Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap
Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap
Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
%HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSn‘VWODQGHW<br />
JORDBRUKS-<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OG TEKNISKE-<br />
ANLEGG<br />
Jordbruksmark dekker hele 49 % (127 600 da) av underregionens totalareal, noe<br />
som gjør 6OHWWHE\JGHQHL9HVWIROGtil landets mest kultiverte underregion. Disse<br />
arealene ligger utelukkende på marine avsetninger jevnt <strong>for</strong>delt i underregionen. I<br />
enkelte områder, særlig sørlige <strong>og</strong> midtre deler, gir jordbruksmarka <strong>landskap</strong>et en<br />
storskalapreget karakter. Dette gjelder særlig på de lite ravinerte, store havbunnsslettene.<br />
Her ligger <strong>og</strong>så jordbruksmarka mer sammenhengende i store flater, <strong>og</strong> er<br />
ikke så relatert til distinkte daldrag. I åsterrenget i sørøst er dyrka marka mer<br />
oppstykket <strong>og</strong> opptrer mer samlet i remser mellom små, lave åsdrag. Kornproduksjon<br />
er dominerende arealbruks<strong>for</strong>m (70 %), mens grasfôr til slått <strong>og</strong> beite (12 %)<br />
<strong>og</strong> grønnsaker, oljevekster <strong>og</strong> anna produksjon (= 17 %) bidrar til spredt varia-sjon<br />
på de intensivt drevne produksjonsarealene. Ut i fra en regional målestokk er<br />
husdyrholdet noe under middels (6000 beitedyr). Storfeholdet dominerer (73 % av<br />
beitedyra) <strong>og</strong> finnes hovedsakelig spredt <strong>for</strong>delt på gårdsbruk i østre <strong>og</strong> nordøstre<br />
deler av underregionen. Saueholdet er lite (11 %) <strong>og</strong> er <strong>for</strong>delt på et fåtall<br />
besetninger spredt i de østre deler. Hester (5 %) finnes derimot helst i de mer<br />
bynære <strong>og</strong> vestre områdene.<br />
Visuelt <strong>og</strong> arealmessig er gårdstuna de mest betydningsfulle bygningselementene<br />
<strong>og</strong> danner i deler av underregionen et av landets mest karaktetistiske<br />
storgårds<strong>landskap</strong>. Gårdene ligger spredt utover det meste av området, <strong>og</strong> tuna<br />
er vanligvis plassert med åpen dyrka mark på alle kanter. En del tun ligger i nær<br />
kontakt med hverandre, <strong>og</strong> i flere av disse grendene er det <strong>og</strong>så en del ordinær<br />
boligbebyggelse. En rekke mindre tettsteder er jevnt <strong>for</strong>delt, med Eik, deler av<br />
Holmestrand <strong>og</strong> Gullhaug som tyngdepunkt. Den meste av hoved-trafikkårene<br />
går i nord - sør retning, <strong>og</strong> mest markant her er E18 <strong>og</strong> Vestfold-banen, som<br />
begge danner markante korridorer i <strong>landskap</strong>et. Mye av småveiene går ellers på<br />
tvers <strong>og</strong> skaper kontakt mellom øst- <strong>og</strong> vestsiden.<br />
***<br />
**<br />
LANDSKAPS-<br />
KARAKTER<br />
Karakteristisk er relativt store, dyrka leirsletter, ispedd større <strong>og</strong> mindre koller, åser <strong>og</strong> andre<br />
sk<strong>og</strong>kledde terreng<strong>for</strong>mer. I sør <strong>og</strong> vest har slettene vid utstrekning, <strong>og</strong> gir derved en relativ<br />
storskala romfølelse. I nord <strong>og</strong> øst har slettene mer langstrakt karakter mellom langsgående<br />
daler <strong>og</strong> åsdrag. Åsdragene er låge, ofte nord-sør orientert, stedvis med klart markante,<br />
knudrete koller <strong>og</strong> blankskurte sva. Åser <strong>og</strong> koller skaper lavrelieff kontrast mot de rolige,<br />
rådende sletter. <strong>Sk<strong>og</strong></strong>en er kontrastrik, fra kragget furu på karrige koller, via gran <strong>og</strong><br />
blandingssk<strong>og</strong>er til varmekjære lauvsk<strong>og</strong>er. Som følge av top<strong>og</strong>rafiske variasjoner endres<br />
<strong>landskap</strong>skarakteren, bl.a. til mer ravinerte leirsletter i nord. Mest markante er imidlertid raet,<br />
den mektige løsmassen, som i sørøst hever seg langstrakt i terrenget. Raet avviker fra<br />
leirslettene med mer konveks terreng<strong>for</strong>m, mer stein <strong>og</strong> ofte større innslag av bøkeblandet bar<strong>og</strong><br />
blandingssk<strong>og</strong>er. Langs ferdselsårene på raet er villa- <strong>og</strong> servicebebyggelse mer hyppig enn<br />
ellers i underregionen. Landbruksbebyggelsen preges ofte av velstelt storgårdsbebyggelse,<br />
tildels med kraftig, moderne bygningsmasse. Større, majestetiske trær finnes, enkeltstående<br />
eller i tilknytning til allèer, gravhauger <strong>og</strong> kirker.<br />
Kartblad: Statens kartverk. M 1:50 000; 1813 I <strong>og</strong> IV, 1814 III.<br />
1,-26UDSSRUW