Oppgaver uten grenser - KS

More documents

Recommendations

Info

• Vold i oppdragelsen (”juling”) • Vold i hjemmet (”kvinne-mishandling”) • Barn med alkoholiserte foreldre • Seksuelt misbruk av barn – Av små barn – Kobling voksne menn og unge jenter • Samspillsproblemer mor og barn • Mobbing • Ensomhet • Fattigdom • Dysleksi • ADHD • Autismespekterdiagnoser (inkl. asperger syndrom) • Tourettes syndrom • Selvmord • Spiseforstyrrelser • Inaktivitet og fedme • Feilernæring • Lammelser • Muskelsykdommer • Nyresvikt • Pusteproblemer • Tagging • ”Utagerende råning” • ”Utagerende snøscooterkjøring” • Spilleavhengighet • Mobbing på mobiltelefon og internett (bilder i dusjen, trusler og innrtriger) • Seksuelt misbruk av barn og unge formidlet via internett • Narkotika • Overdosedødsfall • Prostitusjon • Spredning av smittsomme sykdommer (hepatitt B, HIV/Aids) • Vold mot eldre foreldre • Organisert krim. jf. MC-bander • Rasisme • Nynazisme • Etnisk diskriminering • Foreldre som ikke snakker norsk • Skolebarn som ikke snakker godt nok norsk • Analfabetisme og uvitenhet blant foreldre • Krigstraumer (posttraumatisk stressyndrom) • Tvangsgifte • Kjønnslemlestelse • ”Innvandrergjenger” • Unger som uteblir lenge fra skolen (fordi de er langvarig i foreldrenes hjemland) Selv om det kan diskuteres hva som bør være med i en slik oversikt – det kan være både problemer som bør tas ut og andre som bør legges til – rokker det ikke ved hovedpoenget, 21
nemlig at kommunene står overfor problemer – dvs. fenomener som oppfattes at en bør gjøre noe med – i en langt større grad i dag enn for 30-40 år siden. Og det skjer hele tiden en problemekspansjon. Det er få problemer som er løst eller som av andre grunner er uaktuelle og som gir avlastning i den andre enden. 20 Det er dette bildet som gjør den norske velferdskommunen til trolig verdens mest komplekse organisasjon målt i antall og arten av oppgaver. Den norske kommunen skal sørge for ”alt” fra at veier brøytes og strøs til å forhindre æresrelatert vold. De største kommunene i landet må forholde seg til de fleste av de nevnte fenomenene, mens mindre kommuner må forholde seg til et utvalg utfordringer. Fire sentrale drivere i problemekspansjonen Det er fire sentrale drivere i den omtalte problemekspansjonen: Globaliseringen som ”problemprodusent” er grundig eksemplifisert ovenfor. Norske kommuner må i stadig sterkere grad forholde seg til fenomener som enten har sitt utspring i andre deler av verden eller som har sammenheng med at mange nye innbyggere skal inkluderes i norske lokalsamfunn. Ny teknologi gjør det mulig å løse eller lindre mange tilstander, men skaper samtidig utfordringer som kommunene forventes å adressere. Forskning innen legevitenskap og psykologi har bidratt til å utvikle kunnskap om fenomener/tilstander som vi for en generasjon siden ikke hadde anelse om hvordan vi kunne møte – og derfor ble det heller ikke definert som noe problem. Forskning har etablert diagnoser som dysleksi, ADHD, tourettes syndrom og autismespektertilstander, og har åpnet dører til kunnskap om hva som kan bedre funksjonsnivå, livskvalitet og fremtidsmulighetene for de berørte. En betydelig del av tiltaksrepertoaret overfor de ovennevnte funksjonshemningene er av pedagogisk og sosial karakter og må/bør læres og trenes i kommunale institusjoner (barnehage, skole). Et viktig trekk ved denne forskningen er at definisjonen av disse tilstandene endrer seg. Inklusjonskriteriene endres og utvides. Antallet med diagnoser øker kraftig, noe som innebærer at det blir flere som vil kunne kreve/forvente bistand, oppfølging og støtte fra kommunale virksomheter. Også annen medisinsk eller samfunnsvitenskapelig forskning på spiseforstyrrelser, selvmord, fedme, posttraumatisk stress-syndrom, rasisme, voldelige grupper etc., ender ofte opp med anbefalte tiltak av pedagogisk og sosial karakter som kan bedre på tilstanden og hvor kommunene sitter på mange av virkemidlene. Den norske velstandsøkningen de siste tiårene har også bidratt til at flere tilstander har blitt definert som et ”problem en må gjøre noe med”. Den økonomiske veksten har tilført kommunene økonomi som igjen har blitt konvertert til fagpersoner med både kunnskap og arbeidskapasitet til å adressere problemene. På 1980-tallet var det for eksempel i mange kommuner knapt noe barnevern å melde saker til eller noen kommunal psykiatritjeneste som kunne følge opp enkeltpersoner med kompleks psykososial problematikk. Jo større og mer synlig apparatet blir, desto lettere vil det være å plassere ansvaret for problemer der. Hovedpoenget er: Kunnskap om hvordan en kan forebygge, redusere eller lindre tilstander som skaper vansker enten for enkeltpersoner, familier eller hele lokalsamfunn - kombinert 20 En del helseproblemer som infeksjonssykdommer er åpenbart løst. HIV/Aids kom som en ny utfordring på slutten av 1980-tallet. Den fikk et veldig fokus da sykdommen spredde seg og det ikke fantes kjente medisiner. Det skjedde en betydelig satsing – også ute i kommunene – både for å forhindre spredning og for å hjelpe de som var smittet. Det er derimot få kommuner som i dag har Aids-kontorer eller som bruker mye ressurser på dette. 22
Page 1 and 2: Oppgaver uten grenser Om kommunenes
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 5 and 6: Innledning Dette notatet inneholder
Page 7 and 8: erfaringen fra store deler av kommu
Page 9 and 10: - herunder grove seksuelle overgrep
Page 11 and 12: • M.fl. Medisinsk og psykologisk
Page 13 and 14: fengselsopphold. Dette er noe de ko
Page 15 and 16: trafikkskadde og muskelsyke vil ved
Page 17 and 18: muligheter på internett og via mob
Page 19 and 20: evegelse - og som i tillegg til ras
Page 21: Oslo 16 , Kristiansand 17 , Trondhe
Page 25 and 26: Enkelte ganger skjer dette i form a
Page 27 and 28: Tynset og Kautokeino er veldig fors
Page 29 and 30: tilbake i 1963. Dagens oppgavebilde
Page 31 and 32: dermed score politiske poeng i velg
Page 33 and 34: være ansatt i, bruker av eller int
Page 35: Carlsson, Y. (1995). Aksjonsplan Br

Oppgaver uten grenser - KS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?