6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

8 NYHEt Kultur Til AKsJOn: Berit Berg Jacobsen, Åshild Holsbrekken, Kristina Torsteinsen og Tine Lysaker er blant studentene som har engasjert seg for at Avdeling for helse- og sosialfag ved HiST skal få tilbake tilbud som har blitt kuttet ved studiestedet deres. Protestaksjon mot HiST-kutt Helse- og sosialstudentene har mistet en fjerdedel av forelesningene siden i fjor. – Vi trenger 100 millioner kroner mer per år for å holde tritt med Oslo og Bergen, sier HiST-rektor. hiST TeksT & FOTO: Lars Vingelsgård larsvin@underdusken.no – Noen ganger får jeg inntrykk av det er viktigere at vi produserer studiepoeng for HiST enn at vi blir gitt det studietilbudet vi har krav på, sier Malin Persson. Hun representerer sosionomstudentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), og er en av studentene som krever tilbake det som er mistet av tilbud etter de økonomiske kuttene, en liste som har blitt lenger og lenger de siste årene. – Sosionomstudentene har mistet 25 prosent av forelesningene siden i fjor, og antall eksamener har blitt redusert til totalt tre i løpet av hele utdanningen på tre år, sier Persson. Større press på ansatte Klubbleder Ragna Binde i Fellesorganisasjonen for høyskoler og universiteter (FO) jobber ved sosionomutdanningen og representerer de ansatte ved avdelingen. – Lærere og faglig ansatte får flere administrative oppgaver og mindre tid til å gjøre det de ønsker: Å følge opp studentene. Ansettelsesstoppen ved avdelingen fører til at vi tar i bruk «spissforelesninger» fra eksterne som foreleser gratis. Det er uheldig, sier klubblederen. Sentralt i kampanjen står studentenes Facebook-gruppe og en underskriftskampanje. Målet er å få tilbake det som er kuttet i utdanningsprogrammene deres, samt å vise at studentene merker kuttene. – Responsen har vært veldig bra på Facebook, og vi har fått over fem hundre underskrifter, sier leder Berit Berg Jacobsen i helse og sosialstudentenes fellesorganisasjon. Hun presiserer at de ikke legger skyld på lærerne ved avdelingen for det reduserte tilbudet, men mot ressurstildelingen fra Kunnskapsdepartementet og innad ved HiST. Trenger hundre millioner Rektor Trond Michael Andersen mener det er flere årsaker til at avdelingen har fått det tøft. – HiST er underfinansiert i forhold til høgskolene i Oslo og Bergen. Hvis vi skulle vært likestilt med dem ville vi trengt hundre millioner kroner mer hvert år, sier han. Han tror årsaken til skjevfordelingen mellom høgskolene er utviklingen som har skjedd siden modellen for ressursfordeling kom i 2002. – Mens andre høgskoler hadde en relativt lavere studiepoengproduksjon, hadde vi et toppår som har ført til at vi nærmest har vært dømt til å ha en negativ utvikling i finansieringen. Med kuttene i studieplasser har det ikke fulgt et tilsvarende kutt i utgifter. – Kuttene i studieplasser kom i 2006, noe vi håpet var en midlertidig ordning. Det viste seg at kuttene ble videreført, noe som har vært en tilsiktet retningsdreining fra politikernes side, mener Andersen. «Flyter» på gode studenter – Om det er 20 eller 15 studenter endrer SLiK rAmmES hELSE- Og SOSiALSTUDENTENE: Færre grupperom og kun én lesesal med 22 plasser ved skolen. Mindre tilgang til lærere og veiledere. ikke så mye på kostnadene for avdelingen. Det er noe av årsaken til at reduksjonen i studieplasser går ut over tilbudet vi kan gi. Det er høye faste kostnader som ikke kan kuttes med redusert antall studieplasser. En klasse trenger jo et rom og en lærer, uavhengig av hvor mange