| TIRSDAG | ONSDAG | TORSDAG | FREDAG |
+-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+
| 1 | |SAF 9C 06 |SAF 9C 06 |MAST 9B |ENST 10A 18 |
| 815 | | | | | |
| 900 | | | | | |
|-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+---------------------
| 2 |NOST 10A 18 |KRL 9C 06 |SAST 10A 18 |NOST1 9B 24 | |
| 910 | | | | | |
| 955 | | | | | |
|-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+---------------------
| 3 | |SAST 10A 18 |NOST 10A 18 | |NOST 10A 18 |
|1005 | | | | | |
|1050 | | | | | |
|-----+--------------------+--------------------+--------------------+--------------------+---------------------
28-02-2005
+---------------------------------------------------------------------------------------------------------+
| |
| ROM VERK SAUDA UNGDOMSSKOLE 2002/03 VERK |
| |
+-----+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+
|TIME | MANDAG | TIRSDAG | ONSDAG | TORSDAG | FREDAG |
+-----+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+
| 1 |KUH 8B TEI|KOH 10A TEI|KOH 10C TEI|KUH 9C TEI|TV4 9 WEI|
| 815 | | | | | |
| 900 | | | | | |
|-----+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+--------------------
| 2 |KUH 8B TEI|KOH 10A TEI|KOH 10C TEI|KUH 9C TEI|KUH 8A TEI|
| 910 | | | | | |
| 955 | | | | | |
|-----+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+--------------------
| 3 |SKEV 10A TEI|KUH 9B TEI|KOH 10B TEI|SKEV 9 LAN|KUH 8A TEI|
|1005 | | | | | |
|1050 | | | | | |
|-----+-------------------+-------------------+-------------------+-------------------+--------------------

234
6 Interaktive teknikker. Arbeid med komprimert plan og
klartekstplan.
Dette er egentlig essensen av alt jeg har lært meg i løpet av 40 år. Jeg synes dog at det aldri
har det vært så vanskelig å få dokumentert mine hovedpoenger. Grunnen er ganske enkel:
Det viktigste ved Tplan i den form det nå har, er de ting brukeren aldri ser, men
hvor Tplan løser de mest kompliserte problemer på egen hånd.
Den eneste måten jeg ser for å få dokumentert dette, er ved en stringent matematisk
behandling av de grunnleggende logiske og kombinatoriske prinsipper. Dette akter jeg også å
gjøre på et senere tidspunkt. (Avsnitt 5.2.4 og avsnitt 5.3.3 gir en antydning av
problemkomplekset) Bare noen svært få vil være interessert i en slik bok, mens svært mange
vil være interessert i de resultater man oppnår på det praktiske plan.
Selv de mest primitive timeplansystemer snakker i blomstrende vendinger om en eller annen
form for menneske/maskin dialog for å løse de konflikter som oppstår. Dermed er vi straks
ved et hovedpoeng:
Hvor stor del av det totale arbeid gjøres algoritmisk (dvs. maskinelt) og hvor stor del er
manuelle kompromiss? Styrken til et timeplansystem er alle de problemer som brukeren
slett ikke trenger ta standpunkt til dvs. alle de ting Tplan gjør og som brukeren ikke
merker på annen måte enn at man ganske raskt finner en fornuftig løsning. En slik
erkjennelse kan man nesten ikke få på annen måte enn ved å oppleve hvordan ulike
systemer oppleves i praksis. (Nåja, helt umulig er det ikke finne ut hva Tplan står for: Man
kan gjennomføre en standard kjøring av hele planen med Tplan og sammenlikne dette med et
hvert annet system som skal legge planen på egen hånd.)
Den metodikk som nå skal presenteres er en integrert teknikk som består av flere sentrale nye
momenter etter nærmere 40 års arbeid:
• Alle sentrale algoritmer i Tplan er fullstendig revurdert, forbedret og generalisert i
løpet av de 3 siste år.
• Tidligere var Tplan et antall mer eller mindre selvstendige programdeler som fungerte
sammen som en helhet. Nå består Tplan egentlig av 3 deler: En rimelig grei overføring
av data, en sentral hovedløkke samt en avsluttende endelig utskrift. Den sentrale
hovedløkke er mildest talt infernalsk intrikat.
• Vi har innført en velutviklet skjermteknikk for å kunne bearbeide timeplanen. Vi har
definert en generell representasjon av timeplanen, og vi har i prinsipp 4 generelle
operatorer for å bearbeide timeplanen.
6.1 Presentasjon
av timeplanen: KomprGrid og SkemaGrid
Resultatet av en timeplankjøring vises på to ulike måter:
1. Komprimert plan (KomprGrid)
2. Klartekstplan (SkemaGrid).
Dette er i virkeligheten bare to alternative presentasjoner av eksakt den samme
datastruktur slik at en endring i en av disse planer fører automatisk til samme endring i
den andre plan. Tidligere var det et skille mellom det arbeid man gjorde i komprimerte
planer og klartekstplaner, og dette skillet er nå borte. Dette betyr at det arbeid man gjør
i klartekstplaner kan være en integrert del av selve timeplanleggingen og ikke en
attpåklatt som man løser i ettertid.
En normalutskrift av en komprimert kan for eksempel se ut slik:

235
Som klartekstplan kan dette for eksempel se ut slik:
Forskjellene mellom de to planer er to ting:
1. Antall kolonner som hver klasse får i de to planer for å forklare planen til denne
klassen. I komprimert plan får for eksempel 8A en kolonne fordi klassen ikke har
mer enn 1 aktivitet i noen posisjon. I klartekstplanen får samme klasse 3 kolonner

236
fordi enkelte aktiviteter består av inntil 3 skjemabiter (dvs. antall lærere/rom
som brukes til klassen samtidig). Motivet for de to planene er enkelt å forklare:
Mens man arbeider med timeplanen setter man pris på en så kompakt plan som
mulig for oversiktens skyld, men når planene etter hvert skal tas i bruk vil man
som oftest ha mer detaljert informasjon.
2. Innholdet i de enkelte celler i timeplanen. Nok en gang vil man ha en kompakt
oversikt mens man arbeider med planen, og man vil også ønske å få med seg ulike
spesielle symboler som forteller timeplanleggeren om ulike krav til timeplanen.
Ved utskrift av endelig plan vil man ha mer utfyllende informasjon samtidig som
man vil fjerne spesielle koder som lekmann ikke forstår. Nå vil vi straks føye til at
brukeren kan definere celleinnholdet i de to planer eksakt slik man selv ønsker.
En annen fundamental forskjell mellom de to planene er:
I komprimert plan (KomprGrid) er en aktivitet enheten for de ulike
timeplanoperasjoner, mens i klartekstplan (SkemaGrid) er den enkelte skjemabit
(max 3 celler) enheten for de ulike timeplanoperasjoner.
Normalfargene i de to planer er:
1. Sort på Cyan. Denne aktivitet undervises av bare en lærer, og det er selvsagt disse
aktiviteter som er enklest å flytte.
2. Hvit på lyst blått. "Liten parallell". Summen av klasser og lærere er 3 eller 4. Hvis
det er plass, får en slik aktivitet tegnet + i tillegg som siste tegn. I visse tilfeller
klarer man også å flytte slike aktiviteter.
3. Hvit på mørkt blått. "Stor parallell". Summen av klasser og lærere er minst
5. Hvis
det er plass, får en slik aktivitet tegnet * i tillegg som siste tegn. Til vanlig er det
omtrent umulig å flytte slike aktiviteter.
I tillegg brukes følgende spesialtegn:
# Aktiviteten er forhåndsplassert.
*B Klasse/lærer er direkte blokkert i denne posisjon.
** Klasse/lærer er indirekte blokkert i denne posisjon
§ Aktiviteten inngår i et sekvenskrav
¤ Aktiviteten inngår i et krav om dagsammenfall
\ Aktiviteten skal være kantplassert
= Et fag som skal fordeles jevnt på 2 uker har like mange perioder i begge uker
+ Nå har dett faget 1 periode mer i den første uke (++ = 2 perioder mer)
- Nå har dette faget 1 periode mer i den andre uker(-- = 2 perioder mer)
Nyttige symboler for den som justerer en komprimert plan.
(Det fins spesielle utforminger av normalfargene slik at man for eksempel kan skille mellom
hva som er obligatoriske fag og valgfri fag, hva som er stamklasse og hva som er følgeklasser
etc., i det hele tatt mer informasjon om skole strukturen)
6.2 Celleinnholdet i KomprGrid og SkemaGrid
Dette velges slik: Gå til Funksjoner > Innstillinger > Komprimert (eller Klartekst) > Innhold i
celler Komprimert (eller Klartekst). Følgende dialog kommer frem:

237
For hver ressurstype (klasse/lærere/rom) kan man angi 6 typer av informasjon. Vi tar det
fullstendig for klassene og kort om nye ting for lærere/rom
Klasser
Vis stamklasse: Stamklassen er den første klasse i en aktivitet.
Vis spesiell: I dag B* = blokkering og # = forhåndsplassert \ = kantplassert §= sekvens ¤ =
dagsammenfall. Vi vil skrittvis innføre en del spesialtegn i tillegg.
Vis aktivitet: Viser navn på aktiviteten (normalt skal denne være med)
Vis Fullt navn: Viser fullt navn på aktiviteten. Skal normalt ikke være med i Komprgrid men
kan være aktuelt i SkemaGrid i en sluttfase.
Vis lærer: Skriver ut læreren i aktiviteten. Fordi KomprGrid ikke viser alle lærer/rom-grupper
er denne informasjon ufullstendig her, men den er fullstendig i SkemaGrid.
Vis rom: Skriver ut tilhørende rom til læreren.
Lærer
5 av parametrene er som for klasser (lærer mangler). I tillegg har vi fått nok en parameter:
Vis referanseklasse: Stamklassen er den første klassen i aktiviteten, mens referanseklassen er
den klassekolonnen hvor læreren er oppført. (Dette kan det være aktuelt å modifisere i en
sluttfase)
Rom
5 av parametrene er som for klasser men her overtar referanseklasse
for rom.
Eksakt den samme type informasjon kan man definere for klartekster, og man kan også
definere hva slags informasjon som skal skrives ut for de to plantyper
Ovenfor har jeg skissert min egen preferanse ved komprimerte planer, og jeg kan sågar tenke
meg
å fjerne et par av de haker jeg har vist.

238
6.3 Fanebladene: Komprimert og Klartekst.
Disse fanebladene peker på et antall ulike grids som man får tilgang til via høyreklikk og
deretter velge Vis mappe. Detaljene er:
Komprimert:
Dette fører etter hver til 3 valg:
1. Komprimert dvs. den utskrift vi har vist foran.
2. Utvalg (Ktempgrid). Dette er et fargelagt utvalg av den nåværende timeplanen som
forsøker å forklare nåværende konfliktsituasjon. Dette utvalget kan være laget av
Tplan selv men brukeren kan også definere sine egne utvalg. Vi forklarer dette i
fortsettelsen i forbindelse med operator P4, Utvalg /Fargelegging.
3. Utspark (UtsGrid ).En oversikt over de aktiviteter Tplan har mislykkes med å
plassere. Etter hvert som vi skrittvis får orden på dette med operasjonene P1 og P2 blir
UtsGrid løpende oppdatert. (Hvis man forsøker å plassere en aktivitet med operator
F2, blir ikke UtsGrid ikke automatisk oppdatert. Vi retter dette etter hvert. Vi kan få
det til i dag også: Foreta lagring og kjør interaktiv analyse + legging. Nå ordner det
seg.)
I løpet av justeringen får vi ofte bruk for å hoppe mellom disse 3 registre, særlig mellom
Ktempgrid og UtsGrid. Dette kan man få til ved høyreklikk mens man står i et disse registrene
og deretter velge: Vis mappe. Den aller enkleste måten å veksle mellom disse registrene er:
Ctrl + F5 : Gir tilgang til KomprGrid.
Ctrl + F6 : Gir tilgang til KtempGrid.
Ctrl + F7 : Gir tilgang til UtsGrid
Klartekst
Dette fører etter hvert til 4 valg:
1. Plan. Dette gir overgang til klartekstplanen som er vist foran (SkemaGrid). Den mest
typiske timeplanoperasjon man vil gjøre her er F2, Redigering, men enkelte ganger vil
man også flytte, plassere, rokere ulike skjemabiter.
2. Klartekst (KlarGrid). Dette gir overgang til den eldre og opprinnelige form å justere
klartekster: De ulike skjemabiter vises med en linje for hver skjemabit i dette register
som da kan bli ganske omfattende. Justering av planen her fungerer utmerket, men jeg
har ikke brukt KlarGrid noe særlig de siste par år, fordi det er så mye enklere å gjøre
justeringer via SkemaGrid og F2. Vi beholder imidlertid KlarGrid for generalitetens
skyld samt at KlarGrid vil vise seg svært nyttig i kommunikasjonen med andre
datasystemer.
3. Utvalg. Vi kan på samme måte som i Komprgrid lage utvalg som blir til et eget
register, BtempGrid, og vi kan plassere, flytte
skjemabiter her på samme måte som
aktiviteter i KtempGrid.
4. Utspark. Informasjonen i UtsGrid omformes til skjemabiter og vises i registeret
ButsGrid. Dette register blir løpende oppdatert når vi plasserer aktiviteter i
KomprGrid, men akkurat i dag er ikke den motsatte vei helt i orden. Vi får det til ved å
foreta en lagring av klartekstene og fortsette timeplanleggingen.
Vi får også her bruk for å bytte mellom de ulike registre. Også her kan vi bruke høyreklikk og
deretter: Vis mappe. Det enkleste er imidlertid:
Ctrl + F5 : Gir tilgang til SkemaGrid.
Ctrl + F6 : Gir tilgang til BtempGrid.

