Logistikk - Schenker

More documents

Recommendations

Info

Logistikk Vet vi nok om hva som påvirker godstransportene? I en studie av drivkreftene bak utviklingen av godstransportene viser det seg at veksten i godstransport har sammenheng med veksten i forbruket av varer og tjenester. Men det er også påfallende at volumøkningen i godstransport er større enn økningen i økonomien i de industrialiserte land. Innenlands transport i Norge på 1990- tallet økte mer enn veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP). Noe skyldes at det regionalt er mangel på innsatsvarer som fører til at de må importeres fra andre regioner. Innsatsvarer blir sendt på kryss og tvers for å levere billigst mulig i den aktuelle produksjonen. Samtidig er det slik at hvert tonn i verdikjeden fra utvinning til forbruk, fraktes flere ganger enn tidligere. Det fører til at transportavstandene øker. Alle disse konsekvensene kommer av store endringer i samfunnet med økt kjøpekraft, befolkningsøkning og reduksjon i transport- og produksjonskostnader. Lavere transportkostnader gjør at det slik sett blir enklere å sende varene til nye markeder. Globalisering Globaliseringen har åpnet nye markeder, produksjons- og lageranlegg blir større og nettverksproduksjon gir mer transport. Kortere transporttid fører igjen til endringer i vareproduksjonen som igjen fører til mer transport. Konsekvensene av denne politikken de siste 10 årene er økt veitransport og redusert eller stagnerende jernbanetransport. Utfordringene i tiden fremover er blant annet å få bedre utnyttelse av transportinfrastrukturen. Videre øke bruken av jernbanetransport og sjøtransport og redusere ulempene ved transport totalt sett. Det er også stort fravær av kunnskaper om godstransportmarkedet. Eksempelvis venter man på nyere analyser av godsstrømmene til bruk i Nasjonal Transportplan. Imidlertid er det tilløp til en gryende debatt om hva som fremmer bærekraftig godstransport i et langstrakt land som Norge. Vi har fått beskrevet transportkorridorer, infrastruktur osv., men fortsatt mangler et grep for å belyse den nasjonale infrastrukturen for godstransport enten det er vei, jernbane eller sjøtransport. Hurtigrutens godsvirksomhet kommer eksempelvis i skyggen av behovene til turistene. Bærekraftig godstransport Hittil har problemene med vekst i veitrafikken blitt oppfattet som et køproblem. Og at det er noe vi kan løse ved å bygge ut veisystemene. Konsekvensene av volumutviklingen i godstransport diskuteres ikke. I EUs hvitbok fra 2001 ble det foreslått at man i stedet måtte arbeide for å overføre mer gods fra veitil bane- og sjøtransport. Veiprising er det mest anbefalte virkemiddelet for å begrense veitrafikken. Den nye Maut-avgiften gjennom Tyskland fra 1.1.2005 for kjøretøyer fra 12 tonn og oppover er det første skrittet i endring av avgiftsregimet for godstransport på vei. Maut skal bidra til finansiering av nasjonal transportinfrastruktur og forbedre konkurranseevnen til tysk transportindustri. Fra 1.1. 2004 må lastebiler over 3,5 tonn ha en egen betalingsbrikke for å kjøre i Østerrike. Prisen er 0,22 Euro pr km for kjøring på motorveiene. Et annet felt er å utnytte veitransporten bedre. 25,25 meter modulvogntog gir betydelige miljøforbedringer og kostnadsreduksjoner. En studie i Danmark viser til 33 prosent færre transporter og 26 prosent lavere utslipp for transport av blomster mellom Helsingborg og Luleå. Hvitboken anbefaler også en revitalisering av jernbanen. Dette står i sterk kontrast til at 600 km jernbanespor er nedlagt i Europa de siste 30 årene, mens veinettet er økt med 1200 km pr år. EU ønsker å utvikle Trans-European Rail Freight (TERFN) fra planlagt 50 000 km i 2008 til over tid å omfatte 150 000 km jernbanespor. 8 Logistikk nettverk nr 1/2005
For lastebiltrafikken vil det komme nye strengere krav til utslipp. EU har svakere krav til utslipp av nitrogenoksider enn USA, men strengere krav til utslipp av partikler enn USA. Hva med oss? Nasjonal Transportplan er det bærende dokumentet for utvikling av norsk transport. I et grunnlagsdokument fra Jernbaneverket heter det at bærekraftig godstransport i Norge kan utvikles ved blant annet: - Å gi godstransport prioritet på enkelte banestrekninger - Å utvikle statlige virkemidler som sikrer intermodale knutepunktshavner - Å bygge ut matesystemer til godsterminaler etc. Intermodale transportløsninger fremholdes som det mest spennende satsingsområdet for jernbanens godstransport. Flere spor på trafikksterke