det er, sier Andersen. For å markere sin sak ovenfor politikerne som bevilger penger, har klubbleder Ragna Binde kontakt med Kunnskapsdepartementet. De har blant annet drøftet mulighetene for at sosialfagene skal bli mer verdt i kroner og øre. – Vi forsøker å få en annen «prislapp» på sosialfagstudentene, slik at vi kan få økte bevilgninger, sier Binde.UD Manglende tilbakemeldinger eller karakterer på skriftlige oppgaver. Mangel på tilrettelagte «ferdighetsrom» for fysioterapiutdanningen. A ANNONSErE I uNDEr DuSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER
10 NYHEt Kultur miN STUDiETiD Viggo Valle PrOgrAmLEDEr i PåSKELAbyriNTEN. giKK ELEKTrO VED NTh, SENErE iNgENiØr VED NrK. – Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? – Det var viktig for meg å gå et eller annet naturvitenskapelig, for jeg hadde sansen for matematikk og fysikk da jeg gikk på gymnaset. Tabben var vel egentlig at jeg ikke hadde sjekket så nøye på forhånd hva studiet gikk ut på, og jeg holdt bare ut i to år. Hvis jeg skulle valgt igjen i dag hadde jeg nok studert noe innen språkvitenskap. – Hva er ditt beste studieminne? – Det må være opptaksprøven på Sanctus Omega, som var linjeforeningen min. Stormesteren i Sanctus Omega hadde på seg en hanske som førte strøm fra en felttelefon, og det var ganske stor strømstyrke på den, husker jeg. Opptaksprøven gikk ut på at du måtte ta stormesteren i hånden, og så holdt han deg så lenge som han syntes det var morsomt. Men jeg bestod prøven, og ble medlem. – Hva er ditt verste studieminne? – I faget maskindeler, som jeg også lurte på hvorfor i all verden vi skulle ha som gikk elektroteknisk linje, ble vi satt til å tegne en dampventil i teknisk skrift. Det syntes jeg var relativt formålsløst. Oppgaven holdt på å ta knekken på meg, og jeg så ikke meningen med livet akkurat da. Men jeg har tatt vare på den tegningen. – Hvordan var du som student? – Jeg var relativt uerfaren som student, som jeg nevnte hadde jeg ikke sjekket så nøye på forhånd hva det ville si å gå på NTH. Jeg syntes overgangen fra videregående til høgskole var ganske tøft, og var nok ikke forberedt på å bli så overlatt til meg selv. Men da jeg istedet begynte på ingeniørutdanningen ved NRK var det lagt opp mer praktisk orientert, og jeg syntes det ble mye enklere å studere når man så nytten og vitsen med det man lærte. – Har du noen råd til dagens studenter? – Prøv å se nytten i det du studerer, og prøv å finne ut hvordan du kan anvende det i praksis. Av Jørgen Bøe Svendsen lAgeT fOr sKOler: Masterstudent Ida Aalen ved Media, Kommunikasjon og IT mener It’s Learning er feil system for NTNU. Systemet er i utgangspunktet laget for skoler, ikke universiteter. (Illustrasjonsfoto: Bendik Laukeland Knapstad) – Tregt, tungvint og tidkrevende NTNU tar nå It’s learning opp til vurdering. – Laget for skoler, ikke universiteter, sier masterstudent ved Media, kommunikasjon og IT ved NTNU. iT’S LEArNiNg TeksT: Atli Bjarnarson atlibja@underdusken.no – Det er nesten ingenting av funksjonaliteten som brukes. Det er ingen grunn til å bruke så mye penger på et system som i hovedsak brukes til å laste filer opp og ned, sier masterstudent Ida Aalen ved Media, -kommunikasjon og IT ved NTNU. Gjennom sine år ved NTNU har hun ofte hatt behov for å bruke det nettbaserte studiestøttesystemet It’s learning. Hun har lite positivt å si om systemet, som hun omtaler som veldig tregt, tungvint, tidkrevende, lite brukervennlig, og overlesset med unyttige funksjoner. Hun gjør det klart at hovedproblemet ikke nødvendigvis er at It’s learning er et dårlig system, men feil system for NTNU,. – I utgangspunktet er det jo laget for skoler, og NTNU er et universitet. Det er noe helt annet for en skoleklasse på 30 personer enn for en foreleser som skal kommunisere med et hundretalls studenter, sier hun. Spør studenter og ansatte En spørreundersøkelse som omhandler It’s learning ligger nå ute på NTNUs internsider. