Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet 

Forum for Norske Bygdesager 

Organisasjonsnytt 

s 4-5 

Bygg i tre 

s 6-7 

Canadatur 

s 8-12 

Stand på Dyrsku`n 

s 13 

Statsbudsjettet 

2009 

s 16-17 

Bioenergidag 

i Møre 

s 20 

Medlemsblad for 

Norsk Bygdesagforening. 

Årgang 20, Nr. 4 

14. oktober 2008 

ISSN-nr.: 0804-4066 

Bydgesagforeninga 

på 

Canadatur 

www.sag.no 

Foto: Inger-Marie Svingeset


Norsk Bygdesagforening 

Sagbladet er et medlemsblad 

for Norsk Bygdesagforening 

og utkommer med 6 nummer 

i året. Bladabonnement er kr 

500 pr. år. Ved flere abonnement 

til samme adressat betales 

kr 250 pr. år for første tilleggsabonnement, 

og kr 125 pr. år 

for alle ytterligere abonnement. 

Opplag 600. Redaksjonen 

avsluttet: 14. oktober 2008. 

Ansvarlig redaktør: 

Inger-Marie Svingeset 

6763 Hornindal 

Tlf.: 57 87 66 60 

e-post: norbygd@online.no 

Lay-out: Forglemmegei, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

www.forglem-meg-ei.no 

Trykk: Tusenben Media, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

e-post: media@tusenben.no 

Redaksjonen: 

Jostein Ljones 

Harald Mo Birkenes 

Geir Håvard Ingdal 

Johan Skammelsrud 

Arnold Øverås 

Utgivelse 2008 

NR.: Materiellfrist Utgivelse 

Nr. 1. 25. feb. 10. mars 

Nr. 2. 14. april 24. april 

Nr. 3. 20. mai 04. juni 

Nr. 4. 05. sep. 16. sep. 

Nr. 5. 28. okt. 06. nov. 

Nr. 6 01. des. 16. des. 

Annonsepriser: 

1/1 bakside 2750,- 

1/1 side: 2530,- 

1/2 side: 1650,- 

1/4 side: 1100,- 

1/8 side: 770,- 

Prisene er eks mva. 

Rabatter: Ved minimum 3 

innrykk: 10%. Ved minimum 6 

innrykk: 20% 

Forsidebilde: 3 av deltakarane 

på Canadaturen. F.v: Nils 

Brekke, Magnus Roheim og 

Asbjørn Roheim. 

Norsk Bygdesagforening ble 

stiftet i 1987. Foreningen har 

pr. 20.09.2008 310 medlemmer 

og 78 bladabonnenter. Ordinært 

medlemsskap: kr 1750 pr. 

år. Men for første året er det 

halv kontigent, dvs. kr 875. 

SEKRETARIAT 

Inger-Marie Svingeset, 

daglig leder 


Tlf. 57 87 66 60 

Fax 57 87 66 62 

norbygd@online.no 

www.sag.no 

STYRET 

Johan Skammelsrud, 

formann 

1892 Degernes, 

tlf. 69 22 77 36 

skammels@online.no 

Jostein Ljones, 

5620 Tørvikbygd, 

tlf. 90515901 

jostein.ljones@tine.no 

Geir Håvard Ingdal, 

7316 Lensvik. 

tlf. 957 46 101 

Harald Mo Birkenes, 

4760 Birkeland, 

tlf. 37 27 68 64 

Arnold Øverås, 

Øveråsvn, 

9360 Bardu 

tlf: 77 18 45 59 

bardutre@online.no 

FYLKESKONTAKTER 

Østfold 

Johan Skammelsrud , 

Degernes, tlf. 69 22 77 36 

Akershus 

Roar Sørgård 

Hurdal, tlf. 909 96 273 

Hedmark 

Ivar Grøndahl, 

Løten, tlf. 62 59 00 05 

Oppland 

Ole Jonny Kalstad tlf. 909 50 003 

og Per Arne Ljostad, Snertingdal 

tlf. 61 18 14 15 

Buskerud 

Svein Granheim, 

Gol, tlf. 48 02 32 50 

Vestfold 

Runar Bekkeseth, 

Holmestrand, tlf. 33 05 16 12 

Telemark 

Asbjørn Roheim, 

Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79 

Agder 

Harald Mo Birkenes 

Birkeland, mob. 481 58 950 

Rogaland 

Svein Kjetil Rønnevik, 

4100 Jørpeland, mob. 971 74 278 

Hordaland 

Jostein Ljones, 

Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66 

Sogn og Fjordane 

Alf Steinhovden, 

Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86 

Møre og Romsdal 

Herman Hervåg, 

Sykkylven, tlf. 994 63 539 

Sør-Trøndelag 

Geir Håvar Ingdal, 

Lensvik, tlf. 72 49 18 32 

Nord-Trøndelag 

Ottar Staberg, 

Utøy, tlf. 74 15 58 15 

Nordland 

Per Kristian Helgesen, 

Røkland, tlf. 75 69 39 87 

Troms 

Arild K. Hansen, 

Harstad, tlf. 77 06 08 60 

2 

Forum for norske bygdesager

Leiarar 

Frå redaktørkrakken 

Fyrst må eg beklage at bladet nok 

ein gong kjem ut for seint i forhold 

til annonserte utgjevingsdatoar. 

Dette er eit resultat av høg aktivitet 

i foreininga og at ein ikkje alltid 

er à jour med arbeidsoppgåvene. 

Bladet er vårt viktigaste medium 

ut mot både medlemmar og 

samarbeidspartnarar og er den 

viktigaste arbeidsoppgåva ved sidan 

av kompetansebygginga i foreinga. 

Gjennom strategisk plan har vi sagt 

at bladet skal ha høg prioritet 

også i framtida, men styret og 

dagleg leiar vurderer no alternativer 

for korleis vi skal løyse denne oppgåva. 

Det er viktig at vi får innspel 

også frå medlemmar som har meiningar 

om dette. Kanskje de kjenner 

ein god skribent som er interessert 

i bransjen vår? Utfordringa er 

nemleg den at arbeidsmengda i 

periodar (vår og haust) er for stor 

Jeg ser på kalenderen og føler på 

kroppen at vi har kommet inn i en 

ny årstid. Høsten bringer med seg 

mye, for noen av oss kan det bety 

mye kjøtt i fryseren. Denne 

sommeren har vært fin med mye 

variert vær her i Østfold. Håper 

dere også er fornøyd rundt om 

i vårt langstrakte land. 

Siden forrige nummer av Sagbladet, 

så har vi fått ny landbruksminister, 

Lars Peder Brekk. 

Det var fint at vi fikk bilde av vår 

forrige minister på forsiden av 

det siste Sagbladet, da han var 

på besøk i Rogaland. Styret var 

samlet i Trøndelag for å se på strategisk 

plan for foreningen, og for 

å besøke landbruksmessen Agrisjå. 

Der fikk vi muligheten til å se og 

høre vår nye landbruksminister. 

Det var fint for oss i styret å få en 

start på denne prosessen hos dere 

på øvre Ingdal. 

Vi har nå fått mulighet til å sende 

ut “Fokus på tre”, nr 44. Dette 

heftet fokuserer på laft og lafting. 

Jeg håper på og regner med at 

og vi treng avlasting på nokon 

arbeidsoppgåver. Bladet treng 

fleire skibentar for å få stor spennvidde 

og for å gjere bladet meir 

interessant. Difor trur vi ei løysing 

med meir innleigd hjelp på bladproduksjon 

kan vere teneleg. 

I samband med at vi fekk presentert 

oss på Dyrsku’n fekk vi produsert 

eit banner og eit ”roll-up” skilt. Vi 

fekk og laga ein enkel foldar der 

foreininga er presentert på ein 

grei måte. I Rogaland er bygdesagforenininga 

i full gong med å lage 

ei brosjyre med medlems- og 

produktpresentasjon. Dei skal og 

ha eit seminar der dei skal presentere 

seg for arkitektar og byggmeisterar. 

Det er svært gledeleg 

å registrere at vi er på tur inn i 

marknadsføringens verden, både 

som enkeltbedrifter og som organisajon. 

Her meinar eg dei fleste 

Kjære lesere! 

dette er et nyttig hefte for oss i 

vår forening, og at det var riktig 

og være med på prosjektet.Vi har 

forsatt god kontakt med Innovasjon 

Norge, det betyr at kursa fortsetter 

som før. Det gis mulighet til å 

starte et nytt prosjekt som vi får 

hjelp av Treteknisk på, og vi kan 

gi noe kompetansehjelp til blant 

annet nyetableringer i vår bransje. 