Ctrl + F7 : Gir tilgang til ButsGrid
Ctrl + F8 : Gir tilgang til KlarGrid
239
For å summere opp dagens status når det gjelder de to faneblad (timeplaner) er denne slik: Det
er brukt mange mange tusen arbeidstimer på å lage KomprGrid og SkemaGrid samt tilhørende
operatorer. Jeg er mest trygg på operatorene P1, P2 og P4, mens F2 også er testet i betydelig
grad. Jeg føler meg mest trygg i arbeidet med KomprGrid, men er noe usikker på de
avsluttende detaljer i SkemaGrid. Dette blir eventuelt utbedret i løpet ganske kort tid.
6.4 De grunnleggende timeplanoperasjoner , P1, P2, P4 og F2
De 4 operatorene er de eneste måter vi kan bruke for å modifisere en komprimert timeplan.
Vi forbyr nå alt direkte manuelt arbeid med den enkelte timeplancelle. Dette for at vi vil sikre
oss en stringent og enhetlig behandling av de ulike modifikasjoner som kan være aktuelle. Til
gjengjeld er de nevnte operatorer meget generelle og burde kunne tillate alle de justeringer
som kan være aktuelle. Operasjonene kan kalles via egne knapper for dette eller via
høyreklikk og et påfølgende menyvalg. Personlig preferanse er å bruke knapper, og jeg har
egentlig ikke prøvet om alt fungerer korrekt med høyreklikk. Noe forenklet kan vi kalle de tre
første operasjoner for timeplanoperasjoner, mens F2 kalles en redigeringsoperasjon. En
oversikt over operatorene er:
6.4.1 P4: Utvalg /Fargelegging (Avansert utvalg)
Denne operator modifiserer ikke selve timeplanen, men den er likevel den viktigste operator
fordi den løser følgende to oppgaver:
• Den gjør det mulig å lage de utvalg av klasser/lærere/rom slik man på enkleste måte
ser muligheter for å plassere en bestemt aktivitet.
• Vi fargelegger de ulike posisjoner etter visse regler, og dette forteller mye om en
posisjon kan brukes til en forestående plassering.
P4 kan kalles i en rekke ulike sammenheng, og vi kan definere våre utvalg på en meget
nyansert måte. Den mest vanlige måte å bruke P4 er at man først merker en aktivitet i
KomprGrid, KtempGrid eller UtsGrid, og deretter klikker man P4- knappen(avansert utvalg).
Følgende dialog kommer fram:

240
I det aktuelle tilfellet har vi merket 3a i pos: TOR 8 og dialogen ovenfor kommer ferdig
utfylt
frem. Denne dialog består av 4 ulike deler:
• Definisjon av utvalg. Denne står i øverste venstre hjørne, og det er selvsagt det
viktigste element i dialogen. Vanligvis inneholder dette felt definisjonen av en bestemt
aktivitet, men ellers
fungerer disse felt eksakt lik definisjonsfeltene i
posisjonsdirektiver, og helt allment kan vi definere et hvilket som helst aktivitetssett.
• Aktuell posisjon. Dette er i utgangpunktet posisjonen hvor vi har markert en aktivitet,
men feltene kan også være blanke, for eksempel hvis vi merker en aktivitet i UtsGrid.
Utvalget vi skal lage vil inneholde fargekoder, og betydningen av disse er ganske
forskjellig avhengig av om aktuell posisjon er tom eller utfylt. Reglene er:
1. Tom aktuell posisjon. Nå sier de ulike fargekoder noe om
plasseringsmulighetene for aktuelt utvalg dvs. vanligvis en bestemt aktivitet.
Fargekodenes betydning er da:
• Mørk grønn bakgrunn sort forgrunn. Tplan ser ingen problemer
med å bruke denne posisjon for utvalgt aktivitet.
• Lys grønn bakgrunn sort forgrunn. Tplan vet at denne posisjon er
ledig for aktuell aktivitet, men pga. ulike timeplanbetingelser skal disse
posisjoner brukes av andre aktiviteter.
• Dyp rød bakgrunn hvit forgrunn. En av ressursene til aktiviteten er
plassert i denne posisjon og følgelig er aktiviteten blokkert her.
• Lys gul sort forgrunn. Aktiviteten kan plasseres her, men da brytes en
dagkonflikt dvs. aktiviteten er allerede plassert på denne dag.
• Rosa (lilla) sort forgrunn. Aktiviteten kan plasseres her, men
da
brytes en blokkering vi har gjort i posisjonsdirektiver.
• Orange sort forgrunn. Klasser og lærere kan plasseres her, men vi
bryter da eventuelt romkravet for aktiviteten.
• Mørk rød bakgrunn sort forgrunn. Plassering her er mulig, men vi
bryter da både en blokkering og en dagkonflikt.
• Gulbrun bakgrunn sort forgrunn. Plassering her bryter både med en
dagkonflikt og et romkrav.
• Oliven bakgrunn sort forgrunn. Plassering her bryter både med en
blokkering og romkravet for aktiviteten.

241
2. Utfylt aktuell posisjon. Nå sier fargekodene noe om
plassering/rokeringsmuligheter av andre aktiviteter i relasjon til aktuell
posisjon. Utvalgt aktivitet ligger muligens allerede i aktuell posisjon. Hvis
ikke, innbiller vi oss at utvalget er plassert her, og deretter foretar vi en
rokering av aktuell posisjon med samtlige andre posisjoner i timeplanen.
Aktuell posisjon er svært ofte en tom celle og dermed reduseres rokeringen til
en flytting
av andre aktiviteter til aktuell posisjon. Fargekodenes betydning er
nå:
• Lys grønn bakgrunn sort forgrunn. Denne posisjon kan rokeres med
eller flyttes til aktuell posisjon.
• Lys gul bakgrunn sort forgrunn.
Denne posisjon kan rokeres med
eller flyttes til aktuell posisjon,
men vi bryter da en eller flere
dagkonflikter.
• Rosa (lilla) bakgrunn sort forgrunn.
Denne posisjon
kan rokeres med
eller flyttes til aktuell posisjon, men vi bryter da en eller flere
blokkeringer i posisjonsdirektiver.
• Dyp rød bakgrunn hvit forgrunn. Denne posisjon kan ikke rokeres
med eller flyttes til aktuell posisjon. Dessverre den mest vanlige farge.
• Mørk rød bakgrunn sort forgrunn. Denne posisjon kan rokeres med
eller flyttes til aktuell posisjon, men vi bryter da både dagkonflikter og
blokkeringer.
• Mørk lilla
bakgrunn sort forgrunn. Denne posisjon lar seg flytte til
aktuell posisjon, men utvalgt
aktivitet lar seg ikke flytte tilbake til
denne posisjon.
Begge to fargeleggingsteknikker er meget viktige i ulike sammenhenger, men det er
viktig å være oppmerksom på hvor forskjellig betydningen av fargekodene er i de to
tilfeller.
• Kategori. Dette valget står i nederste høyre hjørne i dialogen, og definerer hva slags
utvalg det er tale om. Vi har i dag disse muligheter:
o Bare aktivitet. Vi lager et utvalg av timeplankolonner som bare består av de
ressurser(Klasser, lærere og rom.) som inngår i aktuell aktivitet. Når man
arbeider med de store parallellblokker
i starten av timeplanen er dette det
eneste naturlige utvalg. Senere
i timeplanleggingen, når man legger ut rene
klassefag, får man med seg for få
kolonner til at man ser naturlige
flyttinger/rokeringer, og man bruker
en av de andre kategorier. Dette er det
eneste utvalg som avhenger direkte
av valgt aktivitet, mens de andre utvalg
avhenger bare av valgt klasse
eller lærer.
o Alle aktiviteter. Det lages et utvalg for alle ressurser som har felles aktiviteter
med aktuell klasse (lærer). For de
fleste klasser blir dette for mange ressurser
slik at man ikke får skikkelig oversikt. For
småklasser med et lite antall lærere
kan det være et meget aktuelt utvalg.
o Rene klassefag. Det lages et utvalg som består av aktuell klasse samt de lærere
som har enkle aktiviteter i klassen.(dvs lærere som har fag alene med
klassen). Det er disse lærere man har størst sjanse for å kunne flytte/rokere. Vi
lager også romplanene for de rom klassen bruker. Rent visuelt burde man
nå ha
et meget godt grunnlag for å plassere aktiviteter for den aktuelle klassen.
o Små paralleller. Det lages et utvalg av planer som består av aktuell klasse
samt de klasser/lærere som inngår sammen med
klassen i enkle aktiviteter

242
eller små paralleller dvs. aktiviteter som består av maksimalt 4 ressurser.
Dette utvalg gir som regel en del flere lærere enn foregående utvalg. Fremdeles
er det bra
sjanser for å kunne flytte/rokere de lærere som står på skjermen.
Lærere som bare har klassen i store blokker
(minst 5 ressurser) er det små
sjanser å kunne flytte på. Derfor blir de ikke med i utvalget da disse bare
skaper forvirring i en presentasjon som skal
være så kompakt som mulig.
Personlig preferanse er å bruke utvalget: Bare aktivitet mens jeg arbeider med
de store blokkene, og deretter går jeg så raskt som mulig over til: Små
paralleller. Hvis dette utvalget blir for stort eller
hvis det er klart at det er bare
klassefag som gjenstår, går jeg over
til: Rene klassefag.
• Ressurser som skal ubetinget med i utvalget.
Nederst til venstre i dialogen er det tre
faneblad hvor man kan definere hvilke klasser,
lærere eller rom som skal ubetinget
med i utvalget uavhengig av hvilken kategori
man velger. Dette bruker man mer
sjelden, men i visse tilfeller er det en meget
viktig mulighet. Det mest typiske
eksemplet er følgende: Vi har fått plassert de store blokkene og gir oss i kast med en
del mindre aktiviteter som dog krever bestemte
spesialrom (Gymnastikk for
eksempel). I dette tilfellet er det meget nyttig
å få med seg gymsalene uavhengig av
hvilket utvalg vi velger, slik at vi ser mulige
flyttinger av gymnastikk. Andre
eksempler på samme teknikk har vi hvis to eller flere klasser er koplet på kryss og
tvers og som har en dominerende innflytelse
på planen. Nok et eksempel er lærere
med kombinerte fagkretser som styrer timeplanen
i flere fagseksjoner (for eksempel
forming, heimkunnskap, gymnastikk). Slike
lærere vil man holde et øye med hele
tiden.
P4- dialogen brukes egentlig i to ulike sammenhenger:
1. Når man har valgt å legge planen
interaktivt og det oppstår et utspark, avsluttes
leggingen etter visse regler. Det lages et register for utsparkene, UtsGrid. Det
avsluttende skritt i denne prosessen er at P4 kalles med disse parametere:
o Den første aktivitet i utsparklisten definerer utvalget.
o Aktuell posisjon er tomt.
o Kategori er det man selv har valgt under Funksjoner
> Innstillinger > Legging.
o Ingen ressurser kommer med ubetinget.
2. Ved manuelt arbeid med timeplanen kan man
definere sine utvalg slik man måtte
ønske, og dette er den viktigste mulighet man har for at det forestående
justeringsarbeid skal bli enkelt og oversiktlig.

