Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

More documents

Recommendations

Info

17 I Innledning Det har de senere arene vmrt fOrt en omfattende offentlig debatt om friluftslivets, idrettens og mosjonens plass i samfunnet. Ordskiftet har vmrt smrlig livlig omkring ulike former for naturinngrep som har konsekvenser for befolkningens muligheter til a utOve friluftsliv. Eksempler her er vassdragsreguleringer, bygging av skogsbilveier og andre veier, reising av fritidshus pa fjellet eller nmr strandkanten. Idrettens plass i samfunnet har ogsa vmrt diskutert, smrlig i samband med at toppidretten har fatt en yrkesmessig karakter. Debatten har fOrt til at politiske organer og samfunnsplanleggere er blitt mer oppmerksomme pa problemer og interesser som knytter seg til allmennhetens utOving av friluftsliv, idrett og mosjon. Det har imidlertid ofte vmrt vanskelig a fastsla hvor stor vekt en skulle tillegge fritidsinteressene i forhold til konkurrerende interesser, f.eks. av teknisk eller Okonomisk karakter. Mangelen pa systematisk kunnskap om omfanget av friluftsliv, idrett og mosjon har gjort det spesielt problematisk a foreta slike avveiinger. Behovet for slik informasjon var en av grunnene til at Statistisk Sentralbyra gjennomfOrte Ferie- og friluftslivundersOkelsen hOsten 1970. Friluftsdelen av undersOkelsen ble utfOrt som oppdrag for 'Administrasjonen for friluftsliv og naturvern i Kommunal- og Arbeidsdepartementet (na Milj0- verndepartementet). UndersOkelsen var ogsa et ledd i et omfattende program Statistisk Sentralbyra har lagt opp for a kartlegge nordmenns daglige gjOremal. Hovedresultatene fra undersOkelsen er tidligere offentliggjort i tabellpublikasjonene FerieundersOkelsen 1970 (NOS A 451) og FriluftslivundersOkelsen 1970 (NOS A 459). I denne publikasjonen tar Statistisk Sentralbyra sikte pa a gi en nwrmere presentasjon av de viktigste resultatene fra FriluftslivundersOkelsen 1970. En har tatt for seg utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon generelt og for ulike befolkningsgrupper og landsdeler. Hovedvekten er imidlertid lagt pa a belyse arsaker til og hindringer for utOvingen. En har dessuten forsOkt a gi grunnlag for vurderinger av de endringer i friluftslivs-, idretts- og mosjonsatferder som kan ventes i arene framover. Tallet pa utovere av friluftsliv, idrett og mosjon vil i og for seg ikke si noe direkte om de samfunnsmessig gunstige eller uheldige sider ved utOvingen. Dette gjelder bade den betydning utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon kan ha for den enkeltes helse og trivsel, og den Okonomiske betydning utOvingen har for produsenter av fritidsutstyr, for reiselivsnmringen osv. En har derfor ikke tatt sikte pa a belyse slike problemstillinger her.
18 En vil nedenfor gi en kort oversikt over oppbyggingen av analysen og de viktigste problemstillinger som blir tatt opp. I kapittel II blir det redegjort for opplegget og gjennomfOringen av undersOkelsen og for en del feilkilder som i stOrre eller mindre grad kan ha hats betydning for resultatene. I kapittel III er det gitt en framstilling av hvor mange nordmenn som utOvde de ulike former for friluftsliv, idrett og mosjon i 1969/70 og hvor ofte de gjorde det. Det er foretatt en sammenlikning av omfanget av friluftsliv, idrett og mosjon med omfanget av andre fritidsgjOremal her hjemme og med utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon i enkelte andre land. Dessuten har en sett pa sammenhenger i utOvingen av ulike friluftsliv-, idretts- og mosjonsaktiviteter pa grunnlag av en enkel korrelasjonsanalyse. Det samlede omfang av utOvingen kan ses som et uttrykk for friluftslivets, idrettens og mosjonens samfunnsmessige betydning. Det er imidlertid vanskelig a si hvilken verdi en skal tillegge disse fritidsgodene da de maleenhetene som er brukt, tid og antall personer, ikke er direkte sammenliknbare med andre verdimal, f.eks. penger. I kapittel IV er gitt en beskrivelse av atferdsforskjeller mellom ulike aldersgrupper, menn og kvinner, ulike inntekts- og