Det ble arrangert en tur til Canada 

i høst, reportasje fra turen kommer 

i Sagbladet. Jeg har snakket med 

noen av dem som reiste, og de er 

veldig fornøyd med turen, opplevelsene 

var mange. 

Vi søkte om å få egen stand på 

messa på Dyrsku’n i Seljord. Det 

er mange som ser dette som en 

fin mulighet til å vise seg frem. 

Vi fikk derfor ikke tildelt plass. Vi 

kom tilfeldig i kontakt med Jens 

Kristian Berglund, som driver 

Miljøsaga. Han mente det var riktig 

og viktig å få presentert foreningen. 

Han tok kontakt med de han 

skulle dele stand med, Logosol. 

De synes det var fint at vi fikk til 

av oss mykje å lære! Med meir 

erfaring, kunnskap og samarbeid 

skal vi nok bli gode på dette, husk 

at vi har bestemt oss for å vere – 

markedets beste på verdiskaping, 

kvalitet og miljø. 

Som ein av turleiarane under 

studieturen til Canada må eg nytte 

høve til å takke alle som var med 

for ein fin tur. Vi fekk sjølvsagt 

oppleve mykje, både av skog, dyr, 

sagbruk, høvleri, laftebedrifter, 

storbyar, enorm natur og mykje, 

mykje meir. Trur heller ikkje vi skal 

undervurdere dei band som blir 

bygde mellom deltakarne. Den 

kontakt som blir etablert gjennom 

desse felleserfaringane håpar eg 

blir viktige for kvar enkelt av oss i 

det vidare arbeid for bygdesagene. 

Inger-Marie 

dette. Harald Mo Birkenes satte av 

hele helga, jeg dro opp for å avlaste 

og hjelpe ham på lørdag. Det 

var mange som tok kontakt med 

oss på tunet, vi fikk gode tilbakemeldinger 

og en fin opplevelse. 

Foreningen har startet en måte å 

profilere oss ut mot nye medlemmer, 

og være synlige for eksisterende. 

Inger Marie fikk laget 

nytt materiell til vår stand rett 

etter at hun kom til Norge, fra 

en flott tur til Canada. 

Markedet har nå forandret seg i 

fra 2007. Vi hører at prisene på 

trelast er synkende, dette grunnet 

mindre byggeaktivitet og dermed 

større lagerbeholdning. Vi i vår 

forening har ikke samme prisfølsomhet. 

Men, man må alltid 

følge med i “timen” når det 

generelle nyhetsbilde er så fokusert 

på USA, aksjer, olje og rente. Da 

er det en utfordring for oss som 

sagbrukseiere å være kreative. 

God høst og skitt jakt! 

Hilsen Johan 

www.sag.no 3


Kurs: 

Norsk Bygdesagforening arrangerer 

følgjande kurs i haust: 

Sortering av kostruksjonsvirke 

Stad: Sortland: 

Dato: 23. og 24. oktober. 

Kursleiar: Leif Grøndahl. 

Høvelkurs 

Stad: Bygland i Agder: 

Dato: 7. og 8. november. 

Kursleiar: Anders Dalsegg. 

Høvelkurs 

Stad: Hjelmeland i Rogaland 

Dato: 7. og 8. november 

Kursleiar: Leif Grøndahl 

Sortering av konstruksjonsvirke 

Stad: Lillehammer-området. 

Dato: 4. og 5. desember 

Kursleiar: Leif Grøndahl. 

Det blir sendt ut brev til alle medlemmane 

i arrangørfylka. Andre 

interesserte tek kontakt med administrasjonen 

på telefon: 57 87 66 60 

eller E-post: norbygd@online.no. 

Påmeldingsfrist 1 veke før kursstart. 

Studietur: 

Studietur i Telemark: Vi arrangerer 

studietur til Telemark i slutten av 

oktober/begynnelsen av november. 

Vi har enno ikkje klart eit detaljert 

program, men Besøk på Roheim 

Sag og Trevirke A/S, Veum Sag A/S, 

Bø Fjernvarme og Flatdal Handlaft 

står på ønskjelista. Vi legg opp til 2 

dagers arrangement og sosial aktivitet 

på Quality Strand Hotell i 

Vrådal på kvelden. For dei som kjem 

med fly til Gardermoen ordnar vi 

transport fram og tilbake. Håpar 

mange melder seg på. Detaljert 

program kjem i post i lag med 

diverse anna fagstoff om kort tid. 

Ring til Inger-Marie om du har 

spørmål om turen. Mobil 918 86 113. 

Bransjenormer: 

Vi har vedteke på årsmøtet at 

arbeidet med å lage bransjenormer 

for ukanta kledning, kjernevedprodukter 

og ujustert kledning 

skal starte dette året. Vi har fått 

leigd inn Audun Øvrum på Norsk 

Treteknisk Institutt til å utarbeide 

sjølve dokumentet. Det blir nedsett 

ei styringsgruppe for arbeidet. Det 

vil bli representantar frå heile verdikjeda 

i denne styringsgruppa. Vi 

håpar å kome i gong i løpet av 

oktober og vi presenterer gruppa 

i neste medlemsblad. 

”Fokus på Tre”- Laft 

Alle medlemmar vil få tilsendt denne 

3. Fokus på Tre brosjyra som Norsk 

Bygdesagforening har vore med å 

produsere. Ei kort innføring og 

mykje fakta om Laft. Roar Flatland 

i Skogselskapet i Aust-Agder har 

stått for det meste av innhaldet. 

Håpar de likar den! 

Nytt brukarnamn og passord: 

Frå den 20. oktober får vi nytt 

brukarnamn og passord til våre 

nettsider. De vil få informasjon om 

dette i posten! 

Styremøter 

Norsk Bygdesagforening hadde 

styremøte den 13. august på Øvre 

Ingdal. Styremedlem Geir Håvar 

Ingdal og Inger-Lise Ingdal inviterte 

heile styret heim til seg. Der fekk 

vi møtelokaler, god mat og overnatting. 

Øvre Ingdal har ei flott 

beliggenhet og ei nydelig utsikt ut 

over Trondhjemsfjorden. Tusen 

takk til Geir Håvar og Inger-Lise 

for at de hadde lagt forholda så 

godt til rette for oss. 

Styret og dagleg leiar hadde sett 

av god tid til møteaktivitet, og 

hovudsaka var: Kva strategi organisasjonen 

vår skal ha dei komande 

år. Vi har frå før eit godt verkty i 

Strategisk Plan, som er vedteken i 

årsmøte og som gjeld fram til 2011, 

men den tek mest føre seg bransjen 

som heilheit og seier lite om den 

organisasjonsmessige biten. 

Situasjonen i foreininga har endra 

seg mykje dei siste 2 åra og aktiviteten 

har auka mykje. Det er 

difor viktig at vi av og til tek oss 

tid til å sjå litt inn i framtida og 

gjer oss opp ei meining om kva 

retning vi vil organsisasjonen skal 

utvikle seg i, og kva grep som blir 

nødvendige nettopp for å nå denne 

utviklinga som er beskrive i Strategisk 

Plan. Styret kom eit godt 

stykke på veg i arbeidet på forrige 

styremøte, men skal ta det opp 

igjen. utover hausten. Styret har 

og bestemt seg for å reise på 

Treff-konferansen på Gardermoen 

den 21. og 22. oktober. Sjå program 

på www.treteknisk.no. Konferansen 

blir kombinert med styremøte. 

Dyrsku’n: 

Norsk Bygdesagforening var representert 

på Dyrsku’n trass i at vi i 

utgangspunktet ikkje hadde fått 

plass. Takka vere Miljøsaga A/S v/Jens 

Kristian Berglund og Logosol som 

gav oss nokon kvadratmeter av 

deira utstillingsplass fekk vi presentert 

oss på denne godt besøkte 

messa. Vi hadde håpa å få tildelt 

plass og at dei medlemmane som 

ønskte det skulle få leige areal i lag 

med oss, men slik vart det altså 

ikkje. Vi er glade for at vi fekk denne 

muligheten, men ser og at vi som 

foreining bør stå på meir ”nøytral 

grunn” ved slike høve. 

Årsmøte i Østfold 

Vi har bestilt hotell i Sarpsborg til 

vårt årsmøte som blir første helga 

i februar, dvs. 5.- 8. februar. Åsmøtet 

er bestilt på på Quality Hotell & 

Resort Sarpsborg. Les meir om 

hotellet på www.quality-ere.no. 

Dette er eit stort hotell med mange 

tilbod for heile familien! 

Kontakt oss når det gjelder 

Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner. 

Brukte JAJOD maskiner. 

Verkstedtjenester og rekvisita. 

2607 Vingrom 

Tlf. 61 26 74 85 

Fax 61 26 23 58 

arne-even@owren.no 

4 



Rådgjevingsteneste- eit kjempetilbod 

til våre medlemmar!!! 

