Oppgaver uten grenser - KS

fengselsopphold. Dette er noe de kommunale fagfolkene og mange kommunalpolitikere også
er klar over – og som igjen innebærer at en forsøker å strekke seg langt for å komme disse
barnas behov i møte.
Tilstander som var der, som siden har økt i omfang og som har blitt
definert som et problem
• Selvmord
• Spiseforstyrrelser
• Inaktivitet og fedme
• Feilernæring
Det finnes også problemer som var der tidligere og som vi ikke snakket så mye om, men som
senere har økt i omfang og som har blitt definert som viktige oppgaver for kommunene.
Bl.a. tilhører selvmord en type problem som det tidligere var liten åpenhet om og som mange
familier opplevde som en så stor belastning at de helst ville holde det skjult. Samtidig var det
heller ikke så mange selvmord i Norge. Ved inngangen til 1970-tallet var Norge et av de
landene i Europa med færrest registrerte selvmord. Men fra 1970 til 1990 økte antallet
selvmord blant unge mennesker med 2,5 ganger (SSB 2000). 8 Dette genererte større
oppmerksomhet rundt fenomenet, samtidig som det også ble stadig større åpenhet om det,
både fra personer som selv hadde forsøkt å ta sitt liv og fra pårørende. Det ble etablert en
rekke tiltak på statlig nivå (jf. nasjonal handlingsplan i 1994) og etter hvert også ute i
kommunene – spesielt gjennom styrkingen av det psykiske helsevern i kommunene. Utover
på 1990-tallet sank antallet selvmord i Norge, og det har siden holdt seg 25 prosent lavere enn
ved utgangen av 1980-tallet, men likevel betydelig høyere enn i 1970. Arbeid for å forebygge
selvmord er i stor grad sekundær- og tertiærforebyggende – dvs. rettet mot risikogrupper og
mot personer som tidligere har forsøkt å ta sitt eget liv. En god del av arbeidet skjer i den
statlige spesialisthelsetjenesten, men kommunene har også en rekke virkemidler som kan
aktiveres. Disse omfatter for eksempel oppfølging av pasienter som har vært behandlet på
sykehus, oppfølging av pårørende etter selvmordsforsøk (særlig barn som også kan være i en
risikogruppe), samt oppfølging av etterlatte etter selvmord. Enkelte kommuner (eks. Asker og
Bærum) har et eget selvmordsforebyggende team. I andre kommuner skjer en oppfølging fra
helsesøster, sosiallærere på skolen, barnevernsansatte og psykiatriske sykepleiere. Enkelte
kommuner har tatt et krafttak gjennom å koble ressurser fra ulike kommunale instanser når
dette spørsmålet har kommet på den lokale dagsorden – for eksempel etter gjentatte selvmord
eller selvmordsforsøk blant unge mennesker (eks. Karasjok midt på 1990-tallet og
Kvaløysletta bydel i Tromsø i 2001).
Spiseforstyrrelser – særlig anoreksi og bulimi – er en type lidelse man ikke hadde begrep om
eller snakket om for 30-40 år siden. Sannsynligvis var fenomenet heller ikke like utbredt som
i dag. Et stadig økende press i retning av et skjønnhetsideal hvor jenter og kvinner skal være
slanke og at toppidrettsutøvere ikke skal bære unødvendige kilo, kan ha ført til en økning av
spiseforstyrrelser. I dag har det blitt en sterk bevissthet rundt slike begreper og lidelser. En
medvirkende årsak kan være at dette også har rammet kjente kvinner i både idrett og
underholdnings/skjønnhetsindustrien, slik at det har fått mye medieoppmerksomhet. Ca. 0,3
prosent av kvinner mellom 15-44 år har til enhver tid anoreksi, dvs. 2700 på landsbasis
(tilsvarende 25-30 i en kommune med 50.000 innbyggere og 2-3 i en kommune med 5000
innbyggere). Antallet som lider av bulimi er 2 prosent (dvs. 18.000 kvinner på landsbasis
mellom 15-44 år). De mest alvorlige tilfellene – spesielt av anoreksi – krever omfattende
8 http://www.ssb.no/ssp/utg/200002/7.shtml
12