Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap
Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap
Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
%HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSn‘VWODQGHW<br />
LANDSKAPETS-<br />
HOVEDFORM<br />
GEOLOGISK<br />
INNREDNING<br />
VANN OG<br />
VASSDRAG<br />
VEGETASJON<br />
/$1'6.$365(*,21/HLUMRUGVE\JGHQHSn‘VWODQGHW<br />
81'(55(*,215DVM¡HQHL‘VWIROG<br />
Underregionen domineres av de store rademte innsjøene. Grunnfjellets overflate,<br />
med sine lave åser, er svakt skrånende utover mot Skagerak. Berg-grunnen<br />
består av grunnfjell med en jevn <strong>for</strong>deling av gneiser <strong>og</strong> granitter. Bergartene er<br />
harde <strong>og</strong> danner tette, massive <strong>for</strong>mer. En storskala kvadratisk oppsprekking har<br />
gitt sprekkedaler <strong>og</strong> klover. De omfattende moreneavset-ningene langs<br />
Østfoldraet demmer opp <strong>for</strong> en naturlig avrenning. Dette gjør at vannet delvis<br />
fyller opp grunnfjellets klover, søkk <strong>og</strong> sprekkedaler slik at vannspeilet<br />
nordover får <strong>for</strong>m som smale løp <strong>og</strong> tarmer. Fjellets omriss gir vannene en svært<br />
uregelmessig strandlinje med nes <strong>og</strong> landtanger, noen så store at de danner<br />
halvøyer. Flere større, <strong>og</strong> et stort antall mindre øyer finnes <strong>og</strong>så.<br />
Løsmassenes <strong>for</strong>deling er ujevn; på enkelte steder av betydelig omfang, mens de<br />
i store deler av underregionen er av underordnet karakter.Områdene rundt<br />
innsjøene har en beskjeden løsmassedekning, <strong>for</strong> det meste usammenhengende,<br />
stedvis blokkrik morene i nord- <strong>og</strong> østvendte skråninger. Områder med stort<br />
innslag av bart <strong>og</strong> knauser er vanlig. I større søkk <strong>og</strong> <strong>for</strong>senkninger fins<br />
leiravsetninger. Flere steder ned mot vannlinja danner slike avsetninger større<br />
<strong>og</strong> mindre leirsletter. Dette leirslette<strong>landskap</strong>et har en viss størrelse der det<br />
ligger inn mot selve raryggen. I Varteig finnes et høyereliggende leirterreng<br />
langs Glåma, et av få steder i underregionen der slike avsetninger er ravinert.<br />
Flere større innsjøer er demt opp av raet. Rasjøene er generelt lite synlig, <strong>og</strong> har<br />
gjennomgående liten romvirkning i det lave kolle<strong>landskap</strong>et. Rundt sjøene er<br />
arealene <strong>for</strong> en stor del sk<strong>og</strong>kledd. På grunn av lendets top<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong> sjøenes<br />
morfol<strong>og</strong>i, øyer m.m., er det ofte bare mindre deler av de mangslungne sjøene som<br />
kan ses. Best innsikt til sjøene er fra veiene på raet pga. en viss høyde-<strong>for</strong>skjell <strong>og</strong><br />
enkelte åpne kulturmarker inntil sjøene. 9DQQVM¡ er størst, med et rikholdig<br />
kompleks av sund, viker, kiler, tanger <strong>og</strong> øyer, noe som gjør den til en regional<br />
idyll. Glåmas løp er delt i to av Tunøya. På vestsiden er elva demt opp til en større<br />
sjø, 9HVWYDQQHW, som har et mindre avløp til Visterflo. Glåmas hovedløp går på<br />
østsiden. 7XQVM¡HQ ligger isolert på Tunøya. ,VHVM¡HQ er <strong>og</strong>så en rademt sjø. Noen<br />
få mindre ikke-rademte innsjøer finnes <strong>og</strong>så.<br />
Barsk<strong>og</strong>, eller stedvis blandingsk<strong>og</strong>, preger de mange lave <strong>og</strong> ofte langstrakte åser,<br />
tanger <strong>og</strong> øyene. På leirsletter, eller i åsenes løsmasserike renner <strong>og</strong> små-daler,<br />
dominerer godt produktive gransk<strong>og</strong>er. Her veksles det mellom blåbær-dominerte<br />
sk<strong>og</strong>typer som de vanligste, til mer artsrike lågurt- <strong>og</strong> høgstaudesk<strong>og</strong>er på god<br />
mark. Grunnlendte åspartier med fjellblotninger, eller tynnere jorddekker, dekker<br />
mye areal. Der opptrer karrig, artsfattig <strong>og</strong> glissen lyngfurusk<strong>og</strong>, eller stedvis mer<br />
moderat bærlyng- barblandingssk<strong>og</strong>. Området tilhører den «nordlige bar- <strong>og</strong><br />
edellauvsk<strong>og</strong>sone», <strong>for</strong>di her finnes eik <strong>og</strong> edle lauvtrær som stedvis danner<br />
edellauvsk<strong>og</strong>er på gunstige vokseplasser eller nær dyrket mark. Spredt lauvsk<strong>og</strong><br />
finnes som kruller i <strong>og</strong> langs jorder, eller som border langs sjøer <strong>og</strong> bekker. I rasjøene<br />
har det mange steder etablert seg <strong>for</strong>skjellig våtmarks-vegetasjon, spesielt i<br />
Vannsjøs mange godt vindbeskyttete bukter. Mange mindre top<strong>og</strong>rafiske myrer,<br />
mest fattigmyrermen, finnes i åsene.<br />
%(7