You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3 NYHEt Kultur<br />
Problemet ved<br />
grasrota<br />
<strong>Under</strong> 10 prosent av de stemmeberettigete<br />
deltok ved årets NTNU-styrevalg.<br />
Da de elektroniske valgurnene stengte<br />
mandag 19. april, hadde det totalt blitt<br />
avgitt 1984 stemmer siden de åpnet én<br />
uke tidligere. <strong>Under</strong> to tusen stemmer<br />
fra NTNUs nærmere 20 000 studenter er svært<br />
skuffende, men overhodet ikke overraskende.<br />
Laber valgoppslutning og rekruttering til<br />
lokale studentdemokratier er heller verken<br />
en hemmelighet eller noe nytt. Problemet er<br />
synlighet og tilgjengelighet, eller rettere sagt<br />
mangelen på sådan.<br />
Den siste helgen i april ble Norges nye,<br />
store studentorganisasjon stiftet. På Oslo<br />
Kongressenter vedtok landets studentpolitikere<br />
prinsipprogrammet til Norsk<br />
Studentorganisasjon (NSO). Sammenslåingen<br />
av Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes<br />
Landsforbund til en paraplyorganisasjon med<br />
nærmere 200 000 medlemmer er en stor begivenhet.<br />
Utfordringen blir å formidle dette ut<br />
til grasrota. Når kun en liten tidel av studentmassen<br />
engasjerer <strong>seg</strong> i lokal studentpolitikk,<br />
som i stor grad vil påvirke dem direkte, virker<br />
synliggjøring av mer generell, nasjonal studentpolitikk<br />
som en enorm utfordring. Derfor er det<br />
viktig at NSO gjør effekten av sammenslåingen<br />
synlig, forståelig og tydelig – for alle.<br />
Nyvalgt NSO-leder Anne Karine Nymoen<br />
uttaler i denne utgaven av <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> at<br />
hun håper én mektig studentstemme vil gjøre<br />
organisasjonen mer synlig ovenfor de NSO representerer.<br />
Det er en riktig tankegang. Det viktigste<br />
grepet for å knytte bånd til medlemsmassen er å<br />
ha få, klare, tilgjengelige uttalte kampsaker – og<br />
gjennomføre dem. Organisasjonen skal kjempe<br />
for 11 måneders studiestøtte – et «folkelig» krav<br />
alle de 200 000 medlemmene kan stå sammen<br />
om, forstå og merke effekten av. Det samme<br />
gjelder det mer langsiktige målet om økte bevilgninger<br />
til studentboligbygging.<br />
Et gjennomslag i disse to sakene er den desidert<br />
beste måten å vise at sammenslåingen<br />
betyr noe for andre enn de tilstedeværende på<br />
Oslo Kongressenter 22. til 25. april. Og det er<br />
den beste måten å kommunisere viktigheten av<br />
studentdemokratiet ut til alle på.<br />
LEDEr<br />
Vi ønsker våre lesere en riktig god eksamenstid<br />
og sommer. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> er tilbake med en ny<br />
utgave i stativene 10. august. Ønsker du å være<br />
med på å gjøre oss enda bedre, har vi opptak av<br />
nye medarbeidere ved starten av høstsemesteret.<br />
**<br />
Første og siste sesong av den elskede og hatede programserien<br />
«Hjernevask» er nå over. Påstander har blitt kastet<br />
fram og tilbake, og hele norges ensemble av forstå<strong>seg</strong>påere<br />
har bidratt til å kaste ild på bålet. Debatten, som<br />
lenge har ligget latent og ulmet i det akademiske miljøet,<br />
har nå til gangs fått sin besøkelsestid i det offentlige<br />
rom. I 2010 har hele 1629 saker i media omhandlet den<br />
kontroversielle serien i 2010.<br />
Programserien har nå nådd slutten. Avisene har fylt<br />
sine spaltemetre, og leserne har nådd metningspunktet.<br />
