27.09.2013 Views

6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

12 NYHEt Kultur<br />

sTemT inn: Marianne Årvik og Jone Rivrud Rygg blir etter sommeren NTNUs mektigste studenter.<br />

Fjerdemann kjønnsvotert inn<br />

Jone Rivrud Rygg og<br />

Marianne Årvik tar<br />

over som Trondheims<br />

mektigste studenter, selv<br />

om sistnevnte bare fikk<br />

fjerde flest stemmer i årets<br />

styrevalg.<br />

STyrEVALg<br />

TeksT: Christian Prebem Bang<br />

chrisban@underdusken.no<br />

FOTO: Christina Undrum Andersen<br />

Mandag 19. april ble Jone Rivrud Rygg og<br />

Marianne Årvik valgt som de nye studentmedlemmene<br />

i NTNUs styre. Som to av<br />

elleve styremedlemmer har de mye makt<br />

når beslutninger skal tas. For eksempel<br />

skal de skrive under på et budsjett på<br />

flere milliarder kroner, og denne makten<br />

er de bevisst.<br />

– Jeg ønsket jobben fordi man i styret<br />

har enormt mye innflytelse på studenthverdagen.<br />

Det blir kjempespennende å<br />

jobbe med, men det kan være lurt å ha litt<br />

«ærefrykt» for det ansvaret det medfører,<br />

sier Årvik.<br />

Tre gutter på topp<br />

Men det var ikke Rygg og Årvik som var<br />

nummer én og to da stemmene ble talt<br />

opp. Rygg fikk flest stemmer med 603,33<br />

«stemmepoeng» – hvor din første- og<br />

andrestemme var verdt henholdsvis ett<br />

og et tredjedels poeng. Andreplassen gikk<br />

til Bjarte Åstveit Nygård (465,67). Jørgen<br />

Skatland fikk tredje flest stemmer (400,67)<br />

og på fjerdeplass kom Årvik (385,67). I<br />

henhold til universitets- og høgskoleloven<br />

kan ikke de to studentstyremedlemmene<br />

ha samme kjønn. Dermed måtte Nygård<br />

og Skatland vike plassen til fordel for Årvik.<br />

Både Årvik selv og Rygg presiserer at de er<br />

prinsipielt imot kvoteringsordningen, men<br />

Rygg mener det ikke er så urettferdig som<br />

det kan se ut.<br />

– Folk vet at det skal være én av hvert<br />

kjønn og vil derfor stemme ut ifra disse<br />

reglene. Resultatet kunne godt ha blitt<br />

annerledes dersom man skulle velge<br />

uavhengig av kjønn, sier han.<br />

Leder André Almås Christiansen av<br />

Valgstyret for studentene forteller at kvoteringssystemet<br />

har forskjellige utslag fra år<br />

til år.<br />

– Noen år har det ikke vært nødvendig<br />

med kvotering, ettersom det har vært en<br />

kvinne og en mann på toppen. Ellers har<br />

det variert hvilket kjønn som har blitt<br />

kvotert inn, sier han.<br />

Han tror ikke det er noen god idé å dele<br />

det opp i et valg for hvert kjønn.<br />

– Istedet for å dele dette opp tror jeg<br />

heller at det bør tydeliggjøres klarere til<br />

velgerene at det etter norsk lovgivning skal<br />

velges en mann og en kvinne, slik at alle<br />

er klar over dette når de avgir sin første-<br />

og andre-stemme.<br />

Ulike hjertesaker<br />

Som styremedlemmer vil Årvik og Rygg<br />

jobbe med et bredt spekter av saker,<br />

men noen saker står dem spesielt nært.<br />

Årvik ønsker blant annet å forbedre systemene<br />

for veileding når man skal ta et<br />

utvekslingsår.<br />

– Slik situasjonen er i dag blir man<br />

gjerne sendt mellom internasjonal seksjon,<br />

instituttet og professorene og man må ofte<br />

finne ut av det meste selv, spesielt rundt<br />

det faglige. Her må man kunne få på plass<br />

bedre systemer, sier hun.<br />

Rygg har utdanningskvalitet som sitt<br />

hjertebarn.<br />

– Det er et hav av forskjell på om man<br />

har en god eller dårlig foreleser i et fag.<br />

Det er vanskelig å gjøre noe med dårlige<br />

professorer, men det finnes mulige tiltak.<br />

For eksempel er pedagogisk kursing av<br />

dårlige forelesere en mulighet, sier han.UD<br />

Laber deltagelse<br />

Ikke siden 2007 har færre studenter<br />

stemt i styrevalget.<br />

Av 19901 stemmeberettigede var det<br />

bare 1984 studenter som stemte ved<br />

årets styrevalg. Det var altså i underkant<br />

av 10 prosent valgdeltagelse, som er en<br />

tilbakegang fra de to siste årene.<br />

– Jeg har inntrykk av at det er få som vet<br />

hvor viktig valget er. Jeg tror mange ikke<br />

vet hva styret faktisk jobber med, sier Årvik.<br />

Rygg og Årvik er enige i at hovedproblemet<br />

ligger i å få informert studentene<br />

om valget og viktigheten av styrevervet.<br />

– Ideelt sett skulle vi nådd ut til alle,<br />

men det er naturligvis vanskelig. Det er<br />

mange som har rettmessige klager, men de<br />

færreste bruker stemmeretten, sier Rygg.<br />

I Styret vil de to studentene ha<br />

reell beslutningsmakt over stategiplan,<br />

budsjetter og enkeltsaker. De mener begge<br />

at valgoppslutningen er et stort problem,<br />

men tror ikke ren valgdeltagelse er alt.<br />

– Det er nå slik at mange av de som<br />

stemmer blir «mobilisert» av en kandidat.<br />

Det hadde vært bedre om flere stemte på<br />

eget initiativ, sier Årvik.UD<br />

A<br />

ANNONSErE I uNDEr DuSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!