Vi har i lang tid hatt stort behov 

for å gjere oss betre kjent med våre 

medlemmar og å kunne bidra med 

kompetanse i samband med etableringar, 

investeringar, ombyggingar, 

logistikk på tomt osv. Vi har 

mange einmannsbedrifter i vår 

organisasjon og mange føler seg 

åleine når tunge avgjerdsler skal 

takast. Vi har no fått finansiert ei 

ordning der vi kan besøkje ein del 

bedrifter som treng litt rådgjeving. 

Det vil sjølvsagt koste litt for dei 

bedriftene som nyttar seg av tilbodet, 

men det blir ikkje på konsulentnivå. 

Ta kontakt med kontoret 

om du vil nytte deg av dette flotte 

medlemstilbodet. 

Det blir høg kursaktivitet 

i bygdesagforeninga også 

i framtida… 

Vi har det siste året arrangert mange 

kurs og takka være støtte frå Innovasjon 

Norge kan vi halde fram 

med like stor intensitet dei komande 

3 åra. Dette er ei god ordning som 

gjer organiseringa enklare og kursa 

billegare. Viktigare arbeid får vi 

ikkje gjort for våre medlemmar. 

Vår utfordring blir no å utvikle nye 

kurs. Data og Web blir nok eit kurs 

som kjem på beina med det fyrste 

og Rogaland har allereide bestilt 

det fyrste kurset. 

Norwegian Wood i Stavanger 

i godt samarbeid med Rogaland 

Bygdesagforening 

Rogaland Bygdesagforening er svært 

aktiv og det skjer stadig nye ting… 

Tek med eit litt omtale om ”Nettverksseminar 

om lokalt trevirke” 

som blir arrangert den 30.10.08 av 

Norwegian Wood, men i samarbeid 

med: Stavanger Byggmesterlaug, 

Rogaland Bygdesagforening, Fylkesmannen 

i Rogaland, Byantikvaren 

i Stavanger. 

Hovudformålet med seminaret er 

å knytte kontaktar mellom ledda 

i næringskjeda innan trebyggeri 

i Rogaland, som arkitektar, byggmestrar, 

sagbruk og trevareprodusentar. 

Rogaland har et variert 

tilbud av trevirke og flere sagbruk 

som kan levere spesielle kvalitetar 

og dimensjoner. Det er også et stort 

potensiale for å utnytte mer av de 

lokale skogene. På programmet er 

det fleire spennande foredrag og 

gode foredragshaldarar. Rogaland 

Bygdesagforening skal ha ein eigen 

bolk der dei presenterar seg. Rett 

etterpå blir det korte møter mellom 

lokale sagbruk og trelast-kjøparar 

som ønskjer meir informasjon om 

produkta frå bygdesagene. Arrangementet 

er kjempe spennande og vi 

er spente på resultatet. Kanskje 

dette kan vere ein ide til andre 

fylkeslag også? 

Medlemstal pr. 20. september er 

310 medlemmar og 78 abonnentar. 

Dette betyr at vi har ei lita auke i 

antal medlemmar i forhold til same 

tid i fjor. Vi vil sjølvsagt ha fleire 

medlemmar så ver venlege å 

marknadsfør foreninga vår ved høve 

og send namn på potensielle medlemmar 

til administrasjonen, så 

sender vi ut eit uforpliktande tilbod. 

www.sag.no 

5


Bygg i tre 

Under den nasjonale tresatsingen 

er det i region Buskerud, Telemark 

og Vestfold (BTV) opprettet 

et regionalprosjekt: Bygg 

i tre. Prosjektets målsetting er 

å bidra til økt bruk av tre i 

regionens byggenæring. Det er 

opprettet snaut 20 lignende 

regionale satsinger på landsbasis. 

Bygg i tre 

En betydelig del av Norges verdiskaping 

i trerelatert næring finner 

sted i BTV, men næringslivet har 

tidligere i liten grad søkt om midler 

fra de nasjonale verdiskapingsprogrammene 

for økt trebruk. 

Senere år har behovet for en styrket 

tresatsing imidlertid vist seg å ha 

en bred tilslutning i regionens trenæring. 

Fylkesmennene i BTV, 

fylkeskommunene i BTV, Innovasjon 

Norge og Viken Skog BA har på 

bakgrunn av næringens ønske om 

øket tresatsing besluttet å finansiere 

prosjektet. Prosjektet startet 

opp i oktober -07 med ansatt 

prosjektleder. 

Prosjektets målsettinger er knyttet 

til følgende tiltaksområder: 

• bygg- og stedsutviklingsprosjekter 

• produkt-, bedriftsutvikling og 

design 

• kompetanseutveksling 

Ved å komme tidlig inn i byggeprosesser 

med et solid faglig nettverk 

i ryggen, skal bruken av tre 

markedsføres mot beslutningstagerne. 

Bedriftene skal få bistand 

i å utvikle sitt potensial som leverandør 

ved påkobling av faglig og 

økonomisk bistand. Kompetanseutveksling 

og -oppbygging både i 

verdikjeden og hos allmennheten 

står sentralt. 

Våre fordeler 

For at tre skal være et godt byggemateriale 

er vi avhengige av at det 

brukes på en riktig måte. Landets 

bygdesager står utvilsomt i en særstilling 

i kompetansesammenheng. 

Noen er til og med drevet av samme 

slekt i generasjoner, med nedarvet 

materialkunnskap uten sidestykke. 

Denne kunnskapen har til dels gått 

tapt i store organisasjoner med 

fokus på volumproduksjon. 

Tre er et naturlig 

fornybart, sterkt, 

formbart, 

brannsikkert og ikke 

minst miljøvennlig 

byggemateriale for 

varige verdier! 

Dagens fokus på miljø og fornybare 

byggematerialer er gode nyheter 

for trenæringen. Dette fokuset vil 

ganske sikkert vedvare, og styrker 

trenæringens stilling innen byggebransjen. 

Kortreist mat har lenge 

vært et begrep. Hvorfor ikke 

adoptere begrepet. Bygdesagene 

foredler ofte lokal råvare – hva med 

kortreist trelast? Vi må bli enda 

bedre på å få fram budskapet om 

at vi spiller på lag med naturen! 

“Miljøvennlig byggemateriale” er et godt salgsargument for tre og vil få større 

betydning i framtida. Fredrik F. Sunde fåreslår “kortreist tømmer” som en 

merkevare fra bygdesagene. 

Samhandling 

Ingen kan være god på alt, men 

sammen kan vi være gode på mye. 

Samhandling mellom småsagbruk 

er framtidsrettet. Utfordringen er 

å finne gode samarbeidspartnere 

som utfyller egen bedrift, og å 

6 



fordele leveranser rettferdig imellom 

seg ut fra hvert bruks spesialisering 

og kapasitet. 

Behovet for samhandling mellom 

flere små leverandører melder seg 

med jevne mellomrom. Større 

spesialleveranser kan avhenge helt 

av at flere går sammen for å kunne 

oppfylle vilkårene i leveransen. 

Prosjekt Bygg i tre ønsker å kunne 

spille en rolle som videreformidler 

ved slike storleveranser. 

Samhandling innen kompetanse 

står også sentralt. Bygg i tre arbeider 

for tiden med bedriftsutvikling og 

kompetanseutveksling knyttet til 

et av Norsk bygdesagforenings 

medlemmer. 

I forhold til samarbeid bør man 

ikke kun betrakte egen medlemsmasse. 

Hvilke andre produsenter 

Økt bruk av tre i regionens byggenæring er prosjektets hovedmælsetting. 

er potensielle samarbeidspartnere? 

Det kan også være fornuftig å inngå 

samarbeid videre i verdikjeden. 

Mange potensielle kunder kan for 

eksempel nås gjennom kontakt 

med den lokale arkitektforeningen. 

Sagbruksdrift i liten skala gir 

en stor fleksibilitet i forhold til 

produkt, volum og levering. 

Sammenholdt med god materialkunnskap 

og tett kundekontakt 

tilbyr dere unike produkter. Dette 

er noe å ha i bakhodet ved prissetting 

av spesialprodukter, ofte 

til kjøpesterke kunder. 

