Treguiden - erfaringer fra bruk av tre i større fasader - Home.no

Treguiden – erfaringer fra bruk av tre i større fasader
6 Konklusjon
Erfaringer rundt bruk av tre i fasader på større byggprosjekter viste seg å være vanskelige
å få tak i. Den første utfordringen er å finne de personene som innehar erfaringene,
etterfølgt av å få gjort avtaler med dem. For å få ut erfaringene må i tillegg akkurat de
riktige spørsmålene stilles; det er sjeldent at noen gir fra seg informasjon som de ikke har
blitt spurt om.
Erfaringsoverføring viste seg også å være lite vektlagt i byggebransjen, det eneste
eksempelet på bruk av ”knowlegde management” som vi fant var et prosjekt i
oppstartsfasen hos Statsbygg. [Halvorsen] Her har byggebransjen mye å hente i forhold
til for eksempel IT-bransjen der det gjennomgående er et bevisst forhold til
erfaringsoverføring og bedriftene har omfattende systemer for dette. [Springer, 2000]
I våre referanseprosjekter har det stort sett vært en positiv innstilling til tre som
fasademateriale og pådriveren for bruk av tre i fasadene er arkitekten. Økonomisk sett er
bruk av levetidskostnadsanalyse særdeles lite utbredt, og det legges fortsatt størst vekt på
investeringskostnad hos byggherrene.
I dagens marked kan det virke som det er en forholdsvis lav håndverkerkunnskap om
trevirke, og de fleste skader på fasadene skyldes dårlige tekniske løsninger, ofte i
forbindelse med avslutning mot bakke eller bruk av beslag. Mye av den dårlige
håndverksmessige utførelsen kan også skyldes kostnadseffektivisering og typisk
hastverksarbeid. I tillegg finnes det få eller ingen kilder på hvordan ulike beslagmaterialer
reagerer med ulike tretyper når disse skal samspille i en fasade. Alt i alt har det likevel
vært få alvorlige feil og skader knyttet til de trefasadene vi har tatt for oss.
Det er en stor overvekt av sibirsk lerk og malmfuru i dagens ubehandlede fasader, dog det
kan virke som det råder lite kunnskap om de estetiske og funksjonelle konsekvensene av
ulike løsninger med disse materialene hos arkitekt og entreprenør. Dette kan også sees i
sammenheng med at få arkitekter viser hvordan bygget vil se ut etter litt tid.
Gjennom et par nyskapende prosjekter har vi sett at skrå fasader får en større belastning
enn vanlige fasader, og dette må det kompenseres for enten ved bruk av spesial material
eller hyppigere overflatebehandling. Slike nyskapende prosjekter har også generelt flere
problem enn tradisjonelle.
Ideelt sett bør valget av fasadekledningsmateriale tas så tidlig som mulig i
prosjekteringen av bygget, på denne måten kan bygget utformes med hensyn på klednings
så vel positive som negative materialegenskaper. Blir bygget utformet med tanke på
kledningsmaterialet helt fra starten, er det enkelt å utforme detaljer og løsninger til
materialets beste. Endres materialvalget underveis er det lett å glemme at detaljer og
utforming bør endres i takt med dette. Det er da også ofte for sent å gjøre større
endringer. Selv om en del endringer kan gjøres, er det lettere å overse dårlige detaljer på
dette tidspunktet.
Side 46
©gruppe3