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge brukernes forhold til systemet. – Vi vil gjerne se hva studentene og lærerne mener om systemet, og om de synes det er verdt pengene, sier seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg for Utdanning og læringskvalitetsstaben ved NTNU. Per i dag har universitetet ikke planlagt noen konkrete endringer på systemet. Det har heller ikke blitt vurdert noen alternativer til It’s learning. – De vil eventuelt bli vurdert i henhold til resultatet av undersøkelsen. IKT i læringen har kommet for å bli, og det er viktig at vi får et optimalt system med de ressursene vi har til rådighet, sier hun. – Pinlig sent Aalen synes NTNU viser et bra initiativ ved å gjennomføre spørreundersøkelsen, selv om hun er kritisk til enkelte aspekter ved den. – Det virker som NTNU tar dette på alvor. Men det er pinlig at det har tatt så lang tid for de gjør en undersøkelse av hva studentene synes, sier hun. Hun opplever spørsmålene i undersøkelsen som vridde. – Det skinner gjennom at de tror at problemene ligger i at brukerne ikke har nok opplæring i systemet. NTNU har misforstått hvis de tror at de kan fikse dette kun ved hjelp av grundigere opplæring, sier hun og fastslår at It’s learning er et dårlig verktøy også selv om man er kompetent. – Det aller viktigste er at NTNU legger resultatene ut på nett og deler statistikken, slik at man kan ha en opplyst debatt om It’s learning. Offentliggjør resultatene Seniorrådgiver Ramberg bekrefter at hensikten er å offentliggjøre resultatene. – Vi er veldig interesserte i å få resultatene ut til studentene. Vi kommer til å legge dem ut på nettsiden, og dessuten arrangere presentasjoner hvor studentene vil inviteres til å delta, sier hun. Undersøkelsen ligger på NTNUs nettsider fram til 30. april.UD sTÅr uTen veileder: – Det finnes ingen ved instituttet som innehar Øyvind Eikrems kompetanse på det området vi skriver innenfor, sier masterstudent Marius Øien (t.v.). Han og medstudent Sigurd Bjurbeck står nå uten veileder. Professor oppsagt av student på forelesning www.underdusken.no Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Psykologisk institutt på NTNU fikk vite om sin egen oppsigelse via en mail til en av sine studenter. Nå står flere studenter uten veileder til sine masteroppgaver i psykologi. NTNU TeksT: Eline Baalsrud Lundh elinebaa@underdusken.no FOTO: Bendik Laukeland Knapstad – Jeg fikk tilsendt en mail fra instituttet der det stod at Eikrem ikke kunne stå som veileder for min masteroppgave, noe jeg ikke kunne skjønne, sier Marius Øien. Øien og Sigurd Bjurbeck går første året på masterstudiet i kultur-, sosial- og samfunnspsykologi (KSS) ved NTNU. Deres mastergrad består av en omfattende hovedoppgave på seksti studiepoeng, og de hadde begge gjort avtaler med førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Psykologisk institutt, slik at han kunne stå som deres veileder. – I pausen under en forelesning et par dager senere viste jeg mailen til Eikrem, som heller ikke forstod noe av dette, sier Øien. Professor Eikrem gikk til instituttledelsen med mailen. Der fikk han beskjed om at hans kontrakt ved NTNU ikke vil bli