Kontaktinfo: 

Fredrik F. Sunde, prosjektleder 

tlf. 33 37 23 52 

e-post: ffs@fmve.no 

Fredrik F. Sunde 

Produktutvikling og design er tiltak som blir prioritert i forhold til auka bruk av tre. 

www.sag.no 7


Canadatur 

Ein flott gjeng på 19 personar 

(med stort og smått) har vore 

på ein 10 dagers studitur til 

Canada. Som ein av 2 reiseledarar 

må eg innrømme at 

eg var spent på turen. Turen 

hadde vi lagt opp med ei reiserute 

på om lag 270 mil køyring 

i løpet av dei 8 dagane vi var i 

Canada. Vi hadde og førehandsbestilt 

alle hotell og hadde avtale 

med nokon av dei bedriftene vi 

skulle besøkje. Bortsett frå at vi 

hadde ei strekning å køyre kvar 

dag, hadde vi eit relativt fritt 

opplegg, der vi hadde høve til 

å stoppe når vi kom over noko 

interessant. Vi leigde to bilar 

(16 seters van) i Vancouver. 

Tekst og foto: Inger-Marie Svingeset 

Trur mange av deltakarane også 

var spent, då dei kom til Gardermoen 

tidleg på morgonen den 28. 

august. Alle møtte punktleg opp 

og vi fekk ikkje noko problem under 

innsjekking. Vi reiste frå Gardermoen, 

mellomlanda i London og 

direktefly derfrå til Vancouver. Vi 

måtte vente i London i 3 timar og 

strekninga London- Vancouver har 

ei flytid på 10 timar. Sjølv med gode 

seter, relativt god plass, videoskjerm 

med godt utval av filmar var dette 

langt!! Optimistisk hadde vi informert 

om mange attraksjonar og 

aktivitetar ein kunne oppleve i 

Vancouver når vi kom fram, men 

eg trur ikkje nokon reiste på noko 

som helst. Mange hadde stått opp 

midt på natta for å komme seg til 

Gardermoen og tidsforskjellen på 

9 timar gjorde at vi fekk oss eit måltid 

mat og gjekk til sengs (nokon 

orka ikkje måltidet ein gong). Vi 

skulle opp igjen tidleg neste dag. 

Fredag 29. august 

Vi forlet hotellet og set kursen mot 

ferjekaia i Tsawassen. Målet for 

dagen er å besøkje hovudstaden 

i British Colombia som ligg på Vancouver 

Island og heiter Victoria, 

samt å besøkje ei bedrift med namn 

Centurion Lumber Ltd. Etter ein 

Bakerst f.v: Birgitte Jensen, Nils “Svigerfar” Brekke, Magnar Lødemel, Magnus 

Roheim, Oliver Svingeset, Ole Arne Aas. 

Mitre rekke f.v: Jørn Svingeset, Ole Perry Lødemel, Otto Ullevålseter, Rasmus Flore, 

Rune Aabrekk, Eva Anseth, Asbjørn Roheim, Torleiv Moen, Else Grøndahl. 

Fremste rekke f.v: Leiv Grøndahl, Erik “Trysilknut” Bekk, Johan Anseth og Inger- 

Marie Svingeset. 

del forsinkelsar på grunn av vegarbeid 

når vi likevel ferjekaia i god 

tid før avgang og det blir tid til litt 

shopping på ”turistshappene” på 

kaia. Like ved låg også ei av verdens 

største eksporthavner. Der det blir 

lasta mineraler som blir frakta med 

skip til Asia. Vi fekk dessverre ikkje 

sjå mykje av Victoria, som er kjent 

Magnus Roheim studerer høvelen på Centurion Lumber Ltd. 

for å vere ein av verdas finaste byar. 

Vi skulle på bedriftsbesøk til eit 

fastsett klokkeslett så vi måtte halde 

farten oppe til vi kom til Chemainus 

(om lag 10 mil nord for Victoria). 

Som reiseleiarar vart eg og Leif litt 

usikre då vi kom til administrasjonsbygget 

for bedrifta, for rett ved 

sidan av låg eit lite sagbruk, då 

8 



meinar vi så lite som dei minste her 

i Norge og ikkje særleg ryddig 

heller. Det viste seg heldigvis at det 

høvleriet vi skulle besøkje var langt 

større og mykje meir profesjonelt 

enn det som låg på sida av administrasjonsbygget. 

Vi fekk oss i alle 

fall ein god latter etterpå. 

Centurion Lumber Ltd 

Her kjøpte dei inn ferdig trelast for 

høvling og tørking. Marknaden for 

bedrifta var hovudsakleg USA og 

Japan. Dei produserte standarddimensjonar 

som 2”x 4 ” og 2”x 6”. 

Bedrifta hadde 40 personar i arbeid 

pr. skift og køyrde 2 skift for dag. 

Det har vore vanskelege tider på 

trelastmarknaden i Canada dei siste 

åra på grunn av nedgangstider og 

lite bygging. 

Bedriftsbesøk hos Centurion Lumber Ltd. Her er det trelast av Douglas Fure som 

skal til den Japanske marknaden som blir inspisert. 

Mesteparten av trelasta som vart 

tørka og høvla var Douglas Fur og 

Hemlock. Trelasta vart sett rett i 

tørka og har då eit fuktinnhald på 

80%. Kor tørt virket var når det kom 

ut igjen varierte med både produkt 

og marknad. På USA maknaden 

blir nesten alt levert til under 10% 

fuktighet. Tørkene som var veldig 

store vart driven på gass. 

Dei hadde høghastighetshøvelar 

som gjekk med hastighet på nær 

250 meter i minuttet på standarddimensjonar, 

og litt ”seinare” på 

spesialdimensjonar. Sjølve høvelen 

og maskinene på denne bedrifta 

var ikkje av nyaste dato, nærmare 

bestemt frå 1967, men dei fungerte 

godt, fortalde driftssjefen oss. Den 

var av typen Stetson Ross, var USA 

produsert og hadde 6 spindlar. 

Råstoffet kjøpte dei frå 10-12 ulike 

sagbruk på Vancouver Island. Dei 

betalar ca. 30 dollar pr. kubikk for 

råstoffet. Mesteparten av den trelasta 

som vart seld på den japanske 

maknaden gjekk til husbygging, 

medan trelasta som gjekk til USA 

vart hovudsakleg brukt til glas og 

vindauge. 

Trelasta til Japan hadde krav om 

ein fuktighetsprosent under 19. Ut 

frå tørka på Centurion Lumber ligg 

den om lag på 17%. Absolutt all 

trelast vart kunstig tørka, på grunn 

av stor luftfuktighet og mykje regn. 

Etter tørking vart alt lagra under 

tak. Grundig kontrollmåling på 

fuktighet vart gjort og plank som 

var for rå vart kasta ut av produksjonen. 

Kvalitetssorteringa var svært 

automatisert og scannere vart brukt 

til både dimensjons og graderingskontroll 

samt lengdekapping, men 

det var også manuell kvalitetssortering 

og merking av kvar planke 

manuelt. 

I sorteringsanlegget var det 24 ulike 

lommer for sortering. Sjølve lommane 

var plastbelagt for å ikkje skade 

materialane. I kvar sorteringslomme 

var det plass til 2 trelastpakkar. 

Strølegging, kapping og pakking 

var også automatisert. 

Prisen på den justerte og nedtøka 

trelasta er ca. 1000 kr. pr. kubikkmeter. 

Prisen i butikk var for tida 

ca. 10,60 NOK pr. meter 2”x 4”. 

Transporten føregjekk i containarar 

og fuktigheten auka med ca. 1% i 

løpet av transporttida. 

Dei grøvste dimensjonane som vart 

handtert på dette bruket var 5”x 

10”, som var brukt til bjelkar i hus. 

Vi kommenterte at ein del av plankane 

hadde marg i midten, dette 

var ikkje populært blant kundane 

i Japan heller, men dei aksepterte 

at nokon av plankane har marg i 

midten (10-15%). På tørkeprosessen 

brukte dei 11-12 dagar på dei 

minste dimensjonane og 14-15 

dagar på dei grøvste dimensjonane. 

Trelastpakkane som er 60 cm høge 

og 1 m breie. 

Den blide og trivelige driftssjefen på 

Centurion Lumber Ltd. Fekk gåver frå 

Norsk Bygdesagforening. T-skjorte, fat 

og norsk Melkesjokolade. 

www.sag.no 

9


Canadatur 

Etter bedriftsbesøket reiste 

vi nord om Nanaimo til ein 

Catherdral Grove. Dette var ein 

spesiell park med mange store, 

gamle tre. Det grøvste som stod 

der var 9 m i diameter og 76 

meter høgt. Dette var av typen 

Douglas Fir og var over 800 år 

gamalt. Parken var laga til med 

gode turstiar og plakatar der 

faktaopplysningar om floraen 

i skogen var beskriven. Det var 

ein del vindfall inne i parken 

etter ein storm som hadde vore 

i 1999. Gruppebildet av reisefølgjet 

er tatt framfor det 

grøvste treet. Dette var ein 

populær plass for både unge 

og eldre. 

Mot kvelden kom vi tilbake til 

Nanaimo der vi fekk parkert bilane, 

(meir eller mindre lovleg) fekk oss 

mat og dei fleste gjekk til sengs. 