243
Figuren ovenfor viser et eksempel på bruk av P4 i forbindelse med interaktiv legging. Vi
arbeider med et komplisert
dansk gymnas og arbeider med å få på plass blokkene. Vi har fått
et
utspark av blokkfaget 3a h3spA3 og vi bruker kategori = Bare aktivitet (Ser vi av
statuslinjen nederst i figuren).
Vi ser en god del ledige posisjoner som er forsynt
med ulike farger. Vi gir denne forklaring:
De er en rødfarge i visse posisjoner hvilket skyldes at en av lærerne i aktiviteten allerede
har
fått undervisning her. Et
antall dager har gulfarge. Når vi sjekker etter, er aktivitet 3a h3
allerede plassert disse dager. Hele TIR har fått rosa farge, hvilket vi ikke skjønner uten videre.
Situasjonen er slik at skolen ikke vil tillate blokkfag her, bare klassefag, slik at man kan ha et
spesielt undervisningsopplegg denne dag. Vi ser at ONS 1- 2 har pen mørk grønnfarge
hvilket
betyr at Tplan ikke ser noen problemer med å bruke disse posisjoner. Man spør seg selvsagt
om hvorfor ikke Tplan selv bruker en av disse posisjoner i stedet for å lage et utspark? Svaret
er ganske enkelt at Tplan allerede har avsatt plass til en annen periode i aktivitet 3a h3 på
ONS. Vi kan godt plassere vårt utspark her og fortsette. Det som temmelig sikkert vil skje da

244
er at vi pr. omgående får nok et utspark av 3a h3, men med en periode av aktiviteten på plass
på ONS. Det er å foregripe begivenhetenes gang noe, men jeg ville foreslå at aktiviteten
plasseres i MAN 6. Da får man en trippeltime i 3a h3 i stedet for en dobbeltime. Dette er
muligens akseptabelt, ellers får man finne på noe annet. Et hovedprinsipp ved den interaktive
teknikk er at man nesten bestandig må gjøre et kompromiss for å komme seg videre når Tplan
lager et utspark. De posisjoner jeg først ser på er gulfarge (for å endre perioder eller
dagkonflikter) eller rosa farger (for å bryte blokkeringer eventuelt). Jeg velger den mørke
grønnfarge når jeg ikke helt kan overskue konsekvensene, men vet da at jeg bare utsetter
problemet litt. Den lyse grønnfarge er jeg mest skeptisk til å bruke fordi jeg vet at Tplan
allerede har avsatt denne plassen til andre aktiviteter som er i konflikt med nåværende
utspark. Jeg risikerer bare å gjøre problemene større ved å bruke disse posisjoner. (Det hender
nå at jeg gjør det likevel, for det kan være at det er bare mindre viktige betingelser som brytes.
Jeg vil dog her ha påpekt faren ved gjøre slikt.) Ellers henviser jeg til eksemplene senere om
bruken av P4.
6.4.2 P1 : Plassere/ fjerne aktivitet (skjemabit)
Den mest vanlige prosess man gjør med P1 er følgende: Man markerer en aktivitet i mappe
for utspark (Utsgrid), og i normaltilfellet får man retur til en timeplan, vanligvis Utvalget
(Ktempgrid) alternativt KomprGrid. I denne planen flytter man markør til den posisjon hvor
aktiviteten skal plasseres. Deretter klikker man knappen for plassering og P1- dialogen
komme ferdig utfylt frem. Vi viser et eksempel på et uvalg hvor vi ønsker å gjøre en
plassering.
I figuren står klasse 9A og lærer HØY som bl.a. har faget 9A
BIO. Ser vi i mappe for utspark inneholder denne faget 9A BIO.
Det kompromiss vi velger å gjøre er å legge 9A BIO som en
dobbelttime i TIR 4 – 5. Vi gjør følgende:
1. Vi markerer 9A BIO i UtsGrid (Ctrl + M)
2. Gjør du det overstående riktig, får du automatisk
overgang til utvalget som er vist ovenfor.
3. Deretter flytter du markør til TIR 5 og klikker på knapp
for P1
4. Følgende dialog kommer ferdig utfylt frem:
Det var akkurat dette vi aktet å gjøre, og neste skritt er ganske naturlig å klikke OK for å få
fullført plasseringen. Hvis noe hadde vært galt i dialogen ovenfor, måtte vi gå inn i de ulike

245
felt ovenfor og angi korrekt verdi. Dette vil man nesten bestandig gjøre via de Drop-down
lister man har i dialogen.
Etter klikk på OK arbeider Tplan litt og følgende beskjed kommer frem på skjermen:
Dette var som ønsket. Vi klikker Ja, Tplan
arbeider litt med lagring, og ganske snart kommer
dette utvalg frem på skjermen:
Vi ser at den plassering vi ønsket å gjøre er utført, og vi er klar for
videre arbeid med timeplanen.
Anta nå at vi ønsket å gjøre den stikk motsatte operasjon dvs.
fjerne en aktivitet fra KompGrid og plassere den i mappe for
utspark. Dette er en nær identisk operasjon med det som er
beskrevet foran. Fremgangsmåten er nå:
1. Marker den aktivitet som skal fjernes i KompGrid (Bruk
ctrl+M)
2. Klikk på knapp for P1- dialogen og en utfylt dialog som
vist foran kommer frem.
3. Klikk i feltet : Fjern aktivitet (lager en hake)
4. Klikk OK.
Følgende beskjed kommer frem på skjermen:
Hvis det var dette vi ønsket, klikker vi Ja, og en modifisert plan med 9A BIO fjernet kommer
frem. Vi kan fortsette med neste skritt i timeplanen.
Noen ganger skal vi plassere/fjerne en multippel periode (dobbeltime, trippeltime etc.) I
feltene Dag – Posisjon angir vi den første posisjon vi skal arbeide med
og i feltet Antall
posisjoner angir vi hvor mange posisjoner det gjelder (2 = dobbeltime, 3 = trippeltime etc.)
Et litt spesielt problem skal nevnes: Hvis vi markerer en aktivitet i Komprgrid blir alle
posisjoner
på aktuell dag for aktiviteten markert. ( Denne konvensjonen som regel er den
beste).
Anta nå at vi markerer en trippeltime. og av en eller annen grunn vil man fjerne den
siste posisjonen i trippeltimen: Marker hele trippeltimen på normal måte og klikk på P1knappen.
Endre Dag- Posisjon slik at dette blir siste posisjon for trippeltimen og rett Antall
posisjoner til 1. Klikk på Fjerne aktivitet, og nå blir bare siste posisjon av aktiviteten fjernet.
Under normale forhold tillater P1- dialogen aldri en dobbelplassering. Hvis det blir en
konflikt pga. en plassering, kommer det frem et varsel om dette for eksempel slik:
Det er klart at vi nå har gjort noe riktig tåpelig, og
skynder oss å klikke nei. Intet skjer, og neste gang må vi
finne på noe lurere.

246
Visse ganger vil vi likevel godta at visse andre aktiviteter flyttes til mappe for utspark fordi
det er så viktig å få plassert den aktivitet vi holder på med (for eksempel en trippel Hk-time
med en eneste mulighet).
Noen ganger vil vi selv bevisst tillate en dobbelplassering av lærere (eller rom). Det mest
typiske er for eksempel følgende: Vi ser at det er mulig å plassere et utspark, men vi ser også
at det fører til en konflikt for en lærer. Nå kan det være at denne konflikten er mindre kritisk
fordi i en av aktivitetene har læreren en støttefunksjon som senere kan byttes med en annen
lærer. For å få til en slik dobbelplassering må vi hake av for Akseptere dobbelplasseringer i
P1- dialogen. Gjør vi dette kommer følgende varsel frem:
Anta at vi kan leve med dette. Vi klikker Ja og
fortsetter. Vi noterer oss dobbelplasseringen som vi
vil rette i ettertid, for eksempel via F2-dialogen.
Bemerk at nå vil den dobbelplasserte lærer få to
kolonner i KomprGrid fordi læreren har to
aktiviteter i samme posisjon.
En siste mulighet er følgende: Anta vi er helt sikre på at den plassering vi akter å gjøre er
akseptabel på alle måter. Nå kan vi spare oss alle de varsler, jeg har vist foran. Vi kan hake av
for alternativet: Fortsette interaktivt. Nå skjer den plassering vi har bedt om, uten ytterligere
spørsmål. Tplan forsetter nå normalt den interaktive prosess man sannsynligvis har startet.
Ingen skal bruke en slik teknikk før man er helt trygg på at man vet hva holder på med, og
selv jeg er ganske forsiktig med å gjøre dette.
6.4.3 P2: Flytte/Rokere en aktivitet (skjemabit)
Forskjellen mellom P1 og P2 er følgende:
• P1. Definerer operasjoner hvor aktiviteter flyttes
fra(til) mappe for utspark til (fra)
komprimert plan.
• P2. Definerer operasjoner hvor en aktivitet flyttes fra en (eller flere) posisjoner i
komprimert plan til en (eller flere) andre posisjoner i komprimert plan.
Definisjon av P2 som ovenfor er dekkende for operasonen Flytting.
En langt mer kompleks
operasjon er Rokering:
En aktivitet flyttes fra et antall posisjoner (i1,i2 ….) til posisjonene( j1,j2….). Det som er i
konflikt med valgt aktivitet fjernes fra (j1, j2….) og flyttes tilbake
til (i1,i2,….) dvs. en
rokering går et skritt lenger enn flytting.
Bort sett fra de aller enkleste tilfeller
frarådes bruk av rokering sterkt, mens
flytting er en ganske vanlig operasjon. Vi
skal vise teknikken ved en flytting. En
delplan kan se slik ut:
Anta at man av en eller annen grunn vil
flytte de 3 pos HEIM fra MAN til FRE.
Fremgangsmåten blir:
1. Marker HEIM på MAN. Bruk
ctrl+M.

