Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

Som en ser er det for alle aktiviteter en klar sammenheng mellom
utOvingen og grad av rOrlighet. Noen aktiviteter ser likevel ut til a
vmre lettere a utOve enn andre for dem som ikke har normal rOrlighet.
68
Personer med rOrlighetsvansker deltar som ventet mest i de friluftslivs-,
idretts- og mosjonsaktivitetene som vanligvis ikke krever sa
mye av rOrlighet, kondisjon og styrke. De tar i stOrst grad del i bmrturer,
batturer, fisking og bading. Idretts- og mosjonsaktivitetene
deltar de langt mindre eller overhodet ikke i. For en aktivitet som bmrtur
var deltakelsen omtrent dobbelt sa stor blant dem med mormal rOrlighet
som blant dem med kraftig hindret rOrlighet. Tilsvarende var det 5 ganger
sa mange med normal rorlighet som deltok i gymnastikk eller mosjon innendOrs.
Det varom lag 10 ganger sa vanlig at de med normal rOrlighet spilte
fotball, 20 ganger sa vanlig at de tok joggeturer og over 30 ganger sa
vanlig at de dro pa lange skiturer i fjellet som at personer med kraftig
nedsatt rOrlighet gjorde det.
Samtidig med at tallene gjenspeiler hvordan rOrlighetsvansker
skaper hindringer for utOvingen av friluftsliv, idrett og mosjon, forteller
de ogsa om folks evne til a overvinne hindringene. Hver fjerde
person som hadde vansker med a ga i trapper var pa tross av vanskene likevel
pa bmrtur i 1969/70. 7 prosent av dem oppgav til og med a ha Ott
lengre fottur i skog og mark og 4 prosent at de hadde gatt fottur i
fjellet.
I tolkningen av sammenhengen i tabellen har en forutsatt at rOrligheten
har vmrt en uavhengig arsaksvariabel, som har pavirket omfanget av
friluftslivs-,idretts- og mosjonsaktivitetene. I og med at opplysningene
i tabellen gjelder forholdene til samme tidspunkt, har dette vmrt en
naturlig forutsetning. Sett i et lengre tidsperspektiv kan en imidlertid
tenke seg en sammenheng ogsa den andre veien, at liten grad av mosjon
etter hvert vil fOre til Okte rOrlighetsvansker. Om lite eller ensidig
kroppslig aktivitet i arbeidet sammen med manglende mosjon har fOrt
til redusert fysisk kapasitet blant dagens ungdom og eldre er visstnok
ikke undersOkt i Norge pa en fyldestgjOrende mate. Det er imidlertid en
ikke uvanlig oppfatning at befolkningens kondisjon er blitt darligere.
Hvis det er tilfelle kan dette pa lengre sikt bety at rOrlighetsvanskene
vil Oke generelt i befolkningen og at de vil oppsta i stadig yngre aldersgrupper.