Neste dag starta med ein kort biltur 

til ferjekaia like nord for 

Nanaimo, der vart litt venting og 

deretter ein 2 timer lang ferjetur. 

Veret var kjempefint og med flott 

Mykje flott arkitektur og trebruk i OL-byen Whistler. 

utsikt både mot øy og fastland. 

Det var og fasinerande med all 

trafikken imellom fastlandet og 

Vancouver Island. Her var det alt 

frå sjøfly, containerflåtar, småbåtar 

og lasteskip. 

Vel i havn på fastlandet, køyrde vi 

mot Whistler. Mykje vegarbeid på 

denne strekningen gjorde at det 

gjekk litt tregt. Vegane vart utbetra 

til det store vinter –OL som skal 

arrangerast i dette området i 2010. 

Mange i ”vår bil” var levande interessert 

i maskiner, så dei hadde god 

underhaldning også denne strekninga. 

Ein stopp på Mining Museum vart 

det på vegen til Whistler. Ein i 

”Telemarksbataljonen” ”fekk los” 

på ein kjempestor dumper som 

Største dumper som vart registrert på turen. Her med Rasmus Flore og oliver Svingeset i forgrunnen. 

10 



Fullt kaos i bilen, når vi såg den føste svartbjørnen! 

måtte takast bilde av. Må forklare 

at vi 4 av turdeltakarane var frå 

Telemark og gjekk som regel i samla 

tropp. Desse vart kalla ”Telemarksbataljonen”. 

Vi hadde håpa å sjå meir av OL 

anlegga, men det var dårleg skilta 

og dei låg i ulike områder rundt 

sjølve Whistler. Vi fekk med oss 

delar av bakkane som skal brukast, 

men ikkje arena for langrenn, skiskyting 

osv. Kanskje nokon har fått 

inspirasjon til å reise tilbake under 

OL arrangementet. Sentrum i byen 

var veldig intimt og her var det 

veldig flott arkitektur og tre i grove 

dimensjonar var brukt overalt, ute 

og inne. Her eit eksempel frå ein 

restaurant. 

Vi fekk oss ein matbit og ein spasertur 

i området før vi måtte i bilane 

igjen. Området mellom Whistler 

og Cache Creek var fasinerande. 

Her såg vi alt frå store granskogar, 

til karrige furumoer og prærie. Vi 

køyrde forbi fleire busetningar der 

indianarar budde. Dette var ikkje 

indianarlandsbyar med telt og fjør 

og hestar. Nei, nedslitte små hus, 

masse søppel, dårleg vedlikehald, 

dyrka mark som var på veg til å bli 

gjengrodd var gjennomgåande i 

desse områda. I det heile tatt litt 

dystert for bortskjemde nordmenn. 

Høgdepunktet denne dagen var at 

vi såg vår første svartbjørn. Det vart 

fullt kaos i bilen med folk og 

kamera. Sjå, bjørn!! Veit ikkje om 

så mange fekk veldig fine bilder av 

denne første bjørnen, men når eg 

ser på mine er det mest bilruter og 

hender som viser. Eitt og anna bilde 

viser også bjørnen som her, men 

bildet beskriver like mykje situasjonen 

i bilen. Dette var ei stor oppleving 

og særleg for dei 2 borna 

som deltok på turen. 

Vi kom seint fram til hotellet i Cache 

Creek denne kvelden og etter ein 

middag var dei fleste utslitt og gjekk 

til sengs. Dette var for øvrig det 

Litt utradisjonell bruk av rundstokkar, 

men veldig fint. 

www.sag.no 

hotellet som hadde mest amerikansk 

sjel, etter mi meining. Ein del 

lokale folk i ein liten halvskitten 

restaurant vart maten servert. God 

Ekempel på ei laftebygning som er 

produsert av Pioneer Log Homes 

mat, men nokon hadde sett kjøkkenet 

og valde å ete frokosten på 

ein annan restaurant i nærleiken 

dagen etter. Vi vart ikkje sjuke 

nokon av oss! 

Neste dag skulle vi ha ein forholdsvis 

roleg dag med moderat med køyring 

(33 mil) og lite organisert opplegg. 

Det vart nesten sånn, men det vart 

ikkje problem å få tida til å gå. 

Langs vegen til Quesnel låg det ei 

laftebedrift med namn Pioneer Log 

Homes. Vi visste nok ikkje mykje 

om kva type bedrift dette var medan 

vi oppheld oss på tomta. Det var 

ikkje aktivitet på industiområdet 

medan vi var der og ingen som 

11


Canadatur 

informerte oss om produksjonen. 

Råstoffet og dimensjonane fortalde 

oss likevel ein heil del. Det vart 

lafta i store dimensjonar, i alle slags 

former. Når ein i ettertid har gått 

inn på nettsidene viser det seg at 

bedrifta er ein del av eit større konsern 

på 5 laftebedrifter, der dei har 

spesialisert seg på ulike typar bygg. 

Pioneer Log Homes har bygd verdens 

største laftebygg på over 9 tusen 

kvadratmeter. Dei som brukar nett 

bør gå inn på nettsidene å sjå på 

husa som dei har produsert. 

www.pioneerloghomesbc.com. 

Litt seinare stoppa vi på eit større 

sagbruk i nær Williams Lake, eigd 

av Tolko konsernet. Her hadde vi 

ikkje avtalt noko besøk, det er 

Bygningane vart produserte i ulike modular. Her på tomta til laftebedrifta 

Pioneer Log Homes. 

Magnar Lødemel på ein av stokkane som vare brukt til lafting. 

Tømmerlagera var enorme, dette er kun ein liten bit av lageret hos dette Tolko 

sagbruket 

søndag) men vi stoppa og fekk sjå 

enorme lager med tømmer, mange 

maskiner og tømmerbilar, samt 

store fabrikklokaler. Her var det 

skikkelig store forhold. Tolko er eit 

stort konsern som eig mange sagbruk, 

høvleri, platefabrikkar og 

papp/papirindustri i British Colombia. 

Dei driv og med vidareforedling 

som emballasjeproduksjon, parkett 

m.m. Vi såg fleire av dei på ruta 

vår. Sjølve konsernet har 5000 

ansatte og dei sel varer i 20 ulike 

land i Europa, Asia og USA. Tolko 

vart etablert i 1956 av 1 familie og 

har i løpet av desse 50 år hatt denne 

utviklinga, imponerande! Om du vil 

vite meir om Tolko sjå nettsidene 

www.tolko.com. 

12 



Stand på Dyrsku`n 

Dyrsku`n i Seljord er et 

tradisjonsrikt årlig arrangement 

som går av stabelen andre 

helga i september. I år var det 

over 66 000 betalende innenfor 

portene. Med barn, utstillere 

og dugnadsfolk var det nær 

80 000. Det er 550 utstillere inne 

på det 120 mål store dyrskuområdet, 

samt en hel del som 

rigger seg opp utenfor portene. 

Tekst og Foto: Harald Mo Birkenes 

Flere sagbruksforhandlere var på 

plass med stand hvor de demonstrerte 

utstyr. Slike demonstrasjoner 

trekker folk og det er mange som 

er nysgjerrige på hvordan materialene 

blir til. Av de som hadde 

stand med demonstrasjon kan 

nevnes Øyfjell sag, Wood-Mizer, 

Logosol og Miljøsaga Kleivane. Så 

det var litt av hvert å se på for både 

sagbrukere og andre interesserte. 

Johan Skammelsrud i aksjon på Dyrsku`n. 

Som kjent gikk Norsk Bygdesagforening 

tidlig på året ut til medlemmene 

med forespørsel om å 

være med å dele stand med foreningen. 

Dette fikk vi respons på 

og plass ble bestilt. Dyrsku`n er 

imidlertid en attraktiv plass for utstillere 

der kampen om plassene er 

hard, og vi ble dessverre stående 

på venteliste. Tilfeldigheter gjorde 

Godt besøk under demonstrasjonene av sagene. 

at vi ble tilbudt litt plass hos 

Miljøsaga Kleivane som er medlem 

hos oss. Dette takket vi ja til. 

På standen hadde vi besøk av medlemmer 

som tok seg tid til en prat, 

noe som var veldig hyggelig. Ellers 

hadde vi også besøk av potensielle 

medlemmer. Noen hadde hørt om 

Norsk Bygdesagforening og vårt 

arbeid, mens vi for andre var litt 

mer ukjente. De fikk med seg en 

folder med informasjon om Norsk 

Bygdesagforening samt et nummer 

eller to av Sagbladet. Heftene 

”Fokus på tre” var det også en del 

som fant interessante. 