247
2. Flytt markør til FRE 1 (vist i figuren)
3. Klikk knapp for flytting og følgende dialog kommer ferdig utfylt frem:
Vi godtar dette og klikker Ja. Tplan arbeider
skjermen:
problem er følgende delplan:
10C mangler 1 t NAT med lærer TVE. Han kan
ikke bruke ONS 1 som er den eneste ledige
pos., og intet annet kan legges her. En mulig
løsning er følgende:
Hvis 10C SAMF flyttes fra TOR 3 til ONS 1
går NAT rett på plass i TOR 3. Vi har gjort to
kompromiss for å få til dette:
1. 10C får 2 timer SAMF på ONS
2. Lærer UNN hadde tenkt seg fri i ONS 1
(B*)
Det var akkurat det vi aktet å gjøre.
Bemerk verdien 3 i feltet Antall
posisjoner. Vi klikker OK og
følgende beskjed kommer frem på
skjermen:
litt og følgende delplan kommer frem på
Vi er klar til neste skritt i
timeplanleggingen: Nå har jeg visse
problemer med å gi et argument med
flyttingen foran. Eksemplet er tatt med for
å få vist teknikken.
Et langt mer realistisk

248
Vi viser ikke skrittene i denne prosessen, men det lille resonnement ovenfor viser likevel et
hovedpoeng ved hele metodikken:
For at en operasjon med P1 eller P2 skal ha noen hensikt må man omtrent bestandig
gjøre et eller annet kompromiss (Jeg har sett unntak til denne regel). Hvis man bare
velger en eller annen tilsynelatende ledig posisjon, kan man trygt anta at Tplan er fullt
oppmerksom på dette, og det har sine grunner for ikke å bruke en slik posisjon. Man
utsetter eller forskyver et problem ved å velge en slik posisjon (Jeg gjør det ofte likevel).
De mest vanlige kompromiss man kan gjøre når en konflikt oppstår er:
1. Endre periodeinndelingen til faget (mest vanlig)
2. Bruke uønskete rom.
3. Bryte lærerblokkeringer eller andre krav til lærerplanen
Akkurat som for P1, tillater heller ikke P2 at vi dobbeltplasserer aktiviteter.
Konfliktaktiviteter flyttes normalt til mappe for utspark. Det kan være at man likevel vil tillate
en dobbelplassering. Som for P1 kan man hake av ved: Akseptere dobbelplasseringer. Man
noterer seg dette og korrigerer i ettertid.
Hvis man er helt trygg på at det man gjør er korrekt, kan man hake av for: Fortsette
interaktivt, og man sparer seg en del mellomvarsler i den fortsatte prosess. Jeg som sagt rådet
alle til å være ekstremt forsiktige med å hake av for: Foreta rokering. De som likevel gjør det
forutsetter jeg at de vet hva de gjør.
Jeg har lyst til å gi noen avsluttende kommentarer til arbeidet med P4, P1 og P2. Jeg kommer
fra en tid hvor vi arbeidet med blyant og viskelær og foretok enorme rokeringskjeder for å få
plassert et utspark. (Jeg minnes tilfeller hvor kjedene var 30 – 50 skritt). Denne tid er nå
definitivt en saga blott og begrunnelsen er:
• De ulike utvalg man kan lage via P4, gir en helt annen oversikt enn gamle dagers
teknikker. Det forestående justeringsarbeid
gjøres langt enklere og oversiktlig i
KtempGrid enn KomprGrid hvis
man foretar korrekte utvalg.
• Slik nivået på algoritmene i Tplan nå har blitt, er det et spørsmål om ”marginal
returns”. Ingen klarer å legge noen særlig bedre planer enn det Tplan gjør. Mine
brukere har lenge latt seg imponere av det Tplan gjør, mens jeg selv har vært mer
reservert. Nå er også systemkonstruktør så ”hjernevasket” av nåværende status, at jeg
mener at det ikke kan bli noe særlig bedre.
• Det typiske justeringsarbeid vil nå bli flittig bruk av P1 hvor antall skritt er ganske få.
Man får også bruk for P2 i denne prosessen, men atskillig sjeldnere.
• Hvis nå antall operasjoner med P1 og P2 utvikler seg til et gradvis økende kaos,
er det på høy tid at man glemmer alt man har gjort til nå. Gå tilbake til
begynnelsen og konsentrer deg om:
1. Prøv å lage bedre styredirektiver. Prøv et antall komplette kjøringer,
ganske enkelt for å få en oversikt over kompleksiteten.
2. Se på den logiske analysen. Er problemet for stramt spesifisert?
3. Kommer du ikke fram via pkt. 1 og 2, må du kritisk revurdere selve
forutsetningene for timeplanen.
• Tro meg at det går langt raskere å glemme det kaos man skapt og starte på nytt
ut fra de erfaringer man har gjort.

249
6.4.4 F2: Redigering av skjemabiter (aktiviteter)
Denne operasjon gjør man vanligvis i KlarGrid, men de kan også gjøres i KomprGrid eller i et
utvalg av klartekstplan eller komprimert plan. Vi skal vise de ulike varianter av F2 ut fra
følgende utsnitt av en klartekst:
Jeg gir ingen logisk begrunnelse for de operasjoner jeg gjør i fortsettelsen. Jeg viser kun hva
som er teknisk mulig, og så får man tilpasse dette til den justering man selv ønsker å gjøre.
Jeg gjør alle mine F2 - operasjoner via følgende knapp:
Denne knapp tillater å velge hvilken operasjon som skal gjøres via denne dialog:

250
Vi antar at vi skal bytte lærer og rom for den dobbeltimen 3AA har i TIR 7 - 8. og velger
Rediger Skjemabit i menyen ovenfor. Vi får overgang til F2 - dialogen:
For alle praktiske formål er det lærer og eller rom som skal byttes eller fjernes. Man bør hake
av for: Vis ledige og dermed ser man hvilke lærere/ rom som er ledige i disse posisjoner.
(Hvis man velger å gjøre en dobbelplassering, får man intet varsel om dette.) Vi bytter med en
tilfeldig lærer og rom, klikker ok og resultatet vises slik:

251
Bemerk at de skjemabiter som er endret har skiftet farge og bemerk videre at begge
skjemabitene i dobbeltimen er endret.
Anta at vi bare skal endre den ene skjemabiten i en dobbeltime. Vi velger Rediger skjemabit i
aktuell posisjon. Vi gjør dette for 3AB i
TIR 7 og bytter en tilfeldig lærer og rom, klikker ok og deretter markerer vi 3AC i TIR 8 og
gjør det samme her. Resultatet blir:

252
Bemerk at vi nå bare retter i den ene posisjon av skjemabiten. Vi skal nå legge noe til den
dobbeltimen som 3AA har i norsk på tirsdag og velger: Tilføy til skjemabit og velger en
tilfeldig lærer og rom. Resultatet blir:
Deretter vil vi tilføye noe til den enkelte skjemabit i 3AB, en gang vil vi tilføye noe i første
posisjon og en gang vil vi tilføye noe i andre posisjon av en dobbeltime. Vi gjør operasjonen:
Tilføy til skjemabit i aktuell posisjon for to tilfeldige dobbeltimer
og resultatet blir:
Til slutt vil vi gjøre de to siste operasjonene i F2 -valgene:
Vi sletter en tilfeldig skjemabit i 3AA. Dette er enkelt.

253
Vi oppretter en ny skjemabit i et tilfeldig fag ,REL i 3AB. Nå bør vi først knytte skjemabiten
til riktig aktivitet
3AB REL. Dette kan vi gjøre fordi vi nå har tilgang til feltet Aktivitet i F2 -
dialogen.
Resultatet blir:
Vi har hele tiden arbeidet med samme utsnitt av timeplanen,
og alle de endringer vi har gjort
har en lys rød farge. Dette er fordi vi ikke har lagret (dvs. overført til HMTP) våre justeringer.
Vi gjør dette og resultatet blir nå:
All rødfarge er nå forsvunnet men våre justeringer er fremdeles på plass. Dette kan man ta
som en bekreftelse på at justeringene er korrekt overført
til Hmtp.
Unntaksvis vil vi endre referanseklasse for en skjemabit.
Dette skjer når vi har registrert våre
blokker på en uheldig måte. Følgende figur viser et eksempel:

254
I dobbeltimen i matematikk er JG egentlig hovedlærer i 1AB mens MF er den ekstra
støttelærer
for de tre klassene og burde egentlig stå til slutt. Vi kaller de to doble skjembrikker
inn
i F2- dialogen og endrer referanseklassen fra 1AA til 1AB for JG og fra 1AB til 1AC for
MF..
Sluttresultatet blir:
Vi har ovenfor vist alle måter hvor det kan være meningsfullt å bruke F2- dialogen, og bare
fantasien setter en grense for hvilke justeringer man kan foreta: Jeg har dog et godt råd å gi:
Mens
man arbeider med komprimert
plan bør man hvis mulig unngå å bruke F2- dialogen og
heller
skrive ned de ting som må rettes i ettertid. Selv om F2- dialogen fungerer for alle
plantyper, føler jeg meg egentlig mest trygg på denne hvis jeg arbeider i KlarGrid.
Hvis det
skulle dukke opp en merkelig justering som Wintp ikke mestrer, kan jeg alltid vri meg
unna
dette ved å sjonglere med Jumod( se avsnitt 6.4.8 )
6.4.5 Timeplanjusteringer i klartekst (Ctrl + M og Ctrl + R)
Jeg henviser til Lasses dokumentasjon av dette, men jeg gir her min forkortete forklaring:
Den tekniske delen er ganske enkel: Man markerer en eller annen skjemabit med Ctrl + M,
flytter markør til en annen celle og taster:
Ctrl + R. Det gir ingen mening om disse cellene ikke står i samme kolonne eller samme rekke.
Det neste som skjer er at disse to skjemabiter hvis mulig blir ombyttet og skjemabitene får
rødfarge som tegn på at det har
skjedd en endring.
I prinsipp er det to typer operasjoner som er aktuelle:
• Vertikal flytting/rokering av skjemabiter i klassekolonner. Dette tilsvarer operasjonen P2 i
komprimert plan, men her gir dette bare timeplanmessig mening hvis man flytter/rokerer en
•
ren klasseaktivitet som da er identisk med en skjemabit.
Horisontal flytting av lærer/ rom skjemabiter. Denne operasjon kan man alltid gjøre og dette
tilsvarer et lærer eller rom - bytte. Dette er en nyttig og enkel måte for å gjøre bytter.
Hvis man gjør flyttinger/rokeringer i klasseplan får man gode varsler hvis man holder på å
gjøre noe dumt hvilket de to neste figurer viser:

255

256
I det hele tatt er gode feilvarsler et argument for at enkle timeplanjusteringer kan man med
fordel gjøre med Ctrl + M og Ctrl + R i SkemaGrid. Jeg venter at ganske mange vil bruke
dem. Jeg forventer også at disse operasjonene får økt betydning i fremtiden, men straks hvis
situasjonen blir det litt komplisert får man bruke de mer generelle operatorer P1 og P2 i
komprimert plan.
Jeg vil nevne en meget nyttig teknikk hvis man har en anstrengt romsituasjon, og at
sluttresultatet er at det mangler et antall rom etter man er ferdig med komprimert plan: Gå til
Funksjoner > Innstillinger > Skjema. Her kan man be om at de manglende rom (##- rom) tas
med i SkemaGrid. Nå blir neste oppgave å flytte de fag som ligger i ##- rom til et rom som
virkelig eksisterer, og man ser lett hvilke muligheter man har. Meget nyttig. Som en
avslutning fjerner man til slutt de fiktive rom fra SkemaGrid og genererer denne plan på ny og
så er man klar for endelig utskrift.
6.4.6 Arbeid med KlarGrid
Dette er den opprinnelige formen justering av klartekster og dette register kan se ut slik:
Feltene i registeret er definert i avsnitt 6.4.8 Justering i dette register er enkel og rett frem.
Man skriver ganske enkelt inn de endringer man vil ha, og hvis man skriver en ulovlig
referanse, får man beskjed om dette. I dagens situasjon er jeg lite fornøyd med at man ikke
kan bruke vår vanlige redigermeny i KlarGrid, og vi kan heller ikke bruke de nyttige
funksjonstangenter F4, F5,F6 og F9. Dette blir nok rettet etter hvert, men F2 - dialogen har for
en stor del overtatt de oppgaver som KlarGrid hadde før.