utdanningsgrupper, yrker og husholdningstyper, landsdeler, type bosetting og naturforhold. Hovedvekten er lagt pa a analysere noen av arsakene til og hindringene for utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon. I kapittel V tar en for seg noen av hypotesene eller teoriene som har vwrt framsatt som forklaring pa utOvingen av disse fritidsaktivitetene. En tester blant annet hypotesen om at behoves for aktivitet og avkopling fra bymiljO kan vwre arsak til friluftsliv-, idretts- og mosjonsaktivitet. Videre tar en for seg betydningen av rOrlighetsvansker, haring av ferdigheter, tilgang til fritidsutstyr, transport og overnattingsmuligheter og tilgang til fritid. Til slutt kommer en inn pa den betydning aystanden til friluftslivomrader og idrettsanlegg har for utOvingen. II Opplegget av FriluftslivundersOkelsen 1970 1. Formal Malsettingen for undersOkelsen var a kartlegge hvor mye friluftsliv, idrett og mosjon den norske befolkning utOvde i lOpet av et ar. UndersOkelsen skulle dessuten registrere hvilke befolkningsgrupper som utOvde aktivitetene og forsoke a skaffe en oversikt over de viktigste faktorene som pavirket utOvingen.
Page 2: FRILUFTSLIV, IDRETT OG MOSJON
Page 6 and 7: FORORD Denne publikasjonen gir en a
Page 8 and 9: 7 INNHOLD I II Innledning Opplegget
Page 10 and 11: 9 TABELLREGISTER 1 Teksttabeller Si
Page 12 and 13: 11 2. VEDLEGGSTABELLER Side I Andel
Page 14 and 15: 13 Page 3. Resources and preference
Page 16 and 17: 15 20. Economically active persons
Page 20 and 21: 19 Den praktiske gjennomfOringen kr
Page 22 and 23: 21 lOpet av det foreggende gr. SpOr
Page 24 and 25: 23 b. Utvalgsvarians En annen kilde
Page 26 and 27: Tabell 3. Personer som tok del i fr
Page 28 and 29: 27 De andre spOrsmalene i undersOke
Page 30 and 31: 29 Tabell 6 (forts.). Personer 15-7
Page 32 and 33: 31 Tabell 7. Personer 15-74 gr som
Page 34 and 35: 33 Denne tabellen gir et list annet
Page 36 and 37: 4. Sammenhengen mellom aktivitetene
Page 38 and 39: orrelation coefficients between 24
Page 40 and 41: 39 tar del i friluftsliv og mosjon
Page 42 and 43: Tabell 13. Gjennomsnittlig antall g
Page 44 and 45: 7. Omfanget av friluftsliv, idrett
Page 46 and 47: 45 Opp til omtrent 40-arsalderen de
Page 48 and 49: 47 Figur 2. Personer 15-74 ar i gru
Page 50 and 51: 49 skihopping og konkurranseidrett
Page 52 and 53: 51 Figur 5. Personer 15-74 ar i gru
Page 54 and 55: 53 Det var ventet at de ugifte uten
Page 56 and 57: 55 On et individ deltar i friluftsl
Page 58 and 59: Tabell 17. Skoleelever og studenter
Page 60 and 61: Tabell 18. Yrkesaktive personer i g
Page 62 and 63: Tabell 19 (forts.). Yrkesaktive per
Page 64 and 65: 63 (ii) Behovet for avkobling fra u
Page 66 and 67: 65 krever mer rOrlighet, utstyr ell
Page 68 and 69:
Tabell 23. Personer 15-74 ar i grup
Page 70 and 71:
(ii) Fysisk og psykisk helse ellers
Page 72 and 73:
71 Tabell 25. Personer 15-74 ar i g
Page 74 and 75:
73 StOrsteparten av Okingen skjedde
Page 76 and 77:
75 Noen typer av "utstyr" gjOr det
Page 78 and 79:
77 Det er relativt sett flere av de
Page 80 and 81:
79 Tilgangen pa enkelte typer utsty
Page 82 and 83:
81 Tabell 32. Unge personer 1) som
Page 84 and 85:
83 Tabell 33. Overslag over tallet
Page 86 and 87:
Hvor vesentlig fritiden er for utOv
Page 88 and 89:
87 trolig noe hOy, fordi tabell 7 v
Page 90 and 91:
Tabell 35 (forts.). Andelen av pers
Page 92 and 93:
91 blir stort sett de samme ogsg om
Page 94 and 95:
93 gjør det mulig a foreta en tils
Page 96 and 97:
95 er begrenset til faktorer som fy
Page 98 and 99:
97 The participation in individual
Page 100 and 101:
99 Litteratur References Alstad, Bj
Page 103 and 104:
102 Tabell I. Andelen av personer 1
Page 105 and 106:
HUSHOLDNINGSTYPE 104 Tabell I (fort
Page 107 and 108:
106 Tabell II. Personer 15-74 ar so
Page 109 and 110:
108 Tabell III (forts.). Personer 1
Page 111 and 112:
110 Tabell IV (forts.). Personer 15
Page 113 and 114:
112 Tabell V (forts.). Andelen av p
Page 115 and 116:
114 Utkommet i serien SOS (forts.)
show all

Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?