fornyet, og at han ikke lenger kunne være veileder for masterstudentene ved KSS. – En stor nedtur Både Øien og Bjurbeck var godt i gang med forberedelsene til masteroppgavene sine. De hadde begge planlagt å skrive sine oppgaver innen kulturpsykologi, et felt som professor Øyvind Eikrem innehar stor kompetanse på. – Øyvind Eikrem var helt sentral for både min og flere studenter ved KSS sine masteroppgaver. Det finnes ingen ved instituttet som innehar hans kompetanse på det området vi skriver innenfor, sier Øien. Både han og Bjurbeck opplever det som har skjedd som veldig forstyrrende, både for masteroppgaven, og for eksamenene de har til sommeren. – Det er slitsomt å måtte bruke tid og ressurser på noe slikt i semesterinnspurten, sier Øien. Studentene føler nå at flere måneder med forberedende arbeid er mer eller mindre bortkastet. – Vi følte oss veldig priveligerte som fikk Eikrem som veileder. Forberedelsene til oppgavene gikk på skinner, så dette var en stor nedtur for oss, sier Bjurbeck. Står uten veileder Førsteamanuensis Eikrem er lei seg på vegne av studentene som nå står uten veileder. – Jeg kan bekrefte at situasjonen er slik som studentene beskriver, og jeg er bekymret på deres vegne, sier Eikrem. Eikrems kontrakt løper frem til 1. juni 2010. Per i dag finnes det kun én annen professor ved instituttet med spesialisering innen kulturpsykologi, Arnulf Kolstad, som etter planen går av med pensjon høsten 2010. Ifølge Eikrem kan det da bli vanskelig å tilby studentene tilstrekkelig veiledning innen dette fagområdet. – Det er nå kun Kolstad og jeg som jobber med dette feltet. Bedømt ut fra studentenes interesser for foreslåtte masteroppgaver, så er kunnskapen etterpurt, sier Eikrem. Professoren stiller seg undrende til framgangsmåten i saken. – Det er kuriøst at en student kommer med vesentlig informasjon vedrørende mitt arbeidsforhold, som jeg selv ikke er klar over, under en forelesning, sier Eikrem. Tyst fra ledelsen Studentene Øien og Bjurbeck stiller seg også kritiske til hvordan det hele har foregått, og mener det vitner om svært dårlig kommunikasjon ved Psykologisk institutt. – Hva hadde hendt om jeg ikke hadde vist Eikrem mailen jeg fikk, spør Øien. Øien og Bjurbeck arbeider nå aktivt for å påvirke instituttets avgjørelse. – Jeg har skrevet flere brev til instituttledelsen, både på vegne av meg selv og klassen. Vi holder også på med en underskriftskampanje, i håp om at situasjonen vil løse seg, sier Øien. Ledelsen ved Psykologisk institutt ved NTNU ønsker ikke å kommentere årsaken til Eikrems oppsigelse, eller noe annet vedrørende situasjonen.UD 11
Page 1 and 2: STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 8 96.
Page 3 and 4: 3 NYHEt Kultur Problemet ved grasro
Page 5: 6 NYHEt Kultur Føler seg truet av
Page 9 and 10: 14 NYHEt Uføre studenter blir mins
Page 11 and 12: 18 trANSIt Kultur / fOKuS på utDAN
Page 13 and 14: 22 www.underdusken.no Meninger Unde
Page 15 and 16: Foto: eivind sponga Med coxen baker
Page 17 and 18: 28 reportasje den største salen p
Page 19 and 20: 32 reDaKsjoNsFoto dusken on tour 20
Page 21 and 22: 36 reportasje / portrettet Ho stirr
Page 23 and 24: 40 reportasje Livets vann 24 hours
Page 25 and 26: Foto: larS erlend leganger Med scen
Page 27 and 28: 46 Kultur Kunsten å overleve Media
Page 29 and 30: A annonsere i unDer DusKen? DUSKEN.
Page 31 and 32: A annonsere i unDer DusKen? DUSKEN.
Page 33 and 34: 58 Kultur / anmelDelser Skjult bak
Page 35 and 36: Spitposten registrerer: ... at ...

6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?