257
KlarGrid (og SkemaGrid og KomprGrid) har blitt tilført nyttig ny
funksjonalitet med
menyvalget: Avansert Søk/Erstatt. Det er nyttig for å lage ulike
utvalg av KlarGrid (det
samme gjelder også fagregisteret) og eventuelt gjøre rettinger her. Et eksempel viser dette:
Lærer JG skal bytte sine fag i 1HA med POA. Vi kaller Avans ert søk (via redigermeny f.eks.)
og velger 1HA + JG som søkesymbol. Vi får frem følgende dialog:
Vi skriver lærer POA som erstatningssymbol og klikker erstatt. Vi får frem denne figur:
Vi klikker Oppdater og lukk og dermed er dette lærerbyttet gjort overalt. Det er klart at denne
teknikk har mange nyttige anvendelser, men den bør videreutvikles en del.
6.4.7 Arbeide med utvalg i SkemaGrid
Man kan velge knapp:
som gir overgang til denne dialog:

258
{bmc kap717.bmp}
De fire første utvalgene er de samme som omtalt i avsnitt 6.4.1 Utvalg /Fargelegging
(Avansert utvalg). I komprimert plan er det sentralt å foreta skikkelige utvalg for å få på
plass ulike aktiviteter. I klartekst er de som regel F2- dialogen eller ctrl + M og Ctrl + R for
lærere/rom som brukes, og da er man som regel mer interessert i å se hele planen.
Hvis man vil gjøre klasserokeringer/flyttinger med Ctrl + M og Ctrl + R er det naturlig å
bruke et av utvalgene: Rene klasseaktiviteter eller Småparalleller. Jeg har brukt det i en viss
utstrekning og anbefaler denne teknikken, men personlig preferanse er å gjøre slikt i
komprimert plan som er grundig omtalt andre steder.
De andre menyvalgene i figuren ovenfor er for lite utprøvd til at jeg vil kommentere dem på
nåværende tidspunkt.
6.4.8 Timeplanen
på listeformat, KlarGrid, Jupos og Jumod
Hmtp leverer timeplanen som logiske matriser. Dette omformes
til lesbar informasjon via
aktivitetsregister og fagregister. I første omgang
representeres de ulike skjemabiter på en liste
slik at en linje beskriver en skjemabit. Brukeren
kommer vanligvis i kontakt med registeret
KlarGrid, og dette kan f.eks. se ut slik:

259
Informasjon her er:
• Felt 1: Klasse. dvs. felt 1 i fagregister for denne skjemabit. Dette kan også være et årskurs
eller en sektor
• Felt 2 : Fagnavn
Felt 3 i fagregister for denne skjemabit
• Felt 3 Fullt navn fra tilhørende felt i fagregister
• Felt 4 Lærer som underviser i denne skjemabit
• Felt 5 Rom som skjemabiten har fått (vanligvis fra romfordelingen)
• Felt 6 Dag dvs. dagen hvor skjemabiten er plassert.
• Felt 7 Pos. dvs. på hvilken posisjon på dagen skjemabiten er plassert.
• Felt 8 Stamklasse, normalt den første klasse som inngår i den aktivitet som aktuell
skjemabit tilhører
• Felt 9 Navn på aktivitet som aktuell skjemabit tilhører
• Felt 10 Referanseklasse dvs. i hvilken klassekolonne aktuell skjemabit blir skrevet ut
• Felt 11 INT er ulike spesialsymboler som beskriver aktuell skjemabit for eksempel annen
hver ukes undervisning. o.l.
Vi omtaler justeringer i KlarGrid i avsnitt 6.4.6
KlarGrid er avledet av en noe mer omfattende datastruktur, Jupos. Denne er sentral for
kommunikasjon mellom Wintp og Hmtp. Dette er en tab- separert fil, og man vil aldri arbeide
med denne filen direkte. Den kan ved mer alvorlige utsporinger være svært nyttig for å få
lokalisert ulike feil. Jupos kan se ut slik:
2A DRAMA DRAMA GVA NAT 1 1 1AA 2VF033 1SA 14 3 3 3 #§
2A DRAMA DRAMA GVA 310 1 2 1AA 2VF034 1SA 15 3 3 3 #§
2A DANS DANS PKG GYM2 1 1 1AA 2VF033 1SB 14 3 3 3 #§
2A DANS DANS PKG GYM2 1 2 1AA 2VF034 1SB 15 3 3 3 #§
2A SO SAMT POA 309 5 7 2AA 2VF046 2AC 21 3 3 3 #§
1HAA-time A-time 203 1 5 1HA A-time 1HA 133 1 1 1 #
1BYBRAN Brans SG BYV 4 1 1BY BRAN 1BY 154 1 1 1 #
1BYBRAN Brans 182 4 1 1BY BRAN 1BY 154 1 1 1 #

260
De ulike felt inneholder denne informasjon::
Felt 1 KLA samme som felt 1 i KlarGrid.
Felt 2 Fagnavn samme som felt 2 i Klargrid
Felt 3 Fullt navn samme som felt 3 i Klargrid
Felt 4 Lærer samme som felt 4 i KlarGrid
Felt 5 Rom samme som felt 5 i Klargrid
Felt 6 Dag egentlig det samme som felt 6 i Klargrid men her skriver
vi bare dagens nr.
Felt 7 Pos. Det samme som felt 7 i KlarGrid
Felt 8 Stamklasse.Det samme som felt 8 i KlarGrid
Felt 9 Akt.navn. Det samme som felt 9 i Klargrid
Felt 10 Referanseklassse. Det samme som felt 10 i Klargrid
Felt 11 Status av skjembrikke( dette felt vises ikke i figuren ovenfor). Ulike koder brukes her
f.eks. M eller N eller X = ulike former for NUL- brikker U= uplassert A= endret
Felt 12 Aktivitetens interne løpenr. Brukes vanligvis ikke men nyttig ved feilsøking.
Felt 13 Ativitetstype. Normalt klassifiseres tilhørende aktivitet i tre typer. 1 = Ren
klasseaktivitet. 2= Liten parallell 3= Større blokk
Felt 14 Fargekode 1 = Klargrid har normalt 3 farger , en for hver av de tre aktivitetstyper.
En rettet skjemabit får egen fargekode. I ulike sammenheng kan Hmtp endre
fargekodene.
Felt 15 Fargekode 2 brukes bare i ulike spesialtilfeller
Felt 16 Spesielle tegn. f.eks # = Forhåndsplassert §= Sekvens etc. Slike symboler kan vises i
Komprgrid og Skemagrid for å hjelpe brukeren.
Jupos.nnn brukes bare som referanse ved eventuell feilsøking, men er da meget nyttig. Sterkt
unntaksvis ønsker man å arbeide med skjemabitene fullstendig frigjort fra Tplan. For dette er
det laget en datastruktur Jumod.nnn. Denne kan se slik ut:
12SAFOFA2 SWD313 2A FOFA2 V16 1AA2VF033
22SAFOFA2 SWD313 2A FOFA2 V16 1AA2VF034
192TØFOFA1 SWD313 2A FOFA1 V15 2AA2VF041
202EKFOFA1 SWD313 2A FOFA1 V15 2AA2VF042
112SAFLLA PKGMØT 2A FLLA V24 1AA2VF031
192EKFLLB PKGMØT 2A FLLB V25 2AA2VF041
111SBSKOAV HKA213 2A SKOLEAV V571AA2VF031
122SASKOAV HKA213 2A SKOLEAV V571AA2VF032
112BUPSYK TK NAT 2A PSYKOLOGI 1AA2VF031
122BUPSYK TK NAT 2A PSYKOLOGI 1AA2VF032
11SADRAMA GVANAT 2A DRAMA 1AA2VF033
21SADRAMA GVA310 2A DRAMA 1AA2VF034
11SBDANS PKGGYM2 2A DANS 1AA2VF033
21SBDANS PKGGYM2 2A DANS 1AA2VF034
392ACSO POA309 2A SAMT.OR V612AA2VF046
51HAA-time 203 1HAA-time 1HAA-time
211HAA-time 203 1HAA-time 1HAA-time
311HAA-time 203 1HAA-time 1HAA-time
321HAA-time 203 1HAA-time 1HAA-time
371HAA-time 203 1HAA-time 1HAA-time
52BUA-time 206 2BUA-time 2BUA-time
Den enkelte linje er her en karakterstreng i et fast form at som
er enklere å modifisere enn
Jupos.nnn. En linje er bygget opp slik:
Kolonne 1- 3 = IVAL: Numerisk verdi som definerer dag og posisjon for skjemabiten. Sett
UD = antall ukedager og DT = max antall pos pr. dag, IDAG = aktuell dag og IPOS = aktuell
pos på dagen .Sett IVAL = (IDAG- 1) * DT + IPOS.
Kolonne 4- 6 = Referanseklassse. Felt 10 i KlarGrid
Kolonne 7-12= Fagnavn. Felt 2 i Klargrid.
Kolonne 13-15= Lærer. Felt 4 i Klargrid.
Kolonne 16 -21= Rom Felt 5 i Klargrid
Kolonne 22- 22= Status for skjemabit. Som felt 11 i Jupos.

261
Kolonne 23- 25= Klasse for faget. Felt 1 i Klargird
Kolonne 26- 36= Fullt navn. Felt 3 i KlarGrid
Kolonne 37- 39= Stamklasse for aktivitet. Felt 8 i Klargrid.
Kolonne 40- 45= Aktivitetens navn. Felt 9 i Klargrid.
Kolonne 46-48 = INT. Felt 11 i Klargrid.
Det er mer sjeldent at jeg justerer direkte inn her, det hender. Her kan jeg gjøre nesten hva jeg
vil i en vanlig editor, men man må jo vite hva man
gjør. Etter lagring av en modifisert Jumod,
tar vi disse justeringer inn i HMTP ved å kjøre logisk analyse og bygge på delplan
6.5 Eksempler på justering av komprimerte planer.
Det er ikke bare enkelt å finne frem relevante eksempler på justeringsteknikk. For det første
må eksemplene inneholde en viss kompleksitet slik at man får vist den generelle teknikken, og
samtidig må det ikke være for detaljert for ingen er interessert i alle spesielle detaljer i en
fremmed timeplan. Vi forutsetter nå at man har kommet så langt at data er formelt i orden
både når det gjelder overføring av data samt logisk analyse. Man har gjort en innledende
legging i standard modus og funnet at antall utspark virker rimelige. Følgende figur viser et
eksempel på en fullstendig justert plan:
Dette er et 3- årlig lite dansk gymnas. Blokkfagene (mørk blåfarge) er forhåndsplassert, og det
stort sett bare klassefagene(cyan farge) som Tplan legger ut. Alle klasser skal tette planer dvs.
eventuell fritid skal ligge på kanten av dagen. (Litt spesielt er det at alle 3g- klasser skal ha fri

262
ONS 2 med forhåndsplassering i ONS 1). Vi skal vise detaljert hvordan man får et slikt
resultat, både med standard legging og interaktiv legging. Det blir masse figurer, men det kan
være greitt å se detaljert hvordan dette gjøres. Det er egentlig ganske enkelt når man
behersker teknikken.
6.5.1 Eksempel 1 : Standard legging.
Opprinnelig la vi planen ovenfor i standard modus, og dette resulterte i følgende enkle
utsparkliste (UtsGrid):
Det er ganske enkelt: Vi har utspark av en enkeltime da(dansk) og en dobbeltime ke (kjemi).
Vi marker 2y da (ctrl +M) og klikker knapp P4 og får frem følgende utvalg:
Det er 3 posisjoner som kan være aktuelle : MAN 1 (gul). Hvis vi legger dansk her får vi en
dobbeltime dansk hvilket vi kanskje i ikke ønsker. I TIR 1 er læreren er opptatt annet sted og
i FRE 7 skal klassen blokkeres. Vi vil vite hvilke aktiviteter som kan gå til MAN 1 og velger
dette utvalg:

263
Vi marker 2y da, velger P4 og velger MAN 1 som aktuell posisjon og kategori: Rene
klasseaktiviteter. Dette gir følgende utvalg:
Det er en del grønnfarge i dette bildet. Vi leter etter posisjoner hvor KD(dansklærer) er ledig.
Dette er oppfylt for ONS 7 og TOR 3. Vi velger ONS 7 som også gir bedre plan for JN. Vi
markerer denne posisjon (Ctrl +M), flytter markør til MAN 1, og klikker knapp for flytting,
P2. Følgende dialog kommer utfylt frem:

264
Vi klikker ok. Vi får beskjed om at den tenkte flytting er i orden, og vi bekrefter at dette skal
gjøres, og følgende utvalg kommer frem hvor 2y hi er flyttet fra ONS 7 til MAN 1:

265
Vi markerer 2a da i utsparkliste og havner i utvalget foran. Vi flytter
markør til ONS 7 og
klikker P1 – knapp og følgende dialog kommer utfylt fram:
Vi klikker Ok . Vi får beskjed om at denne plassering ikke gir nye
at denne plassering skal gjøres og følgende utvalg kommer frem:
konflikter, og vi bekrefter
Planen er komplett for 2y. Nå vil kanskje enkelte hevde at det var et veldig apparat å sette i
gang for en ganske banal operasjon: Vi flytter JN fra ONS 7 til MAN 1 og deretter plasserer