Vår formann Johan Skammelsrud 

var på plass lørdagen som var den 

dagen med flest folk, mens undertegnede 

var til stede alle tre dager. 

Vi hadde det interessant og håper 

Norsk Bygdesagforening fikk vist 

seg fram på en positiv måte både 

overfor medlemmer og andre. 

Videre må vi håpe at noen av ikkemedlemene 

som var innom finner 

foreningen så interessant at de kan 

tenke seg å tegne medlemskap. I 

så fall vil vi få et konkret målbart 

resultat av standen. Kanskje det 

viktigste med en slik stand likevel 

ikke er det målbare resultat, men 

det at en får vist fram Norsk Bygdesagforening 

og ”bygdesagene” for 

relaterte bransjer og allmennheten 

for øvrig. 

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange 

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser 

på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! 

Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net 

www.sag.no 

13

Annonse 

www.sag.no 

Stort lager av brukte freser for høvling. 

Liste kan tilsendes. Ring. 

14 


Annonser 

www.sag.no 

Prøv oss når det gjelder 

•Fuktmålere 

• Rundkuttere, profilkuttere 

•Rillestål, rundkutterstål 

•Laserlys 

•Strammeverktøy 

•Binol smøre/renseolje 

•Titac plaststifter, stiftemaskiner 

•Barkriverstål 

•Huggerkniver og barkriverstål 

•Tømmerkritt 

•Stempel, fargeruller m.m 

•Kjedekappsager 

Dessuten nye og brukte maskiner for 

sagbruk og høvleri. 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf. 33 16 56 50 

Fax 33 16 56 60 

e-post info@fonhus.no 

www.fonhus.no 

Gode 

og effektive 

sagmaskiner 

Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager 

Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer 

Kapsager 

KARA har produsert smasagbruk siden 1918 

Kallion Konepaja Oy 

www.karasaw.com 

KJØSNES MASKIN 

Arn Olav Kjøsnes 

7580 SELBU, Tlf. 915 97357 

www.k-maskin.no 

SAGTEKNIKK 

Ing. Carl H. Svensen 

3425 REISTAD, Tlf. 952 37460 

www.sagteknikk.no 

Vi leverer tømmersagblader og verktøy 

av beste kvalitet 

• Rillestål 

• Not og fjær 

• Høvleverktøy 

• Kutterstål 

• Borer 

• Vendeskjær 

• Båndsagblad 

• service, sliping og reparasjon 

LIEDS Verktøy AS 

Postboks 8040 

6022 Ålesund 

Telefon: 70 17 28 00 

Fax: 70 17 28 01 

E-post: post@lieds.no 

www.sag.no 

15


Statsbudsjettet 2009 

246 millioner kroner til 

skogsatsing 

Regjeringen setter av nesten en 

kvart milliard kroner for å få mer 

stående skog og hente mer energi 

ut av skogen. 

- Denne regjeringen har ført en 

aktiv skogpolitikk og gjennomført 

klare forbedringer i virkemiddelbruken 

for å sikre en aktiv, bærekraftig 

forvaltning av skogressursene, 

sier landbruksog matminister 


I budsjettforslaget for 2009 øker 

bevilgningene til skog- og energiformål 

med totalt 14 mill kroner, 

til 246 millioner kroner. Pengene 

skal brukes på ordninger som blant 

annet skal stimulere til økt produksjon 

av skogsflis til energiformål 

og til skogkultur. 

- Det er viktig at skogbruket utnytter 

ordningene som allerede ligger i 

dagens skogfondsordning. Det sikrer 

best mulig aktivitet, sier Brekk. 

Skogen er den viktigste råstoffkilden 

for å oppfylle regjeringens mål om 

en økning på 14 TWh bioenergi 

innen 2020. Uttak av råstoff til bioenergi 

må på lik linje med høsting 

av andre produkter fra skogen, skje 

på en bærekraftig måte, - og omfattes 

av de samme krav til miljøhensyn 

som annen hogst. 

- Stortingsmeldingen om landbruk 

og klimaendringer vil gjøre nærmere 

rede for de utfordringer og muligheter 

som ligger i å øke uttaket av 

skogsråstoff til bioenergi, sier Brekk. 

Stimulerer kystskogbruket 

Med bakgrunn i de særskilte utfordringene 

for skogbruket i kystfylkene 

ønsker regjeringen å stimulerere 

til aktivt skogbruk i kyststrøkene. 

Det ligger både inne et 

eget tilskudd til nærings- og miljøtiltak 

og et tilskudd til virkesomsetning 

og såkalte ”lauvtretilskudd”. 

Som en følge av flytting av 

midler til jordbruksavtalen fra og 

med 2007 ligger p.t. tilskudd til 

Landbruksminister Lars Peder Brekk. 

Foto: Torbjørn Tandberg. 

virkesomsetning og lauvtretilskudd 

inne i de LUF midler til skogbruk 

og bioenergi. Fordelingen skal drøftes 

med partene i Jordbruksoppgjøret 

med det første. Landbruksog 

matdepartementet tar sikte på 

å få til en økning i disse midlene 

gjennom disse drøftingene. 

Prosjekt Kystskogbruket har lagt 

fram en melding om kystskogbruket 

som peker klart på at skogen representerer 

svært store uutnyttede 

tømmerressurser i kystfylkene, men 

også at det er knyttet betydelige 

utfordringer til utnyttelsen av disse 

ressursene. Manglende tilgjengelighet 

til skogarealene trekkes 

fram som en hovedutfordring, og 

en viktig skranke for lønnsom skogsdrift 

og videre utbygging av bioenergi. 

- Den sittende Regjeringen har 

gjeninnført en mer offensiv skogpolitikk 

som omfatter både støtte 

til langsiktige investeringer i skogsektoren 

og økt vekt på bioenergi 

og trebruk. Dette er en politikk 

som også omfatter kystskogbruket, 

sier landbruksog matminister Lars 

Peder Brekk. 

Stort løft for bioenergiforskning 

Landbruks- og matdepartementet 

går inn med en rekordsatsing på 

forsking på bioenergi med 30 

millioner kroner. 

- Ny kunnskap fra forskning er avgjørende 

for å sikre en videre storstilt 

satsing på bioenergi. Derfor 

styrker jeg forskningen på dette 

området med 30 millioner kroner 

i 2009, sier landbruksog matminister 


Forskningsprogrammet Natur 

og næring 

20 millioner kroner vil gå til 

forskningsprogrammet Natur og 

næring i Forskningsrådet. Det er 

særlig behov for å utvikle kunnskap 

om effekter for biologisk mangfold, 

økosystemer og andre miljøverdier 

som følge av økt uttak av biomasse 

til bioenergiformål. 

Videre skal forskning på teknologiutvikling, 

transport og logistikk 

prioriteres med mål om å få ned 

kostnadene med å hente ut råstoff 

fra skogen. Det er også behov for 

samfunnsvitenskaplig forsking som 

studerer effekter av offentlige 

virkemidler og rammebetingelser 

for en målrettet og resultatorientert 

politikk for bioenerginæringene. 

Midler til økt satsing på forskning 

relatert til biogass fra landbruket 

ligger også inne i prioriteringen. 

RENERGI 

Det er nødvendig med en omfattende 

forskningsinnsats for å 

utvikle teknologi for kommersiell 

produksjon av andregenerasjons 

biodrivstoff. Derfor øker Landbruksog 

matdepartementet bevilgningen 

til Forskningsrådets programsatsing 

RENERGI med 10 millioner kroner. 

- Målet er at det på sikt skal la seg 

gjøre å lage bioetanol og syntetisk 

biodiesel frå trevirke, landbruksavfall 

og annen biomasse på en 

kommersiell lønnsom måte. Denne 

satsingen er del av mitt ønske om 

taktskifte i nye næringer basert på 

landbrukseiendommenes totale 

ressurser. Energiproduksjon kan 

skape tusenvis av nye arbeidsplasser 

i distriktene, sier landbruksog 

matminister Lars Peder Brekk. 

16 



Regjeringen legger opp til en 

betydelig satsing på vei og jernbane 

i sitt forslag til statsbudsjett 

for 2009. - For skognæringen er 

dette svært gledelig. Som en 

stor transportbruker er vår 

konkurransekraft avhengig av 

en tilfredsstillende infrastruktur. 

Dette budsjettet er et skritt i 

riktig retning, sier direktør for 

næringspolitikk i Skogeierforbundet, 

Ellen Alfsen. 

økning på 14 mill. kroner fra 2008. 

Tilskudd til skogbruk finansieres 

både gjennom jordbruksforhandlingene 

som LUF-tilskudd og via 

statsbudsjettet. Gjennom LUF er 

det satt av 193 mill. kroner til skogbruk 

og bioenergi. Dette er en 

økning på 3 mill. kroner fra 2008. 