strekninger, utvikling av godsterminaler og modernisering av Alnabru godsterminal hører også med i bildet. Erfaringene med profilutvidelser på Bergensbanen er meget positive. Godstransport er også tiltenkt en mer sentral rolle i arealplanleggingen i byområder. I storbyutredningen for Oslo og Akershus mangler det strategier for lokalisering av terminaler og lagervirksomheter. Lokale myndigheter må engasjere seg mer i tilrettelegging av gode clustere for godstransport. Hvor går vi? I diskusjonen om hva man bør gjøre med godtransportene pekes det gjerne på tre alternativer. For det første å redusere volumet, for det andre å endre transportmønsteret og for det tredje å forbedre miljøeffektiviteten. Det er lite som tyder på at etterspørselen etter transport kan begrenses uten drastiske tiltak, men det er mulig å redusere egen transport og erstatte denne med kollektiv varetransport (samlasting).Ved at flere pakker blir sampakket og samlastet kan transportlengden reduseres. Utviklingen i samfunnet er det vanskelig å endre, men det er mulig å lage bedre logistikkløsninger slik større logistikkaktører kan gjøre. Det er også urealistisk å tro at vareforbruket vil reduseres. Det er vel heller slik at det vil øke. På samme måte vil mobiliteten øke og skape nye transportbehov. Tilsvarende vil transportmønsteret endres dersom mer av godset blir sendt med samlastere og jernbaneselskaper. For den delen av veitransporten som ikke lar seg samlaste vil modulvogntog kunne føre til færre lastebiler og dermed miljøforbedringer og kostnadsbesparelser. Sektorfokus Forskerne har tatt ut enkelte industrisektorer og studert utviklingen i transportomfanget innenfor sektorene. Transport av mat og bygningsmaterialer er studert spesielt. Avtagende selvforsyningsgrad vil øke importmengdene i disse sektorene og dermed øke transportomfanget og forverre retningsbalansen. I tillegg er det gjort nyere studier av teknologiske hindringer for overføring av gods fra vei til sjø og bane. Det at transportsektorene ikke har gjennomført 100 prosent standardisering av lastbærere gjør at intermodale løsninger blir vanskeligere enn nødvendig. Heller ikke informasjonsutvekslingen er standardisert og IKT-nivået varierer svært mye innen den enkelte sektor og mellom sektorene. Likeså er selve omlastningskostnadene et effektivt hinder for å overføre gods NTN Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTN) er et regionalt samarbeid som dekker korridorene sydvestlige deler av Norge, Vest-Sverige, Vest- Danmark og Schleswig-Holstein i Tyskland. NTN-prosjektet «Transportkorridorer» har som formål å utvikle vestkorridoren som transportkorridor. mellom sektorene. Transporter under 30 mil med omlast vil i tillegg føre til betydelig høyere transportkostnader for næringslivet. Samlet sett gir følgende virkemidler størst effekt med hensyn til å overføre gods mellom sektorene: - avgifter på lastebiltransporter - øker transportkostnadene for næringslivet - standardisering av lastbærere - standardisering av omlast - redusere omlastkostnadene - standardisering av informasjonslogistikken - økt anvendelse av IKT - utvikling av større omlastterminaler - etter mønster av Alnabru - samlokalisering av varedistributører og logistikkterminaler - konkurranse om godstransport med jernbane - modernisere jernbanens infrastruktur Av Einar Spurkeland Kilde: Aall, Carlo Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTN): Hvordan utvikle bærekraftige godstransportløsninger? VF-rapport 7/04 - Vestlandsforskning www.ntn.dk Logistikk nettverk nr 1/2005 9
Page 1 and 2: Logistikk N e t t v e r k • Logis
Page 3 and 4: Innspill Michael Holmstrøm Vekstma
Page 5 and 6: Globalt Lærer kinesere logistikk S
Page 7: ninger… baksnakking av konkurrent
Page 11 and 12: Industrinyheter Talestyrt dataløsn
Page 13 and 14: Globalt Distribusjonsnettverk i Pol
Page 15 and 16: Logistikk Samarbeid gir 90 prosent
Page 17 and 18: oss… oritet. Den kan rett og slet
Page 19 and 20: Mot toppen Er det noe vi har et for
Page 21 and 22: Afghanistan Pakistan India Nepal Pa
Page 23 and 24: egionen Hong Kong Hong Kong betegne
Page 25 and 26: Singapore Singapore rangeres som ve
Page 27 and 28: Generelle nyheter fra Asia World Ne
Page 29 and 30: lingsprogrammet ene. Videre endre t
Page 31 and 32: elastet med ca. 700 millioner krone
Page 33 and 34: vokser og vokser IT-spranget Innen
Page 35 and 36: På nett Logistikk N e t t v e r k

Logistikk - Schenker

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?