266
man KD i ONS 7, og dette ser man uten videre, og dette burde man vel kunne skrive rett inn?
Nå er saken den at rokeringer/flyttinger ikke alltid er så enkle som i vårt eksempel. Det er et
meget komplisert sett pekere vi må holde orden på for at alle data og timeplaner skal være
konsistente. Jeg er nødt til å forlange en stringent registrering av justeringer, og jeg har sett alt
for mye rart skje ved å tillate brukeren å skrive fritt inn i cellene.
Vi er nå klar til dobbeltimen i kjemi. Vi markerer denne og klikker P4 og får frem:
I denne figur foregriper jeg begivenhetenes
gang noe. Jeg markerer også kjemirommene: 64,
66 og 67. Det vil vise seg at jeg også får bruk for musikkrommene: 69 og 87 og markerer også
disse. Følgende utvalg kommer frem:
1x mangler undervisning i TOR 2 og FRE 3. JT kan uten videre få FRE 3. Videre ser vi at 1x
en (lærer VP) uten videre kan flytte fra TIR 3 til TOR 2 og deretter kan JT få ke i TIR 3. Dette
er en enkel løsning, men ulempen er at klassen ikke får dobbeltime i kjemi og videre har JT et

267
sterkt ønske om fridag hvilket eventuelt vil gå tapt. Vi satser på en mer komplisert løsning
som oppfyller disse kravene. Fremdeles prøver vi å flytte 1a en fra TIR 3 til TOR 2 og nå er
spørsmålet om å frigjøre 1x mu fra TIR 4. Dette passer utmerket for både JT og kjemirom.
Vi markerer 1x ke og kaller P4 slik:
Forskjellen fra forrige utvalg er at vi har satt aktuell posisjon = FRE 3. Vi får frem dette
utvalg:
Nå tennes kanskje et lite lys: 1x da (to lærere) kan flyttes fra TIR 1 til FRE 4. Deretter kan 1x
mu flyttes fra TIR 4 til TIR 1 (se musikkrom). 1x en flyttes fra TIR 3 til TOR 2. Dermed blir
TIR 3- 4 ledige
for JT (se kjemirom 67). Vi gjør disse 4 operasjonene uten å vise alle
detaljene. Sluttresultatet blir:

268
Bemerk endret romplan for rom 67 og 87. Vi har nå en komplett plan. Det å godt mulig at
man vil forsøke å forbedre visse ting, og jeg velger som eksempel å forbedre lærerplaner.
Følgende figur viser et utsnitt av lærerplanen:

269
Vi ser at EØ har 4 hulltimer på FRE, og vi vil se om vi kan gjøre noe med dette. Vi markerer
1a da for lærer EØ og klikker knapp P4, og dialogen kommer frem:
Bemerk at her blanker vi ut klassefeltet fordi det er flyttingsmuligheter i lærerens plan vi nå er
interessert i. Følgende utvalg kommer frem:
elger denne rokeringen. Vi markerer 1a da i
Vi ser at ONS 5 passer utmerket for EØ og v
FRE 1 , flytter markør til ONS 5 og klikker P4- knapp. Følgende dialog kommer frem på
skjermen:

270
Bemerk
at her må vi hake av for rokering for her skal 1a mu flyttes tilbake til FRE 1.
Resultatet
av denne operasjon blir slik:
Vi kan nå gå tilbake til starten av denne operasjonen. Planen har nå blitt klart bedre for lærer
EØ, men se på lærer IN i utgangspunktet. Det er ikke sikkert at denne lærer blir det minste
glad for å miste sin fridag på fredag. Man ikke forvente at Tplan vet hva som er best av disse
to hensyn, men man kan forvente av Tplan at ulike ulemper blir relativt jevnt fordelt på
klasser og lærere. Denne siste operasjon som jeg her skisserte kan være starten på omfattende
rokeringer/ flyttinger, og det er mye opp til den enkelte timeplanleggers samvittighet hvor
lenge man skal holde på med dette

271
6.5.2 Eksempel 2 : Samme som eksempel 1 men nå interaktiv legging.
Vi gjentar prosessen i eksempel 1 og starter leggingen på nytt, men haker nå av for interaktiv
legging i kjøremenyen. Tplan arbeider litt og etter ganske kort tid kommer følgende utvalg
frem på skjermen:
Som i den forrige kjøring er 2y da det
første utspark. Figuren har rødfarger i
visse posisjoner, men FRE 5- 6 har
lys grønnfarge. Vi har nevnt at dette
betyr at 2y da kan plasseres her, men
Tplan mener at disse posisjoner skal
brukes til andre aktiviteter som er i
konflikt med 2y da. Vi velger likevel
å plassere aktiviteten i FRE 5. Tplan
arbeider litt og ganske raskt kommer
et nytt fargelagt utvalg frem:
Denne gang har vi fått et utspark av en
dobbeltime i 2y ge. Nå begynner vi å
forstå foregående figur: Tplan hadde
tenkt å legge denne dobbeltimen i FRE
5-6. I denne figuren har 2y ge 3 ledige
posisjoner, men her kan
vi bare plassere
enkelperioder. Vi velger å akseptere
dette kompromisset. Vi marker 2y ge
i
UtsGrid (ctrl +M), havner tilbake i
KtempGrid og markerer MAN 1 og
klikker knapp for plassering, P1, og
følgende dialog kommer delvis riktig på
skjermen:

272
I denne dialog stod det initialt 2 i feltet Antall
posisjoner fordi det er en dobbeltime som
egentlig skal plasseres. Vi retter dette til 1. og
plasserer denne enkeltimen. Vi gjentar
operasjonen for TIR 1 og får følgende
resultat uten problemer:
Vi fortsetter den interaktive legging. Vi
får en komplett plan uten flere utspark:
Spørsmålet er om dette eksempel viser fordeler med den interaktive teknikk sammenliknet
med standard legging. Svaret er at eksempel 1 (og 2) er for enkle til at man får sett fordelene

273
med interaktiv legging som vanligvis er det beste. Disse to eksempler er bare tatt med for å få
vist teknikken i de to tilfeller.
6.5.3 Eksempel 3: Gymnas med yrkesfaglige studieretninger.
Dette gymnas er noe større de foregående eksempler. De store blokker i 2g og 3g er
forhåndsplassert som et resultat av lang erfaring. I disse blokkene har man delvis integrert et
antall yrkesfaglige klasser. Disse skal i tillegg ha en stor del praktisk undervisning som
foregår i spesialrom, og de skal være i disse rommene i store sammenhengende perioder (hele
eller halve dager). Denne undervisning er også delvis forhåndsplassert som resultat av lang
erfaring. Det som står tilbake er å legge ut resten av den praktiske undervisning samt all
klasseundervisning i boklige fag. Fordi store deler av planen er forhåndsplassert, kan man
ikke forvente at man kan få eksakt den periodeinndeling man forlanger i de resterende
aktiviteter. Man er innstilt på å gjøre kompromiss her. Planen legges med en enkel styring, og
planen skal legges interaktivt
Etter ganske få plasseringer får man utspark av 2TØ KØ som er ønsket som dobbeltime og
som er en kopling av klassene 2TØ og 2EK. 2TØ har en helt komplett plan bortsett fra denne
aktivitet. Mesteparten av planen er forhåndsplassert (se tegnet #). Uansett hvordan vi plasserer
de resterende få aktiviteter, må vi endre periodeinndelingen i en aktivitet. Vi velger å legge
2TØ KØ som to enkeltimer. Dette han gjøres direkte i planen ovenfor. Vi markerer aktiviteten
i UtsGrid og bruker P1- knappen for få på plass to enkeltimer (Vi må endre Antall posisjoner i
dialogen for å endre fra dobbeltime til enkeltime.) Resultatet blir:

274
Vi forsetter den interaktive legging. Nå legges mange aktiviteter plass, men etter hvert får vi
utspark av 1AB ØKON som er en enkeltime. Denne går direkte
på plass i MAN 8, og vi
skjønner ikke hvorfor ikke denne posisjon kan brukes. Vi plasserer aktiviteten i denne pos.
Vi fortsetter og Tplan reagerer
pr. omgående med utspark
av
1AB NAT og med følgende
utvalg på skjermen:

275
Nå skjønner vi den foregående
figur: Tplan hadde tenkt å
legge 1AB NAT i MAN 8. Vi
løser dette lett ved å legge 1AB
NAT som en dobbeltime
i
ONS 3-4.
Vi fortsetter den interaktive legging.
Vi får nå utspark av 3PÅ MATNAT som er et klassefag
med to lærere.
Dette kan for så vidt plasseres i MAN 7-8, men for det første har allerede
klassen MATNAT
på MAN og videre har denne klassen mange timer i aktivitet NO, og det
vil vise seg at denne aktivitet trenger MAN 7-8. Vi legger derfor dobbeltimen i MATNAT
som enkeltimer i ONS 1 og FRE 1
Resultat blir:

276
Vi fortsetter den interaktive legging og neste utspark
blir 1AC NO som er en dobbeltime.
Utvalget blir:
Vi
ser at dette kan plasseres i MAN 6 og TOR
1 som enkeltimer, og figuren
viser at vi har
gjort
dette med P1 – knapp.

Resultatet blir:
277
Vi fortsetter den interaktive legging og
neste utspark blir 1SA BED som er en
dobbeltime. En time kan lett plasseres i
ONS 8 mens den andre timen ikke går
direkte på plass. Vi ser dog en enkel
løsning: YMAT flyttes fra TIR 5 til TIR 6
med P2- knapp . 1SA BED plasseres som
enkeltimer i TIR 5 og ONS 8 med P1-
knapp.

278
Vi fortsetter den interaktive legging blir
en dobbeltime 1HA helse. Denne går
enkelt på plass i TIR 1 og ONS 6. I
stedet for 2 dobbeltimer, er
kompromisset 1 enkeltime og 1
trippeltime.
Vi fortsetter den interaktive legging, og
neste utspark blir en dobbeltime 2EK
KORR. Denne går for så vidt direkte på
plass i ONS 1- 2. Hvis vi gjør dette, vil
vi få utspark av en dobbeltime 2EK
DOKU som da eventuelt måtte legges
til bl. a. FRE hvor faget ligger fra før.
Vi legger derfor 2EK KORR til TOR 3
og FRE 4 og fortsetter.

279
Vi fortsetter, og neste utspark blir en
dobbeltime i 1ME SPON. Av utvalget ser vi en
enkel løsning ved å ha en enkeltime i TIR 1 og
en kvaduppel time i ONS 1-4. Vi velger denne
løsningen og nå er planen komplett!
Et utsnitt av den fullstendige plan er:
Leggingen av denne plan bestod av antall meget enkle kompromisser, og den interaktive
teknikk hadde betydelige fordeler, først og fremst fordi vi til enhver tid fikk enkelt frem på
skjermen de relevante utvalg på skjermen og kunne lett dytte de ulike utspark på plass.