Fordelingen av midlene mellom de 

ulike tiltak vil bli avklart mellom 

LMD og avtalepartene i nær framtid. 

Bevilgningene til verdiskapingstiltak 

i skogbruket er økt med 11 mill. kr. 

Fra ca. 39 mill. kr. Til ca. 50 mill. kr. 

Innenfor denne rammen er det 

forutsatt at det skal brukes 19 mill. 

kroner til satsing på fornybar energi, 

skogplanting og skogkulturtiltak. 

Dette er en nu og spennende 

satsing fra landbruksministerens 

side som kommer i tillegg til det 

som er satt av til deisse formålene 

på LUF og som blant annet støtter 

opp under ”Tid for skog”. Dessverre 

er midlene delvis finansiert gjennom 

kutt i rammen til Treprogrammet 

slik at dette reduseres fra 35 til 27 

mill. kroner. 

Kjelde: 

www.skog.no 

Lei av dårlig tørking? 

Direktør for næringspolitikk i 

Skoeierforbundet, Ellen Alfsen, er 

nøgd med statsbudsjettet som vart 

lagt fram 7.oktober 

Totalt foreslås det å bevilge 17 

milliarder kroner til veiformål på 

statsbudsjettet for 2009. Dette er 

en økning i forhold til årets budsjett 

på drøyt 10 prosent. 

Av dette er vel 7 milliarder kroner 

avsatt til investeringer, noe som 

innebærer en økning på nærmere 

600 mill. kroner. 

Til jernbaneformål er det foreslått 

å bevilge snaut 9 milliarder kroner, 

en økning på 17 prosent. Investeringene 

foreslås økt med 850 

mill. kroner. 

Landbruksdepartementet 

Det foreslås 246 millioner kroner 

på skogbrukstiltak. Dette er en 

Vi kan trelasttørking! 

• IM Kondensasjonstørker 

• Kondensasjonstørker 

• Vacumtørker 

• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr 

• Fuktighetsmålere - flere modeller 

INMARK AS 

Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004 

e-post: e-post@inmark.no 

Se vår hjemmeside: www.inmark.no 

Nâssjô svenske kvalitets sagblader 

Alle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. 

Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål. 

Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202, 

Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) 

Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91 

www.sag.no 17

Annonser 

www.sag.no 

Listverksleverandøren 

63 93 48 50 

www.kkvaerner.no 

2040 Kløfta 

WACO HM 200 maskin selges 

• 7 spindler fra 1975 

• 400 Volt driftsspenning 

• Medfølger mye verktøy (bildet) 

Kontakt oss for tilbud 

Kontaktperson: Håkon Thiis-Evensen 

E-post: hakon.thiis-evensen@kkvaerner.no 

18 


Annonser 

www.sag.no 

VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR: 

• Avlegger etter høvel med kappbenker 

• Kjeder med og uten medbringere 

• Diverse tverrtransportører 

• Inn/utmating tørrkløve 

• Endefresapparater 

• Kapptransportører 

• Reimtransportører 

• Endefreseverktøy 

• Skaketransportør 

• Komplett høvleri 

• Høvelinnmatere 

• Rulleskinner 

m. m. 

Alt bruktutstyr skal bort! 

Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576 

steinar@john-flessum.no 

www.sag.no 19


Bioenergiskogdag i Møre 

Møre og Romsdal fylke, Molde 

kommune og Molde skogeierlag 

arrangerte skogdag på flisterminalen 

til Årø Bioenergi. Et 

oppmøte på 100 personer vitner 

om stor interesse for den nyutviklingen 

som gründerne i 

Årø bioenergi og Skogkompaniet 

står for. 

Lars Ole Gunnerød i Årø Bioenergi 

er i ferd med å ferdigstille en flisterminal 

som skal gjøre det mulig 

å levere flis, med rett kvalitet, til 

fyringsanlegg i regionen. De første 

kundene er et 4 MW anlegg i Molde 

og et mindre anlegg i nabokommunen 

Nesset. I tillegg til asfaltert 

bilde fra bio1ergi.no 

plass og et takoverbygg, har Årø 

Bioenergi investert i en mobil 

trommelhogger av typen Haizohack 

14-800 KT. Hoggeren har utskiftbare 

sold som gjør det mulig å tilpasse 

fliskvaliteten etter kundenes 

krav, dvs at Årø Bioenergi kan levere 

flis til både små og store anlegg. 

nok til at man kan garantere maks 

30% fukt. Å få tørr nok flis er en 

utfordring Årø Bioenergi har godt 

håp om å løse. 

Skog-kompaniet er et selskap i vekst, 

og de ser på oppdrag utover egen 

region. I arbeidet med å rydde langs 

offentlig veg møter Skog-kompaniet 

utfordringer både i forhold til 

sikkerhet, formaliteter, teknikk og 

virkesavsetning. 

Bioenergimarkedet er så nytt mange 

steder at det er problemer med å 

finne avtagere til virket. Skogkompaniet 

rydder normalt alt under 

ca 7 cm i diameter manuelt. Større 

dimensjoner tas med en Ponsse 

hogstmaskin med Ponsse akkumulerende 

felleaggregat. De har 

kommet frem til at traktor med 

henger er best egnet til å samle 

virket langs vegen, men de ønsker 

seg nye og bedre løsninger for 

å komprimere lasset på hengeren. 

bilde fra mrfylke.no 

På skogdagen var det praktisk 

demonstrasjon av Ponsse aggregat 

på hogstmaskin og Naarva-grip 

aggregat på traktorkran, samt 

traktor og henger for transport av 

heltrevirke. I tillegg ble det demonstrert 

flishogging med hoggeren til 

Årø Bioenergi, samt en Laimet 

traktorhogger og en Junkkari traktorhogger. 

Det ble flishogd både 

rundtømmer, hon og heltre. 

Gjennom et meget godt mikrofonanlegg 

ga Einar Oterholm (Energiregion 

Møre), Tord K. Rindal 

(Skogbrukets Kursinstitutt) og Kåre 

Kristen Totlund (Fylkesmannen) 

faglig informasjon til forsamlingen. 

(bio1ergi.no) 26.09.08 

Råstoff fremskaffes av bl.a Skogkompaniet, 

som har spesialisert 

seg på rydding av trevirke langs 

offentlig veg. I nærområdet kjøres 

heltrevirke til flisterminalen og 

dekkes med grotpapp. Tørkeforsøk 

viser at man da kan komme ned i 

rundt 30% fuktighet. Det er for 

tidlig å si om metoden er sikker 

Teroteknisk Service AS 

Telefon 62 57 46 00 

Telefaks 62 58 25 59 

Sagtomta, 2337 Tangen 

Stehle SML for fressliping m/delehode 

Ca 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9 

Vollmer Cana SL m/sidesliper 

Venstre maskin mod 1981 

Sidesliper EMSL mod 1982 

Kjører egne sliperuter 

www.teroteknisk.no 

20 


Bransjenytt 

Ny forskrift om 

askeskuddsopp 

For å hindre spredning av 

plantesykdommen askeskuddsyke 

til Vestlandet og Trøndelag, 

har Mattilsynet nå fastsatt en 

ny forskrift om tiltak mot 

soppen. Med den nye forskriften 

deles landet inn i soner. 

Soppen, som antas å forårsake askeskuddsyke, 

ble tidligere i år påvist 

på asketrær på Østlandet og Sørlandet. 

Kartleggingsundersøkelser 

som er gjennomført av Skog og 

landskap i skogsområder på Vestlandet 

og i Trøndelag, har ikke 

avdekket smitte i disse områdene. 

Forskriftens formål er å hindre 

smittespredning til områder som 

anses å være fri for smitte. Under 

høringen av forskriftsforslaget fikk 

Mattilsynet tilslutning til å dele 

landet inn i smittet sone, observasjonssone 

og smittefri sone. 

Bildet viser typisk nekrose på ask 

forårsaket av askeskuddsoppen. 

Foto: Halvor Solheim. 

Forskriften fastsetter restriksjoner 

knyttet til omsetning, forflytning 

av planter og formeringsmateriale 

av ask og trevirke av ask fra utlandet 

og smittet sone til den smittefrie 

sonen og observasjonssonen og fra 

observasjonssonen til smittefri sone. 

Videre innføres det krav om offentlig 

kontroll med produksjon og 

omsetning av planter og formeringsmateriale 

av ask i den smittefrie 

sonen og observasjonssonen. Det 

stilles også krav om rengjøring og 

desinfeksjon av maskiner og utstyr 

til virksomheter som utfører hogstarbeid 

av ask, beskjærer asketrær 

og utfører kantklipp langs veier 

hvor ask forekommer i smittet sone. 

