Nasjonalt referansesystem for landskap ... - Skog og landskap

%HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSn‘VWODQGHW
JORDBRUKS-
MARK
BEBYGGELSE
OG TEKNISKE-
ANLEGG
Dyrka mark dekker 13 % (41 000 da. ) av underregionens totalareal og ligger spredt
på leiravsetninger. I nærhet til de rademte sjøene finnes jordbruksmarka enten
spredt på flikete landtanger og øyer, som smale bånd i forsenkninger tvers over
halvøyene, eller som sammenhengende flater på leirslettene inn mot ra-ryggen.
Jordbruksarealenes lave beliggenhet og kontakt med vannlinja er et særpreg.
Langs Glåma, i underregionens østre del, ligger arealene enten einbølt eller mer
samlet, men atskillig høyere opp fra vannlinja. Dette gir jordbruks-landskapet et
mer lukket elvedalspreg. Øst for Glåma finnes også enkelte bygdelag i
åslandskapets mange sprekkedaler. Korndyrking dominerer (76 %) og er jevnt
fordelt. Produksjon av grovfôr til slått og beite (16 %) er derimot mest utbredt i de
østlige deler rundt Glåma. Ut fra en regional målestokk er husdyr-holdet i
underregionen totalt sett beskjedent (2400 beitedyr). Men, fordi husdyrholdet i stor
grad er konsentrert til området rundt Glåma, er dyretallet tildels svært høyt i de
østre deler av underregionen. Storfehold dominerer (65 %), men i tillegg finnes
også en del sau (32 %) fordelt på noen få bruk.
Bebyggelsemessigt tyngdepunkt finnes langs raryggen i sør, og i østområdene fra
Sarpsborg og nordover langs Glåma med tilgrensende åsområder. Gårdsbebyggelsen
dominerer visuelt og arealmessig. I øst ligger tuna hevet i landskapet i
forhold til Glåma, eller spredt i oppdyrka dalfører innimellom mindre åser. Deler
av Sarpsborg danner underregionens største tettsted, i tillegg finnes også to mindre
tettsteder, Ise i øst og Texneslia i nordvest. Langs Vansjø og Glåma ligger en
flekkvis spredt fritidsbebyggelse. Infrastrukturen er godt utbygd, og fra hovedåren
E6, som danner en tydelig linjeføring langs underregionens sørgrense, går det ut
flere markante trafikkårer i nordøstlig retning. Et eksempel er Østfoldbanens østre
linje som sammen med riksveien danner en korridor langs underregionens
østgrense. I sørvest dekker Rygge flystasjon et stort område.
**
*
LANDSKAPS-
KARAKTER
Et særtrekk for underregionens er et usedvanlig stort og flikete vannareal. Sjøene og Glåmas
forskjellige løp ligger delvis i forkant av, og inniblant, et lavt og lukket, barskogsdominert
åsterreng. Et unntak er avgrensningen mot sør hvor raet hever seg. Dyrka mark ligger spredt på
mindre leirsletter over hele området. Den ligger oppstykket langs sjøer og i grunnfjellets
sprekkestrukturer, men stedvis mer sammenhengende ved Glåma i øst. Til tross for de store
vannflater finnes få mektige landskapsrom, muligens med unntak av et mindre parti ved
Vannsjø. Øyer, tanger og nes tetter sjøenes potensielle romvirkning til mindre rom. Langs
Vannsjø ligger jordbruksmarka som lave, sjønære, marine småsletter og fliker, langsomt
fallende ut mot sjønivå. Liknende forhold ses bl.a. ved Isesjø, lengst øst i området. Langs
Glåma har terrenget ofte en viss hevning i forhold til elva. Dette gir større romvirkning, og
dyrket jord med mer helling og ravinering. Enkeltliggende gårder, eller få gårdsbruk samlet,
finnes på mindre leirsletter i åsene. Langs raet i sør er det stedvis kraftig urbanisering, bl.a med
flystasjon, store ferdselsårer, boligfelt og en del av Sarpsborg by. Ellers preger tradisjonell
gårdsbebyggelse og enkelthus jordbrukslandskapet, samt en del hyttebebyggelse ved sjøene.
Kartblad: Statens kartverk, M 1:50 000; 1813 I, 1913 I, II og IV.
1,-26UDSSRUW