280
6.5.4 Eksempel 4: En liten ungdomsskole med deletimer og
støtteundervisning.
Denne skolen er ganske liten men ganske innfløkt. Skolen er 3- års trinn. I valgfag og noe
prosjektarbeid er klassene er hvert årstrinn lagt i blokker og resten av undervisningen stort sett
klasseundervisning, men med utstrakt bruk ev deletimer og en god del støtte i tillegg.
Følgende figur viser et utsnitt av blokkregisteret.
Ser vi på 8B er NO (norsk) og MA (matematikk) lagt mot hverandre med parvise deletimer
(dvs. dagsammenfall) med en del støtte integrert i modellen. EN (engelsk) og NA(naturfag) er
også lagt mot hverandre med støtte i tillegg. Samtidig undervises disse fagene for seg med
støtte i et antall timer. Disse modellene har man for alle klassene i skolen. I årstrinn 9 (se 9B)
har man en ytterligere komplikasjon ved at 3 trippeltimer HK (heimkunnskap i halvklasser) er
lagt mot en dobbeltime NO pluss enkeltime MA (med støtte). Dette fører til 2 sekvenskrav for
hver klasse i årstrinn 9. Totalt sett blir dette en mengde krav om dagkonflikter,
dagsammenfall og sekvenser selv om skolen er liten. Vi trenger ikke bry oss om alle
detaljene, og trøsten får være at de ulike lærergrupperinger er godt organisert. Vi har arbeidet
oss frem til rene data , og den første interaktive kjøring gir dette resultat:

281
Vi har fått utspark av en enkeltime 10B
EN med to lærere og en klasse. Utvalget
viser en del lys grønnfarge som betyr at
disse posisjonene skal brukes til andre akt.
som er i konflikt med 10B EN. Vi må dog
få på plass denne akt. FRE er blokkert og
på TOR ligger ENNA. Vi må velge en av
de tre første dager. Her velger vi MAN 2
og bruker P1- knapp og fortsetter.
Denne gang får vi utspark av 9C BIO med en lærer. FRE 1 har lys grønnfarge dvs. den skal
egentlig brukes av en annen aktivitet. På TIR ser vi en interessant kompromissmulighet: 9C
har samme lærer i BIO og SAF. Ved å rokere TIR 2 og TIR 5, kan BIO legges som en
dobbeltime i TIR 5-6 hvilket burde være et akseptabelt kompromiss. Rokeringen gjøres med
P2- knapp. Vi markerer 9C BIO i TIR 2 og flytter markør til TIR 5 og klikker P2- knapp.
Følgende dialog kommer frem:

282
Deretter plasserer vi utsparket 9C
BIO i TIR 6, via P1- knapp.
Sluttresultatet blir:
Deretter fortsetter vi den interaktive legging, og nå fullfører Tplan dett smukt til en komplett
plan slik:

283
Man ser at denne plan inneholder masse mørk blåfarge og mengder av spesielle symboler, slik
at det er en ganske komplisert liten plan som presenteres, og dette har vi fått til med et eneste
lite kompromiss.
De data jeg har vist er 100 % realistiske, og den arbeidsgang jeg har skissert er like realistisk,
men hvis leseren aksepterer min fremstilling ovenfor som god fisk, har han blitt grundig
lurt!. Årsaken er: Gå tilbake til den første figur i dette eksemplet. Her sa jeg litt lettvint at jeg
valgte å legge 10B EN i MAN 2. En like nærliggende mulighet er å velge for eksempel TIR
3. Jeg viser ikke dette detaljert, men hvis man gjør dette, vil man oppleve at den fortsatte
interaktive legging blir et gradvis økende kaos! Man kommer igjennom på et sett og vis, men
med et langt dårligere resultat en det jeg har vist foran. Vårt eksempel er i all enkelhet en liten
Rubics kube og spørsmålet er om vi kan se dette fra vår innledende figur. Jeg har innført
prisippet om KLARERING(se avsnitt 1.4.2): Når man er nødt til å legge ut noe som man
vet fører til konflikt, skal man forsøke å bruke de posisjoner hvor andre ressurser som
har forbindelse med aktuell aktivitet ALLEREDE er brukt.
I vårt eksempel: I MAN 2 er lærer LØV opptatt mens AUS, LØV og MEL alle er ledige i TIR
3 . I MAN 2 kan vi klarere lærer AUS og MEL mot lærer LØV samtidig som 10B får
undervisning, og det er disse tre lærere som har den resterende undervisning i 10 B. Dette
resonnement har gyldighet langt ut over vårt eksempel som et generelt prinsipp når man gjør
kompromiss. Vi skal utdype dette i det neste eksempel vi viser:

284
6.4.5 Eksempel 5: En meget stram liten ungdomsskole (”Rubics kube”)
Denne skole er ikke større enn forrige eksempel, men blokkleggingen her er atskillig mer
ambisiøs, dog er lærergrupperingene meget fornuftige. Følgende figur viser et utsnitt av
blokkregisteret:
I årstrinn 10 har vi den
sedvanlige NEM- modellen
vi omtalte i kapittel 3 mens
årstrinn 9 har mindre
parallellegging. I årstrinn 8
har vi en meget krevende
modell: Vi har den
tradisjonelle NEM-
modellen men utvider
denne med en fjerde gruppe
som skal ha en dobbelttime
KH (kunst & håndverk)
pluss en enkeltime NM
(natur/miljø). Vi trenger 12
timer for å realisere en slik
modell. Vi må droppe
dagsammenfallene i denne
modellen for å sikre oss at
vi får en sekvens av KH.
Den er meget krevende rent
organisatorisk, men betyr
også besparing av mange
lærertimer.
Trinn 8 og 10 skal ha en hel
prosjektdag (6 pos), mens
trinn 9 har en halvdag til
prosjekt. Trinn 10 har en
halvdag til uplassering. Både trinn 9 og 10 har en meget spesiell organisering av NM og KoH
(dette fordi man vil at samme lærer skal ha begge halvklasser i NM). Stort mer krevende kan
man ikke tenke seg en så liten skole organisert. Vi har rene data og starter interaktiv kjøring.
Først utspark er 9A MAT med følgende utvalg på skjermen (neste side):
Et antall posisjoner har lys grønnfarge (dvs. de skal egentlig brukes til andre aktiviteter). Noe
tilfeldig velger vi TIR 1 og plasserer 9A MAT her og fortsetter.

Neste utspark er 9B NM og utvalget er:
285
Vi plasser dette i TIR 4 og forsetter. Vi får nå utspark av 9B SAF med følgende utvalg:

286
Lærer TØ skal ha 9B SAF, og vi ser ingen enkel måte å få dette på plass. TIR 1 er ledig for
9B, og vi lager et utvalg for 9B med TIR 1 som aktuell posisjon. Dette blir:
Vi ser ingen enkel måte å få plassert noe for 9B i TIR 1, og et lærerbytte ligger snublende
nær. Men stopp litt, grunnen til vår elendighet er nettopp 9A MAT som vi la til TIR 1 i første
skritt! Nå er tiden inne for å tenke på nytt og går tilbake til det første utvalg i dette

287
eksempelet. Vi har nå lært at det er vesentlig at 9B blir klarert mot 9A. Studerer vi denne
figur nærmere ser vi at TOR 5 virker å være et langt mer korrekt valg. Den oppmerksomme
leser kan si at dette burde vi ha oppdaget med en gang ut fra den klareringsregelen jeg har gitt.
Vi ser også at MAN 5 kan være et tenkbart alternativ, men lager da en dobbeltime i MAT. Vi
starter helt på nytt og velger nå TOR 5, slik:
Vi fortsetter. Snart skjer følgende: Komplett plan, simsalabim!! Dette er slett ingen
tilfeldighet, men jeg innrømmer lett at vi var ganske heldige. ”Rubics kube” løst!

288
6.5.6 Eksempel 6: En skole som er for stramt spesifisert.
Hittil har vi vist eksempler hvor de uplasserte aktiviteter smetter forbausende greitt på plass
etter vi gjør visse kompromiss. Jeg forsikrer at alle eksemplene er tatt fra praksis og ingen er
kunstig konstruert. Vi skal nå se på et eksempel hvor utgangspunktet er virkelig ille.
Skolemodellen er som i foregående eksempel, men uten å utdype det har vi en del tilleggskrav
slik at vi kommer galt av sted. Hvis vi legger denne planen i standard modus, får vi denne
utsparkliste:
Med en så pass liten skole en denne listen
nærmest for en ”slagmark” å regne. Vi har
sprukket på blokkfag, et antall sekvenser og et
antall andre aktiviteter. Det hele ser litt
håpløst ut. Vi skal se hva vi får til med
interaktiv teknikk. Vi starter en slik kjøring,
og vi får da selvsagt som første utspark 8A
NEM 4 med følgende utvalg (Kategori = Bare
akrivitet):

289
Vi vet fra forrige eksempel at 8A NEM 4 bør ligge på samme dag som 8A NEM 5 og 8A
NEM 6. Det virker å være meget naturlig å velge MAN 6 for plassering av utsparket. Vi gjør
dette og straks etter får vi utspark av 10C sek2 med følgende utvalg:
Her ser vi en noe uvanlig reaksjon av Tplan. Det
arbeider med sekvensen 10C sek1 + 10C sek2 + !0C
sek3. Det presterer i sin fortvilelse å legge en
aktivitet i TIR 1 og en i FRE 6 for sekvensen i 10B!
Vi tar ikke alle detaljene for at dette har skjedd, men
det er ikke så vanskelig å forstå med alle de umulige
kjedereaksjoner disse data inneholder. For at vi skal
få en oversikt her, må vi først få orden på den
nevnte sekvens. Med P2- knapp flytter vi 10B sek3
fra FRE 6 til TIR 3, og resultatet blir:

290
Vi forsetter den interaktive legging. Neste utspark
blir 10C sek2 med følgende utvalg:
ARN og RU er de to formingslærere som skolen
har. Sekvensen i 10C kan bare ligge i FRE 4- 6
,og de eneste måte å gjøre dette på er et en annen
lærer overtar et formingsparti fra lærer ARN, og
ARN får ett annet fag i to timer. Vi forutsetter at
et slikt kompromiss er mulig. (Hvis ikke må
skolen revurdere sin timeplan fullstendig på
nytt).
Vi bruker nå P1- knapp for å plassere 10C sek2 i
FRE 5 og vi haker av for alternativet: Akseptere
dobbelplasseringer. Resultatet blir:

291
Bemerk at planen for lærer ARN nå vises i 2 kolonner pga. den bevisste dobbelplassering vi
har gjort i FRE 5. Dette kan vi rette på en av følgende måter:
1. Gå tilbake til fagregisteret og bytte en formingslærer i for eksempel trinn 8. Man må
da også gjøre samme bytte i komprimert plan via F2- dialog.
2. Foreta bare lærerbytte i komprimert plan via F2- dialog.
3. Notere seg den dobbelplassering man har gjort og rette dette opp i etter tid når man
kommer til klartekstplaner.
Hvis ikke spesielle ting taler imot (for eksempel at en ganske bestemt alternativ lærer må
brukes), er personlig preferanse å utsette lærerbytter til vi kommer til klartekstene.
Vi forsetter den interaktive legging og neste utspark blir 9A ENG med følgende utvalg:
Vi ser at 9A ENG kan legges til TOR 4 eller FRE 4- 5. Ut fra det vi har lært om klarering
velger vi TOR 4 fordi vi da klarerer mot 2 lærere. Dette er gjort i figuren. Vi fortsetter og
dermed smetter alt på plass slik:

292
Vi startet med et ganske umulig utgangspunkt. I løpet av den prosess vi har gjort har vi
foretatt et eneste lite bytte i forming, og egentlig må vi erklære oss tilfreds med dette.
6.5.7 Eksempel 7: Et dansk gymnas med 10 dagers uke og 4 pos. pr. dag
De foregående eksempler hadde en ganske anstrengt kombinatorikk på den måten at det var få
plasseringsmuligheter når vi skal gjøre ulike kompromiss. I dette eksemplet er alt mye friere.
2g og 3g og 2hf har en god del større blokker som stort sett er forhåndsplassert. Det som står
tilbake er å legge ut en god del klassefag og noe spesielt er at en stor del av disse skal
kantlegges. Hvis man legger planen rett ut, oppstår ingen spesielle problemer. Det meste går
rett på plass, men man vil oppleve at en god del kvalitative krav man vil stille til planen, slett
ikke er oppfylt på beste måte. Vi vil bruke den frihet som kombinatorikken gir oss til å stille
en del strenge ønskelige krav:
• Vi vil forlange at alle klasser har tette (dvs. kontinuerlige) planer.
• Vi vil forlange at alle klasser har balanserte planer på den måten at klassene skal
undervises i minst 3 posisjoner pr. fag.
• I og med at planen legges på 10 dager skal alle fagene ha en jevn fordeling på de to
uker.
• Fordi planen legges på 10 dager, vil man ha en god spredning av fagene på alle dager.
Et naturlig krav kan være at man forbyr undervisning samme fag på påfølgende dager.
• Fordi planen legges på 10 dager øker mulighetene for å realisere fridager for lærerne,
og mange lærere vil ønske (kreve) en eller flere fridager.
Den første betingelse kan man oppfatte som et absolutt krav. De andre er meget sterkt
ønskelige krav med den prioriteringsrekkefølge som angitt ovenfor. Disse kravene kan man
definere i Nye direktiv til leggingen ( se avsnitt 5.5). Nå strammer det hele kraftig til. Vi
starter en interaktiv prosess hvor vi bl.a. har forlangt tette klasseplaner. Etter et godt antall
plasseringer stopper prosessen med følgende informasjon i utsparkmappen (UtsGrid):