(skog.no) 12.09.08. 

Fokus på foredling 

av trevirkets egenskaper 

Arne Steffenrem forsvarer i dag 

sin avhandling for Ph.D. graden 

ved Universitetet for miljø- og 

biovitenskap. 

Steffenrem disputerer fredag over 

implikasjoner for valg av trevirke 

for foredling og påvirkning av treets 

virkesegenskaper som følge av klimatiske 

endringer. Steffenrem har vært 

stipendiat og er ansatt ved Norsk 

institutt for skog og landskap. 

Trebaserte produkter stammer fra 

en fornybar ressurs, og er derfor 

sett på som miljøvennlig sammenlignet 

med mange av alternativene. 

Vi kan derfor forvente en mer intensiv 

bruk av tømmerressursene i 

framtiden. En økning i tilgangen, 

og verdien av tømmer fra et gitt 

område, krever mer intensivt og 

kostnadseffektivt skogbruk. Men 

generelt raskere vekst og økning 

i andelen ungdomsved, kan komme 

i konflikt med den ønskede virkeskvaliteten. 

Planteforedlingen for 

gran (Picea abies) skal følge opp 

de generelle kravene, og forsyne 

skogbruket med plantematerialer 

som har overlegen vekst og høy 

virkeskvalitet. Det er derfor viktig 

at vi etablerer kunnskap om potensialet 

ved å forbedre virkeskvaliteten 

gjennom foredling. 

Genetisk variasjon for de fleste 

virkesegenskapene, viser at disse 

kan blir forbedret gjennom foredling. 

Men genetiske korrelasjoner 

indikerer at ensrettet utvalg for 

raskere vekst kan ha uønskede effekter 

på virkeskvaliteten. Det er 

derfor viktig å balansere gevinsten 

i vekst og kvalitet. Effektiviteten til 

et foredlingsprogram kan bli redusert 

hvis for mange omvendt korrelerte 

egenskaper implementeres 

samtidig. Det er derfor viktig at 

skjøtselpraksis, skogindustri og foredling 

spiller sammen om å utvikle 

foredlingsprogrammer, samt å etablere 

strategier for utvalg og utnyttelse 

av foredlete materialer. 

(skogoglandskap.no) 10.10.08. 

Medlemstilbod 

• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- 

• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- 

• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- 

• Dimensjonstabellar kr. 100,- 

• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- 

• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,- 

• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,- 

Prisane er eks. mva. 

Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60 

eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. 

Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. 

Trevirkets egenskaper står i fokus når 

Arne Steffenrem disputerer for sin 

Ph.D.-grad ved UMB. Foto: Peder 

Gjerdrum, Skog og landskap. 

www.sag.no 

21

Kutterspon 

Nytt prisfall på 

sagtømmer 

Viken Skog melder at sagtømmerprisen 

faller med nærmere 

50 kroner både for gran og 

furu. Gjennomsnittsprisen på 

sagtømmer forventes etter 

dette å bli 400-410 kroner for 

gran og rundt 400 kroner for 

furu. 

For massevirke blir prisene 

uforandret fra i sommer, dvs. 286 

kroner for gran og 250 kroner for 

furu. For tynningsvirke er massevirkeprisene 

hhv. 300 kroner og 

260 kroner. 

- Med den prisspenningen - 

forskjellen på massevirke- og 

sagtømmerpris - som nå er etablert, 

og med beskjed fra sagbrukene 

om at flere ønsker å redusere 

kjøps-volumet ut året, er det 

særdeles viktig at vi innretter hogsten 

i takt med markedet. Gitt at vi 

vrir produksjonen over mot riktige 

sortimenter, det vil si øker uttaket 

av massevirke, er dette et bidrag til 

å bygge ned overfylte lagre. 

Tynningsaktiviteten kan økes 

ytterligere, og skog-eierne bør 

generelt oppsøke bestand med 

høy massevirkeandel. Med et slikt 

handlingsmønster bør vi kunne 

opprettholde en bra aktivitet i 

høst, sier skogsjef Ivar Stuve i 

Viken. 

(skog.no) 11.09.08. 

Veileder for bruk av 

tre 

Trefokus har i samarbeid med 

Trefylket gitt ut Veileder for 

bruk av tre. Veilederen har som 

formål å legge til rette for økt 

bruk av tre som byggemateriale 

i kombinasjon med andre 

materialer. 

Veilederen gir informasjon om bruk 

av tre og muligheter og prioriteringer 

med hensyn til utvikling av byer og 

tettsteder. Den har som visjon å 

“skape en by eller et tettsted hvor 

moderne bruk av tre blir en del av 

byens positive egenart”. Du kan 

laste ned veilederen fra treteknisk 

sine sider. 

(treteknisk.no) 02.10.08. 

14 skogområder 

vernet 

Regjeringen har i dag vedtatt å 

verne i alt 14 skogområder som 

naturreservater. – Dette viser at 

vår innsats for å verne skog på 

frivillig basis fungerer godt, 

sier rådgiver Svein M. Søgnen i 

Skogeierforbundet. 

Søgnen fremhever at det frivillige 

vernet er et resultat av et godt 

samarbeid mellom tre parter - skogeierne, 

fylkesmennene og Direktoratet 

for naturforvaltning (DN). 

- Vi kan sikkert forbedre oss når 

det gjelder behandlingstiden av 

enkelte områder, og da er det viktig 

at alle parter bidrar. Når DN 

fremmer forslag om verneområder, 

bør selve vernevedtaket kunne 

fattes så raskt som mulig av regjeringen. 

Når det gjelder de områdene 

som ble vernet i dag, har 

verneforslaget ligget i Miljøverndepartementet 

siden tidlig i sommer, 

opplyser Søgnen. 

Bildet viser Fuggdalen naturreservat 

i Rendalen kommune. 

Foto: Tom Hellik Hofton. 

Han forteller at det hittil i år er 

startet opp 40 frivillige vernesaker, 

og at skogbruket ”leverer” i henhold 

til myndighetenes ønsker. I alt 

arbeides det nå med godt over 100 

nye vernesaker. 

Vernevedtaket i dag omfatter i alt 

72,5 kvadratkilometer, hvorav 41,6 

kvadratkilometer er produktiv skog. 

(skog.no) 26.09.08. 

Trainee-program for 

skogbruksstudenter 

For å synliggjøre framtidige 

jobbmuligheter innen skogbransjen 

og gjøre skogbransjen 

mer attraktiv blant skarpe unge 

hoder har Skoglauget igangsatt 

et trainee-program. 

Merete Haagenrud 

Det er Institutt for naturforvaltning 

(INA) ved UMB som sammen med 

næringsorganisasjonene, har tatt 

inititativ til å bedre rekrutteringen 

til næringen. Det arbeides med 

flere ulike virkemidler for å realisere 

dette. Et sentralt virkemiddel for 

tettere kobling mellom studiested 

og næringsliv, er etableringen av 

Skoglauget. De vedtektsfestede 

målsettingene for Skoglauget er 

blant annet å: 

• Bidra til å sikre skogfaglig utdanning 

i Norge på flere nivåer 

• Være kontaktorgan medllom studenter, 

studiested og næringen 

• Være et samarbeidsforum for 

studieprogrammet Skogfag (INA) 

og næring, industri og forvalt 

ning knyttet til skog og utmark 

• Bidra til å sikre kvaliteten på studiene 

ved INA og andre relevante 

studiesteder 

Skoglauget og de prioriterte aktivitetene 

vil driftes av en koordinator 

eller prosjektleder som rapporter 

til Skoglaugets styre. Glommen er 

ett av Skoglaugets 19 medlemmer. 

(glommen.no) 29.09.08. 

22 


Bygdesagenes leverandørguide 

Ring: 331 65 574 / 331 65 576 steinar@john-flessum.no 

Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3, 

2335 Stange 

Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no 

Sagtomta 

2337 Tangen 

Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59 

Mob.: 907 38 655 

www.teroteknisk.no 

TeroTeknisk Service as 

Lieds Verktøy AS 

Postboks 8040 Spjelkavik, 6022 Ålesund 

Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01 

www.lieds.no e-post: post@lieds.no 

2607 Vingrom 

Tlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58 

e-post: arne-even@owren.no 

nettadresse: www.owren.no 

Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim 

Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004 

www.inmark.no 

- En stokklengde 

foran 

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK 

Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen 

7580 Selbu Reistad-Sentret 

Tlf.: 915 97 357 3425 REISTAD 

Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60 

Fax: 32 84 23 31 

Kleverveien 4, 1540 Vestby 

Tlf.: 64 98 65 20 E-mail: post@husqvarna.no 

www.husqvarna.no 

www.sag.no 23

B 

Returadresse: 

Norsk Bygdesag Forening

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?