Programleder Harald Eia har tilsynelatende ubekymret<br />
røsket opp i den norske forskerstanden, og tatt tabubelagte<br />
temaer opp på agendaen. Nå sitter de store<br />
læringsinstitusjonene og deres ansatte igjen med svarteper.<br />
I siste episode av programmet er det de klare<br />
ideologiske føringene ved fakultetene og de interne maktkampene<br />
som får en stor del av skylden for forskeres<br />
smale briller.<br />
Akademisk krutt<br />
I siste episode av «Hjernevask» forteller Eia, i samtale<br />
med debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten, at<br />
han er skuffet over hvor lite åpne og nysgjerrige norske<br />
forskere er.<br />
Åmås konfronterer Eia med at at dette er realiteten<br />
i akademia, så vel som andre disipliner og miljøer, på<br />
grunn av den lave takhøyden og de interne maktkampene.<br />
Dermed er det denne kontroversen som dessverre<br />
vil bli husket best i kjølvannet av serien. Ikke hvordan<br />
forholdet egentlig er mellom arv og miljø, men om det<br />
www.underdusken.no<br />
Stormen begynner å stilne etter «Hjernevask». Nå kan Forsknings-Norge<br />
vise hva de er laget av.<br />
KOmmENTAr<br />
John Thomas Silseth Aarø<br />
Nyhetsjournalist<br />
(Illustrasjon: Øyvind Kvarme)<br />
Akademia, reis dere!<br />
akademiske miljøets dårlig utviklede evne til å samarbeide<br />
på tvers av vitenskaper, samt de tidvis framprovoserte og<br />
tilklipte konfliktene mellom forskere, gjort for å forsterke<br />
dette faktum.<br />
Men vi ser nå antydninger til at programmet også<br />
har hatt sine positive effekter på det norske forskningmiljøet,<br />
til tross for at de har fått sine pass ettertrykkelig<br />
påskrevet. Det negative kan snus til noe positivt, i form<br />
av en mer åpen akademisk hverdag.<br />
Svar på tiltale<br />
Universitetet i Oslo arrangerte nylig debatter som tok<br />
for <strong>seg</strong> de forskjellige forholdene mellom arv og miljø,<br />
et tilbud som neppe hadde eksistert uten «Hjernevask».<br />
Dette viser at programmet ikke bare har provosert for<br />
sportens skyld, men at den har fått til noe som potensielt<br />
kan ha stor betydning for det framtidige norske<br />
forskningsmiljøet. Dette kan best illustreres av måten<br />
programmet har tvunget retninger som tidligere har<br />
stått på kollisjonskurs sammen. Om det er debatter eller<br />
konfrontasjoner, forskere må nå til hensyn til andre vitenskaper<br />
på en helt annen måte enn tidligere<br />
Ikke bare kan dette bidra til å løfte takhøyden, det<br />
kan også oppmuntre studenter til å bevitne og delta i<br />
debatter som krysser vitenskapene, noe som vil føre til et<br />
bredere kunnskapsfundament.I tillegg vil dette bidra til<br />
at gryende professorer og akademiske ansatte vil vokse<br />
opp med en større aksept og toleranse for «de andre».<br />
Mange har fått lide. I kjølvannet av programmet ligger<br />
flere med brukket rygg. Likevel kan mye godt komme<br />
ut av dette. Forskere fra forskjellige vitenskapelige disipliner<br />
har allerede tatt debatten inn på universitetene.<br />
Til studentene. Det er nå, etter at kritikerne har fått sagt<br />
sitt og programserien er ferdig, at det akademiske Norge<br />
må gi svar på tiltale. Det er ingen tvil om at «Hjernevask»<br />
har gitt akademia en etterlengtet plass i rampelyset, selv<br />
om det er med bismak. Ballen ligger nå hos universitetene.<br />
Plukk den opp!<br />
3
Change language