293
Pga. av de to første linjer skal UtsGrid tolkes
på en helt spesiell måte: De to første linjer
forteller oss at 2w får en hulltime i tor 3. De
følgende linjer er de aktiviteter som enda
ikke er plassert for 2w dvs. slett ikke noe
vanlig utspark men disse akt. kan av en
eller annen grunn ikke bruke tor 3.
Det utvalg vi får i en slik situasjon er også
ganske spesielt:
Vi ser at tor 3 er markert på en ganske spesiell
måte og de andre celler er fargelagt på en
bestemt måte: Vi lager et utvalg for 2w og lar
hulltimen være Aktuell posisjon dvs. de
ulike fargekoder forteller oss hva som kan
flyttes direkte til hulltimen. Hvis vi spesielt
ser på 2w da med lærer PR ser vi at dette kan
plasseres direkte i tor 3, man spør seg om
hvorfor Tplan ikke gjør dette? Ser vi nærmere
på planen finner vi at 2w da ligger på ons og
pga. kravet om nabosperring har da Tplan
blokkert på tor. Vi velger imidlertid å ignorere
dette ønsket og plasserer 2w da i tor 3 og
fortsetter.
Neste gang Tplan stopper ser UtsGrid ut slik:
Nå har 2x hulltime i ons 3 og alle aktiviteter i
2x er er lagt ut. Utvalget ser nå slik ut:
ons 3 er markert. Man kan si dette egentlig
ikke er noen hulltime, men fordi alle klasser
skal ha minst 3 pos pr. dag blir den likevel
oppfattet som om det var en hulltime.
Nå blir problemet å finne noe som ligger på
kant (helst pos 4) og som har grønnfarge og på
en dag hvor klassen allerede har fått 4 pos (for
balansens skyld). Vi ser at dette er oppfylt for
2x ge som ligger i man 4. Vi flytter dette til
ons 3 og fortsetter. Neste stopp blir:

294
Nå har vi et vanlig utspark av 1d bi. Vi ser at dette helst skal til uke 2.
Vi skjønner ikke helt grunnen men ons 2 ser ut til å være en bra
plassering og vi velger denne. (Sannsynligvis skyldes problemet
konflikt med ett av de ønskelige krav vi har angitt foran). Vi fortsetter
den interaktive legging og neste stopp blir:
Vi får nå beskjed om at 2a har
hulltime i ons 3 (pga. krav om
balanse). Alle akt. i 2a er plassert,
og vi leter etter grønnfarge på
kanten på en dag hvor klassen Det
fins et par muligheter her, men når
vi tar hensyn til alle fag over de to
uker, virker det naturlig å flytte 2a
en fra fre 1 til ons 3. Vi velger
dette, fortsetter, og dermed legger
Tplan timeplanen fullstendig.
Vi ønsker å vite hvor bra plan vi har
lagt ut fra de kvalitative kriteriene
vi ga innledningsvis. Dette ser vi av
følgende utsnitt fra filene Lian og
Lih:

Utsnitt fra filen LIAN
KLASSE : 2c FÅR BARE 2 POS. PÅ onsdag
KLASSE : 2v FÅR BARE 2 POS. PÅ mandag
KLASSE : 2y FÅR BARE 2 POS. PÅ onsdag
Utsnitt fra filen LIH
ANTALL FAG MED NABOSPERR : 252
ANTALL FAG,UØNSKET NABO : 34
MÅL FOR UØNSKET NABOER : 72
ANTALL V- AKTIVITETER : 239
ANTALL UJEVNT FORDELT : 0
ANTALL HULL I KLASSEPLANER: 0
ANTALL HULL I LÆRERPLANER: 198
GJENNOMSNITT: 2.12
ANTALL LÆRERE SOM MANGLER FRIDAG: 9
295
Jeg kjenner denne planen ganske godt, og ut fra mer objektive kriterier er dette resultatet
ganske nær det optimale: Ingen klasse har hulltime, kun 3 klasser har fått bare 2 pos en dag,
intet fag er ujevnt på de to uker. Kun ca. 10 % av fagene har undervisning på påfølgende
dager(noe av dette er tvingende nødvendig). Sett fra lærernes synspunkt er bildet noe mer
broket: Det er fullt mulig å legge en plan for denne skolen med færre hulltimer og flere
realiserte fridager enn vist ovenfor (skolen har i underkant av 100 lærere). En mer
”lærervennlig” plan vil uvilkårlig føre til at vi må renonsere på en del av de andre krav som
har styrt denne planen. Dette er en del avhengig av hvilke krav en vil gi størst prioritet. Dog
tillater jeg meg å avslutte dette eksemplet med: Gakk hen og gjør likedan!
6.5.8 Avsluttende kommentar til eksemplene
Det har ikke vært bare enkelt å finne relevante eksempler. De skal helst være typiske, ikke for
kompliserte samtidig som de skal vise karakteristiske teknikker. Det vesentligste ved hele
metoden er: De utvalg og tilhørende fargelegging gir en helt annen oversikt enn
tradisjonell timeplanlegging og følgelig finner man langt lettere et akseptabelt
kompromiss. Jeg har forsøkt å vise at de ulike plasseringer man gjør kan avledes av en
bestemt metodikk (dvs. klarering). Andre ganger legger jeg ikke skjul på at ulike beslutninger
er intelligent gjettverk hvor man får prøve seg litt fram. Hvor komplisert dette er for den
vanlige bruker aner jeg ikke, men husk øvelse gjør mester!
6.6 SPESIELLE AKTIVITETER
Vi får tilgang til register for spesielle aktiviteter via faneblad: Diverse. Menyvalget gir
overgang til dette register:
timeplanen (f.eks ledige halvdager).
c. LUNCH for lærere.
Dette er en alternativ måte å foreta de
rokeringer/flyttinger som gjøres i komprimert
plan. Man bruker komprimert plan mest mulig,
men dette register må brukes hvis aktiviteten
ikke står i klasseplaner. Dette gjelder
følgende:
a. Konferanseaktiviteter.
b. Fritid for lærere som inngår i

296
Fremgangsmåten for å bruke fanebladet ovenfor (Spesielle aktiviteter) samt det
faneblad som omtales neste avsnitt (Fjerne mange aktiviteter) er følgende: Man skal
gjøre en eller annen spesiell justering av planen som bare kan gjøres med hjelp av disse
to registre. Skrittene i denne prosess er:
1. Fyll ut i de to faneblad de justeringer som ønskes.
2. Overfør dine data på nytt. (for at HMTP skal få fatt i dine justeringer.)
3. Kjør logisk analyse og bygg selvsagt videre på den delplan du har.
4. Slike justeringer fører ofte til at romplanen må lages på nytt (via ytterligere
direktiv til leggingen)
5. Kontroller at den komprimerte plan har blitt slik du ønsker. Hvis feil finnes gå
tilbake til pkt 1-3
6. Når justeringer er blitt som ønsket, SLETT det som er registrert om Spesielle
aktiviteter og Fjerne mange aktiviteter. Avslutt det hele med en overføring, slik
at HMTP har fått blanket disse registre, og man kan fortsette med vanlige
justeringer.
Forklaring av register:
KLASSE
/LÆRER:
Normalt er dette stamklassen for den aktivitet som skal flyttes eller fjernes. Det mest
vanlige klassesymbol her vil være: XXX (konferanse-klasse).
En lærersignatur i feltet betyr at vi skal flytte LUNCH for en lærer.
Hvis feltet er BLANK, brukes klasse fra foregående linje.
AKTBET.:
Navn for den aktivitet som skal flyttes eller fjernes. Hvis feltet er BLANK brukes
navn fra foregående linje.
UT AV :
DAG POS
Dag og posisjon hvor aktiviteten skal fjernes. I dagfeltet brukes følgende symboler:
MA, TI, ON, TO og FR
Hvis dagsymbol mangler og posisjon er fylt ut, brukes dagsymbol fra foregående linje.
Minst ett av de to posisjonsfelter i registeret må være fylt ut for at denne linje skal ha
noen effekt.
INN I:
DAG POS
Dag og posisjon hvor aktiviteten skal plasseres, og reglene er som vist ovenfor. En kan
foreta både plassering og fjerning på samme linje.
I figuren har vi gjort følgende:
1. Konferanse time, KON6, er flyttet fra MAN 1-2 til TIR 5-6
2. Halvdagfri for lærer DOT er fjernet fra TOR 4-6
6.6.1 BYTTE DAGER, ROTERE TIMENE PÅ EN DAG
Det er ikke uvanlig at man ser mulighet for en forbedring av visse ønskelige krav ved å bytte
om to dager fullstendig eller ved å rotere timene på en dag (for eksempel slik at "tunge" fag
får en bedre plassering). Det er tungvint å gjøre slike operasjoner med vanlig
justeringsteknikk, og vi bruker et par spesielle konvensjoner får å få til dette:
*UKE Hvis dette navn skrives i feltet AKTBET., betyr det at 5 (10) linjer oppfattes
som en enhet, og de definerer den nye rekkefølgen av dagene.

297
*ROTER Hvis dette navn skrives i feltet AKTBET. og man setter et dagsymbol i UTfelt,
definerer de neste linjer den nye rekkefølgen av timene på dagen.
Denne figur viser et eksempel :
I figuren har vi sagt at vi skal bytte om på tirsdag og
onsdag. Vi roterer timene på fredag fullstendig slik
at time 6 blir time 1 osv. Når vi avslutter, overfører
vi data og deretter: Lage ny komprimert plan i
Kjøre-meny. Vi får laget en ny komprimert plan i
samsvar med figuren ovenfor, og vi fortsetter med
andre justeringer på vanlig måte. Vi må huske å
slette dette register til slutt slik at det ikke kommer
med ved senere valg hvor vi lager komprimert plan
på nytt..
6.7 FJERNE MANGE AKTIVITETER
Vi får tilgang til dette register via faneblad Diverse. Menyvalget gir overgang til dette
register:
I dette register er feltene definert eksakt som
register for aktivitetsreferanser. Bruken av
registeret er:
I figuren definerer vi på vanlig måte et
aktivitetssett, men vi ser bort fra de aktiviteter
som er forhåndsplassert i
posisjonsdirektivene. Det nevnte sett
aktiviteter fjernes i sin helhet fra den
komprimerte plan, vi må lage en ny komprimert plan for det fortsatte arbeid. Det er vanligvis
en stor fordel at referansene i figuren ikke påvirker forhåndsplasseringer, men unntaksvis vil
man også fjerne forhåndsplasseringer. Dette får man sagt ved å skrive reservert symbol: PRE i
Akt.ref.-felt i figuren
Ovenfor har vi sagt at vi fjerner all samfunnsfag og naturfag fra komprimerte planer. Vi
fjerner også aktivitetene for klasse 7A og lærer AKS, og for den sistnevnte fjerner vi også
eventuelle forhåndsplasseringer. Det er klart at denne sletteteknikken er meget enkel og god
når en vil fjerne større deler av en komprimert plan. I kontrollutskriftene får vi beskjed om
hvilke grupper av aktiviteter vi har fjernet :
AKTIVITETER SOM SLETTES AV DEL-KOMMANDO:
8A VF1 9A VF1 8A VF2 9A VF2 8A VF3 9A VF3 8A VF4
9A VF4
FORHÅNDS-PLASSERINGER SOM FJERNES :
8A VF1 8A VF2 8A VF3 8A VF4
------------------------------------------------
(Hvis man vil la de ulike lærerlag legge sine egne timeplaner, er dette en effektiv teknikk for å
raskt kunne fjerne større grupper av aktiviteter. Det er også en meget aktuell mulighet hvis
man skal timeplanlegge prosjektuker for visse klasser.) Også dette register må man huske på å
slette etter man har fått laget en ny komprimert plan.

298
Med innføring av interaktiv teknikk, vil det bli mer aktuelt å bruke dette register: Det kan
være at vi under marsjens gang vil gjøre et lærerbytte. Tidligere var det nok at man
byttet/fjernet læreren i det opprinnelige register, men slik det nå er blitt står læreren fremdeles
i den endelige plan. Hvis vi fjerner den via fanebladet ovenfor ordner det hele seg, når man
også bytter i opprinnelige registre.