Oppgaver uten grenser - KS

Innledning
Dette notatet inneholder en presentasjon av den stadig økende oppgaveporteføljen som
kommunene har fått eller tatt, og ser denne oppgaveekspansjonen i lys av en parallell
utvikling; en stadig sterkere statlig styring av kommunesektoren.
Første del av notatet tar detaljert for seg hvordan kommunens oppgaver på velferdsområdet
har økt i omfang og kompleksitet i løpet av de siste 30-40 årene. Presentasjonen er nokså
detaljert, fordi en vanskelig kan fatte helheten i problemspekteret uten å kjenne til de enkelte
delene. En del av oppgavene har kommunene blitt tildelt gjennom politiske reformer over
relativt kort tid, men mange av oppgavene har kommunene blitt tildelt eller påtatt seg smått
og gradvis. Fenomener som en tidligere aksepterte eller ikke gjorde noe med, blir gradvis
oppfattet som kommunale utfordringer. Dette summerer seg til en anselig oppgaveportefølje. I
notatet beskrives driverne i denne problem- og oppgaveekspansjonen, og det konkluderes med
at ekspansjonen langt på vei er ”grenseløs”.
I andre del av notatet demonstreres hvordan den statlige styringen av kommunene gradvis har
blitt sterkere, og drivkreftene bak styringsiveren drøftes. Det er i stor grad de samme aktørene
som definerer problemer og setter dem på dagsordenen med krav om at de skal løses, som
samtidig tar til orde for økt statlig styring av kommunesektoren.
Spørsmålene blir da: Hva blir konsekvensene for kommunene av at de stadig får flere
oppgaver og problemer å forholde seg til, når tilstrekkelige løsningsressurser ikke følger med?
Og hva blir konsekvensene for problemløsningen av at det kommunale handlingsrommet
snevres inn gjennom en tiltagende statlig styring?
Det meste av empirien som ligger til grunn for dette notatet er basert på egne erfaringer
og/eller egen forskning over en tidsperiode på nesten 30 år. 1 De aller fleste av de
problemene/utfordringene som nevnes, er slike undertegnede har opplevd at kommunene har
forsøkt å løse og hvor jeg selv enten har vært involvert som forsker eller rådgiver. Notatet er
ikke spekket med referanser som i en tradisjonell vitenskapelig artikkel, og det er valgt en
språklig fremstillingsform som forhåpentligvis skal kunne gjøre stoffet lett tilgjengelig. Den
viktigste testen av innholdet i notatet er at leserne faktisk kjenner seg igjen i det bildet som
tegnes.
1 Erfaringen inkluderer to år i ungdomspsykiatrien i Buskerud fylkeskommune (1982-1984), tre år som
nærmiljøkonsulent i Drammen kommune (1984-1987), 20 år som forsker ved Norsk institutt for by- og
regionforskning (1987-2006), og de siste fire årene som seniorrådgiver i KS. Forskningen inkluderer evaluering
av flere statlige forsøks- og utviklingsprogram som: De statlige nærmiljøforsøkene inkl. SAM-programmet
(1987-1996), Kultur gir Helse (1998-2000), Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet (tre puljer over
tre år hver i perioden 1999-2008), og Idrettens storbyprogram (2004). I tillegg kommer et tiltalls evalueringer av
prosjekter som retter seg mot voldelige ungdomsgrupper, samt ca. tyve konsulent/rådgivningsoppdrag på steder
hvor innvandrere eller flyktninger har vært involvert i voldelige konflikter, enten som offer eller som
gjerningsmenn. Til sammen dreier det seg om erfaringer fra kommunalt problemløsningsarbeid i ca. 70
lokalsamfunn i Norge. Henvisninger til de viktigste arbeidene finnes i litteraturlisten bak.
4